Stortinget - Møte torsdag den 7. november 2019 *

Dato: 07.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Voteringer

Votering

Presidenten: Stortinget er då klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 7. november 2019

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i skatteloven og merverdiavgiftsloven (lovfesting av en generell omgåelsesregel) (Innst. 24 L (2019-2020), jf. Prop. 98 L (2018-2019))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Sigbjørn Gjelsvik sett fram eit forslag på vegner av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa i framtidige proposisjonar som kan har verknader for konkurransesituasjonen til norsk næringsliv, og elles der det er relevant, gjere ei vurdering av om framlegget er i norske interesser og inkludere dette i kapittelet «Økonomiske og administrative konsekvensar»».

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 88 mot 14 stemmer ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.03)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lover:
A.Lov

om endringer i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 13 skal lyde:
Interessefellesskap og omgåelse
Ny § 13-2 skal lyde:
§ 13-2 Omgåelse

(1) Ved omgåelse kan skattlegging gjennomføres etter denne paragraf.

(2) En omgåelse foreligger når det er foretatt en disposisjon eller flere sammenhengende disposisjoner som

  • a) tilsier at hovedformålet var å oppnå en skattefordel, og

  • b) etter en totalvurdering ikke kan legges til grunn for beskatningen, jf. tredje ledd.

(3) Ved totalvurderingen skal det blant annet legges vekt på følgende:

  • a) forretningsmessig egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler i Norge eller i utlandet,

  • b) skattefordelens størrelse og graden av skatteformål,

  • c) om disposisjonen er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen,

  • d) om samme resultat kunne vært oppnådd på en måte som ikke rammes av denne paragraf,

  • e) de aktuelle skattereglenes rettstekniske utforming, herunder om en regel er skarpt avgrenset tidsmessig, kvantitativt eller på annen måte,

  • f) om skatteregler er utnyttet i strid med sitt formål eller grunnleggende skatterettslige hensyn.

(4) Skattlegging etter denne paragraf skal finne sted som om disposisjonen eller disposisjonene var gjennomført på en måte som reflekterer det økonomiske innholdet.

(5) Hvis skattlegging på grunnlag av disposisjonens økonomiske innhold ikke lar seg gjennomføre, kan skattlegging skje ved analogisk anvendelse av aktuelle skatteregler som er ufordelaktige for skattyteren, eller ved innskrenkende tolkning av aktuelle skatteregler som er fordelaktige for skattyteren.

(6) Skattlegging etter fjerde og femte ledd gjennomføres bare så langt det er nødvendig for å hindre at det oppnås en slik skattefordel som omtalt i annet ledd.

(7) Denne paragraf får også anvendelse for trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Ny § 13-3 skal lyde:
§ 13-3 Bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner

Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første og annet ledd, og som har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Dette omfatter blant annet skatteposisjoner som underskudd, tom positiv saldo og saldo på gevinst- og tapskonto. Når slikt selskap mv. er part i omorganisering etter kapittel 11 eller får endret eierforhold som følge av slik omorganisering eller annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen, skal skatteposisjonen

  • a) falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller

  • b) inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse. Inntektsføringen kan heller ikke danne grunnlag for konsernbidrag.

§ 14-90 med deloverskrift oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks, med virkning fra 1. januar 2020.

B.Lov

om endringer i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

Kapittel 12 skal lyde:
Kapittel 12 Omgåelse
§ 12-1 Omgåelse

Skatteloven § 13-2 får tilsvarende anvendelse for merverdiavgift.

II

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2020.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lovene og lovene i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lovene i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaka vil verta førte opp til andre gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 7. november 2019

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen mellom Norge og Sveits (Innst. 26 S (2019-2020), jf. Prop. 138 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker til å sette i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen mellom Norge og Sveits, undertegnet i Oslo 20. juni 2019.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 3, debattert 7. november 2019

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Geir Pollestad og Per Olaf Lundteigen om å styrke kontantenes stilling (Innst. 25 L (2019-2020), jf. Dokument 8:147 L (2018-2019))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Ingrid Heggø på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 2, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet

  • forslag nr. 3 og 4, frå Solveig Skaugvoll Foss på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert først votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å styrke den offentlige produksjonen av betalingsmidler og opprette et digitalt tvungent betalingsmiddel for publikum, utstedt av Norges Bank».

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for digitale konto- og betalingsløsninger levert av det offentlige, og om blokkjedeteknologi kan være egnet i den forbindelse.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 93 mot 8 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.49)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede kontantenes rolle og stilling, herunder vurdere retten til å betale kontant sett opp mot næringsaktørers ønske om å opptre kontantfritt, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Votering:

Forslaget frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 64 mot 37 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.25)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:147 L (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Geir Pollestad og Per Olaf Lundteigen om å styrke kontantenes stilling – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslag nr. 2, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 25 juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) gjøres følgende endringer:

§ 38 tredje ledd skal lyde:

(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren, inkludert i alle betalingsmottakerens filialer, i salgsvogner, om bord på eller helt i nærheten av påstigningsstedet til transportmidler samt på andre tilsvarende steder. Retten er ufravikelig unntatt for beløp som overstiger beløpsgrensene i hvitvaskingsloven § 5 første ledd.

§ 91 første ledd første punktum skal lyde:

Den som overtrer § 14, § 38 tredje ledd, § 55 annet ledd eller § 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder.

II

Loven trer i kraft straks.»

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Senterpartiet hadde 84 representantar røysta for tilrådinga og 11 representantar hadde røysta for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.30)

Presidenten: Ettersom fleire i salen har røysta feil, tek me voteringa på nytt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Senterpartiet vart tilrådinga vedteken med 90 mot 11 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.35)

Votering i sak nr. 4, debattert 7. november 2019

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning) (Innst. 22 L (2019-2020), jf. Prop. 118 L (2018-2019))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag frå Lise Christoffersen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det vert først votert over forslag nr. 2. Forslaget lyder:

«I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:

§ 30 andre ledd skal lyde:

Arbeidstakere som på tidspunktet for ikrafttredelse av kapitlet har fylt 50 år, kan velge om de vil fortsette opptjening etter reglene i kapittel III eller kapittel X.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 48 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.33)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning)

I

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

§ 8 første ledd bokstav a og b skal lyde:
  • a) avgift på arbeidstakere, jf. § 9 og § 40,

  • b) avgift på rederier, jf. § 11 og § 41,

Nytt kapittel X skal lyde:
Kapittel X Alderspensjon etter nye regler
§ 30 Hvem kapitlet gjelder for

Kapitlet her omfatter arbeidstakere som ansettes etter at kapitlet har trådt i kraft og arbeidstakere som på tidspunktet for ikrafttredelsen ikke har fylt 50 år.

§ 31 Forholdet til de øvrige kapitlene i loven

Loven for øvrig gjelder så langt noe annet ikke følger av kapitlet her.

Kapittel VI og IX og § 24 nr. 3 gjelder ikke.

Kapittel V gjelder med de unntak som følger av §§ 40 og 41.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av kapitlet her.

§ 32 Opptjeningstid

Rett til alderspensjon har arbeidstakere med minst 3 års opptjeningstid.

Med opptjeningstid menes tjenestetid som det er betalt avgift for. Som opptjeningstid regnes også tjenestetid på andre EØS-lands skip.

§ 33 Pensjonsbeholdning – opptjening og beregning av alderspensjon

Den årlige pensjonen beregnes ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning.

Pensjonsbeholdningen bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening, som utgjør 6,3 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord.

For arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, utgjør årlig pensjonsopptjening 6,3 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør.

Det gis pensjonsopptjening etter andre og tredje ledd frem til og med måneden arbeidstakeren fyller 70 år.

Inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet gir pensjonsopptjening. Opptjeningen skjer fortløpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet.

Inntekt fra tjenestetid som nevnt i § 32 andre ledd andre punktum gir ikke grunnlag for pensjonsopptjening.

§ 34 Regulering av pensjonbeholdning og alderspensjon

Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med lønnsveksten og tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende.

Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.

Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.

Regulering etter andre og tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai, og det benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 20-18 åttende ledd. Ved første regulering etter uttak skal pensjonen reguleres etter tredje ledd ut fra når på året pensjonen tas ut.

§ 35 Uttak av alderspensjon

Pensjonen kan tas ut i perioden fra arbeidstakeren fyller 62 år til og med den måneden arbeidstakeren fyller 70 år. Den kan ikke tas ut delvis.

Pensjonen kan utbetales fra arbeidstakeren fyller 62 år til fylte 80 år, men ikke over en kortere periode enn 7 år. Den valgte utbetalingsperioden kan ikke endres.

Den årlige pensjonen på uttakstidspunktet er pensjonsbeholdningen dividert med antall år utbetalingsperioden skal vare. Det ytes ikke barnetillegg eller pensjonstillegg.

Ved uttak av pensjon skal pensjonsopptjening etter kapitlet her som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Slike omregninger foretas med virkning fra 1. mai året etter. Omregningen av pensjon på grunnlag av opptjening etter pensjonsuttak, gjelder til og med det året arbeidstakeren fyller 70 år.

Dersom pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet er mindre enn 28 prosent av folketrygdens grunnbeløp, utbetales den som et engangsbeløp.

§ 36 Alderspensjon og uføreytelser fra folketrygden

Den som i hele eller deler av perioden mellom fylte 62 og 67 år mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden etter en uføregrad på 100 prosent, har ikke samtidig rett til pensjon.

Den som i hele eller deler av perioden mellom fylte 62 og 67 år mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden etter en uføregrad mindre enn 100 prosent, har samtidig rett til en forholdsmessig del av pensjonen som svarer til differansen mellom 100 prosent og uføregraden.

Ved fylte 67 år fastsettes en restpensjonsbeholdning som tar hensyn til tid med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger før fylte 67 år. Restbeholdningen tar utgangspunkt i beholdningen etter § 33 andre ledd og avkortes forholdsmessig for tiden med mottak av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger i perioden mellom fylte 62 og 67 år og gjennomsnittlig uføregrad. Restbeholdningen utgjør den avkortede beholdningen fratrukket allerede utbetalt pensjon, målt i grunnbeløp. Restbeholdningen fordeles på gjenstående utbetalingsperiode.

§ 37 Opphør av retten til pensjonsbeholdningen

Retten til pensjonsbeholdningen opphører ved arbeidstakerens død.

§ 38 Konvertering av opptjening etter kapittel III

Arbeidstakere som har fartstid etter kapittel III, kan legge denne tiden sammen med opptjeningstid etter kapitlet her for å oppfylle kravene i kapittel III til fartstid og for å kvalifisere til pensjon fra en gitt alder.

Når vilkårene i første ledd er oppfylt, skal opptjeningen etter kapittel III tilføres pensjonsbeholdningen når arbeidstakeren fyller 62 år. Utbetalingen skjer etter kapitlet her.

Verdien av rettighetene beregnes etter kapittel III.

Den samlede pensjonsbeholdningen ved fylte 62 år skal minst utgjøre årlig pensjon etter kapittel III, basert på fartstid før overgangstidspunktet og multiplisert med antall år vedkommende ville fått pensjon etter kapittel III.

§ 39 Utbetaling av alderspensjon

Alderspensjon gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Ved dødsfall løper den fastsatte nettopensjonen ut måneden etter vedkommendes død.

Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen arbeidstakeren fyller 70 år, utbetales pensjonen i 7 år fra og med måneden etter fylte 70 år.

Pensjon utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone.

Pensjon utbetales til den berettigede, men kan, når særlige grunner tilsier det, utbetales til andre enn den berettigede.

§ 40 Arbeidstakeravgift til dekning av utgiftene til lovens ytelser og til pensjonsordningens administrasjon

Arbeidstakere skal betale i avgift et beløp som utgjør 1,7 prosent av bruttoinntekt om bord.

Arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, skal betale i avgift et beløp som utgjør 1,7 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør.

Avgifter skal beregnes per kalendermåned. Inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet er avgiftspliktig. Avgifts-plikten gjelder til og med den måneden arbeidstakeren fyller 70 år.

Rederiet er ansvarlig for arbeidstakeravgiften for enhver arbeidstaker om bord og innbetalingen av den, og har rett til å trekke den fra ved lønnsoppgjør, forskudd på lott og lottoppgjør. Unnlater rederiet dette, kan avgiften ikke kreves hos arbeidstakeren når det har gått 3 måneder fra oppgjøret.

Under sykdom som nevnt i § 1 nr. 3 er den som utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, ansvarlig for arbeidstakerens avgift og kan trekke den fra i sykepengene etter reglene i fjerde ledd.

§ 41 Rederiavgift til dekning av utgiftene til lovens ytelser og til pensjonsordningens administrasjon

Rederiet skal betale i avgift et beløp som utgjør 3,3 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord, herunder av hyre mv. som nevnt i § 1 nr. 3 bokstav a, og av sykepenger som nevnt i § 1 nr. 3 bokstav b, som rederiet plikter å betale.

Dersom arbeidstakeren er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, skal avgiften være et beløp som utgjør 3,3 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør.

Avgifter skal beregnes per kalendermåned. Avgifts-plikten gjelder til og med den måneden arbeidstakeren fyller 70 år.

§ 42 Samordning

Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjelder ikke for pensjoner etter kapitlet her.

Nåværende kapittel X blir nytt kapittel XI.

Nåværende § 30 blir ny § 43.

II

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere skal § 6 andre ledd lyde:

For den som har minst 52 premieuker, kan opptjente pensjonsgivende fartsmåneder etter kapittel II og opptjeningstid etter kapittel X i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs medregnes for å nå opp i minstekravet på 750 premieuker.

III

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de forskjellige bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.

Presidenten: Det vert først votert over § 35 andre ledd siste punktum.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 96 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.07)

Presidenten: Det vert vidare votert alternativt mellom § 33 i tilrådinga og forslag nr. 1, frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:

§ 33 skal lyde:

§ 33 Pensjonsbeholdning – opptjening og beregning av alderspensjon

Den årlige pensjonen beregnes ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning.

Pensjonsbeholdningen bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening, som utgjør 7,5 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord.

For arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, utgjør årlig pensjonsopptjening 7,5 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør.

Det gis pensjonsopptjening etter andre og tredje ledd frem til og med måneden arbeidstakeren fyller 70 år.

Inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet gir pensjonsopptjening. Opptjeningen skjer fortløpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet.

Inntekt fra tjenestetid som nevnt i § 32 andre ledd andre punktum gir ikke grunnlag for pensjonsopptjening».

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til § 33 og forslag nr. 1 frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken med 53 mot 48 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.50)

Presidenten: Det vert så votert over resten av romartala og paragrafane i tilrådinga.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert så votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten:Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.