Stortinget - Møte fredag den 17. april 2020

Dato: 17.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 167 S (2019–2020), jf. Dokument 8:24 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [09:20:55]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torleif Hamre om å sikre grunnleggende menneskerettigheter og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen og andre kommunale omsorgstilbud (Innst. 167 S (2019–2020), jf. Dokument 8:24 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det innenfor den fordelte taletid bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg får vel skylde på at det har vært en måneds pause fra Stortingets ordinære behandling. Vi har gjort noen endringer i Fremskrittspartiet, så det var egentlig Kjell-Børge Freiberg som skulle legge fram saken for vår del, men når jeg først måtte opp på denne måten, får jeg nøye meg med å legge fram saken, og så vil Fremskrittspartiet komme tilbake til dette i vårt ordinære innlegg.

Tuva Moflag (A) []: Dette er den saken vi skulle diskutere den dagen alt ble utsatt. Vi skal diskutere en tjeneste som står i et enda større press enn den gjorde da komiteen behandlet denne saken. Det føles litt som å diskutere saken i et vakuum, men jeg skal i all hovedsak forsøke å forholde meg til de forutsetningene som lå til grunn da komiteen behandlet saken før koronakrisen traff oss.

Det er fremmet flere forslag, det har blitt stilt spørsmål, og det er holdt interpellasjonsdebatt i Stortinget i etterkant av avsløringene om norsk eldreomsorg i Aftenposten før jul 2019. Det ligger saker til behandling i helsekomiteen som fortsatt har en uklar framdrift, men som berører samme tema. Jeg vil særlig vise til Arbeiderpartiets forslag, Dokument 8:51 S for 2019–2020, om en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen og tiltak for å forebygge demenssykdom. I dette representantforslaget ligger en del av Arbeiderpartiets løsninger, som eksempelvis økt bemanning, aktivitetstilbud for eldre, tilskudd til dagaktivitetsplasser for mennesker med demens, med mer.

At Arbeiderpartiet har fremmet egne og andre forslag, er også noe av grunnen til at vi ikke står bak alle forslagene som ligger i saken vi har til behandling i dag. Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes bekymring for norsk eldreomsorg, særlig i lys av artikkelserien i Aftenposten. Gjennomgangen viste en lang rekke avvik, hvorav mange av dem var knyttet til vold og overgrep.

Når slike grove avvik forekommer, vitner det om et stort press på tjenestene og de ansatte. Vi i Arbeiderpartiet mener det trengs et løft for kapasitet, kvalitet og kompetanse i norsk eldreomsorg. Vi mener at det først og fremst er en styrket kommuneøkonomi og tilrettelegging for flere og hele stillinger som er avgjørende for å bidra til å dempe presset man opplever i eldreomsorgen i dag. Sammen med et løft for riktig kompetanse i tjenesten kan disse tiltakene bidra til å heve kvalitet og pasientsikkerhet også i eldreomsorgen, som jo er tema i neste sak.

Arbeiderpartiet mener at en tillitsreform og mindre detaljstyring av tjenestene i både kommunene og spesialisthelsetjenesten er veien å gå de neste tiårene. Det kan være veldig fristende å fremme forslag på Stortinget for å sikre kvalitet i tjenestene ute, men det er likevel det motsatte av en tillitsreform. Vi må først og fremst sørge for at tjenestene har nok handlingsrom. Vi må sørge for en trygg og god kommuneøkonomi. Vi må jobbe for flere hele stillinger. Vi må ha løsninger for å redusere mangelen på helsepersonell og støttepersonell. Hvis vi sørger for nok handlingsrom, kan vi ha tillit til at lokale fagfolk, lokale tillitsvalgte og lokale politikere ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet også i eldreomsorgen.

Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Tuva Moflag tatt opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Erlend Larsen (H) []: Når en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress indikerer at omkring 65 000 mennesker over 65 år er utsatt for vold i Norge, er det all grunn til å undersøke nærmere hva det er som skjer, samt finne de tiltakene som er nødvendige for å redusere dette antallet betydelig. Vi kan ikke akseptere dette.

Et av tiltakene som er satt i gang, er fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. De har utarbeidet en elektronisk veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold og overgrep. Det er også igangsatt et pilotprosjekt for håndtering av vold og overgrep mot sårbare voksne. TryggEst-systemet prøves ut i tolv kommuner og bydeler i perioden fra 2018 til 2020 og skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep. Eldre er en viktig målgruppe i prosjektet.

Forskning på overgrep i sykehjem har vært svært begrenset. Forskningsrådet har derfor tildelt 15 mill. kr til en studie ved NTNU om vold og overgrep mot eldre pasienter i norske sykehjem. Målet med prosjektet er å redusere vold og overgrep i sykehjem og utvikle ny kunnskap om omfanget og om hva som fører til vold og overgrep i sykehjem.

Det er kommunene som leverer de fleste tjenestene til dem over 65 år. Derfor er det spesielt viktig at kommunene har gode rutiner og strategier mot vold og overgrep. For to år siden ble helselovgivningen endret nettopp for å tydeliggjøre ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Kommunene må ha ansatte med høy kompetanse for å avdekke overgrepene samt følge opp eldre som har blitt utsatt for vold og overgrep. Et av grepene for å få til denne kompetansehevingen fra regjeringens side var satsingen som kalles Kompetanseløft 2020. Flere av tiltakene i Kompetanseløft 2020 er innrettet mot eller inkluderer ansatte og fagmiljøer i sykehjem og skal bidra til å styrke kompetanse og holdninger som virker forebyggende med hensyn til vold og overgrep i sykehjem. Kompetanseløftet har bidratt til at 84 000 ansatte i den kommunale helsetjenesten har tatt utdanning på et eller annet nivå i perioden fra 2016 til 2018.

Et annet viktig tiltak er å styrke kompetansen i eldreomsorgen innenfor demens. Flere demente har en svært utagerende adferd, som kan gå hardt utover de ansatte i tjenesten. Også dagaktivitetsplasser for demente er et viktig tiltak som vil være til hjelp for pårørende.

Når det gjelder kvalitet innenfor eldreomsorgen, vil vi minne om kvalitetsreformen Leve hele livet, som innehar mange gode punkter i den sammenheng.

Det er et uakseptabelt høyt antall mennesker som utsettes for vold og overgrep. Dette er uakseptabelt. Derfor er det satt inn flere tiltak for å stanse den uakseptable adferden.

Kjersti Toppe (Sp) []: I denne saka vil eg rosa SV, som for tredje gong fremjar eit representantforslag i Stortinget om menneskerettar i eldreomsorga. Det gjorde dei i 2015, det gjorde dei i 2017, og det gjer dei no. Senterpartiet støtta SVs forslag i 2015 og 2017, og vi vil støtta nær alle forslaga òg i dag.

Norges institusjon for menneskerettigheter la i 2014 fram rapporten Menneskerettigheter i norske sykehjem. Rapporten konkluderte med at behandlinga av bebuarar i norske sjukeheimar neppe er i samsvar med Noreg sine menneskerettslege plikter. Rapporten konkluderte vidare med at det er behov for ei grundig kartlegging av menneskerettssituasjonen ved norske sjukeheimar når det gjeld både vern mot mishandling og nedverdigande behandling og inngrep i den personlege integriteten og nødvendig og forsvarleg helsehjelp. Men regjeringspartia sa nei – både i 2015 og i 2017. Norges institusjon for menneskerettigheter leverte ein ny rapport i 2019 om eldres menneskerettar. Rapporten tar opp at vald og overgrep mot eldre skjer både i heimen og på institusjon og spør om staten gjer nok for å oppfylla sine plikter for å hindra vald og overgrep mot eldre.

Aftenposten har gjennom fleire månader kartlagt 128 000 avviksmeldingar frå sjukeheimar over heile landet. I fjor var det 13 000 valdsepisodar på norske sjukeheimar. Kvart tiande avvik i fjor handla om vald, trugslar og utagering. Både pleiarar og andre eldre vert ramma. Rundt halvparten av valden som Aftenposten har kartlagt, er alvorlege hendingar som slag, spark og kvelartak. Resten er f.eks. trakassering, utagerande åtferd, spytting, lugging og trugslar.

Daverande folkehelseminister Sylvi Listhaug var sjokkert over omfanget og bad Helsedirektoratet omgåande kartleggja det reelle omfanget av vald og overgrep ved eldreinstitusjonane i landet. Det måtte altså ei grundig mediesak til før regjeringa ville lytta. Vi treng å vita, og vi treng ei slik kartlegging.

Under pandemien som vi har no, er dette eit ekstra viktig område. Vi snakkar ofte om sårbare barn under pandemien. Men vi har òg sårbare eldre, som no er isolerte – anten i eigen heim eller på sjukeheimar, der det ikkje er tillate med besøk, og innsynet og tilsynet er svekt – samtidig som presset på helsetenesta er stort. Vi må sørgja for at alle eldre vert behandla individuelt også under pandemien.

Senterpartiet støttar i denne saka SVs forslag om ei kartlegging av menneskerettssituasjonen på norske sjukeheimar, i heimetenesta og i den kommunale omsorgstenesta elles. Vi støttar òg forslaget om kompetansehevande tiltak. Vi støttar ikkje forslaget om ein statleg bemanningsnorm. Der har vi eit eige forslag; det er ein kombinasjon av styrkt kommuneøkonomi og lokale prosjekt for betre leiing, auka grunnbemanning, mindre vikarbruk og fleire heile stillingar – som mange kommunar har god erfaring med.

Med dette vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet er med på.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi vet at mange eldre over 65 år er utsatt for vold i Norge, både på institusjon og hjemme. Vi har fått god kunnskap om det – Kunnskapssenteret, Norges institusjon for menneskerettigheter og sist ute er Aftenposten med en omfattende gjennomgang av vold mot eldre og ansatte i institusjon. Tallene som kommer fram, er alarmerende. Vi mangler både kartlegging og tiltak for å hjelpe de eldre.

SV står bak flere forslag for å styrke eldreomsorgen, men det bekymrer meg at høyrepartiene og til dels også Arbeiderpartiet stemmer imot dem.

Vi foreslår, sammen med Senterpartiet, å kartlegge menneskerettighetssituasjonen på norske sykehjem og i hjemmetjenesten. Jeg vil rose Senterpartiet for at de forstår alvoret.

Vi foreslår å ha kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen, der alle relevante yrkesgrupper – leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre relevante yrkesgrupper – er med. Planen bør utarbeides i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Her har ingen andre partier i helse- og omsorgskomiteen sagt at de vil stemme for vårt forslag.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår sammen nødvendige kompetansehevende tiltak for ansatte og ledere i eldreomsorgen og bedre kapasitet i relevant fagskoleutdanning.

Jeg har besøkt mange eldre siden jeg er besøksvenn, og flertallet av dem sier at de trenger flere fagfolk på jobb i helsevesenet. Min venn, Jan, sier at han nå gruer seg til hver eneste natt og frykter at rommet hans en gang kan bli hans dødscelle.

SV har lagt fram disse forslagene igjen og igjen. Jeg kommer ikke til å stoppe før de andre partiene forstår alvoret og stemmer for å kartlegge menneskerettighetssituasjonen, og vi får flere folk på jobb i helsevesenet.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp SVs forslag.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Vi plikter å gi våre eldre en trygg alderdom, for «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd», står det i artikkel 1 i menneskerettighetene.

Vold og krenkelser mot eldre og ansatte på aldersinstitusjoner, i de hjemmebaserte tjenestene og i andre kommunale omsorgstilbud er et omfattende problem. Aftenposten har tatt en gjennomgang av dette, og tallene som kommer fram, gjør meg urolig. Basert på innmeldte avvik fra institusjonene har Aftenposten kommet fram til at 13 000 av disse handler om vold og trusler. Svært mange av disse er rettet mot de ansatte også.

Nå mener jeg man skal være forsiktig med å stemple eldre demente som voldsutøvere. Utagering er en del av sykdommen demens, evnen til å kontrollere impulser blir også svekket, og mange pårørende har erfart at den eldre oppfører seg annerledes. De demente selv blir ofte triste i ettertid når de forstår hva de har gjort etter en utagerende hendelse. Alt dette vet de som jobber med eldre til daglig. Mitt poeng er at vi må omtale demente med verdighet. Slik barn og unge kan ha reguleringsvansker, kan også eldre ha det, så vi må være forsiktig med å kalle dem voldsutøvere. Utagering er et naturlig fenomen. Eldre kan også bli redde og få angst – og på måter de ikke kan styre.

Jeg er usikker på om undersøkelsen avdekker mer utagering og avvik enn det vi vet fra andre land. Det må i tilfellet forskerne si noe om. Det jeg er opptatt av, er hvordan utagering kan forebygges på sykehjem. Punkt én: Virkemidler som skjerming og medisinering er kjent. Jeg er mest opptatt av at vi må ha nok trent og kompetent personale på sykehjemmene, personale som arbeider på sykehjemmene over tid, og som føler seg trygge. Derfor bruker vi over 1,5 mrd. kr på Kompetanseløft 2020. Jeg vil også anerkjenne Verdighetsenteret, som tilbyr relevant etterutdanning for helsepersonell. I tillegg er jeg opptatt av at aktivisering forebygger utagering. De eldre må få stimuli og fysisk aktivitet, få lov til å bli opptatt av ting og gjøre ting, så de ikke bare blir passivisert.

For å få til alt dette er det viktig med nok bemanning og kompetent bemanning, for enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet, slik det står i menneskerettighetenes artikkel 3.

La oss utvikle sykehjemmene som helsefremmende miljøer med stabilt og kompetent personale, for da står vi bedre rustet til å møte utagering som en helt naturlig del av det å ha demens.

Mange eldre får dessverre for mange legemidler, og det er også en ting jeg mener man bør se nærmere på, for vi plikter å gi våre eldre en trygg alderdom.

Statsråd Bent Høie []: De fleste eldre som får helse- og omsorgstjenester, opplever at de er i trygge hender og får forsvarlige tjenester, slik loven krever. Men dessverre viser undersøkelser og Aftenpostens reportasje i vinter at utfordringer med vold, overgrep og trusler er større enn hva vi har hatt kunnskap om. Det gjelder både pasienter, pårørende og ansatte. Dette tar jeg på største alvor. Vi har også andre rapporter og tilsynsarbeid som viser at det er både svikt og mangler i eldreomsorgen i Norge.

Det er nettopp dette todelte bildet, både av det som fungerer veldig bra i kommunene våre, og av det som ikke fungerer bra, som er bakgrunnen for den viktige kvalitetsreformen Leve hele livet, som denne tjenesten nå står midt oppe i, og som nettopp tar opp i seg de grunnleggende og viktige tingene: det å kunne ha gode måltidsøyeblikk, det å ha aktivitet i hverdagen, det å ha kunnskap og kompetanse i tjenesten og det å ha sammenhengende og gode tjenester.

Menneskerettsvernet står sterkt i Norge, og rettighetene er godt beskyttet gjennom menneskerettsloven. Stortinget er tidligere informert om vår oppfølging av rapporten fra Norges institusjon for menneskerettigheter om menneskerettigheter i norske sykehjem. Hovedbudskapet var at norsk rett anses å være i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser, og at vi har systemer for tilsyn, kontroll og overprøving for å sikre forsvarlige tjenester. Flere tilfeller viser viktigheten av Fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet og av at kritikkverdige forhold følges opp.

Regjeringen har allerede tatt mange grep for å hindre vold og overgrep mot eldre. Vi har tydeliggjort kommunenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Vi har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge omfanget av vold i sykehjem. Fylkesmennene skal vurdere omfanget av vold i sykehjem i eget fylke og hvordan dette følges opp. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har bidratt med gode verktøy, og vi høster erfaringer gjennom TryggEst-modellen. Vi har gitt midler til dette. De første resultatene er publisert, og flere er på vei.

Jeg er opptatt av at den enkelte brukers behov skal ligge til grunn for tjenestene man mottar. Dette er integrert i alt regelverk som er knyttet til omsorgstjenestene. Derfor mener jeg at normering ikke er et egnet virkemiddel for å imøtekomme behov for å planlegge ressurser og bemanning. Det har vært en økning på over 10 000 årsverk i de kommunale omsorgstjenestene fra 2013 til 2017. Økningen i bemanningen er altså kommet uten bemanningsnormer.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at kompetanse er viktig for å trygge beboerne og ansatte i sykehjem, og her har Kompetanseløft 2020 vært en vellykket satsing. Løftet har bidratt til at nærmere 14 000 ansatte har tatt grunn- eller videreutdanning og 70 000 ansatte har tatt etterutdanning i perioden 2016 til 2018.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Regjeringen har i statsbudsjettet for 2020 presentert sitt svakeste økonomiske opplegg for de frie inntektene i kommunesektoren med en realvekst på kun 0,3 pst. Det er den laveste veksten noen regjering har presentert de siste 15 årene. Budsjettet for inneværende år har påført kommunene en trippelsmell. Svært lav inntektsvekst gjør at mange kommuner må kutte i tjenestetilbudet. Det kuttes i ordninger, slik at kommunene må ta en større del av regningen, eller kommunene får pålegg og oppgaver som ikke fullfinansieres. Til slutt har regjeringen innskrenket kommunenes muligheter til å skaffe seg egne inntekter til velferdssatsinger gjennom eiendomsskatt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal kommunene klare å ta det nødvendige løftet i eldreomsorgen i lys av disse avsløringene i Aftenposten når regjeringen har levert det strammeste budsjettet til kommunene på 15 år?

Statsråd Bent Høie []: Kommunesektoren har blitt styrket med om lag 30 mrd. kr under denne regjeringen. Kommunene har svært gode overskudd, og antall kommuner i økonomisk uføre er historisk lavt. Da vi la fram statsbudsjettet for 2020, var 10 kommuner registrert i ROBEK. Da vi overtok regjeringsansvaret i 2013, var det tallet 46. Som representanten var inne på, har vi lagt opp til en vekst i de frie inntektene på 1,3 mrd. kr i 2020. Vi har en rekke øremerkede ordninger som nettopp bidrar til å øke kvaliteten i denne delen av tjenesten. Som jeg var inne på, har Kompetanseløft 2020 bidratt til at 14 000 ansatte har fått grunn- eller videreutdanning og 70 000 ansatte har tatt etterutdanning i perioden 2016–2018. Regjeringen har også besluttet et nytt kompetanseløft som skal erstatte Kompetanseløft 2020, for å fortsette denne satsingen.

Tuva Moflag (A) []: Når man ikke går inn på omfattende bemanningsnormer, som verken Høyre eller Arbeiderpartiet stiller seg bak i akkurat denne saken, handler det om at man må ha et godt nok handlingsrom der ute til å utføre tjenestene, og det handler om at vi har tillit til at tjenestene utføres på en god måte. Samtidig er tilsyn fra Fylkesmannen en metode man kan bruke for faktisk å etterprøve at man når den kvaliteten man ønsker. Det har kommet fram at Fylkesmannen klarer – dette tar jeg fra husken – bare om lag halvparten av de tilsynene de skulle ha innenfor barnevern. Det var en problemstilling som kom opp nå før påske. Jeg lurer på om statsråden er trygg på at Fylkesmannen har det nødvendige handlingsrommet til å utføre tilsyn på dette feltet. Han var også inne på noe av dette i sitt innlegg.

Statsråd Bent Høie []: Jeg opplever at fylkesmennene har gjort et godt arbeid med å følge opp kvaliteten i denne delen av tjenesten. Det vil alltid være slik at både fylkesmennene og tilsynene sannsynligvis, hvis de hadde mer ressurser, kunne gjort mer. Det er viktig å understreke at det ikke er bare de som jobber med dette. Vi har etablert en egen undersøkelseskommisjon for uheldige hendelser i helsetjenesten. Den omfatter nå også de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ikke minst har vi endret loven slik at vi får bedre kompetanse, kunnskap og innsikt i alvorlige hendelser i denne delen av tjenesten. Alvorlige hendelser i denne tjenesten skal nå etter loven rapporteres til Helsetilsynet – ikke bare den type hendelser i spesialisthelsetjenesten, slik loven var tidligere. Det vil gi oss en bedre vurdering av hvor det er høy risiko i denne tjenesten framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) []: Det er godt å se at vi klarer å behandle ordinære saker i det som er en krevende og meget spesiell tid for landet, og jeg vil takke komiteen for arbeidet som er gjort, og arbeidet som gjøres, i disse dager.

Gjennom Fremskrittspartiets rolle i regjeringen ble det gjort mye for å sette kommunene i stand til å bedre kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i omsorgstjenestene, og jeg vil nevne tre gode eksempler på dette. Det første er reformen Leve hele livet, der målet er at eldre skal kunne mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom.

Omsorg 2020, som er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020, er et annet eksempel. Planens mål er å sikre trygghet gjennom å skape en omsorgstjeneste basert på kompetanse, kvalitet og kapasitet – dette for at flere skal få kunne bo hjemme lenger og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester.

Det tredje er Kompetanseløft 2020, som har som mål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Dessverre har det vært flere grove eksempler på uverdig behandling av demente på sykehjem den siste tiden. I desember omtalte NRK Sørlandet et sykehjem i Kristiansand kommune som plasserte eldre personer med demens på et lite rom uten møbler, toalett og vask når de utagerte, et rom som de kalte skjermingsrommet. På dette rommet var det et kikkhull som skulle la de ansatte følge med fra utsiden, og rommet ble ofte brukt på nattestid. Rommet var også låst fra utsiden. Ingen hadde oversikt over hvor mange ganger dette rommet ble brukt, og heller ikke hvor lenge pasientene var innelåst om gangen. Det var Fylkesmannen som oppdaget dette lovbruddet under tilsyn – og slo uttrykkelig fast at dette var et ulovlig virkemiddel.

Slikt kan ikke forekomme. Vi kan ikke leve med at våre eldre utsettes for vold og overgrep. Ekstra alvorlig og urovekkende er det når det skjer med våre mest sårbare eldre, som bor på sykehjem, og som ikke alltid klarer å si fra om hva som skjer.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Fremskrittspartiet har sagt at eldre skal ha trygghet i hverdagen. De hadde eldreministeren da Aftenposten publiserte de alarmerende tallene om vold mot eldre og ansatte. Vil Fremskrittspartiet stemme for våre forslag siden de er på Stortinget igjen? Hvis ikke, hvorfor ikke? Fremskrittspartiet har snakket mye om de eldre, også på Stortinget nå, men nå kan de vise om ordene er tomme, eller om de vil hjelpe de eldre ved å stemme for våre forslag.

Jeg har sendt meldinger til Fremskrittspartiet før debatten, så de vet om at jeg vil stille dette spørsmålet. De har fått spørsmålet og bør svare. De hadde eldreministeren før, og de har snakket mye om de eldre, men i saken har de sagt at de ikke vil stemme for våre forslag. Hvorfor det? Kanskje kan de endre synspunkt nå?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel