Stortinget - Møte tirsdag den 4. desember 2018

Dato: 04.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 78 S (2018–2019), jf. Dokument 6 (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 5 [11:43:18]

Innstilling fra justiskomiteen om Årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (Innst. 78 S (2018–2019), jf. Dokument 6 (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Solveig Horne (FrP) [] (ordfører for saken): Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, NIM, ble opprettet av Stortinget i 2015 og skal være et uavhengig organ for å beskytte menneskerettighetene i Norge. Årsmeldingen som vi behandler her i dag, peker på viktige menneskerettslige utfordringer i Norge.

En sentral del av NIMs arbeid dreier seg om hvordan menneskerettighetene gjennomføres nasjonalt, og institusjonen er opptatt av hvilken gjennomslagskraft menneskerettighetene har i møte med andre regler, og hvordan internasjonale klageorganer vurderer saker mot Norge. En sentral oppgave for NIM er også å rapportere om menneskerettssituasjonen i Norge.

Utviklingstrekkene som NIM redegjør for i årsmeldingen for 2017, er en konsolidering av den overvåkningen de har gjennomført i løpet av året, der de redegjør for sin rolle og gjennomføringen av menneskerettene i Norge og skisserer viktige utviklingstrekk i året som har gått.

Da NIM ble opprettet i 2015, var det et sentralt mål at Norge skulle få såkalt A-status. Komiteen er glad for at NIM i 2017 oppnådde en slik status, som bl.a. gir en særlig tilgang til FN-systemet. NIM skal også delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene, og komiteen er glad for at institusjonen i 2017 har utviklet et samarbeid med andre nasjonale institusjoner og det internasjonale nettverket for nasjonale institusjoner.

NIMs mandat er bredt, og det gir et ansvar for å ivareta et helhetlig perspektiv på menneskerettighetene. Årsmeldingen omfatter dermed flere ulike tema og gir også klare anbefalinger om hvordan norske myndigheter bør følge opp de observasjonene som NIM har gjort i 2017.

Justiskomiteen ba også Justis- og beredskapsdepartementet om å vurdere årsmeldingen. Vi er glad for at departementet har gjort en grundig gjennomgang av alle anbefalingene og viser også til departementets svarbrev. Men selv om justisministeren har vurdert alle forslagene, mener komiteen, i likhet med i fjorårets behandling av årsmeldingen, at det også er viktig at departementet kommer tilbake igjen med hvordan de har fulgt opp disse anbefalingene.

Årsmeldingen kommer også med mange anbefalinger, og NIM har pekt på særlig tre utfordringer som de mener det er viktig å fokusere på i tida framover. Det er vold i nære relasjoner, psykisk syke i fengsel og vern mot hatefulle ytringer. Komiteen er enig i at det er utfordringer på de områdene.

Komiteen er også enig med NIM i at arbeidet med å sikre situasjonen for de psykisk syke i fengsel er et viktig område som fortjener oppmerksomhet. Komiteen har flere saker om det temaet til behandling. Vi vet at mange av de innsatte har utfordringer og psykiske lidelser, men de har også samme pasientrettigheter som befolkningen for øvrig. Det er en krevende gruppe, men komiteen understreker at de også fortjener en verdig behandling, selv om det er utfordrende å finne gode løsninger.

Jeg regner med at komiteens representanter selv vil forklare sine merknader og forslag, men jeg vil bare understreke at medlemmene fra regjeringspartiene er glad for at regjeringen har som mål å styrke tilbudet til innsatte med psykiske lidelser, og også har prioritert dette i budsjettet.

NIM trekker også opp at vold i nære relasjoner er et alvorlig problem. I likhet med NIM er komiteen enig i at dette er et alvorlig samfunnsproblem, det er grov kriminalitet, og det har store konsekvenser for dem som blir rammet og deres pårørende. Jeg er glad for at regjeringens innsats på dette området er organisert gjennom tverrdepartementale handlingsplaner, der man skal både forebygge, beskytte, hjelpe og behandle samt at straffeforfølging er tema. Jeg viser til at handlingsplanen som regjeringen hadde fra 2014 til 2017, nå er utløpt. Det er kun et år siden. Den inneholdt 45 tiltak vi vet det nå gjøres opp status på. Den statusrapporten danner grunnlaget for det videre arbeidet som regjeringen skal vurdere.

Hatefulle ytringer er det også viktig å ta tak i, og NIM peker på kampen mot hatefulle ytringer som et område innenfor Norges menneskerettslige forpliktelser som krever tiltak. Komiteen er enig i at dette er viktig, og regjeringspartiene viser også til strategien mot hatefulle ytringer, som er den første strategi som en regjering noen gang har lagt fram om dette.

Jeg vil takke komiteen for arbeidet og også NIM for en viktig årsrapport.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Eg vil starte med å takke saksordføraren for eit godt innlegg og for eit godt arbeid. Eg er glad for at me fekk behandla saka no og ikkje i vår, slik at me rakk å få med vurderingane til departementet.

Arbeidet med psykisk sjuke må heilt klart betrast. Denne komiteen er veldig godt kjend med denne problemstillinga, og NIM, som me forkortar det for å gjere det enkelt, reiser òg dette som ei problemstilling. Eg meiner at den kritiske budsjettsituasjonen som dei fengsla me har i Noreg har vore utsette for dei siste fem åra, har forverra situasjonen for psykisk sjuke innsette i Noreg. NIM peiker òg på at situasjonen for innsette generelt er krevjande. Bruken av isolasjon er kritisert både av Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar og av Sivilombodsmannen, og for Arbeidarpartiet er det ikkje godt nok at ein i denne innstillinga ser ut til å vere oppteken av det. Me meiner at regjeringa ikkje gjer nok for å møte desse utfordringane. Eg vil lyfte fram at regjeringa skal ha ros for at dei no føreslår ei ny fellesskapsavdeling på Ila. Det er bra, men det er ikkje nok til å bøte på dei utfordringane me, og òg NIM, peiker på.

Arbeidet mot vald i nære relasjonar må òg forsterkast. Me kjem seinare i dag til å debattere det vidare under interpellasjonsdebatten til Petter Eide, men her òg er det eit hovudproblem at ein manglar tilstrekkelege ressursar ute i politidistrikta og ein ny handlingsplan. Eg meiner det er kritikkverdig at regjeringa enno ikkje har kome med ein ny handlingsplan etter at den førre gjekk ut, noko òg årsmeldinga peiker på. Eg vil vise til tilrådinga som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV står bak i innstillinga, der me igjen føreslår ein ny handlingsplan. Me legg vekt på at han skal vere sektorovergripande, økonomisk og tidsmessig forpliktande, og at han særleg må reflektere behova til sårbare grupper. Her vil eg òg vise til innspelet som har kome frå NIM, men òg frå LDO, bl.a. under budsjetthøyringa i komiteen, om at det er viktig at den handlingsplanen òg omfattar den samiske delen av befolkninga vår.

Arbeidarpartiet har vore ein pådrivar for å forsterke arbeidet mot hatefulle ytringar. For å få forsterka det arbeidet må ein òg styrkje dei som driv med det ute i landet, nemleg dei som arbeider i politiet og i politidistrikta. FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, har spela inn til oss i komiteen, bl.a. under budsjetthøyringa, men òg tidlegare, at kvart politidistrikt burde ha ein ansvarleg person som arbeider dedikert med hatefulle ytringar eller hatkriminalitet. Det er Arbeidarpartiet heilt einig i. Det er for stor variasjon i kompetansen rundt om i distrikta, og kapasiteten må byggjast opp.

Så vil eg nemne eit tema som saksordføraren ikkje tok opp, men som NIM har teke opp både i årsrapporten og i møte med justiskomiteen. Det handlar om domstolane våre. Uavhengige og effektive domstolar er ein sentral føresetnad for ein velfungerande rettsstat. Og det er staten som har ansvar for å sikre at domstolane har tilstrekkeleg med ressursar til å avvikle saker innan rimeleg tid. Ein samla komité fremjar i dag eit forslag til vedtak der me ber om at regjeringa sørgjer for at domstolane er organiserte og finansierte på ein måte som tek vare på dei krava borgarane har etter Grunnlova og EMK på å få avgjort sakene sine for domstolen innan rimeleg tid.

Arbeidarpartiet støttar òg NIMs anbefaling om at det bør sikrast ei oversikt og ei koordinert oppfylging frå det enkelte departementet av anbefalingane til Noreg frå dei internasjonale overvakingsorgana om menneskerettane. Ein samla komité ber òg om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget med ein gjennomgang av anbefalingane som er gjorde i årsmeldinga for 2017, og på kva måte dette er fylgd opp.

Eg tek til slutt opp mindretalsforslaget frå Arbeidarpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp forslaget hun viste til.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg vil først takke NIM for en grundig årsrapport, hvor de spesielt peker på tre utfordringer som det blir viktig å fokusere på framover, nemlig vold i nære relasjoner, psykisk syke i fengsel og vern mot hatefulle ytringer.

Arbeidet med å bedre forholdene for psykisk syke i fengsler er veldig viktig. Senterpartiet vil vise til at justiskomiteen nå har til behandling en sak om nettopp å begrense isolasjon og bedre situasjonen for alvorlig psykisk syke innsatte, hvor Senterpartiet kommer til å fremme forslag. Jeg har også tatt opp det temaet i en interpellasjon i forrige sesjon. Norske innsatte har de samme pasientrettighetene som man har utenfor fengsel, men i dag klarer vi ikke å behandle dem bra nok.

Budsjettsituasjonen er alvorlig for kriminalomsorgen. Allerede i 2017 sa assisterende regiondirektør i kriminalomsorgen region vest:

«Vi er nede på et nivå der vi så vidt kan opprettholde sikkerheten.»

Toppledelsen uttalte: «Situasjonen er nærmest uhåndterlig.»

Lav bemanning truer sikkerheten til dem som er på jobb, og oppfølgingen av innsatte. På generelt grunnlag er rehabiliteringen i norske fengsler nå på et minimum, og det er ekstra alvorlig for dem som i tillegg lider av en psykisk sykdom. Innsatte isoleres oftere enn nødvendig, eller utsettes for annen tvang, og mangler medisinsk tilbud, ofte fordi det ikke er kapasitet til å unngå innlåsing eller til å følge dem opp i helsevesenet.

Det har dessverre ikke blitt bedre siden 2017. I statsbudsjettet for 2019 fortsetter kuttene i kriminalomsorgen. Regjeringen bør gjøre umiddelbare tiltak for å bedre situasjonen for psykisk syke i fengsel, og herunder stoppe ABE-kuttene og oppbemanne kriminalomsorgen, både for de psykisk syke og for de innsatte generelt. Vi er nødt til å stoppe utviklingen mot en kriminalomsorg der vi ikke er i stand til å ivareta grunnleggende menneskerettigheter for innsatte.

NIMs observasjoner om vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner er også alvorlig. Det er anslått at omkring 150 000 personer utsettes for vold i nære relasjoner hvert år. 8–14 pst. av den kvinnelige befolkningen har vært utsatt for vold fra partner, og en av ti 16–17-åringer opplyser om erfaring med vold fra foresatte.

Senterpartiet har flere ganger fremmet forslag i Stortinget om å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Vi mener regjeringen burde ha fremmet en ny handlingsplan da den forrige gikk ut i 2017. En handlingsplan må være forpliktende og være finansiert tilstrekkelig hvis den skal ha ønsket effekt.

Ytringsfriheten står sterkt i Norge og skal fortsatt gjøre det. Det skal være en høy terskel for å gripe inn i ytringsfriheten, men det er en viktig balanse mellom ytringsfriheten og enkeltmenneskets rett til vern mot hatefulle ytringer. Straffeloven og diskrimineringsloven begrenser ytringsfriheten, og ytringer som framsettes for å fremme hat, forfølgelse eller forakt mot andre, er vi nødt til å bekjempe. Hatefulle ytringer er egnet til å skape frykt hos både enkeltpersoner og hele minoriteter, og Senterpartiet står i kampen mot det.

Til slutt vil jeg ta opp det forholdet at Senterpartiet er alvorlig bekymret for domstolene. Tvisteløsning og straffeforfølgelse står helt sentralt i straffesystemet og rettssystemet. Enhver har plikt til å fremme sin sak for domstolen. Det er helt grunnleggende i rettsstaten Norge at vi klarer å behandle straffesaker på en sikker måte og innen rimelig tid. Domstolene har nå store økonomiske utfordringer. Lovbestemte frister for saksbehandlingstid blir ikke holdt i flertallet av våre domstoler. Domstolene kan ikke spare tid og penger på å gå på akkord med prosessuelle krav i enkeltsaker. Derfor må det nå i flere domstoler kuttes i dommerstillinger for å møte budsjettrammen. Regjeringen er nødt til snarest å sørge for at domstolene finansieres tilstrekkelig til å kunne avvikle saker sikkert, effektivt og innen lovbestemte frister, for at domstolsbehandling i Norge fortsatt skal være i tråd med menneskerettighetene.

Petter Eide (SV) []: Det står ganske bra til med menneskerettighetene i Norge. Jeg har vært så heldig å besøke ca. 100 land i verden, og jeg kan fortelle at stort sett står det verre til alle andre steder. Men det er kanskje nettopp derfor vi trenger solide og gode institusjoner – og skal passe på at det fortsatt skal være sånn. Vi har heldigvis også et sivilsamfunn i Norge som passer på og er vaktbikkje for at menneskerettighetssituasjonen i Norge er bra.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, NIM, skal nettopp være en av de institusjonene som skal være vaktbikkje for menneskerettighetenes situasjon. De skal passe på at denne normen ivaretas. De skal passe på at menneskerettighetssituasjonen i Norge er i tråd med det norske lovverket, men også i tråd med de internasjonale forpliktelsene, konvensjonsforpliktelsene, som er gitt av både FN og EMK, Den europeiske menneskerettskonvensjon. Menneskerettighetene er definert i FN-konvensjoner og i Europarådets konvensjoner. De fungerer som en slags grunnlov for Norge. Norsk lovverk kan altså ikke lages uten at det er i tråd med dette lovverket. Det er dette NIM er satt til å passe på. Det betyr at NIMs arbeid både har en viktig nasjonal betydning for å passe på at dette fungerer bra i Norge, og også er viktig internasjonalt, fordi Norge her har en slags rollemodellrolle, for å si det sånn. De skal vise verden at selv en Champion of Human Rights, som Norge er, skal ivareta en høy standard rundt dette.

NIM har levert en rekke anbefalinger som vi er bedt om å se på. Det kan oppfattes som en minimumshandling å sende rapporten tilbake til regjeringen for å be dem vurdere hvordan de gjør dette. Stortinget har et selvstendig ansvar, gitt av Grunnloven, for å påse at menneskerettighetenes stilling i Norge er bra. Stortinget kan plukke ut noen av de tingene som NIM er mest opptatt av, og gjøre helt konkrete vedtak. Det er nettopp det vi har gjort i forslag til vedtak III, om vold i nære relasjoner. Vi har gått igjennom alt det NIM har skrevet. Så har vi sagt at vel, mye er viktig, men dette er faktisk det viktigste å se nærmere på. Igjen et lite internasjonalt blikk: Selv om menneskerettighetenes stilling i Norge stort sett er bedre enn i de aller, aller fleste land, er Norge på området vold i nære relasjoner og voldtekt ikke så veldig, veldig annerledes enn resten av verden. Dette er et omfattende problem i Norge, på samme måte som det stort sett er det i Europa og i andre deler av verden – selvfølgelig ikke så ille som i deler av Afrika og Asia.

Nettopp derfor har vi tatt ut dette som et helt konkret område og sagt at her er det ikke tilstrekkelig at Stortinget bare sender det tilbake til regjeringen og ber regjeringen finne ut av hvordan de kan håndtere det. Stortinget sier i forslaget til vedtak at dette skal vi arbeide helt spesielt med, og ber regjeringen om å være ekstra fokusert på dette området, nettopp for å gi det politiske signal at på dette området er det mer alvorlig enn på alle de andre områdene, og at på dette området er menneskerettighetssituasjonen i Norge ikke så bra – eller er tilnærmelsesvis sånn som den er i resten av verden.

Jeg er glad for at vi får behandling av NIMs årsrapport. Det er foreløpig en ganske ny tradisjon i Norge. Jeg synes at vi de gangene vi så langt har gjort det, har vært litt for defensive i dette arbeidet. Vi har stort sett sendt det tilbake til regjeringen, uten en ordentlig realitetsbehandling av innholdet i dette i stortingssalen. Det er litt bedre i år enn det var i fjor. Jeg håper at vi neste år skal gå enda nærmere inn på enkelte områder, og kanskje også gjøre helt konkrete vedtak, for på den måten å utøve Stortingets ansvar når det gjelder menneskerettighetene i Norge.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har en helt sentral rolle i arbeidet med å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Siden NIM ble etablert ved lov i 2015, har institusjonen vært en sterk faglig aktør og en tydelig stemme i dette viktige arbeidet. Komiteen er glad for at NIM i 2017 oppnådde såkalt A-status i henhold til FN-systemets Paris-prinsipper. Det er også gledelig at Gáldu – kompetansesenteret for urfolks rettigheter – ble en integrert del av NIM samme år. Begge deler vil styrke institusjonen i dens videre arbeid.

NIM kommer med råd og anbefalinger til departementet og regjeringen på ulike måter. NIM har avgitt flere rapporter om særskilte temaer. NIM avgir også jevnlig høringsuttalelser som alle vurderes av ansvarlig departement. Jeg nevner at det også gjennom møter er etablert en god dialog mellom NIM og ulike aktører, inkludert Justis- og beredskapsdepartementet. Rådene og anbefalingene fra NIM er generelt viktige og velkomne innspill når departementene og regjeringen tar stilling til hva som bør gjøres på ulike saksområder. NIM har også for 2017 avgitt en grundig årsmelding med en rekke nyttige anbefalinger til departementene og regjeringen.

I innstillingen fremmer justiskomiteen særlig tre saksområder fra årsmeldingen, som alle angår Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområder: vold i nære relasjoner, psykisk syke i fengsel og vern mot hatefulle ytringer. Jeg er enig i at dette er tre meget viktige problemstillinger. I likhet med komitémedlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet vil jeg peke på at regjeringen allerede gjør mye viktig arbeid på disse områdene.

Når det gjelder domstolene, som omtales i komiteens tilråding til vedtak II, er jeg enig i at uavhengige og effektive domstoler er sentrale forutsetninger for en velfungerende rettsstat. Regjeringen nedsatte derfor Domstolkommisjonen 11. august 2017. Kommisjonen er bedt om å utrede hvordan domstolene bør organiseres for å ivareta forventningene om effektivitet, kvalitet og uavhengighet. Et grunnleggende utgangspunkt og premiss for nedsettelsen av kommisjonen var nettopp å sikre at domstolene også framover evner å avgjøre borgernes saker innen rimelig tid. Jeg nevner også at departementet arbeider med endringer i både sivilprosessen og straffeprosessen for å legge til rette for mer effektiv domstolsbehandling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: NIM etterlyser ein handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Den førre handlingsplanen gjekk ut i 2017 – no er me snart på slutten av 2018. Eg lurar på om statsråden kan seie noko meir om når regjeringa har tenkt å leggje fram ein slik handlingsplan, om han vil vere økonomisk og tidsmessig forpliktande, og om han kjem til å ta med seg det klare innspelet om at ein handlingsplan òg må fokusere klart på den samiske delen av befolkninga.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg er enig i at dette er et veldig, veldig viktig område, og det er også et prioritert område. Sluttrapporten for den handlingsplanen som representanten viser til, om vold i nære relasjoner, ble offentliggjort i november 2018, og – vel, vi er kommet så vidt ut i desember. Det er opplagt slik at den sluttrapporten skal vurderes, og vi kommer til å ta stilling til hvordan vi skal følge den opp. Det betyr ikke at vi har tenkt å legge den i en skuff, det betyr at vi har tenkt å følge den opp.

Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret, men det eine spørsmålet fekk eg ikkje svar på. Det er i auka grad blitt fokusert på utfordringar knytte til den samiske delen av befolkninga. Nokon har teke til orde for at det bør vere ein eigen handlingsplan. Me utfordra både NIM og LDO på spørsmålet om det viktigaste kanskje er at det blir ein del av ein generell handlingsplan. Kan statsråden seie noko om kva han tenkjer om det?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Dette er nettopp de spørsmålene som det er naturlig å vurdere nå, om det er behov for et særskilt tiltak når det gjelder den samiske befolkningen, eller om det er naturlig å integrere det i det øvrige arbeidet – og i det andre arbeidet som Justisdepartementet fortløpende gjør, for jeg tror det er viktig å minne om at Justisdepartementet har en rekke aktiviteter som går på vold i nære relasjoner, og det er rett og slett bare på det punktet i dette året at det er nettopp slike spørsmål vi skal vurdere. Men la meg forsikre representanten om at den samiske befolkningen vil være og er en sentral del av den vurderingen vi gjør.

Lene Vågslid (A) []: Takk for svaret. NIM er òg tydeleg på behovet for å sikre ei oversikt og ei koordinert oppfølging frå dei enkelte departementa av dei internasjonale overvakingsorgana si anbefaling til Noreg om menneskerettane. Eg høyrde ikkje noko i innlegget frå statsråden om kva statsråden meinte om akkurat det. Her føreslår jo SV og Arbeiderpartiet det i innstillinga, så spørsmålet mitt til statsråden er om ikkje det er ein god idé.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Mitt utgangspunkt er at jeg tror det er riktig å følge sektorprinsippet her, dvs. at det er det enkelte departement som både vurderer og melder tilbake til Stortinget. Nå er ikke dette en veldig prinsipiell vurdering, men det er en hensiktsmessig måte å organisere arbeidet på med ulike departementer i en regjering.

Presidenten: En siste replikk til Lene Vågslid – og så er det andre som også har bedt om replikk.

Lene Vågslid (A) []: Eg berre prøver meg – så lenge det går! Takk for svaret. Sektorprinsippet er eit svar. Men eg lurar på: Kva tenkjer statsråden er det verste som kan skje dersom ein gjorde det me føreslo, med å få til ei samla oversikt og ei koordinert oppfølging, slik NIM anbefaler?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Dette er ikke et spørsmål om det verste som kan skje – jeg tror ikke det ville skjedd noe ille. Men det er mer en hensiktsmessig måte å organisere tid, krefter og ressurser på og sørge for at den statsråden som til enhver tid er konstitusjonelt ansvarlig, også har ansvar for å rapportere tilbake på de internasjonale forholdene.

Petter Eide (SV) []: En liten oppfølging av den siste replikkrunden: Det er ikke bare Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter som rapporterer på menneskerettighetene i Norge, det er også en rekke internasjonale institusjoner som gjør det. FNs menneskerettighetskomité, FNs barnekomité, FNs torturkomité og Europarådets torturkomité rapporterer også på Norge jevnlig, ikke akkurat årlig, nødvendigvis, men jevnlig. Men det er kun rapporten fra NIM – altså Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter – som behandles i Stortinget. Så mitt spørsmål til justisministeren vil være: Kan det på noen som helst måte være hensiktsmessig at også rapportene fra de internasjonale organene som Norge er tilsluttet, sånn som Europarådet og FN, blir framlagt for Stortinget til debatt?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det er riktig som representanten sier, at det er en rekke rapporter som evaluerer og vurderer ulike deler av ikke bare justissektoren, men veldig mange sektorer. Alle disse rapportene er kjent, og alle disse rapportene offentliggjøres løpende også fra departementet, men det har ikke vært hensiktsmessig å invitere til en debatt hver gang det kommer en ny rapport – kanskje heller ikke å samle alle, for det er et ganske omfattende arbeid å gjøre det. Men vi er helt åpne for å diskutere hvilken som helst av de tingene. Det skjer jo ofte i Stortinget, man får ofte både spørsmål og interpellasjoner knyttet til de rapportene. Det regner jeg med er en ganske naturlig del av Stortingets oppfølging av hvordan regjeringen forholder seg til internasjonale konvensjoner.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett. – Det anses vedtatt.