Stortinget - Møte tirsdag den 2. juni 2020

Dato: 02.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 326 L (2019–2020), jf. Prop. 64 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 5 [13:48:15]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Lov om Eldreombudet (Innst. 326 L (2019–2020), jf. Prop. 64 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) [] (ordfører for saken): Aller først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i en sak som er viktig for mange.

Vi blir stadig flere eldre i Norge – flere eldre som også lever lenger. Alderssammensetningen i befolkningen har også innvirkning på hvordan samfunnet fungerer og skal fungere. I løpet av de siste 100 årene har befolkningssammensetningen endret seg betydelig, og andelen eldre vet vi øker. Gjennomsnittlig forventet levealder er nå på om lag 82,5 år, men det er stadig flere som lever lenger, til de er både 90 og 100 år. Jeg har selv som ordfører hatt gleden av å være med på å feire flere 100-årsdager, den siste var 100-åringen som kjørte moped til butikken.

Om lag 1,2 millioner nordmenn er i dag over 60 år. Utviklingen gjør at alle kommuner får flere eldre innbyggere. Samtidig viser helseundersøkelser og livsløpsstudier at eldre i dag har bedre funksjonsevne, og de har bedre selvopplevd helse enn tidligere, selv om mange av dem har kroniske sykdommer. Det er viktig at vi nå får på plass et eldreombud, et eldreombud som skal fremme interessene til alle eldre og være en synlig stemme i det offentlige rom, uavhengig av gjeldende politikk og samfunnsstruktur. En viktig del av Eldreombudets rolle er å løfte saker og være en stemme for de gruppene som møter utfordringer som direkte eller indirekte er knyttet til alder. Dersom Eldreombudet skal kunne fylle sin oppgave med å være en samfunnskritisk røst som skal ta opp utfordringer og bidra til positiv endring, må Eldreombudet kunne uttale seg fritt.

Fremskrittspartiet har jobbet for å etablere eldreombud i lang tid. I dag er det derfor en gledens dag. Allerede i 2007 fremmet Carl I. Hagen, Siv Jensen og Harald T. Nesvik et representantforslag på vegne av Fremskrittspartiet om «å sikre en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner». I dette forslaget tok man opp bl.a. viktigheten av å etablere et eldreombud. Det tok altså 13 år. Jeg står her i dag, 1. juni 2020 og er stolt over at dette er en realitet for alle landets seniorinnbyggere.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at det er 2. juni, men har for øvrig intet å utsette.

Tuva Moflag (A) []: I dag gikk det fort, og skriveren var tom for papir, så nå skal jeg prøve å ta dette etter hukommelsen.

Jeg vil starte med å si at vi er glad for at forslaget til lov om eldreombud som vi behandler i dag, har andre rammer enn den saken som opprinnelig ble lagt fram av regjeringen. Arbeiderpartiet var i sin tid skeptisk til at Eldreombudet skulle sammenslås med Pasient- og brukerombudet. Det er flere grunner til det, og flere av høringspartene har også vært skeptiske til en slik sammenslåing. Eldre er ikke bare pasienter, og eldrepolitikk handler om veldig mye mer enn eldreomsorg.

Arbeiderpartiet støtter det forslaget som ligger til organisering av Eldreombudet slik det er i dag. Det er bra at man får et eldreombud som tar utgangspunkt i Barneombudet, slik at Eldreombudet kan være en stemme på tvers av samfunnsområder, og at Eldreombudet kan være både en pådriver for eldrepolitikk og ei vaktbikkje i samfunnet.

Arbeiderpartiet deler bekymringen til resten av opposisjonen, SV og Senterpartiet, med hensyn til at det samiske ikke er særskilt ivaretatt. Vi mener at det burde ha fått en tydeligere plass i lovforslaget som nå foreligger, og vi har fremmet et forslag i den forbindelse, som jeg nå tar opp.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Larsen (H) []: Når denne loven er vedtatt, vil vi kunne krysse av for at enda et målene som ble satt i regjeringserklæringen, er nådd. Det har vært viktig for regjeringen og Høyre å etablere et eldreombud for å ivareta interessene til en gruppe av befolkningen som blir stadig større. Med økt levealder får vi en voksende befolkning som får behov for bistand og hjelp fra det offentlige.

Norge har minst ti ulike ombud som skal ta vare på oss innbyggere i alle livets situasjoner. Med opprettelsen av et eldreombud vil denne fasen av livet bli ivaretatt på en enda bedre måte enn tidligere. Det er viktig for oss i Høyre å styrke og fremme de eldres situasjon og likeverd, noe vi har vist gjennom en rekke stortingsmeldinger og handlingsplaner, ikke minst gjennom kvalitetsreformen Leve hele livet, som skal løfte kvaliteten ute i alle kommuner gjennom bl.a. erfarings- og kunnskapsdeling.

Det er godt å bo i Norge. Vi er privilegert som får bo i et av verdens beste land, som har en overflod av naturressurser som har gjort det mulig å utvikle velferdstjenester andre land misunner oss. Det er like fullt en rekke utfordringer også i Norge, ikke minst for mindre grupper som kan falle utenfor ellers så gode systemer og tilbud. Flere befolkningsgrupper opplever at deres særskilte utfordringer blir større og vanskeligere med økt alder. Vi vet f.eks. at enkelte homofile og lesbiske går inn i skapet igjen når de kommer på sykehjem, og vi vet at demente innvandrere mister det norske språket og går tilbake til sitt morsmål. Dette var bare to små eksempler som viser at det er behov for en uavhengig samfunnsrøst for eldre. Det er tross alt de små gruppene i samfunnet som først og fremst trenger en uavhengig samfunnsrøst. Vi andre kommer alltid til orde og får alltid oppmerksomhet om våre interesser.

Det er viktig at Eldreombudet opparbeider god kompetanse på de samiske folkegruppene. Samer har mange utfordringer som skiller dem fra etniske nordmenn, utfordringer som krever kunnskap og forståelse for deres historie og kultur. Når de ikke er særskilt omtalt i loven, er det fordi det ville brutt med lovens systematikk som en generell lov som skal bidra til å fremme interessene til alle eldre.

Eldreombudet får en viktig oppgave hvor de bl.a. skal arbeide for økt oppmerksomhet rundt eldres behov, være et talerør og en aktør som kan sette de eldres interesser på dagsordenen. Ikke minst pådriverrollen til ombudet blir viktig. Eldreombudet får en viktig oppgave i å gjøre Norge til et enda bedre aldersvennlig samfunn.

Kjersti Toppe (Sp) []: I denne saka er vi einige om behovet for å løfta fram røysta til dei eldre i samfunnet, men Senterpartiet har tidlegare ikkje støtta etablering av eit eige eldreombod fordi vi har meint at eksisterande ordningar, som Likestillings- og diskrimineringsombodet, Pasient- og brukerombodet, kommunale- og fylkeskommunale eldreråd og Sivilombodsmannen, kan vareta dei same oppgåvene og funksjonane som det nye eldreombodet. Men når det no skal etablerast eit nytt eldreombod, ønskjer vi sjølvsagt at det skal verta den samfunnskritiske røysta for dei eldre som ligg som intensjon, og vi støttar den organiseringa som er skissert frå regjeringa si side.

I innstillinga har vi vore opptatt av innspelet vi fekk frå Sametinget. Det er omtalt i proposisjonen, men det har ikkje kome inn i sjølve lovformuleringa. Sametinget har ønskt ei presisering av samiske interesser i sjølve lovteksten. Det er etter vårt syn mange grunnar til at ein skal gjera det. Det er klart at Eldreombodet skal vera eit ombod òg for samiske eldre. Dei møter ekstra utfordringar på fleire måtar, særleg i møte med helsetenester, og det er eit stort behov for å ha eit ombod som kan vareta dei språklege og kulturelle utfordringane som samiske eldre møter.

Regjeringa skriv i proposisjonen at å nemna det i sjølve lovteksten vil rokka ved sjølvstendet til ombodet. Der er eg grunnleggjande ueinig. Ein kan ikkje sidestilla samiske eldre og deira behov med andre eldre og andre behov. I innstillinga påpeiker ein samla komité at ein skal vareta dei samiske eldre sine språklege interesser og behov. Det er òg heimla i Grunnlova. Dette er noko heilt anna, og det kan ikkje samanliknast med noko anna. Eg meiner ikkje at det at dette vert omtalt i lovteksten, er med på å rokka ved sjølvstendet til ombodet. Eg er glad for at i alle fall dei raud-grøne partia er med på å gjera den endringa i paragrafen, og kunne ønskt at dette hadde fått fleirtal i dag.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er glad for at vi endelig kan få eldreombud. Vi har vedtatt mange gode rettigheter på Stortinget. Det bekymrer meg at mange eldre ikke får de rettighetene vi har bestemt at de skal ha. Vi har et stort problem med at de som forstår systemet, de som har venner og familie som kan hjelpe, får flere rettigheter enn andre. Det er urettferdig at mange ikke får rettighetene de har krav på. Vi burde ikke ha behov for eldreombud, men vi trenger det nå.

SV har gjennom mange år foreslått kartlegging av menneskerettighetssituasjonen i eldreomsorgen. Partiene i høyreregjeringen samt Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet stemte mot det. Jeg håper at Eldreombudet vil gjøre jobben som disse partiene ikke har gjort. Vi trenger å kartlegge hva som skjer for å bedre situasjonen for alle eldre.

I mars 2018 spurte jeg eldreministeren om når loven om eldreombud skulle komme. Statsråden sa så snart som mulig. To år og tre måneder er ikke «så snart som mulig», men sent er bedre enn aldri. Endelig kan vi få et eldreombud når Fremskrittspartiet er ute av regjeringen.

Samisk språk og kultur har vært og er fortsatt under press fra storsamfunnet. Det er viktig for SV at Eldreombudet skal ha samisk språklig og kulturell kompetanse. Jeg viser til Grunnloven § 108, som sier at staten skal legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal sikre sitt språk og kultur.

Stortinget bør følge rådene fra Sametinget. SV foreslår, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at § 2 skal endres til at Eldreombudet skal ha samisk språklig og kulturell kompetanse.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Jeg har bare lyst til først å bemerke overfor representanten Wilkinson at Fremskrittspartiet ute eller inne i regjering har ikke vært avgjørende for om Eldreombudet nå kom på plass. Det er ikke fordi Fremskrittspartiet har gått ut av regjering at vi nå har denne saken til behandling i Stortinget. Dette er en del av enigheten i Granavolden, som hele regjeringen stiller seg bak, og som vi nå har til behandling i Stortinget.

Flere og flere av oss lever lenger og blir en del av gruppen eldre. Det er bra, men det er fort gjort at helse- og omsorgstjenester liksom er det eneste i samfunnet vi anser som relevant for eldre. Det er feil. Flere grupper i samfunnet har i mange år hatt sitt eget ombud som ivaretar deres interesser. Nå når eldre utgjør en stadig større gruppe, er det viktig at også disse får et ombud som særskilt passer på at deres interesser ivaretas. Å møte samfunnet på systemnivå er krevende for de fleste av oss, så det å vite at noen passer på, er betryggende. Barneombudet har vært et godt eksempel til etterfølgelse når Eldreombudet nå opprettes.

Så er det riktig, som flere har påpekt, at i komiteens arbeid med denne saken er det også avholdt møte med Sametingsrådet. Vi har merket oss at Sametingsrådet har spilt inn at ombudsordningen også må ivareta samiske eldre i Norge, og at dette forutsetter særlig kompetanse i samiske forhold, språk og kultur. Jeg vil for egen del si at det er en forutsetning at den kunnskapen også er en kunnskap som Eldreombudet har, for at Eldreombudet skal kunne være et ombud for alle eldre i Norge.

Eldre er en mangfoldig gruppe. Vi har hobbyer og interesser omtrent så lenge vi lever. Derfor er et mangfold av aktiviteter og tjenester i samfunnet viktig at det snakkes om, også fra de eldres perspektiv. Dagens og ikke minst framtidens eldre vil være enda friskere lenger og dermed ønske å delta på alt samfunnet har å by på lenger enn tidligere.

Vi ønsker et samfunn hvor alle grupper kan delta så lenge de ønsker, og derfor er det viktig at det er et avgjørende premiss hele veien i regjeringens arbeid med opprettelsen av et eldreombud, at Eldreombudet har rett til å uttale seg på alle samfunnsområder som er relevante for eldre, altså de aller fleste. Det ser jeg fram til at vi skal få enda mer av i framtiden.

Statsråd Bent Høie []: At Stortinget i dag behandler lov om Eldreombudet, markerer en milepæl i eldrepolitikken. Mange eldre, særlig blant de eldste eldre, liker ikke å klage, de vil ikke være til bry, og de går sjelden i protesttog. Eldre er en mangfoldig gruppe, og alle kan oppleve diskriminering og marginalisering, også de ressurssterke. Når tilbud og tjenester ikke fungerer, eller når man får en aldersdiskriminerende kommentar som «OK Boomer», trekker eldre seg tilbake.

Eldreombudet er et viktig bidrag til et mer aldersvennlig Norge. Vi trenger eldres ressurser og deltakelse, ikke bare for samfunnets bærekraft, men også for de eldre menneskers egen livskvalitet. Med Eldreombudet får våre eldre en uavhengig stemme for sine interesser på alle samfunnsområder.

Da departementet arbeidet med lovforslaget, kom det klare tilbakemeldinger om at loven bør være enkel og ikke gå i detalj om hva et eldreombud skal arbeide med. Det var også et viktig signal at loven ikke skulle definere aldersmessig hvem som er eldre, og ikke peke på særskilte grupper eldre.

Regjeringen har tatt utgangspunkt i andre ombudsordningers erfaringer når vi har foreslått hvordan Eldreombudet skal arbeide. Ombudet skal selv velge saker, tema og arbeidsform og skal kunne ta opp saker på eget initiativ eller etter henvendelser fra andre. Det personlige eldreombudet foreslås åremålsbeskikket for seks år, i likhet med de andre ombudene. For å legge til rette for arbeidet er det også nødvendig å etablere en egen etat, Eldreombudet. I høringen var det stor tilslutning til denne innretningen av lovforslaget.

For å rekke å etablere eldreombud i løpet av 2020, som stortingsflertallet ba om, har departementet også forberedt den nye etaten, Eldreombudet. Regjeringen har derfor med forbehold om Stortingets behandling av loven åremålsbeskikket Bente Lund Jacobsen som landets første eldreombud. Regjeringen har besluttet å legge den nye virksomheten utenfor Oslo, til Ålesund, i tråd med våre regionalpolitiske mål. Eldreombudet vil bli samlokalisert med Senter for et aldersvennlig Norge, som vil gi et sterkt samlet fagmiljø.

Med den nye loven og etablering av en ny etat legger vi grunnlag for et uavhengig og slagkraftig eldreombud. Jeg ser fram til åpningen i Ålesund til høsten, og jeg gleder meg til å følge Eldreombudets virksomhet på vegne av dagens eldre og kommende generasjoner eldre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det har vore spørsmål om den einaste saka ein har vore litt ueinig om under handsaminga i komiteen, nemleg om samisk kultur og språk skal definerast i lova eller ikkje. Dette er viktig. Komiteen har vore på komitéreise, og vi veit at veldig mange samiske eldre både vert marginaliserte og diskriminerte, som statsråden snakka om i sitt innlegg. Det verkar som det tar veldig lang tid før f.eks. helsevesenet tilbyr dei tenestene som dei har behov for. Eg har respekt for at dette ikkje kjem no i lova. Men kva vil helseministeren gjera for å sikra dei samiske eldre ei teneste og eit ombod som gjer at dei kan få tenester og verta møtte på sitt eige språk?

Statsråd Bent Høie []: Norge er et land med to folk, og det ligger i bunnen for alt vi gjør. Vi har vært opptatt av, nettopp i forbindelse med denne loven, ikke å ha en identifisering av ulike grupper eldre, men at det er eldre som gruppe som er ombudets arbeidsområde, som jeg også var inne på i innlegget mitt. Men det er helt åpenbart at Eldreombudet også skal jobbe med eldre fra den samiske befolkningen, og med de spesielle utfordringene som de møter.

Så har vi ytterligere styrket Pasient- og brukerombudet i forbindelse med at vi har etablert et nasjonalt pasient- og brukerombud. Så er det også satt av midler og gjort presiseringer knyttet til at de skal jobbe spesielt med samiske saker. Da er man inne på de mer konkrete sakene som enkeltmennesker opplever i tjenesten.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg har det samme spørsmål: Samisk språk og kultur har vært og er fortsatt under press fra storsamfunnet. Det er viktig for SV at Eldreombudet skal ha samisk språklig og kulturell kompetanse. Hvorfor vil ikke regjeringen følge rådene fra Sametinget om å få det i loven?

Statsråd Bent Høie []: Dette blir for så vidt det samme som jeg svarte nylig, nemlig at vi har valgt å ha en lov som handler om eldre og ikke å ha en identifisering av ulike grupper eldre.

Som jeg også sa, baserer all politikk i Norge seg på at Norge skal være et land med to folk, og at vi skal ivareta de samiske interessene. Det vil selvfølgelig være viktig for dette ombudet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Da jeg spurte ministeren i mars 2018, sa eldreministeren at loven ville komme så snart som mulig. Hvorfor kom den så sent?

Statsråd Bent Høie []: Dette var så snart som mulig. Nå har vi også vært opptatt av at parallelt med at Stortinget har behandlet loven, har vi forberedt iverksetting av ombudet, nettopp for ikke å tape tid. Så nå er ombudet også utnevnt i statsråd og kan umiddelbart sette i gang et viktig arbeid med å bygge opp denne nye etaten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel