Stortinget - Møte torsdag den 28. mai 2020

Dato: 28.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går da først til votering over gjenstående saker på dagsorden nr. 85 fra tirsdag 26. mai, som er sakene nr. 14–25.

Votering i sak nr. 14, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å rette opp urettferdige helsekutt (Innst. 288 S (2019–2020), jf. Dokument 8:47 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 26. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–6, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttene i gratis fysioterapi for brannskadde, folk med utviklingshemming, amputerte og alle de andre gruppene som nå må betale for denne viktige behandlingen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å gjeninnføre et godt tilbud til eldre over 75 år om gratis tannhelsesjekk.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en løpende gransking av virkningene ABE-kuttene har for sykehusene landet over, og legge frem resultatene for Stortinget i den årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere svekkelsen i ordningen for dekning av utgifter til tannregulering for barn og unge og sørge for at de tilbakeførte midlene brukes til å styrke ordningen for dem med reelle behov for kjeveortopedi.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.16)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:47 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å rette opp urettferdige helsekutt – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019, herunder konsekvensene av å avvikle diagnoselisten for fysioterapi, og informere Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerme sykehussektoren fra ABE-kutt.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var avgitt 45 stemmer for innstillingen og 44 stemmer for forslagene.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.58)

Terje Breivik (V) (frå salen): President! Eg stemte feil.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 46 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.58)

Votering i sak nr. 15, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Tore Hagebakken og Hege Haukeland Liadal om en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen og tiltak for å forebygge demenssykdom (Innst. 281 S (2019–2020), jf. Dokument 8:51 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 26. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 6, fra Tore Hagebakken på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 7, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til en ny tilskuddsordning for å opprette flere dagaktivitetstilbud for eldre i kommunene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for dagtilbud for mennesker med demens.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for å styrke bemanningen og kompetansen i eldreomsorgen i kommunene.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget for aktivitetstilbud for eldre.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:51 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Tore Hagebakken og Hege Haukeland Liadal om en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen og tiltak for å forebygge demenssykdom – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen tilskuddsordning for stillinger som kan sikre økt tverrfaglig kompetanse og mer frivillighet ved norske sykehjem og i hjemmetjenesten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene utarbeide en ordning med egne skjermingstilbud for særlig utagerende demenssyke.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke invitere ytterligere kommuner inn i prosjektet med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 46 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.22)

Votering i sak nr. 16, debattert 26. mai 2020

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Per Olaf Lundteigen om å leggje til rette for auka grunnbemanning og lågare vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstenesta (Innst. 267 S (2019–2020), jf. Dokument 8:73 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 26. mai

Presidenten: Under debatten har Nicholas Wilkinson satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa, gjennom eit samarbeid med KS og arbeidstakarorganisasjonane, opprette eit nasjonalt program for auka grunnbemanning og rekruttering til den kommunale helse- og omsorgstenesta. Programmet må innehalde konkrete tiltak for å leggje til rette for lokalt forankra prosjekt for auka grunnbemanning og mindre vikarbruk i helse- og omsorgstenesta.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:73 S (2019–2020) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Per Olaf Lundteigen om å leggje til rette for auka grunnbemanning og lågare vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstenesta – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 47 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.20)

Presidenten: I sak nr. 17 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 18, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i allmenngjøringsloven (innhenting av opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår) (Innst. 293 L (2019–2020), jf. Prop. 60 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 18, tirsdag 26. mai

Presidenten: Under debatten har Gisle Meininger Saudland satt frem et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret».

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.02)

Komiteen hadde innstilt Stortinget til å gjøre følgende vedtak:

A.Lov

om endringer i allmenngjøringsloven (innhenting av opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår)

I

I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. gjøres følgende endringer:

§ 11 tredje ledd skal lyde:

Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Slike opplysninger skal også fremlegges når Statens vegvesen krever det ved kontroll rettet mot virksomhet som driver transport på vei. Statens vegvesen kan uten hinder av taushetsplikt utlevere opplysninger innhentet på grunnlag av andre punktum til Arbeidstilsynet til bruk i Arbeidstilsynets tilsyn etter denne paragrafen.

§ 11 fjerde ledd skal lyde:

Arbeidstilsynet kan kreve opplysninger som nevnt i tredje ledd fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikten som ellers gjelder. Arbeidstilsynet kan anmelde overtredelser til politiet.

§ 11 femte ledd skal lyde:

Petroleumstilsynet har innenfor sitt myndighetsområde tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som nevnt i første til fjerde ledd.

Nåværende § 11 fjerde til sjuende ledd blir femte til nytt åttende ledd.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

I

Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at det skal pålegges juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver ved kjøp av transporttjenester, i tillegg til det solidaransvaret som gjelder i alle bransjer hvor det er lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler).

II

Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.

III

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av innretningen av et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.

IV

Stortinget ber regjeringen innføre begrensning for kabotasjekjøring for turbuss, slik at det ikke er mulig å utføre kabotasjekjøring mer enn syv dager per måned.

Presidenten: Det voteres over B I, III og IV.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.52)

Presidenten: Det voteres over B II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 19, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon) (Innst. 295 L (2019–2020), jf. Prop. 71 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 19, tirsdag 26. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon)

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 34 første ledd skal lyde:

Det ytes enke- og enkemannspensjon til gjenlevende ektefelle etter denne paragrafen når:

  • a) medlemmet døde før 1. januar 2001,

  • b) medlemmet døde mellom 1. januar 2001 og 1. februar 2010 og gjenlevende er enke eller enkemann etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000, eller

  • c) medlemmet døde etter 31. januar 2010 og gjenlevende er født før 1. januar 1955 og avdøde ble medlem første gang før 1. oktober 1976 og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000.

§ 34 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem som ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.

Någjeldende fjerde punktum blir tredje punktum.

§ 34 fjerde ledd skal lyde:

Gjenlevende ektefelle som er født i 1954 eller senere, og som omfattes av paragrafen her, skal fra måneden etter fylte 67 år helt eller delvis få enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 33. Andelen av pensjonen som beregnes etter § 33, skal tilsvare andelen alderspensjon som gjenlevende vil motta etter folketrygdloven kapittel 20. For den delen av pensjonen som er ikke-behovsprøvd etter tredje ledd andre punktum, skal enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 33 utgjøre 27 prosent av pensjonsgrunnlaget i stedet for 9 prosent.

Någjeldende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

II

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd skal lyde:

Det ytes enke- og enkemannspensjon til gjenlevende ektefelle etter denne paragrafen når:

  • a) medlemmet døde før 1. januar 2001,

  • b) medlemmet døde mellom 1. januar 2001 og 1. februar 2010 og gjenlevende er enke eller enkemann etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000, eller

  • c) medlemmet døde etter 31. januar 2010 og gjenlevende er født før 1. januar 1955 og avdøde ble medlem første gang før 1. oktober 1976 og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000.

§ 17 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem som ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.

Någjeldende fjerde punktum blir tredje punktum.

§ 17 fjerde ledd skal lyde:

Gjenlevende ektefelle som er født i 1954 eller senere, og som omfattes av paragrafen her, skal fra måneden etter fylte 67 år helt eller delvis få enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 16. Andelen av pensjonen som beregnes etter § 16, skal tilsvare andelen alderspensjon som gjenlevende vil motta etter folketrygdloven kapittel 20. For den delen av pensjonen som er ikke-behovsprøvd etter tredje ledd andre punktum, skal enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 16 utgjøre 27 prosent av pensjonsgrunnlaget i stedet for 9 prosent.

Någjeldende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

III

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 3 andre ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:

Første og andre punktum gjelder tilsvarende for den delen av enke- eller enkemannspensjonen som er beregnet som henholdsvis bruttopensjon og nettopensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 34 fjerde ledd. Første til tredje punktum gjelder tilsvarende for brutto- og nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.

§ 10 første punktum skal lyde:

Uførepensjon som omfattes av § 3 tredje ledd første og tredje punktum og alderspensjon, skal samordnes etter tilsvarende regler som gjelder for to eller flere alderspensjoner etter § 7.

IV

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:

§ 19 a første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Se likevel overgangsregler i § 19 b. Ektefelle etter sykepleier med minst tre års samlet tjenestetid og rett til oppsatt alderspensjon har rett til oppsatt ektefellepensjon.

§ 19 b første ledd skal lyde:

Det ytes enke- og enkemannspensjon til gjenlevende ektefelle etter denne paragrafen når:

  • a) medlemmet døde før 1. januar 2001,

  • b) medlemmet døde mellom 1. januar 2001 og 1. februar 2010 og gjenlevende er enke eller enkemann etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000, eller

  • c) medlemmet døde etter 31. januar 2010 og gjenlevende er født før 1. januar 1955 og avdøde ble medlem første gang før 1. oktober 1976 og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000.

§ 19 b nytt fjerde ledd skal lyde:

Gjenlevende ektefelle som er født i 1954 eller senere, og som omfattes av paragrafen her, skal fra måneden etter fylte 67 år helt eller delvis få enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 19 a. Andelen av pensjonen som beregnes etter § 19 a, skal tilsvare andelen alderspensjon som gjenlevende vil motta etter folketrygdloven kapittel 20. For den delen av pensjonen som er ikke-behovsprøvd etter § 20 første ledd andre punktum, skal enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 19 a utgjøre 27 prosent av pensjonsgrunnlaget i stedet for 9 prosent.

§ 20 første ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem som ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.

Någjeldende § 20 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 20 første ledd bokstav a andre og tredje ledd skal lyde:

Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.

Har den gjenlevende ektefellen midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal enke- eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer etter bokstav a annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen. Dersom den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen er gradert, skal den beregnede alderspensjonen graderes tilsvarende.

V

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 87 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.19)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.58)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 20, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om tydeliggjøring av folketrygdlovens regler og forpliktelser til internasjonale avtaler (Innst. 292 S (2019–2020), jf. Dokument 8:80 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 20, tirsdag 26. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om lovrevisjoner som tydeliggjør EØS-reglenes og andre internasjonale forpliktelsers betydning for bestemmelser i folketrygdloven.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 45 stemmer for innstillingen og 43 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.37)

Ove Trellevik (H) (frå salen): President! Eg stemte feil.

Presidenten: Da flere representanter har stemt feil, tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.04)

Votering i sak nr. 21, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2019 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 291 S (2019–2020), jf. Meld. St. 21 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 21, tirsdag 26. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 21 (2019–2020) – Årsmelding 2019 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 22, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2020 og fisket etter avtalane i 2018 og 2019 (Innst. 299 S (2019–2020), jf. Meld. St. 13 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 22, tirsdag 26. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 13 (2019–2020) – Noregs fiskeriavtalar for 2020 og fisket etter avtalane i 2018 og 2019 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 23, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Jon Engen-Helgheim, Kari Kjønaas Kjos, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Hans Andreas Limi, Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Bård Hoksrud og Bengt Rune Strifeldt om å avvikle fylkeskommunen for å kutte byråkrati og bringe tjenestene nærmere innbyggerne (Innst. 277 S (2019–2020), jf. Dokument 8:61 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 23, tirsdag 26. mai

Presidenten: Under debatten har Helge André Njåstad satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en prosess for å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:61 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Jon Engen-Helgheim, Kari Kjønaas Kjos, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Hans Andreas Limi, Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Bård Hoksrud og Bengt Rune Strifeldt om å avvikle fylkeskommunen for å kutte byråkrati og bringe tjenestene nærmere innbyggerne – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 73 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.32)

Votering i sak nr. 24, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Arne Nævra, Freddy André Øvstegård, Audun Lysbakken, Nicholas Wilkinson og Torgeir Knag Fylkesnes om nødvendige endringer for å kunne oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner (Innst. 278 S (2019–2020), jf. Dokument 8:46 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 24, tirsdag 26. mai

Presidenten: Under debatten har Heidi Greni satt frem to forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette slik at de fylkeskommuner som ønsker å reversere tvangssammenslåingene raskt, får mulighet til å avholde nyvalg til fylkestingene samtidig med stortingsvalget i 2021.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å kompensere fullt ut utgiftene fylkeskommunene har pådratt seg i forbindelse med tvangssammenslåingene, herunder utgifter som påløper i forbindelse med en eventuell oppheving av tvangsvedtakene. Dette må skje uten å kutte i rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og innstillingen.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:46 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Arne Nævra, Freddy André Øvstegård, Audun Lysbakken, Nicholas Wilkinson og Torgeir Knag Fylkesnes om nødvendige endringer for å kunne oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 72 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.27)

Votering i sak nr. 25, debattert 26. mai 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen og Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer (Innst. 298 S (2019-2020), jf. Dokument 8:85 S (2019-2020) og Dokument 8:86 S (2019-2020))

Debatt i sak nr. 25, tirsdag 26. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 13 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 5, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 6–11, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 12 og 13, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 13, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilby Hellas avlastning gjennom å ta imot enslige mindreårige asylsøkere og barnefamilier fra flyktningleirene.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for et europeisk samarbeid som avlaster Hellas ved å fordele flyktninger til andre land.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–11, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge slutter seg til det tyske initiativet om evakuering av sårbare og barn fra flyktningleirer i Hellas nå.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og Hellas velge ut hvem som fyller sårbarhetskriterier (blant annet alder og sykdom) som UNHCR og Hellas sammen har satt opp.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen si ja til å evakuere totalt 1500 enslige mindreårige og andre sårbare asylsøkere fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas, og at minst 500 av disse evakueres så raskt det er mulig.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-forordningen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs menneskerettighetserklæring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i det internasjonale arbeidet for fred i Syria arbeide for å inkludere kurdiske selvstyremyndigheter i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge innenfor årets kvote på 3 000 flyktninger kan ta imot noen av de mest sårbare barna fra leirer i Hellas, under følgende forutsetninger:

  • – En bredde av europeiske land enes om en avtale for mottak. Fordeling beregnes etter folketall i mottakslandene.

  • – Norge mottar en anmodning fra Hellas om å bidra til relokalisering.

  • – Norge tar imot enslige mindreårige under 15 år uten omsorgspersoner i leirene, fortrinnsvis jenter.

  • – Norge går i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare innenfor denne gruppen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger i 2020 om raskt å gå i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare vi skal prioritere å hente til Norge, og hvordan dette kan inkludere de mest sårbare med beskyttelsesbehov fra Hellas.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 61 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med et forslag til endringer i statsbudsjettet for 2020, slik at Norge øker antallet kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt gå i dialog med FN for å finne løsninger og iverksette en plan for uttak av kvoteflyktninger for 2020.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarlig fremlegge og iverksette en konkret plan for hva Norges internasjonale bidrag skal være for å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold i transittland som Hellas. Dette innebærer kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere, frivillig assistert retur og reintegrering av sårbare grupper.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:85 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen – vedtas ikke.

II

Dokument 8:86 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer – vedtas ikke.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 46 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.22)

Presidenten: Stortinget går da videre til votering over sakene på dagens kart, dagsorden nr. 87.

Votering i sak nr. 1, debattert 28. mai 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Årsrapport for 2019 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag (Innst. 276 S (2019–2020), jf. Dokument 14 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 14 (2019–2020) – Årsrapport for 2019 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 28. mai 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl og Ole André Myhrvold om at prosessen med sammenslåing av domstoler i Østfold stilles i bero og settes i sammenheng med Domstolkommisjonens arbeid (Innst. 301 S (2019–2020), jf. Dokument 8:54 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak før sammenslåing av tingretter i Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres, og at sammenslåing av disse tingrettene stilles i bero frem til saken er behandlet.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.28)

Votering i sak nr. 3, debattert 28. mai 2020

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om å lovfeste at det skal gjennomføres helseundersøkelse av barns somatiske og psykiske helse i forbindelse med alle omsorgsovertakelser (Innst. 262 S (2019–2020), jf. Dokument 8:8 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsetjenesten følger opp barn på ordinær måte slik at alle sikres den helsehjelp, behandling og avklaring det enkelte barn har behov for når barnevernet oppretter en sak.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:8 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om å lovfeste at det skal gjennomføres helseundersøkelse av barns somatiske og psykiske helse i forbindelse med alle omsorgsovertakelser – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at det skal gjennomføres helseundersøkelse av barns somatiske og psykiske helse i forbindelse med alle omsorgsovertakelser.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.58)

Votering i sak nr. 4, debattert 28. mai 2020

Debatt om barne- og familieministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. mai 2020)

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kristin Ørmen Johnsen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2–7, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremme forslag om å innføre kvalitetskrav for advokater som skal føre saker i barnevernet i samarbeid med advokatforeningen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomgå ankemulighetene i saker om omsorgsovertakelse og vurdere kriteriene for hvor ofte en sak kan ankes, i lys av barns beste.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremme forslag om å innføre en ordning der alle akuttvedtak underlegges en annenhåndsvurdering av en ytre instans.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremme forslag om å endre ordningen med sakkyndige i barnevernstjenesten slik at fylkesnemndene administrerer og organiserer sakkyndigordningen.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa innføre en ordning for brukermedvirkning tilsvarende ordningen for brukermedvirkning i helseforetakene, for alle deler av barnevernstjenesten.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 52 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa nedsette et ekspertutvalg som skal, med særskilt grunnlag i saker som er/har vært til behandling i Den europeiske menneskerettighetsdomstol, gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forslagene til ny barnevernlov og ny barnelov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Kari Henriksen har bedt om ordet til en stemmeforklaring.

Kari Henriksen (A) []: Jeg har bare behov for å informere gruppa mi om at vi skal stemme for dette forslaget, selv om barns rettigheter er hjemlet i Grunnloven og Barnekonvensjonen ble inkorporert som norsk lov i 2003. Vi skal ikke stemme imot.

Presidenten: Presidenten har da grunn til å tro at samtlige partier støtter dette forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Presidenten foreslår at Redegjørelsen av barne- og familieministeren om situasjonen i barnevernet holdt i Stortingets møte den 26. mai 2020 vedlegges protokollen.

Votering:

Presidentens forslag ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel