Stortinget - Møte tirsdag den 19. november 2019

Dato: 19.11.2019
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 29 S (2019–2020), jf. Dokument 8:135 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 5 [12:40:02]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om tiltak for renere luft i byer og tettsteder (Innst. 29 S (2019–2020), jf. Dokument 8:135 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): Luftforurensningen i norske byer har lenge vært et alvorlig helseproblem. Vi har lenge hatt nasjonale mål om tryggere luft, og selv om luftkvaliteten i Norge sett under ett har blitt bedre de siste årene, er det fortsatt mange byer som sliter med sterkt forurenset luft flere dager i året.

Dårlig luft har direkte konsekvenser for befolkningen. Unger, gravide, eldre og personer med sykdommer som astma og hjerte- og karsykdommer er spesielt sårbare for denne luftforurensningen. Noen ganger er luftforurensningen så alvorlig at det oppfordres til at små barn og andre sårbare grupper holder seg innendørs. Jeg må si at jeg stusser hver gang jeg hører disse meldingene på radioen. Vi ber små unger og sårbare grupper holde seg innendørs for at bilene skal få kjøre fritt med sin eksos. Det burde jo vært omvendt.

Det er godt dokumentert at luftforurensning bidrar til død og tapte friske leveår også her i Norge. Og det er godt å se at en samlet komité er enig om at det er veitrafikken som må ta hovedansvaret for den helseskadelige luften. Det er gjennom svevestøv, gjennom slitasje på asfalt, dekk og bremser, vi får en del av denne forurensningen. Biler med forbrenningsmotor, spesielt dieselbiler, slipper ut helseskadelige partikler, som nitrogenoksider, og derfor mener en samlet komité at gode virkemidler for å hindre luftforurensning bl.a. er bilrestriksjoner, lavere hastighet og utbygging av kollektivtransport og gang- og sykkelveier.

Jeg må si jeg er glad for at en enstemmig komité slår så tydelig fast at dette er viktige virkemidler. Sånn var det ikke for 30 år siden, da sakens ordfører som aktivist i Natur og Ungdom stod med gassmaske i en av Trondheims sterkt forurensede gater og protesterte mot forurensningen fra biltrafikken.

I tillegg til forurensning fra veitrafikken vet vi at også vedfyring med gamle ovner og langtransportert luftforurensning er betydelige forurensningskilder. De siste årene har flere kommuner innført ulike virkemidler for å redusere luftforurensningen, som miljøfartsgrenser, restriksjoner på biltrafikk, nullutslippssoner og begrensning på vedfyring. Dette er tiltak som har effekt. På tross av dette mener hele komiteen at det er behov for langt sterkere nasjonale grep. Uenigheten i komiteen går på hvor fort man mener det må gjøres mer. Utålmodigheten er ulikt fordelt.

Jeg tar med det opp de forslagene som SV står bak.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Åsmund Aukrust (A) []: I Europa tar dårlig luft hvert eneste år opp mot en halv million liv. Også i Norge er det mange som får en for tidlig død fordi luften er for dårlig. Det er som saksordfører Lars Haltbrekken sa i sitt glimrende innlegg, at det er dager i året da folk som har helseplager, eller små barn, blir bedt om å holde seg innendørs. Jeg tenker, i likhet med hva Haltbrekken sa, at i 2019 er ikke det akseptabelt i Norge.

Det som er den gode tingen, er at mange steder har lokalpolitikerne gjort en kjempejobb med å forbedre luften for innbyggerne sine. I Oslo har det gått fra at det under forrige byråd var 200 000 mennesker som var rammet av dårlig luft, til at det i dag bare er 10 000. Det er en formidabel forbedring som viser at lokalpolitikerne tar jobben sin på alvor. Og takken for det skal gå til modige politikere som klarer å ta valg som gjør luften renere, og til folk som tar ansvar for sine lokalmiljø.

Selv om det har vært en forbedring mange steder i Norge, er vi på langt nær i mål. Arbeiderpartiet stemmer i dag for flere forslag som forplikter regjeringen mer, og som gir lokalpolitikerne flere virkemidler til å gjøre noe med det lokalt. Vi foreslår bl.a. at regjeringen må legge fram en plan for virkemidler som gjør at vi ikke overskrider de nasjonale målsetningene. Det burde egentlig være en selvfølge at mål skal holdes, og når det ikke gjør det, trenger vi mer politikk som gjør noe med det.

Vi mener også at regjeringen hvert år må rapportere om det arbeidet som gjøres. Dette er en av de viktigste helseutfordringene vi har i Europa. Da må vi forvente at folk og politikere får oversikt over hva som er bildet.

Vi vil også gi lokalpolitikerne muligheten til å ha lokale restriksjoner de dagene luften er verst forurenset. Lokalpolitikerne er valgt inn for å ta vare på sine innbyggere. Da er det frustrerende å få målinger som viser at luften er så helseskadelig at det eneste man kan gjøre, er å be folk om å være innendørs. Dessverre ser det ikke ut til at noen av de forslagene som fremmes av de ulike opposisjonspartiene, vil få støtte av flertallet i dag. Flertallet blant høyrepartiene vil igjen, med sine fire stemmers overvekt, si at det er de som vet best, og at de ikke vil gjøre noe mer.

Med det tar jeg opp forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Åsmund Aukrust har teke opp det forslaget han viste til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Luftforurensning påvirker folks hverdag og helse, derom er det ingen tvil, og de fleste av oss kjenner noen som har denne typen plager. Vi vet også at folks liv blir forkortet, og vi vet at dette er et stort folkehelseproblem.

Når Senterpartiet likevel ikke går inn i de konkrete forslagene i dag, handler det om at vi er usikre på om denne type opplisting av ulike typer tiltak er det beste verktøyet for å nå målet om renere luft.

Senterpartiet er glad for at mange kommuner selv gjennomfører konkrete tiltak som har ført til kraftig forbedring av luftkvaliteten i både byer, tettsteder og kommuner – tiltak som ofte er tilpasset den lokale virkeligheten. Vi er nok skeptisk til om det er mer nasjonal styring som er veien å gå, men vil heller gi kommunene større handlingsrom.

Derimot er vi enig i at det er problematisk med ulike grenseverdier som er hjemlet i ulike mål og regelverk. Etter skjerping av grenseverdiene i 2016 har det pågått et arbeid for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for å se om grenseverdiene bør strammes ytterligere inn. På bakgrunn av det igangsatte arbeidet og ikke minst behovet for å harmonisere grenseverdiene, mener Senterpartiet at det bør legges fram en sak for Stortinget som beskriver status på området og hvordan de ulike nasjonale forskrifter, mål og råd bør samordnes og harmoniseres slik at luftkvaliteten kan reguleres ut fra et helhetlig regelverk og system for grenseverdier.

Jon Gunnes (V) []: Verdens viktigste oppgave er å redusere klimagassutslippene. Dette tar Venstre på fullt alvor, og vår politikk har dette som det viktigste målet. Derfor kjemper vi for dette målet i regjering og i lokalpolitikken.

Det er ikke noen motsetning mellom global og lokal forurensning. Det er den samme kilden. Det er bilen som er hovedårsaken til at dette oppstår. Vi vet hva som må gjøres. Vi vet hva som skal til. Den politikken vi har ført, viser gode resultater. Venstre har kjempet for og fått gjennomslag for svært virkningsfulle tiltak. Vi har en historisk satsing på kollektivtrafikken. Vi har historisk ren luft i byene for øyeblikket og verdensrekord i utslippsfrie biler. Vi har byer med god kollektivtrafikk, vi har kollektivdekning i byene som har det beste transporttilbudet. Det er raskere, det er billigere, og det gir god luft og færre trafikkulykker.

Jeg kjenner Trondheim best. Representanten Haltbrekken viser til tidligere debatt. Jeg har vært med i denne debatten i ganske mange år, og den største forurensningskilden i Trondheim er piggdekkene. Det er piggdekkene som hvirvler opp svevestøv. Som representanten Haltbrekken sa: Når vi får diskusjonen om at ja men kan vi ikke flytte den barnehagen som ligger ved siden av den veien som er mest forurenset, er svaret at det kan vi selvfølgelig ikke. Vi må løse problemene. Vi må ta utfordringene, slik at vi faktisk ikke får den forurensningen langs den trafikkåren. Det er helt klart at avgiftene for å kjøre med piggdekk har hjulpet. Det har hjulpet både i Trondheim og i Oslo, som jeg følger godt med på i statistikken, og helt sikkert andre steder også. I tillegg har man i Oslo valgt tunnelløsninger for gjennomgangstrafikken. Det er et godt tiltak, for da får man renset lufta før man kommer opp til innbyggerne i byen.

Jeg håper virkelig at vi kan få lov til å fortsette med denne offensive politikken og ikke minst disse tiltakene og avgiftssystemet. Det er helt klart at det påvirker bruken av piggdekk, og vi må få fortsette med det selv om det er enkelte partier i denne salen som synes at avgiftsnivået er blitt altfor høyt.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg har lyst til å takke forslagsstilleren, som reiser et viktig tema, og for at det blir en god debatt ut av det. Men alltid når man har disse punktlistene fra ett eller flere av opposisjonspartiene, blir det framstilt slik at hvis man ikke stemmer for alle disse punktene, så er man ikke for intensjonen om at det skal bli renere byluft. Vi er jo alle enige om at det skal bli renere byluft. Så er spørsmålet: Mener man at slike punktlister, som gjentas i det uendelige i Stortinget og kanskje spesielt i vår komité, er den beste måten å komme til bunns i disse problemene på?

La meg ta et par ting.

De siste årene er det tatt store grep for å bedre luftkvaliteten i byer og tettsteder. Tall fra Miljødirektoratet viser at utslipp fra veitrafikken går ned i alle de største byene i landet, og at luftkvaliteten er bedre enn på mange år. Vi har den historiske satsingen på kollektivtrafikk, der antall reisende har økt med 21 pst., noe som har stor innvirkning på luftkvaliteten i byene. Miljødirektoratet jobber også med flere verktøy for å påvirke arbeidet med lokal forurensning i kommunene, og de har allerede mulighet til å gi sanksjoner til de kommunene som ikke følger opp vedtak etter forurensningsforskriften om lokal luftkvalitet. Kommunene har også mulighet til å søke om støtte til tiltak, og det er et godt og velfungerende belønningssystem til kommunene.

Flere i komiteen var på besøk hos Meteorologisk institutt den 17. oktober dette året. Da ble vi orientert om at luftkvalitetsinformasjon kommer til å bli inkludert i yr.no i løpet av få måneder. For publikum er dette et stort framskritt, og det viser at offentlig sektor i samarbeid med pasient- og brukerorganisasjoner utvikler nye tjenester og vet å utnytte politiske bevilgninger etter intensjonene.

Jeg tror ikke vi skal polarisere en debatt om luftkvalitet i byene. Det tror jeg er unødvendig. Så er spørsmålet: Er slike punktlister den beste måten å nå målet på? Det er allerede veldig mye arbeid som gjøres for å løse denne viktige oppgaven.

Une Bastholm (MDG) []: Svevestøv gjør at flere mennesker mister livet for tidlig av luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer eller lungekreft. Folkehelseinstituttet har beregnet at ca. 1 500 mennesker døde for tidlig på grunn av luftforurensning i Norge i 2015. Det er like mange mennesker som det bor i hele Folldal kommune. Miljøstatus.no oppgir at 14 000 friske leveår gikk tapt i Norge i 2016 på grunn av fint svevestøv. Det er like mange som det i dag bor i Holmestrand kommune.

Dårlig luft har direkte konsekvenser for befolkningen og folkehelsen. Luftkvaliteten i Norge sett under ett er blitt noe bedre de siste årene, men fremdeles sliter flere byer og tettsteder med sterkt forurenset luft flere dager i året. Da mener De Grønne at vi må gjøre mer for å bedre livsvilkårene for barn, gravide, eldre og personer med astma, hjerte- og karsykdommer, diabetes og luftveislidelser, som er spesielt sårbare for luftforurensning.

I denne saken sier hele komiteen at det er behov for sterkere nasjonale grep for å sikre ren luft for alle innbyggere. Men ingen astmasyke barn eller syke eldre får bedre luftkvalitet hvis vi ikke vedtar nettopp sterkere nasjonale grep – og gjennomfører dem.

Det regjerende flertallet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, verken støtter Miljøpartiet De Grønnes forslag for renere luft eller foreslår egne. Det er en ansvarsfraskrivelse fra en helt uholdbar situasjon for byborgernes liv og helse, og det gir veldig sterke signaler om at regjeringspartiene prioriterer biltrafikk, særlig i byer og tettsteder, foran folkehelsen.

I 2014 anbefalte Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet å stramme inn grenseverdiene for tillatte nivåer av svevestøv. Etter forslag fra Miljøpartiet De Grønne den gang fulgte regjeringen opp med endringer i 2016. I den forbindelse sa daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft:

«Det er også besluttet at en ytterligere innskjerping skal vurderes fra 2020.»

Et premiss for behandling av De Grønnes forslag i dag har vært at det skal komme et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra regjeringen for hvilke grenseverdier for svevestøv som bør gjelde fra 2020, eventuelt med en anbefaling om å endre grenseverdiene fra og med 2020. Fristen for dette ble utsatt til 1. november, men vi har ennå ikke sett noe til det. Nå er det uklart om det i det hele tatt skjer i 2019, og dette mener jeg klima- og miljøministeren må oppklare i Stortinget her i dag.

Regjeringens sommel med å bedre luftkvaliteten i Norge går ut over liv og helse. Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor en rekke forslag for å hindre helseskadelig luft i byer og tettsteder i Norge, bl.a. ved å senke grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften fra dagens nivå, sånn at de samsvarer med nasjonale miljømål og Folkehelseinstituttets anbefalinger.

Statsråd Ola Elvestuen []: Luftforurensing er et alvorlig miljø- og helseproblem. Luftforurensing, som nitrogendioksid og svevestøv, kan føre til eller forverre både luftveissykdommer og hjerte- og karlidelser. Det er derfor svært gledelig at luftkvaliteten i de store byene har blitt bedre. Både nasjonale og lokale myndigheter har over flere år jobbet aktivt for å bedre luftkvaliteten i byer og tettsteder, og målingene viser nå positive resultater. Flere kommuner har lagt ned et omfattende arbeid for å bedre den lokale luftkvaliteten.

I 2018 var det historisk god luftkvalitet i Norge. Alle kommuner som målte luftkvaliteten, holdt seg innenfor grenseverdiene for nitrogendioksid. Det er første gang siden de ble satt, for 16 år siden.

Alle kommuner holdt seg også innenfor grenseverdien for svevestøv i 2018, med unntak av Elverum og Hamar. Disse kommunene brøt grenseverdien for første gang i fjor og må derfor etter forurensningsforskriften utarbeide en tiltaksutredning for å redusere svevestøvnivået innen utgangen av 2020.

Regjeringen prioriterer arbeidet med ren luft høyt og har fått på plass en rekke nye virkemidler i byer og tettsteder, og mange tiltak er satt i verk både nasjonalt og lokalt.

Miljødirektoratet har tatt en aktiv rolle med å veilede og følge opp kommunenes arbeid med tiltaksplaner. Det er bl.a. utarbeidet et nytt nasjonalt beregningsverktøy til bruk i kommunenes arbeid med tiltaksplaner, og en ny luftportal med daglig varsling av luftkvaliteten er lansert. Det er også et stadig pågående arbeid med å vurdere både de konkrete grenseverdiene, gjeldende regelverk og øvrige virkemidler.

Kommunene er tillagt oppgaven som forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 7 om luftkvalitet. Kommunene skal som del av dette arbeidet lede arbeidet med tiltaksplaner og sørge for at de ulike anleggseierne/forurenserne iverksetter de nødvendige tiltak. Staten er likevel en viktig partner i dette arbeidet, bl.a. gjennom Enova, som f.eks. har gitt støtte for å få på plass landstrøm i havner og elbusser i ulike byer. Regjeringen har også satt av midler i Klimasatsordningen til tiltak som har bidratt til bedre luftkvalitet, herunder klimavennlige byggeplasser, kollektivknutepunkt med sykkel- og elbilparkering samt elektriske varebiler og drosjer. Byvekstavtalene og belønningsmidlene er også helt avgjørende for å bedre luftkvaliteten i byene.

Arbeidet med å sikre at alle innbyggere kan puste inn ren luft og arbeidet med å kutte utslipp henger ofte sammen. Virkemidler som utløser klimakutt, kan også gi renere luft. Vi har som mål å redusere utslippene fra transportsektoren med 50 pst. innen 2030. Vi har nå i overkant av 250 000 elbiler, som utgjør nesten 10 pst. av personbilparken i Norge. Gjennom Enova har vi opprettet et nullutslippsfond med en ramme på til sammen 1 mrd. kr over de to årene 2019 og 2020. Slik trapper vi opp satsingen på nullutslippsteknologi. Det er også en satsing på kollektivtransport og jernbane. Dette bidrar til færre biler på veiene og renere luft.

Også gjennom Miljødirektoratet har staten flere verktøy for å påvirke arbeidet med lokal luftkvalitet i kommunene.

Fra 1. januar 2020 innfører regjeringen også et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger, og vi har nylig hatt på høring forbud mot bruk av mineralolje til byggtørk og byggvarme.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Min gode kollega fra Trondheim og statsrådens partifelle Jon Gunnes pekte på den alvorlige luftforurensningen som en følge av piggdekkbruken i Trondheim. Representanten Gunnes har helt rett i at det er et alvorlig problem for lufta i byen – faktisk så alvorlig at det nå i det politiske miljøet i Trondheim diskuteres muligheten av å få økt den årlige piggdekkavgiften. Det er i dag slik at piggdekkavgiften er regulert i en forskrift, og regjeringen må dermed gi kommunen mulighet til å øke piggdekkavgiften. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Hvis det nå kommer en henvendelse fra Trondheim kommune om at de skal få lov til å øke piggdekkavgiften for å bekjempe den helseskadelige luftforurensningen, vil klima- og miljøministeren sørge for at de får lov til det?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå kjenner jeg ikke den konkrete diskusjonen i Trondheim, men jeg har vært med på både å innføre piggdekkavgift i Oslo og å gjeninnføre piggdekkavgift i Oslo – etter at man først fikk ned piggdekkbruken, og så gikk den opp igjen, og så fikk man gjeninnført avgiften for å bekjempe piggdekk. I slike spørsmål er det målet som må være avgjørende for hvilke midler man har behov for å bruke, så jeg vil selvfølgelig lytte til det man mener lokalt i Trondheim om hva som er nødvendig for å få bruken av piggdekk nok ned, og jeg er åpen for å se på det spørsmålet og de endringer som skulle være nødvendig for å oppnå målet om renere luft.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og synes det var et oppløftende svar. Så da ser vi bare fram til at det eventuelt kommer en slik henvendelse fra Trondheim og fra andre byer, og at statsråden da ser på det og gir dem – hvis de ønsker det –muligheten til å øke avgiften.

Statsråd Ola Elvestuen []: I disse spørsmålene synes jeg det er viktig at det er et lokalt ansvar, og det er også avhengig av at det er et lokalt initiativ. Og hvis det kommer et slikt initiativ fra Trondheim, må vi selvfølgelig se på og vurdere det.

Presidenten: Det viser seg at det er mulig å bli enige i replikkordskiftet.

Neste replikant er Une Bastholm.

Une Bastholm (MDG) []: Da kan jeg begynne med å være enda mer enig, for jeg vil gjerne på vegne av Stortinget og særlig Oslos innbyggere gratulere statsråden med å komme i gang med planleggingen av Østmarka som nasjonalpark – det har ingenting med saken å gjøre, men jeg synes det skal sies, og det er jeg veldig glad for å si.

Til saken: Statsråd Elvestuen lovet i brev til komiteen i forbindelse med behandlingen av denne saken et oppdatert kunnskapsgrunnlag innen 1. november, som er noen dager siden nå, som skulle gi oss informasjon om grenseverdiene for svevestøv og hvorvidt de skal strammes inn. Bakgrunnen for det er en forespeiling vi fikk i 2017, fra statsråd Sundtoft den gangen. Mitt spørsmål er om regjeringen vil oppdatere grenseverdiene – skjerpe dem inn – for svevestøv fra 2020, i tråd med det Stortinget har blitt forespeilet i mange år, og hvis ikke, hvorfor ikke statsråd Elvestuen har informert Stortinget om det før behandlingen av denne saken.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er riktig at Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har et oppdrag med å vurdere potensialet for å skjerpe grenseverdiene med bakgrunn i teknologiske framskritt og ny kunnskap om tiltak og helseeffekter.

Det er også riktig at fristen her var 1. november, men etatene har selv bedt om å få utsatt fristen, så den er nå endret til 1. april 2020. Det vil da på vanlig måte bli vurdert, og ut fra innholdet i vurderingene vil vi selvfølgelig også se på om grenseverdiene skal skjerpes.

Une Bastholm (MDG) []: Det var oppklarende. Da forventer vi nå et oppdatert kunnskapsgrunnlag innen 1. april 2020. Dette er jo en sak som har vært utsatt flere ganger, men da er det veldig viktig at det kommer da. Og jeg lurer fortsatt på om statsråden har som intensjon å skjerpe kravene til lovlig andel, eller konsentrasjon, av svevestøv i byene, altså disse grenseverdiene for svevestøv?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg kan love at alle de involverte etatene jobber virkelig aktivt med oppdraget, og det er derfra ønsket om utsettelse har kommet. Det det pekes på, er at grenseverdiene for svevestøv i 2016 var basert på en forenklet metodikk, og nå ønsker man å bruke mer avanserte metoder for å vurdere luftforurensningssituasjonen, også med og uten tiltak. Så skal man ikke bare komme med forslag til hva som skal være de nye grenseverdiene, men man skal også se på hvilke tiltak vi skal igangsette for å nå disse. Og vi vil selvfølgelig se på de rådene vi får, og følge opp dem, slik at vi sikrer god luft og fortsetter den gode utviklingen vi har hatt med bedret luft i norske byer.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg er veldig glad for at det er et samlet politisk miljø som er opptatt av renere luft i byene. Så vet vi samtidig at det er sterke interesser og politiske prioriteringer i regjeringen for å kunne øke biltrafikken inn til byene. Derfor er mitt siste spørsmål til statsråd Elvestuen om det er slik at han også har tilslutning fra resten av regjeringen til å kunne sette helsen til byfolk først i en slik situasjon dersom det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget viser at det er nødvendig å skjerpe kravene for svevestøv.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er jo med denne regjeringen vi har slått fast at nullvekstmålet skal ligge fast. Det er med denne regjeringen – og dette flertallet – at satsingen på kollektivtransport har vært så sterk i de store byene, at vi har satt et mål om at det bare er nullutslippskjøretøy som skal selges i 2025, at vi nå får på plass et oljefyringsforbud til neste år, og at en har den innsatsen fra Enova inn mot en omlegging til bare nullutslippsbybusser i de store byene. Så det er tiltak etter tiltak som følger opp det at vi skal få ned klimagassutslippene, men som også vil gi renere luft i de store byene.

Vi har også fått på plass, etter en lang prosess, f.eks. dette med landstrøm for cruiseskip i Bergen, og det er landstrømprosjekter også i flere andre byer. Så dette følger vi opp, og de innspillene og den utredningen vi får, skal vi selvfølgelig også følge opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel