Stortinget - Møte tirsdag den 11. februar 2020

Dato: 11.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 141 S (2019–2020), jf. Dokument 8:1 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:04:04]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils T. Bjørke, Heidi Greni, Emilie Enger Mehl og Geir Pollestad om full erstatning for de som er rammet av forbudet mot pelsdyrhold (Innst. 141 S (2019–2020), jf. Dokument 8:1 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil aller først få lov til å takke komiteen for samarbeidet i saken. Det har vært en lang og strevsom prosess og noe uryddighet rundt behandlingen av denne saken, men komiteen har heldigvis vært raus med saksordføreren, som har prøvd å håndtere saken på en best mulig måte.

Grunnen til at dette har vært en omstendelig og vanskelig sak, er at den handler om enkeltmennesker som har mistet næringsgrunnlaget sitt, som har mistet framtida si, som har vært langt nede, og som har ventet på å få en kompensasjon som gjør at livet deres kan gå videre.

Vi har til slutt klart, gjennom samarbeid med regjeringen, å komme fram til en kompensasjonsordning som er meget god, som er anstendig, og som vil gi pelsdyrbøndene mulighet til å gå videre, slik jeg nevnte.

Å legge ned en lønnsom næring er ikke noe Fremskrittspartiet har gått med på med lett hjerte. Det er en stor menneskelig belastning å bli fratatt næringsgrunnlaget og miste muligheten til å videreføre driften til neste generasjon. Det som har vært viktig for oss, har vært å forhandle fram en løsning som sikrer bøndene en god og anstendig kompensasjon, og som gir dem forutsigbarhet i den utrolig vanskelige situasjonen og prosessen de er i. Dette sikrer vi nå. Totaliteten vi har fått fram i enighet med regjeringen, er en god ordning, og jeg tror – nei, jeg er helt sikker på – at den er bedre enn den løsningen som lå i Innst. 141 S for 2019–2020. Grunnen til det er at likheten mellom forslagene er stor, men den største forskjellen som det er verdt å merke seg, er det som går på tid. Vi har klart å få til en enighet og en konkretisering som gjør at dette kan iverksettes meget raskt – og det har vært viktig for oss.

Det er også grunn til – selv om mange kanskje mener det ikke er på sin plass – å gi honnør til de andre opposisjonspartiene, som har vært med på å presse fram en så god løsning. Det er ingen tvil om at det har hjulpet. Men det jeg er aller, aller mest takknemlig for, er den samarbeidsviljen som regjeringen og statsråden har vist i denne saken. Selv om det har vært tungt og slitsomt, har det vært en fornøyelse å samarbeide med regjeringen og regjeringspartiene i saken.

Som jeg sa, dreier dette seg om hensynet til enkeltmennesker, og det som har opptatt Fremskrittspartiet mest i saken, har vært å sørge for at de pelsdyrbøndene som har lagt ned, som driver og legger ned, og som blir nødt til å legge ned, skal få en ordning som gjør at de kan gå videre. Det får de med denne ordningen, som sagt, og det er jeg utrolig glad for. Det har vært viktig for Fremskrittspartiet, og ikke minst for regjeringen, å få til en sånn ordning. Jeg håper at pelsdyrbøndene nå kan starte opp på nytt. De som ønsker å drive videre ut perioden, gjør det, men de som skal starte opp på nytt – starte livet på nytt – håper jeg blir fornøyd og kan gjøre nettopp det, at de kan reise hjem til sin familie og si: Nå går livet videre.

Med det vil jeg fremme de forslagene som Fremskrittspartiet, sammen med regjeringspartiene, har lagt fram i denne saken. Jeg håper det blir en god og anstendig debatt.

Presidenten: Da har representanten Morten Ørsal Johansen tatt opp de forslagene han refererte til.

Terje Aasland (A) []: Dette har blitt en meget spesiell dag. For pelsdyrbøndene har det heldigvis blitt en god dag, og jeg har lyst til å gi pelsdyrbøndene og Pelsdyralslaget all honnør. De har stått på hver dag siden 13. juni 2019 imot et forslag fra regjeringen som var totalt uakseptabelt med tanke på et anstendig oppgjør for det forbudet som Stortinget innførte.

Vi kunne allerede i juni i fjor ha avklart prinsippene som ligger i forslagene som er fremmet nå på morgenen, for Arbeiderpartiet fremmet – og fikk støtte fra Senterpartiet for – et forslag som omhandler akkurat det samme, i juni i fjor. Vi kunne allerede da i Stortinget ha avklart at erstatningsordningen skulle baseres på ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Man kunne hatt en regjering som hadde utarbeidet en forskrift basert på det. Man kunne – i anstendighetens navn – ha håndtert en yrkesgruppe og en næringsgruppe på en ordentlig måte. Det skjedde ikke. Det har gått trekvart år med frustrasjon, fortvilelse og irritasjon, der mennesker, næringsutøvere, har blottlagt sin egen økonomi i håp om at de skulle få – skal vi si – gehør i et politisk flertall for et anstendig oppgjør. Heldigvis har de lyktes med det, og det er jeg glad for.

Men jeg vil jo mene at prosessen fram til dagen i dag har vært uverdig, spesielt for dem som er i næringen, og som hver dag helt sikkert har kjent på frustrasjonen og fortvilelsen. Men nå skal jeg la det ligge. Jeg håper at de fire forslagene som er lagt fram i dag, innebærer at regjeringen til punkt og prikke kommer til å følge dette opp og kompensere dem som også – det er vel én eller kanskje to – har begynt med oppgjøret, slik at de også får oppgjør i tråd med dette, og at vi nå ikke igjen må oppleve at denne næringen utsettes for et politisk spill om hva som skal ligge i disse fire forslagene. Her er det nå kun snakk om full erstatning, slik jeg leser det, og slik jeg hører også saksordføreren framlegge det. Det er vi glade for.

Jeg skal ikke dra debatten mye lenger nå, men jeg sier at for ettertiden bør vi tenke igjennom at denne typen uverdige prosesser bør Stortinget unngå. Vi bør sørge for at oppgjør skjer på en anstendig og god måte. Her er det for mange som over tid har lidd, og som har møtt fortvilelsen.

Nå håper jeg virkelig at landbruksministeren i løpet av dagen og debatten kommer til å avklare alle detaljene i dette, hvordan det nå skal jobbes med å gjennomføre disse fire forslagene, og hvordan en skal kunne gi full erstatning – noe som har vært utgangspunktet for et veldig klart mindretall hele veien gjennom Stortingets behandling av lovforbudet mot pelsdyrhold. Jeg er veldig glad for at vi har endt opp med at det prinsippet som Arbeiderpartiet fremmet i juni i fjor, nå faktisk blir vedtatt.

Margunn Ebbesen (H) []: Endelig kom vi i havn med en god avtale! Dette har vært en lang prosess, og jeg har forståelse for at for de som har brukt livet sitt til å bygge opp en næring, føles vedtaket om at de må legge ned, som en stor belastning.

Det er ikke Høyres politikk å legge ned noen næringer, ei heller pelsdyrnæringen, men nå har Høyre fått gjennomslag for mange saker, bl.a. mer samferdselsbygging, mer til politi, mer til etter- og videreutdanning av lærere og en stor satsing på forskning og utvikling. For dette måtte vi godta at et parti, selv om det er lite, ønsket å frambringe folkemeningen til en stor gruppe i Norge og meningen til flertallet i denne salen, nemlig at de vil avvikle pelsdyrnæringen.

Saken i dag handler om erstatning. Det er flere land som allerede har avviklet pelsdyrnæringen uten å gi pelsdyrbøndene noen form for erstatning. De har enten fått et antall år på å avvikle, eller så er regelverket strammet inn slik at det ikke var økonomisk mulig å drive videre. Dette er ikke situasjonen i Norge. Regjeringen har gjennom flere runder utformet en grundig kompensasjonsordning. Kompensasjonsordningen var et flertallsvedtak som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sto bak. Både forholdet til Grunnloven §§ 97 og 105 og til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen var blant sakene som ble drøftet i proposisjonen.

Flertallsvedtaket sa at forbudet mot hold av pelsdyr ikke innebærer noen form for ekspropriasjon, og at pelsdyrbøndene derfor ikke har krav på erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler, men at vedtaket var å forstå som et forbud mot en bestemt aktivitet, etter en gitt avviklingsperiode.

Forskriften som ble utarbeidet, består bl.a. av kompensasjon for kapitalverdier, full dekning av kostnader til riving og opprydding og, på nærmere vilkår, kompensasjon for lavere alderspensjon. I tillegg er det etablert en egen ordning for omstillingsmidler.

Jeg skjønner at denne prosessen har vært svært vanskelig for pelsdyrbøndene. De har naturlig nok gjort alt de har kunnet for å påvirke resultatet i en annen retning enn det som lå på bordet – dette uten egentlig å ha et klart svar på hva alternativet var, annet enn full kompensasjon. Men hva er full kompensasjon? Det har det vært vanskelig å få et klart svar på. Derfor har det vært viktig å behandle denne saken grundig.

Høyre har fulgt prosessen med nytt representantforslag nøye og hatt tett dialog med regjeringen. Vi har også fulgt forhandlingene mellom regjeringen og Fremskrittspartiet tett. Høyre har hele tiden lagt til grunn at ordningen, slik den ble vedtatt i fjor, vil bli overvåket, slik at hvis det blir avdekket urimelige utslag, vil ordningen bli justert. Det at kompensasjonsordningen er fastsatt gjennom forskrift, gjør at regjeringen raskt kan foreta tilpasninger hvis urimelige utslag skulle oppstå.

Jeg er glad for at vi nå har et forslag som gjør at pelsdyrbøndene kan få en rimelig kompensasjon for avvikling, og at vi ikke har sendt pelsdyrbøndene ut i nok en ørkesløs vandring, slik det ville blitt om Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag hadde fått flertall. Det er flere av pelsdyrbøndene som ønsker å komme i gang med annen aktivitet, og at de nå kan få et raskt oppgjør, har vært viktig.

Vi i Høyre kommer til å følge kompensasjonsordningen tett og sikre at Stortingets intensjon med det forslaget som er lagt fram i dag, blir fulgt opp også av regjeringen.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Skulle Stortinget eigentleg berre late ærlege folk få vera i fred? Skulle me late dei få lov til å jobba med dyra sine? Skulle me late dei få lov til å skaffa inntekter til seg sjølve og til familien sin? Skulle me late dei få lov til å produsera skinn og selja det til utlandet, bidra med eksportinntekter til Noreg, ta seg av avfall frå slakteria og gjera det om til attraktive produkt? Skulle me berre late folk få lov til å skapa arbeidsplassar og bidra til sysselsetjing i heile landet? Sjølvsagt burde stortingsfleirtalet late desse folka få vera i fred.

I staden har 200 familiar i Noreg opplevd å verta brikkar i eit uverdig spel for å gje Erna Solberg og Høgre makt, for å gje Siv Jensen og Framstegspartiet makt og for å gje Kristeleg Folkeparti og Venstre makt. Mitt råd er: Det Stortinget har gjort i denne saka, må dei aldri nokon gong gjera igjen mot folk i Noreg.

Då konklusjonen om næringsforbodet var klar, starta kampen om å springa frå rekninga. I ein av verdas rikaste statar starta ein langvarig prosess for ikkje å gjera opp for seg. Men så er det òg berre i verdas rikaste statar ein kan bruka store beløp på å leggja ned lønsame næringar.

Senterpartiet erkjenner at pelsdyrnæringa vert lagd ned. Når Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Kristeleg Folkeparti, SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt ønskjer å stemma for å leggja ned næringa, vert det resultatet. I debatten i dag vil me nok oppleva mange som prøver å vaska hendene sine, og som prøver å ta æra. Når saksordføraren seier at det har vore ein fornøyelse å samarbeida med regjeringa i denne saka, trur eg ikkje på han, eg trur ikkje det har vore ein fornøyelse. Eg har snakka med saksordføraren i denne prosessen.

Representanten Ebbesen prøver å framstilla forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet som noko som ville senda pelsdyrbøndene ut på ei yrkeslaus vandring. Er det det me skal bruka dagen i dag til – å beskriva dei ulike forslaga? Me la fram det beste forslaget ut frå dei tilbakemeldingane me hadde fått frå regjeringa. Det er klart at to opposisjonsparti vil leggja fram andre forslag enn om ein samarbeider med regjeringspartia. Målet for begge to var at denne forskrifta skulle vera klar før sommaren. Ute i vandrehallen, før stortingsmøtet starta, høyrde eg landbruksministeren seia at målet hennar var at denne ordninga skulle vera klar før sommaren. Men la oss no ikkje bruka tida på det.

Senterpartiet kjem til å støtta forslaget som ligg her no. Me meiner at det er sjølvsagt at det skal gjevast full erstatning, at det ikkje er bøndene som skal sitja igjen med rekninga. Om det kostar 1 mrd. kr, 1,5 mrd. kr eller 2 mrd. kr, er ganske uvesentleg, for dette var ei avgjerd som Erna Solberg og fleirtalet i Stortinget tok for å få Venstre inn i regjering. Då er det dei som må betala rekninga, ikkje bøndene rundt om i landet.

Eg har òg lyst til å takka pelsdyrbøndene som har gjort dette til ei stor sak. Eg meiner me har hatt ein god organisasjon i Norges Pelsdyralslag, men eg har òg lyst til å løfta fram Norges Bondelag og NHO, som i denne saka har vore veldig tydelege på kva dei meiner om næringsforbodet.

Eg er heilt sikker på at viss Erna Solberg hadde visst kor stor denne saka vart, ville ho aldri ha sett i gang denne prosessen. Ho tenkte at det var 150 bønder rundt om i landet: Dei køyrer me over, det er ein billig pris, me er villige til å ofra dei. Men samhaldet i bygdene og samhaldet i jordbruket hadde ikkje Erna Solberg tenkt på, det hadde ho ikkje vurdert. Det er det me har merka, og det er det som har gjort at me er der me er i dag.

Frå Senterpartiets side kjem me til å følgja opp dette veldig nøye. Me kjem til å følgja veldig med på regjeringa, at ho faktisk legg godviljen til og tolkar dette som det som saksordføraren har sagt, at folk skal vera økonomisk skadelause. Det er Stortingets vilje, og det er det no regjeringa sin jobb å følgja opp.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er ei veldig spesiell sak. Utgangspunktet var at eit stort fleirtal på Stortinget kom fram til at pelsdyroppdrett ikkje er i samsvar med god dyrevelferd. Og det er ikkje berre noko Stortinget har funne på; vi har det frå dei myndigheitene vi har på dette området. Ein klarte rett og slett ikkje å få pelsdyroppdrett inn i dyrevelferdslova, og det var utgangspunktet for forbodet.

SV si haldning i denne saka er at vi støttar forbodet, og så vil vi samtidig ha eit skikkelig oppgjer for dei som sit igjen etter at forbodet er innført. Altså: Vi har vore kritiske til det som har vore regjeringa sine forslag, det som har vore fastsett i forskrift. Vi har kome med eigne forslag til korleis ein kan utvide denne ordninga slik at ingen blir sett i ein vanskeleg situasjon, og det skal ikkje vere noka gjeld. Folk som har investert tungt i eigedomane sine, i anlegga sine, skal få ein ordentleg kompensasjon, og det har vi ikkje sett at regjeringa har lagt opp til. Ein har lagt opp til eit løp der vi har fått flust med eksempel som viser at dette blir tungt for mange bønder som ikkje har alternativ bruk for anlegga sine. Det er spesielt folk som er på slutten av karrierelivet, og som har investert tungt, som blir sette i ein veldig vanskeleg situasjon. Vi har kome med forslag til alle desse ulike eventualitetane og er blitt nedstemde i Stortinget.

Det som skil oss frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er at vi synest det er merkeleg å trekkje dette inn i ein ekspropriasjonssituasjon. For etter Grunnlova § 105, og etter ei juridisk vurdering, er dette ikkje å rekne for ein ekspropriasjon, og vi synest det har vore ei avsporing. Det er fullt mogleg å etablere ei god erstatning for forbodet utan å gå inn i ein diskusjon om ekspropriasjon. Ser vi på Grunnlova § 105, står det om ekspropriasjon: «Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk (…)».

Det er jo ikkje tilfellet her. Det er jo ikkje nokon som har avstått sin rørlege eller urørlege eigedom til offentleg bruk – og då skal ein altså få full erstatning av statskassa. Vi støttar at det skal vere full erstatning, men når ein knyter dette til ekspropriasjon, beveger ein seg inn i ein vanvitig, prinsipiell situasjon, der vi utvider ekspropriasjonsomgrepet. Skal det no vere sånn at kvar gong staten på ulike område, f.eks. i det store grøne skiftet, innfører forbod av ulike slag, så skal det bli oppfatta som ekspropriasjon?

Eg må seie at regjeringa på det prinsipielle området har ført ein heilt riktig argumentasjon. Dei seier det heilt eksplisitt: Dei har gjort sine vurderingar, dei har sett på ulike behandlingar av ekspropriasjon i europeiske domstolar, i våre eigne domstolar osv. – og funne ut at her er det ikkje snakk om ekspropriasjon. Det som er spesielt, er at ein i dag likevel kjem med eit forslag om at ein skal gi kompensasjon som om det dreier seg om eit ekspropriasjonsarta inngrep. Det er forslag nr. 3. Vidare kjem dei i forslag nr. 5 inn på det same: «faglige verdivurderinger som tar utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslige regler». Dermed har regjeringa rota også seg sjølv inn i ei vanskeleg prinsipiell hengemyr.

Stemmeforklaringa frå SV er at vi støttar forslaga til regjeringa fordi det er den einaste vegen vi ser ut av den situasjonen vi er i no, der tidlegare pelsdyroppdrettarar skal få eit skikkeleg oppgjer. Det er den einaste vegen ut av dette. Men eg synest det er spesielt at ein legg seg på ei prinsipiell linje som kan få utilsikta konsekvensar på mange andre samfunnsområde. Det er vår tydelege stemmeforklaring. Det hadde vore bra om vi hadde klart å få det same meiningsinnhaldet, med full erstatning, utan å bevege oss inn i ekspropriasjonsprinsippet i denne saka.

Vi vil også ta opp vårt forslag i saka, og så stemmer vi sekundært for forslaga frå regjeringspartia og Framstegspartiet.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har da tatt opp det forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre er fornøyd med gjennomslaget vi fikk for å avvikle pelsdyrnæringen innen 2025 i forhandlingene om regjeringsplattformen med de andre regjeringspartiene på både Jeløya og Granavollen. Selv om Venstre er for en styrt avvikling av næringen, har vi selvsagt sympati med alle parter som er berørte av vedtaket. Vi har stor forståelse for at omstilling er en vanskelig situasjon, og derfor har vi hele tiden vært opptatt av at pelsdyrnæringen skal få en skikkelig kompensasjon som følge av vedtaket.

Venstre er opptatt av ansvaret vi har som politikere, ved å ta godt vare på de menneskene som berøres av politikken vi vedtar på Stortinget. Vi mener at pelsdyrbøndene og ikke minst deres familier fortjener en anstendig og rettferdig kompensasjon for å ha omstilt seg. Vi har sagt veldig tydelig at pelsdyrprodusentene skal få en individuell behandling. Ingen pelsdyrgårder er like. Når vi avvikler en lovlig næring, skal vi også gi en raus kompensasjon.

Derfor er vi glade for at vi har et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som i dag tar ansvar og gir pelsdyrbøndene en kompensasjon basert på landbrukstaksering, slik som Pelsdyralslaget har ønsket, og at kompensasjonen gis som om det dreier seg om et ekspropriasjonsartet inngrep, og sikrer pelsdyrbønder en god mulighet for å omstille seg, slik at de kan drive i annen næring.

I tillegg til kompensasjon som følge av landbrukstakst får pelsdyrbøndene midler til riving og opprydding på gårdene. De som har nådd en alder som gjør det vanskelig å omstille seg, får en tidligpensjon og gis anledning til å fortsette annen drift på gården inntil en viss sum selv om man mottar kompensasjon. Dette mener vi er raust, men det er også helt rett.

Forslaget Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer, sikrer pelsdyrbøndene en god kompensasjon uten en ytterligere trenering av prosessen med å avvikle næringen. Vi i Venstre er opptatt av forutsigbarhet i prosessen rundt avvikling av pelsdyrnæringen. Det siste næringen trenger, er ytterligere usikkerhet rundt kompensasjon og tidshorisont. De som har søkt om kompensasjon, har fått saken stilt i bero inntil en ny modell for kompensasjonsordningen er på plass.

Forslaget som fremmes av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i dag, mener vi derimot er uansvarlig og fremmer en uforutsigbarhet for bransjen. Jeg noterer meg at i hvert fall Senterpartiet har tenkt å stille seg sekundært bak forslagene som fremmes av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og da kan det hende at det borger for en bred enighet. Det er gledelig.

Ordningen til Senterpartiet og Arbeiderpartiet gir ikke en høyere kompensasjon. Det eneste forslaget bidrar med, er en trenering av selve prosessen, en trenering som vil gi ytterligere usikkerhet og uforutsigbarhet. Pelsdyrnæringen, som er godt i gang med avvikling og omstilling allerede, tjener på ingen måte på den håndteringen Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger opp til i denne saken.

Steinar Reiten (KrF) []: Saken om avvikling av pelsdyrnæringen med tilhørende kompensasjonsordning har vært krevende for Kristelig Folkeparti. La meg aller først minne om at spørsmålet om avvikling eller videreføring under et strengt kontrollregime også har vært et stridstema i vårt parti. Da Kristelig Folkeparti vedtok sitt partiprogram for inneværende stortingsperiode på landsmøtet i 2017, ble videreføring av pelsdyrnæringen under et strengt kontrollregime vedtatt med knapt flertall. Det har likevel ligget til grunn for vårt arbeid i første del av stortingsperioden. Da Kristelig Folkepartis landsmøte i november 2018 ga klarsignal til at Kristelig Folkepartis partiledelse skulle innlede regjeringsforhandlinger med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, forelå allerede Jeløya-plattformen med en framforhandlet enighet mellom disse tre partiene om å avvikle pelsdyrnæringen i Norge. Vi prøvde å reforhandle det standpunktet på Granavolden, men uten å lykkes. Som et ansvarlig parti i regjering har vi derfor forholdt oss til Granavolden-plattformen, som sier at pelsdyrnæringen skal avvikles, men at pelsdyrprodusentene skal få økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold.

I januar 2019 overtok Olaug Bollestad som landbruks- og matminister. Det forelå da et forslag fra daværende mindretallsregjering til forskrift om en kompensasjonsordning for pelsdyrbøndene med en totalramme på 365 mill. kr, som var sendt ut på høring. Da lovproposisjonen om forbud mot hold av pelsdyr ble fremmet for Stortinget i juni 2019, forelå det et forlik mellom de fire regjeringspartiene om å øke rammen til 505 mill. kr. De viktigste endringene i forhold til det opprinnelige utkastet til forskrift om kompensasjon var at staten skulle dekke alle utgifter til riving og sanering av pelsdyranlegg, og at det ble satt av midler til en særskilt tidligpensjonsordning for pelsdyrbønder som avvikler driften. Det ligger fortsatt fast i den avtalen som partiene nå har inngått. Forskriften ble så sendt ut på høring, og som en følge av høringsinnspillene bestemte regjeringen at totalrammen for kompensasjon skulle heves ytterligere, til om lag 850 mill. kr. Det ble samtidig understreket at det var en overslagsbevilgning uten noen fast øvre ramme. Den viktigste endringen etter høringsrunden var at det ble åpnet for at pelsdyrbønder som driver med mink, kunne velge mellom kompensasjon ut fra bokført verdi og et forhøyet tispetillegg. Det ble også åpnet for at tidligpensjonsordningen skal gi rom for en begrenset arbeidsinntekt i tillegg til pensjonen.

Så har altså det skjedd at Fremskrittspartiet har gått ut av regjering. Dermed er rollene byttet om for våre to partier. Vi har som opposisjonsparti fra høsten 2013 kunnet legge press på tre landbruks- og matministre fra Fremskrittspartiet, både for å dra landbrukspolitikken i vår retning og for å kreve friske midler på bordet når det virkelig røynet på. Det skjedde sommeren 2018, da Kristelig Folkeparti ga klar beskjed om at avlingsskadeordningen ikke ville være tilstrekkelig for å dekke tapene etter den katastrofale tørken som rammet store deler av landbruket. Vi krevde en ekstra tiltakspakke, og daværende landbruks- og matminister, Jon Georg Dale, forholdt seg til stortingsflertallet og leverte på vegne av regjeringen i tråd med vår bestilling.

Nå er det altså en siste runde om totalrammen for kompensasjon til pelsdyrbøndene Stortinget skal ta stilling til. I likhet med tidligere statsråder fra Fremskrittspartiet må da Kristelig Folkepartis landbruks- og matminister på vegne av regjeringen forhandle fra sak til sak for å danne flertall i Stortinget. Ut fra en helhetsvurdering der mange ulike hensyn må ivaretas når et statsbudsjett skal landes, har vi i Kristelig Folkeparti forholdt oss til de styringssignalene som lå til grunn da flertallsregjeringen satte en ramme for kompensasjonsordningen på om lag 850 mill. kr som en overslagsbevilgning. I en ny setting er vi oppriktig glade for at en god dialog med opposisjonspartiet Fremskrittspartiet har ledet fram til forslaget som vi er med på å fremme i dag.

Kristelig Folkeparti har hele veien ønsket og jobbet for en kompensasjonsordning som er rimelig for pelsdyrbøndene. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i den situasjonen som mange er kommet i, og den usikkerheten de har måttet leve med lenge nå. Det er nå tid for å samle seg om en kompensasjonsordning som gir forutsigbarhet for aktørene i næringen. Kristelig Folkeparti har lave skuldre når det gjelder de forhandlingene vi nå har gjennomført med Fremskrittspartiet, og at rammen er blitt økt. Vi vil gi honnør til Fremskrittspartiet for god dialog med politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet de siste ukene. Vi er oppriktig glade for den løsningen som Stortinget vil vedta senere i dag, og som betyr en vesentlig bedre kompensasjonsordning for pelsdyrbøndene.

Hva som er en rimelig kompensasjonsordning, kan det være sterkt delte meninger om. At ordningen nå styrkes betraktelig, gjør den i hvert fall ikke mindre rimelig. Det som er viktig nå, er at vi får forutsigbarhet rundt gjennomføringen. Regjeringen har kommet opposisjon og næring i møte gjennom at andre prinsipper blir lagt til grunn for utmåling av kompensasjon.

I en slik situasjon vil jeg avslutte med å si at ja, vi kan diskutere, vi kan endatil krangle om, denne saken. For meg er det i dag først og fremst en oppriktig glede over at vi har landet noe som blir bra for pelsdyrnæringen, som er den dominerende følelsen.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Pelsdyrsaken har vært krevende i lang tid. Den har vært krevende for pelsdyrbøndene, som er nødt til å avvikle virksomheten, og den har vært krevende for dem som er rundt næringen. Avviklingen av pelsdyrnæringen lå i Jeløya-plattformen fra 2018 og ble videreført i Granavolden-plattformen fra 2019. Det er også et flertall i opposisjonen i denne sal for å forby pelsdyrhold.

Den fastsatte kompensasjonsordningen etter avvikling av pelsdyrhold er blitt endret flere ganger sammenliknet med det som ble foreslått da forslaget til lov om forbud mot hold av pelsdyr ble sendt på høring i november 2018. Komponentene var da avviklingsperiode fram til 2025, en økonomisk kompensasjon og omstillingsmidler. Endringene ble gjort både i lovbehandlingen i juni 2019 og under forskriftsbehandlingen høsten 2019, der en også la inn opprydding, omstilling og pensjon i dette.

Ved behandlingen av lovforbudet var Stortinget også klar på at de ønsket at regjeringen skulle følge kompensasjonsordningen tett og justere den dersom det ble urimelige utslag av kompensasjonsutmålingen i enkelttilfeller. Det har jeg hele veien vært tydelig på at jeg ville gjøre. Foreløpig har det kommet inn en håndfull søknader om kompensasjon. Det er slik sett for tidlig å ha et bilde av om det har vært urimelige utslag til nå, for det er få som har søkt.

Nå har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på Stortinget blitt enige om en annen ordning enn den som gjelder i dag. Flertallet ønsker at regjeringen utarbeider en ordning som er basert på verdivurdering av hvert enkelt pelsdyranlegg ut fra ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Dette vil jeg følge opp. De andre elementene i kompensasjonsordningen og midler til omstilling ligger fast.

Samtidig må jeg si at Grunnloven ikke medfører at utmåling må skje basert på ekspropriasjonsrettslige prinsipper, for det skjer jo, som SVs representant sa, ingen ekspropriasjon. Det som skjer, er at en bestemt type virksomhet blir forbudt, slik at hold av pelsdyr blir forbudt på eiendommer der det har vært pelsdyrhold – og for så vidt også på alle andre eiendommer i Norge.

Jeg vil sette full fart i arbeidet med å endre forskriften så raskt som mulig for å gjennomføre det som Stortinget ber om. De nødvendige forskriftsendringene må også ut på høring, men mitt siktemål er at en ny forskrift skal være vedtatt før sommeren. Pelsdyrbøndene har behov for forutsigbarhet. Det synes å være stor tilslutning til kompensasjon etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Jeg håper derfor at saken kan landes i Stortinget i dag, for det er flere pelsdyrbønder som har en krevende økonomisk situasjon, og som vil trenge en så rask avklaring som mulig. Derfor er det viktig for meg at vi får et vedtak som gjør at vi klarer å imøtekomme de pelsdyrbøndene også.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Landbruksministeren har ved flere anledninger understreket hvor krevende denne saken har vært for ulike parter. Jeg har lyst til å si tilbake at denne saken har vært krevende for kun én part, og det er dem som er direkte rammet av forbudet, og som veldig tydelig har blitt tilsidesatt når det gjelder en anstendig erstatningsordning.

Men mener statsråden nå – sett i lys av trekvart års historie, frustrasjon og fortvilelse for de mange pelsdyrbøndene som er rammet – med bakgrunn i det hun nå vet, det hun nå har vært med på å gjøre, at det var grunnlag for å gjøre ting annerledes den 13. juni 2019? Ville det allerede da vært klokt og riktig – som Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo – å basere dette oppgjøret på erstatning etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har først lyst til å kommentere det som går på vanskeligheter: Jeg er den første til å si at det er pelsdyrbøndene og de rundt dem som har opplevd dette som vanskelig. Det har jeg heller aldri bortforklart.

Når det gjelder hva som skulle vært gjort først og sist, har jeg forholdt meg til at det var vedtatt en kompensasjonsordning for kompensasjon og tid. Så har det vært viktig for meg hele veien å være villig til å endre, for det å legge ned en næring har vært en ny situasjon – for både regjering og næring. Jeg har vært villig til å endre, jeg har ikke satt min ære i å stå fast på noe, fordi jeg ville at det skulle bli best mulig.

Vi har i dag kommet til en endring som jeg er overbevist om kan gi en ordning som er god for pelsdyrbøndene – og det er jeg takknemlig for.

Terje Aasland (A) []: Med tanke på den siste overbevisningen er hun vel da også overbevist om at det hadde vært både riktig og klokt å stemme for det som Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo den 13. juni 2019, så hadde en unngått all denne frustrasjonen, fortvilelsen og ikke minst usikkerheten som har vært i tilknytning til det. En hadde ikke minst spart seg for mye arbeid. Så jeg tolker det dit hen.

Det er også noen andre som blir berørt: fôrkjøkken. Er det noen tanker om omstillingsmidler til dem i det som landbruksministeren nå tenker? Andre har sagt at det er ganske krevende å omstille seg fra pelsdyrhold til annen type dyrehold, f.eks., og at en trenger fleksible ordninger. Er det noe som landbruksministeren vil sørge for kommer til å få oppmerksomhet og eventuelt vil støtte hvis det skulle være behov for det i fortsettelsen av denne saken?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: I denne avtalen ligger det ingenting om fôrkjøkken for pelsdyr, men det finnes ordninger en kan jobbe for i andre ordningssystemer, når det gjelder fôrkjøkken. Det er også viktig å si at det er situasjoner hvor andre næringer må omstille seg fordi en næring ikke finnes lenger.

Når det gjelder omstilling, har jeg også lyst til å si: Ja, det er pelsdyrbønder som opplever at det ikke er mulighet for omstilling. Jeg mener at vi skal være fleksible når det gjelder det, men vi skal bruke virkemiddelapparatet så godt som mulig for å få til ordninger som sikrer omstilling på best mulig måte.

Terje Aasland (A) []: Jeg tolker da statsråden dit hen at hun vil bidra positivt med tanke på den situasjonen som de ulike aktørene kommer i.

Det siste spørsmålet går på at det ikke er endelig utformet, det som blir vedtatt i Stortinget. Det er fremdeles prinsipper som må slås fast og utarbeides og tydeliggjøres. Vil landbruksministeren nå sørge for at hun både har en dialog med og hører næringen når det gjelder fastsettelsen av de siste prinsippene for å få på plass en anstendig og god erstatningsordning?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Punkt 1: Det første vi må gjøre, er, som jeg sa fra talerstolen, å legge til rette for å få på plass forskriften for dette. Så må man legge fram prinsippene for taksering. Og så må man få gjort det på faglig godt grunnlag – lik taksering for hvert enkelt bruk. Det er utgangspunktet. Jeg skal være i dialog med Stortinget – for det er viktig for meg, det er dem vi har en avtale med – og sikre at vi klarer å få til en ordning som også pelsdyrbøndene kan være fornøyd med.

Geir Pollestad (Sp) []: Det vedtaket som Stortinget kjem til å gjera i dag, seier jo ikkje alt. Det er rom – det skal gjennomførast i praksis.

Då er utgangspunktet mitt: Kva for tilnærming vil statsråden ha til dette arbeidet som skal gjerast? Er det det som me har opplevd til no – ei regjering som prøver å stikka frå rekninga i størst mogleg grad? Eller vil statsråden leggja seg på den linja som saksordføraren tok til orde for, nemleg at målet er å finna ei ordning som gjer at bøndene vert økonomisk skadelause?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg kommer til å følge opp de fire punktene som ligger i forslaget her. Det er å få en ny forskrift på plass. Det er å få et takseringsgrunnlag på plass som er faglig fundamentert. Man må ha et takseringsfirma eller personer som har kunnskap og erfaring til å kunne gjøre det på rett grunnlag. Så må man ta takseringen ut fra de prinsippene som man legger til grunn nå. Jeg satser alt på å gjøre dette på en slik måte at også pelsdyrbøndene opplever at de blir imøtekommet.

Geir Pollestad (Sp) []: Ein av dei tinga som er viktige no når det begynner å verta ei stund sidan forbodet vart vedteke – sjølv om ein gjerne kan snakka om 2025, er jo realiteten at det er eit problem for mange å fortsetja så lenge, og mange har òg slutta av – er å få erstatning raskt. Eg har eigentleg to spørsmål knytte til det. Det eine gjeld dei som no er i gang med ein prosess etter den gjeldande forskrifta. Eg vil berre ha bekrefta at dei no skal få moglegheit til å verta vurderte etter det nye regelverket. Det andre er: Kor tidleg kan det verta føreteke utbetalingar som følgje av denne nye forskrifta som skal på plass?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Ja, når vi legger ned og legger et nytt vedtak til grunn for avvikling av pelsdyrnæringen, ligger jo loven der i utgangspunktet. Vi skal gjøre en ny forskriftsendring, og vi lager det på andre prinsipper. Så ja, de som allerede har fått utbetaling – de er jo ikke mange, jeg sa fra talerstolen at det er en håndfull – vil selvfølgelig også få det på det grunnlaget som nå er vedtatt.

Samtidig vil jeg gjøre det jeg kan for at en skal komme til en ordning som gjør at vi kan få utbetalt det så fort som mulig, fordi jeg vet at veldig mange pelsdyrbønder sliter med likviditeten og har det krevende. Ikke minst er det krevende fordi det har hengt over dem at det skal bli et forbud, og det gjør at omstendighetene rundt deres drift har blitt vanskeligere. Så jeg skal gjøre det jeg kan for å få det tidligst mulig, men akkurat dato kan jeg ikke stå og love nå. Men jeg skal gjøre det jeg kan for å få det raskest mulig.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg må først berre gi regjeringspartia honnør for at dei har strekt seg langt. Dette er eit viktig steg i retning av å få eit skikkeleg oppgjer for dei som no blir ramma av forbodet.

Forslaga som regjeringspartia pluss Framstegspartiet har lagt fram i dag, støttar vi substansen i – og vi har skjønt det slik at dei har blitt til i løpet av natta eller kvelden eller noko slikt, like før behandlinga her. Det vi stussar over, er omgrepsbruken: «ekspropriasjonsrettslige regler». Det betyr at ein peiker på lova om oreigning av fast eigedom, som er den lova som behandlar ekspropriasjon i dag – at ein gir til kjenne at det er innanfor denne lova dette skal bli behandla. Der er det eit stort handlingsrom og eit stort rom for uklarleik, så vi veit enno ikkje korleis dette landar til slutt. Men meiner statsråden at vi frå no av skal behandle dette som ei fortsetjing av ekspropriasjonsrettslege lover og reglar?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Hvis man går til den første ordningen, den som egentlig var med sjablonger for tispetillegg og bokført verdi: Hvis man bare skulle økt summen der, hadde skjevheten blitt større og større fordi sjablongene ble større og større. Da så vi at det kunne bli veldig skjevt for mange. Derfor skulle en få dette til å bli mer fordelt. Da så regjeringen at det var lurt å skule til – eller å gjøre sånn som vi nå sier – å bruke ekspropriasjonsrettslige prinsipper til verditakstsettingen nettopp fordi det ikke må komme skjevt ut. Det må være en fordeling som kan treffe bedre for hvert enkelt gårdsbruk. Det betyr at hvert enkelt gårdsbruk nå blir taksert ut fra en verditakst bygd på ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Det tror vi pelsdyrbøndene synes er en god måte å gjøre det på, og det blir en mer fordelt ordning av det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: I Stortinget har vi stor innflytelse på hvordan folks liv blir, hvordan tryggheten til familier er, og vi avgjør hvordan framtiden til mange enkeltpersoner blir i årene som kommer. I likhet med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har Arbeiderpartiet gått inn for den styrte avviklingen, men for oss var det helt fra begynnelsen av, da vi begynte å behandle denne saken, avgjørende viktig at vi som folkevalgte forsto at det var folks liv som kom til å bli påvirket av det vedtaket som ble gjort.

Dette er personer som har jobbet et langt liv, som har satt opp anlegg og forsøkt så godt de kan å bidra med sin arbeidsinnsats. Selv om man kan være enig eller uenig i vedtaket om avvikling, som Arbeiderpartiet er for, har vi et ekstra ansvar, slik vi ser det, for å behandle folk på en skikkelig måte. Jeg må si at det har overrasket meg at andre partier som også har vært på linje med oss i hovedsaken, har oversett de konsekvenser det i stor grad vil få for folk. For det er ikke noen motsetning mellom – skal vi si – det å gå inn for et sånt forslag og å ta ekstra ansvar og forstå alvoret i saken.

Derfor er dette en dag for ettertanke – for hvis man går til referatene og ser på det som ble sagt under debatten i vår, vil man enkelt finne at Arbeiderpartiets synspunkt om at dette var et ekspropriasjonsartet inngrep, ble forsøkt avfeid i ganske kraftige ordelag av de samme partier som i dag sier at dette er en veldig fornuftig ordning.

Det er en dag for ettertanke fordi det er et historisk vedtak. Det ble veldig klart da høringen på Stortinget ble gjennomført. For det finnes ingen parallell til det vedtaket som er gjort. Det gjorde at vi i Arbeiderpartiet også skjønte at dette må tas på ekstra, prinsipielt alvor.

Det er en dag for ettertanke, for hvordan ville saken sett ut hvis noen av de sterkeste kapitalkreftene i Norge fikk sine eiendommer gjort verdiløse? De ville fra dag én krevd én ting, og én ting alene: full erstatning. Og jeg må si det har overrasket meg hele tiden at representanter fra Høyre, som kaller seg et næringsparti, ikke så det prinsippet, for det er sånn at vi skal gjøre mot andre det vi vil at de skal gjøre mot oss.

Guro Angell Gimse (H) []: Dette er på mange måter en gledens dag, jeg tror jeg kan tørre å si det. Det er fortsatt sånn at det å avvikle pelsdyrnæringen ikke er Høyres politikk, men situasjonen er blitt sånn, og da må vi gjøre det beste ut av det.

Som gårdbruker selv vet jeg noe om tilknytningen til og stoltheten som er knyttet opp mot det å drive et gårdsbruk. Vi legger vår ære i å forvalte gård og grunn på en god måte og overlate det til neste generasjon bedre enn det var da vi selv tok over. Så når denne rekken brytes uten at man har valgt det selv, oppleves det som en krise.

Jeg vil takke pelsdyrnæringen for innspill og for måten de har klart å samarbeide på. Jeg vet at dette har vært en veldig tøff tid med stor usikkerhet. Det har vært utfordrende for dem som næringsaktører og også for familiene. Jeg har møtt og fått innspill fra mange i denne saken og vil spesielt trekke fram noen personer. Det er Øystein Storholm, fra Oppdal, Martin Ishoel, også fra Oppdal, Bjørnar Berg, fra Byneset, Knut Selbekk og Ole Ysland, fra Agdenes, og Lars Ole Bjørnbet, fra Orkdal. Fra første møte jeg hadde med disse for ett års tid siden, på Oppdal, og fram til i dag, har de stått på, og de har spilt oss politikere gode. For oss har det vært viktig nå å finne en løsning, og det har vært viktig for oss i Høyre å få satt strek.

Mange pelsdyrbønder jeg har snakket med, har nå et ønske om å få gå videre. Det hadde vært uforsvarlig å dra dette lenger ut. Det har vært viktig for oss å få på plass en ordning som gir forutsigbarhet, i stedet for at man skal gå i gang med nye utredninger og legge opp til en ny stortingsbehandling, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag hadde ført til. Det kunne tatt år. Vi er samtidig glad for at vi nå får et solid flertall, og at Arbeiderpartiet og Senterpartiet også stiller seg bak forslagene.

Jeg håper at vi bidrar til håp for dem som må avvikle næringen sin, at de kan gå videre, og at de nå ser lys i tunellen.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg slutter meg til de talere som har uttrykt tilfredshet med resultatet. Samtidig må vi konstatere at det vi er blitt enige om i dag, og som statsråden så kraftfullt vil gjennomføre, var det man ved å lytte til Stortinget 13. juni 2019 forsto også var Stortingets mening.

Jeg må også si at særlig for det største av regjeringspartiene har det sittet langt inne å avvikle en lovlig næring som inntil nylig fikk klarsignal om å fortsette. Derfor var det for oss også viktig i hvert fall å sørge for at det ble gitt anstendige oppgjør som følge av politikkens lunefullhet, for å si det sånn.

Jeg må imidlertid si at det er noen kjennetegn ved denne saken som man kan gjenkjenne fra andre saker, og som gjør at jeg ikke er sikker på om dette er et engangstilfelle. Dette er et dårlig vedtak, men det er altså en varslet ulykke. Jeg vil si at vi i mange saker ser at det ikke er den forståelsen for næringsvirksomhet i landet vårt som vi burde ha i de styrende organer. Man er for lite interessert i hvordan virkningen av vedtak i denne sal eller i forvaltningen under regjeringens ansvar tar seg ut fra gateplan eller på det enkelte verk og gårdsbruk.

Jeg må likevel si at noe av årsaken til dette er at disse politiske avtalene, som selvfølgelig er politiske håndverk, ofte mangler den utredning som ligger til grunn for de sakene som Stortinget behandler og treffer beslutning i. Det vi må være klar over, er at i disse avtalene – dette var jo Jeløya-avtalen, hvor hensynet til Venstre var tungtveiende – hadde man lite åpning for andre konklusjoner enn dem man hadde kommet til. Da kom man i den situasjonen at man etter hvert som folk melder inn virkningene av vedtakene, blir klar over at det grunnlaget man har truffet beslutninger på, kan være mangelfullt. I alle andre saker, lover og vidtrekkende politiske vedtak her i salen, har vi utredninger, vi har høringsinstanser, på en måte som gjør at kvaliteten i det Stortinget vedtar, blir bedre.

Det vil jeg også tone ut med i denne saken, at vi må lære om svakhetene ved de uutredede forslagene, som det så går prestisje i å bære gjennom, nærmest mot Stortingets vilje. Men jeg er veldig glad for at vi i denne konkrete saken ser ut til å ha kommet inn på et riktig spor.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Cecilie Myrseth (A) []: Det er ingen tvil om at denne saken har vært både uverdig og krevende, og det hadde strengt tatt vært unødvendig at vi skulle stå her igjen nå. Men det er også en uforutsigbarhet som er skapt – ikke av opposisjonen, som en prøver å påstå i dag, men av regjeringen. Dette startet med et frieri, et giftermål, en morgengave, som det ble sagt. Venstre pluss Kristelig Folkeparti ble sant, så kastet Fremskrittspartiet kortene – de slapp fri, de håndterte ikke å være i regjering. Det er bakgrunnen for saken.

Det er bra at anstendigheten i dag har seiret, og det er også sånn at man måtte stille seg spørsmålet: Er dagen i dag med Solberg i regjering eller ikke? Fremskrittspartiet sa i morges på Politisk kvarter at de ville stemme med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om de ikke ble enige. Dette var kvart på åtte i morges. Da visste man ennå ikke om man ble enige. Men så ble det sagt at man ville stemme med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om ikke. Spørsmålet da er: Kunne statsråd Bollestad og statsråd Solberg blitt sittende i regjering om Fremskrittspartiet påførte dem et sånt tap i denne salen?

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er på ingen måte noen ørkenvandring. Det er det som har gjort det mulig at vi nå får en enighet. Det er det som har gjort det mulig å presse regjeringen til retrett. Jeg må bare minne om at dette er et representantforslag fra Senterpartiet, det er ikke en sak fremmet med ønske fra regjeringen. Det er på tross av ønskene i regjeringen.

Så sier jeg igjen: Jeg er glad for at vi får en løsning, men historien må man uansett fortelle riktig. Dette har tatt tid for noen. Det har vært en lidelse i lang tid. Noen har lagt alt i potten for gjennomslag for å sikre seg og sine familier et anstendig liv videre, uten å bli gjeldsslaver. Noen har blottlagt seg selv, sine familier, personlige kriser, angst, uro. Det personlige har måttet bli offentlig. Det er tvunget fram beretninger på grunn av håndteringen av denne saken.

Det ansvaret kommer alltid til å ligge på statsråd Bollestad og representantene Ebbesen, Skjelstad, Ørsal Johansen og Reiten. Sånn er det, for disse beretningene har uansett blitt tvunget fram. Det har kostet. De skulle aldri vært nødt til å gjøre det. Jeg tar av meg hatten for dem. Men verdigheten har disse menneskene uansett holdt. Det er til etterfølgelse. De skulle sluppet, men heltene i saken er kun pelsdyrbøndene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Selv i dag, når Stortinget ser ut til å samle seg for at det skal bli et noenlunde verdig oppgjør for pelsdyrbønder, er det en ganske interessant debatt å følge. Det som har skapt uforutsigbarhet, og som har vært uansvarlig her, er jo vedtaket om forbud mot pelsdyrhold. At enkelte prøver å framstille Senterpartiets innsats som noe som helst annet enn en innsats for å bevare verdighet for politiske vedtak, virker nesten desperat. Det er et desperat forsøk på å dekke over det forferdelige vedtaket om norgeshistoriens første næringsforbud.

Grunnloven gir rett til levebrød og næring. Det er en forutsetning for vår eksistens som nasjon. Det er noe helt grunnleggende ved Norge som stat. Vi har også statens utredningsinstruks, som sier noe om hvilket grunnlag som må være på plass før vedtak blir fattet. Rundene vi har hatt med erstatningsordninger, viser hvor lite gjennomtenkt og lite gjennomarbeidet dette har vært. Jeg er skremt av hvor lite forberedt dette var fra regjeringens side.

Vi kjenner historien. I 2017 var faktum at flertallet i Stortinget ønsket en bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen. I 2018 ble næringsforbudet varslet. Fremskrittspartiet styrte Landbruksdepartementet begge disse årene. Jeg forstår godt at det har vært krevende for landbruksministeren fra Kristelig Folkeparti å overta i 2019, men det forandrer ikke næringsforbudet. Jeg forstår godt at Fremskrittspartiet har villet rydde opp i det de selv har stelt i stand.

Senterpartiet er glad for at vi har lykkes med å forbedre kompensasjonen ved at flertallet i Stortinget har flyttet seg. Vi er glad for at det å legge fram dette forslaget i dag har utgjort en forskjell. Vi er glad for at skaden dette næringsforbudet gjør, blir redusert noe. For de familiene og gårdbrukerne dette gjelder, var det fortsatt – og er fortsatt, som Tetzschner sa så godt – en varslet ulykke.

Kristian Tonning Riise (H) []: Jeg hadde forberedt et annet innlegg til i dag, som jeg nå slipper å holde med de forslagene som ble levert i dag tidlig, som ser ut til endelig å definere det som har vært Stortingets vilje hele tiden.

Det er ikke vanskelig å finne ord for å karakterisere denne prosessen, men jeg skal nøye meg med å si at dette har vært alt annet enn en god prosess. Det har vært en frustrerende sak å følge, men den har først og fremst vært frustrerende for alle de familiene som først fikk beskjed om at de mistet levebrødet, og så fikk presentert gjentatte forslag om økonomisk kompensasjon som ville sendt dem inn i økonomisk ruin.

Det er blitt brukt prinsipper for verdivurdering av pelsdyrgårdene som ikke har noe med verdifastsettelse å gjøre, og det er blitt referert anslag på rammer for hva dette skulle utgjøre, som kun er en brøkdel av verdiene som pelsdyrbøndene faktisk har lagt ned i gårdene sine. Det er derfor grunn til å spørre hvorfor det måtte ta så lang tid å komme fram til den konklusjonen som ble levert i form av forslagene fra regjeringspartiene pluss Fremskrittspartiet i dag tidlig.

Det viktigste nå er uansett at den entydige beskjeden her i salen fra alle er full erstatning. Pelsdyrbøndene skal ikke bli skadelidende. Når forskriften nå kommer på nytt, med bakgrunn i det nye vedtaket, tar jeg nesten for gitt at det vil vise seg at tiden er forbi for ulike kreative krumspring for å begrense rettmessig erstatning, at prinsippet som blir lagt til grunn nå, er nettopp full erstatning, og at pelsdyrbøndene ikke skal være skadelidende.

Margret Hagerup (H) []: Dagen i dag startet med pels som tema på Politisk kvarter – et tema som har vært hett debattert de to siste årene. Da jeg gikk mot Stortinget i dag morges, var forhandlingene fremdeles i gang. Senere i dag skulle vi stemme i saken. Det har vært en av de mer spennende morgenene på Stortinget – la meg også si nervepirrende.

Høyre har hele tiden vært tydelig på at en ikke ønsket å legge ned næringen, selv om et flertall i befolkningen har ønsket det. Gjennom de siste rundene har imidlertid alt handlet om kompensasjon. Til og med de som har ønsket næringen velkommen, har innsett at kampen om å opprettholde den har vært forbi.

For Rogaland Høyre har dette vært en sak som har satt oss på en hard prøve. Kommunene på Jæren har vært utsatt gjennom prosessen. Mange av pelsdyrbøndene har sitt hjemsted der. Det har vært tyngst for pelsdyrbøndene å stå i denne prosessen. For den enkelte pelsdyrbonde er det beklagelig at prosessen har tatt så lang tid, og jeg har forståelse for at det har vært en tung belastning. Jeg er derfor glad for at vi i dag kan sette et punktum i saken.

Jeg vil særlig takke Jan Ove Horpestad i Rogaland Pelsdyralslag og Bertran Skadsem i Norges Pelsdyralslag for en god dialog gjennom hele denne saken. Tonen har hele tiden vært respektfull, selv når usikkerheten har vært som størst i saken. Det har også vært en god dialog mellom representanter for pelsdyrbøndene og lokale tillitsvalgte i Rogaland Høyre, og den gode dialogen har vært verdsatt fra vår side.

For Rogaland Høyre er dette en viktig dag. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har funnet sammen med regjeringspartiene i denne saken, og at en sikrer en anstendig erstatning for pelsdyrbøndene. For Rogaland Høyre har det vært et viktig prinsipp at når en først legger ned en næring, så skal en gi en rettferdig erstatning. Det kler et næringsparti. Det kler saken. Jeg er derfor glad for å kunne stemme for avtalen som den i dag foreligger, og at prosessen med å sikre erstatning nå kan starte for fullt. Vi gleder oss i dag sammen med pelsdyrbøndene.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Først av alt vil jeg i likhet med mange andre her i dag berømme pelsdyrbøndene og deres allierte for deres utålmodighet og målrettede arbeid. Men resultatet vi ser i dag, satt langt inne. Dette arbeidet burde vært kronet med hell for lenge siden og ikke vært besvart i kryptiske ordelag.

Det resultatet som ligger på bordet i dag, innbefatter også omstillingsmidler til bøndene. Da er det én part som står igjen i usikkerhet. Det gjelder de som driver fôrkjøkken. Midler til omstilling må også omfatte fôrprodusentene. Det er den parten som nå ser ut til å komme desidert dårligst ut. De ansatte i disse bedriftene, som er viktige i sirkulærøkonomien, trenger midler til omstilling for å bevare arbeidsplassene og ta vare på de verdiene som tross alt ligger i råvarene som brukes til å produsere fôr.

Bedriftene har prøvd å fremme sine interesser overfor departement og statsråd, men har fått utydelige tilbakemeldinger. Senest nå i dag henviser statsråden til eksisterende ordninger. Men jeg regner med at statsråd Bollestad legger til rette for en god dialog også med fôrprodusentene – eller rettere sagt med fôrprodusentene – og bistår dem med støtteordninger dersom de ikke oppnår støtte gjennom allerede etablerte støtteordninger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg er glad for at det ser ut til at det er en framdrift i denne saken, som gjør at de som har blitt rammet av en uansvarlig politikk, som ikke var gjennomtenkt, som ikke var utredet, men som var vilkårlig, kan få en mer rettferdig kompensasjon enn det det lå an til.

Vi kan gå helt tilbake til grunnlovsfedrene bak oss. Det var elleve grunnsetninger som ble lagt ned før man skrev Grunnloven. Den ene var prinsippet om næringsfrihet. Det vedtaket som skjedde i 2019 om å nedlegge pelsdyrnæringen, er første gang prinsippet om næringsfrihet for en lovlig omsatt vare i Norge har blitt brutt siden 1814.

Dette er en stor, prinsipiell sak, og det som er så forunderlig med hele saken, er at den er et brudd på norsk tradisjon. Vi satte i 2013 ned et NOU-utvalg, som gikk gjennom pelsdyrnæringen på en ansvarlig og skikkelig måte, med de fremste fagfolk, og de konkluderte med at vi hadde en solid og god pelsdyrnæring i Norge, og en ønsket å ha en bærekraftig utvikling. Med bakgrunn i den innstillingen kom det en stortingsmelding som vi hadde en grundig runde på her i Stortinget, og igjen konkluderte Stortinget med at man ønsket å ha en bærekraftig utvikling av norsk pelsdyrnæring. Det var et stortingsflertall som gjorde det.

Så kom Jeløya-plattformen, der Trine Skei Grande, Siv Jensen og Erna Solberg forhandler, og man ofrer da pelsdyrnæringen i et politisk kompromiss – over natten. Det ble omtalt som morgengaven fra Erna Solberg til Trine Skei Grande. Det var en fullstendig uansvarlig politikk, uten utredning, som gikk på tvers av faglige råd, på tvers av en norsk offentlig utredning, på tvers av en stortingsmelding. Det som var det mest utrolige, i tillegg til at man for første gang siden 1814 skulle forby en næring for en lovlig omsatt vare, var at man ikke skulle ta regningen for det. Det var en uhørt behandling av dyktige norske yrkesutøvere som har vært opptatt av dyrevelferd, som har gjort jobben sin hver bidige dag. Så sier regjeringen – og det har blitt kalt en morgengave – at den heller ikke skal ta regningen for det.

Derfor er det en gledens dag nå hvis det faktisk viser seg at regjeringen nå begynner å lytte til og høre på og se de folkene som har blitt berørt av den politikken. Erna Solberg burde egentlig gå og si unnskyld til alle de familiene som har opplevd usikkerhet og utrygghet i flere år fordi regjeringen ikke har vært villig til å ta regningen for sin egen uansvarlighet. For det har vært uansvarlighet det har handlet om. Det har vært et brudd på næringsfriheten, det er et brudd på den private eiendomsretten, og en har ikke håndtert folk på en skikkelig måte. Ære være de representantene som har stått på til siste slutt. Selv om man egentlig er sterkt imot at pelsdyrnæringen skal legges ned, har man stått på til siste slutt, noe som gjør at de familiene som er berørt, får dekket sine kostnader. Dette har ikke vært noe stolt kapittel i norsk politikk, og jeg synes at Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen bør gå i seg selv og se på hvordan de kunne gjøre det på denne måten.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Jeg ønsker bare å knytte en liten kommentar til representanten Knag Fylkesnes fra SV når det gjelder det med ekspropriasjon og ekspropriasjonsprinsipper. Som det er blitt sagt tidligere her, er grunnen til at vi har gått inn på det, at vi nå har kommet opp i en størrelsesorden som gjør at det var nødvendig, og at det vil bli den mest rettferdige måten å gjøre det på. Når vi bruker ekspropriasjonsrettslige føringer og prinsipper for hvordan dette skal gjøres, er det fordi det er en veldig enkel og grei måte å gjøre det på. Her ligger det klare og etablerte føringer for hvordan en taksering og verdivurdering skal skje, istedenfor at vi skal sitte og lage nye føringer for dette. Grunnen til at vi har gjort det, er at det er enkelt, og at det ligger klare føringer for det.

Så sa jeg at jeg håpet dette ville bli en anstendig debatt, og det har jeg faktisk inntrykk av at det så langt har vært. Men jeg må bare få kommentere en liten ting som jeg egentlig ikke synes hører hjemme i denne debatten. Det gjelder representanten Myrseth, som sa at Fremskrittspartiet ikke evner å sitte i regjering lenger. Vi satt i regjering i seks år og fikk store gjennomslag i den regjeringen. Vi hadde et godt forhold og et godt samarbeid med samtlige partier som satt i regjering, og vi hadde også et godt forhold til opposisjonspartiene. Vi gikk ut av regjering på grunn av én sak, som var uforenlig med det Fremskrittspartiet står for. Vi måtte sette ned foten til slutt, og da var det måten å gjøre det på. Men vi klarte å gjøre en forandring mens vi satt i regjering, i motsetning til Arbeiderpartiet, som kun sitter og administrerer.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg må seia at eg synest denne debatten for så vidt har vore ei fin avslutning på ei sak som ikkje har vore fin; det har vore ei grufull sak, ei meiningslaus sak. Men eg vil rosa dei som har stått på i denne saka, som ikkje har gjeve seg, som har teke den belastninga som det er å visa fram familieforhold, rekneskapsbøker, sjukdomsforhold osv. Det har bidratt til at dette har vorte ei stor, politisk sak.

Når det gjeld representanten Ørsal Johansens behov for å fortelja om Framstegspartiets evne til å sitja i regjering eller ikkje, skal ikkje eg gå inn på det, men det er ingen tvil om at den kampen som har vore rundt pelsdyrerstatninga, har bidratt til å svekkja regjeringa Solberg betydeleg, og det vert min spekulasjon når eg meiner at det har bidratt til den endringa i samansetning av regjeringa som me har sett. Men det som me har sett, er jo politikk på sitt verste. Det har vore løfte, det har vore pressekonferansar med løfte som ikkje har vorte følgde opp. Eg synest tonen er ein annan no, og eg forventar veldig tydeleg at regjeringa følgjer opp dette, høyrer kva Stortinget seier, og ser på det vedtaket som me gjer.

Debatten har vore verdig og fin. Det er riktignok nokon som har gjort seg veldig små, ved f.eks. å synest det har vore verdt å bruka tid her på å snakka om kva som er best av regjeringspartia og Framstegspartiets forslag eller Senterpartiet og Arbeidarpartiets forslag. Dersom dei har lyst til å gjera seg så små, må dei gjera seg så små – dei er så små at ein kunne fått plass til fleire av dei i eit pelsdyrbur. Det tenkjer eg at denne debatten ikkje fortener, for dette handlar om hardt arbeidande folk.

Eg håpar det er siste gongen me har denne debatten i denne salen. Eg håpar det er siste gongen me har rundar i Stortinget om næringsforbod. Eg håpar mange har lært mykje av denne saka. Og så ser eg fram til at me skal få gjort eit vedtak i dag, at det skal følgjast opp i tråd med det som er Stortingets intensjon, og at ein om nokre år vil kikka seg tilbake og seia at det ikkje var jussen som sigra; det var ærekjensla og moralen som sigra, og som gjorde at me fekk eit politisk fleirtalsvedtak.

Terje Aasland (A) []: Jeg håper at denne debatten er avslutningen på alle spørsmål knyttet til oppgjøret til pelsdyrbøndene og erstatningen de skal ha. Jeg håper nå at vi unngår videre prosesser, diskusjoner og uklarheter knyttet til det som har vært en helt uholdbar situasjon. Representanten Tetzschner er den som har sagt det kanskje mest riktige i dag. Han sa at Stortingets vilje allerede 13. juni i fjor var det som nå blir vedtatt. Det som bare er så synd, er at stortingsflertallet overhodet ikke evnet å gjøre noe med det på trekvart år – det er det som er synd.

Når jeg hører saksordføreren, Ørsal Johansen, argumentere for ekspropriasjonsrettslige prinsipper, blir selv jeg varm i hjertet, for det var jo det vi argumenterte for for trekvart år siden. Men da ble vi altså stemt ned i stortingssalen av representanten Ørsal Johansen, av Kristelig Folkepartis, Venstres, Høyres og Fremskrittspartiets representanter. Det er situasjonen.

Så har det vært trekvart år med uavklarte forhold. At enkelte representanter også nå i denne debatten – representanten Ebbesen, representanten Gimse, representanten Skjelstad – forsøker å så tvil om hva som har vært Arbeiderpartiets og for så vidt Senterpartiets inngang til denne saken fra dag én, faller på sin egen urimelighet. Det burde ikke vært denne talerstol verdig overhodet å bruke den typen utsagn.

Se dere selv i speilet og se hva dere gjorde den 13. juni 2019. Glem aldri den smerte dette har påført veldig mange mennesker i trekvart år – før det nå er avklart. Som sagt håper jeg dette er tiden da spørsmål er ferdig stilt, og at oppgjøret faktisk kan skje.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel