Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 376 S (2019–2020), jf. Dokument 8:78 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [16:33:15]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Marit Arnstad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Siv Mossleth om at Statsbygg ikke skal selge bygningene på studiested Nesna (Innst. 376 S (2019–2020), jf. Dokument 8:78 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det bli gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken): Dette er ikke første gang vi drøfter studiestedet Nesna i denne salen, men som oftest har det vært i regi av utdannings- og forskningskomiteen. I dag er det ikke studietilbud vi skal ta stilling til, men disponeringen av bygningene.

I dette representantforslaget ber forslagsstillerne om at Nord universitets lokaler på Nesna blir stilt til rådighet for ny aktivitet i forlengelsen av den dialogen regjeringa har med lokale og regionale aktører om ny bruk knyttet til innovasjons-, forsknings- eller utdanningssektoren.

Videre ber forslagsstillerne Stortinget sørge for at regjeringa stiller i bero spørsmål om leieforhold med konkurrerende bruk og potensiell avhending av bygningsmassen som Nord universitetet i dag leier, i en toårsperiode, for å gi tid til å fullføre det pågående omstillingsarbeidet.

Komiteen viser i innstillingen til brev fra statsråden av 23. mars 2020 der det slås fast at Campus Nesna er i statlig eie og forvaltes av Statsbygg. Lokalene fristilles som en konsekvens av at Nord universitet har besluttet å avvikle Nesna som studiested fra august 2020. Statsbygg har fått i oppdrag å undersøke om det er annet statlig behov for eiendommen. Dersom det ikke er tilfellet, skal eiendommen normalt selges i tråd med instruks om avhending av statlig fast eiendom.

Statsråden presiserer i sitt brev at ettersom lokalene på Nesna ikke skal fraflyttes før i august 2022, burde det være god tid til å vurdere eventuelle nye statlige funksjoner som kan innplasseres i lokalene.

Komiteens innstilling fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som tilrår at Stortinget gjør vedtak i tråd med det forslagsstillerne ber om. Jeg regner med at de respektive partiene vil redegjøre for sine standpunkter.

Fra Høyres side vil jeg understreke at vi håper at Nesna i samarbeid med Nord universitet, fylkeskommunen og andre aktører, både private og offentlige, klarer den omstillingen som lokalsamfunnet nå står overfor. Behovet for gode utdanningsmuligheter og kompetansebygging er like viktig på Helgeland som i andre deler av landet. Jeg håper at man lokalt lykkes med å finne nye muligheter og modeller for det.

Jeg har merket meg at Arbeiderpartiets merknader fra kommunalfraksjonen ikke stemmer overens med den konklusjonen fraksjonen trekker etter at saken har vært til uttalelse i deres utdanningsfraksjon. Om Arbeiderpartiet her rir to hester, eller om det er et forsøk på en ny utdanningspolitisk omkamp, vil debatten forhåpentligvis vise.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg kan glede saksordføreren, representanten Tveiten Benestad, med at vi aldri skulle ha vært inne i den merknaden som hun viste til, som er fra flertallet. Det er en ren glipp, og det får jeg ta på min kappe. Da har det blitt rettet opp på behørig vis.

Jeg vil nå vise til det som står på side 3 i innstillingen, hvor medlemmene i kommunal- og forvaltningskomiteen fra Arbeiderpartiet gjør rede for det ståstedet Arbeiderpartiet har og har hatt. Der kan man bl.a. lese at Arbeiderpartiet var imot å legge ned lærerutdanningen ved Nord universitet Campus Nesna, men vi ble nedstemt – bl.a. av representanten Tveiten Benestad – her i Stortinget.

Vi har et oppriktig ønske om å styrke og utvikle både Nesna-samfunnet og regionen. Vi vil også understreke betydningen av at statlige myndigheter ikke begrenser framtidig bruk av lokalene til utelukkende statlige behov og på den måten undergraver lokale og regionale myndigheters muligheter til å omstille lokalsamfunnet Nesna og den omkringliggende regionen. Derfor vil vi også støtte de forslagene som Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fremmet i denne saken. Det er da herved gjort.

Willfred Nordlund (Sp) []: Statsbygg har altså sendt en oppsigelse av leiekontrakten for Nord universitets leide lokaler på Nesna. Bakgrunnen for oppsigelsen er at styret ved Nord universitet har vedtatt å avvikle Nesna som studiested fra 2022, en beslutning som er svært kontroversiell lokalt, regionalt og nasjonalt både i og utenfor utdanningssektoren.

På Nesna er saken om oppsigelse mottatt med stor skuffelse. Senterpartiet mener at lokalsamfunnet er satt i en vanskelig situasjon etter at en sentral kunnskapsinstitusjon er nedlagt, med de følgene det har for bosetting, arbeidsplasser og aktivitet i lokalsamfunnet. Ikke minst har det store konsekvenser langt utover de lokale.

Senterpartiet mener, i likhet med de fleste kommuner og fylkeskommuner, at det er behov for høyere utdanning på Helgeland i framtiden, og at det behovet er stort. Det er grunn til å minne om at fusjonsavtalen fra 2016 lovet vekst og utvikling for studiested Nesna. Senterpartiet mener at fusjonsavtalens premisser og inngåtte avtaler fortsatt må gjelde for Nord universitet, men vi registrerer at våre advarsler om at den ikke var verdt det papiret den var skrevet på, dessverre er blitt virkelighet.

Lokalt ønsker man at Statsbygg ikke selger bygningsmassen, men viderefører sitt eierskap, helst med nye leietakere fra utdannings- og forskningssektoren. Helgelands Blad meldte i februar 2020 at Nesna kommune, Nordland fylkeskommune og andre aktører jobber for å få ny aktivitet i bygningene når Nord universitet nå avvikler sin aktivitet. Denne dialogen er også departementet involvert i. Det er derfor ikke urimelig at Stortinget ber regjeringen sørge for at Nord universitets lokaler på Nesna blir stilt til rådighet for ny aktivitet i forlengelsen av den dialogen som regjeringen har med bl.a. lokale og regionale aktører om ny bruk knyttet til innovasjons-, forsknings- eller utdanningssektoren. Tvert imot ville det vist at Stortinget tar behovet for utdanning på alvor.

Sånne prosesser tar også som kjent tid. Det er etter Senterpartiets mening derfor naturlig at regjeringen sørger for at spørsmål om leieforhold med konkurrerende bruk og potensiell avhending av bygningsmassen som Nord universitet i dag leier på Nesna, stilles i bero i en toårsperiode for å gi tid til å fullføre det pågående omstillingsarbeidet og dermed skape trygghet.

Bildet som regjeringspartiene tegner i innstillingen av at det var sviktende søkergrunnlag alene som gjorde at virksomheten på Nesna gikk fra campusbaserte utdanninger til samlingsbaserte utdanninger, stemmer ikke. Det har vært et ønske fra et stort flertall på Stortinget om å gi flere mulighet til å fullføre og starte på høyere utdanning, også når man er i ordinært arbeid. Det har den tidligere høyskolen naturligvis fulgt opp, og det er derfor sterk kost å lese nå at det blir bruk imot dem.

Utdanningen av lærere, barnehagelærere og sykepleiere er helt avgjørende for at kommunenes velferdstilbud både på Helgeland og i resten av landet skal kunne fungere, og for at befolkningen skal kunne få utdannelsen som ruster dem for framtiden. Senterpartiet tar derfor utdanning nær folk i hele landet på alvor, også på Nesna.

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet har fremmet.

Presidenten: Forslagene er faktisk komiteens tilråding, så da er det ingen forslag å ta opp. Men det spiller ingen rolle. Tilrådingen er i hvert fall behørig anbefalt.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det burde være flertallet i salen også.

Hva er det vi vet både om tida vi lever i nå, og om det som kommer? Det er at det trengs mer utdanning over hele landet, og at det må bli mulig å ta utdanning mange flere steder, opp gjennom hele livet – også mens man er i arbeid. Derfor er det så ødeleggende når steder som Nesna blir lagt ned, i et område der det er skrikende behov nettopp for den utdanningen som foregår på denne institusjonen.

Representanten Willfred Nordlund fra Senterpartiet nevnte at det er behov for mange flere desentraliserte og fleksible tilbud, men når det blir brukt som et argument for å legge ned et velfungerende studiested som det er bruk for, blir det jo skummelt for utdanningsinstitusjonene utover landet å utvikle slike tilbud. Det er også stikk i strid med det vi trenger. Vi trenger vesentlig mye mer av dette, og det må ikke brukes som en trussel at hvis man driver med dette, blir man kanskje nedlagt. Det er det som kan skje nå.

I mitt fylke, Hedmark, og jeg får ta med Oppland også, er det skrikende behov for mer desentralisert utdanning, og jeg oppfordrer så sterkt jeg kan Høgskolen i Innlandet til å drive med det og bli gode på det. Men dette er jo et skremmeskudd overalt – hvis det er sånn det skal funke.

Det er på alle måter feil at man har tatt denne beslutningen, og da må man i hvert fall ikke nå gjøre den feilen at man avhender denne bygningsmassen, som kan og bør være et utgangspunkt for å sikre bedre og mer utdanning i dette området, som trenger det. Hoveddelen kan kanskje komme fra det området man er i, men det er også sånn at veldig mange kan tenke seg å reise til tilbud på f.eks. Nesna framover. Jeg oppfordrer virkelig stortingsflertallet til å bli med flertallet i komiteen og stemme for disse forslagene og sikre at denne muligheten ikke rives bort – også fordi, som det ble sagt, fylkeskommunen, staten, kommunen og andre aktører nå er inne for å forsøke å finne gode bruksmuligheter for dette framover, der utdanning sjølsagt er en viktig bit av det.

Til slutt: Ja, det har vært mange fusjoner i høyskolesektoren. Når man inngår avtaler der man for å være med på en fusjonering blir lovet vekst og utvikling på et studiested og det ikke blir realisert i ettertid, tror jeg det også er et viktig lærepunkt for dem som tenker på slikt framover.

Jeg og SV mener at vi trenger en mer desentralisert struktur framover, og at vi ikke skal sentralisere alt, slik regjeringen gjør.

Statsråd Nikolai Astrup []: I motsetning til hva man kan få inntrykk av fra enkelte av de siste talerne, er bakgrunnen for denne saken at Nord universitet selv har besluttet å avvikle campus Nesna som studiested fra august 2022.

Det er forståelig at en avvikling av studietilbudet ved Nesna får store konsekvenser for regionen. Nettopp derfor har Kommunal- og moderniseringsdepartementet bedt Statsbygg undersøke muligheten for annen statlig bruk av lokalene, slik at vi kan opprettholde aktiviteten i området. Dersom det viser seg at det ikke er annet statlig behov, skal eiendommen selges.

I dag forvaltes eiendommen av Statsbygg, og Nord universitet betaler leie i tråd med prinsippene i statens husleieordning. Leieavtalen mellom Nord universitet og Statsbygg regulerer ansvarsdelingen mellom bruker og forvalter, inkludert nedbetaling av statens investeringer i eiendommen. Statens husleieordning er dermed ikke et leieforhold i tradisjonell forstand mellom to ulike parter, men en ordning som fordeler ansvaret internt i staten. Det er et internstatlig forhold.

Ut fra forutsetningen om at Nord universitet ikke vil bruke lokalene på Nesna fra høsten 2022, slik universitetet selv har besluttet, mener jeg det er en bedre løsning at lokalene tas i bruk av en annen statlig virksomhet eller blir solgt. Det er lite rasjonelt for universitetet å betale tomgangsleie ut 2029 for lokaler som ikke er i bruk.

Ved salg vil lokale og regionale aktører ha full mulighet til å by på eiendommen. Dersom Nord universitet kommer til en ny beslutning, om fortsatt bruk av campus Nesna etter august 2022, vil det per nå ikke være noe hinder for videre leie av eiendommen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: At stortingsflertallet valgte å legge ned lærerutdanningen på Nesna, var et hardt slag for det lokalsamfunnet, med store konsekvenser. Arbeiderpartiet mener at man burde ta ansvar i en sånn situasjon for å hjelpe kommunen over kneika. De lokale kreftene der jobber nå med nye muligheter. En av de mulighetene er å bruke dagens bygg til undervisning, forskning eller ny aktivitet. Den jobben gjøres mye vanskeligere ved at regjeringen legger opp til at det utelukkende skal være bruk ut fra statlig behov i de byggene, og det undergraver lokale og regionale myndigheters muligheter for å omstille lokalsamfunnet, i en region som har behov for desentralisert utdanning for lærere og sykepleiere. Spørsmålet mitt til statsråden er hvorfor han ikke kan være med på å gi lokalsamfunnet en ganske enkel håndsrekning gjennom å si at også lokale og regionale initiativ skal kunne ha mulighet til å bruke byggene, og at staten skal kunne legge til rette for det.

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er ikke meg imot at lokale eller regionale aktører tar bygget i bruk. De har full mulighet til å by på eiendommen og utvikle virksomhet i tråd med lokale ønsker. Det er ikke Statsbyggs oppgave å leie ut eiendom på kommersielle vilkår til ulike aktører. Statsbyggs oppgave er å skaffe til veie lokaler som dekker statens behov. De skal ikke være en regional utviklingsaktør, vi har andre virkemidler i statsapparatet som skal bidra til det. Vi er absolutt tilhengere av at det blir aktivitet på Nesna, og at det kommer aktører som ønsker å bidra til å utvikle lokal- og regionalsamfunnet, ingenting er bedre enn det, og det er fullt mulig å gjøre det. Så var det vel slik at det var Nord universitet selv som har besluttet å avvikle campus Nesna, jeg vil bare rette opp det lille faktum i representantens innlegg.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er ikke meningen å skolere statsråden, men jeg tror kanskje statsråden bør være oppmerksom på at fusjonsavtalen var godkjent av Kongen i statsråd, altså av denne regjeringen, og at det derfor er litt spesielt når statsråden prøver å gjemme seg bak at det var Nord universitet som nå har besluttet å legge ned. I fusjonsavtalen framkommer det helt klart at man faktisk skal utvikle campus Nesna, og det var det regjeringen gikk inn for. Så registrerer jeg at statsråden nå mener at regjeringen ikke kan ta ansvar når Nord universitets styre gjør det motsatte av det regjeringen egentlig mente.

Men over til det andre som egentlig er spørsmålet her – hva slags muligheter det lokalet gir for framtidig vekst og nye arbeidsplasser og ikke minst utdanning. Er det sånn at statsråden mener at siden Statsbygg ikke har den rollen å skulle drive med regional utvikling, er altså ikke statsråden villig til å se på om man kanskje skal prøve å gi noen styringssignaler til Statsbygg om at man må se på muligheten for andre formål enn det man normalt skal holde på med, at man faktisk bruker bygningsmassen til utdanningsformål, innenfor en ramme som gjør det mulig?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg må jo som ansvarlig for Statsbygg forholde meg til de rammene som Stortinget har lagt for Statsbyggs virksomhet. Hvis det er slik at Stortinget nå ønsker at Statsbygg skal bli en regional utviklingsaktør, så må Stortinget bestemme det. Det har ikke Stortinget gjort – tvert om. Jeg synes det er litt overraskende at representanten ikke kjenner til hva Stortinget selv har lagt av rammer for Statsbyggs virksomhet.

Når det gjelder det første spørsmålet, om hva campus Nesna og Nord universitet har besluttet, så ligger dette ikke innenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde. Men det må være slik, i hvert fall er det slik vanligvis, at Stortinget er veldig opptatt av at universitetene nettopp skal ha størst mulig grad av selvråderett. Og det virker det ikke som Stortinget er så opptatt av i denne saken. Men som sagt, det er ikke mitt konstitusjonelle ansvarsområde.

Karin Andersen (SV) []: Det er ikke noen tvil om at nedleggingen på Nesna får alvorlige, negative ringvirkninger, og som gjør det vanskelig for området, som absolutt trenger utdanning framover. Og nå gjør statsråden et poeng av Statsbyggs rolle i denne saken, og at det er helt umulig. Da kan det kanskje være interessant å høre om statsråden mener at det også hadde vært en fornuftig rolle for Statsbygg å ha i sin portefølje at den store bygningsmassen som staten eier rundt omkring i landet, også kunne vært brukt regionalpolitisk og distriktspolitisk for å hjelpe til med det. Eller kan statsråden peke på hvilke andre virkemidler staten rår over som det kan være aktuelt å bruke i et slikt fellesskap, der man kan få til i hvert fall det som er mulig ut fra den vanskelige situasjonen de står i?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det finnes en rekke virkemidler som kan være aktuelle for å utvikle aktivitet på et sted som Nesna. Fylkeskommunen har regionale utviklingsmidler, det er næringsfond i kommunene, Innovasjon Norge har et bredt virkemiddelapparat – så her er det absolutt mange muligheter for å utvikle aktivitet. Og jeg vil si det vil være en fordel om det er aktivitet som klarer å stå på egne ben, at man ikke er avhengig av at staten drifter det, men at det er aktivitet som har livets rett uten statlig medvirkning over tid. Men at staten har et virkemiddelapparat for å hjelpe i gang ny aktivitet over hele landet, det er det ingen tvil om, og det er selvfølgelig også relevant for Nesna.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nina Sandberg (A) []: Den saken vi diskuterer i dag, foregår innenfor en kontekst der nesten alle regionene i Norge opplever fraflytting og økende mangel på fagfolk, ikke minst lærere, sykepleiere og ingeniører. Dette er nå svært merkbart i distriktene, og det er presserende at regjeringen tar disse utfordringene mer alvorlig. Det kan ikke være sånn at man fraskriver seg ansvar ved å si at Statsbygg ikke er en regional aktør, og at universitetene ikke er regionale aktører. Nei, de er ikke det, men regjeringen har det overordnede ansvaret.

Høyere utdanning betyr veldig mye for regional utvikling og vekst, men så langt har ikke høyreregjeringen fokusert nok på mulighetene for og nødvendigheten av å bygge sterke, desentraliserte utdanninger i regionene, til tross for at vi har en økende mangel på fagfolk – ikke bare på Helgeland og i Nordland, men i store deler av landet.

Arbeiderpartiet har fått gjennomslag i Stortinget for at høyere utdanningsinstitusjoner faktisk mer enn tidligere skal legge vekt på sitt regionale ansvar. I går behandlet vi kompetansemeldingen i Stortinget. Nå forventer vi i Arbeiderpartiet at regjeringen staker ut, og følger, en ny og mer offensiv kurs for å sikre vanlige folk over hele landet bedre tilbud om utdanning. Det trenger både arbeidsliv, lokalsamfunn og den enkelte.

Så til selve saken: Vi var, som representanten Lauvås var inne på, mot å legge ned lærerutdanningen på Nord universitet. Vi ble nedstemt i Stortinget. Vi ønsker å styrke og videreutvikle Nesna-samfunnet og regionen, og vi mener at regjeringen bør ha en plan for dette. Derfor har vi vært veldig tydelige på at Nord universitets lokaler på Nesna verken bør selges eller tillates gradvis å forringes eller avvikles, for det er viktig å legge til rette for at bygningene også framover kan brukes til undervisning, forskning, innovasjon eller annen ny aktivitet som er til gagn for regionen som sådan.

Vi vet at ordfører Hanne Davidsen på Nesna jobber døgnet rundt for at Nesna skal omstille seg og leve videre. Regionale og lokale myndigheter må få statens støtte i dette arbeidet, ikke møte unødvendige stengsler og barrierer. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet det er viktig at regjeringspartiene også ser ansvaret sitt for Nesnas framtid.

Vi sier også at Statsbygg bør avvente salg av byggene til 2022, til det er avklart hva som skal skje i forbindelse med omstillingen av Nesna-samfunnet. Det er ikke helt sånn som saksordfører Tveiten Benestad var inne på innledningsvis, at dette ikke handler om studietilbud, for indirekte kan det handle om det. Lokalene er bygd for et viktig formål, for høyere utdanning, innovasjon og forskning, og i stedet for å selge og sette kroken på døra for den muligheten bør regjeringen i dialog med lokale og regionale myndigheter prøve å identifisere framtidige muligheter for ny vekst i Nesna.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg tenker at innlegget fra representanten Sandberg viser en del av dilemmaene og utfordringene i denne saken, ved at man fra Arbeiderpartiets side egentlig har to kommunikasjonsstrategier.

På den ene siden er man altså villig til å snakke om regional utvikling, hvor viktig universitetene er, deres frie posisjon innenfor høyere utdanning, og man står bak den loven vi behandlet i forrige periode, der en veldig tydelig slår fast at etter strukturreformen har universitetene våre og de styrene vi oppnevner til dem, et særlig ansvar for regional utvikling, tilrettelegging for studietilbud og desentraliserte tilbud – vi behandlet her i salen i går en kompetansereform som understøtter det. Regjeringen har vist det gjennom sine budsjetter som har vært styrket fortløpende, det har vært lagt direkte inn midler til nettopp desentraliserte, nettbaserte tilbud, og vi har også styrket strategisk med studieplasser, stipendiater og andre ting som er med på å bygge opp universitets- og høyskolesektoren til den suksessen som vi nå ser at den er i dag.

Det som er utrolig viktig i alt dette, for å lykkes, er nettopp at vi ivaretar det som er kjernen her: at de får lov til å utvikle seg med den kunnskapen og spisskompetansen de har. Hvis vi skal sitte her i Stortinget og overta styrets ansvar, er vi fort på en farlig vei. Derfor synes jeg det egentlig er veldig uryddig av Arbeiderpartiet å si at vi var mot å legge ned, som om det var her beslutningen ble tatt – at vi i Stortinget skal overta styrets ansvar. Jeg håper for all del at det ikke er det Arbeiderpartiet mener, men de har vel bevisst valgt å være litt uklare her.

Jeg synes det er synd at man velger å ri to hester, for det denne saken til syvende og sist handler om, er bygningsmassen på Nesna. Spørsmålet må da være: Hva skal til for at vi får mest mulig aktivitet på Helgeland og i lokalsamfunnet på Nesna? Jeg har hatt møte med ordføreren, Hanne Davidsen, her på Stortinget, der hun f.eks. løftet fram et nytt prosjekt med en folkehøyskole på Elevheimen, som er en bygning som kommunen selv eier. Det er selvfølgelig et interessant prosjekt som jeg er villig til å følge videre opp i mitt arbeid her i utdanningskomiteen og på Stortinget, og som vi selvfølgelig eventuelt må følge opp i videre budsjettprosesser. Men det viser bare kjernen: Det må være lokalt initiert, det må være lokale behov og lokale drivkrefter. Da er det ikke spørsmålet hvorvidt Statsbygg eier den bygningen eller ikke, som er poenget.

Nord universitet har fattet sin beslutning. Vi kan ha en egen debatt om det – og det har vi for så vidt også hatt tidligere i denne salen – men til syvende og sist må det aller beste være at man ved å legge den ut kanskje vekker til live noen interessenter der ute som er villig til å komme til Nesna-samfunnet og investere i lokalsamfunnet. Når man da har prosjektet til ordføreren på toppen, da får vi regional utvikling.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi vil Nesna! Senterpartiet tror på utdanning og befolkning i hele landet. I går vedtok Stortinget en betydningsfull kompetansereform. I dag vil Senterpartiet beholde lys i vinduene på en 100 år gammel utdanningsinstitusjon på Helgeland.

Regjeringen og Fremskrittspartiets politikk for høyere utdanning er trist, og vi skulle ønske at Nord universitet ville det annerledes for Nesna. Når dette navet for utdanning blir avviklet slik vi kjenner det, må vi sikre at de som brenner for fortsatt utdanningsaktivitet der, får en sjanse. Nord universitets avvikling av aktiviteten på Nesna hindrer ikke andre aktører i å inngå avtaler med Statsbygg. Her kan man utvikle et nytt senter for kunnskap og innovasjon og dyrke videre den rike arven for profesjonsutdanning som er der. Bygningsmassen som fritt vilt i markedet kan punktere nyskapingen som er i gang lokalt.

Lokalsamfunnet er satt i limbo etter at deres sentrale kunnskapsinstitusjon er nedlagt. Lokalt ønsker man at Statsbygg viderefører sitt eierskap og sikrer ny aktivitet knyttet til utdannings- og forskningssektoren. Nesna kommune, Nordland fylkeskommune og andre aktører jobber for å få ny aktivitet i bygningene når Nord universitet blir borte. Verdifull infrastruktur må fortsatt kunne bli brukt til det formålet det er bygd for.

Strukturreformen hadde alibiet om sterkere enheter, men det hjelper ikke Helgeland og Nordland med deres innbyggere som enten vil studere, ha oppdaterte lærere eller andre fagfolk når Nesna som studiested blir avviklet. Senterpartiet frykter for både kvalitet og geografisk tilgang på høyrere utdanning. Vi mangler en gjennomgang av kvalitetsdrivere, definisjon av kvalitetsbegrepet og kravene som blir stilt til fagmiljøene.

Senterpartiet mener geografi er en faktor, og statsråden bør anerkjenne at bygg og infrastruktur også er en faktor. Nesna må ikke få lysene i vinduene på sin utdanningsinstitusjon avskrudd og mørklagt for godt. Statlig tilstedeværelse er avgjørende for samfunnsoppdraget og ambisjonene vi har for kunnskapsnasjonen Norge, med utdanning nær folk i hele landet. Finansieringen driver strukturendringene, og det må regjeringen ta ansvar for. Desentraliserte tilbud er satt under press. Senterpartiet frykter at Nesna og Sandnessjøen bare er begynnelsen, at det som skjer der, får presedens.

Senterpartiet vil Nesna, og studiestedet må få nytt liv uten at Statsbygg rømmer stedet.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Siv Mossleth (Sp) []: I denne saken ser vi et stortingsflertall mot studentene på Nesna som krever å få fullføre utdanningen sin på Nesna. Stortingets representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ser ingen grunn til å sikre at studentene som er opptatt ved studiestedet Nesna, får fortsette utdanningen der. Flertallet synes det er greit at lokalene på studiestedet fristilles og kan selges. Og dette betyr at løftet til studentene på Nesna brytes, de tvinges til å skifte studiested. Studenter som ble tatt opp i 2019, er ferdig med masterutdanningen først i 2024.

Senterpartiet vil med dette representantforslaget trygge studentenes utdanningsløp og ha lokalene klare til høyere utdanning, forskning og innovasjon i framtiden. Studentene ved campus Nesna har nå tatt advokat i saken, de krever å få fullført studiene på Nesna, som de ble lovet ved opptak. Nesna kommune støtter studentene i kampen for å fullføre der de begynte, på Nesna. Det melder varaordfører Kurt-Are Einmo fra Senterpartiet.

Kampen for å opprettholde høyere utdanning på Nesna og i Sandnessjøen fortsetter, og denne kampen er viktig. Da Nord universitet med samme stortingsflertall i ryggen vedtok å legge ned lærerutdanningen på Nesna, gikk søkningen til lærerutdanning på Helgeland ned med 40 pst. Det ble ikke lyst ut for barnehagelærerutdanning i det hele tatt på Helgeland i 2020, og søkningen til sykepleierutdanning har gått tilbake på Helgeland etter at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble lagt ned. Senterpartiet mener at 100 av de ekstra studieplassene må øremerkes grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning og sykepleierutdanning på Nesna på Helgelandskysten.

Det er oppsiktsvekkende at kommunal- og moderniseringsministeren mener at leiekontrakten som Nord universitet nå sier opp, ikke er juridisk bindende. Sånt undergraver inngåtte langsiktige avtaler, og når stortingsflertallet nå aksepterer oppsigelse av leieavtalen med Statsbygg, aksepterer det samme flertallet samtidig at løfter som er gitt studentene på studiestedet på Nesna, brytes.

Valg av studium og studiested henger sammen, og studenter ved studiestedet Nesna er de mest fornøyde studentene ved Nord universitet ifølge resultatene fra Studiebarometeret.

Karin Andersen (SV) []: Det er et skrikende stort behov for flere muligheter til høyere utdanning veldig mange steder i landet. Det betyr at strukturen må være mer desentralisert. Jeg vil minne statsråden om – sjøl om det ikke er hans konstitusjonelle ansvar – at det er staten som har ansvar for høyere utdanning, og derfor blir jo det som staten gjør i slike saker som dette, viktig for hvordan dette skal foregå. Statsråden velger å peke på fylkeskommunens regionale midler når han sier hvor det skal være mulig å hente penger til å gå inn i et slikt samarbeid – jeg vet ikke om han mente å overta byggene eller hva han egentlig tenkte på. Det er altså midler som denne regjeringen har halvert i sin stortingsperiode, det er mye mindre midler der nå. Det har riktig nok kommet inn litt i krisepakken, men det monner ingen ting til slike store løft som dette er.

Jeg hører at det nå er veldig mange som har forstått at vi trenger å få studiemulighetene mye nærmere folk – på veldig mange områder og også kombinert med arbeid mange steder. Jeg hadde et møte med studiesentrene som driver mye av den desentraliserte utdanningen rundt i hele landet– jeg har sjøl vært engasjert i dette siden i 1989, så jeg har litt erfaring. Fremdeles sliter disse med manglende statlig finansiering på de koordineringsfunksjonene som må til for å kunne finne ut hva slags utdanning som trengs i de ulike regionene, og hva slags utdanningsmuligheter som finnes – det å klare å kombinere dette inn i lokaler der det er mulig å drive desentralisert, og også samlingsbasert, utdanning.

I morgen skal vi behandle kommuneøkonomien. Der fremmer SV et forslag om at vi må få på plass en statlig finansiering av koordineringsfunksjonene rundt omkring slik at vi får sikret at både bedrifter, offentlig sektor og mennesker over hele landet får god tilgang på kompetansen de trenger gjennom hele livet. Det er en meget viktig investering vi kan gjøre, og det er meget viktige virkemidler som vi bør få på plass. Vi bør sørge for at de utdanningsinstitusjonene vi har, ikke sentraliserer slik at studiestedene forsvinner, for de er veldig gode campuser for dem som skal studere på heltid, og gir mulighet for å fasilitere dem som skal studere med desentralisert fleksible studier og ha samlingsbasert undervisning. Så det er veldig avgjørende at man nå ikke ødelegger denne strukturen enda mer enn man allerede har gjort.

Martin Henriksen (A) []: Dersom man skal støtte lokalsamfunn som har stått i krevende omstillinger og er rammet av sentralisering, må man være villig til å bruke politiske virkemidler. Når Høyre anklager Arbeiderpartiet for å ri to hester samtidig i denne saken, er det fordi partiet Høyre ikke har skjønt at man må bruke politisk styring for å utvikle regionene, også innenfor høyere utdanning. Det gjør jo regjeringa selv til stadighet. Den har bl.a. lagt vekt på at universitetene skal konsentrere seg mer om førstestillinger, PhD-er og verdensledende forskning enn regional tilstedeværelse og desentralisert utdanning. Det er saken om Nesna et veldig tydelig uttrykk for.

Regjeringas beskjed i tildelingsbrevet til Nord universitet var en ganske medvirkende årsak til at studiestedet på Nesna ble nedlagt. Det var et hardt slag for Nesna, men også for hele regionen. Vi er inne i en tid da viktigheten av desentralisert utdanning blir tydeligere for de fleste, ikke minst på Helgeland, der man trenger flere lærere og sykepleiere, selv om studiestedet Nesna legges ned.

For et hardt prøvd lokalsamfunn oppleves det akkurat nå som om regjeringa er med på å stikke kjepper i hjulene for lokalsamfunnet. Det er fordi regjeringa nå ikke viser en tydelig vilje til at lokale og regionale initiativer skal kunne bruke byggene som er der, og fordi man så tydelig peker på at Statsbygg skal operere på kommersiell basis, altså selge til høyest mulig pris. Jeg forstår statsrådens begrunnelse, men det man må ta inn over seg, er følgende: Når staten skal selge seg dyrt, er det lokalsamfunnet som må betale prisen.

Vi har andre virkemidler for regional utvikling, sa statsråd Astrup her i replikkordskiftet. Representanten Gudmundsen fra Høyre spurte hva det er som skal til for å få ny aktivitet, og signaliserte en slags optimisme. Det er fint, men jeg vil stille regjeringspartiene følgende spørsmål når man snakker om andre virkemidler:

Hvilke andre virkemidler har regjeringa tatt i bruk for å støtte Nesna-samfunnet for å legge til rette for annen utdanning, forskning eller ny aktivitet på Nesna? Svaret på det spørsmålet er ingen andre virkemidler, foreløpig.

Det som er kjernen i denne saken, og som går igjen i mange andre saker vi ser i lokalsamfunn som er rammet av sentralisering om omstilling, er at man må stille seg spørsmålet: Når konsekvensen av en samlet sentralisering og omstilling får så store konsekvenser for lokalsamfunnet som det får for Nesna – hvilket ansvar har da storting og regjering på et overordnet nivå, over den enkelte aktør, direktorat, etat eller institusjon?

Regjeringa vil la det skure – Arbeiderpartiet mener at vi må bruke virkemidler for å støtte disse lokalsamfunnene.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Jeg tror også på utdanning og utdanningsmuligheter i alle deler av landet, men det ligger ikke til dette komitéområdet verken å opprette eller å nedlegge universitetsstudier, som man tidvis kan få inntrykk av i denne debatten.

Arbeiderpartiets representanter i komiteen skriver i en merknad at de «har vært tydelige på at universitetslokalene verken bør selges eller tillates å gradvis forringes eller avvikles». Det er, slik jeg oppfatter det, en sannhet med store modifikasjoner, ettersom Arbeiderpartiet har stått for minst to ulike syn i denne saksinnstillingen.

Høyre er også opptatt av at Nesna skal lykkes i omstillingen, og at Nesna-samfunnet og regionen skal få gode utviklingsmuligheter. Men så lenge bygningene er i statlig eie og forvaltes av Statsbygg, og de ikke finner at det er annet statlig behov for lokalene, finner vi det naturlig at en følger vanlig prosedyre knyttet til avhending av statlig eiendom. Bygningene skal heller ikke fraflyttes før i 2022. Det burde gi noe tid for andre aktører til å områ seg.

Verken Nord universitet eller Statsbygg er tjent med å finansiere et tomt bygg. Når det er sagt, håper jeg, som jeg også sa i mitt første innlegg, at Nesna-samfunnet, sammen med utdanningsaktørene, næringslivet og arbeidslivet og andre i offentlig sektor, finner gode, nye modeller som kan sikre nødvendig kompetanse og utdanningsmuligheter i framtida.

Men vi løser ikke de utdanningspolitiske utfordringene ved å be Statsbygg sitte på et tomt bygg, med de omkostninger det har, eller gå ut over sitt mandat. Det håper jeg at også opposisjonen tar inn over seg.

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg gjorde et forsøk på å tegne meg som siste inntegnede taler, men representanten Nordlund hadde andre tanker.

La meg først få lov til å takke for debatten. Jeg tegnet meg fordi jeg fikk en oppfordring fra representanten Mossleth knyttet til dette med juridisk bindende avtale. Mitt syn er tydelig. Dette er et internstatlig anliggende. Jeg mener også det er et uttrykk for manglende omsorg for studentene å mene at Nord universitet skal sitte og betale leie frem til 2029 for et bygg de ikke har tenkt å bruke. Da må det være bedre at staten enten ser på alternative statlige behov, eller at lokale eller regionale aktører får muligheten til å overta bygningsmassen og fylle den med aktivitet, aktivitet som kommunen og regionen selv mener de er tjent med å legge til rette for.

Da er det fullt ut mulig å ta i bruk de mange innovasjonsvirkemidlene som staten besitter, men det er viktig for sluttresultatet at kommunene selv har en tanke om hvordan de har tenkt å utnytte det potensialet som ligger i denne eiendommen, og at ikke staten trær løsninger ned over hodet på en. At virkemiddelapparatet ikke finnes, er feil. Det virkemiddelapparatet er omfangsrikt og tilgjengelig for Nesna.

Jeg mener det er noe litt gammeldags og tilbakeskuende over den tilnærmingen til ny aktivitet, at man må ha staten som eier av bygget for at det skal bli vellykket ny aktivitet i et bygg. Det mener jeg er feilslått. Jeg husker også debatten om Union i Skien i 2005. Da var det mange politikere, også fra mitt eget parti, som gikk ut og kaptes om å si at nå måtte staten overta, fordi Norske skog skulle legge ned på Union. I dag er det flere arbeidsplasser på Union i Skien enn det var den gang. Det er over 50 virksomheter som holder til der. Herøya er et liknende eksempel. Hydro skulle legge ned. Hva har kommet til? Jo, et helt annet miljø.

Det er mulig å tenke seg at man kan fylle denne type lokaler med aktivitet som gagner lokalsamfunnet uten at Nord universitet er involvert i det. Jeg tror at vi som politikere også må være litt fremsynte og optimistiske på kommunenes vegne. Så skal vi selvfølgelig hjelpe kommunen på alle de måter vi kan gjennom de virkemidlene som finnes på ulike områder.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det var ikke min intensjon å få statsråden til å føle seg forbigått.

Grunnen til at jeg tok ordet på nytt igjen – for mye har egentlig allerede blitt sagt – er at problemet med noen av de svarene statsråden gir her, både i replikkordskiftet og for så vidt i hans innlegg, noe også representanten Tveiten Benestad for så vidt tilkjennega var Høyres syn, er at det er et strategisk behov for å få på plass et skikkelig utdanningstilbud innen forskning og innovasjon også for framtiden i denne regionen. Her har vi et bygg som er bygd for formålet, et såkalt formålsbygg, som altså ligger klart. Samtidig mener man at dersom man ikke finner ny statlig virksomhet som skal inn – i denne sammenheng må det i så fall være nærliggende å tro at det er et annet universitet, dersom man skal videreføre den ordinære virksomheten og ikke minst dekke opp behovet for utdanning – blir det nærmest solgt til høystbydende. Da mister vi det politiske virkemidlet til å ta i bruk den bygningsmassen som ligger der, nettopp for å skape ny aktivitet innen innovasjon, utdanning og det som såkalt heter kunnskapssamfunnet. Det beklager Senterpartiet. Vi mener at dette bygget burde brukes til dette. Vi tenker at selv om det i dag ikke per definisjon er innenfor Statsbyggs formål å sørge for denne regionale utviklingen, ville det ikke vært noe i veien for at regjeringen kunne være åpen for å vurdere det i framtiden. Jeg registrerer at man delvis prøver å gi et inntrykk av at man er det, samtidig som man sier at man ikke er det. Det bekymrer meg.

Det kunne kanskje vært formålstjenlig om flere enn bare statsråden var til stede i denne debatten, siden hans konstitusjonelle ansvar kun dreier seg om bygningsmassen. Men det må sies i konteksten til denne saken, sett sammen med det som dreier seg om det overordnede bildet, at det er stort behov for å sørge for at det utdannes nok lærere, barnehagelærere og sykepleiere i framtiden, både i denne regionen, i resten av landsdelen og i Norge for øvrig.

Siv Mossleth (Sp) []: Statsrådens oppklaring gjør det nødvendig for meg å ta ordet på nytt igjen. Han forklarer at internstatlige avtaler ikke er bindende, og jeg synes det er veldig bekymringsfullt hvis man således gir inntrykk av at når statlige aktører inngår avtaler, kan man ikke regne med at disse avtalene gjelder over særlig lang tid.

Det er også sånn at Nord universitet får særlig husleiekompensasjon fra departementet for å dekke kostnadene ved husleie, og jeg mener at det er grunn til å stille spørsmål om hva Nord universitet vil tjene på å si opp leieavtalen med Statsbygg, med mindre det er meningen at Nord universitet fortsatt skal få husleiekompensasjon etter at husleieavtalen er sagt opp.

Det kunne ha vært fint med et siste ord fra statsråden for å oppklare dette.

Kent Gudmundsen (H) []: Når jeg har hørt på debatten, sitter jeg igjen med et inntrykk av at det ikke finnes et desentralisert studietilbud for befolkningen på Helgeland. Men det er jo ikke helt riktig.

Vi kan ha en lang og prinsipiell debatt om universitets- og høyskoleloven og de rammene denne salen har satt for den sektoren, hvilken beslutningsmyndighet styret har, og hvordan de organiserer sin drift innenfor de godkjenningene som det uavhengige organet NOKUT gir dem, for å kunne drive god, kvalitativ utdanning på høyere nivå. Men det er en gang sånn at styret har valgt å organisere sin studievirksomhet på campus Mo i Rana. Det er ca. én times kjøretur fra Nesna. Jeg har personlig vært kritisk til de beslutningene som har vært tatt fra styret knyttet til studiestedet Nesna, all den tid vi for kort tid siden hadde en strukturprosess, men vi må også reflektere over følgende: Hva vil det innbefatte hvis vi overtar styrets ansvar? Det er egentlig det jeg mener denne saken handler om. Da beveger vi oss på en veldig farlig vei, der vi rett og slett overtar vurderingskompetansen som styret er satt til å forvalte på vegne av oss alle, der de skal ivareta at det driftes innenfor NOKUTs kvalitetskriterier og internasjonale avtaler for studiekvalitet og -oppfølging. Det mener jeg er fryktelig krevende å håndtere i denne salen, og det er nettopp derfor vi har disse styrene som har fått dette ansvaret.

Jeg mener at det er kjempeviktig at vi diskuterer hvordan vi kan sikre god desentralisert utdanning. Som jeg var inne på i mitt første innlegg: Det har man lagt til rette for fra regjeringen og i våre budsjetter, og det er nettopp derfor vi har hatt en vekst i antall studieplasser, og at man har hatt en styrking av det desentraliserte studietilbudet, også på Helgeland. Det synes jeg er verdt å ha med seg, selv om denne debatten først og fremst handler om hva denne bygningsmassen på Nesna burde brukes til når Nord universitets styre har besluttet at man ikke skal ha den aktiviteten man før hadde der.

Da vil jeg oppsummere ved egentlig å gjenta meg selv, men jeg synes det er viktig: At man legger ut dette bygget til andre nå, gjør at man får sjekket ut muligheten for ny aktivitet. Det må jo være et gode for samfunnet på Nesna og på Helgeland. Så må vi videre følge opp mulighetene for videre å styrke utdanningstilbudet på høyere nivå i Nordland, på Helgeland, i Nord-Norge, ja, for hele Norge – for det handler rett og slett om hvordan vi skal møte framtiden. Det mener jeg at vi har god statistikk på og har levert veldig solid på. Så håper jeg selvfølgelig, som flere her, at vi får til en aktivitet som er med på å løfte lokalsamfunnet på Nesna og hele Helgeland.

Presidenten: Representanten Wilfred Nordlund har hatt ordet to ganger tidligere og får en ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg trodde jeg var ferdig, men jeg registrerer at representanten Gudmundsen har vært i en annen debatt enn det undertegnede har vært, for representanten mente at debatten dreier seg om styrets ansvar. Men debatten dreier seg altså om hvordan man skal legge til rette for at bygningsmassen kan tas i bruk, som representanten for så vidt var inne på i sluttinnlegget sitt.

Men poenget og det andre som gjorde at jeg tok ordet, var at representanten må være feilinformert. Det er altså sånn at gjennom den nedbyggingen som Nord universitet har gjort av studentmiljøet både på Nesna og i Sandnessjøen, og nedleggelse av IT-utdanningen på Mo i Rana, som representanten var inne på, som er i strid med fusjonsavtalen og de lokale og regionale forventningene, er resultatet iallfall at studenttallet på Helgeland er halvert. Hvis det desentraliserte studietilbudet er det samme som en styrking, lever i hvert fall jeg og representanten Gudmundsen i forskjellige verdener.

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg måtte jo sikre meg at jeg nå fikk siste innlegg. Jeg måtte vente til representanten Nordlund hadde brukt opp sin taletid, for ikke å risikere at jeg skulle havne i samme situasjon som tidligere. (Munterhet i salen).

Men det var i grunnen ikke derfor jeg tegnet meg, det var fordi jeg fikk en utfordring fra representanten Mossleth, som nevnte dette med husleiekompensasjon. Hun har selvfølgelig rett i det, men jeg synes likevel poenget står seg. Det representanten tar til orde for, er at vi skal sikre at bygget står tomt til 2029, og sikre at vi bruker penger på det. Alternativet er at bygget fylles med annen aktivitet, og at vi får penger inn i statskassen, men representanten foretrekker da et tomt bygg som skaper null aktivitet på Nesna frem til 2029, og at vi skal bruke skattebetalernes penger på å holde et bygg stående tomt. Jeg synes det representerer en svært dårlig løsning, men det er mulig representanten vurderer det annerledes. Hvordan det skal bidra til aktivitet, nye arbeidsplasser og tilflytting til Nesna at dette flotte bygget skal stå tomt, er for meg en gåte.

Martin Henriksen (A) []: Det er fristende å si at jeg tegnet meg utelukkende for at statsråden ikke skulle få gleden av å være siste taler. Jeg tenkte jeg kunne få gleden av det, men ser at representanten Siv Mossleth har tegnet seg igjen og fratatt meg den gleden som jeg ville frata statsråden. Det er vel dette man kaller en ond sirkel. (Munterhet i salen)

Først vil jeg bare si, som representanten Nordlund også sa, at denne saken ikke handler om styrets ansvar i høyere utdanningsinstitusjoner – den handler om forvaltning av byggene på Nesna. Hvis man skal diskutere styring: Regjeringa har gitt en retning for institusjoner for høyere utdanning, og Arbeiderpartiet vil justere den kursen i retning av mer regional tilstedeværelse og mer desentralisert utdanning.

Helt til slutt vil jeg bare si to ting: Det vises her, fra bl.a. saksordføreren, til hva som er vanlig prosedyre i lignende typer saker. Vel, utfordringa for veldig mange distriktssamfunn de siste årene er at når storsamfunnet følger vanlig prosedyre, når man lar hver ulik institusjon, aktør eller etat eller hvert ulikt direktorat kjøre sine egne omstillingsprosesser uten veldig tydelige styringssignaler fra statlig nivå, fra regjeringa, blir konsekvensen i altfor mange tilfeller at man mister arbeidsplasser, og at man etterpå står igjen uten støtte, eller i hvert fall med minimal støtte, fra storsamfunnet. Det er jo det lokalsamfunnet på Nesna er redd for nå, og som mange andre lokalsamfunn, ikke minst i Nord-Norge, har opplevd.

Det er derfor Arbeiderpartiet mener det er behov for å tenke nytt om utvikling i distriktene for å motvirke sentraliseringa, og at status quo som politisk virkemiddel ikke fungerer, i hvert fall ikke i nord.

Til slutt mitt andre poeng: Jeg har merket meg det representantene fra regjeringspartiene og ikke minst statsråden har sagt om at det finnes andre virkemidler man kan bruke til å støtte regional utvikling, og at man – jeg parafraserer statsråden og Høyre-representantene – må ha en viss optimisme for at det kan komme ny aktivitet, og at det kan komme lokale, regionale eller statlige aktører og bidra til nye arbeidsplasser eller verdiskaping på Nesna. Jeg vil oppfordre regjeringspartiene til å følge opp de ordene og gjøre det som til nå ikke er blitt gjort – nemlig å ta i bruk samlebegrepet «andre virkemidler» for å sikre arbeidsplasser på Nesna og sikre desentralisert utdanning i tillegg til ny verdiskaping.

Jeg vil si at vi kommer til å følge det opp og minne regjeringspartiene på akkurat de ordene i tida framover.

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Så minner presidenten forsiktig om at det er en vakker sommerkveld i Oslo i dag.

Siv Mossleth (Sp) []: Vi skal ikke ha noe tomt bygg på studiestedet Nesna. Det trengs tusenvis av lærere i dette landet, og det trengs tusenvis av sykepleiere. Mange av disse trengs i Nordland, på Helgelandskysten, ja, på hele Helgeland.

Vi ønsker å unngå den situasjonen vi nå ser, hvor antallet søkere går ned. Vi ønsker å unngå situasjoner der folk ute i helgelandskommunene, i nordlandskommunene, ikke får tilgang på lærere og sykepleiere. Alternativet i denne saken er ikke det falske dilemmaet om at bygget skal stå tomt. Vi vil fylle det med studenter og med framtid for Helgeland og Nordland.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se onsdag 17. juni