Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 373 S (2019–2020), jf. Meld. St. 12 (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 12 [15:27:20]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019 (Innst. 373 S (2019–2020), jf. Meld. St. 12 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til øvrige partigrupper og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Saken vi nå skal behandle, er en stor sak når det gjelder innhold og antall saker som er omtalt. Det har vært en stor sak å behandle og mye stoff å gå igjennom for oss i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg vil takke for godt samarbeid, og jeg vil særlig takke, jeg tillater meg å si min rådgiver, Marianne Seip, og dem som jobber for oss til daglig, som har hatt en stor jobb med å gå igjennom de mange sakene.

Det som er utgangspunktet, er at vi skal revidere i forhold til flertallsvedtakene i Stortinget. Det kan noen ganger være litt slitsomt for oss som er i opposisjon, for noen ganger er det sånn at vi skulle ønske oss at man hadde fattet andre vedtak, når vi har ment noe annet enn flertallet. Men det er altså det som er vedtatt i Stortinget, som vi skal vurdere om er fulgt opp av regjeringa.

Meld. St. 12 er et viktig verktøy i Stortingets kontroll med regjeringa. Det har vært mye arbeid, som jeg sa, fordi vi i stor grad har fått det målt opp mot den informasjonen som regjeringa har gitt i Meld. St. 1 på de forskjellige departementenes områder, der det jo ofte omtales hvordan regjeringa har fulgt opp Stortingets vedtak.

For å synliggjøre litt hvor komplisert dette kan være, er det sånn at i Prop. 1 S blir det omtalt 122 anmodningsvedtak på Helse- og omsorgsdepartementets område, mens det i meldinga som vi nå behandler, nr. 12, bare er redegjort for 83. Alle de andre har altså vi vært nødt til å lese på kryss og tvers for å finne selv. Det er bakgrunnen for – jeg kan vel lekke så mye fra det såkalte Harberg-utvalget – at en av våre ambisjoner er å foreslå at Meld. St. 12 i framtida skal legges fram samtidig som Prop. 1 S. Det vil være en stor fordel for regjeringa, som da slipper til dels å gjøre den samme jobben to ganger, og det vil være en stor fordel for Stortinget, som også får oppdaterte tall. For i tillegg til forskjellene i rapportering er det sånn at når det går noen måneder, kan anmodningsvedtak være oppfylt siden forrige informasjon til Stortinget.

Det som regjeringa gjør bedre nå enn tidligere – som vi har påtalt tidligere, og som altså har forbedret seg – er at det faktisk blir fattet konkrete vedtak i Stortinget om å oppheve anmodningsvedtak når regjeringa mener at de bør oppheves og stortingsflertallet er enig i det. Det er ryddig.

Det er mye bedre enn det som kom fra Kunnskapsdepartementet, vedtak nr. 651, som jeg bare kan bruke som et eksempel på det motsatte, der det ble foreslått at barn og barnebarn ikke skal miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldrene eller besteforeldrene, der regjeringa rett og slett sier at en ikke har til hensikt å følge opp vedtaket. Det er ikke den riktige måten å gjøre det på.

Vedtak som regjeringa selv mener den har gjennomført, var til dels utelatt i denne meldinga, og vi ber om at det må tas inn i framtidige meldinger. Men hvis vi altså kan få til samtidighet, vil det gjøre jobben mye lettere.

Nå er det i underkant av 300 såkalte åpne vedtak, altså levende anmodningsvedtak som regjeringa ikke har fulgt opp. Verstingene – verstingene sitter her – er Helse- og omsorgsdepartementet, som har 66 åpne vedtak, det er Klima- og miljødepartementet, som har 40, og det er Justis- og beredskapsdepartementet, som har 39. Det er et demokratisk problem hvis ikke velgerne ser at det å få et vedtak i Stortinget fører til oppfølging.

Seinest i går, var det vel, diskuterte vi «Nokre saker om luftfart, veg og post». Da var det et eksempel på at det var fattet et konkret stortingsvedtak som ikke var fulgt opp av regjeringa. Da tok Stortinget tak og ryddet opp i det. Men det er et eksempel på at demokratiet må forstås sånn at når de folkevalgte fatter vedtak, er det bindende for regjeringa.

Så til slutt vil jeg si at det påligger oss som stortingsrepresentanter å sørge for at anmodningsvedtak er tydelige. Der kan vi noen ganger ha noe å gå på.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten vil bare få påpeke at det nok ikke er innenfor den parlamentariske ordbruken å kalle statsråder for «verstinger».

Svein Harberg (H) []: Jeg er sikker på at representanten finner andre ord å bruke for å beskrive det samme, men det får vi ta i en annen sammenheng.

Jeg hadde bare et ønske om å følge litt opp saksordførerens innlegg og takke for den innsatsen som er gjort. Det er en formidabel jobb å gå igjennom alle anmodningsvedtakene og hva som er kvittert ut og ikke. Det er riktig som han refererte til, at i det utvalget som er nedsatt for å se på Stortingets kontrollrutiner, ser vi konkret på hvordan vi kan gjøre dette bedre for ettertiden. Regjeringen har blitt bedre på å følge opp, men vi har fortsatt den ulempen at det er to rapporteringstidspunkter, og det gjør det vanskelig. Så for alle parter vil det være gunstig å få dette samlet på ett tidspunkt, nemlig på høsten når budsjettet legges fram.

Så har jeg også behov for å markere at ja, det at det er noen departementer som det ligger flere anmodningsvedtak igjen på, kan ha noe å gjøre med mengden som framsettes mot disse departementene. Så det er kanskje ikke helt rettferdig bare å se på antallet som ligger igjen – det har noe med hvor mange som er fremmet mot de forskjellige departementene. Men det er vårt politiske verktøy. Anmodningsvedtak er et – jeg vil si – både nødvendig og anerkjent verktøy i det politiske arbeidet, så det skal være sånn.

Men jeg er mer bekymret for at det er en del anmodningsvedtak som ligger ganske mange år tilbake i tid. Regjeringen bør se nøyere på hvordan de har systemer for å kvittere ut dem som blir liggende over flere stortingsår. For det er klart at når vi har vedtak som ligger fire, fem og seks år tilbake i tid, kan alle forutsetninger også rundt vedtaket ha endret seg så mye at det blir vanskelig å følge dem opp. Så det er en anmodning om å ha rutiner i regjeringen for å sjekke ut hvilke av dem som har ligget lengst, som kan tas vekk på en ryddig og god måte eller følges opp på en ryddig og god måte. Da får vi god behandling av anmodningsvedtak og god bruk av anmodningsvedtak, som den dialogen det er mellom storting og regjering.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Regjeringa har for dårlige rutiner for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak, også vedtak som stammer fra mange år tilbake i tid.

Regjeringa sier i stortingsmeldinga at relevante fagkomiteer ikke har hatt merknader til utkvittering av anmodningsvedtak i statsbudsjettsproposisjonen. Senterpartiet og SV finner likevel eksempler på at både komitéflertall og -mindretall har hatt merknader til regjeringas oppfølging av anmodningsvedtak, mens departementet skriver at det ikke har vært merknader. Vi ber derfor regjeringa endre praksis, slik at det ikke forekommer uriktige påstander i brev til Stortinget om at komiteen ikke har hatt merknader, og at komiteens mindretallsmerknader også må regnes som merknader.

Hvordan har vi kommet i den situasjonen at en ikke følger opp vedtak? Vel, det ser ut som regjeringa ikke følger opp vedtak hvor noen representanter for partiene har blitt enig om et nytt flertall i sakene. Det er det som skjer. Det er noen representanter som blir enige om at det vedtaket som ble gjort, ikke har flertall nå og derfor trenger vi ikke å følge det opp. Hele behandlingen her er at en slik praksis kan vi ikke ha. Dersom det er et nytt flertall, ja vel, så må regjeringa legge fram en sak, et vedtak, om å oppheve et flertallsvedtak. Det håper jeg hele salen er enig om. Jeg ser at representanten Harberg nikker, og det setter jeg veldig pris på.

Organisering av domstoler er et eksempel på en slik sak. Der ble det gjort vedtak i 2018 om at det skulle bli en styrking av domstolene, slik at de kunne gjennomføre sakene innenfor rimelig tid. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har en merknad hvor en sier at Stortingets vedtatte tidsfrister for domstolsbehandling nås ikke av domstolene og anser derfor ikke vedtaket som fulgt opp – en sterk og klar argumentasjon.

Videre når det gjelder styrking av lensmannskontorene, vedtak nr. 579 fra 2018 – det var enstemmig:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Og så svarer regjeringa med at en har økt antall stillinger i politiet. Det er jo ikke noe svar på det. Når flertallspartiene Høyre, Venstre samt Fremskrittspartiet og uavhengig representant Leirstein sier det i innstillinga, synes jeg det er en argumentasjon som en burde holde seg for god til, for det er de facto en feil argumentasjon i forhold til vedtaket.

Tilsvarende er det når det gjelder etablering av nasjonalt beredskapslager for korn, som er vedtak nr. 445 fra 2018:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»

Der sier komiteen, og det er jeg veldig glad for:

«Komiteen registrerer at regjeringen ikke har til hensikt å komme med en egen sak, og viser til at oppheving av vedtak bør skje ved at det fremmes forslag om det.»

Det er glimrende, da har vi gjort det slik som det bør gjøres. Til den saken er det bare å si: I den saken vi skal diskutere på torsdag, sier regjeringspartiene at beredskapslager ikke er noe en trenger, fordi handelen går uansett – uansett hvilken situasjon verden er i, pandemi eller ikke.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil starte med å rette en stor takk til både saksordføreren og komitésekretærene for et enormt arbeid med denne saken.

Behandlingen er svært krevende. Måten behandlingen av saken er lagt opp på, står egentlig ikke helt i stil med viktigheten av saken, fordi oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak er en grunnleggende viktig del av Stortingets kontrollfunksjon. I vår tid blir de aller fleste vedtak som gjøres i denne salen, som ikke er foreslått av regjeringen selv, gjort som anmodningsvedtak. Det er fornuftig, fordi dette huset har ikke, og vil aldri få, den typen utredningskapasitet som regjeringen og dens embetsverk har. Derfor blir anmodningsvedtakene så viktig, derfor blir regjeringens oppfølging av vedtakene så viktig og derfor blir vår kontroll av dem igjen så viktig.

I årets sak kan vi telle oss fram til omtrent 300 vedtak som fortsatt vil stå åpne, og som fortsatt må følges opp av regjeringen før vi kan si at Stortingets vilje har blitt gjennomført. Min forgjenger i kontroll- og konstitusjonskomiteen sa i tilsvarende debatt om denne saken i fjor: Tenk så mange kakefester det står bak alle de vedtakene. Tenk på hvor mange dypt viktige saker det er for massevis av folk i disse vedtakene.

Regjeringens oppfølging av hvert enkelt vedtak handler derfor om en grunnspilleregel i folkestyret vårt, men også om massevis av små og store viktige saker for folk vi representerer.

Så vil jeg til slutt trekke fram et par ting i årets sak. Når måten behandlingen av disse sakene er lagt opp på, er utfordrende i utgangspunktet, hadde det i hvert fall vært fint om regjeringen ikke bidro til å gjøre det vanskeligere. I stortingsmeldingen gjengir regjeringen brev fra departementene, som hevder at relevante fagkomiteer ikke har hatt merknader når regjeringen i statsbudsjettsproposisjonene foreslår et vedtak utkvittert som ferdig fulgt opp. Likevel har vi funnet flere eksempler på at det ikke stemmer. En ting er at et mindretall i fagkomiteen har hatt merknader, og at regjeringen ikke nevner det i sine brev, men når vi også finner eksempler på flertall, blir det enda verre. Den typen i beste fall forenklede påstander, i verste fall direkte feil fra regjeringen, i deres korrespondanse med Stortinget er det grunn til å være kritisk til i seg selv, og så gjør det oppgaven til Stortinget vanskeligere.

I tillegg nevner ikke regjeringen vedtakene som de selv mener er gjennomført, i årets melding. Jeg rekker ikke å gå inn på noen eksempler nå, men det er en del problemer med oppfølgingen – mange vedtak som er gjort i 2016 og 2017 som ennå ikke er fulgt opp, konkrete formuleringer med tidsfrister med oppfølging som ikke har blitt fulgt opp, osv. Komiteen peker derfor på at flere departementer synes å ha for dårlige rutiner. Det må bli bedre, og jeg håper statsråden og alle sammen i sine innlegg kommer inn på hvordan de rutinene skal gjøres bedre.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen følger samvittighetsfullt opp anmodningsvedtakene fra Stortinget, har en høy gjennomføringsgrad og jobber kontinuerlig med å forbedre prosessene for å sikre dette. Vi har også tatt flere grep de siste årene for å forbedre rapporteringen til Stortinget om anmodningsvedtakene. Det viktigste har vært å utarbeide standardiserte tilbakemeldinger på alle utestående vedtak i de årlige budsjettproposisjonene.

I årets stortingsmelding har regjeringen etter ønske fra Stortinget også utvidet omfanget av hvilke vedtak som omtales. Det gjelder utestående vedtak også fra tidligere sesjoner enn de to siste.

Det framgår av innstillingen at kontroll- og konstitusjonskomiteen er fornøyd med arbeidet regjeringen har gjort med disse endringene.

Så registrerer vi at kontroll- og konstitusjonskomiteen fortsatt har noen ønsker om ytterligere rapportering i meldingen, og dette vil vi ta med oss i arbeidet med neste års stortingsmelding.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre rapporteringen, men vil samtidig måtte sikre at det ikke blir en større grad av dobbeltarbeid knyttet til rapporteringen både i statsbudsjettet og i stortingsmeldingen om anmodningsvedtakene enn det vi har i dag.

Det er viktig at det skjer en reell og grundig behandling av anmodningsvedtakene i forbindelse med statsbudsjettet, og at også dette kan legges til grunn for anmodningsmeldingene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Statsråden har på sitt felt alene 66 vedtak som enda ikke er fulgt opp, hvis jeg har telt riktig. Seks av dem er til og med fra 2015–2016-sesjonen, fra forrige stortingsperiode. De er enda ikke fulgt opp. Komiteen skriver i innstillingen at det er sånn i flere departementer at det synes å være for dårlige rutiner hittil for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak, særlig de som stammer fra flere år tilbake, og mener dette i flere departementer må følges opp raskere og tydeligere enn i dag.

Vi har ikke statsministeren med oss, som kan svare på vegne av alle statsrådene sine, så da må jeg regne med at statsråd Høie kan svare på vegne av regjeringen på akkurat hvordan regjeringen vil svare på den enstemmige bestillingen fra komiteen, og ikke minst hvordan det er mulig at vedtak fra fem, seks, syv år tilbake enda ikke har blitt fulgt opp.

Statsråd Bent Høie []: Som jeg sa i mitt innlegg, vil regjeringen se på de anmodningene som nå kommer fra komiteen, sånn vi også gjorde forrige gang, og gjorde endringer i meldingen. Det vil vi selvfølgelig også se på nå.

I forbindelse med fjorårets innstilling ble det nedsatt et utvalg, som også er blitt referert til i debatten, som vel startet ut som Hareide-utvalget, men som nå er Harberg-utvalget. Regjeringen ser fram til utvalgets vurderinger av eventuelle behov for å regulere vedtaksformen nærmere og klargjøre anmodningsvedtakenes status og på hvilken måte dette bør gjøres videre. Det vil være viktig.

Noen av vedtakene som fattes, er det vanskelig å få en konkret utkvittering av. Det kan gjøres vedtak i Stortinget som f.eks. angår helsetjenesten i kommunen, som jeg ikke har noen direkte styringsrett over. Det betyr at departementet kan ha en vurdering om at det har blitt bedringer, mens Stortinget vurderer at det ikke har blitt bedringer på det området.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for svaret. Vi venter i spenning på hvordan dette kan bli enklere framover.

Jeg vil stille statsråden et generelt spørsmål i tillegg, om oppfølgingen av vedtak. Det er flere konkrete eksempler på dette. Når Stortinget fatter vedtak om å be regjeringen gjøre et eller annet, f.eks. styrke et visst tilbud, kanskje det handler om kommunene til og med, og regjeringen foreslår å kvittere ut forslaget med bakgrunn i noe som var gjort før Stortingets vedtak, har regjeringen da gjort det Stortinget ber om? Vi må jo regne med at Stortinget vet hva som allerede er gjort, og kan tenke seg f.eks. ytterligere å styrke dette tilbudet. Et konkret eksempel på et sånt vedtak nå, er vedtak nr. 23 fra 15. november i 2018, om kommunenes kompetanse og kapasitet til å ta over ansvaret hvis rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund legges ned.

Statsråd Bent Høie []: Dette er det ikke like lett alltid å gi et svar med to streker under på, for min erfaring er også at det hender at Stortinget gjør vedtak på områder der Stortinget på forhånd får informasjon, både i svaret til Stortinget fra departementet og fra meg på talerstolen, om at det som Stortinget nå er i ferd med å vedta, er et arbeid regjeringen allerede har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre. Da vil det fort bli en diskusjon etterpå om Stortinget mener det er godt nok eller ikke.

I den konkrete saken er det sånn at Helse Stavanger har fulgt opp dette mot Eigersund kommune, og ikke minst har Eigersund kommune fått betydelige beløp gjennom opptrappingsplanen for rehabiliteringsfeltet nettopp for å styrke den kompetansen.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg skal få lov til å starte med å si at jeg var ikke klar over at «versting» var et uparlamentarisk uttrykk, men nå står en nå her, holdt jeg på å si.

Men jeg har et spørsmål om det kan være en misforståelse ute og går. Som jeg sa, var det for Helse- og omsorgsdepartementet sånn at av de 122 anmodningsvedtak som er omtalt i Prop. 1 S for 2019–2020, er det bare 83 som er omtalt i Meld. St. 12 for 2019–2020. Da lurer jeg på om det kan være en misforståelse, at noen statsråder tror at den omtalen som er i proposisjonen, er utsjekking med Stortinget. Jeg vil bare slå fast at det er altså når vi behandler Meld. St. 12 at alle vedtak skal sjekkes ut. Vi har sett en utvikling hvor regjeringen noen ganger ikke omtaler vedtak de selv mener er etterkommet, men det vanskeliggjør også Stortingets kontrollfunksjon.

Så spørsmålet mitt er: Er statsråden innforstått med at det er først når saken er omtalt i Meld. St. 12 og sjekket ut etter innstilling fra kontrollkomiteen at saken er endelig behandlet fra regjeringens side, etter anmodningsvedtak fra Stortinget?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er litt usikker på om representanten startet med å si «nå står det her» eller «nå står han der», men det kan en jo alltid diskutere.

Jeg oppfatter at dette er et av de forholdene som nå tas opp i innstillingen, så det er noe av det vi er nødt til å se på. Men jeg oppfatter vel at når vi har praktisert det på den måten, har vi ment at vedtak kan kvitteres ut i Prop. 1 S, når komiteen slutter seg til det, og at de da er kvittert ut. Da blir det en diskusjon om hvor lenge vedtakene skal følge med videre. Det er ofte komiteen som har gjort vedtakene og kjenner hva som har vært ønsket av komiteen. Men nå ser vi at disse spørsmålene tas igjen opp av kontroll- og konstitusjonskomiteen, og da må vi følge opp det.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg tør ikke si noe mer, jeg!

Presidenten: Bare for å oppklare, så er det det å kalle en statsråd «en versting», altså det å karakterisere, som denne stortingspresidenten mener er uparlamentarisk ordbruk. Så er det forklart.

Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg har i grunnen ikkje så veldig mykje å leggje til utover det statsråd Høie har sagt, men la meg kome med eit par merknader herifrå.

Oppmodingsvedtak er noko ein skal ha respekt for, og følgje opp. Eg har sjølv bidrege til ei rekkje av dei i førre stortingsperiode og møtt dei på den andre sida av døra, i departementet, seinare. Så at det skal vere nokon vond vilje bak, er nok veldig sjeldan tilfellet. Tvert imot – det er viktig å følgje opp det Stortinget vedtek.

Det kan vere litt ulike grunnar til at ting tek tid. For mitt eige område sin del er det sjølvsagt ikkje bra at det framleis er ca. 40 oppmodingsvedtak som ikkje er tekne i mål. Det har nok litt å gjere med det som representanten Harberg var inne på, at det har vore veldig mange oppmodingsvedtak på mitt område – og det er bra, for Stortinget har eit stort engasjement for klima- og miljøspørsmål.

Det eg vil leggje til i tillegg til det, er at mange av dei oppmodingsvedtaka som ikkje er endeleg kvitterte ut frå mi side, ofte har årsaker som handlar om f.eks. at det er ein del kompliserte EØS-rettslege problemstillingar som må gjerast greie for og handterast, særleg fordi det ofte går føre seg parallelle arbeid i EU. Det gjeld ikkje minst på avfallsområdet og sirkulær økonomi-området. Det andre er at veldig mange av desse oppmodingsvedtaka også glir naturleg inn i det som er større, grundige arbeid i departementet, f.eks. det store arbeidet med klimaplanen for 2030, som Stortinget vil få lagt fram for seg i løpet av året, f.eks. strategien for sirkulær økonomi, som skal verte klar i løpet av året, mv. Så det er nok også ei forklaring.

Så er det sjølvsagt slik at ting løpande vert kvitterte ut. Ein ting som f.eks. ikkje var klar tidlegare i vår, som no er klar, er hydrogenstrategien. Så ting vert fullførte løpande – og forhåpentlegvis til Stortingets glede.

Så var representanten Andersen innom at han meiner det er eit demokratisk problem at ting ikkje alltid vert følgde opp fort nok. Det kan ein for så vidt vere einig i, men eg vil leggje til eit poeng, og det er at av og til vert det også gjort oppmodingsvedtak som – kva skal ein seie – treng ytterlegare demokratisk høyring før ein faktisk gjennomfører det. Eit godt eksempel på det er frå tidlegare i vår, då stortingsfleirtalet mot regjeringa sin vilje vedtok at ein skulle ha endringar i reglane for motorferdsel i utmark, utan at det forslaget i det heile var høyrt i offentlegheita. Då sa eg veldig tydeleg til Stortinget at eg vil sende det på høyring før vi endrar forskrifta. Det opplevde eg at Stortinget aksepterte.

Eg meiner det sjølvsagt er Stortinget sin suverene rett å gjere vedtak, men det er også viktig at når ein skal gjere store endringar som har stor betyding for folk, vert dei også høyrde breitt, dersom det ikkje allereie har vore tilfellet. Og slike ting kan ta litt tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg ønsker å spørre statsråden om et av de anmodningsvedtakene som regjeringen selv mente var oppfylt, og som også regjeringspartiene i energi- og miljøkomiteen mente var oppfylt, og som vel nå må anses å ligge under statsråd Rotevatns domene da det dreier seg om energieffektivisering.

Vedtaket er fra 2017, da Stortinget ba om en handlingsplan som viser hvordan man kan realisere målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Man skulle da ha en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå dette målet.

Siden statsråden overtok ansvaret for Enova fra 1. mai 2018, er det naturlig at det er klima- og miljøministeren som følger opp dette vedtaket. Så spørsmålet mitt er: Når kommer denne handlingsplanen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Regjeringa jobbar fortløpande med ei rekkje verkemiddel som sørgjer for at vi oppnår meir energieffektive bygg. Det har f.eks. kome ei rekkje innspel om dette i samband med arbeidet med klimaplanen. Vi bruker Enova aktivt gjennom ulike ordningar for å støtte opp om nettopp det. Så det vil eg seie er eit arbeid som i høgaste grad er i god gang.

Eg tek gjerne ein dialog med representanten Haltbrekken vidare om det han meiner bør gjerast i så måte. Der får eg mange innspel dagleg, men eg tek gjerne imot fleire.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret, og jeg takker også for invitasjonen. Den skal vi selvfølgelig ta imot. Ellers står det jo også mye godt i det vedtaket som ble fattet og i kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige merknad, som viser til at dette vedtaket ikke er oppfylt.

La meg da spørre om et annet anmodningsvedtak, som er litt ferskere. Det er fra februar 2018 og går på å få fjernet forurensningen fra kunstgressbanene i Norge. Her vedtok Stortinget at nye forskrifter skulle tre i kraft fra 1. januar 2019 for å forhindre det som er den neststørste kilden til spredning av mikroplast på den norske landjorda. Spørsmålet er kort og godt: Når kommer den forskriften som skulle ha vært på plass for et og et halvt år siden?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Svaret er at det forslaget har vore på høyring. Miljødirektoratet har utarbeidd eit forslag til korleis det kan regulerast. Eg er einig med representanten Haltbrekken i at det er ei viktig problemstilling, og at det er ei stor kjelde til forureining av mikroplast. Det har vore på høyring, og vi har fått mange tilbakemeldingar. Det er i og for seg eit eksempel på det eg var inne på i hovudinnlegget mitt, at det er viktig at forslag vert høyrde. Det kjem mange innvendingar frå kommunar så klart, men også frå ulike idrettslag og organisasjonar om kven som skal betale for dette og korleis ein skal gjere det, kva som er den mest treffsikre måten å gjere ting på.

Eg kan forsikre om at vi følgjer dette opp i regjeringa no. Vi er framleis ikkje ferdig med det, bl.a. av dei grunnane eg nemnde, men som sagt, vi har gjort den første delen av jobben som var å få ut eit forslag, og så må vi no lande ein konklusjon forhåpentlegvis så raskt som mogleg.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg skal ikke motsette meg at ting sendes på høring, og at man kan få ting belyst, men det er nå to og et halvt år siden vedtaket ble fattet i Stortinget. En forskriftsendring burde vel strengt tatt ikke ta så lang tid. Kan statsråden forsikre oss om at vi i løpet av 2020 vil få denne forskriften på plass?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg kan ikkje her og no seie nøyaktig når vi landar ein konklusjon på dette. Vi må lande ei god løysing først som vil imøtekome mange av dei innvendingane som har kome i høyringa, både frå kommunar, frivillige og andre. Men eg vil seie at vi har godt driv på den prosessen internt, og eg håpar at vi kan få ei løysing klar så snart som mogleg, for dette er eit viktig spørsmål å ta tak i, til liks med veldig mange andre spørsmål som handlar om plast, forureining og mikroplast. Det er også fleire oppmodingsvedtak som handlar om nettopp det, og vi jobbar også med ulike strategiar for å handtere det og ikkje minst følgje opp fleire nye EU-reglar på det området som er viktig å få på plass både for andre land og Noreg.

– Så eg skal ikkje her no seie når denne forskrifta er klar, men eg kan forsikre om at vi jobbar med ho og ho har høg prioritet, og at eg håpar at vi kan få ho klar så snart som mogleg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) []: Som vi hørte i saksordførerens innledning i dag, ligger det om lag 40 anmodningsvedtak i Klima- og miljødepartementet som fortsatt ikke er oppfylt. Dette er til dels vedtak som ligger ganske mange år tilbake i tid, og som omhandler svært viktige saker.

Hvis regjeringen hadde fulgt opp disse vedtakene i tide, ville vi ha vært godt i gang med å kutte utslipp fra anleggsvirksomheten. Vi kunne ha vært godt i gang med å bruke hydrogen som alternativ til fossilt drivstoff i tog, båter og lastebiler. Og ikke minst, som vi hørte i replikkordvekslingen nå, kunne vi ha gjort noe med den enorme spredningen av mikroplast fra landets kunstgressbaner. Gummigranulat fra kunstgressbanene er den nest største kilden til mikroplastforurensning fra den norske landjorda.

Vi kunne ha gått videre punkt for punkt i disse anmodningsvedtakene. Vi kunne ha tatt for oss anmodningsvedtaket for fire år siden som slo fast at vi står foran en alvorlig sjøfugldød, og hvor Stortinget ba regjeringen komme med en handlingsplan for å sikre sjøfuglene. Det ble tidligere lovet at den skulle komme i løpet av 2020, men Miljødirektoratet leverer ikke sitt forslag før mot slutten av 2020, så sannsynligvis kommer heller ikke den før kanskje først til neste år.

Det er en rekke andre saker også, og jeg håper at Klima- og miljødepartementet og resten av regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2021 med en skikkelig gjennomgang av hvordan de faktisk har tenkt å oppfylle de anmodningsvedtakene som fortsatt ikke er oppfylt av regjeringen.

Nina Sandberg (A) []: Ja, anmodningsvedtak skal følges opp av regjeringen, selv om det tar tid. De siste årene har vi dessverre vært vitne til at det ikke skjer i den grad man med rimelighet bør kunne forvente. Også i årets behandling av meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak noterer jeg at kontroll- og konstitusjonskomiteen i innstillingen ser seg nødt til å understreke at statsrådene faktisk har plikt til å følge opp vedtakene i Stortinget, og at flere departementer må følge opp dette bedre – uten å bruke betegnelsen «versting». Riktignok har landet en høyreregjering, men det betyr ikke at det er valgfritt hvorvidt statsrådene skal etterkomme det landets øverste forsamling vedtar. Vårt politiske system bygger på en tillit til at regjeringen faktisk iverksetter det nasjonalforsamlingen beslutter.

Når det er sagt, vil jeg bruke anledningen til å berømme kontroll- og konstitusjonskomiteen for det konstruktive og vedvarende arbeidet de faktisk driver for å bidra til et system som gjør at flere av disse vedtakene blir gjennomført, eller – i de tilfellene der det faktisk ikke lar seg gjøre å gjennomføre vedtakene – å sørge for at de blir fulgt opp på en måte som er akseptabel for Stortinget.

Det er viktig at Stortinget fører en løpende kontroll med etterlevelsen av vedtakene som Stortinget gjør. Realiteten i denne kontrollen avhenger av at fagkomiteene samspiller godt med kontroll- og konstitusjonskomiteen. Og som medlem av en fagkomité, utdannings- og forskningskomiteen, har jeg erfart noe som Arbeiderpartiets medlemmer i fagkomiteen mente var en svakhet i disse kontrollrutinene. Det er jo nettopp det som flere har nevnt her, at flere steder i Meld. St. 12 vises det f.eks. til at utdanningskomiteen ikke har merknader til Kunnskapsdepartementets redegjørelse, og det tas til inntekt for at utdanningskomiteen har sluttet seg til departementets vurderinger. Det medfører ikke helt riktighet, og det gir om ikke et misvisende, så iallfall ikke et fullstendig bilde av komiteens behandling. Så sånn som det rapporteres i dag, framstår det som at fagkomiteen ikke har hatt merknader, selv om de egentlig har det. Det kan tilsløre en reell uenighet om hvorvidt vedtakene følges opp, og vi mener at denne rutinen bør man se nærmere på.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg så at justisministeren ba om ordet, men så trakk hun seg, og derfor fikk jeg ikke replikk. Derfor vil jeg ta et innlegg og komme med spørsmål her.

I vedtak nr. 579 fra 5. april 2018 heter det – og det var et enstemmig vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skriver at de mener at regjeringen ikke følger opp dette vedtaket, og at det stikk motsatte skjer ute i landets kommuner, mens regjeringspartiene Høyre og Venstre samt Fremskrittspartiet og uavhengig representant Leirstein viser til at regjeringen har økt antall stillinger i politiet og anser anmodningsvedtaket som oppfylt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det en argumentasjon – i forhold til et enstemmig vedtak – som statsråd Mæland støtter? Jeg vil gjerne ha en presis fortelling fra statsråden på det punktet, fordi det er prinsipielt viktig at en argumenterer til saken og ikke til noe som ligger, etter min vurdering, utenfor saken.

Det andre som jeg vil ha svar på fra statsråden, er: Vi har flere eksempler på at regjeringa ikke følger opp vedtak, og jeg sa i mitt første innlegg at årsaken til det med høy sannsynlighet er at noen representanter for partier har blitt enige om et nytt standpunkt, altså et nytt flertall, og dermed faller flertallet for anmodningsvedtaket bort. Er statsråden enig i at sånn kan vi ikke ha det? Hvis det er et flertallsvedtak gjennom et anmodningsvedtak, skal det følges opp. Det kan følges opp ved at en sier at det trekkes fordi det ikke er flertall. Jeg ber om statsrådens fortelling på de to punktene.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Også jeg hadde et par temaer jeg hadde tenkt å spørre justisministeren om. Så jeg vil invitere statsråden nå på tampen av debatten til å kommentere noen av de vedtakene som ligger på hennes område. For Justisdepartementet har to vedtak helt tilbake til 2015 som ennå ikke er fulgt opp. Det ene er at Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge, og det andre er et vedtak om å utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur. Det er altså nå fem år siden disse vedtakene ble gjort, men desto verre. I juni 2013 gjorde Stortinget et vedtak om å be regjeringen fremme et lovforslag for å tillate at Sivilombudsmannen kan opptre som hjelpeintervenient ved søksmål. Det er heller ikke fulgt opp ennå.

Jeg må understreke – og det er viktig – at vi i opposisjonen har stor forståelse for at mange forslag er vanskelige og kompliserte å følge opp, og at det tar tid, og det er viktig at det gjøres ordentlig. Men jeg må spørre statsråden om hun kan gå god for – her fra Stortingets talerstol – at departementet har jobbet godt nok med disse vedtakene, for jeg tror for Stortingets del at en ydmykhet fra statsråden, særlig på noen av de forslagene hun har brukt veldig lang tid på, hadde blitt satt stor pris på. Og så kan man sammen finne bedre måter å følge opp disse vedtakene på framover.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tegnet meg ikke. Jeg var satt opp, men jeg tenkte at jeg ikke trengte å gjenta det statsråd Høie på en utmerket måte forklarte, nemlig at vår jobb er samvittighetsfullt å følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Så er det også sånn at de er av ulik karakter. Noen er enkle å følge opp, noen er betydelig vanskeligere å følge opp, men vår jobb er å følge dem opp.

Til siste taler vil jeg vel si at mitt inntrykk etter den tiden jeg har vært i Justisdepartementet, er at det ikke har vært jobbet godt nok med å følge opp og utkvittere, enten man er enig eller uenig. Og til Lundteigen er det det å si at selv om stortingsflertallet endrer seg, må man likevel utkvittere de vedtak som ligger.

Når det gjelder flere ansatte på lensmannskontor, er det slik at det har vært en egen debatt i Stortinget. Jeg har redegjort for mitt syn overfor Stortinget. Og her legger nok stortingspartiene ulikt i dette anmodningsvedtaket. Mitt poeng har vært hvorvidt politidistriktene er styrket. Det er de. Er lensmannsdistriktene styrket? Det er de. De har fått flere ansatte. Men man kan ikke telle ansatte alene. Senest i går besøkte jeg Innlandet politidistrikt, som forteller at f.eks. når det gjelder etterretning, så har de samlet det i en enhet på Hamar, men menneskene sitter ute. Men de telles altså ikke med når man teller ansatte på lensmannskontorene. Så det handler ikke om hvor mange ansatte det er, men hvilken politikompetanse og politioppfølging man får, og den er altså kraftig styrket i denne regjeringens tid.

Når det gjelder 110-sentralene, skal jeg komme raskt tilbake til det. Også når det gjelder det veldig gamle vedtaket knyttet til sivilombudsmannen, skal Stortinget få en rask tilbakemelding. Min jobb er i det hele tatt å forsøke å rydde opp i gamle anmodninger, slik at vi får dem utkvittert og debattert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 12.

Votering, se onsdag 17. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel