Stortinget - Møte tirsdag den 12. mai 2020

Dato: 12.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 248 L (2019–2020), jf. Prop. 36 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [19:24:46]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasientskadeloven (forskriftsheimel om meinerstatning mv.) (Innst. 248 L (2019–2020), jf. Prop. 36 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tore Hagebakken (A) [] (ordfører for saken): Denne saken handler om forslag fra regjeringa om endringer i pasientskadeloven, som gir Helse- og omsorgsdepartementet lovhjemmel til å fastsette en egen forskrift om utmåling av menerstatning ved pasientskader. Hjemmelen omfatter også forskrifter som på enkelte punkt fraviker reglene om menerstatning i skadeerstatningsloven.

Videre omhandler saken forslag om at Norsk pasientskadeerstatnings vedtak om tilskuddsplikt for private helsetjenester blir tvangsgrunnlag for utlegg. Det siste stiller en samlet komité seg bak.

Den første delen av regjeringas forslag sier Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nei til. Vi hadde håpet å få flertall for å sende dette tilbake til regjeringa, slik at vi først kunne fått en bred gjennomgang av hele pasientskadeordningen, dens lovverk og praksis. I stedet velger regjeringspartiene full kollisjonskurs med pasient- og brukerorganisasjonene. Vi, de tre rød-grønne partiene, mener det er uheldig at det er slik åpenbar uenighet mellom høringsinstansene og departementet om hvorvidt en ny forskrift vil innskrenke rettighetene til menerstatning ved pasientskade. Ja, komiteens høring viste unison motstand. For eksempel mener Kreftforeningen at endringene representerer en betydelig svekkelse av pasientenes rettigheter. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, er klart imot. Personskadeforbundet mener det er uheldig og uhensiktsmessig med en egen forskrift og en egen medisinsk invaliditetstabell for menerstatning i pasientskadesaker. Det er også flere tunge argumenter for at Stortinget ikke skal vedta dette.

Da vi ikke får flertall for å sende saken tilbake, ber vi om at voteringen legges opp slik at vi kan stemme mot denne delen av innstillingen. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, kaller det flertallet i denne sal nå gjør – altså regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet – for et vesentlig tilbakeslag for pasientskadeordningen. Jeg frykter at FFO har rett.

Mari Holm Lønseth (H) []: La meg først få takke saksordføreren for godt arbeid i saken.

Hvis det er slik at man får en skade i fordøyelsessystemet, om man får en skade på kjønnsorganet, eller om man får en eller annen form for smertetilstand, risikerer man i dag at hvor stor menerstatning man får, er avhengig av hvem det er som behandler søknaden. Det er fordi det regelverket vi har i dag, er utformet med tanke på typiske yrkesskader. I invaliditetstabellen for yrkesskader er ikke alle disse lidelsene med, og dette er bare noen av eksemplene. Utmålingene kan da også bli forskjellige til tross for at skaden gir en tilsvarende funksjonsnedsettelse.

Høyre vil at alle skal ha krav på lik vurdering av sine søknader om menerstatning, helt uavhengig av hvor de bor, og hvem det er som behandler søknaden. Derfor har også regjeringen tatt tak i dette, og i denne saken vil vi antakelig gi regjeringen hjemmel til å lage en egen forskrift for utbetaling av menerstatning for pasientskader. På den måten kan vi også sikre at mennesker får lik behandling. For Høyre er det nå heller ikke tid til å sitte og vente på nye utredninger og nye utsettelser for dem som nå har krav på forutsigbarhet og likebehandling i denne typen saker.

Jeg har også lyst til kort å kommentere noe som kommer fra Arbeiderpartiet. Som det framgår av proposisjonen, er regjeringen og Norsk pasientskadeerstatning enige om at menerstatning ved personskadeoppgjør bør utmåles likt, uavhengig av ansvarsgrunnlag, og at en felles forskrift og en revisjon av invaliditetstabellen er mulig og kan bli brukt for hele pasientskadeområdet. Det er ingenting som er til hinder for at dette senere blir samlet i en felles forskrift eller i en felles tabell. Det skriver også regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kan være hensiktsmessig å vurdere på sikt, mens en helhetlig gjennomgang, som det også blir tatt til orde for, vil forsinke arbeidet med likebehandling for personer som skal ha utbetalt menerstatning.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Pasienter som blir påført betydelig og varig skade som følge av svikt i helsetjenesten, har rett på menerstatning. Beregningen av menerstatning er langt på vei standardisert. Alle som har en bestemt sykdom eller skade, skal få fastsatt den samme prosentvise invaliditetsgraden. Erstatningssummen tar utgangspunkt i en fast prosentandel av folketrygdens grunnbeløp. Fastsetting av invaliditetsgrad og beregning av menerstatning ved pasientskade bygger på yrkesskadeforskriften med tilhørende invaliditetstabell.

Regelverket er utformet primært med tanke på tilstander som oppstår ved yrkesskade. Invaliditetstabellen er i liten grad blitt oppdatert i takt med den medisinske utviklingen og er mangelfull for pasientskader. Jeg mener det er viktig at det er lett å få oversikt over hvordan menerstatning skal utmåles ved pasientskader.

Menerstatning ved personskadeoppgjør bør utmåles mest mulig likt, uavhengig av ansvarsgrunnlag. Det beste ville derfor ha vært en felles forskrift og en felles revisjon av invaliditetstabellen. Jeg vurderer at det ikke er realistisk å få til dette innen rimelig tid. Jeg mener at behovet for å få på plass et oversiktlig regelverk for pasientskadesaker gjør at det bør gis en lovhjemmel for en egen forskrift om menerstatning for pasientskader. Dette er ikke til hinder for at reglene senere kan samles i en felles forskrift, eller at det gis en felles invaliditetstabell. Jeg ønsker ikke at beregninger av menerstatning skal løsrives fra den alminnelige erstatningsretten og skadeerstatningsloven. Forskriftshjemmelen bør også omfatte regler som avviker fra skadeerstatningsloven. Forskriften skal sikre likebehandling av pasientskader, at beregningene av menerstatning blir forutsigbar for pasienten, og at erstatningen baserer seg på oppdatert medisinsk kunnskap.

Flere høringsinstanser mener at den nye forskriften vil innskrenke rettighetene til menerstatning ved pasientskade. Jeg er ikke enig i den framstillingen. Forskriftsutkastet innebærer i hovedsak en videreføring og en presisering av gjeldende rett.

Jeg har dessuten foreslått at det skal være en viss adgang til å fravike hovedreglene der dette vil gi et urimelig resultat for pasienten. Når det er sagt, vil jeg selvsagt vurdere innvendingene fra høringsinstansene nøye i det videre arbeidet med forskriften.

Jeg er glad for at komiteens flertall støtter regjeringens forslag om en lovhjemmel for en egen forskrift om beregning av menerstatning ved pasientskader som også kan utfylle og avvike fra reglene i skadeerstatningsloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Kreftforeningen mener at utmåling av menerstatning må skje etter de samme reglene som i erstatningsretten for øvrig – jeg hørte også hva statsråden sa – og ser ikke at det er hensyn som endrer på dette grunnleggende prinsippet. Kreftforeningen hevder – og dette er mitt hovedpoeng – at de foreslåtte endringene representerer en betydelig svekkelse av pasientenes rettigheter. Mitt spørsmål til statsråden er:

Bekymrer det statsråden at Kreftforeningen så til de grader ser annerledes på dette, eller mener han at Kreftforeningen rett og slett tar skikkelig feil?

Statsråd Bent Høie []: Jeg skulle gjerne ha sett at Kreftforeningen var enig i mine vurderinger, nemlig at dette ikke svekker pasientenes rettigheter, tvert imot. Jeg mener at dette er viktig for å sikre pasientenes rettigheter og for å sikre at pasientene raskere får avklart disse spørsmålene. Disse tingene henger sammen. Dagens tabell tar utgangspunkt i yrkesskader. Det betyr at det oppstår en rekke skader i helsetjenesten som tradisjonelt sett ikke oppstår i yrkeslivet. Det betyr at det i de sammenhengene må gjøres individuelle vurderinger, og det er ikke det samme standardiserte grunnlaget som det er i forbindelse med de andre skadene. Det gir rom for tilfeldigheter, men det gir også pasientene betydelig ventetid for å få avgjort sine saker. Så jeg mener at det vi nå gjør, vil styrke pasientenes rettigheter. De blir mer likebehandlet, og det vil forhåpentligvis også bidra til raskere saksbehandling i disse viktige sakene.

Tore Hagebakken (A) []: I innstillinga framgår det at flertallet ber sin egen statsråd – rettere sagt «regjeringen» – om å følge med på om forskriften har «utilsiktede konsekvenser». Utilsiktede konsekvenser handler jo om rettferdighet, utbetalinger og om folks liv. Er saken i utgangspunktet godt nok belyst og utredet?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det mener jeg. Men, som jeg også sier, de innvendingene og synspunktene som kom fram i høringen, skal vi selvfølgelig være nøye med å ta med oss i det videre arbeidet med forskriften. Jeg håper at arbeidet med forskriften også vil bidra til å trygge mange av dem som har hatt innvendinger mot disse endringene, gjennom den prosessen som nå pågår, for jeg mener at det ikke er grunnlag for en del av de bekymringene som har kommet fram.

Tore Hagebakken (A) []: Dette er mitt siste spørsmål, og det blir litt variasjon over samme tema.

Det gjorde inntrykk i høringen å høre disse organisasjonene som var så veldig tydelig imot. En organisasjon som heter Sammen for et bedre NPE – altså pasientskadeerstatningen, som statsråden er godt kjent med – har ca. 800 medlemmer med mangeårig erfaring fra pasientskadesystem og helsevesen. De mener at lovprosessen burde bli satt på vent til en grundig og objektiv konsekvensutredning er gjennomført.

For siste gang: Hvorfor har statsråden det så veldig travelt og velger denne konfliktlinjen med disse organisasjonene?

Statsråd Bent Høie []: Fordi jeg mener at dagens ordning er veldig uheldig for pasientene. Det er for mange pasienter i dag som risikerer ikke å få den erstatningen de skulle hatt, fordi deres skade ikke er en del av personskadetabellen. Dermed er de vurderingene som gjøres, etter min vurdering for tilfeldige, fordi det er for stor risiko for for stor variasjon. Det bidrar også til at det tar lang tid. For noen av disse pasientene – og det vet vi veldig godt, at det dessverre i forbindelse med en del av saksbehandlingen, og også av andre grunner, har tatt lengre tid – er det viktig å få den erstatningen på et tidspunkt da en kan ha glede av erstatningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se torsdag 14. mai