Stortinget - Møte mandag den 10. desember 2018

Dato: 10.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 93 L (2018–2019), jf. Prop. 12 L (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 7 [19:26:40]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover samt oppfølging av anmodningsvedtak om pleiepengeordningen (samleproposisjon høsten 2018) (Innst. 93 L (2018–2019), jf. Prop. 12 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Denne proposisjonen tar for seg endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover. Regjeringen følger også opp flere anmodningsvedtak angående pleiepenger, bl.a. at et annet familiemedlem nå kan tre inn i en av foreldrenes sted, samt at unntaket for psykisk utviklingshemmede personer over 18 år blir gjeninnført i folketrygdloven.

Regjeringen har ønsket å evaluere pleiepengeordningen etter den store utvidelsen i 2017 for å få et godt grunnlag for å vurdere eventuelle endringer som tar hensyn til helheten i familienes behov. I proposisjonen understrekes det at dersom Stortinget opphever dagens tidsbegrensning nå, skjer dette uten utredning av individuelle, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. Ordningen vil få karakter av en statlig pleielønn. Men anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom å vise til mulighet for å gjøre endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

Det gjøres endringer for å inkludere flere i kvalifiseringsprogrammet. Blant annet endres den nedre aldersgrensen, og mulighetene for å gjennomføre utdanning og opplæring gjennom programmet utvides. Dagpengeordningen spisses mot å treffe dem som er nærmest knyttet til arbeidsmarkedet, gjennom å flytte opptjeningsperioden for minsteinntekt og beregningsgrunnlag nærmere søknadstidspunktet.

I tillegg forenkles reglene om sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende og frilansere samt at det gjøres endringer i lov om stans i utbetalinger av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet.

Proposisjonen tar også for seg en normalisering av permitteringsordningen tilbake til før det store oljeprisfallet som førte til at en hel næring måtte omstilles. Jeg benytter herved anledningen til å takke komiteen for arbeidet knyttet til innstillingen.

Når det gjelder permittering, mener Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at det er usosialt å opprettholde lengden på en ordning der arbeidstakeren i praksis betaler med inntektskutt og bruk av dagpengedager når arbeidsgiver ikke har oppdrag i all overskuelig framtid. Derfor mener vi at det nå er riktig å normalisere permitteringsordningen, og slutter oss til øvrige forslag.

Det er ikke vanskelig å sympatisere med familier med barn og unge med pleiebehov. Derfor har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet flere forslag, både alene og sammen, for å sikre rettigheter til familier med ekstraordinære omsorgsoppgaver. I 2007 fremmet vi sammen forslag som ville gi rett til permisjon og ordninger for inntektssikring i forbindelse med omsorgsoppgaver. I 2008 foreslo Høyre å utrede forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn. Senest i 2013 foreslo Fremskrittspartiet utvidelser av pleiepenger, men ble nedstemt. Den gang skrev Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet at de var fornøyd med tiltak de selv hadde gjennomført for å bedre barns og familiers situasjon.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mente derimot at spesielt alvorlig syke barn skal ha den beste behandlingen og de beste forholdene som det er mulig å skaffe til veie. De skrev:

«I Norge er vi så heldige at vi har mulighet til å støtte barn og foreldre som kommer i en slik situasjon, og etter disse medlemmers mening er dette et av de aller viktigste områdene for samfunnet å yte støtte til.»

I 2017 fikk regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet flertall for å utvide pleiepengeordningen til også å gjelde varig syke barn og innlemmet nærmere 9 000 nye familier inn i denne. Dette er den største utvidelsen av pleiepengeordningen noen gang, med bakgrunn i et grundig utredningsarbeid. Flere av familiene vi har hørt fra det siste året, hadde fram til da ikke vært en del av ordningen i det hele tatt. Vi er veldig glad for at de nå er det.

Når Høyre mener at staten ikke kan være alt for alle, men mye for dem som trenger det mest, er det fordi vi mener det. Fellesskapet skal stille opp. Men pleiepenger er kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste når en har et alvorlig pleietrengende barn, og skal ikke være en overføring av pleieansvaret til foreldrene. I debatten har jeg hørt mange si at det blir billigere for staten eller kommunen at en forelder blir hjemme. Det er i så fall et tilbakeskritt for velferdssamfunnet og den velferdsstaten vi har bygget opp. Derfor har vi ønsket å evaluere utvidelsen av pleiepengeordningen i 2017 og se på konsekvensene for det helhetlige tilbudet til familiene.

De siste 50 årene har vi gradvis bygget opp et velferdstilbud ment å ta vekk presset på familiemedlemmer til å bli fulltids omsorgsgivere, noe som særlig gjelder kvinner.

Utredningsinstruksen finnes av flere grunner, bl.a. for å få oversikt over uforutsette, uheldige konsekvenser av vedtak. Er det noen som ikke trenger uforutsette konsekvenser, er det nettopp sårbare familier.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil i dag stemme for eget løst forslag nr. 10 i saken, om at regjeringen skal fremme nødvendige lovendringer for å oppheve tidsbegrensningen i pleiepengeordningen. Vi vil også støtte forslag nr. 11, fremsatt av Kristelig Folkeparti.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Heidi Nordby Lunde har tatt opp det forslaget hun refererte til.

L ise Christoffersen (A) []: Først vil jeg rette en takk til saksordføreren, som har redegjort greit for innholdet i proposisjonen, så jeg skal konsentrere meg om de saksområdene der det er uenighet i komiteen. Det gjelder sak om forbedring av pleiepengeordningen, forbedringer i kvalifiseringsprogrammet for sosialhjelpsmottakere og endringer i permitteringsregelverket.

Alle de tre saksområdene har ett trekk felles. De handler på hver sin måte om arbeidslinja. Der går det et tydelig skille mellom opposisjonspartiene på den ene siden og regjeringspartiene på den andre. De rød-grønne partiene ser arbeidslinja som en mulighet for dem som vil og kan. Vi ønsker et velferdssystem som gir folk nødvendig bistand til å beholde eller kvalifisere seg til arbeid. For dem som ikke kan, skal vi ha et velferdssystem som gir et verdig liv.

Regjeringspartiene har gjennom fem og et halvt år gjennomført det ene kuttet etter det andre i vårt felles sosiale sikkerhetsnett og kalt det for arbeidslinja. Vi kaller det usosiale kutt i stønaden til dem som har minst. Man pisker ikke folk tilbake til jobb. Hvor Kristelig Folkeparti kommer til å plassere seg framover, er litt vanskeligere å spå i disse tider, men jeg håper Stortinget fortsatt vil være i stand til å fatte gode flertallsvedtak til fordel for dem som sliter med å få hverdagen til å gå i hop.

Pleiepenger er den store saken i denne proposisjonen – på flere måter. Regjeringspartiene skriver i sine merknader at regjeringa har gjort store forbedringer i ordningen fra 2017. Det er bare delvis riktig. Det er gjort endringer etter initiativ fra regjeringa, men ikke alle har vært forbedringer. At varig syke barn ble innlemmet, var en forbedring, men den kom etter sterkt politisk press fra de berørte selv. Samtidig ble det innført en absolutt tidsbegrensning for disse på fem år, så forbedringen for dem med varig syke barn må kunne sies å ha vært begrenset. Et kutt i kompensasjonsgraden fra 100 til 66 pst. etter ett år kan vel heller ikke kalles en forbedring.

Det var positivt at aldersgrensa ble hevet til 18 år, men en rekke gode forslag fra opposisjonen ble faktisk nedstemt, herunder et forslag om å fjerne 18-årsgrensa for pleie av utviklingshemmede. Muligheter for gradering skulle bli en forbedring, men praktiseres så strengt at det har blitt svært vanskelig for mange. Mange føler også stor usikkerhet rundt bruken av tidskvoteordningen for foreldre med varig syke barn.

Alt dette skjedde i forrige periode. Etter valget i 2017 endret stortingsflertallet seg. Fra da av er det stortingsflertallet som har presset fram nye forbedringer. Mot stemmene til regjeringspartiene har Stortinget pålagt regjeringa å fremme sak i år om 100 pst. kompensasjon, opphevelse av tidsbegrensningen på fem år og å utrede konsekvensene av å innlemme foreldre uten opptjente rettigheter.

Er så disse forbedringene i tråd med arbeidslinja? Arbeiderpartiet vil påstå at det er de. Foreldre som bruker ordningen i en begrenset periode, kan beholde sitt ansettelsesforhold. Det er viktig. Foreldre som har behov for pleiepenger fram til barnet fyller 18 år, får en velferdsordning som gir dem trygghet for inntekt, og det er også viktig.

Den andre saken jeg vil framheve, er forslagene til endringer i kvalifiseringsprogrammet. Det er til for sosialhjelpsmottakere som ønsker å kvalifisere seg til arbeid, og det er i tråd med arbeidslinja. Men det har utviklet seg en praksis i Nav der altfor få får et tilbud, i strid med Stortingets forutsetninger. Det ble antatt opprinnelig at programmet ville omfatte 30 000, men virkeligheten sier 5 400 deltagere. Vi støtter derfor regjeringas forslag på dette punktet, men hadde håpet at Stortinget også kunne vært med på vårt forslag, forslag nr. 8, om å utvide lengden på programmet fra ett til tre år.

Nok en gang opplever vi i budsjettforhandlingene mellom flertallspartiene i Stortinget at det kommer et i overkant kreativt forslag i seine nattetimer, denne gangen i form av å øke arbeidsgiverperioden ved permittering fra 10 til 15 dager. Det kommer i tillegg til forslaget i budsjettet om å kutte i permitteringstidas lengde. En utvidelse av arbeidsgiverperioden med fem dager påfører arbeidsgivere langs kysten vår, arbeidsgivere som allerede er i en presset situasjon, en tilleggsutgift på 54 mill. kr. Arbeiderpartiet kommer til å stemme imot det forslaget. Vi mener det ikke er riktig å røre permitteringsregelverket nå.

Avslutningsvis tar jeg opp de forslag Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Denne proposisjonen tar for seg mange temaer, bl.a. pleiepenger. Pleiepenger er, og har vært, en ordning for å sikre midlertidig inntektstap for omsorgspersoner som ikke kan kombinere tilsyn og pleie for alvorlig syke barn med fullt arbeid. Pleiepengene skal dekke det umiddelbare inntektstapet og gis etter samme regler som mange andre penger som tildeles, som f.eks. sykepenger og foreldrepenger.

I 2017 ble det gjort en del forbedringer som er til det beste for familiene og barna deres. Flere familier har nå fått rett til pleiepenger, både familier som før ikke kunne bruke ordningen, og de som brukte ordningen litt til og fra. Ordningen har også blitt mer fleksibel for å kunne kombinere arbeid med omsorgsarbeid. Man har endret graderingen av pleiepengene helt ned til 20 pst., slik at man kan jobbe mer uten å få den reduksjonen man fikk tidligere, da det var 50 pst.

Det er for mange veldig viktig å kunne opprettholde tilknytningen til arbeidslivet selv om man er hjemme med syke barn. Forhåpentligvis skal man tilbake på jobb, og det å kunne kombinere uten å måtte velge enten eller tror jeg også kan være godt for foreldrene. De får muligheten til å holde seg oppdatert på jobben, slik at man opprettholder nettverket man har der.

Regelverket har også blitt litt enklere, slik at faren for forskjellsbehandling har blitt mindre. Det svært strenge sykdomskravet er lempet på, og aldersgrensen er økt generelt til 18 år, unntaket for 18-årsgrensen for psykisk utviklingshemmede er gjeninnført, og varig syke barn er nå inkludert i ordningen. Ordningen har blitt mer forutsigbar og gir bedre økonomisk trygghet ved at det gis 100 pst. pleiepenger fra dag én.

Man har også bl.a. gitt familiene større valgfrihet og fleksibilitet, slik at andre omsorgspersoner enn foreldrene kan trå til. Jeg tenker på at i en del tilfeller må det være en mye bedre løsning. Da kan man engasjere andre familiemedlemmer, og to stykker kan ta del i omsorgen samtidig. Før kunne man gjøre dette bare hvis det var livstruende eller svært alvorlig sykdom hos barnet, så denne endringen vil nok gi både større valgfrihet og flere muligheter, som er til det beste.

Tidligere var det også snakk om innføring av karensdager, og i proposisjonen begrunner regjeringen hvorfor dette ikke er innført. I tillegg viser den til to mulige måter å få det innført på, men heldigvis har ingen fremmet forslag om dette i dag.

Pleiepengeordningen er en viktig ordning, der man allerede har foretatt en god del forbedringer, og flere positive endringer trer i kraft ved årsskiftet. Det er derfor viktig at man får en gjennomgang av hvordan disse endringene slår ut over tid.

Alle som mottar pleiepenger nå, startet med ny ordning den 1. oktober i fjor, altså for et drøyt år siden, uavhengig om man mottok pleiepenger tidligere. Alle startet med samme kompensasjon: 100 pst. i fem år.

Man har allerede satt i gang evalueringen, som vil pågå fram til 2022. Denne evalueringen vil være et godt grunnlag for veien videre, og det er viktig å påpeke at ingen av dem som er med i ordningen i dag, vil miste pleiepengene så lenge evalueringen pågår. Det aller meste rundt ordningen er alle i denne salen enige om. At en evaluering er viktig, ble også påpekt da komiteen hadde høring om temaet i november.

Som en del av regjeringen støtter selvfølgelig Fremskrittspartiet de samme forslagene som regjeringspartiene. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at i forslag nr. 10 ber vi regjeringen om å fremme en sak om endring av tidsbegrensningen, slik at man får vurdert hele begrensningen i en egen sak og ikke bare foreslår i en debatt å endre paragrafer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Kvalifiseringsprogrammet er veldig viktig. Jeg vil sterkt anbefale at regjeringa og kommunene legger bedre til rette for en avklaring av arbeidsevnen til dem som sliter, og derfor gir et tilbud om kvalifiseringsprogram til langt flere mennesker enn i dag. Det er en utrolig viktig ordning, og jeg vil oppfordre ordførere til å prioritere tiltaket.

Senterpartiet har her sammen med Arbeiderpartiet og SV forslag om å be regjeringa vurdere å gi mulighet for å delta i kvalifiseringsprogram på deltid.

Senterpartiet er sterkt tilhenger av permitteringsordningen, som gir bedrifter mulighet til å beholde egne fast ansatte ved svikt i arbeidsmengden. Fellesskapet må på den måten stille opp for å fremme fast ansettelse. Senterpartiet er imot at bedriftenes egenandel økes fra 10 til 15 dager med lønnsplikt. Det vil svekke ordningen kraftig.

Til pleiepengeordningen: Det ble gjort anmodningsvedtak den 4. desember 2017, hvor det heter:

«Stortinget ber regjeringen utrede om vilkåret for å få pleiepenger bør endres slik at et annet familiemedlem kan tre inn i en av foreldrenes sted.»

Det er viktig her å presisere at det gjelder et annet familiemedlem og ikke noen annen person. Det er viktig å legge vekt på omsorgssituasjonen på søknadstidspunktet; det vil kunne gi familien større valgfrihet og fleksibilitet. Og når regjeringa foreslår at praksis skal endres fra 1. januar 2019, er det svært bra.

Videre er det anmodningsvedtak fra den 11. desember 2017 om å utvide pleiepengeordningen med rett til 100 pst. kompensasjon, slik at pleiepengeordningen blir en tidsubestemt ytelse for foreldre med varig syke barn.

Regjeringa går imot fordi oppfølging av vedtaket etter regjeringas mening vil ha karakter av statlig pleielønn. Det er ikke noe argument mot Senterpartiets holdning i saken. Regjeringa mener at med nåværende tidskonto på 1 300 dager, som tidligst løper fra 1. oktober 2017, vil første mulige tidspunkt for når kvoten er brukt opp, derfor bli 1. april 2020, dersom to omsorgspersoner tar ut 100 pst. hver hele tida. Regjeringa ser derfor ikke behov for endring i 2018.

Senterpartiet mener at anmodningsforslaget nå må vedtas for å skape forutsigbarhet og for å gi trygghet for foreldre med varig syke barn. Det er viktig å være klar over at pleiepenger ytes kun etter dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten, og under høringen om proposisjonen i komiteen ble dette klart, og jeg vil si svært sterkt, framført av pårørende som står i en krevende virkelighet med alvorlig syke barn.

Det ble videre også vedtatt et anmodningsvedtak den 11. desember 2017, der det heter:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konsekvenser det har å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter i ordningen.»

Regjeringa avviser å vurdere forslaget før evalueringen av hele pleiepengeordningen fram til 2022, ja i realiteten avviser vel regjeringa helt anmodningsforslaget. Det er rett at ikke-yrkesaktive foreldre, altså foreldre som ikke har arbeidsinntekt som lønnsmottakere eller sjølstendig næringsdrivende, kan ha rett til hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad ved pleie av syke barn. Dette er imidlertid økonomisk svært beskjedne og utrygge ordninger sammenlignet med pleiepengeordningen. At foreldre ikke kan ha arbeidsinntekt, kan ha sine gode og fornuftige årsaker i mange forhold, og Senterpartiet mener at anmodningsforslaget må kunne realiseres. Pleiepengenes størrelse kan fastsettes gjennom en referanse til en sjablongmessig nøktern inntekt som en forelder kan leve av – dette fordi hele pleiepengeordningen samfunnsmessig er svært fordelaktig både økonomisk og kvalitetsmessig.

Så til graderingsreglene i pleiepengeordningen: Endringen i graderingsregler i 2017 har gjort at graderingsreglene i for liten grad tar hensyn til de mottakere som ikke kan arbeide når barnet er under tilsyn. For enkelte har endringene rammet hardt. Det gjelder foreldre som er i en situasjon der det på grunn av syke barn er helt umulig å dra på jobb på grunn av barnets medisinske tilstand, på tross av at barnet er under tilsyn. Tilsvarende er det også når dagens graderingsordning fører til store kutt i pleiepenger dersom omsorgspersonen er helt nødt til å oppholde seg i nærheten av barnet og ikke kan jobbe på tross av en tilsynsordning. Her må vi være rausere. Det er klokt.

Hvis de mindretallsforslag hvor Senterpartiet er medforslagsstiller, faller, eller at stemmerekkefølgen blir slik, vil Senterpartiet stemme for forslag nr. 9, fra SV, for forslag nr. 11, fra Kristelig Folkeparti, og mot forslag nr. 10, fra Høyre. Senterpartiet stemmer for øvrig slik det framgår av komiteens tilrådning når det gjelder romertallsvedtakene.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Rike og friske folk greier seg selv. Det har de alltid gjort, og det kommer de alltid til å gjøre.

I kveld skal vi avgjøre årets kanskje aller viktigste sak i Stortinget. Kampen om en verdig pleiepengeordning har vært lang og brokete. Etter endringene i fjor har vi ikke kommet så langt som de fleste av oss hadde håpet på.

Jeg vil minne om at pleiepengeordningen er en ordning for å sikre at alvorlig syke unger skal få oppfølging av sine nærmeste. Å få muligheten til å være sammen med sine egne alvorlig syke unger er noe man kanskje tenker på som en selvfølge. Men sånn er det ikke i Norge. Da regjeringen i fjor innførte en femårsgrense for hvor lenge foreldre kan være sammen med sine syke unger, var det mange som reagerte. Først og fremst reagerte familiene selv. Men heldigvis reagerte et flertall på Stortinget også. Det ble sendt en klar beskjed: Opphev femårsgrensen. Den gjør at de med veldig syke unger får det uforutsigbart, og noen våger ikke å ta ut pleiepenger selv om ungene er veldig syke. Hva skjer? Ingenting. Regjeringen har ikke fulgt opp flertallet i Stortinget. Det som skjer, er at regjeringen behandler dette spørsmålet i en samleproposisjon ved slutten av året. Regjeringen henviser til unntaksbestemmelsen, men denne gjelder ikke for varig syke unger.

I morges hadde jeg et frokostmøte med to mødre, Bettina og Elin, som kjemper for pleiepengeordningen. De er her nå, og Bettina ba meg viderebringe følgende: Sønnen Ailo sa: «Mamma, er det sånn at hvis du ikke greier å endre loven, må jeg være alene på sykehuset da?» Sånt skal ikke unger måtte tenke på. Selvfølgelig skal Ailo ha mammaen sin med på sykehuset.

Det siste drøye året har de som er mottakere, kjempet mot tidskvoten. Disse familiene kjemper også en daglig kamp for sine barn. Tidskvoten må oppheves, slik at familiene kan ha forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar situasjon.

Et annet viktig punkt som må rettes opp i, er graderingsreglene. For noen familier har dette blitt en fattigdomsfelle. Foreldre som ikke har som et reelt valg å arbeide, på grunn av barnets situasjon, får kuttet pleiepengene sine med dagens regler. SV hadde håpet Kristelig Folkeparti kunne støttet våre forslag i denne saken. Å vedta endringer uten tidsfrist for denne regjeringen, slik Kristelig Folkeparti vil, er et sjansespill. Dette sjansespillet er på vegne av familiene som får kuttet inntekten sin. De har ikke tid til å vente. Vi hadde håpet at Kristelig Folkeparti ville stå opp for familiene. Uten tidsfrist forskyves løsningen i denne saken.

For de av oss som er kristensosialister og kjemper for en verden med bedre fordeling og mindre forskjeller, er Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen en viktig bok. Det er Bibelen som vi ellers kjenner den, med det unntak at der hvor det står om fattigdom, rettferdighet eller frigjøring, er teksten markert i gult.

Mange kjenner til Matteusevangeliet 25,29. Jeg mistenker at evangeliet er til inspirasjon for flere av partiene ytterst til høyre. Teksten lyder slik: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Sånn har det blitt i Norge. De rike får store skattekutt, mens folk som har lite fra før, fratas det lille de har – enten det er barnetrygd som tas fra sosialhjelpsmottakere, uføre som mister barnetillegget, eller foreldrene til alvorlig syke unger som mister pleiepengene. Avsnittet fra Matteusevangeliet bør legges bort for fordelingspolitikken framover. Vi kan ikke ha et samfunn rigget for de få på toppen. Vi må lage et samfunn for de mange – et samfunn som tar vare på dem som trenger det.

Om få uker er det jul. Den største gaven vi kan gi disse familiene, er trygghet, at de vet at de kan ta vare på egne barn uten å bli fattigere av den grunn. Mitt håp er at Kristelig Folkeparti går sammen med de rød-grønne partiene og gir familiene på galleriet trygghet til jul. Det fortjener de.

Med det tar jeg opp SVs løse forslag.

Presidenten: Representanten Eirik Faret Sakariassen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Pleiepengeordninga er ei av dei viktigaste sakene vi behandlar i denne salen. Ho går rett inn i menneskeverdet og den evna familiar har til å ta vare på sjuke ungar.

Ordninga har heldigvis utvikla seg rett veg dei siste åra. Den tida Kristeleg Folkeparti har fått lov til å vere med på å påverke prioriteringane, har denne ordninga blitt utvikla og styrkt steg for steg. Vi fekk gjennomslag i budsjettavtalen 2018 for å auke kompensasjonen frå 66 pst. til 100 pst. av tidlegare inntekt, og vi har fått fjerna aldersgrensa på 18 år.

No er neste steg å ta vekk den uheldige avgrensinga på fem år, som allereie no gjer at foreldre vegrar seg for å ta ut stønadsdagar. Regelen står i strid med forskrift om barn på sjukehus, som seier at ungar har rett til å ha minst ein av foreldra hos seg under institusjonsopphald. Ved varig alvorleg sjukdom skal begge foreldra få vere hos ungen.

Ungar treng oversikt og at livet er føreseieleg, og det er foreldra som er dei beste til å gje dei det. Dagens ordning gjeld utover fem år ved livstruande sjukdom eller skade som ikkje er varig. Har ein ein unge med varig sjukdom og det kjem ei livstruande forverring, kan ein hamne i ein situasjon der ein ikkje har rett til pleiepengar. Det er vi nøydde til å ordne opp i.

I fjor vedtok stortingsfleirtalet at regjeringa skulle fremje eit forslag i løpet av 2018 for å gjere pleiepengeordninga til ei tidsuavgrensa yting, slik at vi kan gje moglegheit for dei relativt få familiane det gjeld, og som har sterkt pleietrengjande ungar, å stå for pleie og omsorg for sine eigne utover dagens periode på fem år. Regjeringspartia meinte då at dette forslaget måtte greiast ut, og det opna vi opp for då vi var med på eit vedtak som sa at regjeringa skulle kome tilbake til Stortinget i løpet av eit år med eit framlegg om å fjerne den tidsavgrensinga på fem år.

No er det eitt år seinare. Etter at regjeringa framleis seier at ho har lyst til å greie ut denne saka utan å ha lagt fram ei nærmare utgreiing i mellomtida, vil Kristeleg Folkeparti sjå at denne endringa kjem på plass no. Vi har hatt eit langvarig engasjement for ei betre pleiepengeordning, og vi vil innfri det vi sa for eit år sidan.

Departementet har gjeve eit estimat på at ei endring vil koste mellom 60 mill. kr og 235 mill. kr. Eg meiner vi ikkje har råd til å la vere å stø desse familiane. Hadde det ikkje vore for at vi fjerna avgrensinga på fem år, ville mange av desse ungane etter fem år måtte få pleie og omsorg frå kommunane. Det har òg ein kostnad. Og det ville vore sannsynleg at fleire foreldre i større grad ville bli sjukmelde for å kunne ta seg av ungane sine.

Kristeleg Folkeparti kjem til å stemme for forslag nr. 1 og forslaga nr. 4 og 5.

Etter at vi i Kristeleg Folkeparti hadde ferdigstilt vårt alternative statsbudsjett for 2019, fekk vi innspel frå foreldreaksjonen for endring av pleiepengeordninga om at det var nødvendig å endre graderingsreglane. Innspela kom dessverre for seint til at vi fekk det med i budsjettavtalen for neste år. Men lat meg vere tydeleg på at Kristeleg Folkeparti vil at graderingsreglane skal endrast. Difor legg vi fram eit forslag der regjeringa blir bedd om å fremje eit forslag der det blir gjort unntak frå lov om folketrygd § 9-11 andre ledd første punktum når den som har omsorg for ungen, ikkje har moglegheit til å vere i arbeid medan ungen har tilsyn av andre, fordi han eller ho har hatt tilsyn og pleie av barnet om natta og dermed har behov for kvile, eller at det er nødvendig å vere i beredskap.

Nokre foreldre som mottek pleiepengar for ungar, har ungar som er så sjuke, og som krev så mykje oppfølging, at det ikkje er mogleg å stå i arbeid – uavhengig av spørsmåla om nattleg tilsyn og beredskap. Difor understrekar Kristeleg Folkeparti at regjeringa òg må vurdere å unnta denne gruppa frå graderingsreglane. Vi ber regjeringa om å kome med forslag om nye graderingsreglar så fort som mogleg, fordi dagens reglar set fleire av familiane i ein krevjande økonomisk situasjon.

Når det gjeld dei andre forslaga som er tema og omtalt i proposisjonen, kjem Kristeleg Folkeparti til å stemme imot dei andre mindretalsforslaga.

Eg tek opp Kristeleg Folkepartis forslag.

Presidenten: Da har representanten Tore Storehaug tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Breivik (V) []: Å ha eit sjukt barn er vanskeleg. Å ha eit alvorleg sjukt barn, med ei usikker framtid og kanskje tunge, smertefulle dagar, er noko av det verste ein kan oppleva som forelder. Tidvis er det rett og slett eit mareritt – foreldrekjærleik blanda med kjensla av å føla seg utilstrekkeleg og hjelpelaus. På toppen kjem det reint praktiske: å få kvardagen til å gå i hop, med omsyn til jobb og økonomisk, og å få nok søvn og eigentid. Det tek på både fysisk og psykisk. Familiar som har det slik, treng og fortener hjelp frå fellesskapen.

Me må fortsetja å styrkja kompetansen og rammevilkåra for fyrstelinjetenesta ute i kommunane, slik at alle får eit likeverdig tilbod med god kvalitet uansett kvar i landet ein bur. Når barnet er så sjukt at ein av foreldra eller begge ikkje kan jobba fullt, må me òg ha eit velferdssystem som kompenserer. Difor er eg svært glad for at me utvida pleiepengeordninga i fjor til òg å gjelda varig sjuke barn. 9 000 fleire familiar fekk slik ta del i ordninga. Me heva òg aldersgrensa til 18 år, og det vart lettare for foreldre å ta ut pleiepengar samstundes.

I tillegg endra me slik at pleiepengane kunne graderast ned til 20 pst., alt etter kor mykje den enkelte forelder har høve til å vera i jobb.

Familiar er forskjellige, og familiar med alvorleg og varig sjuke barn treng ordningar som kan tilpassast deira heilt spesielle behov. Med endringa av innretninga av pleiepengane vart systemet meir fleksibelt og rausare. Det utgjer ein forskjell for folk.

I fjor vart det òg innført ein ikkje absolutt tidskonto på 1 300 dagar eller fem år. I tillegg kan foreldre med barn med psykisk utviklingshemming få pleiepengar etter at barna har fylt 18 år.

Ingen vil mista pleiepengar dei neste fem åra med forslaget frå regjeringa – ei tidsluke som regjeringa varsla at dei vil bruka med tanke på å utvida ordninga ytterlegare, og ikkje minst til å få vurdert ulike fylgjer. Det er likevel her engasjementet har vore størst i den tida Stortinget har brukt på å handsama proposisjonen.

Mange av oss har vorte kontakta av folk som fryktar at dei på grunn av tidskontoen plutseleg ein dag vil stå på bar bakke og er nøydde til å gå tilbake til jobb sjølv om barnet er like sjukt. Det er lett å forstå at ei slik uro er ekstra vanskeleg å leva med i ein kvardag som er krevjande frå før.

Venstre vil ha gode og fleksible løysingar for familiar som står i ein svært vanskeleg situasjon. Eg meiner at me i så måte gjorde kloke og viktige utvidingar i fjor. Likevel viser responsen me har fått i denne saka, at det er nødvendig med fleire justeringar her og no. For Venstre handlar det om å lytta til dei som har skoen på, og å setja folk fyrst. Det gjer Venstre og dei to andre regjeringspartia når me i dag fremjar eit forslag om å oppheva tidsavgrensinga på 1 300 dagar i pleiepengeordninga og sikra foreldre rett til 100 pst. kompensasjon av tidlegare inntekt.

I dag kan me difor tverrpolitisk slå fast at eit samla storting meiner det er rett å fjerna all tvil om at tidsavgrensinga på 1 300 dagar i pleiepengeordninga skal opphevast, med den vesle, men viktige skilnaden mellom regjeringspartia på den eine sida og opposisjonspartia på den andre om at regjeringspartia ber regjeringa utgreia, vurdera og fremja nødvendige lovendringar i så måte, noko som sikrar at Stortinget får eit breiare grunnlag og betre føresetnader for å vera trygg på at dei lovendringar og utvidingar av ordningar me vedtek, ikkje får unødvendige og uføresette fylgjer.

Ei anna klar tilbakemelding har vore at høvet til unntak frå dagens graderingsreglar ikkje nødvendigvis møter dei reelle utfordringane og behova foreldre og mottakarar av pleiepengar har. Når Kristeleg Folkeparti, som ikkje sit i komiteen, i dag har fremja eit eige forslag om nettopp å be regjeringa om å leggja fram forslag til ei lovendring som opnar for å gjera unntak frå lov om folketrygd § 9-11 andre ledd fyrste punktum, varslar eg at Venstre kjem til å støtta det.

Statsråd Anniken Hauglie []: For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn framover er det viktig at flere kvalifiseres inn i arbeidslivet. Kommunene er en sentral aktør i arbeidet, og et viktig virkemiddel er kvalifiseringsprogrammet. Regjeringen foreslår nå endringer i kvalifiseringsprogrammet som skal gjøre programmet mer fleksibelt, slik at flere i målgruppen nås, og slik at det gis større handlingsrom til kommunene.

Formålet med ordningen er at deltakerne gjennom en helhetlig og koordinert oppfølging lettere og raskere kommer ut av Nav og over i jobb. Antall deltakere i programmet har gått ned de siste årene, til tross for at mange kommer seg i jobb etter å ha deltatt i programmet. Med disse endringene legger regjeringen til rette for at flere kan delta i kvalifiseringsprogrammet, og at programmet kan bidra til at flere kan få nødvendig kompetanse og dermed også øke mulighetene til å få seg en jobb å leve av.

Anmodningsvedtakene om pleiepenger som Stortinget fattet høsten 2017, er også behandlet i høstens samleproposisjon. Forslagene er ulike og følges opp på forskjellige måter.

Først og fremst er jeg glad for at vi har fått en vesentlig bedre ordning for foreldre med syke barn enn det vi har hatt tidligere. Det har også vært regjeringens sentrale poeng med de endringene som vi påbegynte straks etter at vi overtok regjeringsmakten i 2013. Familier med alvorlig syke barn får nå større økonomisk trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Jeg er glad for at en samlet komité støtter forslag til endring i praksis, slik at pleiepenger kan gis til andre enn foreldrene selv, om omsorgssituasjonen ikke var etablert før retten til pleiepenger oppsto.

Mindretallet i arbeids- og sosialkomiteen mener regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtak 166, ved ikke å ha fremmet en sak for Stortinget om å oppheve tidsbegrensningen. Vi har i saken vi nå behandler, imidlertid gitt den nødvendige lovtekniske bistanden, slik at Stortinget kan vedta lovendringen etter eget ønske. Grunnen til at regjeringen ikke har fremmet dette, er at vi mener endringene først bør utredes ordentlig, for deretter å foreslå endringer dersom utredningen viser et behov for det.

Vi bør bl.a. se en utvidet pleiepengeordning i sammenheng med de øvrige ordningene som skal hjelpe foreldre med alvorlig syke barn, og vi må se det i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Jeg registrerer at Stortingets flertall mener det er unødvendig å utrede konsekvensene av endringene. Jeg mener vi har tid til dette, uten at det rammer familiene med syke barn. De er allerede sikret rett til stønad i fire år framover.

Vi har varslet at vi vil fremme forslag om at det ikke lenger skal telles to dager av kvoten når to tar ut pleiepenger samtidig. Dette ville gitt pleiepenger i fem år, og det ville betydd mye for foreldrene til de aller sykeste barna. Med et flertall for å oppheve tidsbegrensningen har dette forslaget ikke lenger noen hensikt.

Stortinget vedtar nå å endre pleiepengene fra å være en midlertidig inntektserstatningsordning til å bli en varig ordning. Dette er en radikal endring, som heller aldri har vært utredet tidligere. Spørsmålet er da om det bør foretas en gjennomgang av både krav til opptjeningstid og beregning av stønaden.

I forbindelse med det nye regelverket er det iverksatt en evaluering. Den ble på begynt i 2017 og vil pågå fram til 2022. Evalueringen er bred, og den vil kunne gi oss et godt grunnlag for å vurdere behov for forbedringer og eventuelt også justeringer i ordningen når den har virket i noen år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Sist vi hadde en sak om pleiepenger til behandling, påla stortingsflertallet regjeringa å komme tilbake til Stortinget med en sak om å gjøre pleiepengeordningen tidsubegrenset. Stortinget sa 2018 – regjeringa valgte å komme tilbake med et forslag om å vente til 2022. Dette er ikke første gang vi opplever at regjeringa trenerer stortingsvedtak. Gjentatte vedtak om at ingen skal tape økonomisk på å være fosterforeldre, har lidt og lider fortsatt samme skjebne. I saken om pleiepenger har stortingsflertallet også bedt regjeringa utrede konsekvensene av å innlemme flere foreldre i ordningen. Svaret i proposisjonen er at regjeringa ikke vil.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva slags parlamentarisme er dette, og hvor i vår statsforfatning er den hjemlet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Forslaget til hvordan loven kan se ut når man skal oppheve tidsbegrensningen, ligger i proposisjonen. Det ligger et helt ferdig lovforslag der, som Stortinget kan vedta, og som sånn sett vil oppfylle Stortingets ønske om å oppheve tidsbegrensningen.

Det som har vært mitt poeng, er at vi også er omfattet av utredningsinstruksen. Vi er pålagt og plikter å utrede alle konsekvenser av forslagene vi fremmer. Det Stortinget nå gjør, er å gå fra en midlertidig inntektssikringsordning for foreldre i et arbeidsforhold til en tidsubegrenset varig inntektsordning også for foreldre som ikke har vært i et arbeidsforhold. Det er en ganske stor endring, som aldri har vært utredet tidligere.

Da vi foreslo å reformere en omstridt og omdiskutert pleiepengeordning som vi arvet fra den forrige regjeringen, beholdt vi et element som også var der den gang, nemlig at den skulle være midlertidig. Vi mener at dette bør utredes, og vi mener at vi har tid til å se på de ulike konsekvensene.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker for svaret. Når statsråden er veldig opptatt av at ting må utredes før de kan gjennomføres, har jeg lyst til å gjenta det jeg nevnte i mitt første spørsmål: Stortingsflertallet ba regjeringa utrede konsekvensene av å innlemme flere foreldre i ordningen. Regjeringa sier i proposisjonen at de ikke vil det. Hva er grunnen til at regjeringa ikke vil det?

Statsråd Anniken Hauglie []: Pleiepengeordningen som denne regjeringen har innført, innebærer at det er dobbelt så mange barn som innlemmes i ordningen som det det var i den gamle ordningen. Tidligere var det kun barn som ikke hadde varig sykdom, som var innlemmet. Nå er det også varig syke. Det er denne regjeringen som har utvidet ordningen til å omfatte langt flere barn og langt flere diagnoser enn tidligere. I tillegg har vi fjernet mye av urettferdigheten som var i den gamle ordningen.

Når vi ønsker å utrede konsekvensene av å oppheve tidsbegrensningen, er det fordi vi er opptatt av å se hvilke konsekvenser det kan ha for arbeidsgivers ønske om og vilje til å ansette foreldre med syke barn, om vi kan se for oss at kommunene trekker seg tilbake når staten betaler 100 pst. pleielønn, og andre forhold vi mener det er relevant å se på, men som vi ikke har hatt anledning til å se på fordi denne ordningen ikke har blitt diskutert eller foreslått tidligere.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Statsråden skriver i et brev til en Løvemamma – Elin, som er på galleriet – at hun vil ønske henne og hennes barn alt godt. Statsråd Hauglie vet godt at den beste måten å gjøre det på er å sikre en rettferdig pleiepengeordning og trygghet til jul. Vi som folkevalgte må gjøre mer enn å dele ut sympati. Gode ønsker hjelper ingen. Politiske vedtak som bedrer hverdagen, gjør det. Her mener jeg statsråden ikke bare kan svare med unntaksregelen, for den gjelder ikke varig syke barn.

Mitt spørsmål er: Vet statsråden at unntaksregelen ikke gjelder varig syke barn?

Statsråd Anniken Hauglie []: Den pleiepengeordningen som vi nå har fått vedtatt, innebærer en vesentlig forbedring av pleiepengeordningen. Det høres ut som om SV tror det var en bedre ordning tidligere. Det var det ikke. Tidligere var ikke varig syke barn en del av ordningen i det hele tatt. Ordningen man tidligere hadde, var dypt urettferdig overfor mange av familiene som faktisk hadde syke barn, og de som hadde varig syke barn og da kom inn på veldig stramme unntaksregler, forsvant ut og inn av ordningen, noe som var svært uforutsigbart for disse barna. Ordningen vi nå har, er en vesentlig bedre ordning, og Stortinget har utvidet ordningen ytterligere.

Jeg er enig i at det ikke er sympati man skal dele ut. Man skal sørge for at det er gode ordninger som ivaretar familiene på en god måte. Pleiepengeordningen er én ordning som er viktig for familiene. I tillegg er det andre ordninger som er svært viktige om man skal klare å tilby et helhetlig tilbud. Det er brukerstyrt personlig assistanse, kommunale tilbud, hjelpestønad, avlastningsordninger osv. Det må vi også ta med i dette regnestykket.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Saksordføreren sa i sitt innlegg at velferdsstaten ikke kan være for alle. Det er ikke det vi snakker om nå. Når vi snakker om pleiepengeordningen, snakker vi om bistand til og økonomisk trygghet for noen av de familiene som lever i en unntakstilstand, med alvorlig syke barn. Det er så alvorlig sykdom i mange av disse familiene at de må være til stede – mange ganger i svært kritiske situasjoner – gjennom mange år.

Jeg hører at statsråden ikke forstår at den tidsbegrensningen som nå er satt, er ny, og at den rammer slik at mange av dem som er i denne situasjonen, ikke har turt å ta det ut eller ikke tør å ta det ut fordi man ikke har trygghet for hva som kommer til å skje når regjeringen sitter og utreder. Stortinget har bedt regjeringen om å utrede dette, men statsråden har ikke levert den utredningen Stortinget har bedt om. Derfor er jeg glad for at det nå blir flertall for – at vi stemmer for – en lovendring. Det er det eneste riktige.

Når det gjelder graderingsreglene, haster det enda mer. Det er nettopp fordi graderingsreglene slik de er i dag, gjør at en del foreldre kommer til å miste inntekten sin – fordi det rett og slett ikke lar seg gjennomføre slik som reglene er nå. De er blitt for firkantede. Her er vi nødt til å ha et skjønn i forvaltningen som gjør det mulig å se når dette ikke går, når det f.eks. ikke kan fungere – verken for arbeidsgiver eller for familien. Det har disse foreldrene beskrevet for oss i detalj. Det betyr at en del av disse familiene kanskje allerede nå – fordi reglene er slik – står i en helt kritisk økonomisk situasjon. Det virker som om statsråden ikke forstår det. Dessuten er det nye som vi opplever nå, at saksbehandlere i Nav kan overprøve legespesialister i disse sakene. Det hører ikke noe sted hjemme. Dette er familier i en unntakstilstand. Dette er ikke alt for alle – dette er å sørge for trygghet for noen av de familiene som har det aller vanskeligst i dette landet.

Regjeringen er bekymret for pengene – det er jeg også – og da kan man kanskje være mer bekymret når man deler pengene ut til de rikeste og friskeste blant oss.

Mona Berger (SV) []: I tillegg til å være vararepresentant på Stortinget er jeg mammaen til et barn med en kronisk og livstruende sykdom. Jeg har vært utrolig heldig med mine ulike arbeidsgivere i hennes oppvekst. Mine arbeidsgivere har vist en fantastisk fleksibilitet, forståelse og godvilje når det gjelder min situasjon som alenemor for et kronisk sykt barn. I lange perioder har jeg vært helt avhengig av denne forståelsen og fleksibiliteten for å kunne stå i jobb. Datteren min har også fått være med meg på kontoret ganske mange arbeidsdager, fordi hun har vært for syk til å være på skolen. Jeg tror samtlige ansatte på det kontoret til slutt hadde en pult dekorert med hennes tegninger. Ikke alle har en slik type jobb og slike arbeidsgivere, og mange har barn som er langt mer alvorlig rammet av sykdom enn mitt.

Vi kan ikke straffe familier med syke barn økonomisk. Man velger ikke bort å jobbe hvis man kan.

Hvis familiene selv ikke skal ta vare på barna – være i akutt beredskap og rykke ut ved behov – hvem skal da gjøre det? Er det noe man vet som mor eller far i en slik situasjon, er det at selv om mange barn kan ha lik type sykdom, er behovene for tilsyn, oppfølging og bistand svært individuelle. Man kan ikke som forelder overlate barnet sitt til helsepersonell eller sykehusets omsorg alene uten å følge behandlingen med argusøyne. Det er jeg som forelder som har den røde tråden mellom vaktskiftene, det er jeg som kjenner de ørsmå signalene på om ting går riktig eller feil vei. Ingen lege eller annet helsepersonell kan noen gang erstatte en mors eller fars omsorg.

Jeg håper vi kan se tilbake på denne dagen med stolthet – og med visshet om at Norge er et trygt sted å bo, selv med syke barn. Det kan vi kun gjøre hvis vi går inn for SVs forslag i denne saken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er bra at vi får stoppa den tidskvoteordninga som har prega pleiepengeordninga til no. Det er bra. Det er bra at Kristeleg Folkeparti har stilt seg der. Gratulerer til Løvemammaene, som verkeleg har fokusert på dette og vist heile Noreg korleis denne ordninga slår ut.

Heile poenget med velferdsstaten er å jamne ut forskjellar. Det er difor vi har han. Det er difor han er skapt. Ofte gjer vi det ved å kompensere når drivkrefter fører til det motsette – større forskjellar. Det såg vi da vi etablerte Folketrygden, Husbanken, stipend for å kunne studere, helse for alle, skule for alle uavhengig av inntekt, osv. Heile poenget med velferdsstaten er å jamne ut forskjellar, og det er i det perspektivet vi må diskutere den delen av pleiepengeordninga vi ikkje gjer noko med i dag, fordi det ikkje er fleirtal for det – graderingsreglane.

Dette er ei ordning som, slik det ser ut no, kjem til å ramme dei som ikkje kan jobbe, sjølv med tilsyn. Det er dei som har det aller tøffast i denne ordninga. Det er ei avkorting som går time for time, basert på ei 37,5-timarsveke. Grunnen til at Kristeleg Folkeparti og andre ikkje ønskjer å gå inn på dette, er at det er for dyrt. Det er for dyrt å hjelpe dei som har det aller mest vanskeleg innanfor denne ordninga.

For å ta ein parallell til kva vi elles gjer på Stortinget, har i løpet av året som er gått, dei 10 pst. med størst formue fått 42,7 pst. av alle personskattekutta. Ein stor del av personskattekutta i dette samfunnet går altså til dei aller rikaste. Dei som tener over 10 mill. kr, har sidan Kristeleg Folkeparti, Venstre, Høgre og Framstegspartiet begynte å fordele pengar her i landet, fått skattekutt som er hundre gonger større enn for dei som tener mellom 150 000 kr og 250 000 kr. Det illustrerer kor lett det er om ein har mykje, å få meir, mens det for dei som har det vanskeleg, ikkje er særleg lett. Da er det faktisk veldig vanskeleg.

Da kjem vi til spørsmålet Kristeleg Folkeparti. Dei har enno ikkje gått inn i noka regjering. Dei er framleis frie menneske og kan stemme etter eiga overtyding. Men vi ser i denne saka kva overtydinga er. Dei er ikkje villige til å hjelpe dei som er i denne vanskelege situasjonen. Sidan vi no går inn i juletida, vil eg vise til historia om den miskunnsame samaritanen, for poenget med samaritanen var jo ikkje berre å hjelpe, men å få den som var i naud, ut av naud. Med det verdisynet Kristeleg Folkeparti legg til grunn no, ser det ut som om ein faktisk treng nokon i naud for å kunne vise nestekjærleiken sin. Det er ikkje eit særleg vakkert syn.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Jeg la merke til at statsråden ikke besvarte mitt spørsmål i replikkordvekslingen. Hvis det er et uttrykk for at statsråden ikke er kjent med at unntaksregelen ikke gjelder for varig syke barn, er det grunn til bekymring. Statsråden snakker nemlig samtidig om en vesentlig bedre ordning. Vel, det sitter folk på galleriet og rundt i hele landet som er sterkt uenig i en sånn virkelighetsbeskrivelse. Da kan det jo hende at det ikke er den virkeligheten som er her inne, men den virkeligheten som er der ute, som faktisk stemmer.

Statsråden sier også at regjeringen har gitt lovteknisk bistand til dette forslaget. Det var ikke lovteknisk bistand vi trengte. Det er Stortinget som bestemmer – Stortinget har sagt hva man skal gjøre, og da er det regjeringens plikt å følge det opp.

Representanten Nordby Lunde snakker også om at det er lett å ha sympati med familiene. Da vil jeg gjenta det som var mitt poeng til statsråden: Det er ikke sympati disse familiene trenger, de trenger ordninger som tar vare på dem og sørger for at deres livssituasjon blir enklere enn den er, for den er ikke særlig enkel i utgangspunktet.

Det er levert et løst forslag fra representanten Nordby Lunde om at en skal få dette fremmet i løpet av vårsesjonen 2019. Hva er det vi venter på? Disse folkene trenger den hjelpen nå. De har ikke tid til å sitte og vente på en løsning. Ungene er alvorlig syke, noen kan være dødssyke. Det er ikke tid til å utsette denne typen beslutninger.

Representanten Terje Breivik fra Venstre snakker om at partiet setter folk først. Det lyder relativt hult når man faktisk kommer til å gå imot noen av de viktige endringene som SV er med på å foreslå her nå.

Til Kristelig Folkeparti: Det er trist for familiene dette gjelder, at en står midt i regjeringsforhandlinger og et statsbudsjett som er framforhandlet, og at innspillene kom inn for sent. Når det gjelder tidsfristen: I Kristelig Folkepartis løse forslag er det ikke satt en tidsfrist. For det første mener jeg at disse familiene trenger denne hjelpen nå. Men å levere et sånt forslag uten en tidsfrist er, som jeg sa i forrige innlegg, et sjansespill med denne regjeringen, som tydelig har vist hvor lavt man prioriterer å gjøre noe i denne saken. Og man kan forvente at det kommer nok et ufullstendig saksframlegg.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg skal ikke hale ut tida, men jeg har behov for å gi en stemmeforklaring på vegne av Arbeiderpartiet, noe jeg ikke rakk i mitt første innlegg.

Arbeiderpartiet vil foruten de forslagene vi selv er medforslagsstiller til, støtte forslag nr. 9, fra SV, om forbedringer av graderingsreglene i pleiepengeordningen. Skulle det forslaget og mindretallsforslagene nr. 2 og 3 om samme tema bli nedstemt, vil vi subsidiært støtte forslag nr. l l, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget fra Kristelig Folkeparti er ikke like godt som våre egne forslag, for det angir ingen tidsfrist for når forbedringene i graderingsreglene skal være på plass. Vi vet at dagens strenge praksis skaper store økonomiske problemer for noen foreldre med alvorlig syke barn, og de vil da fortsatt måtte vente på en løsning, mens våre forslag ville løst problemet her og nå. Likevel er et pålegg fra Stortinget om å få ordnet opp tross alt bedre enn at dagens praksis bare videreføres. Men det forutsetter at regjeringa slutter å trenere flertallsvedtak i Stortinget.

Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti støtter forslag nr. 1, og også at Kristelig Folkeparti står ved sitt tidligere forslag om å få utredet konsekvensene av å innlemme dem som ikke har tjent seg opp rettigheter i pleiepengeordningen, slik at vi nå kan få det på plass. Vi gjentar fra Stortinget at dette vil vi ha utredet, og da kan ikke regjeringa komme tilbake en gang til og si nei, det vil vi ikke.

Jeg er også glad for støtten fra Kristelig Folkeparti til forslag nr. 5, om at helsepersonell må gi aktiv informasjon til dem som har behov for pleiepenger. Underforbruk av trygder er jo anslått å overstige misbruket, og dette er en gruppe som virkelig trenger å bli informert om de rettighetene de har.

Så helt til slutt: Kutt i grunnstønaden til personer med cøliaki og non-cøliaki glutenintoleranse har også vakt store protester i høst, men den saken kommer vi til å diskutere under budsjettbehandlingen senere i uka, så jeg lar selve saken ligge her og nå, og varsler bare at Arbeiderpartiet har sitt eget budsjettforslag i den saken. Som en konsekvens av det må vi stemme mot XXI punkt 1 i den saken vi behandler i dag.

Karin Andersen (SV) []: Jeg hører flere si at vi nå foreslår å etablere en varig ordning. Nei, vi gjør ikke det. Dette er en ordning der det skal gjøres en spesialistvurdering hver tredje måned. Dette er et trangt nåløye som man må passere om igjen og om igjen. Vilkåret er smalt, og det kreves at det er behov for døgnkontinuerlig pleie. Det er ikke en varig ordning, det er en sterkt behovsprøvd ordning, som er smal, men som er helt avgjørende for å gi disse familiene, som lever i unntakstilstand i ganske mange år, trygghet for inntekt. Når det gjelder graderingsreglene, som nå slår ut på en måte som gjør at noen kanskje må gå fra hus og hjem, har Kristelig Folkeparti et stort ansvar når de ikke stemmer for endringer nå, men tar det med seg inn i regjeringen. Da forventer vi at det kommer en løsning på det raskt.

Så skal jeg bare raskt kommentere noen av de andre endringene som ligger i proposisjonen: Når det gjelder permitteringsreglene og endringer der, er SV imot. Når det gjelder endringer i dagpengeregelverket, vil vi følge veldig nøye med i de endringene som er foreslått, og se om de kan gi noen uforutsette konsekvenser slik at flere som trenger dagpenger, kommer dårligere ut. Vi ser jo en jevn tendens nå til at endringer fører til at flere faller ut av regelverket.

Når det gjelder kvalifiseringsprogrammet, kommer vi til å stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi mener at det ikke er fullgodt, men det er bedre enn ingenting. Men kvalifiseringsprogrammet bør endres slik at det blir som det var ment, sånn som representanten Lise Christoffersen var oppe og snakket om. Det er veldig rart at vi hele tida snakker som om mennesker som har slitt med helseproblemer og store sosiale problemer, og som har problemer med å få fotfeste i arbeidslivet, skal trenge kortere tiltak, kortere kvalifisering, enn de som er friske og kan gå igjennom utdanning og kompetanseheving ellers. De mener vi jo ofte trenger lengre tid. Så vi er nødt til å sikre dette, og jeg mener jeg hadde rett den gangen jeg var imot å innlemme dette tilskuddet i rammetilskuddet. Dette skulle ha vært synliggjort som en statlig satsing hele tida, man skulle fulgt opp kontinuerlig og sikret at regelverket rundt kvalifiseringsprogrammet var så raust og romslig at man kunne kvalifisert folk, for det er bedre med to–tre år lenger med trygg inntekt enn resten av livet på trygd. Slikt arbeid nytter, og folk får jobb hvis man er tålmodig og gjør det riktig.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg synest det er eit ganske usympatisk trekk å spele dum og å mistru folk med vilje. Knag Fylkesnes kjem i denne debatten med påstandar om at Kristeleg Folkeparti går mot endringane i graderingsreglane fordi det er dyrt. Han talar mot betre vitande – han veit at det ikkje er difor. SV veit veldig godt kva det er å halde seg til avtalar og til regjeringsforhandlingar, og til budsjett som ligg fast. Det er det ein viktig ting at ein gjer når ein skal vere med og styre landet: at ein held seg til dei avtalane ein har inngått. Det kjem Kristeleg Folkeparti til å gjere i den budsjetteinigheita som vi har med regjeringa, og det trur eg eigentleg òg SV veit at ein kjem til å gjere.

Viss ikkje er det freistande å kome tilbake med eit spørsmål om det at ein viser respekt for avtalar og budsjett som ligg føre. Viss det ikkje var det som hindra SV i å kome med utvidingar og forbetringar av pleiepengeordningane dei åtte åra dei sat i regjering, kva var det då? Var det at dei ikkje ønskte dei endringane, men plutseleg ønskjer dei no når det ikkje er dei som må prioritere?

Eg merkar meg at representanten Knag Fylkesnes har ei fortid som filosof, der han har prøvd å søkje sanninga i sine lange studium på Universitetet i Tromsø. Eg trur den erfaringa kunne vere nyttig for han å ta opp att òg i det arbeidet som han gjer her.

Presidenten: Presidenten er i tvil om det å påstå at en representant spiller dum, er innenfor god parlamentarisk språkbruk, men det er da påtalt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det var eit spesielt innlegg. Det var eit ganske personleg angrep, vil eg seie, og eit slags forsøk på å tilsløre alvoret i saka.

Her har ikkje Kristeleg Folkeparti gått inn i noka regjering. Dei står fullt ut fritt til å støtte forslaget som gjer at ein får fjerna dei graderingsreglane som verkeleg rammar dei som har det tyngst i dette systemet – innanfor eit skjøn. Det er det denne saka handlar om – det står ein faktisk heilt fritt til å gjere. Og at da vi som meiner at her må ein verkeleg få løfta denne gruppa, viser harmen vår overfor Kristeleg Folkeparti i dette spørsmålet – vel, sånn er det. Vi forventar betre av Kristeleg Folkeparti.

Kristeleg Folkeparti har ein lang tradisjon for til kvar tid å støtte dei som har det tyngst i dette samfunnet. Men kva er det vi har opplevd etter dei fem åra dei har støtta budsjettopplegga til regjeringa? Forskjellane har auka. Vi har no eit rekordhøgt tal barn som lever i fattigdom, dei rike blir stadig rikare, og det er stadig vanskelegare å hjelpe dei som har det tyngst. Da vi sat i regjering, blei forskjellane i Noreg reduserte, mens statens ansikt no, med denne regjeringa – som Kristeleg Folkeparti har støtta heilhjarta no gjennom fem år, og som dei no er på veg inn i – har gått frå å vere ein aktør som skal utjamne forskjellar, til ein aktør som fremjar dei.

Det meiner eg ikkje er eit parti som Kristeleg Folkeparti verdig. Det er å bevege seg bort frå bodskapen til kyrkja, som handlar om det stikk motsette. Den bevegelsen dei no gjer, er å bevege seg bort frå det idégrunnlaget som dei strøymde ut frå.

Presidenten: Representanten Tore Storehaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tore Storehaug (KrF) []: Representanten Knag Fylkesnes snakkar framleis mot betre vitande. Han veit at Kristeleg Folkeparti kjempa år etter år under dei raud-grøne for å få utbetra pleiepengeordninga. Han veit at vi stemte mot innstramminga i førre periode. Han veit at vi fremja forslag i trontaledebatten i oktober om at regjeringa måtte kome med ei ny sak om pleiepengar, som blei samrøystes vedteken. Og han veit at vi har fått store gjennomslag og prioritert dette i forhandlingane om statsbudsjettet for 2019, med ei heving til 100 pst. kompensasjon etter eitt år og unntak for 18-års aldersgrense for familiar, og at vi no innfrir på femårsavgrensinga. Det veit han, og han har valt å oversjå det tidlegare i debatten, noko eg syntest det var rett å peike på.

Det er eit engelsk uttrykk som seier at «the proof of the pudding is in the eating», og for pleiepengeordninga har ting gått mykje kjappare, steg for steg, når Kristeleg Folkeparti har hatt moglegheita til å påverke dei prioriteringane, enn då det var SV som gjorde det.

Presidenten: Presidenten vil anbefale at språkbruken føres på norsk.

Representanten Eirik Faret Sakariassen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Det er ganske underlig at åtte rød-grønne år plutselig skulle bli et argument i denne diskusjonen. Vi snakker ikke om åtte rød-grønne år; vi snakker om nå. Vi snakker om familier som akkurat nå er i en vanskelig situasjon, og for dem er ikke fortiden spesielt interessant. Framtiden er derimot mye mer interessant, og det er det vi skal stemme over her nå. Derfor blir det hult å komme med den typen argumenter, og jeg tror ikke folk der ute forstår et budskap om at Kristelig Folkeparti kjemper for, men vil stemme imot. For vanlige folk er det uforståelig, og for oss i SV er det uforståelig.

Da må det være mulig å stille spørsmål ved i hvor stor grad man er for, når man faktisk vil stemme imot.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er eit uttrykk som heiter at når du ser ned i avgrunnen, ser også avgrunnen på deg. Det er det eg begynner å lure på om har skjedd. Det har vore ei stor tilsløring i Kristeleg Folkepartis prosjekt dei siste fem åra. På den eine sida har dei kjempa den godes sak, med nestekjærleik for skaparverket, osv., osv., men på den andre sida har dei støtta ei regjering som har representert det motsette, som har gått laus på både skaparverket, menneskeverdet og nestekjærleiken. Og no ser vi nok eit tilfelle der dei er med på eit samarbeid som gjer at dei må røyste imot si eiga overtyding – vel vitande om at dei kunne ha valt motsett side. Dei kunne ha valt den sida som faktisk vil gjere noko med dette systemet. Vi står klar her, med opne armar og ventar på at de blir med på vår side. Det veit eg også spesielt representanten Storehaug er klar over – han ville noko anna i det vegvalet. Men det er ikkje vår feil at Kristeleg Folkeparti valde feil side; det er dei som må ta ansvaret for at dei vel ei side som går ut over dei aller svakaste i dette samfunnet.

Heidi Nordby Lunde (H) []: La meg takke for debatten og innspillene, både i forkant av og under debatten. Jeg skjønner godt at det engasjerer, for jeg tror vi alle har sympati og egentlig ønsker mye av det samme.

Samtidig skjønner jeg godt at representanten Faret Sakariassen ikke vil snakke om åtte rød-grønne år, da de hadde de høyeste oljeprisinntektene i manns minne, samtidig som sykehuskøene økte og det ble 15 000 flere fattige barn i Norge.

Under denne regjeringen har vi redusert sykehuskøene, vi har laget programmer for å bekjempe barnefattigdom, og vi har vist at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom skattelette og velferd. Og vi vet at det ikke er noen som kan erstatte mor eller far når barnet er sykt. Dette anerkjente ikke Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet så sent som i 2013, da de stemte ned en utvidelse av ordningen. Da kvalifiserte ikke mange av de familiene som er berørt, til ordningen engang, og sympati var alt Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet tilbød, inntil Høyre og Fremskrittspartiet faktisk innlemmet dem i ordningen i 2017. Jeg håper ikke at mine kollegaer i Høyre og Fremskrittspartiet den gang angrep noen av dem som satt i regjering for at de ikke stemte for forslaget, og at det var et angrep på skaperverk og menneskeverd.

Vi vet at velferd er mer enn summen av statsbudsjettet, men for de familiene som trenger det mest, mener vi også at staten skal stille opp – særlig gjelder det for familier med pleietrengende barn. Derfor var det nettopp Høyre og Fremskrittspartiet som fremmet forslag om å utvide pleiepengeordningen til dem som også har varig syke barn. Men det er en grunn til at utredningsinstruksen finnes, og det er bl.a. for å få oversikt over uforutsette uheldige konsekvenser av vedtak, og er det nettopp noen som ikke trenger uforutsette konsekvenser, er det disse familiene.

Så minner jeg om at forslag nr. 10 er fremmet på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, hvor vi også tar til orde for å fremme nødvendige lovendringer for å oppheve tidsbegrensningen. Samtidig mener vi – og vi var enig i mange av begrunnelsene til de rød-grønne da de ikke gikk inn for dette i 2013 – at det er utfordringer med å innføre en statlig pleielønn som er ubegrenset, og det mener jeg disse familiene det gjelder, hadde fortjent skulle bli ordentlig utredet.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Representanten Nordby Lunde kan være lei seg og bekymret fordi det ikke er noen utredning, men det er regjeringens ansvar. Stortinget har bedt regjeringen utrede det, og regjeringen har ikke gjort det. Det er altså ikke flertallets ansvar, men vi tar ansvar for det vi har lovet disse familiene. Derfor fremmer vi et lovforslag, som blir vedtatt i dag, og det er jeg glad for.

Ja, det er mange ting som opp gjennom årene har blitt bedre. Det skulle bare mangle. Men jeg vil minne om at ingen regjering i historien har hatt så mye penger til disposisjon som denne regjeringen – ingen noen gang. Når man er så raus med landets friskeste og rikeste mennesker, kunne man vært litt mer raus med dem som lever i en unntakssituasjon med svært syke barn over lang tid, og nå er bekymret for om de har en inntekt de kan være trygge med.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg har nå sittet og fulgt debatten siden den startet, og man blir så oppgitt. Man blir så oppgitt når representanter fra høyresiden kommer opp på denne talerstolen og drar skrytelisten i denne saken, og samtidig skylder på og peker på det som skjedde for åtte år siden, i stedet for å ta ansvaret for det som skal skje nå, og den framtiden disse familiene går inn i. Jeg synes det er uverdig. Det er uverdig at vi i denne salen holder på med den typen debatter.

Regjeringen gjemte seg bak utredningsinstruksen da Stortinget vedtok at regjeringen skulle utrede spørsmålet, men det valgte regjeringen ikke å gjøre. Heldigvis tar Stortinget ansvar i dag og fatter et godt vedtak for å stoppe tidsbegrensningen. Men graderingsreglene, som vi har vært innom, får vi ikke gjort noe med.

Vi har sett Kristelig Folkepartis harme over å bli stilt til ansvar for det, men jeg skulle kanskje ønske at Kristelig Folkeparti hadde vist det samme engasjementet i denne saken og den samme evnen og viljen til å lage bråk overfor sine regjeringspartnere, som de har gjort i andre saker de siste par ukene.

Jeg tenkte jeg skulle avslutte med å lese opp et kort sitat som for meg viser hvorfor dette haster, og hvorfor spill rundt regjeringsforhandlinger og budsjettavtaler blir litt mindre viktig. Dette er det en mor som sier:

«Vi drukner i purringer og inkasso. Vi har et komplisert og svært sykt barn som vi må passe på om nettene. Hun skal dø, men vi vet ikke når. På dagtid har vi mellom 4-5 timer hvor hun er på avlastning slik at vi kan sove og derfor graderer NAV utbetalingene våre. Graderingsreglene tar det trygge livet fra oss måned for måned, og vi aner ikke om vi har tak over hodet den dagen hun dør.»

Disse familiene har ikke tid til å vente enda et år, de har ikke tid til enda mer surr i sakene. Stortinget kunne gått hele veien i dag og gjort det riktige vedtaket, men vi må registrere – med stor skuffelse – at Kristelig Folkeparti velger ikke å gjøre det.

Statsråd Anniken Hauglie []: Også jeg skjønner godt at de rød-grønne partiene, som hadde flertall, ikke ønsker å snakke om historien, for den har de heller ikke noen grunn til å slå seg på brystet av. Jeg kan bare minne om at da vi behandlet pleiepengesaken i april i fjor, støttet også komiteen dagkontoordningen, slik den ble vedtatt, og mente at den også var verdt å prøve, og så slo Stortinget kontra.

Grunnen til at jeg tok ordet nå, var at jeg vil komme med et par kommentarer. Den ene går til Faret Sakariassen, som tok opp dette med unntaket. Jo, unntaket gjelder også for varig syke barn, men da er det bare dersom barnet får en alvorlig sykdom som ikke er varig. Tidligere var ikke varig syke barn en del av ordningen i det hele tatt, som representanten Faret Sakariassen sikkert kjenner godt til.

Til dette med utredning: Vi skal utrede og evaluere dette. Det som har vært regjeringens poeng, har vært at vi nå har gjort så store og vesentlige endringer i den nye ordningen sammenlignet med den andre ordningen at det også er vel verdt å se på hvordan de nye endringene faktisk vil slå ut. Er det så mange barn som blir innlemmet i ordningen som det vi hadde trodd? Kan det være flere? Er det færre? Hvordan vil det påvirke atferdsmønsteret til dem som kommer inn? Har de behov for andre tilbud i tillegg til det som ligger der?

Vi vet svært lite om hvordan disse omfattende endringene faktisk vil slå ut, og det trenger vi mer enn et par måneder på å se på. Jeg ser at representanten Karin Andersen rister på hodet, men skal vi se effekten av nye endringer, må vi også kunne se hvordan de slår ut, og da trenger vi litt mer tid.

Så utrede og evaluere skal vi. Det skal være grundig, og det skal også være et bredt perspektiv fordi vi mener at det er viktig å se på hvordan denne ordningen slår ut, og særlig hvordan andre ordninger vil bli påvirket av dette. Er det f.eks. grunn til å tro at kommunene trekker seg tilbake og kanskje ikke tilbyr de tjenestene som familiene også burde ha, som avlastningsordninger og annet?

Jeg registrerer at Stortingets flertall ikke ønsker å vente på det, og det tar jeg til etterretning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.