Stortinget - Møte tirsdag den 21. april 2020

Dato: 21.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 240 L (2019–2020), jf. Prop. 76 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 1 [12:01:05]

Innstilling fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen om Endringer i midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) (Innst. 240 L (2019–2020), jf. Prop. 76 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra den særskilte komité vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jonas Gahr Støre (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke alle partiene for konstruktivt samarbeid også nå. Selv om vi ikke fikk full enstemmighet denne gangen, opplever jeg at alle legger til grunn prinsippene vi var enige om da vi behandlet koronaloven i mars, og som nå danner en felles tverrpolitisk plattform for forståelse av denne uvanlige loven.

Den bygger på at Stortinget er landets øverste statsmakt og tar sitt konstitusjonelle ansvar fullt og helt. Grunnloven skal ikke utfordres, menneskerettighetslovgivning skal respekteres, og prinsippet om domstolenes og påtalemyndighetenes uavhengighet skal ivaretas. Innskrenkning av rettigheter må være forenlig med Norges folkerettslige forpliktelser.

Videre begrenset komiteen lovens anvendelse og styrket rettighetene som Stortinget og et mindretall i Stortinget har, da vi behandlet koronaloven 27. mars. Det ble understreket at loven kun skal anvendes dersom det er nødvendig, og ikke dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget eller dersom det er tid til å gjennomføre en ordinær lovgivningsprosess. Dette skulle utdypes i begrunnelsen og på en slik måte at det står seg i ettertid.

Et enstemmig storting var og er fortsatt av den oppfatningen at en slik krisefullmaktslov var berettiget den første måneden etter covid-19-utbruddet.

I mars åpnet vi for en forlengelse dersom behovet for loven ikke var redusert etter én måned, og dersom erfaringene med loven gjør en forlengelse forsvarlig. Det er en forlengelse på én måned regjeringen nå ber om.

Fra Arbeiderpartiets side har vi vært av den oppfatning at det er tilrådelig med én måneds forlengelse. Flertallet mener at det er begrenset hvilke erfaringsgrunnlag vi har. Det komiteen enstemmig slår fast, er at bruken av mindretallsrettigheter viser at den balansen Stortinget gjennom lovbehandlingen søkte å oppnå, er ivaretatt, og at Stortinget i tiden etter at koronakrisen rammet oss, har vist seg i stand til å behandle saker på svært kort tid. Det er fremmet 21 forskrifter med hjemmel i loven, men samtidig også 11 vanlige lovproposisjoner, hvor behandlingen har gått svært raskt. Det er et bilde på den situasjonen.

Det foreliggende forslaget legger til grunn at det vil være behov for tilpasninger til lovgivningen også etter 27. april. Statsråden karakteriserte det som en nødventil. Det er ikke annonsert planer om forskrifter, men virusets gang i det norske samfunnet er ikke forutsigbar, og da mener vi det er klokt å kunne ha muligheten også i ukene som kommer.

Det er også behov for at en rekke av forskriftene som allerede er vedtatt, fortsetter å gjelde, og det vil være vanskelig å få fremmet proposisjoner til Stortinget før 27. april. Denne erkjennelsen deles av det store flertallet, også Senterpartiet og SV.

Et flertall bestående av regjeringspartiene, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet mener i tillegg at den gradvise åpningen av samfunnet tilsier at det fortsatt er stor usikkerhet rundt smittesituasjonen framover, og at visse sikkerhetsmekanismer derfor bør være tilgjengelige. Det kan etter dette flertallets syn oppstå behov for å justere allerede vedtatte unntaksforskrifter – og også oppstå behov for nye unntaksforskrifter.

La meg nevne ett eksempel: I hele barnehage- og skoleløpet som nå gradvis åpnes, kan det komme situasjoner hvor det er behov for å fatte vedtak som trygger både barn og foreldre. Men flertallet legger til grunn, og jeg tror det gjelder samtlige partier, at ordinær lovbehandling skal være regelen, og at det bare unntaksvis skal gis forskrifter etter denne lov. Men vi støtter altså et forslag om å forlenge koronaloven med én måned, fram til 27. mai, under disse forutsetningene. Da er også loven avsluttet.

I lys av dette foreslås et tillegg også i § 6, som innebærer en utvidet domstolskontroll av de få nye forskriftene som kan forventes å bli vedtatt etter 27. april. For tiltak truffet i medhold av disse forskriftene vil domstolene kunne prøve tiltakets både forsvarlighet og nødvendighet, herunder dets forholdsmessighet. Det burde være naturlig og selvfølgelig, men jeg mener det er viktig at det nå er slått fast i loven. Det er nemlig viktig, også med sikte på at en slik lov kan bli aktuell igjen, at vi har satt en standard på dette området.

Flertallet foreslår en ny bestemmelse i § 2 annet ledd og et nytt tredje punktum i § 6. Flertallet foreslår videre en enkel lovteknisk endring i § 4 første ledd og § 5 første ledd.

Forslaget til innstramning og presisering av loven har også en annen hensikt. Vi mener at det er viktig å benytte anledningen til å forbedre den, selv om den skal gjelde kun én måned. Slik vi ser det, vil loven skape en viktig basis og presedens for eventuelle senere tilfeller.

Jeg merker meg at Senterpartiet og SV har egne merknader som de vil redegjøre for. Jeg synes imidlertid det er gledelig at de subsidiært vil stemme for styrkingen og avgrensningen av loven, slik flertallet foreslår. På denne måten mener vi at vi ivaretar det som var et sterkt budskap fra mars, nemlig at et samlet storting står bak de viktige prinsippene.

Til slutt vil jeg også si at en samlet komité mener det er viktig å se det samlede lovverket for krisesituasjoner i sammenheng, og ber derfor regjeringen evaluere hvordan relevante lover fungerer sammen, og om det bør gjøres endringer for å sikre helhetlig krisehåndtering, rettssikkerhet og mest mulig demokratisk kontroll i slike situasjoner.

Svein Harberg (H) []: Først en takk til representanten Gahr Støre for ryddig og godt saksordførerskap og for redegjørelsen i innlegget, men jeg har noen litt overliggende tanker.

Det er ikke overraskende at vi nå skal ta stilling til forlengelse og endringer i koronaloven. Nettopp varighet var et stort diskusjonstema da vi behandlet den midlertidige loven første gang. Alle var enige om så kort varighet som mulig, men akkurat da var det vanskelig å se tidsrammen og behovet. Dette var vi altså forberedt på og skrev inn i saken.

Regjeringen følger fortsatt opp Stortingets tidligere koronavedtak, og nye vedtak kommer. Er det noe som avdekker behov for en rask endring? Det vet vi ikke ennå. Vi vedtok denne loven for å ha en forenklet og rask saksbehandling i en krisesituasjon, og krisesituasjonen er ikke over.

Regjeringens forberedelse og Stortingets behandling av proposisjoner og omfattende finansieringspakker knyttet til koronatiltak har vist at det dukker opp behov for raske endringer i andre lover for at hensikten med Stortingets vedtak skal bli fulgt opp. Med så rask behandling som både regjering og storting har foretatt i denne perioden, har det ikke vært mulig å forutse dette. Da vi satt og forhandlet krisepakkene her i Stortinget, var det tiltak og målgrupper som fikk vår oppmerksomhet, ikke en grundig gjennomgang av følgekonsekvenser i det øvrige lovverket.

Det er derfor vi har vedtatt denne loven i det hele tatt, en lov som i utgangspunktet gir vondt i magen og murring i ryggraden. Det å gi fra seg lovgivende makt så lenge Stortinget er samlet, er helt unikt – og skal være det. Det er riktignok ikke så mange år siden regjeringen fast gjennom hele sommeren hadde vide fullmakter, men da var ikke Stortinget samlet. Det er det slutt på, og dette er noe helt annet.

Regjeringen har brukt loven med forsiktighet, og lovbehandling i Stortinget er og skal fortsatt være hovedregelen. Når henvendelsen om en forlengelse nå har vært behandlet, er det ikke unaturlig at det kommer noen forslag til forbedringer i rutinene rundt loven, og at det påpekes behov for kontroll med de endringer som settes i verk. Nå har vi sett hvordan det fungerer, og hvor det er upresise eller kritiske punkter. Det rettes opp.

Det hadde vært fint om det også denne gangen var et samlet storting som vedtok forlengelsen, men det viktige er at vi nå, sammen, gir den ekstra måneden til å ta unna uforutsette endringer til beste for landets innbyggere og virksomheter dersom det blir nødvendig, og vi foreslår nå tid til å forberede hva som skal skje med de endringene som er blitt vedtatt ved bruk av denne loven. De utløper ved utløpet av loven, og det må nå forberedes hvordan de skal håndteres – avsluttes eller videreføres og endres gjennom ordinær behandling.

Vi er fortsatt i en krisesituasjon. Vi er utålmodige etter å komme tilbake til en mest mulig normal hverdag. Det gjelder også det politiske arbeidet i storting og regjering. Vi må nok likevel erkjenne at arbeidsformen blir annerledes en tid framover. Nå legger vi opp til at denne ekstraordinære saksbehandlingen skal kunne være mulig i én måned til, og at vi deretter skal kunne behandle alle lovsaker raskt og effektivt på Stortinget i et godt samarbeid med regjeringen. Det er en god løsning.

Siv Jensen (FrP) []: La også meg begynne med å takke saksordføreren for godt arbeid. Jeg synes også saksordføreren har redegjort veldig godt for de synspunkter som flertallet har i denne saken, så jeg skal egentlig fatte meg i korthet ved å si følgende: Hovedjobben med denne loven gjorde vi i forrige runde. Da strammet vi den opp og rammet den inn på en måte som vi også nå ser gjennom de høringssvarene som har kommet i forbindelse med ønsket om å forlenge loven med én måned. Kritikken har stilnet, rett og slett fordi Stortinget gjorde jobben sin i forrige runde.

Som også forrige taler sa, har det vært begrenset bruk fra regjeringens side. Det relativt begrensede omfang av forskrifter som er fastsatt i medhold av denne loven, har vært håndterbart, og vi har også fått demonstrert at ventilen med mindretallsrettigheter fungerer godt.

Regjeringen har begrunnet behovet for forlengelse nettopp som en nødventil, og det er jeg enig i, rett og slett fordi vi fortsatt er i en situasjon hvor det er usikkerhet om utviklingen av denne pandemien og håndteringen av den. Så vi mener også at det er riktig å gi grønt lys til en måneds forlengelse. Men vi avslutter det også med det. Jeg opplever at det er bred enighet om – også fra regjeringens side – at det er det som er nødvendig i denne fasen.

Marit Arnstad (Sp) []: I den situasjonen som oppsto da mange av samfunnets funksjoner ble stengt ned den 12. mars, var det behov for raske avgjørelser. Vi sto i en nokså uoversiktlig situasjon: Vi var usikre på om Stortinget var i stand til å samles fysisk og behandle saker, og vi var usikre på hvor mange lover og regler som måtte endres for å tilpasse seg den nye situasjonen.

Det var onsdag den 18. mars at regjeringen ba Stortinget om en fullmakt til å innføre regler som avviker fra eksisterende lover. Bare tre dager etterpå vedtok Stortinget en slik lov, men det var en ganske annerledes lov enn den regjeringen foreslo.

Stortinget vedtok en lov som var betydelig strammere enn den fullmaktsloven som regjeringen foreslo. Vi bestemte at den bare skulle kunne brukes til å fravike 62 navngitte lover. Vi ga også et mindretall rett til å stoppe de lovene som måtte gis i medhold av koronaloven. Det var en fornuftig ordning den måneden. Det var også veldig fornuftig at det var et enstemmig storting som sto bak det.

Hva er så situasjonen i dag? Situasjonen i dag er for det første at regjeringen har fått utløp for det ganske påtrengende behovet som fantes i slutten av mars, for nettopp å kunne endre, supplere eller fravike lover for å tilpasse regelverket den situasjonen vi var i. Det fikk de mulighet til. Det betyr også at det er blitt gitt 21 forskrifter – eller lovendringer, som det i realiteten er, sjøl om det kalles forskrifter – etter loven. Så det oppsamlede behovet fra regjeringens side for å endre ting har latt seg gjennomføre.

Det andre som vi har sett de siste månedene, er at Stortinget ikke er ute av stand til å agere. Stortinget fungerer rimelig normalt. Stortinget er i stand til å ta raske beslutninger, og Stortinget er i stand til å ha en rask saksbehandling. Da mener Senterpartiet at en etter de første månedene bør gå tilbake til den tryggheten som norsk statsskikk gir – den tryggheten det gir at en har et klart og tydelig skille mellom den lovgivende og bevilgende myndighet og den utøvende myndighet.

Det er nemlig en trygghet i å ha den typen rolleforståelse også i en unormal tid. Den typen maktfordeling er bra. Vi var i en situasjon der vi var nødt til å lage en nødventil, på mange måter, men nå bør vi komme oss tilbake til den situasjonen som er den normale, nemlig at lovbehandlingen foregår i Stortinget.

Jeg ser at det kan oppstå situasjoner også de neste månedene der en kan ha bruk for å gjøre lovendringer raskt, og der en kan ha bruk for å kunne snu seg rundt raskt. Det kan være knyttet til smittesituasjonen og andre forhold. Men jeg mener at de siste månedene til fulle har vist at det er Stortinget i stand til å gjøre. Flere av forskriftene regjeringen har hatt ute på høring, har, i stedet for å bli fastsatt i forskrift, blitt sendt Stortinget som en lovendring og blitt behandlet i Stortinget i løpet av to–tre dager, og så har det vært andre gangs behandling – etter Grunnloven – tre dager etterpå. Det er en veldig rask og effektiv behandling som ivaretar maktfordelingsprinsippet.

Etter en nokså brå start for alle er det ikke noen tvil om at Stortinget i en ny situasjon, med færre møter og strenge smitteverntiltak, har vært fullt ut i stand til å fungere. Da synes jeg også at argumentene for å videreføre loven er svakere enn de var da vi vedtok den. Det burde tilsi at en kan oppheve loven og gå tilbake til det som er det normale.

Senterpartiets holdning er derfor at vi ikke ønsker en forlengelse av koronaloven. Vi ønsker at de gitte forskriftene skal kunne forlenges én måned til og fremmer forslag i tråd med det, men vi mener at i løpet av mai måned så bør lovbehandling foregå etter de prinsippene som gjelder i Norge, nemlig at det er Stortinget som endrer og supplerer lover. Stortinget har også sjøl vist at det er det fullt ut i stand til å gjøre på en meget rask og effektiv måte, og det bør Stortinget få mulighet til.

Med det tar jeg opp det forslaget som Senterpartiet og SV har fremmet i denne saken.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Audun Lysbakken (SV) []: Koronaloven bør gjelde så kort tid som mulig. Vi skal bare ha en fullmaktslov som setter til side normal saksbehandling i Stortinget så lenge det er strengt nødvendig. Det er det bred enighet om i Stortinget. Temaet for denne debatten er derfor om tiden er inne for opphevelse, eller om det er nødvendig med forlengelse, om det er strengt nødvendig å forlenge, eller om det er helt mulig å klare oss uten.

I SV har vi vurdert dette veldig grundig, fordi begge hensyn som det argumenteres for i denne debatten, er viktige. Det er viktig å kunne handle raskt i en krise som stadig er under utvikling, og som er uforutsigbar. Og det er viktig nettopp i en slik tid å søke å opprettholde en så normal som mulig demokratisk og politisk prosess. Vi har kommet til at begrunnelsen for å forlenge loven med ytterligere en måned er for svak.

Jeg har ikke tenkt å gjøre denne uenigheten unødvendig dramatisk, for jeg opplever jo at vi alle beveger oss i samme retning her. Det er positivt at regjeringen signaliserer at loven ikke skal brukes ofte, og at den neppe forlenges etter 27. mai. Det kan selvfølgelig være et argument for å stemme ja til forlengelse, men til syvende og sist mener vi at det samme er et godt argument for at dette er et naturlig tidspunkt å ikke forlenge loven.

Signalene om en nedtrapping og avvikling av loven er bare mulig å gi fordi den lange listen med saker det hastet å gjøre noe med, ikke er der lenger. Regjeringen har fått på plass forskriftene som det var akutt behov for å få på plass, og virker ikke å ha konkrete nye planer for å bruke koronaloven.

Det kan likevel oppstå situasjoner i løpet av den neste måneden som vil kreve rask handling. Da er det for det første viktig å minne om at de fullmaktene regjeringen har til å handle for å beskytte liv og helse, består, hjemlet i smittevernloven og andre lover. For det andre legger både regjering og storting nå opp til tilnærmet normal aktivitet i Stortinget. Det blir hyppige møter framover. Om det ville være mulig, var en av de tingene det var betydelig usikkerhet om da koronaloven ble vedtatt. Stortinget har vist seg i stand til å handle raskt og kommer til å være i stand til det i ukene som kommer.

Det var riktig å vedta koronaloven. Med noen ganske få unntak har SV vært fornøyd med hvordan den har blitt brukt. Det er en lov som på fornuftig vis har gitt mulighet til å handle raskt samtidig som loven har sikret Stortinget kontroll, oversikt og solide mindretallsrettigheter. Derfor vil jeg også si at SV kommer til å stemme subsidiært for de forbedringene som er forslått av flertallet.

Det er likevel sånn at alle er enige om at normal lovbehandling er å foretrekke. De forskriftene som er vedtatt under koronaloven, har vi fortsatt bruk for, men de kan videreføres selv om regjeringen ikke lenger får adgang til å gå utenom Stortinget for å få fastsatt nye. En lov som det er såpass store prinsipielle betenkeligheter ved, bør bare vedtas hvis det er strengt nødvendig å videreføre den. Det var det for en måned siden. Begrunnelsen er etter vårt syn klart svakere i dag, og derfor er det ingen selvfølge at et ja for april også skal bety et ja for mai. Vi står inne for vårt ja til måneden som har gått, men velger å stemme mot forlengelse med en ny.

Terje Breivik (V) []: Då eit samrøystes storting vedtok koronalova av 27. mars 2020, understreka eg på vegner av Venstre:

«Det er ikkje med lett hjarta eit sosialliberalt parti i dag går med på å delegera denne typen makt frå Stortinget – den lovgjevande forsamlinga – til regjeringa.»

At Venstre, til liks med resten av partia på Stortinget, likevel fann det nødvendig, sa noko om alvoret i situasjonen. Eg understreka òg at Stortinget i tett dialog med regjeringa fann ein god balanse mellom behovet for å handla raskt i ein høgst unormal situasjon på den eine sida og dei demokratiske grunnprinsippa på den andre sida. Tre veker seinare kan me i fellesskap rosa og takka kvarandre, og ikkje minst samfunnet der ute, for at den felles dugnaden me alle er ein del av, så langt har bidrege til at me førebels har rimeleg kontroll på smittesituasjonen og utviklinga – så bra kontroll at samfunnet no gradvis igjen kan opnast og delvis normaliserast. Likevel er det eit stort men, eit men som verken Stortinget eller regjeringa kan sjå vekk frå: Usikkerheita rundt smittesituasjonen er dessverre framleis så stor at enkelte tryggleiksmekanismar absolutt bør vera tilgjengelege ei tid til.

I tillegg veit me at fleire av dei føresegnene som alt er vedtekne med heimel i koronalova, nødvendigvis må gjelda lenger enn til 27. april, den dagen lova opphøyrer, om ikkje Stortinget forlengjer ho. Så er det sjølvsagt eit alternativ til forlenging å heller vedta eit heimelsgrunnlag for desse føresegnene, slik at dei spesifikt kan forlengjast. Når Venstre likevel meiner at det ikkje er tilrådeleg, er det vekta opp mot den overhengjande faren det er for plutseleg smittespreiing og rask utvikling i kunnskapen om viruset. Behovet for ikkje nødvendigvis berre å vedta nye, akutte føresegner, men òg for å justera eksisterande, tilseier difor forlenging av lova ei tid til. Og med tanke på røynslene dei tre vekene lova har verka, er det grunn til å la tvilen koma regjeringa og det som kan verta ein ny, meir uoversiktleg smittesituasjon, til gode.

Regjeringa har i stort, med eitt unntak som stadfesta regelen heilt i starten, der eit mindretal avviste forslaga frå regjeringa, følgt stortingsvedtaket: at regelen framleis er normal lovbehandling i Stortinget, og at unntak heimla i koronalova skal grunngjevast og utdjupast – om kvifor regjeringa meiner det ikkje er høve til ordinær lovbehandling – på ein slik måte at det òg står seg i ettertid. Og når regjeringa fekk høve til å gjennomføra føresegnsendringar og no forlengja høvet utan å gå via Stortinget, er det fordi krisa krev rask handling – ikkje berre ved livsviktige, til dels omgripande smitteverntiltak regjeringa alt har heimel til i smittevernlova, men òg ved det som i denne samanhengen kan verka som praktiske trivialitetar: at skulane kan tilpassa undervisninga i ei tid då skulane har vore stengde, utan å bryta norsk lov, at billettering på ferjene kan gjerast utan manuell betaling av kontantar, at ein kan gjennomføra lovpålagde møte som i regelen skal vera fysiske, i selskap, burettslag, stiftingar etc., innan ulike tidsfristar, utan å verta lovbrytarar – for å ta nokre døme på kva lova har vorte brukt til så langt.

Eg trur dei fleste forstår at det er klokt at styresmaktene finn smidige måtar å løysa slike ting på, slik at mest mogleg av tids- og ressursbruken vår primært går til å handtera langt viktigare tiltak for å handtera krisa på best mogleg vis, utan at det bryt med grunnleggjande prinsipp i maktfordelingsprinsippet: at det er parlamentet, Stortinget, som har den endelege makta, og har høve til å utøva makta òg i ein krisesituasjon som no.

Regjeringa understrekar sjølve i forslaget om forlenging av lova at dei ikkje ser føre seg noko behov utover ein månad, det vil seia 27. mai. Det bør òg vera tilstrekkeleg tid for regjeringa til eventuelt å utarbeida nye lovforslag som får ei ordinær stortingsbehandling til erstatning for føresegner som er vedtekne heimla i koronalova. Difor er Venstre tydelege på at støtta vår til forlenging ikkje gjeld utover 27. mai 2020.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg er glad for at det er et bredt flertall som stiller seg bak denne innstillingen. Det gir nødvendig legitimitet. Jeg vil også denne gangen få takke saksordføreren for en god jobb i en viktig sak.

Her har vi enda en gang vist at vi jobber konstruktivt som komité, og at vi jobber effektivt som storting. Det gjør at vi nå kan få på plass tiltak på en måte som gir regjeringen den nødvendige fleksibilitet for å styre landet i en krisetid, og samtidig sikrer god demokratisk kontroll.

Dette er en unntakslov begrenset i tid og begrenset i omfang. Det er viktig å understreke nettopp dette. Som jeg også sa i mitt innlegg da koronaloven opprinnelig ble vedtatt, skal Stortinget selvsagt være seg sitt konstitusjonelle ansvar bevisst.

Stortinget er landets øverste statsmakt også i krisetid. Ja, særlig i krisetid er det helt avgjørende at viktige prinsipper i en rettsstat fortsatt gjelder. Koronaloven skal kun anvendes dersom det er nøye vurdert og konkludert med at det er nødvendig å bruke denne loven som hjemmel for en ny forskrift eller endring av forskrift. Loven skal altså ikke komme til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom ordinær lovbehandling. Det er fortsatt sånn at der det er tid til å gjennomføre en ordinær lovgivningsprosess, skal det alternativet velges.

Stortinget har vist flere ganger, særlig nå i de siste ukene, at vi kan beslutte saker svært raskt. Det er bra, og vi skal være takknemlige for at vi har et parlament som evner å samle seg og ta nødvendige beslutninger i en krise.

Praktiseringen av loven fra regjeringens side – måten regjeringen har forvaltet den muligheten som Stortinget har gitt, på – viser at man har lagt seg på en linje hvor man har forholdt seg til de premisser som Stortinget la til grunn. Regjeringen har overholdt og praktisert det som var Stortingets forutsetninger, nedfelt i merknader og uttalt her i salen. Det er selvsagt en klok tilnærming fra regjeringens side og gjør også at en forlengelse av loven får støtte og fortsatt har bred tilslutning.

Jeg merker meg at i høringsrunden som har vært i forbindelse med forlengelsen av loven, har det også vært bred støtte og forståelse blant høringsinstansene for nødvendigheten av å forlenge denne loven. Kun to har ytret seg annerledes.

Det er viktig at vi har redskap og instrumenter for å møte det uforutsigbare slik situasjonen er nå. Selv om det kan se ut som om at iverksatte tiltak har virket, og utviklingen av pandemien har gått i rett retning, vet vi ikke hva som kan skje framover. Vi trenger derfor denne sikkerhetsventilen. Samtidig er det helt avklart at forskrifter hjemlet i denne loven kun skal besluttes når det er strengt nødvendig, og mindretallsrettighetene er fortsatt like sterkt understreket. Domstolskontrollen er sågar forsterket i denne loven.

Det var enighet i forrige runde om at en slik lov var nødvendig. Fra vår side er forlengelse av koronalovens virkeperiode en pragmatisk løsning som gir landet vårt de nødvendige instrumentene for å håndtere vår tids største nasjonale krise, samtidig som vi ivaretar de fundamentale demokratiske prinsippene som selvsagt ikke skal rokkes ved.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil også begynne med å takke komiteen for samarbeidet og saksordføreren for godt lederskap og god prosess.

De Grønne har valgt å støtte å forlenge koronaloven nå som dette også er en ny og bedre lov, men kun for én måned til. I forrige runde kjempet vi for å bedre rettssikkerheten i loven og kom sammen med resten av Stortinget et godt stykke. Nå tar vi det et langt skritt videre, med ny lovtekst, som sikrer bl.a. at forskrifter aldri kan gå på akkord med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper eller domstolenes uavhengighet. Av endringer til lovteksten som vi vedtar i dag, er bl.a. en presisering i § 2:

«En midlertidig forskrift kan likevel ikke begrense grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper eller domstolenes uavhengighet.»

Og i § 6 er det nå lagt til en setning:

«I prøvingen av lovligheten av forskriften kan domstolen prøve både tiltakets forsvarlighet og nødvendighet, herunder dets forholdsmessighet».

Flertallet har også nå understreket i innstillingen denne gangen at unntaksforskrifter som kan gå på tvers av menneskerettigheter, krever ekstra utredning. For eksempel er kriminalomsorgen blitt gitt mulighet til å nekte besøk til innsatte etter en unntaksforskrift i forbindelse med virusutbruddet. Når en mor eller far som soner i fengsel, ikke kan få besøk av barnet sitt, griper det inn i retten til familieliv og burde selvfølgelig utredes og drøftes åpent og eksplisitt. Dette er tatt opp i høringsinnspill fra Norges institusjon for menneskerettigheter og Rettspolitisk forening.

Å tydeliggjøre rettssikkerhet, domstolenes uavhengighet og respekt for menneskerettighetene har vært viktig for Miljøpartiet De Grønne når vi skulle vurdere en forlengelse av koronaloven. Derfor har vi nå også prioritert arbeidet med loven høyt.

Miljøpartiet De Grønne er på ingen måte ukritisk til bruken av dagens koronalov eller det å skulle forlenge den én måned til. Men det er et problem at uten en koronalov de neste ukene vil eventuelle nye hasteforskrifter måtte bli hjemlet andre steder, f.eks. i smittevernloven, som ikke har like høye krav til åpenhet og demokratisk kontroll. Det er et faktum, noe som regjeringen selv skriver i proposisjonen vi behandler i dag, at de mest inngripende tiltakene i koronakrisen stort sett har vært hjemlet i smittevernloven.

De Grønne mener derfor det ville ha vært uansvarlig ikke å ha en koronalov én måned til, sånn som noen partier går inn for. I en uforutsett situasjon med pandemi, hvor Norge likevel kan måtte trenge unntaksforskrifter som er nye også i denne perioden, ville vi kunne fått mindre åpenhet og demokratisk kontroll, ikke mer, uten en koronalov.

Nettopp dette er også en viktig grunn til at De Grønne har jobbet for og også fått gjennomslag for – og det er vi veldig glad for – at hele komiteen presiserer at det samlede lovverket for krisesituasjoner må gjennomgås. Komiteen skriver i innstillingen at

«det er viktig å se det samlede lovverket for krisesituasjoner i sammenheng, og ber regjeringen evaluere hvordan relevante lover fungerer sammen, og om det bør gjøres endringer for å sikre helhetlig krisehåndtering, rettssikkerhet og demokratisk kontroll.»

De Grønne mener at ved å forbedre koronaloven ytterligere nå skaper den en enda bedre presedens for å etablere tilsvarende krav til åpenhet og demokratisk kontroll i alt av kriselovverk vi har i Norge, som koronaloven, smittevernloven, beredskapsloven, sivilbeskyttelsesloven og helseberedskapsloven.

Bjørnar Moxnes (R) []: Håndteringen av koronapandemien krever politisk handlekraft, men det er demokratiet og en åpen, opplyst debatt som gir de mest treffsikre og effektive tiltakene, mener vi. Derfor går vi imot forlengelse av koronaloven. Vi synes regjeringen har strukket bruken av loven for langt, og at tiden er inne for å understreke Grunnlovens prinsipp med Stortinget som den første og den lovgivende statsmakt.

Vi har gitt regjeringen tid til å gjøre nødvendige tilpasninger, og da burde Stortinget etter vårt syn overtatt fra og med nå. Det er én måned siden et samlet storting parkerte regjeringens forsøk på å innføre en nærmest generalfullmaktslov med nærmest uinnskrenket mulighet til å overta Stortingets funksjoner og tilsidesette gjeldende lover og rettigheter. Stortinget ga i stedet regjeringen en avgrenset fullmakt i én måned til å gjøre forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak.

Samtidig ble domstolenes og påtalemyndighetenes uavhengighet, menneskerettighetene, lokaldemokratiet og ikke minst en involvering og imøtekommelse av fagbevegelsen understreket. Ikke minst fikk en tredjedel av Stortinget muligheten til helt eller delvis å oppheve forskrifter gitt etter koronaloven – også før ikrafttredelse. Det kunne gjøres skriftlig og var ikke avhengig av at Stortinget måtte møtes fysisk.

Dette er erfaringer det er viktig å ta med seg. Det samme gjelder de ytterligere innstrammingene av den opprinnelige loven som skjer i dag, og som vi også støtter. Vi mener likevel at det ikke er riktig å forlenge loven.

Regjeringen har gitt forskrifter med vide fullmakter langt utover koronalovens formål. Derfor blir også vesentlige deler av fem forskrifter opphevet av Stortinget. Regjeringen har i tillegg i en rekke andre forskrifter ikke fulgt opp kravet om fyllestgjørende begrunnelser for hvorfor vedtak ikke er gjort gjennom ordinær behandling i Stortinget.

Rødt har i tillegg gått helt eller delvis imot flere forskrifter på politisk grunnlag, bl.a. innenfor justis- og helsesektoren, og begrunnet i rettssikkerhet eller å skulle skjerme sårbare barn og unge som trenger behandling innenfor rusomsorgen, psykiatrien eller barnevernet – eller familier som er blitt belastet med barnehageregninger allerede fra forrige uke av. Etter vårt syn burde regjeringen heller enn å forlenge loven og forskriftene som er gitt, ha lagt fram forskriftene de mener det er behov for å forlenge, for Stortinget, så kunne vi fått en vanlig politisk behandling før koronaloven utløper.

Stortinget har den siste måneden vist at det er fullt mulig å gjennomføre en effektiv behandling av mange saker, når det har vært nødvendig som følge av koronapandemien. Samtidig må vi passe på å opprettholde de demokratiske prinsippene våre. Det gjelder også for selve stortingsbehandlingen. Handlekraft må handle om å ta nødvendige og riktige grep raskt og ikke på bekostning av grunnleggende prinsipper om offentlig debatt og innsyn. Det er avgjørende å verne om demokrati og rettssikkerhet, og det er i krisetider at dette virkelig settes på prøve.

Statsråd Monica Mæland []: La meg starte med å takke komiteen og saksordføreren for et veldig godt samarbeid i denne situasjonen.

Den midlertidige koronaloven har vært viktig i den innledende fasen av denne krisen. Den har gitt regjeringen mulighet til raskt å kunne vedta forskrifter for å avhjelpe en rekke negative konsekvenser for samfunnet som følge av utbruddet av covid-19. For eksempel har domstolene kunnet gjennomføre langt flere saker enn uten disse endringene, og selskap og sammenslutninger som borettslag og sameier kan gjennomføre styremøter, årsmøter og generalforsamlinger lovlig uten fysisk tilstedeværelse.

La meg likevel påpeke at de aller fleste tiltakene som følge av covid-19-utbruddet har vært fastsatt med eksisterende hjemler i sektorlovgivning eller ved lov.

Behovet for å sette i gang nye tiltak er raskt blitt mindre og vil avta ytterligere etter 27. april. Vi mener likevel det er viktig at loven forlenges med én måned. For det første kan det være behov for at veldig mange av tiltakene som er fastsatt med hjemmel i loven, må ha en varighet utover 27. april. Mange av høringsinstansene peker da også på at forskrifter gitt med hjemmel i loven, er viktige, og at de bør forlenges. For det andre kan det også være behov for å gjøre justeringer og tekniske endringer i disse forskriftene. For det tredje kan vi heller ikke nå utelukke at det kan oppstå behov for nye forskrifter etter 27. april, og at en forlengelse av loven derfor gir en fleksibilitet i form av en nødventil ved behov. Jeg kan forsikre at regjeringen vil bruke loven med stor forsiktighet i forlengelsen.

Avslutningsvis litt om de andre forslagene til komiteen: Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om videreføring av forskriftene ville avhjulpet behovet noe, slik jeg også har redegjort for. Men det blir mer komplisert å gjøre nødvendige endringer eller justeringer i forskriftene som allerede er vedtatt, og det ville heller ikke gitt fleksibilitet i fall det skulle oppstå et nytt og helt nødvendig behov. Jeg er derfor glad for at et klart flertall i Stortinget støtter en forlengelse av loven med én måned.

Jeg registrerer at stortingsflertallet innstiller på en endring i § 2 andre ledd som fastslår at en midlertidig forskrift likevel ikke kan begrense grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper eller domstolenes uavhengighet. Etter mitt syn følger det allerede av dagens § 2 andre ledd, som fastslår at forskriftene ikke kan fravike Grunnloven, og det har også vært understreket i proposisjonen i saken fra regjeringen. La meg da uansett forsikre Stortinget om at regjeringen ikke har, og aldri har hatt, intensjoner om å fremme slike forskrifter.

Jeg tar også til etterretning at stortingsflertallet har utvidet domstolskontrollen i § 6 for nye forskrifter, utover det som følger av alminnelige prinsipper for domstolsprøving og utover dagens § 6. Som tidligere nevnt vil regjeringen bruke loven med stor forsiktighet etter 27. april, og derfor formoder vi at dette får liten eller ingen praktisk betydning.

Som redegjort for i proposisjonen ser vi ikke nå for oss at det vil være nødvendig å be om ytterligere forlengelse etter 27. mai. De neste ukene vil regjeringen derfor foreslå en rekke lovendringer for å sikre at de tiltakene det er nødvendig å videreføre etter 27. mai, får et nytt rettslig grunnlag.

Regjeringen ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Stortinget for å sikre at lovendringene kan bli vedtatt raskt, slik at de trer i kraft før 27. mai.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra næringskomiteen vil sakene nr. 2 og 3 bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel