Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 385 L (2019–2020), jf. Prop. 130 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 6 [12:22:58]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.) (Innst. 385 L (2019–2020), jf. Prop. 130 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, også får en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Tiltak som karantene og isolasjon etter nærkontakt med en person bekreftet smittet med covid-19 har til nå vært regulert i covid-19-forskriften. Denne forskriftshjemmelen gir hjemmel for tidsbegrensede tiltak.

En enstemmig komité er enig i at tiltakene bør få en annen hjemmel dersom de skal vare over en lengre tidsperiode, og hele komiteen stiller seg bak tilrådingen.

Komiteen vil ha kortere virketid for den nye midlertidige hjemmelen som her blir vedtatt. Flertallet halverer virketiden til ut juni 2021 og ber om at et nytt lovutkast sendes ut på høring i god tid.

Beredskapslovgivningen bør i minst mulig grad endres når vi står midt i en pandemi. Vi kan ikke vite nå hvordan situasjonen vil utvikle seg. Derfor åpner vi også for forskjellig tilnærming i forskjellige landsdeler for tiltakene i § 4-3 a, som kan vedtas for hele landet, eller for deler av landet.

En enstemmig komité mener at isolering av smittede bør være ett av de tiltakene det kan være behov for å ha fremover, også etter at samfunnet blir mer normalisert.

De grunnleggende kravene til smitteverntiltak i smittevernloven innebærer at tiltaket skal oppheves så snart det ikke lenger er nødvendig. Det forutsettes videre at det er gjort en medisinsk-faglig vurdering som tilsier at tiltaket vil være et effektivt virkemiddel for å hindre spredning av covid-19, og det setter rammer for hva slags forskrifter som kan vedtas etter den nye hjemmelen.

Pliktene som kan pålegges den enkelte i forskriften, vil være inngrep i privatlivet og i bevegelsesfriheten. Dette er grunnlovfestede rettigheter og rettigheter etter Menneskerettskonvensjonen og konvensjonen for sivile og politiske rettigheter. For å kunne gjøre inngrep i rettighetene etter Grunnloven §§ 102 og 106 og EMK artikkel 8 nr. 2 og tilleggsprotokoll 4 nr. 2 kreves en konkret vurdering som nå må ligge til grunn for forskriftene.

Det har kommet et forslag fra Senterpartiet rundt Smittestopp-appen, og jeg vil vise til Folkehelseinstituttets direktør, som peker på at en allerede har hatt nytte av appen. Den er bare midlertidig stengt, og den er stengt for at man skal ha dialog med Datatilsynet om de forholdene de har tatt opp i sitt brev. Den delen som Senterpartiet foreslår å ta bort, er den delen av løsningen som instituttet allerede har hatt nytte av. Den har gitt ny kunnskap om folks bevegelser og nærkontakt som er viktig kunnskapsgrunnlag for vår beredskap. FHI jobber allerede med å vurdere om det er mulig å dele funksjonen, men bør la det være opp til den enkelte å velge om de vil være med på begge eller bare smittesporing. Forslaget vil medføre at en mister hele kunnskapsdelen, og FHI er veldig tydelig på nytten.

Jeg har et alternativt forslag som jeg nå vil fremme. Det lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.»

Jeg mener det er mer fornuftig, for det andre forslaget vil stoppe appen, og det gjør at vi ikke har den tilgjengelig. Stortinget går fra hverandre på fredag, og det vil stoppe opp en viktig del av vår beredskap mot covid-19.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Smittestopp-appen skulle revolusjonere måten vi driver smittesporing på i Norge, en nasjonal dugnad hvor hver enkelt av oss skulle oppgi personvernet for å redde liv. Men denne appen har ikke reddet et eneste liv, den kan ikke engang brukes til smittesporing. Folk som har lastet den ned, har blitt lurt. Appen har vært en ren overvåking, og det skal altså ikke en stat drive med. Jeg er derfor glad for at Datatilsynet har satt ned foten, at appen har blitt deaktivert, og at all innhentet informasjon har blitt slettet. Teknologien er rett og slett elendig, effekten har uteblitt, og den har utfordret personvernet over nye grenser. I konklusjonen til Amnesty International sies det at Norges Smittestopp-app er blant de tre verste i verden på personvern. Det er brudd på menneskerettigheter, det er en grov overkjøring av personvernet, og det er svært inngripende overvåking, som går langt utover det som er forsvarlig i arbeidet med å stoppe koronasmitte.

Det har kommet forslag i denne saken om å endre Smittestopp-appen for at den kun skal brukes til smittesporing, som også ivaretar personvernet. Jeg tror at teknologien ikke klarer å bruke en app til smittesporing, posisjonsdataene er for upresise. Det er et avvik på inntil 13 meter. Det betyr at folk som går rundt en offentlig bygning, kan varsle flere hundre om at de har vært utsatt for en smitterisiko som de reelt sett ikke har vært utsatt for. Det er fordi en app aldri kan ta hensyn til de konkrete posisjonsdataene, og den klarer heller ikke å ta hensyn til ulike barrierer, som f.eks. en murvegg.

Folkehelseinstituttets direktør og helseministeren har også vært ærlige om at Smittestopp-appen ikke kan erstatte manuell smittesporing, men ok: Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslaget fra Senterpartiet og gi Folkehelseinstituttet en mulighet til å endre appen, slik at den kan bistå til både smittesporing og eventuelt varsling av personer som har vært i en situasjon med en reell smitterisiko – hvis det går. Da må det gjøres på en slik måte at det faktisk ivaretar hver enkelts grunnleggende rett til personvern. Dermed varsler jeg at vi støtter forslaget fra Senterpartiet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette lovforslaget sende regjeringa på høyring i under 48 timar, med forslag om at lova skulle vara i to år. Dei mest inngripande tiltaka er tatt bort. Lova skal berre gjelda for covid-19, og ikkje for allmennfarlege smittsame sjukdomar generelt. Men fleire høyringsinstansar, som smittevernlegar og Folkehelseinstituttet, har påpeikt at gjeldande lov gir tilstrekkeleg grunnlag for tiltaka. Mange høyringsinstansar reagerer òg på at heimelen til å gi forskrifter er vidare enn nødvendig, og at avgjerdsprosessar som gjeld dei aktuelle smitteverntiltaka, har vore lite presist beskrive, slik at rettstryggleiken ikkje synest å vere tilstrekkeleg varetatt.

Advokatforeningen skriv i sitt innspel til komiteen at forslaget heilt klart heimlar svært inngripande individuelle plikter, men utan at det i det heile er spegla i utforminga av forslaget. Like fullt inneber forslaget ei strengare strafferamme, og i ein komitémerknad er lovheimelen forsøkt innramma betre. Senterpartiet meiner at denne merknaden må forståast slik at den lovendringa ein skal vedta, ikkje gir fullmakt til å innføra meir inngripande smitteverntiltak enn det som har vore innført gjennom covid-19-forskrifta. Dette gjeld både strafferammer, bestemmingane om karantene og isolasjon. Alle innvendingane talar imot å gi lova ei lang verketid.

Senterpartiet kan ikkje akseptere ei midlertidig lov som varer lenger enn fram til 1. november. I mellomtida må det sikrast ordinær høyringsprosess. Eg vil varsla at vi kjem til å stemma imot proposisjonen dersom forslaget om redusert verketid fell. Vi kan ikkje akseptera ei verketid på eitt år, slik fleirtalet føreslår.

Senterpartiet har levert eit laust forslag om å be regjeringa endra Smittestopp-applikasjonen og sørgja for at applikasjonen vert brukt til smittesporing, og at personvernlovgivinga vert varetatt. I dag kom nyheita om at den norske Smittestopp-appen vert vurdert som blant dei verste i verda på personvern. Ifølgje Amnesty gjer Noreg ei grov overkøyring av personvernet med svært inngripande overvaking, som går langt utover det som er forsvarleg i arbeidet med å stoppe koronasmitta. Etter påbod frå Datatilsynet har Folkehelseinstituttet sletta alle data frå appen og har førebels stoppa innhenting av data. Datatilsynet meiner at innsamlinga er eit for stort inngrep i personvernet og er særleg kritisk til at Folkehelseinstituttet har valt å bruka GPS i smittesporingsdelen. Det er i strid med det som både Verdas helseorganisasjon og Det europeiske personvernrådet tilrår, sidan det er eit så stort inngrep i personvernet til folk. Dei aller fleste andre europeiske land har valt ei løysing der informasjonen vert lagra på telefonen og ikkje sentralt.

Det finst altså andre måtar å gjera dette på som ikkje er så inngripande for personvernet. Difor ser vi oss nøydde til å fremja eit forslag i Stortinget i dag, og eg tek opp Senterpartiets forslag nr. 2. Eg tek også opp forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi trenger en smittevernlov med gode fullmakter. Det er viktig og riktig at en person som er smittet, kan settes i karantene når det kan hjelpe for å minimere smitten. Men dette forslaget hadde høring i under 48 timer. Vi burde hatt en grundig og åpen prosess, men vi fikk ikke det.

Loven er blitt litt bedre takket være at organisasjoner og fagfolk har jobbet fort og effektivt for å endre førsteutkastet fra regjeringen. I første utkast skulle reglene gjelde for alle allmennfarlige smittsomme sykdommer, ikke bare covid-19, og personer som ikke hadde samtykkekompetanse, skulle også sendes i karantene. Det har blitt endret på grunn av faglige råd utenfor regjeringen. Det er bra.

Likevel etterspør vi en bedre prosess. Denne loven har så inngripende tiltak at folk bør få bedre tid for å sikre en god prosess. Vi trenger en større og bedre høring med alle parter. Derfor foreslår vi at loven har frist til 1. november 2020. Det gir regjeringen god nok tid til å sikre en god prosess før en forlengelse blir innført.

SV mener regjeringens forslag legger opp til for vide fullmakter for straff. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene ikke vil støtte en merknad om å legge seg på samme nivå som i covid-19-forskriften. SV vil på det sterkeste oppfordre regjeringspartiene til å støtte en kortere virketid. SV vil likevel stemme for loven selv om dette forslaget faller, fordi vi mener denne loven tross alt rammer inn begrensningene bedre enn det den svært vide § 7-12 i smittevernloven vil åpne for.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det har vært en underlig vår. Det tror jeg vi alle sammen er enige om. Etter at koronaloven opphørte 27. mai, er forventningen til Stortinget at vi legger opp til best mulige prosesser for de fullmaktsendringene og hjemlene regjeringen måtte ha behov for.

Derfor står Arbeiderpartiet bak kritikken fra mindretallet i innstillingen, og vi står også bak det forslaget som representantene Wilkinson og Toppe refererte til. Vi vil for øvrig stemme for loven når de forslagene eventuelt faller, men vi mener altså at man i fortsettelsen må bestrebe seg på mest mulig ordinære prosesser for å ivareta høringen best mulig.

Så skal jeg si noe om de løse forslagene som er fremmet.

Smittesporingsappen har hatt mange advarsler fra den dagen den ble lansert. Nå har Datatilsynet varslet at de vil gå imot den fordi personvernhensyn etter deres syn ikke er ivaretatt etter lovens bestemmelse.

For oss i Arbeiderpartiet er det noen kontroverser knyttet til måten man henter data gjennom denne appen på. Det vi har størst utfordringer med, er koblingen mellom at man gir data for å kunne beskytte seg selv ved å bruke appen og samtidig avgir data til myndighetene, slik at myndighetene kan utvikle kunnskap, overvåke de tiltakene man har iverksatt, og evaluere fortløpende. For oss i Arbeiderpartiet er det veldig viktig at det skilles ved samtykke. Det vil det gjøre i det forslaget som representanten Stensland fremmet, så vi kommer til å støtte det, men vi har også sympati for det forslaget som er fremmet av Senterpartiet, så det er fint hvis man kan legge opp til en voteringsmåte der man voterer over representanten Stenslands forslag først, slik at vi subsidiært kan stemme for Senterpartiets forslag hvis det andre ikke får flertall.

Helseministeren har en betydelig jobb å gjøre med å rette opp den tilliten som nå er mistet ved bruken av smittesporingsappen. De karakteristikkene som har kommet de siste dagene fra viktige høringsinstanser om at dette er personvern som hører hjemme i andre regimer, med totalitære myndighetssyn, er veldig ødeleggende for den norske befolkningen, som generelt har stor tillit til helsemyndighetene og er veldig villig til å la sine data brukes til kunnskapsutvikling der det tjener en hensikt.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringens mål er at smittespredningen til enhver tid skal være under kontroll, slik at sykdomsbyrden er lav og antall pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. Oppblussing av smitten skal slås ned.

Vi har ikke mye smitte i samfunnet nå, men vi vet likevel lite om hva framtiden bringer. Vi har fortsatt ikke vaksine, vi har fortsatt ikke behandling og vi har fortsatt viruset i samfunnet. Viruset kan gi nye store smittebølger her i landet, og noen smitteverntiltak må vi være forberedt på å ha lenge. Det er, som alle vet, å holde avstand, vaske hendene og holde oss hjemme når vi er syke.

I tillegg må vi teste og isolere smittede, spore opp til hvem smitten er overført, og sette personer som har vært i nærkontakt med en smittet person, i karantene, såkalt smittekarantene. Smittekarantene er av avgjørende betydning for å bekjempe covid-19, særlig siden smittede uten symptomer kan smitte andre uten å vite det selv.

Dette lovforslaget vil gi midlertidig forskriftshjemmel for å videreføre isolering og smittekarantene i forbindelse med covid-19-pandemien. Disse tiltakene er i dag regulert i covid-19-forskriften §§ 8 og 11 og har hjemmel i den særlige fullmakten til Kongen som har en midlertidig karakter. Det er vesentlig at vi får en klar hjemmel i loven nå før sommeren for å kunne videreføre disse tiltakene.

Ved fastsettelse av forskrift etter bestemmelsen må det gjøres en konkret vurdering av de grunnleggende kravene som stilles til smitteverntiltak i §§ 1–5. Kravene går ut på at det må foreligge en klar medisinskfaglig begrunnelse, tiltakene må være nødvendig av hensyn til smittevernet, og det må vurderes å være tjenlig etter en helhetsvurdering. Bestemmelsen inneholder dermed krav til at det gjøres en proporsjonalitetsvurdering av tiltak etter loven, slik det er forutsatt for å kunne gjøre inngrep etter Grunnloven og menneskerettighetene.

Jeg vil også understreke at det ikke vil være behov for adgang til å bruke tvang etter bestemmelsen i lovforslaget. Bestemmelsen foreslår straffereaksjon på samme måte som resten av smittevernloven. Men jeg vil presisere at den tar sikte på å videreføre det samme straffenivået som er etter gjeldende regulering. Covid-19-forskriften har klare regler uten at det brukes store administrative ressurser til å fatte enkeltvedtak.

Befolkningen har sluttet opp om tiltakene på en god måte. Jeg mener derfor at vi også framover bør regulere isolering og smittekarantene på den måten, og at vi derfor har behov for denne hjemmelen.

Helt til slutt noen ord om Senterpartiets forslag. Senterpartiets forslag vil svekke Norges beredskap i møte med denne pandemien. Denne pandemien har lært oss at kunnskap er noe som er avgjørende raskt å oppsamle i forbindelse med håndteringen av pandemien. Jeg er glad for at regjeringspartienes alternative forlag ser ut til å få flertall.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg har i grunnen bare ett konkret spørsmål:

Vil en smittesporingsapp kunne erstatte manuell smittesporing?

Statsråd Bent Høie []: En smittesporingsapp vil kunne gjøre den manuelle smittesporingen enklere og mer effektiv. Det er det som også har vært hensikten med smittesporingsappen. Smittesporingsappen er, i motsetning til tradisjonell smittesporing, frivillig. Det betyr at det er den enkelte selv som avgjør om en vil laste ned denne appen, men smittesporing i Norge er ikke frivillig, så i den tradisjonelle smittesporingen har hver enkelt av innbyggerne i landet vårt en plikt til å informere om hvem man har vært i nærkontakt med.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Det vet jeg, men spørsmålet er: Vil det kunne erstatte manuell smittesporing? Hvis en app ikke kan erstatte manuell smittesporing, vil jeg gjerne har det bekreftet av helseministeren.

Statsråd Bent Høie []: Det spørsmålet har representanten Bruun-Gundersen allerede fått svar på.

Presidenten: Før neste replikk vil presidenten gjøre oppmerksom på at representanten Stenslands forslag nå er mangfoldiggjort og ligger på hver side i salen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har fyrst ein replikk til sjølve saka vi behandlar, om å endra smittevernlova. Det er ein merknad frå heile komiteen som er meint å ramma inn slik at heimlane ikkje vert så vide, og Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV har ein merknad der vi meiner at ein må forstå det slik «at lovendringen ikke gir fullmakt til å innføre mer inngripende smitteverntiltak enn det som har vært innført gjennom covid-19-forskriften» når det gjeld både strafferamme, bestemmingar om karantene og isolasjon m.m.

Kan statsråden garantera at han vil følgja opp merknaden og intensjonen bak han, og at dette ikkje vert ei vid fullmakt til å gå lenger, f.eks. når det gjeld isolasjon, enn det som har vore praktisert under covid-19-forskrifta?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror jeg kan si at vi er enige om intensjonen, men det er også litt avhengig av hvor langt representanten Toppe vil trekke intensjonen. For som jeg sa i mitt innlegg, har vi f.eks. ingen planer om å endre straffenivået i denne saken. Det som er problemet med den merknaden, er at den også kan forstås på en annen måte. Hvis vi f.eks. får ny kunnskap om dette virusets smitteegenskaper, kan det være behov for å forlenge tiden der en forventer at folk skal være i isolasjon. Dette er jo tid som er blitt endret allerede på grunn av ny kunnskap. Dermed ville den merknaden, hvis den hadde fått støtte av et flertall, fratatt oss muligheten til å basere f.eks. kravet om tid i isolasjon på faglige vurderinger, og det hadde vært uheldig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: No har det vorte fremja eit forslag frå talarstolen her i dag som eit alternativ, noko som er spesielt, men eg forstår at det er godkjend. Eg har sett på ordlyden i det, men først: Det som er kritikkverdig med dette forslaget, er at det framleis ikkje er tydeleg på korleis dette skal innordnast. Eg vil tilbake til tida før Smittestopp-appen vart innført. Da kom det kritikk mot denne applikasjonen på særleg to punkt. Det eine var at kjeldekoden til applikasjonen ikkje var offentleggjort. Da kom fagpersonar innan både jus og teknologi og sa at ei offentleggjering av kjeldekoden var nødvendig, for berre slik kunne ein etterprøva påstandane frå myndigheitene om korleis applikasjonen fungerer, og eventuelt avdekkja sikkerheitshol i programvara. Det europeiske personvernrådet var blant dei som var veldig tydelege på dette, men som Noreg ikkje følgde.

Den andre kritikken gjekk på at opplysningar om bevegelsesmønstera til innbyggjarane vert lagra på sentrale serverar, framfor lokalt på mobiltelefonen. Ifølgje IT-fagmiljø er ikkje sentral lagring nødvendig for å vareta føremålet med applikasjonen, nemleg å stansa smittespreiing. Det er derimot nødvendig for å vurdera effekten av smittetiltak og modellera smitteutvikling.

Mitt spørsmål til statsråden og regjeringspartia er: Vil det med deira forslag framleis vera slik at desse personopplysningane skal lagrast på ein sentral server? I så fall betyr ikkje forslaget frå regjeringspartia noko. Vårt forslag går ut på at vi seier ja til ein smittesporingsapp som er lagra på mobilen, noko som ikkje er i strid med personvernreglane. Men ei sentral lagring er i strid med det. Difor opprettheld eg mitt forslag, som er tydeleg på kva vi faktisk ønskjer.

Dette forslaget er ikkje noko Senterpartiet har kome på i dag. Eg sende eit spørsmål til statsråden allereie den 19. april der eg spurde om han ser på det å vurdera effekten av andre smitteverntiltak som eit tilstrekkeleg tungtvegande omsyn for å ta i bruk sentral lagring av bevegelsesmønstera til innbyggjarane. Så vi har meint det same heile vegen, men det har kome sterk kritikk no, og difor må vi fremja eit forslag.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Det regjeringspartiene står fast ved her, er at Smittestopp-appen er bra for kunnskapsinnhenting, for da kan man gjennom denne appen se hvor befolkningen er til enhver tid, hvert eneste minutt hele døgnet – hvor de beveger seg, og hvem de møter. Dette er informasjon som regjeringen ønsker skal være tilgjengelig. Dette reiser selvfølgelig mange spørsmål om personverninformasjonen er lagret på en trygg måte.

Vi har dessverre en historie i Norge med at sensitiv personinformasjon kommer på avveier når offentlige etater har hentet den inn. Vi hadde i 2018 en IKT-skandale i Helse Sør-Øst hvor personinformasjon om tre millioner innbyggere kom på avveier. I 2019 kom persondata fra 9 000 ansatte i skatteetaten på avveier. I forrige uke var det en sak om at Oslo universitetssykehus hadde lagret sensitiv informasjon om pasientene sine på sine egne nettsider – men la det ligge.

Datatilsynet gjør i denne saken en grundig jobb med å kartlegge hvordan regjeringen holder på med denne appen, og de har nå satt ned foten. Datatilsynet mener at det er ikke forholdsmessighet mellom den informasjonen som hentes inn, altså den kostnaden det har for personvern og innbyggere, målt mot nytteverdien i det.

Jeg registrerer at dette får flertall i dag. Bare for å oppklare noe: Arbeiderpartiet sa i sitt innlegg at de ønsker å støtte regjeringspartiene primært og Senterpartiets forslag subsidiært. Det blir jo en merkelig voteringsmåte, ettersom Arbeiderpartiet og Høyre her har flertall alene, så da støtter altså Arbeiderpartiet regjeringen. Det gjør de ikke med utgangspunkt i at de er bekymret for personvernet i hvert fall, eller med utgangspunkt i at de er bekymret for nytteverdien av denne appen. Da er det en todeling av godkjennelsesordningen som skal ligge i appen, og det er sikkert noe Datatilsynet har tatt tak i likevel.

Men Datatilsynet har konkludert med at det er ikke forholdsmessighet rundt personvernkostnadene målt mot nytten her. Jeg synes det er litt merkelig at et stort opposisjonsparti som Arbeiderpartiet ikke ser verdien i å lytte til Datatilsynet, men heller synes det er mer behagelig å følge Høyre i denne saken.

Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 2, fra Senterpartiet, og ingen andre forslag i denne saken. Vi står bak komiteens innstilling for øvrig. Mitt utgangspunkt er at forslaget fra Senterpartiet er det forslaget som i størst grad vil begrense statens adgang til å overvåke befolkningen, selv om jeg nok er enda mer kritisk til Smittestopp-appen enn Senterpartiet er.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil kommentere de to siste innleggene. Først til representanten Toppes spørsmål knyttet til kildekodene: Ja, det er helt riktig at vi har valgt ikke å offentliggjøre kildekodene for denne appen. Begrunnelsen for det er å gjøre den mindre sårbar for bl.a. hacking. Men for å imøtekomme det som har vært en vesentlig innvending, nemlig at åpne kildekoder vil kunne avsløre sårbarhet, nedsatte regjeringen en uavhengig ekspertgruppe av teknologer, som fikk tilgang til kildekodene. De har jobbet med disse og påpekt sårbarheter som Folkehelseinstituttet da har brukt til å følge opp og tette de sårbarhetene som her er blitt påpekt.

Den samme ekspertgruppen foreslo også at Folkehelseinstituttet burde vurdere å dele samtykket i to, sånn at en kunne velge å samtykke til smittesporingsdelen for å beskytte seg selv og dem rundt seg, men samtidig også kunne gi et samtykke til å være med på å gi kunnskap om egne bevegelser til en nasjonal innsamling som bidrar til et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan vi skal håndtere pandemien, bl.a. med tiltak. Det er dette regjeringspartiene nå fremmer her i salen, og som også ser ut til å få flertall. Det vil selvfølgelig være en styrking av personvernet fordi den enkelte da gjennom et samtykke også sier at en ønsker å bidra til denne kunnskapsinnsamlingen. Det er på samme måten som vi ellers bidrar til medisinsk forskning i landet vårt, ved å samtykke, og det har stor verdi. Vi vet at Norge har en befolkning som i veldig stor grad ønsker å bidra til den typen kunnskap.

Så er det noen som stiller spørsmålet: Hva skal vi med den kunnskapen? Jo, dette er den delen av Smittestopp-appen som vi allerede har hatt nytte av i en beredskapssammenheng. Denne kunnskapen er blitt innsamlet til nå, og vi hadde i forrige uke den første publiseringen, som nettopp viser at den økte bevegelsen i samfunnet – som vi er klar over at det er blitt, for det måler vi på andre måter – også har ført til økt nærkontakt mellom mennesker, med mindre enn to meter. Dette er nyttig kunnskap i vurderingen av hvilke tiltak vi eventuelt skal innføre ved en smittespredning igjen. Den nye kunnskapen som vi vil kunne generere gjennom den løsningen som Stortinget nå vedtar, vil også gi oss økt beredskap i møtet med en økning i smittespredningen igjen og vil kunne gi oss helt avgjørende kunnskap. Denne pandemien, møtet med et nytt virus, har vist oss at det å jobbe på nye måter for raskere å få kunnskap gjennom forskning har vært en viktig del av beredskapen. Det er en ny erfaring fra denne situasjonen og heldigvis en erfaring som Stortinget nå ser ut til ikke å si nei til, og derfor er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet nå støtter regjeringspartienes forslag.

Ingvild Kjerkol (A) []: Vi mener arbeidet med lanseringen av Smittestopp-appen og den situasjonen vi står i nå, først og fremst er dårlig politisk håndverk. Det som for oss er helt avgjørende, er at folk gir opplyst samtykke til bruk av sine data, og at de vet hvilket formål dataene skal brukes til. Som helseministeren helt riktig påpeker, har vi en befolkning som er veldig villig til å la sine data brukes når det er opplyst og formålstjenlig. Så her må man ta et steg tilbake og rett og slett gjøre leksa si – hvis det er et parlamentarisk uttrykk.

Det handler om forholdsmessighet, for personvern skal alltid veies opp mot andre hensyn. Mange av høringsinstansene holdt seg for nesen da appen ble lansert og sa at dette godtar vi fordi vi står midt oppe i en global pandemi, og helse og muligheten til å begrense smittespredning er det avgjørende, vektige argumentet. I dag vet vi mer, og det at myndighetene gjør en kobling mellom smittesporing og overvåking for å kunne drive kunnskapsutvikling, synes Arbeiderpartiet er problematisk, og det må det ordnes opp i. Selv om det ikke står i det forslaget fra Sveinung Stensland som vi kommer til å stemme for, forutsetter vi at personvernhensyn blir ivaretatt.

Vi ønsket egentlig å stemme for begge forslagene, men ett av dem må få flertall, og derfor har jeg også redegjort for vår voteringsmåte.

Det er mye som må gjøres for å opprette tilliten sånn at dette skal bli et funksjonelt og tillitsfullt verktøy. Mange av oss sier ja til at våre data deles. Selv er jeg medlem i mor og barn-undersøkelsen, og jeg har fått mange SMS-er under denne pandemien med spørsmål om å avgi nye data for å drive kunnskapsutvikling og ruste oss til neste pandemi, som vi vet kommer. Men dette må være opplyst, det må være godt drøftet, og det skjedde ikke da vi sto i situasjonen for noen måneder siden.

Sveinung Stensland (H) []: Den som går gjennom livet uten å gjøre feil, har sannsynligvis gjort altfor lite. Det er klart at alt ikke har vært perfekt i den situasjonen vi har stått i nå, men det vi kan si i ettertid, er at det har blitt handlet og det har blitt satt i gang ting. Blant annet fikk Kongen utvidede fullmakter til å pålegge isolasjon og karantene, som Stortinget nå mener bør forlenges, innrammet i et annet lovverk. Det er lett å kritisere at dette gikk veldig fort, jeg skulle selv gjerne sett at denne proposisjonen kom litt før, men nå kom den da den kom, og vi har sørget for en nødvendig hjemmel.

Så er det en diskusjon rundt Datatilsynet versus Høyre, som Åshild Bruun-Gundersen drar opp, men det er Datatilsynet som er uenig med Folkehelseinstituttet i utgangspunktet. Jeg synes det er all grunn til å ta Datatilsynet på alvor, men jeg synes også det er all grunn til å ta Folkehelseinstituttet på alvor, og her er det faktisk en viss uenighet mellom de to. Det er satt i gang en prosess rundt det. Jeg stoler på begge etatene, og jeg håper vi får på plass en god løsning der. Derfor er det flott at det forslaget som jeg fremmet, får flertall.

Vi hadde en veldig rask behandling i komiteen, som flere har vært inne på, det har vært svært mange telefonsamtaler og e-postutvekslinger den siste uken. Når Senterpartiet fra talerstolen sier at de har tenkt det samme hele veien, er det litt spesielt at jeg oppdager dette løse forslaget i dag morges kl. 9. Det kunne kanskje ha vært tema i en av de mange e-postrundene vi hadde den siste uken. Da hadde vi kanskje fått en bedre prosess rundt dette, og da hadde jeg kanskje kunnet svare på alle detaljene som Kjersti Toppe ber meg komme med, men jeg stiller meg bak de vurderingene som statsråden gjør.

Jeg håper at vi ikke trenger å ta i bruk noen av disse fullmaktene. Jeg håper at vi kan si om to år at det ikke var bruk for Smittestopp-appen fordi smitten i samfunnet var så lav. Men jeg håper inderlig at vi ikke kommer i en situasjon med smitteoppblomstring, og så har Stortinget sagt nei til kunnskapsinnhenting og nei til en smittestopp-app, for det er nettopp det som er forebygging, det er nettopp det som er beredskap: å være forberedt på det uventede og forberedt på det verste som kan skje. Alle i Norge jobber nå for å få ned smittetrykket, og lykkes vi med det, blir det ikke bruk for verken isolasjon, karantene eller Smittestopp-app. Min spådom er at denne epidemien ikke er over. Vi må være på tå hev, og vi må sørge for at myndighetene har det verktøyet de trenger for å fortsette kampen mot covid-19.

Statsråd Bent Høie []: Jeg rakk ikke i mitt forrige innlegg å komme til representanten Bruun-Gundersens innlegg. Der var det en del feil, bl.a. at Datatilsynet har konkludert i denne saken og satt foten ned. Det er feil, og det vet også representanten godt, for hun var sammen med meg i Dagsnytt 18 i går, der Datatilsynet selv presiserte at de ikke har ferdigbehandlet denne saken. Det er sant at Datatilsynet sender et varsel om et vedtak til den aktøren vedtaket gjelder, så de får muligheten til å svare på de spørsmålene Datatilsynet har, og de vurderingene Datatilsynet har gjort foreløpig. Den prosessen pågår nå.

Ett av hovedtemaene i Datatilsynets innvending er nettopp forholdsmessigheten, om det er forholdsmessig å ha en sånn app i den smittesituasjonen vi har i Norge i dag. Da er det verdt å merke seg at verken Datatilsynet eller de IKT-miljøene som representanten Toppe viste til, er særlig framtredende eksperter på smitte. Det som nå er Folkehelseinstituttets vurdering av det sannsynlige scenarioet i utvikling av smitte i Norge, er at vi først vil få lokale oppblomstringer av smittespredningen. Da er det regjeringens strategi at disse lokale oppblomstringene skal slås ned lokalt. I den sammenhengen vil Smittestopp-appen være et verktøy. Og det blir meningsløst hvis det verktøyet skal ligge i ro fram til smitten har blitt til en stor nasjonal smittespredning. Det gir ingen mening, og det er en viktig anke mot den forholdsmessigheten som Datatilsynet beskriver i sitt brev. Så der håper jeg at de smittefaglige vurderingene fra Folkehelseinstituttet også skal gjøre at Datatilsynet kommer til andre vurderinger.

Så er det heller ikke sånn, som en får inntrykk av gjennom representanten Bruun-Gundersens innlegg, at den norske stat nå sitter og følger med på hvor befolkningen er. Dette er ikke en Smittestopp-app som brukes til å overvåke befolkningen, om befolkningen følger statens råd knyttet til smittevern. Dette er en app som befolkningen frivillig laster ned, som folk gir en aksept til at blir brukt, og som til nå har hatt to funksjoner: smittesporing og kunnskapsinnhenting. Med det arbeidet som nå er i gang, og det Stortinget nå vedtar, vil befolkningen gi aksept til hver enkelt av de formålene.

Så er det helt riktig at prosessen knyttet til å ta i bruk smittesporingsdelen har tatt lengre tid enn det som var de opprinnelige planene. Det er én grunn til det, og det er at vi raskere fikk kontroll på smittespredningen, slik at det var færre smittede i de kommunene der appen skulle testes ut. Det må Stortinget forhåpentligvis se på som en god nyhet. Og nå er det en ny plan for hvordan Smittestopp-appen skal valideres uten at vi trenger høy smitte i samfunnet. Den blir nå iverksatt så snart vi har funnet en løsning med Datatilsynet.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Datatilsynet har sendt varsel til Folkehelseinstituttet på en sånn måte at Folkehelseinstituttet valgte å deaktivere appen og slette dataene, til tross for at de ikke ønsket det, og det er å sette ned foten.

Jeg tok egentlig ordet for å gi en oppklaring til voteringen, etter innlegget fra Arbeiderpartiets representant Kjerkol. Når Arbeiderpartiet nå varsler at de kunne tenke seg å støtte begge de løse forslagene, både det som er tatt opp av Høyres representant Sveinung Stensland, og det fra Senterpartiets representant Kjersti Toppe, mener jeg at voteringen må legges opp på en sånn måte at de forslagene ikke settes mot hverandre, at Arbeiderpartiet kan støtte begge. Begge forslagene får i så fall flertall.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg og SV er for forslaget fra Senterpartiet om å ivareta personvernlovgivningen. Jeg har sendt flere spørsmål til helseministeren i april og mai. SV kan stemme for Høyres forslag subsidiært, siden det er bedre enn det som har skjedd før.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden sa at Senterpartiet vil svekkja beredskapen i Noreg med forslaget. Det synest eg er å koma med truslar, og det hjelper lite i denne saka. Det var regjeringa som lanserte dette som ein Smittestopp-app, ikkje som ein overvakings-app, og det var regjeringa som trass i åtvaringar innførte ein applikasjon som no vert vurdert som blant dei verste i verda på personvern, og som Datatilsynet går ut og seier må stoppast. Det er ganske alvorleg, og det vert gjort utan at ein tar noko sjølvkritikk i det heile. Det er faktisk provoserande, synest eg, for det er ganske alvorleg, det som har skjedd med personvernet.

Eg høyrer heller ikkje at Høie svarar på korleis opplysningar no skal lagrast med det nye forslaget frå regjeringspartia. Skal det framleis vera sentrallagring, som har vorte kritisert, eller skal det ikkje? Det viser at forslaget som vert fremja av fleirtalet, ikkje er tydeleg nok, og eg held fast ved forslaget vi fremja.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg føler behov for å imøtegå noe av det som Toppe her tar opp, nemlig at vi ikke viser tegn til selvkritikk. Jeg sto nettopp her og kritiserte både hvor fort dette hadde gått, at appen ikke er perfekt, at vi ikke hadde et godt nok hjemmelsgrunnlag, derfor måtte vi gjøre noe, og at det går altfor fort. Men den som virkelig har kjørt i gang demokratiet i hurtigtogtempo her, er jo representanten Kjersti Toppe, som finner det for godt å komme med et forslag som snur hele denne debatten på hodet.

Vi kunne hatt en god diskusjon her i dag om isolasjon og karantene, de inngripende tiltakene. Ingen andre enn meg har nevnt Menneskerettskonvensjonen og alle disse tingene, de store spørsmålene rundt nettopp karantene og isolasjon, som er svært inngripende tiltak, og som vi nå gir regjeringen fullmakt til å fortsette med. Så kommer Toppe fra Senterpartiet rekende inn fra sidelinjen klokken 9 tirsdag morgen med et forslag som blir hele debatten, og så skal hun ha hele vettet når det gjelder hvem som kan ta selvkritikk.

Alle er enige om at her har det gått fort i svingene. Men det skal vi være glad for. Hadde vi ikke hatt en så handlekraftig regjering som vi har, hadde vi kanskje hatt smittetall som var mer sånn som de har på andre siden av Kjølen. Det er nettopp det at vi har en helseminister og en statsminister og andre statsråder som virkelig har vist vilje til handling, som gjør at vi har såpass god kontroll, sammen med en ypperlig helsetjeneste og en befolkning som har tillit til beslutningene som er tatt.

Jeg håper Senterpartiet kan fortsette den gode dialogen vi har hatt rundt isolasjon og karantene, og så kan vi ta en ny runde om Smittestopp-appen når Stortinget åpner igjen. Alle er enige om at dette må bli bedre. Jeg har full tillit til Datatilsynets vurderinger, men jeg stoler også på Folkehelseinstituttet.

Presidenten: Presidenten må presisera at det er ingen representantar som kjem rekande inn frå sidelinja når det er møte i nasjonalforsamlinga.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel