Stortinget - Møte mandag den 10. desember 2018

Dato: 10.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 64 S (2018–2019), jf. Dokument 8:219 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [18:41:34]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Karin Andersen om et femårig nasjonalt biblioteksløft (Innst. 64 S (2018–2019), jf. Dokument 8:219 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): Først ønsker jeg å takke komiteen for et godt arbeid med forslaget. Dernest er jeg litt glad for at forslaget fra SV kom, for som saksordfører fikk jeg da muligheten til å bli bedre kjent med bibliotekene og regjeringens politikk samt med hvor mye bra som er blitt gjort på dette området.

SV foreslår i et Dokument 8-forslag et femårig løft for bibliotekene. Dette er blitt behandlet i komiteen, og medlemmene fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har fått lagt fram mye av det som er blitt gjort på bibliotekene fra før.

Vi er akkurat ferdig med et treårig løft og skal evaluere en ny nasjonal bibliotekstrategi nå i 2019, men dette er politikk vi ønsker mer av, og vi skal gå inn for – det er varslet i statsbudsjettet – at det kommer en ny bibliotekstrategi for 2020–2023. På den måten føler jeg at forslaget til SV blir litt som å slå inn åpne dører, all den tid mange av de tingene de foreslår, allerede blir gjort i regjeringens nasjonale bibliotekstrategi og også planlegges å gjøres mer av.

Jeg vil framheve at biblioteksektoren har fått et svært godt løft gjennom denne strategien, og at det har vært en positiv utvikling når det gjelder både engasjementet og antall besøkende, og dette ønsker vi at skal fortsette. I Jeløya-plattformen framhever regjeringen at den vil satse på folke- og skolebibliotekene, bl.a. med å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotekene.

I den nasjonale bibliotekstrategien for 2015–2018 har målet vært å gjøre strategiske prioriteringer for å styrke statens innsats og følge opp lovendringene som trådte i kraft i 2014. Denne lovendringen har tydeliggjort bl.a. folkebibliotekenes samfunnsoppdrag som arena for læring og kulturopplevelser.

Videre ønsker ikke medlemmene fra Høyre å gå inn i noen av de forslagene som fremmes av de andre partiene; vi anbefaler heller komiteens innstilling.

Trond Giske (A) []: Det er sagt at på eplet kjenner man treet. På mange måter kan man kanskje si at på bibliotekene kjenner man kulturnasjonen. Det er noe av det beste vi har til å formidle litteratur opprinnelig, men etter hvert også en bredde av ulike kunst- og kulturuttrykk. Det er fantastisk demokratisk. Det er en tilgang for hele folket til å kunne lese, opplyse seg, møtes, få bistand og veiledning til å finne fram i et informasjonssamfunn som blir mer og mer krevende. Og det er attpåtil gratis. Det var på en måte det digitale delingssamfunnet lenge før det digitale var oppfunnet. Det er en infrastruktur som bidrar til å bygge et kulturland.

Det er derfor utrolig viktig at vi har en offensiv og helhetlig satsing på bibliotekene, og spesielt fordi teknologien gjør både mulighetene og utfordringene veldig store, er det veldig viktig at statsråden, departementet og regjeringen tar et stort ansvar. Det er en kjempestor omlegging som skal gjennomføres, og det er ikke minst krevende spørsmål knyttet til rettigheter og deling.

Nåværende kulturminister gjorde seg jo herostratisk beryktet i kultursektoren i valgkampen i 2009, da hun gikk veldig langt i å antyde at hun støttet ulovlig fildeling, eller i hvert fall fildeling som ikke fullt ut kompenserte på en ordentlig måte dem som har opphavsrettighetene. Nå har hun muligheten til å stille seg selv i spissen for å finne løsninger som både gjør at innbyggerne kan utnytte den digitale delingen, gratisprinsippet i bibliotekene på en fullgod måte, og samtidig sørge for at de som skaper innholdet, får betalt.

Derfor er jeg overrasket over at regjeringspartiene ikke kunne være med på de rød-grønne partienes forslag om en ny nasjonal bibliotekstrategi. Det trengs at man ser sammenhengene mellom de ulike forvaltningsnivåene, mellom Nasjonalbiblioteket og folkebibliotekene og ikke minst skolebibliotekene, som i mange land er selve hjertet i utdanningssamfunnet. Det trengs en satsing på nye biblioteklokaler og nye formidlingsmåter, og det trengs en offensiv satsing. Ikke minst trengs det nasjonale løsninger, for mange av disse rettighetsspørsmålene kan jo ikke hvert enkelt bibliotek løse hver for seg, men dette kan man gjøre sammen og virkelig være et foregangsland på et område som er i enorm utvikling. Vi trenger ikke å overlate til Google, Amazon og andre internasjonale storkonsern å dele det som skapes av litteratur og annen kunst og kultur, vi kan løse dette på en god, norsk måte.

Jeg tar dermed opp de forslag som vi er medforslagsstillere til.

Presidenten: Representanten Trond Giske har tatt opp de forslagene han refererte til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Bøker og biblioteker er en fantastisk kilde til kunnskap og opplevelser som setter folk i stand til å utvikle seg og delta aktivt i samfunnet. Bibliotekene er også blitt spesielt viktige som integreringsarena og et etterspurt lavterskeltilbud. En viktig oppgave for bibliotekene er å tilby tilgang til bøker som ikke lenger er tilgjengelige i bokhandel fordi de har mistet sin kommersielle interesse. Dette er en kulturpolitisk viktig oppgave som hører til bibliotekenes samfunnsoppdrag.

Å gi publikum denne tilgangen krever ressurser i form av både lokaler og personale. Gratis utlån gir en mulighet til alle grupper å lese litteratur, uavhengig av økonomisk status. Det er viktig at biblioteket er tilgjengelig i nærmiljøet. Bibliotekene er derfor på mange måter en hjørnestein i det lokale kulturtilbudet.

Det er interessant å se på bibliotekstatistikken for perioden 1987–2017. 1993 var toppåret, da hadde vi over 20 millioner utlån. I 2017 var totalt antall utlån på 16,5 millioner. Statistikken viser at siden 1987 har utlån av barnebøker hatt en veldig positiv utvikling. Mens det var 6,6 millioner utlån i 1987, var det i 2017 8,8 millioner utlån av barnebøker. Det har derimot vært en nedgang i utlån av bøker for voksne – fra 11 millioner i 1987 til 7,7 millioner i 2017.

Derfor støtter Senterpartiet flere av forslagene fra SV i denne saken og er enig i at vi trenger et nasjonalt bibliotekløft. Det vil være et stort bidrag til et lokalt kulturløft, noe Enger-utvalget pekte på som nødvendig, og som vi i Senterpartiet ønsker å få til. I innstillingen skriver gledelig nok en samlet komité at det er behov for en fortsatt offensiv bibliotekpolitikk for å videreutvikle folkebibliotekene.

Det er med andre ord bred politisk enighet om at vi trenger en offensiv bibliotekpolitikk. Spørsmålet er bare hvilke partier som faktisk er villig til å ta konkrete grep.

Senterpartiet mener at folkebibliotekene skal være kommunenes ansvar, og jeg ser hva komiteens flertall sikter til når de i innstillingen skriver at øremerking av midler strider mot prinsippet om lokalt selvstyre. Primært er Senterpartiet imot øremerking – dog har vi en pragmatisk tilnærming til forslaget. Substansen i forslag nr. 5 handler om en tidsbegrenset og målrettet øremerking på fem år.

Nåværende bibliotekstrategi gjelder for perioden 2015–2018. Jeg registrerer at det skal komme en ny nasjonal strategi for perioden 2020–2023. Vi er for en målrettet bibliotekstrategi. Vi støtter SV i at strategien bør dekke de momenter som trekkes fram i forslaget, f.eks. momenter som oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer, tydeliggjøring av Nasjonalbibliotekets nasjonale ansvarsområder, samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene og videreutvikling av kombinasjonsbibliotek.

Selv om det ikke blir flertall for forslagene i salen i dag, håper jeg at ministeren har merket seg akkurat disse forslagene til strategi.

Med dette tar jeg opp de forslagene Senterpartiet har sammen med SV.

Presidenten: Da har representanten Åslaug Sem-Jacobsen tatt opp forslagene hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: For å sørge for at alle får ta del i et rikt og variert kulturliv, uavhengig av lommebok og adresse, trenger vi en aktiv kulturpolitikk som legger til rette for nettopp det. Bibliotekene gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn, fordi de er åpne og gratis tilbud med lav terskel. De er samlingspunkter i mange lokalsamfunn. Men skal bibliotekene lykkes med nettopp dette, må de være relevante og tilgjengelige for folk, og de må ha ressurser og bemanning for å kunne formidle på en god måte.

Den siste tiden har bibliotekene utviklet seg, særlig som debattaraener. Det er veldig gledelig og viser det store potensialet bibliotekene har. Men potensialet er fortsatt ikke helt utnyttet. Antallet bibliotekenheter har gått ned med 92 enheter, og i tillegg går vi inn i en tid hvor flere kommuner skal slås sammen. I dagens folkebiblioteklov er det kun krav om minst ett bibliotek i hver kommune. Derfor er det mange lokalsamfunn som nå frykter for å miste nærheten til sitt folkebibliotek, og vi vet at nærheten til biblioteket er avgjørende for bruken av det.

Det er allerede store forskjeller mellom kommunene når det gjelder bibliotektilbudet. Men kanskje enda større utfordringer har vi når det gjelder skolebibliotekene. De kan virkelig sørge for at alle barn og unge fra tidlig alder får både leseglede og leselyst, og vi vet at god lesing fra tidlig alder er viktig for senere deltakelse i samfunnet. Men skolebibliotektilbudet er svært dårlig regulert, og vi vet at på mange skoler er det kun noen kasser med bøker som kalles bibliotek.

Biblioteket er en viktig del av vår kulturelle grunnmur. Men grunnmuren må også vedlikeholdes og noen ganger pusses opp. Derfor foreslår SV et nasjonalt løft for bibliotekene med øremerkede midler til drift over en femårsperiode, for bibliotekene trenger ressurser for å kunne satse på formidling og gjøre seg relevante – og i tillegg en ny nasjonal strategi som skal se de ulike bibliotekene sammen, en egen skolebiblioteklov, og at nærheten til bibliotekene ikke skal svekkes gjennom kommunesammenslåingene.

I tillegg foreslår vi å opprette et nasjonalt digitalt medieinnkjøpsbudsjett. Fordi stadig flere av kildene til kunnskap og kultur ender bak betalingsmurer på nett, må vi sørge for at disse murene ikke blir murer mot deltakelse for dem som ikke har råd. Til representanten fra Høyres tidligere innlegg kan jeg også opplyse om at ingen av disse tiltakene er av regjeringens politikk. Derfor er ikke disse dørene åpne.

I en tid med økende forskjeller mellom folk og et såkalt fragmentert mediebilde, der vi lever i hver våre bobler på sosiale medier, er bibliotekene viktigere enn noensinne.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: I og med at vi har fått et budsjettforlik med regjeringspartiene, ber jeg om forståelse for at vi ikke kan støtte mange av disse forslagene, som selvfølgelig ville hatt budsjettkonsekvenser. Men det er ikke dermed sagt at Kristelig Folkeparti ikke er opptatt av bibliotek, for det er vi i aller høyeste grad.

Det er helt riktig, som det ble pekt på, at biblioteket sannsynligvis er den siste kulturarenaen som er gratis og åpen for alle. Bare av den grunn er det viktig at vi fokuserer sterkt på bibliotekene og biblioteksektoren i tiden framover.

Det er helt riktig, som det også blir pekt på i dette forslaget, at det er utfordringer og forskjeller fra kommune til kommune. Hvis vi snakker om skolebibliotek, f.eks., ser vi kanskje de største forskjellene fra kommune til kommune og fra skole til skole, med tanke på hvor mye det satses på skolebibliotek. På noen skolebibliotek er man utrolig dyktige. De satser, de har kvalifisert personell. På andre skolebibliotek har man elevvakter. Det blir ikke mye litteraturformidling når man organiserer det på den måten.

En annen ting gjelder bibliotekene i distriktene. Hva skjer når bokbussen legges ned og erstattes av bokkasser? Det er klart at det da blir et dårligere tilbud. Hvis vi virkelig ønsker at bibliotekene skal være en tjeneste og et tilbud for hele befolkningen, uavhengig av hvor man bor, er vi nødt til å fokusere sterkt på dette i framtiden. Igjen vil jeg minne om den bekymringen som jeg tok opp med statsråden i min replikkveksling med henne, som handler om kommunesammenslåing og frykten for at bibliotek blir lagt ned, noe som selvfølgelig vil gå ut over nærheten til biblioteket. Jeg er glad for at statsråden svarte såpass offensivt som hun gjorde, men jeg tror vi må ta den bekymringen med oss og på ramme alvor.

Ellers vil jeg si at jeg er glad for at vi får muligheten til å diskutere bibliotekene, og jeg er veldig spent på hvordan regjeringen har tenkt å følge dette opp. Jeg kan i hvert fall love én ting: Uavhengig av om Kristelig Folkeparti sitter i regjering eller fortsetter i opposisjon, skal vi være en pådriver når det gjelder å styrke bibliotekene og bibliotektjenesten i tiden framover.

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg skal ikke påstå at noen slår inn åpne dører, men jeg konstaterer at noen føler de slår opp en viktig dør, og jeg tror jeg må innrømme at jeg mener den står åpen. Men det er en ærlig sak, det også.

Biblioteket er en av de viktigste institusjonene vi har. Det er en viktig dannelsesinstitusjon, det er en viktig fellesskapsarena, og det var blant dem Enger-utvalget påpekte at hadde tapt under Kulturløftet. Vi har hatt en nasjonal bibliotekstrategi fra 2015 til 2018. Den førte til rekordbesøk ved norske bibliotek. Den førte til at norske bibliotek har tre ganger så mange arrangementer hvert eneste år som det de hadde før. Ressursbruken til norske biblioteker er akkurat like stor som før, og forståelsen av hvor viktig fagfolkene er på norske bibliotek, er også like god som den var før.

Regjeringa har hatt en ambisiøs bibliotekpolitikk der man har tredoblet det statlige tilskuddet når det gjelder å utvikle også de lokale bibliotekene, formidlet gjennom Nasjonalbiblioteket, opp til 48,5 mill. kr. Vi bygger også ut den digitale plattformen. Og sjøl om kanskje ikke alle i salen har fått det med seg, er det sånn at alle vi som er borgere av den norske stat, har tilgang til noe som heter bokhylla.no, der vi har tilgang på alle norske bøker som er gitt ut før år 2001. Det var noe vi ferdigstilte i år, og alle norske bøker er tilgjengelig for alle norske borgere på bokhylla.no. Nå har jeg også gitt beskjed til Nasjonalbiblioteket om at de skal anbefale en modell for utlån av lydbøker i bibliotek, men det krever at man kommer til en enighet mellom rettighetshaverne på dette området. Så vi bygger ut de digitale plattformene, vi bygger ut de digitale måtene å formidle på.

Neste år er det nasjonale bokåret. Det betyr at vi bruker 30 mill. kr for å øke leselyst og leseglede. Det betyr at man den 5. desember i år ga penger til 1 500 forskjellige bokarrangementer på 500 forskjellige bibliotek. Vi har også bevilget 14 mill. kr til et ekstra prosjekt for å bygge ut skolebibliotekene. Det kommer vi til å gjøre hvert eneste år, for å utvikle nye modeller å jobbe med skolebibliotek på. Vi kommer til å lage en ny bibliotekstrategi fra 2020 til 2023, som har som mål å få til mer aktiv formidling, mer digitalt innhold, nye driftsmodeller og å se på hvordan regionene får være med på å utvikle bibliotekene.

Vi leverer mye mer enn det som ligger i forslagene her i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Skolebibliotekene gir barn og unge helt fra starten av leselyst og leseglede, noe som er viktig for lesing senere i livet. Trine Skei Grande og Venstre har uttalt seg som venner av skolebiblioteket, som f.eks. ved tidligere kulturpolitiske talspersoners uttalelser i Morgenbladet for en tid siden. Regjeringen har i kulturmeldingen varslet at Kulturdepartementet vil se på de ulike lovene på feltet. Vil Venstre følge opp sine løfter og i dette arbeidet inkludere en vurdering av tydeligere lovkrav til innhold og kvalitet i skolebibliotekene, eller en egen skolebiblioteklov, som SV i dag foreslår at regjeringen skal utrede, men som Venstre velger å stemme ned?

Statsråd Trine Skei Grande []: Vi bruker den samme modellen nå nasjonalt som den vi brukte da vi startet satsingen på skolebibliotekene i Oslo da jeg var skolebyråd, nemlig at vi vil utvikle nye måter, vi vil satse på de prosjektene som virkelig kan lykkes, og vi syns det er viktigere – i stedet for å lage nye minstenormer til alle – å sørge for at noen blir drivere og klarer å utvikle nye modeller å jobbe med skolebibliotek på. Derfor har vi nå bestemt at vi gir 14 mill. kr hvert eneste år i fire år for å prøve å utvikle nye modeller som andre kan se til og strekke seg mot. Det har vært en god suksess for Oslo. Det er veldig mange skoler her som nå er i ferd med å utvikle veldig gode skolebibliotek, fordi man velger å sentrere satsingen mot dem som kan være med på å utvikle nye modeller.

Men så syns jeg at den interessante diskusjonen er de skottene vi har mellom skolebibliotek, folkebibliotek og andre fagbibliotek, der vi har mange muligheter til å utvikle mye bedre modeller i driften mellom de ulike formene.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for svaret.

I forslaget vårt ber vi regjeringen om å utrede en egen skolebiblioteklov, og beskjedene fra feltet er ganske tydelige om at her mangler det regulering, selv om statsråden tydeligvis ikke har lyst til å lytte til de rådene. Derfor er det litt urovekkende når statsråd Skei Grande svarer så uklart på om man skal jobbe med dette nå, og samtidig stemmer ned et rent utredningsforslag. Det kan tyde på at regjeringen ikke ønsker å sikre noe krav om kvalitet eller innhold i skolebibliotekene ved loven.

Men et annet forslag som Venstre stemmer ned i dag, er å sikre nærheten til folkebibliotekene i møte med kommunesammenslåing, som bl.a. representanten Bekkevold også har tatt opp. Regjeringen skal ifølge kulturmeldingen se på folkebibliotekloven. Stemmer Venstre ned forslaget fordi partiet er uenig i at bibliotekenes bruk avhenger av nærheten? Eller er dette en del av arbeidet som er varslet i kulturmeldingen?

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg tror uenigheten mellom regjeringa og SV dreier seg om hvorvidt vi her i Oslo skal sitte og bestemme alle de beste ordningene rundt omkring i hver enkelt kommune. Som sagt: I min hjemkommune har man slått sammen folkebibliotek og skolebibliotek og fått til et mye bedre skolebibliotek og et mye bedre folkebibliotek. De ordningene kan ikke vi styre herfra. De ordningene lages best lokalt med at man satser på bibliotek. Det vi vil gjøre, er å gi penger til alle dem som vil prøve ut nye måter å jobbe på, nye modeller. Det bygges fantastisk mange flotte bibliotek rundt omkring i hele landet. Man kan bare gå ned i gata her og se hvordan Oslo satser for virkelig å få løftet bibliotekene sine. Det er ikke sånn at når man bygger et hovedbibliotek i Bjørvika, skal man bygge ned alle bydelsbibliotekene. Der har man fokusert sterkt på å bygge opp mange ulike former. Jeg mener at det å lage én modell som passer alle, når bibliotekene kanskje bør være på kjøpesentre eller på skoler og andre steder framover, skal ikke vi bestemme oss for.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er en spesiell karikering av det SV faktisk foreslår, så jeg vil anbefale statsråden å lese forslaget vårt. Vi vet fra forskning at nærhet til folkebiblioteket er avgjørende for bruken av det. Det anslås at grensen mye går omtrent ved halvannen kilometer. SV foreslår ikke noen ensrettet modell for verken skolebibliotek eller folkebibliotek i dette forslaget. Nei, vi sier at i dagens folkebiblioteklov sier man ganske tydelig at det skal være ett bibliotek per kommune, og det kan bety sammenslåing og nedleggelse av bibliotek i framtiden. Noe av det kan være helt fornuftig, men vi mener at regjeringen må ta en rolle, faktisk følge med på dette og sørge for at nærheten blir tatt vare på. Men det velger altså statsråden ikke å støtte. Det kan ikke jeg forstå, og jeg må bare spørre: Hvorfor velger man ikke å fokusere på dette med nærheten til folkebiblioteket, som er avgjørende for den lave terskelen?

Statsråd Trine Skei Grande []: Hvis representanten fra SV hadde hørt mine svar tidligere i dag, svarte jeg allerede til Bekkevold at dette er noe vi følger. Men her er det en klokkertro på at bare skolebibliotekene får sin egen lov, klarer man å redde dem, mens jeg mener at kanskje skal man åpne disse fagbibliotek-, skolebibliotek- og folkebiblioteklovene og få lagd de gode ordningene nært folk. Det hender at det finnes noen kommunestyrerepresentanter som bryr seg om bibliotek. Jeg tror faktisk at jeg har møtt flere. Jeg tror det er mange som er villig til å prioritere bibliotek, men mange av de skottene som har vært mellom de ulike, gjør at man ikke tenker kreativt nok. Vi vil heie på dem som tenker kreative, nye ordninger, vi vil heie på dem som faktisk satser på bibliotekene, og der har vi kvittert ut hver eneste ting her gjennom de tiltakene og bevilgningene som vi faktisk har gjort.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Når anledningen til å skryte av mitt eget hjemfylke og ikke minst også min egen hjemby var her, tenkte jeg at den kunne jeg ikke la gå fra meg. For i Stavanger har vi Sølvberget bibliotek og kulturhus. Det ligger midt i byens hjerte. Det er en møteplass for alle, med gode åpningstider, meråpent bibliotek og flinke ansatte. De siste tingene på skrytelista er at i fjor var det 1,6 millioner besøkende – landets best besøkte bibliotek – og de har eget galleri.

I denne saken er det viktig å huske at det er kommunene som eier bibliotekene, og derfor er styrket kommuneøkonomi et viktig tiltak også for å løfte bibliotekene. Derfor er jeg glad for at SV styrker kommunebudsjetter rundt i landet med 6 mrd. kr for neste år.

Biblioteket er viktig for å bevare demokratiet, sikre at folk er opplyste, og bidra til integrering. For som flere har vært inne på i denne diskusjonen, er det ikke forskjell på folk når de er på biblioteket. Der er det gratis for alle.

I denne saken synes jeg det var viktig å si litt om mitt eget lokale bibliotek, for jeg mener at alle fortjener et så godt bibliotek som Sølvberget i Stavanger. Vi har brukt mye midler i kommunen på å pusse det opp – det har vært prioritert. Så er vi inne i en ny opplysningstid, en tid som allikevel preges av mye feilinformasjon. Behovet for kunnskap og forståelse av hva som skjer rundt oss, er viktig, og bibliotekene er avgjørende for å sikre fortsatt sterk tillit til demokratiet. Derfor er jeg glad for at SV har fremmet et forslag om biblioteksløft, og jeg skulle ønske at det var større stemning i denne salen for faktisk å følge opp det som er mange gode ord. Det ligger gode forslag på bordet som man kunne fulgt opp for å gi et bibliotekløft i Norge.

Karin Andersen (SV) []: Det var statsrådens svar i replikkrunden som fikk meg til å ta ordet, fordi statsråden får det til å høres ut som om dette handler om – igjen – at man ikke vet at det er lokalpolitikere som kjemper for bibliotekene rundt omkring. Jo, det er det. Og de gjør det ofte til stor politisk motstand og får mye kjeft fordi de bruker penger på bibliotek. Det er mange måter å drive bibliotek på, men det som er hele hensikten med SVs forslag, er å forsterke statens bidrag inn i dette til å si at staten skal ta et ansvar for at disse lokalpolitikerne har mulighet til å utvikle sine bibliotek – om de nå gjør det i store kulturhus, som fremmer masse fantastisk kultur og fellesskap i lokalsamfunnene, eller om de gjør det på andre måter. Det handler altså om statens bidrag for å løfte biblioteksektoren i en tid hvor det, slik som flere av mine medrepresentanter har sagt, mer enn noen gang er viktig å skape fellesarenaer der folk kan delta, der det er gratis, og ikke minst der en kan få tak i fakta, og få hjelp til å få tak i fakta. Dette er kjempeviktig for dannelse, for folkevettet, for å utvikle gode samfunn som har plass til alle. Derfor mener SV det er så viktig at staten må bidra mer til at disse flinke kommunepolitikerne kan få dette til enda bedre. Det er det som er hensikten, selv om statsråden ikke ser ut til å skjønne det.

Marianne Haukland (H) []: Jeg forstår skuffelsen hos flere av representantene fra SV når deres forslag om bibliotekpolitikk ikke blir vedtatt av denne salen, fordi de ikke får flertall, men det er nettopp fordi regjeringspartiene har sin egen politikk for bibliotekene som man ønsker å videreføre. Jeg sa fra talerstolen i sted at vi akkurat hadde gått igjennom en treårig periode med en nasjonal bibliotekstrategi. Representanten Faret Sakariassen var her oppe og fortalte hvor fornøyd han var med utviklingen i hans lokale bibliotek.

I merknadene til saken har vi ramset opp flere bibliotek som vi er fornøyd med utviklingen av under arbeidet med denne bibliotekstrategien, nettopp fordi man har gitt ansvaret for å forvalte viktige og gode ordninger til Nasjonalbiblioteket, slik at landets biblioteker skal få tilgang til arenamidler, slik at de kan utvikles til å bli kulturarenaer, og til prosjektmidler, slik at de kan utvikle og ha nye prosjekter i sine biblioteker, slik at de får inn flere besøkende. Dette har vært en politikk som har pågått i tre år.

Vi har i rammeområde 3 i statsbudsjettet for 2019, som vi akkurat har behandlet, sagt at denne planen skal revideres. Vi skal hente inn innspill fra sektoren om hvordan vi videre kan være med og utvikle biblioteksektoren. Det er også allerede varslet i statsbudsjettet at man skal lage en ny bibliotekstrategi for de neste tre årene. Så man driver allerede med bibliotekutvikling.

Hvis det er noen som er interessert i å få vite mer om hva som skjer på bibliotekfeltet, kan man gå inn på nettsiden bibliotekutvikling.no. Der står det mye om hvordan man kan søke om midler til støtte for lokale bibliotek. Det er også nettopp utløst 10 mill. kr til tiltak som skal være med på å bekjempe fattigdom, for å skape arenaer som inkluderer flere.

Så det er ikke det at vi i denne salen ikke ønsker å fortsette å være med på å utvikle bibliotekene, det er bare det at vi har vedtatt en politikk for dette, og vi har behandlet statsbudsjettet, som sier hvordan vi skal gå fram videre med dette. Det ønsker vi å fortsette å støtte opp under, og vi har full tillit til kulturministeren på dette området.

Grunde Almeland (V) []: Jeg klarte heller ikke i denne debatten å holde meg, for som ung gutt var nettopp skolebiblioteket og biblioteket i min lille hjembygd, Øystese, noe av det som virkelig fikk meg til å åpne øynene for både litteraturen og verden generelt, egentlig. Det å kunne gå ned på skolebiblioteket, både før og etter skoletid, til et bibliotek som var åpent, med en bibliotekar som var til stede og kunne hjelpe meg å finne fram til litteratur, vet jeg veldig godt verdien av.

Derfor reagerer jeg litt på at det hevdes fra enkelte representanter her at regjeringen ikke forstår at også staten må ta et ansvar for bibliotekene, for det gjør vi jo. Vi bevilger jo penger til nettopp bibliotekene. Diskusjonen her handler rett og slett om på hvilke premisser det skal skje, om det skal skje på den nasjonale, statlige overstyringens premisser, altså prioriteringene vi gjør her, eller om det skal skje lokalt, i kommunene, der man skal finne gode løsninger som skal treffe nettopp den kommunen, den strukturen og den hverdagen som man selv er kjent med.

Fra representanten fra SV ble Sølvberget trukket fram. Jeg har vært og besøkt Sølvberget og er helt enig i at den innretningen som det har fått, og de prioriteringene som er gjort med Sølvberget, er kjempegode. De har sørget for å få et attraktivt tilbud, der folk kan komme inn i gangen nede i første etasje og bare sette seg ned og lese avisen og samtidig bli eksponert for all den gode litteraturen som dyktige bibliotekarer velger å vise fram. Dette er lokale prioriteringer. Det er nettopp de lokale, gode løsningene vi ønsker å støtte, og det er der vi setter inn pengene.

Jeg tror at hvis man klarer å lytte til kommunene og folket der ute, vil vi gjennom de satsingene som denne regjeringen har, klare å finne gode, dekkende løsninger som sørger for at også framtidens små stortingsrepresentanter, astronauter, lærere eller hva det måtte være, skal kunne finne glede i den litteraturen som er tilgjengelig, enten på skolebiblioteket eller på folkebiblioteket.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Ja, vi holder det gående, og det er viktig.

Jeg tenkte å kommentere det litt sprikende og merkelige forsvaret vi får presentert fra enkelte av representantene for regjeringen i dette spørsmålet. På den ene siden argumenterer man med lokalt selvstyre, og at man ikke skal styrke den statlige innsatsen, og på den andre siden argumenterer man med at man har en statlig innsats, og at den er helt fortreffelig.

Poenget med denne saken er nettopp at det ikke er alle bibliotek som er sånn som Sølvberget bibliotek i Stavanger, som min kollega fra Rogaland redegjorde for. Det er store forskjeller mellom bibliotekene – mellom kommuner i ulike deler av landet – og altfor mange får ikke et så godt tilbud som man får f.eks. i Stavanger.

Så til den andre delen av forsvaret fra regjeringspartiene, at dette har man allerede gjort, at det er å slå inn åpne dører: Ja, det var veldig hyggelig lesning og hyggelig å høre at regjeringspartiene har gått inn for f.eks. å innføre en øremerket opptrappingsplan på 1 mrd. kr til bibliotekene. Hurra for det! Det var veldig hyggelig å høre at regjeringen skal komme tilbake med sak om etablering av felles nasjonalt digitalt mediebudsjett. Det visste jeg heller ikke. Det er også hyggelig å høre at regjeringen skal komme tilbake med sak om å sikre nærhet til bibliotekene når kommunene skal slås sammen – veldig hyggelig – og det er hyggelig å høre at regjeringen skal komme tilbake med egen sak om skolebibliotekene.

Jeg tror ikke dette kommer til å skje, for disse forslagene får ikke flertall. Dette er ikke å slå inn åpne dører, dette leste jeg rett ut av innstillingen. Det er ikke regjeringens politikk, men noe SV foreslår, nettopp fordi vi mener at den nasjonale innsatsen for å sørge for et godt tilbud innen folkebibliotek og skolebibliotek i hele landet ennå ikke er god nok. Det er et potensial som ikke er utnyttet. I en tid hvor det er økende forskjeller mellom folk, hvor det blir stadig større virvar rundt informasjon, er bibliotekene en oase – en oase vi burde satse på også nasjonalt. Men vi ser ut fra ambisjonsnivået til regjeringen at man ikke vil gå like langt som det SV foreslår i denne saken, og det er bare å registrere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.