Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2020

Dato: 03.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 335 L (2019–2020), jf. Prop. 54 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 5 [11:12:47]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (utlevering av opplysninger til politiet mv.) (Innst. 335 L (2019–2020), jf. Prop. 54 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [] (ordfører for saken): Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i utlendingsloven som åpner for at utlendingsmyndighetene kan utlevere opplysninger til politiet til flere formål enn etter gjeldende rett. Det foreslås for det første en hjemmel for utlevering av opplysninger som er nødvendige for politiets oppgaver etter utlendingsloven. Etter forslaget vil utlendingsmyndighetene ha både rett og plikt til å utlevere opplysninger som er nødvendige for disse formålene.

Videre foreslås det at nærmere angitte opplysningskategorier kan utleveres til politimessige formål og kvalitetskontroll av politiets registre. I tillegg foreslås det at også andre opplysninger kan utleveres dersom det er nødvendig til forebygging og etterforsking av brudd på utlendingsloven, eller andre lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Det foreslås en egen regulering av utlevering av ansiktsfoto i utlendingsloven § 100, som i det alt vesentlige åpner for utlevering til samme formål som etter passloven § 8 a.

I proposisjonen foreslås det i tillegg endringer i passloven. Formålet med endringene er å sikre adgangen til gjensidig kontroll mellom pass- og ID-kort-registrene ved behandling av søknader om nye pass og nasjonale ID-kort. I tillegg foreslås det å lovfeste at det er valgfritt for den enkelte innehaver om ID-kortene skal utstedes med reiserett. Begrepsbruken i de to lovene foreslås også tilpasset EUs personvernforordning.

Til slutt foreslås det endringer i straffeprosessloven, som innebærer at hjemmelen for å kreve politiattest for ansettelse i påtalemyndigheten harmoniseres med den tilsvarende bestemmelsen i politiloven § 18. Det foreslås også justeringer i hjemmelen for å kreve politiattest for ansettelse mv. i Gjenopptakelseskommisjonen. Komiteen mener det er viktig at myndighetene har nødvendige og klare hjemler for en effektiv håndhevelse av gjeldende lovverk, og komiteen slutter seg i all hovedsak til de foreslåtte endringene.

SV har et forslag om at utlevering av opplysninger ikke kan skje i form av direkte søk, og vil sikkert redegjøre for dette selv.

Masud Gharahkhani (A) []: Nå har saksordfører redegjort godt for hva forslagene innebærer. Fra Arbeiderpartiets side støtter vi forslagene om endringene i utlendingsloven.

Politiet har en svært viktig rolle som en del av en samlet utlendingsmyndighet i Norge, både i rollen som forvaltningsorgan for oppgavene på utlendingsfeltet som er tillagt politiet, og som organ med ansvar for kriminalitetsbekjempelse og samfunnssikkerhet. Vi vet f.eks. at politiet gjør en viktig jobb ved å vurdere identitet og samfunnssikkerhet knyttet til alle nye asylsøkere som kommer til Norge før sakene behandles av UDI. Politiet har også en rekke andre forvaltningsmessige oppgaver knyttet til sin rolle som utlendingsmyndighet, inkludert oppgaver knyttet til grense- og utlendingskontroll. Disse oppgavene har både et forvaltningsmessig og et polisiært formål. I disse sammenhenger, der politiet opptrer helt eller delvis i rollen som utlendingsmyndighet, mener vi det er en selvfølge at politiet skal ha tilgang til alle relevante opplysninger som er registrert hos utlendingsmyndighetene. Når det meldes om at taushetsplikt likevel, i enkelte tilfeller, er til hinder for at disse opplysningene skal utleveres, er vi glad for at dette nå presiseres tydelig med denne lovendringen.

Det foreslås i denne proposisjonen at det skal åpnes for at politiet også i forbindelse med oppgaver som kun har politimessige formål, skal kunne få utlevert opplysninger fra utlendingsmyndighetene i større grad enn regelverket åpner opp for i dag. Det gjelder særlig opplysninger som er nødvendige for å avklare identitet og oppeholdstatus i ulike sammenhenger.

Taushetsplikten er ikke noe vi tar lett på. Alle skal kunne være trygge på at loven gir oss nødvendig beskyttelse mot at sensitive personopplysninger kommer på avveie. Samtidig vil andre grunnleggende hensyn noen ganger tilsi at opplysninger kan deles for andre formål enn det opplysningene opprinnelig var ment for. Politiets mulighet til å gjennomføre sine politimessige oppgaver på en god måte for å sikre oss trygghet og bekjempe kriminalitet, er et slikt hensyn. Vi vet også at det ofte er nær sammenheng mellom utlendingsmyndighetenes og politiets oppgaver, og at begge sider kan ha utbytte av tettere samarbeid og informasjonsutveksling. Vi støtter derfor forslaget om at det kan åpnes for større grad av utveksling av opplysninger mellom politiet og utlendingsmyndighetene enn det som er tilfellet etter dagens regelverk.

Ove Trellevik (H) []: Høgre meiner det er viktig at politiet har ein klar heimel for å nytta opplysningar dei treng, avhengig av kva rolle politiet opptrer i. Politiet har behov for og bør så absolutt kunna nytta opplysningar frå utlendingsmyndigheitene sine register når politiet utfører oppgåva i eigenskap av å vera utlendingsmyndigheit, og at det vert rekna for å vera i samsvar med føremålet og soleis ikkje er eit uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte.

Også i forbindelse med oppgåver som berre er knytte til politimessige forhold, er det behov for å utlevera opplysningar frå utlendingsmyndigheitene i større grad enn det regelverket opnar for i dag. Som fleire også har nemnt her, gjeld dette i særleg grad opplysningar som er nødvendige for å avklara både identitet og opphaldsstatus, og kanskje også i andre samanhengar. Høgre meiner derfor det er viktig at me også får på plass heimlar for desse behova.

I merknadane er det nokre parti som er veldig opptekne av personvernkonsekvensar i desse samanhengane her. Det er sjølvsagt veldig viktig, men i sjølve høyringsnotatet om endringar i straffeprosesslova om personvernkonsekvensar er det ikkje eksplisitt kommentert, nettopp fordi det vert rekna for å vera veldig avgrensande. Dette er også kommentert i proposisjonen på bakgrunn av Kommunal- og moderniseringsdepartementets merknadar i høyringa. Så det er etter mi meining all grunn til å støtta denne proposisjonen.

Heidi Greni (Sp) []: I proposisjonen foreslås det en rekke endringer som kan bidra til bedre informasjonsdeling mellom ulike statlige etater, og som forhåpentligvis kan bidra til mindre byråkrati og økt effektivitet. Det er noe som Senterpartiet er sterke forkjempere for. Jeg kommer ikke til å gå inn på alle forslagene enkeltvis, men vil kort redegjøre for noen prinsipp som har vært viktige for Senterpartiet ved behandling av denne saken.

For det første må personopplysninger behandles aktsomt. Det må ikke hentes ut flere opplysninger enn det som er nødvendig. Utlevering etter endringene i denne proposisjonen må skje etter gode rutiner for behandling av personopplysninger. Senterpartiet har i innstillingen sammen med Arbeiderpartiet og SV etterlyst en tydeligere vurdering av personvernkonsekvensene. Disse vurderingene må være helt sentrale ved utarbeidelse av rutiner og forskrifter i forbindelse med lovendringen som nå gjøres.

Noen av høringsinstansene har etterspurt med hvilke løsninger utlevering av disse opplysningene skal foregå. Senterpartiet forutsetter sammen med resten av komiteen at politiet og UDI sammen finner de mest hensiktsmessige løsningene, og at de samtidig ivaretar behovet for effektivitet og personvern.

Enkelte av endringene er bare presisering av praksis eller intensjonen med lovverket. Det gjelder tilgang til pass- og ID-kortregistrene for å sikre at saksbehandlere ved politiets søkersteder for pass og ID-kort, og utenriksstasjonenes søkersteder for pass, har tilgang til ID-kortregistre ved behandling av søknad om pass og ID-kort. Endringene som nå vedtas, var også intensjonen da passloven og ID-kortloven ble endret.

Endringen i ID-kortloven om valgfri reiserett er en endring som baserer seg på sunn fornuft. Personer som av ulike grunner ikke kan få eller ikke ønsker reiserett, eller som vet at de kan bli nektet reiserett hvis en slik søknad fremmes, skal kunne søke direkte om ID-kort uten reiserett. Det er en fornuftig endring som forhåpentligvis kan fjerne unødvendig byråkrati.

Til slutt vil jeg igjen understreke at hensynet til personvern må ivaretas, og at det ikke må hentes ut flere opplysninger enn det som er nødvendig.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Jeg vil først si at jeg håper dette betyr at ID-kortløsningen kommer snart, for den har vi virkelig ventet på lenge. SV mener, i likhet med både regjeringen og flertallet, at det er viktig at politiet har de verktøy de trenger for å oppfylle sitt samfunnsmessige formål. Vi er imot at lovhjemmelen skal gjelde i saker der det handler om utlendingsloven, men der det gjelder bekjempelse av kriminalitet, har vi sagt ja til at politiet kan foreta slike direkte søk.

Det er bare én paragraf vi går imot. Det gjør vi fordi Datatilsynet har hatt prinsipiell kritikk mot dette, og det er vårt organ for å fortelle oss når datasikkerheten ikke er godt nok ivaretatt. Det har å gjøre med summen av alle disse opplysningene som går på kryss og tvers og overalt. Vi er alle enige om at vi forutsetter at dette skal foretas på riktig måte, og at personvernet skal ivaretas osv., men det er etter hvert ganske uoverskuelig å sikre at det faktisk skjer, og at man ikke bruker opplysningene til et annet formål enn det opplysningene har blitt innhentet til. Det har Stortinget vedtatt, men hvordan det skal kunne ivaretas med så mange hjemler som gis etter hvert, er veldig vanskelig å overskue.

Vi har i merknad skrevet at UDI i sitt høringssvar var negative til at politiet skulle gjøre søk i deres databaser, og at de mente det praktisk ville være ugjennomførbart å gjøre det. De henviste til at det burde skje ved økt bruk av eksisterende elektroniske samhandlingsløsninger. Det kunne være interessant å høre hvorfor statsråden mener UDI tar feil i denne saken, om at det i disse sakene ikke kunne la seg løse på den måten.

Da vil jeg ta opp forslaget fra SV som står i innstillingen, som handler om § 84 a fjerde ledd. Der ønsker vi at politiet skal kunne få tilgang på opplysninger, men når de anmoder om det, og at de må begrunne det særskilt og ikke foreta direkte søk i de sakene som handler om utlendingsloven. Når det gjelder bekjempelse av kriminalitet, er vi enig i at der kan politiet foreta direktesøk.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Takk til komiteen for støtte til å behandle bl.a. endringer i utlendingsloven som gir utvidete hjemler for å utlevere opplysninger fra utlendingsmyndighetene til politiet, og for at komiteen i all hovedsak har sluttet seg til forslaget i proposisjonen.

Politiet har behov for opplysninger fra utlendingsmyndighetene til en rekke formål. Utvidete og klare hjemler for når opplysninger kan utleveres, er støttet av både politiet og utlendingsmyndighetene.

Til politiets oppgaver etter utlendingsloven gis det både en rett og en plikt til å utlevere nødvendige opplysninger. For utlevering til andre formål gis det mulighet, men ikke noen plikt til å utlevere opplysninger.

Forslaget åpner for at utlevering til politiets oppgaver etter utlendingsloven og til politimessige formål kan skje i form av direkte søk. Forslaget innebærer ikke et krav om å kunne søke direkte. Det vil være opp til UDI som behandlingsansvarlig å vurdere om denne utleveringsmetoden skal benyttes. Dersom de tekniske løsningene eller andre forhold ikke kan sikre at UDI kan oppfylle sine plikter etter personvernforordningen, vil utlevering ikke kunne skje i form av direkte søk.

Det er likevel ønskelig med en mest mulig hensiktsmessig og effektiv utlevering av opplysninger, innenfor lovforslagets rammer. Det forutsettes derfor at politiet og UDI sammen finner løsninger som ivaretar dette behovet, og at det etableres gode og enhetlige rutiner for utlevering.

De foreslåtte endringene i passloven og ID-kortloven er nødvendig som følge av arbeidet med nye pass og ID-kort. Alle som har uttalt seg om forslagene, har støttet endringene. Endringene i straffeprosessloven tilpasser hjemlene for krav om politiattest for ansettelse i påtalemyndigheten med de som gjelder for ansettelse i politiet. Det er ikke grunn til at det skal være ulike regler for disse områdene. I tillegg gjøres det tilsvarende endringer for Gjenopptakelseskommisjonen etter innspill i høringen.

Forslaget om endringer i hjemlene for krav om politiattest har begrensede personvernkonsekvenser. Dette er nærmere omtalt i proposisjonen, på bakgrunn av innspillene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden sa i sitt innlegg nå at det er opp til politiet og UDI å finne praktiske løsninger å gjøre dette på. Jeg har gått gjennom høringsuttalelsene til denne loven, der UDI veldig klart sier at de er negative til direkte søk, og at det vil være praktisk ugjennomførbart. De sier også at utlevering av opplysninger til politiets formål heller burde skje ved økt bruk av eksisterende elektroniske samhandlingsløsninger. Da er det litt rart hvordan man tenker seg at et slikt direkte søk skal kunne foregå, hvis etaten sjøl sier det ikke er praktisk mulig.

Statsråd Monica Mæland []: Dette handler om hvilke løsninger man har nå, og hvilke løsninger man kan få på plass. Vi er opptatt av å imøtekomme politiets ønske om direkte søk, hvis det lar seg gjøre. Men det forutsetter at de to etatene snakker sammen og finner gode løsninger. Det er jo ikke uvanlig at man har ulike synspunkt i en sånn høring, men vi finner dette hensiktsmessig og effektivt, hvis det lar seg gjøre. Og det har vi tatt forbehold om.

Karin Andersen (SV) []: Men praktisk ikke gjennomførbart er ikke et synspunkt, det er et faktum. Så spørsmålet er: Er det gjennomførbart eller er det ikke?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, vår oppfatning er at det vil være praktisk gjennomførbart, hvis man finner løsninger – det fordrer jo at man jobber med løsninger for å gjøre det gjennomførbart. Det er vår oppfatning at vi ber om en lovhjemmel som lar seg gjennomføre – for å være tydelig.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.