Stortinget - Møte torsdag den 28. november 2019

Dato: 28.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 56 S (2019–2020), jf. Prop. 111 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 4 [11:13:24]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til inngåelse av avtale av 28. mai 2018 om opprettelse av sekretariatet for Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap (NDPC) (Innst. 56 S (2019–2020), jf. Prop. 111 S (2018–2019))

Talere

Ingjerd Schou (H) [] (ordfører for saken): Kultur er en viktig dimensjon i internasjonal politikk, og en enstemmig komité støtter regjeringens proposisjon om Norges samtykke til inngåelse av avtale 28. mai 2018 om opprettelse av et sekretariat for Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap, heretter forkortet til NDPC.

Dette kulturpartnerskapet er et samarbeid mellom EU, Island, Norge og Russland, og målsettingen er å bidra til sosial og økonomisk utvikling i dette området, nærmere bestemt ved å fokusere nettopp på det som er kulturbasert næringsutvikling.

Norge har bidratt økonomisk til kulturpartnerskapet siden 2012 og har betalt et årlig frivillig bidrag til partnerskapets aktiviteter og til drift av sekretariatet. Summen har vært på relativt beskjedne 300 000 kr. Det at sekretariatet gjøres permanent med tilhold i Riga, vil gi arbeidet større forutsigbarhet, og på den måten kan det på selvstendig grunnlag ivareta sin funksjon som en administrativ støtte for kulturpartnerskapet, NDPC.

Det norske utenriksdepartementet og regjeringen har ledet arbeidet med å framforhandle en avtale mellom partene, nettopp med sikte på å gi dette sekretariatet status som selvstendig rettssubjekt under folkeretten. Norge har alt undertegnet avtalen sammen med Finland, Latvia, Russland, Polen og Sverige. Men siden avtalen innebærer framtidige økonomiske utgifter av en viss størrelse per år, krever dette Stortingets samtykke. Det er positivt at Stortinget gir nettopp dette i dag. En godkjennelse av avtalen vil være helt i tråd med norske interesser og regjeringens prioriteringer innenfor internasjonalt kultursamarbeid.

Kulturpartnerskapet utgjør et viktig grunnlag for vår utenrikspolitikk og er således i tråd med norske interesser i samarbeid med land i vårt nærområde.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg benytter anledningen til å ta ordet i denne debatten fordi Stortinget i forrige uke var vertskap for det sjette Den nordlige dimensjonens parlamentarikerforum i Bodø. Det partnerskapet som vi i dag drøfter her, har også sitt parlamentariske motstykke.

Innledningsvis vil jeg benytte anledningen til å si tusen takk til de medarbeiderne fra Stortinget som la til rette for en vel gjennomført konferanse med veldig positive tilbakemeldinger fra deltagerne. Takk også til stortingspresidenten, som var en utmerket vert for de gjestene vi hadde.

På denne konferansen deltok representanter både fra den russiske statsdumaen, fra Europaparlamentet, fra det islandske alltinget og en stor delegasjon også fra det norske storting. Som vanlig for denne typen parlamentariske konferanser ble det utarbeidet en slutterklæring, og den er direkte relevant for den saken som er til behandling. Den inneholder et kapittel om kultursamarbeidet og det nettverket som nå skal få sitt sekretariat.

Slutterklæringen anerkjenner kulturen som et virkemiddel for å bygge sterke og attraktive samfunn, og også det å bygge opp en identitet. Det har sammenheng med den muligheten man har til å utvikle kultur som en del av reiselivsnæringen og også utvikle en kreativ sektor – bedrifter som opererer med kultur som en del av sitt forretningsgrunnlag. Jeg ber statsråden merke seg at det i slutterklæringen er en understreking av betydningen av et internasjonalt samarbeid for å lykkes, slik saksordføreren også var inne på i sitt innlegg. Denne slutterklæringen støtter selvfølgelig etableringen av et sekretariat i Riga, og imøteser at det kommer på plass, slik at man kan følge opp de utfordringene man står overfor.

Så skal jeg avslutningsvis benytte anledningen til å minne om fire viktige punkter som ikke bare angår det kulturelle samarbeidet og nettverket, men som gjelder for alle de partnerskapene som er inngått under Den nordlige dimensjon.

Det første som er viktig å merke seg, er at alle parlamentarikerne som var der, understreket betydningen av at det foregår møter på politisk nivå mellom de respektive partnerne, altså Russland, EU, Norge og Island. Særlig oppmerksomhet bør være rettet mot det ministermøtet som er varslet i løpet av 2020, som har som formål å se på nye perspektiver og fornye dette nettverkssamarbeidet.

Den betydningen det har at man har oppmerksomhet rettet mot urfolks rettigheter i dette samarbeidet, er understreket. Det angår kulturnettverket, men også annet, bl.a. helsesamarbeid og miljøsamarbeid.

Klimaendringene og konsekvensene av dem er fundamentalt for forståelsen av utviklingen i nord framover. Regionen er en av de regionene globalt som blir først rammet, og som blir hardest rammet – i kortversjon dobbelt så hardt rammet målt i gjennomsnittlig oppvarming som resten av kloden. Det må også være en bit av det kulturelle samarbeidet å ha oppmerksomhet der.

Jeg skal avslutte med det som kanskje er nytt. Som en følge av at vi i konferansen også valgte å ta med ungdommer og gi ungdommene en plass i deres perspektiv har slutterklæringen for framtidig utvikling har tatt inn et punkt om at man i samarbeid framover må legge til rette for at unge stemmer blir hørt og tatt med i utformingen av de samarbeidene og de tiltakene man iverksetter.

Vi ønsker sekretariatet i Riga lykke til.

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg vil begynne med å takke representanten Sivertsen for hans innlegg. Jeg oppfatter at parlamentarikerforsamlingen er på lag i det arbeidet som skjer i hele denne dimensjonen, og vi skal ta med oss de innspillene som ligger i erklæringen fra parlamentarikerforsamlingen.

Denne saken gjelder samtykke til inngåelse av avtale om å opprette sekretariatet for Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. Den nordlige dimensjon er et samarbeid mellom EU, Island, Norge og Russland. Målsettingen for samarbeidet er å bidra til sosial og økonomisk utvikling i området. Norge deltar i tre andre partnerskap innenfor denne dimensjonen, nemlig transport, helse og miljø. Innenfor kulturpartnerskapet er det særlig et fokus på kulturbasert næringsutvikling og kulturturisme. Det er klart at da er også urfolksperspektivet ganske viktig for å få muligheten til å utvikle potensialet i det.

Det norske utenriksdepartementet har sammen med oss i Kulturdepartementet ledet arbeidet med å framforhandle en avtale om partnerskapets sekretariat. Gjennom avtalen gis sekretariatet status som sjølstendig rettssubjekt under folkeretten. Avtalen er allerede undertegnet av Finland, Latvia, Norge, Polen, Russland og Sverige. Med stortingsbehandlingen er avtalen klar for ratifikasjon. Avtalen som nå er inngått om sekretariatet for partnerskapet, gir forutsigbare og hensiktsmessige rammer for samarbeidet.

Jeg er glad for at det administrative spørsmålet knyttet til samarbeidet er løst, og at man kan konsentrere seg om det internasjonale kultursamarbeidet og om utviklingen av kulturelle og kreative næringer, som er det samarbeidet i partnerskapet handler om.

Jeg mener at det å bruke kultur for å bringe land sammen er en meget effektiv måte å samarbeide på. Denne regjeringa har hatt store satsinger internasjonalt det siste året for nettopp å bruke kunst og kultur som arena for å bringe opp både dialogen og forståelsen av hverandre. Det er klart at det er en måte å jobbe på, en metode, som jeg tror vil bringe land nærmere hverandre, kulturer nærmere hverandre og fremme respekten for hverandres kultur på en bedre måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.