Stortinget - Møte mandag den 10. desember 2018

Dato: 10.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 90 S (2018–2019), jf. Prop. 97 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [19:21:03]

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 186/2017 av 22. september 2017 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2014/26/EU om kollektiv forvalting av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden (Innst. 90 S (2018–2019), jf. Prop. 97 S (2017–2018))

Talere

Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): Jeg føler at vi har blitt flinke til å behandle saker som omhandler åndsverk i komiteen, og det er veldig bra. Det er veldig mye kompetanse på det i komiteen. Men dette er første gang jeg har vært saksordfører for en EØS-komitébehandling.

Bakgrunnen for forslaget er bruk av vernet materiale, og det krever som hovedregel samtykke og lisens fra forskjellige innehavere av opphavsrett og nærstående rettigheter. Vanligvis kan rettighetshaveren velge mellom å forvalte rettighetene sine selv eller å gjøre det gjennom en organisasjon, altså kollektiv forvaltning. På mange områder er det verken praktisk mulig eller økonomisk lønnsomt for en rettighetshaver å forvalte rettighetene sine selv. På slike områder vil kollektiv forvaltning av rettigheter være mer formålstjenlig og en viktig inntektskilde for mange rettighetshavere.

Kollektiv forvaltning forenkler også masseklarering av rettigheter, noe som gjør det mulig å tilby tjenester som inneholder store mengder vernet materiale. I Norge er det organisasjoner som TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO som utøver kollektiv forvaltning av rettigheter. Kollektiv forvaltning av opphavsrett omfatter bl.a. utferding av lisenser for brukere, kontroll av brukere, overvåkning av bruken av rettighetene, håndheving av disse rettighetene, oppkreving av vederlag for bruken og fordeling av inntekter til rettighetshaverne.

Fram til direktivet som vi nå diskuterer, ble vedtatt, var virksomheten til de kollektive forvaltningsorganisasjonene ikke regulert på EU-nivå. I Norge er det ikke spesielle regler for hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal utøve virksomheten sin, bortsett fra at det finnes visse forholdsregler om slik forvaltning i forskrift til åndsverkloven §§ 3-2 til 3-7.

Det har vært store forskjeller i de nasjonale reglene til de ulike EU-landene med hensyn til hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal drives, særlig når det kommer til åpenhet, innsyn og forholdet til medlemmer og utenforstående rettighetshavere.

Ifølge Europakommisjonen har det vært en rekke problemer med hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner i visse land har fungert, noe som har resultert i manglende utnyttelse av opphavsrettslig vernet materiale på tvers av landegrensene i det indre markedet. Dette er til skade for medlemmer av kollektive forvaltningsorganisasjoner, utenforstående rettighetshavere og brukere. EU har derfor funnet det påkrevd med ensartet regulering av dette området.

Gjennom vedtaket av direktiv 2014/26/EU tar EU sikte på å harmonisere regler om bedre styringsformer og økt åpenhet og innsyn i virksomheten til kollektive forvaltningsorganer. Reglene skal medvirke til at rettighetshaverne kan føre en mer effektiv kontroll med organisasjonene, og at forvaltningen kan bli mer effektiv.

Videre har direktivet som formål å legge til rette for og forenkle multiterritoriell, grensekryssende lisensiering av musikkverk for bruk på nettet. Selv om strukturen på internett gjør det mulig å tilby musikktjenester til hele Europa fra ett land, er markedet fortsatt oppsplittet, og multiterritorielle lisenser er lite utbredd. Vi vurderer det derfor som formålstjenlig også å innføre grunnleggende regler som gjelder for kollektive forvaltningsorganisasjoner som tilbyr multiterritoriell lisensiering av musikkverk.

Til innstillingen og til proposisjonen hadde flertallet i komiteen, bortsett fra Senterpartiet, ingen merknader og ønsker å anbefale forslaget til Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.