Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2020

Dato: 03.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 324 L (2019–2020), jf. Prop. 79 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 12 [14:29:23]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i lakse- og innlandsfiskloven og straffeprosessloven (strafferamme og administrative reaksjoner) (Innst. 324 L (2019–2020), jf. Prop. 79 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verte gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): Regjeringen har lagt fram et lovendringsforslag om endringer i lakse- og innlandsfiskeloven og straffeprosessloven. Basert på at det hvert år avdekkes et høyt antall forhold som omhandler ulovlig fiske av anadrom laksefisk, ser komiteen behovet for å se på endringer for å redusere det ulovlige fisket.

Det har vært stor enighet i komiteen om saken, også om viktigheten av saken, og det har vært enighet om å løfte strafferammene og kunne gi flere verktøy til forvaltningen for å bekjempe tyvfiske – selv om det har vært ulike reaksjoner, spesielt på den øvre strafferammen. Det er foreslått en rekke endringer.

Det er lagt opp til en økning av strafferammene fra «inntil to år» til «inntil fem år» ved grove overtredelser. Det innføres en hjemmel for forvaltningen til å ilegge administrativt overtredelsesgebyr, som et alternativ til strafferettslig bot. Det innføres en hjemmel til å foreta administrativt beslag av fiskeredskap samt en utvidelse av adgangen til å foreta administrativ inndragning, for å nevne noe.

Høring og skriftlige innspill til saken viser at det har vært en bred tilslutning til de fleste av forslagene, selv om vi registrerer at det er en viss forskjell om interessen ligger i sjølaksefiske eller i elvefiske. Det ulovlige fisket som skjer i dag, kan føre til at det innføres restriksjoner på det lovlige fisket – og det vil være særdeles uheldig. Derfor må det være en målsetting at vi har et straffenivå som virker avskrekkende for å utføre slike handlinger.

Mange av de anmeldte forholdene blir henlagt av påtalemyndighetene, bl.a. som følge av kapasitetsmangel. Ved innføring av overtredelsesgebyr vil mindre alvorlige forhold likevel kunne resultere i en sanksjon og ha preventiv effekt. Dette vil også kunne frigjøre ressurser hos politiet til å etterforske mer alvorlige saker.

Norge har en femtedel av all atlantisk laks, og Norge har derfor et særskilt ansvar for å ivareta denne ressursen. Derfor er det nødvendig å styrke innsatsen mot det ulovlige fisket.

Else-May Norderhus (A) []: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for en bra jobb.

Vi i Arbeiderpartiet stiller oss bak disse forslagene, men vi mener at det bør vurderes en mindre økning av det som er foreslått av regjeringen angående utvidelse av adgangen til å foreta administrativ inndragning. Når det gjelder forslaget om administrative sanksjoner, vil det innebære økonomiske og administrative konsekvenser for forvaltningen fordi det vil bli mulig å sanksjonere en del lovbrudd som i dag ikke blir fulgt opp som følge av begrenset kapasitet i straffeapparatet. Konsekvensen av å drive ulovlig fiske på anadrom laksefisk blir større og gir myndighetene en del mer hensiktsmessige virkemiddel for å oppnå dette. Det vil også kunne avlaste politiet i enkelte tilfeller, slik vi ser det.

Aase Simonsen (H) []: Ulovlig fiske er en stor utfordring som det i mange år har vært rettet oppmerksomhet mot, men selv om Statens naturoppsyn over tid har intensivert arbeidet med å avdekke både ulovlig satte garn og umerkede garn og redskaper, har vi likevel sett en negativ utvikling. Det blir avdekket mange saker, og det meldes også om mer alvorlige saker. Ulovlighetene består gjerne av flere garn i en garnlenke og fiske utenfor lovlig fisketid. Anmeldelsene for ulovlig kilenotfiske hadde også en økning for noen få år siden. Det er ikke minst også en bekymring over et organisert ulovlig fiske for salg, som selvsagt er alvorlig.

Dette er miljøkriminalitet som kan ha store konsekvenser for sårbare stammer. Ulovlig fiske etter laks, sjøørret og sjørøye kan få store konsekvenser for bestanden i mange elver, men dette viser seg å være saker som er vanskelig å etterforske. Dessverre risikerer tjuvfiskerne også lite.

Vi synes derfor det er helt på sin plass at loven strammes til, slik som regjeringen nå har foreslått. Vi støtter at strafferammene for grov overtredelse blir hevet. Det tror vi er nødvendig for å understreke alvoret i de ulovlige handlingene, men vi har funnet det riktig å påpeke at straffen samtidig må være i samsvar med straffeutmåling i andre saker.

Vi støtter også reaksjoner og sanksjoner som beslag, bøter og inndragning. Det har vært en diskusjon om administrative beslag og administrativ inndragelse, og det er viktig å kjenne til at en administrativ inndragelse av redskaper kun skjer når redskapet er umerket og satt ulovlig og ikke har vesentlig verdi. Er det merket og av vesentlig verdig, er det påtalemyndighetene som overtar den videre saksgangen, og eieren av redskapet har rett til å klage over inndragelsen.

En beslutning om et administrativt beslag er en midlertidig inndragelse på inntil seks måneder, og det kan skje med både merkede og umerkede redskaper. Det er heller ingen øvre verdigrense for redskapet, men det er viktig å understreke at det i begge tilfeller dreier seg om ulovlig fiske. Formålet er å avbryte den ulovlige handlingen, men også ved et såkalt beslag har eieren av utstyret full anledning til å gå i dialog med oppsynet for å avklare eventuelle feil eller misforståelser i løpet av disse seks månedene.

Dette er viktige endringer i loven som samlet sett styrker innsatsen for å kunne ivareta og opprettholde bestanden av disse viktige, men truede fiskeartene våre. Det er et villet og prioritert ledd i regjeringens arbeid for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet er i denne saken enig med regjeringen og flertallet i salen i at ulovlig fiske er et stort miljøproblem. Det er et problem for villaksstammen, og det er et uttalt mål å redusere slikt fiske. Det kan gjøres gjennom innstramminger i lovverket, som foreslått fra regjeringen i denne saken, flere kontroller og andre preventive tiltak. Det handler kanskje også om å øke kapasiteten til kontrollregimet.

Derimot mener Senterpartiet at strafferammene ikke må utfordre folks allmenne rettsfølelse. Å drive med ulovlig laksefiske må ikke bli sidestilt med mer alvorlig og svært alvorlig kriminalitet. Det må være samsvar mellom den ulovlige handlingen som utføres, og graden av straff. Senterpartiet kan derfor ikke stille seg bak regjeringens forslag om å øke den øvre strafferammen fra tre til fem års fengsel, som er foreslått. Også tre års fengsel er en relativt alvorlig straff, og jeg selv ville nok ikke fisket laks hvis jeg risikerte det jeg tror nok de færreste ville gjort det. Så strafferammen er kanskje høy nok som den er.

Senterpartiet er også skeptisk til den utvidede adgangen til å inndra fangstredskaper administrativt. Vi synes økningen av definisjonen av «begrenset verdi» fra 5 000 kr til 50 000 kr er i overkant mye. Utvidede fullmakter må alltid vurderes grundig, og en verdi opp mot 50 000 kr representerer så store verdier at ansvaret for et slikt beslag bør tilligge politimyndighetene.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: I det lovforslaget vi har føre oss, fremjar Klima- og miljødepartementet forslag til endringar i lakse- og innlandsfiskelova. Føremålet med endringane er å styrkje innsatsen mot ulovleg fiske.

Kvart år vert det avdekt mange tilfelle av ulovleg fiske etter anadrom laksefisk. Det ulovlege fisket gjer at talet på gytefisk i elvane vert redusert. Ulovleg fiske kan også føre til at det lovlege fisket må regulerast strengare for at vi skal nå målet vårt om forvalting av bestandane.

Ulovleg fiske etter laksefisk er ei alvorleg form for miljøkriminalitet som har store konsekvensar for det som er sårbare stammer av anadrom laksefisk. Forslaget om endringar i lakse- og innlandsfisklova og straffeprosesslova er eit viktig steg for å styrkje innsatsen mot ulovleg fiske.

Forslaget går bl.a. ut på å auke strafferamma frå inntil to til inntil fem års fengsel ved grove brot på føresegnene i lova. Dette gjev eit tydeleg signal om kor alvorleg ulovleg fiske etter laksefisk faktisk er, og strafferamma etter denne lova vert no lik den som vi allereie har i naturmangfaldlova.

Det er også føreslått nye administrative reaksjonar, som beslag i reiskap, for å stoppe det ulovlege fisket, og gebyr ved brot som alternativ til strafferettsleg bot. Vidare vert det føreslått ei utviding av høvet til å gjere inndraging av reiskap og til mellombels å kunne nekte registrering av reiskap i inntil to år.

Ved å skjerpe straffa for grove brot og opne for administrative reaksjonar frå Statens naturoppsyn vil handsaminga av lova verte meir kraftfull og meir effektiv. Oppsynsverksemda langs kysten er særleg viktig for å slå ned på ulovleg fiske. Lakseoppsynet under Statens naturoppsyn har frå i år vorte varig styrkt med 5 mill. kr per år. Eg var sjølv med på ein aksjon med Statens naturoppsyn i Nordfjord 22. mai i år og fekk sjå kor effektiv ein slik aksjon kan vere, og at det også i fullt dagslys er ulovleg fiske etter laks.

Vedtaking av desse lovendringane er eit viktig steg i kampen mot ulovleg fiske og dermed i kampen mot miljøkriminalitet, og eg er glad for at fleirtalet i komiteen, og vonleg også fleirtalet i denne salen, støttar forslaget til vedtak.

Votering, se torsdag 4. juni

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

Forrige kapittel
Neste kapittel