Stortinget - Møte tirsdag den 19. januar 2021

Dato: 19.01.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 179 S (2020–2021), jf. Dokument 8:18 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [17:46:55]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om barnevern for barnas beste, ikke privat profitt (Innst. 179 S (2020–2021), jf. Dokument 8:18 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (ordfører for saken): Komiteen har gjennom de siste årene behandlet flere forslag som dreier seg om anbud, profitt og bruken av kommersielle og ideelle aktører i barnevernet.

Jeg tenkte først jeg skulle nevne noen av de vedtakene som Stortinget har gjort, og som komiteens flertall i behandlingen av denne saken viser til. Stortinget har f.eks. vedtatt at regjeringen skal sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres. Stortinget har også i denne perioden vedtatt forslag om å be regjeringen redusere praksisen med enkeltkjøp i institusjonsbarnevernet. Stortinget har bedt regjeringen om å se på ansattes arbeidsvilkår i kommersiell og ideell regi, for å nevne noe.

Så har representanten Bjørnar Moxnes fremmet et forslag om å be regjeringen legge fram en opptrappingsplan for å avvikle anbudssystemet i barnevernet, som jeg regner med at de forskjellige partiene vil redegjøre for sine syn på.

På SVs vegne kan jeg si at vi støtter forslaget. Vi har fremmet lignende forslag tidligere hvor vi også har bedt om at vi skal gå vekk fra et system hvor det er tillatt å ta ut profitt fra en tjeneste som handler om barns omsorg og beskyttelse. Det er den ene delen av det. Den andre delen, som også er nærmere det representanten Moxnes foreslår nå, dreier seg om anbudssystemet i seg selv, for det å konkurranseutsette tjenester i barnevernet er unødvendig, og det funker dårlig. Beskjeden vi får f.eks. fra de ideelle aktørene, er at det har blitt vanskeligere å samarbeide med det offentlige, fordi nå, med dette regimet, behandles ting som forretningshemmeligheter. Det passer dårlig for en tjeneste som barnevernet, hvor vi historisk har hatt ideelle aktører som har vært med og utviklet det samlede tilbudet, i samarbeid med det offentlige. Sånn bør det igjen bli.

Så regner jeg med at representanten Moxnes skal ta opp sitt forslag, men jeg kan si til SVs stortingsgruppe at jeg anbefaler at vi stemmer for det.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Barnas beste betyr at barn og familie får hjelp til rett tid, med riktig kompetanse og med riktige tiltak. Det er ingen nyhet at Rødt setter likhetstegn mellom kvalitet og hvem som leverer tjenesten. Det blir litt på «repeat», enten det gjelder tjenestetilbudet til eldre hjemmeboende, fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten, private barnehager, private tilbud i skoler eller nå barnevern. Tesen er at kvalitet, mangfold og tjenesteinnovasjon skjer best i det offentliges regi. Utgangspunktet er altså organiseringen av tjenesten – ikke brukeren av tjenesten. Høyre vil alltid jobbe for et mangfold i velferdstjenester – offentlige, ideelle og private.

Jeg er glad for at regjeringen arbeider kontinuerlig med å bedre kvaliteten på institusjonstilbudet for barnevernsbarn. Det er kvaliteten i tjenesten som er det avgjørende for hvem som får et anbud. Selvsagt vil vi forbedre institusjonstilbudet og ikke minst redusere enetiltak, og vi er ikke imot å øke de ideelles andel i institusjonsbarnevernet. Men vi er imot prinsippet om å avvikle de private.

Anskaffelsesreglementet er endret slik at det nå er lettere å bruke ideelle organisasjoner. Henvisningsskjemaet for institusjonsplass for kommunene er revidert slik at informasjon om barnets behov og barnets synspunkter skal ivaretas bedre. Vi hører fra Riksrevisjonens rapport her at vi fortsatt har en vei å gå. Vi har et barnevernsfaglig kvalitetssystem, DigiBarnevern, som gjør at saksbehandlere skal få gjennomgå ulike faser av en barnevernssak og gi et bedre tilbud.

De fleste barn som får hjelp av barnevernet, kommer heldigvis ikke på institusjon, men får god hjelp av kommunene i fosterhjem – og de er private. Antallet barn og unge som får hjelp av barnevernet, har økt de siste årene. 55 000 barn fikk hjelpetiltak av barnevernet i 2019, og rundt 1 000 av disse bor på institusjon.

Barnevernet har fått kritikk fra mange hold, og vi har fått flere dommer i EMD hvor foreldre har fått medhold i klager på barnevernets vedtak. Rapporter fra Riksrevisjonen – som vi har hørt her i dag – og Helsetilsynet peker på at det er behov for kompetanse i tjenesten og bedre ivaretakelse av barns rettigheter ved omsorgsoverdragelse, og behov for effektive tiltak. Dette må vi ta tak i.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Nordmenn flest mener at skattefinansierte velferdstjenester skal drive slik at bevilgningene uavkortet går til barnevern, skole, barnehage, eldreomsorg osv. Det gjør de ikke i dag. Velferdssektoren kommersialiseres dessverre heller i økende tempo, og barnevernet er nå blitt forretningsmarked. Det taper barna, de ansatte, de private ideelle aktørene og fellesskapet på. Senterpartiet mener derfor at det er på høy tid å skrote anbudssystemet i barnevernet, og her står vi sammen med Rødt.

I et anbudsregime handler det fort for mye om å levere en tjeneste mest mulig effektivt og om å holde kostnadene nede, og menneskelige behov blir da fort usynlige. Dagens ordning med anbud kan derfor føre til unødvendige, kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges muligheter for trygghet, stabilitet og medvirkning. Senterpartiet ønsker trygge, forutsigbare og kreative gode tjenester, så vi har programfestet at barnevernstjenester i all hovedsak skal driftes av det offentlige og private ideelle aktører, og vi vil da arbeide for rammevilkår som sikrer dette.

Jeg vil for øvrig minne om at da vi behandlet Arbeiderpartiets forslag om et ideelt og offentlig barnevern i mai 2018, stemte ministeren og resten av Kristelig Folkeparti sammen med oss i opposisjonen for at ideelle aktørers andel av institusjonsplassene skulle økes til 40 pst. innen 2025. Det har nå snart gått tre år siden Stortinget vedtok dette, men fortsatt kan ikke regjeringen vise til konkrete resultater i form av økning av den ideelle andelen og tilsvarende reduksjon av den kommersielle. Dette er for dårlig – og det enda regjeringen i mars 2020 sendte ut høringsnotatet «Rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet», en oppfølging av en varslet gjennomgang av disse rammevilkårene. I høringsnotatet oppga nemlig regjeringen selv flere utfordringer ved bruk av private tjenesteytere. Jeg siterer:

«Sammenliknet med andre tjenesteområder er bruken av private tjenesteytere i barnevernet lite regulert. Kvalitetssikringen av tjenestene er i stor grad overlatt til den enkelte barnevernstjeneste og Bufetat i forbindelse med anskaffelsesprosessene. Samtidig er barnevernet som tjenesteområde kjennetegnet av særlige sårbare brukere og inngripende tiltak, med særtrekk som gjør at det kan være krevende å kjøpe riktig selv ved korrekte innkjøp.»

Med andre ord: Regjeringen erkjenner faktisk at konkurranse ikke fungerer godt i barnevernet, men lite skjer altså for å endre på det.

Til slutt: I innstillingen fremmer Senterpartiet forslag hvor vi ber regjeringen om en forpliktende plan for utfasing av anbudsregimet i barnevernet. Vi deler forslagsstillerens syn og er i all hovedsak enig, men vi er veldig opptatt av de små private enkeltstående tjenesteyterne, for de er et positivt supplement. Derfor fremmer vi et eget forslag for å ivareta denne gruppen bedre.

Med den forklaringen tar jeg opp Senterpartiets forslag.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Då har representanten Åslaug Sem-Jacobsen teke opp det forslaget ho refererte til.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at vi har gode tjenester for utsatte barn og unge, og det siste året har saker angående barnevern vært noe av det som har blitt mest debattert av vår komité i denne salen. Det er veldig bra, for vi trenger den kontinuerlige samtalen om hvordan vi skal skape et bedre barnevern. Jeg opplever også at partiene i komiteen samlet er opptatt av hva som er barnets beste i disse sakene. Så har vi ulikt syn på løsningene og på hvem som skal levere tjenestene.

Kristelig Folkeparti er for et mangfold av leverandører. Vi kommer ikke utenom at private aktører gjør en viktig jobb i barnevernet, både for staten og for kommunene, og ikke minst er vi veldig opptatt av å styrke ideelle aktørers rolle. Derfor er vi glad for at ideelle tilbyderes andel av institusjonstilbudet i senere år har økt i tråd med regjeringens politikk.

Samtidig er det viktig å fastholde at det er det offentlige som har ansvaret for barnevernet, og private aktører må altså brukes på riktig måte. Derfor skal vi nå, i forbindelse med behandlingen av ny barnevernslov, klargjøre hvilke oppgaver private kan bistå med, og ikke. Forslag til endringer har vært på høring, og endelig lovforslag blir oversendt Stortinget i løpet av våren. Disse endringene er viktige for å sikre barn og familiers rettssikkerhet, og de skal også gjøre det lettere både for stat og kommuner å ha kontroll over både innholdet og kostnadene ved tjenestene som private aktører leverer. Men vi ser ikke for oss en barnevernssektor som kan drives helt uten de gode private tilbyderne, og til syvende og sist er det jo kvaliteten på tilbudet som er det viktigste, ikke om det er i offentlig eller privat regi.

Jeg er på ingen måte overrasket over at Rødts representant ønsker en ideologisert løsning for barnevernet, og det er åpenbart at det er deres hovedanliggende med dette forslaget, men faktum er jo at Moxnes’ forslag om å fase ut alle kommersielle aktører fort ville skape problemer både med kapasitet og med kompetanse i sektoren, og også innebære økte kostnader. Kristelig Folkepartis fokus er hva som faktisk er det beste for de barna som trenger hjelp av barnevernet. Vi er også veldig trygge på at regjeringens prioriteringer på feltet, og ikke minst deres gode arbeid både i form av lovforslag og forskrifter og i budsjetter, vil sørge for å løse mange av de utfordringene barnevernet står overfor i dag.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil starte med å si at Høyre har misforstått litt, for det Rødt ønsker, er å sørge for at alle de pengene som bevilges til de veldig sårbare blant oss – barn og unge som trenger barnevernets omsorg – skal gå uavkortet til det formålet og ikke forsvinne ut av tjenestene til privat berikelse for store, kommersielle selskaper, noe vi dessverre ser skje i økende grad i barnevernet.

Både lokale og nasjonale politikere har et stort ansvar for å sørge for at barnevernstjenesten blir så god som mulig for dem som trenger tjenesten. Det ansvaret innebærer også å ta stilling til hvem som skal få lov til å ha ansvaret for sårbare barn og ungdommer.

Vi savner at regjeringspartiene tar inn over seg at mye av omsorgen for barna i barnevernet er overlatt til kommersielle og profittmotiverte aktører som har som mål å hente mest mulig penger til eierne sine ut av barnevernet. Det har nå vist seg igjen at dette profittmotivet øker risikoen for at barn og ungdom ikke får tilbudet de har krav på.

I velferdstjenesteutvalgets rapport bekreftes det at kommersielle aktører i barnevernet, naturlig nok, er motivert av økonomiske hensyn. Det burde alle i Stortinget nå snart vite. Det som bekymrer ytterligere er, som rapporten skriver, at det er en reell fare for at rettssikkerhetsgarantiene til barna i barnevernet kan vike til fordel for dette økonomiske profittmotivet. Vårt syn er at barnevernet må være basert på barnets beste, ikke på økonomisk inntjening. Vi ser at det er fagfolkene vi må satse på for å sikre en best mulig tjeneste for barn og unge som trenger barnevernet.

Det er et paradoks at vi med den pågående streiken hos private omsorgsbedrifter nå ser at anbudskonkurransene innenfor også barnevern fører til et press på lønns- og arbeidsvilkår for dem som altså gjør jobben, og som er de viktigste aktørene for å sikre et best mulig barnevern.

Vi i Rødt mener vi ikke kan godta at det er fagfolkenes lønn og pensjon som svekkes bare for å kunne sikre profitten til noen store, kommersielle selskaper.

De barna, ungdommene og familiene som får hjelp fra barnevernet, er ikke i en posisjon hvor de selv kan styre kvaliteten på tjenestene de får. De er ofte helt avhengige av en tjeneste hvor primærfokuset skal være rettssikkerhet, kvalitet og medmenneskelighet, men er altså prisgitt innkjøpsprosesser som ikke fungerer til deres beste. Nå må vi ta inn over oss konsekvensen av kommersialiseringen, og dermed tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har teke opp det forslaget han refererte til.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det eneste vi blir enig med representanten fra Rødt om her i dag, er at det er barnas beste som skal stå i fokus. For Fremskrittspartiet er det veldig viktig å understreke at det er ingen motsetning mellom god kvalitet i tjenestene og privat drift av barnevernet. Vi vet at i svært mange tilfeller er det de private tilbyderne på dette feltet som gjør at vi i det hele tatt kan gi disse barna et tilbud. Det avgjørende må være at man har nok kapasitet, og det sentrale må være at det er kvaliteten som skal stå i fokus.

Dette forslaget som vi behandler i dag, føyer seg inn i rekken av en rekke ideologiske forslag på feltet som er blitt lagt fram for Stortinget, uten at en tar inn over seg konsekvensene dette faktisk vil ha for familier ute i landet, ute i kommunene der disse barna bor. Jeg er, som representanten fra Kristelig Folkeparti, heller ikke overrasket over at dette forslaget kommer nettopp fra Rødt. I en rekke saker på Stortinget ser vi at en negativ framstilling av situasjoner er det som står i fokus, og at en ideologisk krig, spesielt rettet mot de private, er det som er viktigst for partiet Rødt.

Det eneste vi kan si oss enig med partiet Rødt om, er at det er et barnevern for barnas beste, og derfor skulle vi ha satt punktum etter tittelen på representantforslaget, men det er der det stopper. Dette forslaget vil ikke hjelpe noen som helst, og jeg lurer på om Rødt i det hele tatt har en oversikt over hvor mange barn dette ville rammet i dagens situasjon, dersom man skulle kuttet alle kontrakter som nå eventuelt går ut. Midt i en pandemi skulle man altså overfor de mest sårbare barna i dette landet sette politisk ideologi framfor å hjelpe dem som trenger oss aller mest. Hadde vi ikke hatt de private i den situasjonen vi står i nå, og som vi vil stå i i morgen, hadde man faktisk ikke kunnet gi disse barna den hjelpen jeg mener at vi i denne salen er forpliktet til å gi. Det er derfor kanskje heller ingen overraskelse at Fremskrittspartiet ikke kommer til å stemme for noen av de forslagene som fremmes her i dag.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det viktigste er kvaliteten på og innholdet i barnevernets tjenestetilbud, at barn og unge får rett tilbud i rett tid, og at rettssikkerheten blir ivaretatt på en god måte. Brukt på en riktig måte vil private kunne støtte opp under målene om et godt barnevern.

For å bidra til et mangfold i tilbudet ønsker regjeringa å styrke de ideelle leverandørenes posisjon. Vi gjorde i februar 2020 endringer i anskaffelsesregelverket slik at en kan reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for nettopp ideelle leverandører.

Både ideelle og kommersielle har over tid vært viktige bidragsytere i barnevernet. Dersom alle kommersielle aktører fases ut, slik representanten Moxnes og SV legger opp til, vil det ha omfattende effekter. En utfasing av kommersielle aktører vil gi risiko for at tilbudet til ungene blir dårligere, og at kostnadene vil øke. Derfor mener jeg at representantforslaget ikke vil være til det beste for barn som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er åpenbart at det offentlige har, og skal ha, ansvaret for barnevernet i Norge. Vi må være trygge på at kvaliteten på tilbudet er godt, at ressursbruken er effektiv, og at rettssikkerheten er ivaretatt. Kvaliteten i tilbudet som gis til det enkelte barn, skal være uavhengig av eierskap, slik at alle som trenger det, skal få et likeverdig tilbud.

Forslag til endringer i rammevilkårene til private aktører i barnevernet har nå vært på høring. Endelige lovforslag vil bli oversendt Stortinget nå i vår.

Til enhver tid bor det rundt 1 000 barn og unge i barnevernsinstitusjoner. De ansatte i barnevernsinstitusjoner skal gi spesialisert omsorg og barnevernsfaglig behandling til barn og unge som er i en svært sårbar livssituasjon. Jeg har gitt Bufdir beskjed om å dreie bruken av private fra kommersielle til ideelle leverandører på institusjonsområdet, innenfor rammene av budsjettet, de overordnede kravene til institusjonstilbudet og Bufetats bistandsplikt. Vi har også hele veien jobbet med ulike måter å følge opp anmodningsvedtaket som allerede er blitt omtalt, om å øke andelen ideelle institusjonsplasser til 40 pst. Vi har gjort en rekke grep, og vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med enda mer knyttet til dette forslaget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Ja, det er fint at statsråden fokuserer på det anmodningsvedtaket, som jeg også tok opp i innlegget mitt, og som ble fattet her i Stortinget for snart tre år siden, om å øke andelen ideelle aktører til 40 pst. innen 2025. Det sies at det er mye arbeid på vei. I svar på et spørsmål fra meg i fjor høst svarte statsråden:

«Bufdir har fått i oppdrag å i løpet av høsten 2020 utarbeide en konkret strategi for hvordan anmodningsvedtaket kan gjennomføres på en best mulig måte.»

Da Ideelt Barnevernsforum ba om innsyn i dette arbeidet nylig, fikk de avslag fra Bufdir, med den begrunnelse at det var unntatt offentligheten. Jeg sitter da igjen med ganske mye uklarhet knyttet til hvordan regjeringen i det hele tatt følger opp dette vedtaket nå. At dialogen med de ideelle aktørene er såpass dårlig som den virket å være, beroliger meg heller ikke, så jeg lurer på hvorvidt statsråden jobber for å få de ideelle aktørene med i arbeidet sitt.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er riktig at vi har gitt Bufdir i oppdrag å utarbeide en konkret strategi, som vi har fått, og som vi jobber med å følge opp. Det er helt naturlig at når vi gjør ulike vurderinger i departementet, er ikke alt nødvendigvis offentlig før vi eventuelt kommer til Stortinget med en sak. Som jeg sa i mitt innlegg, er dette vedtaket for det første kvittert ut av kontroll- og konstitusjonskomiteen og slik sett formelt godkjent, men vi jobber med å nå målet innen 2025. Som jeg sa i mitt innlegg, er vi opptatt av å styrke de ideelles posisjon, for vi mener de tilfører barnevernet noe positivt, at ideelle aktører tilfører kreativitet og gjør at det også er bedre for ungene.

Jeg skrev ned noen punkter for meg selv. Det første var dette med en konkret strategi. Vi har fått på plass nye rammeavtaler for ideelle sentre for foreldre og barn, som er viktig for dem. I tildelingsbrevene ble Bufdir bedt om å prioritere ideelle framfor kommersielle, som jeg sa i mitt innlegg.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Svaret er fint, for vi i Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av akkurat de ideelle aktørene, vi har i hvert fall vært det tidligere. Det er bra at arbeid som er på gang, kan ramses opp punktvis.

Like fullt er jeg bekymret for hvilken rolle de ideelle aktørene selv har hatt i dette arbeidet. Signaler og henvendelser jeg får, tilsier at i hvert fall enkelte av dem opplever at de ikke nødvendigvis får ta en stor del i dette arbeidet. Det synes jeg er underlig. Jeg vil gjerne ha litt mer oversikt over hvorvidt ministeren mener at de ideelle aktørene er tatt godt med på råd i dette arbeidet, og om de har stor påvirkning på det resultatet som kommer til å foreligge.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Vi har hatt møte med ideelle, og det er viktige innspill som kommer derfra, men når jeg peker på Bufdir, er det fordi de har vært med og bidratt til f.eks. å utarbeide strategien og har en helt sentral plass når det gjelder anskaffelse av nye plasser.

Jeg kom ikke inn på det i mitt forrige svar, men det er viktig å understreke – som jeg tror vi er helt enige om – at det viktigste her er ungene. Det er barn og unge som i dag er i private institusjoner, som eventuelt skal over til ideelle. Da er det så viktig at dette skjer på en god måte, for det er veldig mange som har et veldig godt tilbud i dag, og som eventuelt må flyttes, noe som kan være krevende for barn. En må ha bygget opp et faglig godt tilbud hvis de eventuelt skal flyttes.

Dette er krevende prosesser å gjennomføre, for uavhengig av dette målet er det viktigste for meg at ungene får et best mulig tilbud. Det synspunktet tror jeg vi deler fullt ut. Derfor følger vi opp det arbeidet på en veldig grundig og god måte, og jeg har tro på at vi skal klare å nå målet i 2025.

Silje Hjemdal (FrP) []: De private aktørene er med på å utvikle og sikre gode barnevernstilbud rundt om i hele landet. Jeg lurer derfor på om statsråden kunne utbrodere lite grann hvilke fatale konsekvenser det kunne fått for barn og familier i en allerede vanskelig situasjon dersom man skulle fjerne alle de private tilbyderne.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er alltid kjekt å kunne spekulere litt – hvis og dersom. Hvis en tolker forslaget i verste mening og det skulle gjennomføres på veldig kort tid, ville det vært skjebnesvangert for veldig mange barn. Det er ikke noen tvil om at veldig mange barn som er i en veldig krevende og sårbar situasjon, får et godt tilbud av private i dag. Dersom de i løpet av veldig kort tid skulle vært over i et annet tilbud, tror jeg ikke at vi hadde klart å bygge opp den kompetansen som trengs, og gitt dem et så godt tilbud, og det hadde vært krevende for ungene å måtte flytte. Derfor er jeg, som jeg sa i mitt innlegg, opptatt av at for å få et best mulig barnevern som ser hvert enkelt barn, som gir dem et trygt og godt tilbud, er en avhengig av private.

Når en har muligheten til å se på god kvalitet til en rett pris, får en enda mer omsorg for ungene for de pengene. Hvis vi hadde hatt et lass av penger og ikke hatt noen grenser, kunne en tenkt litt annerledes, men for å gi ungene best mulig tilbud med de pengene vi har, mener jeg det fungerer best sånn som det er i dag.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg takker statsråden for svar, men jeg lurer også litt på noe i forlengelsen av Riksrevisjonens rapport av 30. september om barnevernet. De understreker at det først og fremst er behov for at barna selv blir hørt, og at det er oppfølgingen i institusjon og det arbeidet der som er viktig. Vi fikk forsikringer tidligere i dag om at det gjøres noe for å løse utfordringene i barnevernet på spesielt dette feltet og for å forbedre tilbudet. Det er altså ikke sånn som Rødt sier, at det er om tilbyderne er private eller offentlige som er avgjørende. Er statsråden enig i det?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er jeg enig i. Hvis en kommer inn på temaet medvirkning, mener jeg det er helt sentralt. Det er tatt inn i loven. Én ting er at det er lovfestet, men vi jobber også med å sikre at det faktisk blir fulgt opp. Jeg tror at skal en klare å hjelpe ungene, er det avgjørende å ha kartlagt situasjonen deres, hva slags behov de har, hva slags drømmer de har, hva som er det best mulige tilbudet en kan gi dem framover. Da trenger en individuell og god oppfølging, og en trenger også medvirkning.

Jeg tror at barnevernet må bli bedre til å lytte til ungene og deres synspunkt og til å dokumentere at de gjør det. Vi har allerede sørget for de formelle endringene i regelverket og er godt i gang med å innarbeide bedre rutiner og system for at det faktisk også gjøres. Jeg mener at når det gjelder Riksrevisjonens rapport, er det viktige innspill i arbeidet. Mye var kjent, og derfor er det allerede gjort mange endringer. En av de viktige endringene som skal skje framover, er barnevernsloven, som vi skal diskutere til våren.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det var jo en grunn til at Olaug Bollestad sa til mediene at Kristelig Folkeparti skal stå på videre for å få en politikk for at de «ideelle vinner fram og veksten for de store kommersielle skal stanses, og vi vil ha med alle partier som ønsker å være med på gode løsninger her, også partiet Rødt, vi ser fram til samarbeid om dette!»

Bakgrunnen for det var avsløringen av at lønnsomheten innen det kommersielle barnevernet er på opptil 22–23 pst. – altså skyhøyt over enhver annen lovlig næring i landet vårt. Det er en vanvittig profitt tatt ut av tjenester, våre skattepenger som skulle gått til barnas beste. Det er bakgrunnen for at et stortingsflertall, med Kristelig Folkeparti, ønsket å stramme inn og sikre de ideelle vekst på bekostning av de kommersielle. På bakgrunn av runden i Stortinget i dag, ser Ropstad at det er en forskjell mellom de ideelle private aktørene og de kommersielle?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Kristelig Folkeparti har vært et av de partiene som tydeligst hele tida har løftet fram ideelle aktører fordi vi tror at det tilfører samfunnet noe ekstra positivt. Vi ser hvor vanvittig mye engasjement og frivillige krefter det også genererer, og veldig mange av de offentlige tilbudene i dag er nettopp utviklet av ideelle. Derfor har vi fra nasjonalt hold, som jeg allerede har nevnt, gjort en del med alt fra anskaffelsesregelverk til det vi har gjort i tildelingsbrevene, for å sikre at ideelle prioriteres. Fra nasjonalt hold har vi gjort det, men også her i Oslo har vi vært en av pådriverne for å sikre ideelle.

Det som overrasket meg, var at da jeg så de siste tallene fra Oslo, er det en nedgang på 38 pst., tror jeg det var, i bruk av døgn i ideelle institusjoner i barnevernet. Det bekymrer meg. Jeg så at det har vært en nedgang i budsjettene til de ideelle på 17 pst., mens det har vært en økning ellers på 1 pst. Her har Rødt virkelig hånden på rattet, så jeg håper – for jeg tror vi er enig i mye av dette – at det er et felt representanten prioriterer for å sikre de ideelle aktørene.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg tolker svaret slik at statsråden ser at det er en tydelig forskjell mellom ideelle og kommersielle aktører, og at vårt forslag handler om å få vekk kommersialiseringen av barnevernet og få et mangfold av offentlige og ideelle private aktører. Så er det ytterligere en bekymring som kom i rapporten fra velferdstjenesteutvalget, nemlig at det er en reell fare for at rettssikkerheten til barna, ungdommene og familiene under barnevernet viker til fordel for økonomiske hensyn når kommersielle aktører driver tjenestene. Utvalget har også pekt på at det heller ikke er mulig å sikre at kravet om tjenester som leveres av disse aktørene, er i samsvar med rettslige vilkår. Jeg lurer på om dette er funn som bekymrer statsråden, og ikke minst hva statsråden har tenkt å gjøre på bakgrunn av informasjonen som framkommer i rapporten fra utvalget.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: For det første registrerer jeg at representanten ikke er opptatt av nedgangen for de ideelle i Oslo. Det bare registrerer jeg, og jeg håper han engasjerer seg der Rødt tross alt har hånden på rattet.

Når det gjelder kvalitetshensyn eller om anbud er med på å fremme kvalitet, er det ingen ting i den rapporten som hevder at anbud ikke er med på fremme kvalitet. Jeg tror, som jeg har sagt tidligere, at er pengebingen så stor at man kan bruke så mye penger man vil, er det klart at man kan tenke annerledes. Men vi har en viss sum vi kan bruke på å gi et best mulig tilbud til ungene. Da tror jeg at mangfoldet, det offentlige, det ideelle og private kommersielle er med på å gi et best mulig tilbud til en best mulig pris. Det handler om å få best mulig omsorg for ungene og best mulig kvalitet på det tilbudet. Ja, jeg ser at de ideelle har noe særegent, og derfor kjemper jeg for dem, men jeg er ikke redd for at private også har noe i denne sektoren, for de bidrar med mye positivt.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tage Pettersen (H) []: Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen til Rødt om at profitten i barnevernssektoren er høy. Moxnes’ påstand, eller for velferdsstatens likelydende påstand, blir ikke mer riktig om den gjentas og gjentas. Jeg er heller ikke enig i SVs fortelling om et barnevern styrt av profittmotiv – og selvfølgelig heller ikke enig med Senterpartiet, som nå foreslår nedleggelse av en hel bransje med private barnevernstilbydere.

Høyre og stortingsflertallet ser ikke for seg en barnevernssektor uten gode private tilbydere. For oss er det kvaliteten på tilbudet som er det sentrale, ikke om det er offentlig eller privat. Vi kjenner oss rett og slett ikke igjen i det negative bildet de rød-grønne maler med bred pensel.

I debatten hører vi hvordan de rød-grønne benytter argumentet om at alle skattepengene skal gå til velferd, ikke til privat profitt. Men er det egentlig slik at alle skattekronene kommer brukeren til gode, så lenge de leveres fra det offentlige? I 2019 bodde 14 700 barn utenfor hjemmet, 73 pst. av dem i fosterhjem, 8 pst. av dem i barnevernsinstitusjon, og av dem 46 pst. i private eller ideelle barnevernsinstitusjoner. Vi snakker her om 538 barn og ungdommer.

I NOU 2020: 13, Private aktører i velferdsstaten, konkluderte flertallet med at bransjen ikke har et urimelig nivå på sin fortjeneste. I 2019 ble det ifølge NHO kjøpt private barnevernstjenester for 2,8 mrd. kr. Overskuddet i bransjen var i 2018 på 4,7 pst. Det er ingen superprofitt. Gjennomsnittet i norske bedrifter samme år var 5,5 pst. – med andre ord helt andre tall enn Moxnes opererte med senest i replikkordskiftet. Flertallet i utvalget mente det ikke bør innføres reguleringer som avgrenser barnevernstjenestens mulighet til å la seg bistå av private aktører, og de begrunnet dette med at private sikrer tjenesten en nødvendig fleksibilitet på et område med uforutsigbar etterspørsel og særskilte behov.

Høyre er opptatt av å beholde en god velferdsmiks. Vi ønsker å forbedre dagens system framfor å forby de private, slik de rød-grønne kjemper for. Dette underbygges godt i rapporten fra nettopp velferdstjenesteutvalget. NOU-en har god informasjon om både markedsandeler og marginer, og den viser at påstanden om utbytte til eierne i stort omfang ganske enkelt er en feil påstand. Hagen-utvalget bekrefter også at overskudd i selskaper som leverer velferdstjenester, er lavere enn det en ser i andre deler av næringslivet, som jeg refererte til tidligere. De skriver også at det er et faktum at mye av det som er i overskudd, brukes internt i bedriften.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Dermed er dagens kart ferdigbehandla. Ber nokon ordet før møtet vert heva? – Møtet er heva.

Votering, se torsdag 21. januar