Stortinget - Møte torsdag den 21. november 2019

Dato: 21.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 43 S (2019–2020), jf. Dokument 8:171 S (2018–2019))

Sak nr. 1 [10:06:02]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om prøveordning som gir folk mulighet til å fremme borgerforslag for behandling i Stortinget (Innst. 43 S (2019–2020), jf. Dokument 8:171 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Presidenten vil ordne debatten slik: Den fordelte taletid begrenses til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Andre visepresident Morten Wold []: Presidentskapet legger med dette frem sin innstilling hvor det tilrås at forslaget – fremsatt av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes i Dokument 8:171 S for 2018–2019 – ikke vedtas. Representantforslaget går ut på at det vedtas en prøveordning for borgerforslag der personer som har stemmerett i stortingsvalg, kan fremme forslag til behandling i Stortinget. Forslagsstilleren viser bl.a. til at ordninger for behandling av innbyggernes forslag i Norge er innført på kommunalt nivå og på fylkesnivå. Det pekes videre på at det i Danmark ble innført en prøveordning med borgerforslag til Folketinget med varighet ut januar 2020, og at det allerede er besluttet at ordningen skal forlenges.

Jeg vil på vegne av et samlet presidentskap bemerke at det følger av Grunnloven § 76 at det kun er regjeringen gjennom Kongen i statsråd og stortingsrepresentantene som har rett til å fremme lovforslag for Stortinget. Dette er i praksis lagt til grunn også for forslag til andre typer stortingsvedtak, selv om det i enkelte tilfeller forekommer at henvendelser til presidentskapet, f.eks. rapporter avgitt til presidentskapet og eksterne henvendelser til Stortinget eller presidentskapet, blir referert og tatt til behandling etter Stortingets forretningsordens § 39 direkte, uten at forslaget først har blitt fremsatt for Stortinget.

Presidentskapet mener det fremsatte forslaget kan reise prinsipielle spørsmål i relasjon til forslagsretten slik den er nedfelt i Grunnloven. Gitt at formkrav og øvrige fastsatte kriterier er oppfylt, innebærer den foreslåtte prøveordningen at den eller de som står bak borgerforslag, i realiteten får krav på at fremsatte forslag skal behandles av Stortinget, selv om dette eventuelt skjer ved at en eller flere stortingsrepresentanter fremsetter borgerforslag for Stortinget på borgernes vegne.

En prøveordning som den foreslåtte, vil også – i tillegg til de prinsipielle sidene jeg nettopp nevnte – kreve at det settes av betydelige ressurser til etablering og vedlikehold av digitale løsninger og til praktisk tilrettelegging for øvrig av Stortingets administrasjon.

Et samlet presidentskap har merket seg at det parallelt med det foreliggende representantforslaget er fremsatt et grunnlovsforslag som omhandler retten til å fremsette borgerforslag. Presidentskapet viser i den forbindelse til at dette grunnlovsforslaget kan gi grunnlag for en bredere offentlig debatt og dypere vurdering av om en slik ordning bør og skal innføres. I tillegg kommer at den folkelige deltakelsen i demokratiet i dag allerede er godt ivaretatt. Enhver har full mulighet til å henvende seg til ett eller flere medlemmer av Stortinget for å ta opp saker. Presidentskapet mener derfor at Stortinget bør vente med å ta stilling til om det skal innføres en ordning med borgerforslag inntil det fremsatte grunnlovsforslaget blir behandlet.

Jeg viser ellers til merknadene i innstillingen og anbefaler med dette presidentskapets enstemmige tilråding.

Petter Eide (SV) []: God morgen! La meg klargjøre SVs posisjon først. Vi er tilhengere av dette forslaget fra Rødt. Vi synes det er et bra forslag, det er et viktig forslag, og det er også et visjonært forslag.

Jeg mener at vi skal gå inn for dette av mer prinsipielle grunner. Jeg mener at det er Stortingets og stortingsrepresentantenes forpliktelse å drøfte hvordan vi kan videreutvikle vårt demokrati. Det er ikke slik at demokratiet i går, i dag og i morgen skal være det samme. Vi skal hele tiden lete etter nye måter å utvikle demokratiet vårt på. Det foregår stadig historiske endringer – det kommer nye tekniske løsninger osv. – som gjør at et levende folkestyre må være dynamisk og må forandre seg i takt med tiden.

Vi vil også vise til at det nå nylig har kommet meningsmålinger som viser at folk har manglende tillit til politikerne. Det kan være mange grunner til det, men vi skal ikke se bort fra at en av grunnene er at veldig mange opplever stor avstand mellom det de er opptatt av, og muligheten til å få dette fremmet i en politisk sammenheng.

Vi må også se dette i et litt større, kanskje internasjonalt, perspektiv. Fra 1990-tallet, etter Murens fall og kommunismens tilbaketog, opplevde vi en voldsom framgang i demokratiet rundt omkring i verden, og det har vært en positiv utvikling i 20 år. Så har vi de siste årene sett noe tilbakegang. Flere demokratier, også i Europa, er utfordret på mange områder, og vi kan vise til store land som Brasil, Filippinene og til dels også USA, hvor demokratiske løsninger er utfordret. Da må vi spørre oss: Har vi i lille, velfungerende Norge også en forpliktelse internasjonalt til å vise oss fram og videreutvikle vårt demokrati i takt med tiden og i takt med historien? Det mener jeg er helt avgjørende.

Vi kommer altså til å støtte dette forslaget, men jeg synes kanskje at Rødt har vært noe for detaljert i utformingen av det. Jeg tror det har vært en liten taktisk bommert, for Rødt har invitert presidentskapet i sin debatt til å se på de tekniske, implementerende løsningene i forslaget, og de kan dermed lett avvise det. Presidentskapets merknader og innstilling er blottet for visjoner. Det er kun formalistisk, og det er et motargument mot de konkrete løsningene som Rødt fremmer. SV kommer likevel til å støtte forslaget, selv om jeg innerst inne hadde håpet at Rødt ikke hadde vært så detaljert i utformingen, for da tror jeg forslaget hadde stått sterkere.

Seher Aydar (R) []: I år markerer vi hundre år med stemmerett for alle. Rødt fikk med seg et samlet storting på denne markeringen. Hit har vi kommet gjennom kamp for et samfunn med like og sterke rettigheter for alle og ikke bare for den økonomiske og politiske eliten. I dag står ikke kampen om hvorvidt vi skal ha stemmerett eller ikke, men om å sikre stemmeretten og demokratiets innhold og verdi.

Presidentskapets syn er at «den folkelige deltakelsen i demokratiet i dag er godt ivaretatt.» Men som det ble nevnt, i går kom innbyggerundersøkelsen 2019, som viser at stadig flere innbyggere sier de forsøker å påvirke politikerne og Stortingets avgjørelser, men inntrykket av at stortingspolitikerne lytter til innbyggernes synspunkter og tilliten til at stortingspolitikerne arbeider for innbyggernes beste, stuper.

Selv om valgdeltakelsen fortsatt er høy, er tilliten til demokratiet fallende. Vi vil bruke stemmerettsjubileet til å snu dette. Vi vil gi innbyggerne mulighet til å fremme forslag som Stortinget må ta stilling til – borgerforslag.

Presidentskapet viser til at det reises spørsmål om forslagsretten i Grunnloven, og at enprøveordning vil kreve ressurser. Men verken Grunnloven eller Stortingets forretningsorden er direkte til hinder for at andre enn Stortinget eller regjeringen kan sende forslag som Stortinget kan vedta å ta opp til behandling. Forslaget overlater også til presidentskapet å legge opp en prøveordning med praktisk forsvarlig framgangsmåte.

I Norge har vi innbyggerforslag på kommunalt nivå og fylkesnivå. I Danmark har de hatt enordning med borgerforslag i Folketinget siden 2018. Hvis vi skal se litt på erfaringene, er erfaringene fra Danmark positive. Det folkelige engasjementet er stort uten at det overbelaster eller tilsidesetter parlamentet.

Presidentskapet viser videre til at Rødts grunnlovsforslag om borgerforslag, som kommer til behandling etter stortingsvalget i 2021, kan gi bredere offentlig debatt og vurdering av en slik ordning. Det håper vi også.

Ved å vedta en prøveordning med borgerforslag kunne prosessen kommet i gang allerede nå og utgjort en verdig avslutning på stemmerettsjubileet, men med mindre de etablerte partiene kommer på bedre tanker, får vi konstatere at vi ser fram til neste runde. Rødt tar kampen for å utvide demokratiet med seg til neste stortingsperiode.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.