Stortinget - Møte tirsdag den 9. februar 2021

Dato: 09.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 202 S (2020–2021), jf. Dokument 8:38 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:13:41]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Torgeir Knag Fylkesnes, Nicholas Wilkinson og Freddy André Øvstegård om å styrke retten til heltid (Innst. 202 S (2020–2021), jf. Dokument 8:38 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid om et stadig tilbakevendende, men viktig, tema. Ofte snakker vi om kvinners rett til å jobbe i hele stillinger, men det handler også om hvilke tjenester vi vil ha, og kvaliteten på disse. Små stillinger kan virke negativt på tjenestekvaliteten når omfanget er stort, og hele, fulle stillinger sikrer en større kompetanse i utførelse av arbeidet.

Det er gledelig at deltidsandelen blant sysselsatte kvinner har falt markert siden første halvdel av 1980-tallet, og at kvinner over 30 år, særlig med høyere utdanning, nå jobber mindre deltid.

Faste, hele stillinger gir en lønn å leve av og trygghet i hverdagen. Komiteen er samstemt i at vi ønsker en høyere andel heltid, men vi er ikke enige om virkelighetsbeskrivelsen og virkemidler.

Jeg vil i det videre redegjøre for Høyres ståsted.

Det meste av deltidsarbeidet i Norge er frivillig. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun rundt 10 pst. av de som jobbet deltid i 2019, gjorde det ufrivillig. Ikke alle arbeidstakere kan jobbe fulltid eller ønsker å jobbe fulltid, og deltidsstillinger kan være et alternativ som sikrer at de får delta i arbeidslivet. Noe deltid oppstår også som følge av rettigheter som arbeidstakere har, som rett til redusert stilling, rett til fritak fra nattarbeid og tariffavtaler med større begrensninger i helgearbeid.

Mye er allerede gjort for å fremme mer heltid. Siden 2005 har det vært en rett for deltidsansatte å øke sin stilling framfor at det blir gjort nyansettelser, og i 2019 kom en lovendring som presiserer at en også kan ha fortrinnsrett til del av en stilling. I 2014 ble det krav om at arbeidsgiver skal drøfte behovet for deltidsstillinger med de tillitsvalgte, og at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at dette overholdes. Videre ble det innført rett for deltidsansatte til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid, og uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan nå bringes inn for rask avklaring i Tvisteløsningsnemnda. I 2015 ble det åpnet for at partene lokalt enklere kunne avtale langvakter opp til 12,5 timer, ved adgang til å arbeide flere søn- og helligdager etter hverandre. Dette gjør at turnusene i større grad går opp, og det gir et bedre tjenestetilbud gjennom flere hele stillinger.

Styrking av en heltidskultur har vært en forutsetning for bedre kvalitet på helsehjelpen, økt pasientsikkerhet og bedre pasientoppfølging, både i sykehus og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Vi skal derfor fortsette å stimulere til at virksomhetene i størst mulig grad benytter seg av hele, faste stillinger. Partene i arbeidslivet og partssamarbeidet lokalt har et viktig ansvar, og vi er glad for at det er enighet blant partene om å jobbe holdningsbasert med dette for å finne gode løsninger. For dette handler om både kultur og struktur, og det fordrer at man klarer å finne de gode løsningene lokalt. Skal vi ha de gode tjenestene som vi alle ønsker, fordrer det hele, faste stillinger.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg vil takke forslagsstillerne for å løfte en viktig debatt. Altfor mange jobber ufrivillig deltid i Norge. Ufrivillig deltid rammer den enkelte, men også samfunnet. Personer i små stillinger forteller om uforutsigbarhet og en evig logistikk med ekstravakter.

Norge er helt avhengig av å ha flere i jobb dersom vi skal ha råd til å finansiere det økte velferdsbehovet i årene som kommer. Det innebærer at vi må skape flere jobber, vi må få flere i arbeid, men vi må også få flere som jobber deltid, over i heltid.

Heltid handler om trygghet for den enkelte, men også om kvalitet i tjenestene. Hele, faste stillinger bidrar til trygghet og forutsigbarhet ikke bare for den ansatte, men også for brukere. For en kort stund siden kunne vi lese om 47 år gamle Martine Hægland som jobber som helsefagarbeider i Tønsberg kommune. Hun har en stillingsprosent på 62,11. For å spe på inntekten har hun tatt ekstravakter på et sykehjem i nabokommunen, men nå tar hun kun vakter i Tønsberg fordi hun synes det er dårlig smittevern å jobbe flere steder. Hun går glipp av inntekt, og hun står i et etisk dilemma.

Syv av ti helsefagarbeidere jobber deltid, og hver fjerde ansatt jobber flere steder for å få en inntekt å leve av. Flere sykehjem har hatt smitte og dødsfall blant beboere i løpet av pandemien, og flere steder har smitten dessverre kommet inn med ansatte. Pandemien viser oss at det er livsviktig å få på plass hele, faste stillinger.

Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med lovendringer for å styrke retten til heltid. Hvis vi vinner valget i år, vil Arbeiderpartiet invitere partene inn til en storstilt heltidssatsing. Vi vil sammen finne de gode, forpliktende løsningene, for vi ser at dette er et reelt problem.

Det er forskjell på partiene når det kommer til kampen mot deltid. I merknadene til saken skriver Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti at de mener vi har et godt regelverk som legger til rette for en heltidskultur i norsk arbeidsliv. Syv av ti helsefagarbeidere som jobber deltid, taler for seg selv.

Arbeiderpartiet er langt fra fornøyd. Vi må gjøre mer, og vi krever og trenger en lovendring. Med det vil jeg ta opp forslaget Arbeiderpartiet er inne i i saken.

Presidenten: Representanten Elise Bjørnebekk-Waagen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg tror alle her er enige om at hele, faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det gir en lønn å leve av og trygghet i hverdagen. Og de som ønsker å jobbe mer enn de gjør, der hvor de jobber ufrivillig deltid, bør kunne få jobbe mer. Det er mange færre som jobber deltid nå enn tidligere, og økningen i fulltidsansatte har vært markant. Det er en tydelig samfunnstrend. Men jeg kjøper ikke argumentasjonen om at all deltid er ufrivillig. Hvis man mener det, mener man jo at 25 pst. av den norske arbeidsstokken blir tvunget til å jobbe deltid, mot sin vilje. Det hadde jo vært helt absurd.

I mine år i arbeidslivet før jeg kom på Stortinget, jobbet jeg både heltid og deltid. Riktignok var det i offentlig sektor jeg jobbet deltid. I kommunen er det lokalpolitikerne som bestemmer hvor mange og hvor store stillinger man skal ha, men hvem er det som styrer de aller fleste kommunene i dette landet? Det er ikke Fremskrittspartiet, eller regjeringspartiene, for den saks skyld. Fremskrittspartiet har tre ordførere i dette landet. De aller, aller fleste kommunene styres nettopp av de rød-grønne selv.

Så er det ikke sånn at alle i dette landet jobber i en stor bedrift med hundrevis av ansatte hvor det er enkelt å få heltid. Da jeg jobbet i butikk før jeg kom på Stortinget, og det er ikke mer enn fire år siden, var vi 2,7 årsverk i den butikken, og det er umulig – det går rett og slett ikke an, uansett hvordan du vrir og vender på det – å få 2,7 årsverk til å gå opp i 100-prosentstillinger. Og det går i hvert fall ikke an å få det til å gå opp hvis man i tillegg legger strenge begrensninger på hvordan man skal jobbe – om det er kveld, om det er helg, osv. En av de beste måtene å få ned deltid på, er større fleksibilitet rundt arbeidstid og turnus, som bl.a. Fremskrittspartiet har lyst til å ha.

Fremskrittspartiet er også tydelig på at vi ønsker å ha frivillig heltid. Derfor har vi vært med på flere grep som gjør at flere kan jobbe heltid om de ønsker det – med endringer i arbeidsmiljøloven, og ved at man har forrang framfor nyansatte. Vi har også satt i gang en reform, Leve hele livet, hvor det er mulighet for å prøve å ut forskjellige turnusordninger, osv.

Til slutt vil jeg si at det er viktig at kommunene, som er den største arbeidsgiveren, og hvor mange jobber deltid, kartlegger og jobber for at man der hvor det er flere som ønsker å jobbe heltid, eller jobbe i en større stillingsprosent, får den muligheten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg understreke at for dem som er lønnsmottakere, har deltidsarbeid vært en naturlig tilpasning for mange, og det kommer det til å være for mange. Det er noe vi trenger, og det er noe arbeidstakerne er interessert i. Det vi imidlertid diskuterer her, er ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er noe annet. Det gir en uforutsigbar arbeidsinntekt. Det gir et uforutsigbart arbeid, slik det fungerer, og det blir utrygghet.

Det er mange bransjer med ufrivillig deltid. Det er i renhold, hotell, uteliv og helse- og omsorgssektoren. Ufrivillig deltid innenfor renhold, hotell og uteliv er noe vi bl.a. må møte med en bevisst satsing på en sterkere fagorganisering i de bransjene. Det er en skremmende lav fagorganisering innenfor hotell- og reiselivssektoren. I de store turistområdene i mitt hjemfylke, Buskerud, er det altfor svak fagorganisering. Jeg reiser rundt og appellerer til at de som er ledere i bedriftene, må stimulere til fagorganisering. Det er også i deres interesse at det er mer på stell.

For de folkevalgte er ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoren det store. Det er riktig at Fremskrittspartiet har bare tre ordførere. Senterpartiet har langt over 100, og derfor har vi et mye større ansvar. Jeg kan forsikre om at Senterpartiets folkevalgte i kommunene, i samarbeid med kommuneledelsen og de tillitsvalgte i fagforeningene, arbeider for å realisere en heltidskultur, ikke minst innenfor helse og omsorg – altså mindre ufrivillig deltid.

For andre fagfolk som har døgnturnus, er ikke dette med ufrivillig deltid et stort spørsmål. Innenfor politiet er det, så langt jeg har fått greie på, rimelig på stell. Så det er noe spesielt med helse- og omsorgssektoren, som har døgnkontinuerlig drift, og som vi virkelig må ta tak i.

Skal vi få større framgang i dette arbeidet – for det er riktig, som har blitt sagt, at dette er en gjenganger – kreves det både tydeligere lovregler, politisk og administrativ overbevisende vilje til å gjøre det samt, ikke minst, tillitsfullt samarbeid og sterk oppslutning fra fagforeningsledere og ansatte på alle plan, slik at turnusarbeid kan gjennomføres med flere ansatte i heltidsjobb. Det krever altså en felles virkelighetsforståelse, grundig planlegging og nødvendige faglige og økonomiske ressurser til tjenesten, bl.a. en bedre grunnbemanning.

Men jeg vil appellere til fagforeningene om å være med i dette arbeidet. Fagforbundet har gjort en god jobb. Jeg ønsker at også Sykepleierforbundet skal bli sterkere med, slik at de også kan bidra til en sterkere heltidskultur. Det skal ikke stå på Senterpartiet.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Retten til heiltid har lenge vore ei kampsak for Sosialistisk Venstreparti. Det er i enkelte sektorar meir vanleg med deltid enn med heiltid, og det er sånn sett eit strukturelt samfunnsproblem. Dei sektorane der dette problemet er størst, er hotell og restaurant, butikk, oppvekst, og helse- og omsorgssektoren. Dette er stort sett kvinnedominerte sektorar, og dermed vert det òg eit strukturelt likestillingsproblem.

For å gje eit litt meir konkret bilete av problemet kan me setja søkjelyset på ein sjukeheim og eit fengsel. På denne sjukeheimen florerer det av deltidstilsette, men i fengselet er det stort sett berre heiltidstilsette. Far min jobbar i fengsel, og han seier at han ikkje kan spørja om å gå ned til 80 pst. stilling, sjølv om han er 67 år, for det er ingen andre i fengselet som gjer det.

Det er vanskeleg å sjå andre årsaker til at det er sånn på desse arbeidsplassane enn at den eine er kvinnedominert og den andre er mannsdominert. Dette er sjølvsagt strukturar som sit godt gjennom mange år. Den eine plassen er det veldig vanleg med heiltid, den andre plassen er det veldig vanleg med deltid, og sånn sett går dette inn i vanane til folk og òg i leiinga. Dette har sett sine spor i haldningane.

Haldningsendring er som kjent eit langtidsprosjekt, men det må begynna ein plass. I mange år no har det vorte forsøkt teke tak i på kommunalt nivå, i fagforeiningar og i prosjekt. Dette har vist nokon resultat, det er sant, men det går for seint. Det er på tide at loven gjer seg meir gjeldande i arbeidet med å få bukt med deltidsproblemet. Difor har me fremja dette forslaget.

Eg ser i innstillinga at fleire av partia gøymer seg bak at det berre er ufrivillig deltid som er eit problem. Det er i aller høgste grad feil. Det er deltidsorganiseringa av arbeidet som er eit problem. Då vil eg spørja: Korleis har desse partia tenkt å definera kva som er ufrivillig og frivillig deltid? Dersom ein tilsett takkar nei til høgare stillingsprosent på grunn av at jobben på sjukeheimen er altfor tung, det er for mykje løfting, sjukefråværet er for høgt, og det er for få på jobb når det trengst fleire – ja, dei spring stort sett ein halvmaraton kvar einaste vakt – er dette då ufrivillig eller frivillig deltid?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Forslagsstillarane legg til grunn at fleire arbeider deltid enn heiltid i Noreg. Det stemmer ikkje. Her må vi skilja mellom dei som ønskjer å arbeida deltid. Det gjeld eit stort tal studentar, pensjonistar, personar med redusert funksjonsevne og til og med småbarnsfamiliar, som kan velja at den eine er heime i redusert stilling ein periode. Noko heilt anna er det med dei som ønskjer seg fulltidsstilling, men som berre får tilbod om redusert jobb.

Andelen ufrivillig deltid utgjer ca. 10 pst. av dei deltidstilsette, altså ikkje 10 pst. av alle tilsette, men av dei deltidstilsette, som igjen utgjer 25. pst. av arbeidstokken. Det vert difor misvisande når dette vert framstilt som eit stort problem i alle bransjar. Det som er ei reell utfordring, og som vi må sjå nærare på, er dei sektorane der deltidsstillingar er særleg nytta, som t.d. helse- og omsorgssektoren, som har vore nemnd her fleire gonger. Løysinga er ikkje å gjera det forbode med deltidsstillingar i alle sektorar, men å auka talet på heiltidsstillingar i bransjar som nettopp helse- og omsorgssektoren. Dette er stillingar som inngår i eit turnussystem, og det krev god planlegging når ein skal setja opp ein arbeidsplan for fleire hundre eller tusen tilsette, samstundes som verksemda må sørgja for tilstrekkeleg bemanning med naudsynt kompetanse til kvar tid. Det lèt seg gjera i Nordsjøen, men det er ikkje gjennomført ved helseinstitusjonane våre. Det må det verta.

Det er utruleg viktig å leggja til rette for heiltidskultur, noko som også er nedfelt i Granavolden-plattforma, og som er grunnlaget for Kristeleg Folkepartis politikk i regjeringa. Faste stillingar er viktig for å behalda kompetente arbeidarar, for redusert sjukefråvær og for å styrkja pensjonsoppteninga. Det vart i 2019 innført ein fortrinnsrett for deltidstilsette ved utlysing av heiltidsstillingar. Det er også innført ein rett for deltidstilsette til stillingar tilsvarande den faktiske arbeidstida. I 2015 endra regjeringa dessutan arbeidsmiljølova, slik at det vart mogleg å avtala lange vakter i helgene. Det vart løyvd 23 mill. kr i statsbudsjettet for 2020 til utvikling av gode modellar nettopp for å forbetra kompetanse og kontinuitet i omsorgstenestene. Dette er i tråd med Leve hele livet-reforma, som vi har høyrt om tidlegare i dag, og som gjer det mogleg å testa ut turnusordningar nettopp for å auka talet på heiltidsstillingar. Også Kompetanseløftet vil vera med og bidra til det.

Vi håpar at dei regionale helseføretaka også vil gjera sitt for å ordna opp i desse problema.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er viktig at vi legger til rette for en heltidskultur i arbeidslivet. Tallene viser at vi er på rett vei. Vi er på ingen måte i mål, men andelen deltidsansatte har gått ned i nesten alle aldersgrupper de siste 15 årene.

Regjeringen er opptatt av å redusere bruken av deltid og at det etableres en heltidskultur bl.a. i helse- og omsorgstjenesten. Derfor har kollega Bent Høie stilt krav til de regionale helseforetakene om at arbeidet med utviklingen av en heltidskultur skal videreføres.

Vi har nylig lansert Kompetanseløft 2025, der målet bl.a. er å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. For å nå disse målene har helse- og omsorgsministeren invitert Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet, Delta og KS til deltakelse i et nytt samarbeidsforum. Forumet vil bl.a. drøfte problemstillinger knyttet til heltid og deltid. De samme partene samarbeider også om et FoU-prosjekt som i 2020–2021 skal kartlegge utlysningspraksis i kommunal helse- og omsorgssektor for å se hvordan man kan lykkes med å utlyse flere heltidsstillinger.

For å styrke og klargjøre rettighetene til dem som faktisk ønsker og kan jobbe mer, har regjeringen vedtatt flere endringer i arbeidsmiljøloven de senere årene. For deltidsansatte er fortrinnsretten til utvidet stilling styrket fremfor at det blir gjort nyansettelser i virksomheten, og deltidsansatte har også rett til å utvide stillingen sin tilsvarende faktisk arbeidstid.

Jeg mener at rammeverket vi har i arbeidsmiljøloven, er godt. Fremfor nye regler mener jeg det er viktig å jobbe videre med de mange gode prosessene som er iverksatt for å styrke heltidskulturen i arbeidslivet. Vi skal fortsatt være pådrivere for å få virksomhetene til i størst mulig grad å benytte seg av hele, faste stillinger og bruke de verktøyene som er gitt. Partene i arbeidslivet, og partssamarbeidet lokalt, har et viktig ansvar.

Til slutt vil jeg minne om at vi ikke må glemme at ikke alle kan eller ønsker å arbeide heltid. For unge under utdanning eller for dem som ellers ville ha falt ut av arbeidslivet, kan deltid være det alternativet som gjør at de kan være i arbeid. Derfor er det viktig, som flere har gjort her, å presisere at det er uønsket deltid vi vil komme til livs.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det har vært brukt litt forskjellige tall her om hva som er uønsket deltid. Men det er viktig å fokusere på de områdene der problemene er størst. I kommunene ser vi at hele 33 pst. oppgir at de ønsker å jobbe mer – de jobber ufrivillig deltid. Vi skal ikke kamuflere problemet med tall som viser en større sektor.

Det går sakte, veldig sakte, selv om det går riktig vei. I Norge vil vi mangle 18 000 helsefagarbeidere i 2035, og vi vil mangle 28 000 sykepleiere. Vi vet altså at vi kommer til å mangle arbeidskraft. Samtidig vet vi at det som venter nyutdannede, i en del tilfeller er små stillingsbrøker og uforutsigbarhet. Venter regjeringen på at andelen heltid skal fikse seg selv, og hvordan skal man da møte behovet for arbeidskraft?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nei, vi venter ikke på det. Som flere andre har nevnt i sine innlegg her, er også arbeidsmiljøloven endret i flere runder. Senest i 2019 trådte en lovendring i kraft for å styrke retten til heltid eller større stilling for dem som er deltidsarbeidende, og som ønsker å jobbe mer.

Jeg er i og for seg enig med representanten i at det kan være litt misvisende når man bruker SSBs arbeidskraftundersøkelse, som viser at om lag 10 pst. av dem som jobbet deltid i 2019, gjorde det ufrivillig, for i noen sektorer, særlig i helse- og omsorgssektoren i kommunene, er det langt flere. Det vet vi. Da er det også viktig å si at regjeringens standpunkt ikke er at nå er vi ferdig – snarere tvert imot. Vi må gjøre mye mer. Men da er det også viktig å understreke at de som har makten i kommunene – inkludert de kommunene hvor Høyre har ordfører, det er dessverre ikke så mange lenger – har en veldig viktig jobb å gjøre, sammen med partene i arbeidslivet.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det er jeg helt enig med statsråden i. Samtidig kan ikke regjeringen lene seg tilbake og peke på kommunene og partene i arbeidslivet. Staten som tredje part er viktig og må være med og dra lasset. Regjeringens mantra er å skape mer, men med hele stillinger hadde vi skapt mer. Innen helsesektoren hadde vi kunnet gi mer omsorg og mer trygghet. Finansdepartementet har tidligere svart at hele det beregnede inndekningsbehovet i statsbudsjettet ville vært løst dersom alle som i dag jobber deltid, gikk over til heltidsstillinger. Nå er selvfølgelig ikke det sannsynlig, siden det er en del som jobber frivillig deltid, men det gir likevel et riktig bilde. Når vi vet dette – hvordan har regjeringen råd til å lene seg tilbake og ikke gjøre mer for å få ned andelen ufrivillig deltid?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Uten at det er basert på en nøyaktig beregning, vil jeg si at jeg er enig i 99 pst. av representantens replikk. Det er bare spørsmålet og påstanden om at regjeringen lener seg tilbake, jeg ikke er enig i. Jeg har akkurat i mitt innlegg sagt noe om alle tiltakene, sagt noe om hvilke lovendringer som har vært i arbeidsmiljøloven – altså den juridiske veien. Jeg har sagt noe om prosjekter sammen med partene, hvor også kommunesektoren er inkludert. Jeg er helt enig i at hvis vi f.eks. skal løse det store bemanningsbehovet vi har i pleie- og omsorgssektoren, er det å ha flere heltidsstillinger helt avgjørende. Så er det noen særegne utfordringer også innen pleie- og omsorgssektoren, bl.a. fordi man har helgejobbing, som igjen gjør at det kan være mer utfordrende for kommunene. Men jeg mener at mange kommuner for lenge har gjemt seg bak dette. Det er mange kommuner i Norge – for øvrig med forskjellig flertall, også kommuner hvor Arbeiderpartiet styrer – som viser at det mulig å få til flere heltidsstillinger, og det vil regjeringen være med på.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg vil gjerne stilla statsråden dette spørsmålet sidan Høgre er eit av partia som i innstillinga definerer berre ufrivillig deltid som eit problem. Eg vil då utfordra på definisjonen av ufrivillig deltid.

Dersom ein tilsett takkar nei til høgare stillingsprosent på grunn av at ho ikkje orkar, at jobben er for tung – la oss seia at dette er på ein sjukeheim, der dei tilsette spring ein halvmaraton på kvar einaste vakt – er dette frivillig, eller er det ikkje det? Hadde statsråden sjølv orka å springa ein halvmaraton kvar dag på jobb i ein 100-prosentstilling, som veldig mange damer i helse- og omsorgssektoren føler at dei gjer?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La meg forsøke å svare stykkevis. For det første: Når man skal se på hva som er ufrivillig deltid på individnivå, er den letteste måten å spørre ansatte i virksomheten, enten den er kommunal eller noe annet, om de har lyst til å jobbe mer. Så har man funnet ut hva som er ufrivillig deltid og ikke.

Punkt to: I dette tilfellet, hvis man har perspektivet fra arbeidstakeren, er det først og fremst ufrivillig deltid som er et problem. For samfunnet kan også frivillig deltid være et problem. Jeg har sagt noe om at det er viktig at vi har et samfunn hvor også noen kan jobbe deltid, enten av hensyn til familie eller fordi de kanskje ikke har full arbeidsevne. Men det er klart at hvis man jobber deltid, selv om det er frivillig, taper man pensjonsrettigheter, f.eks., og man står dårligere rustet i fremtiden, ikke minst hvis man skulle bli alene. Det er et valg flere kvinner enn menn tar, og det rammer da også kvinner hardere.

Det står ganske godt beskrevet i AKU-undersøkelsen hva som er utgangspunktet for definisjonen av ufrivillig deltid. Det er strengt definert. (Presidenten klubber.) Jeg har ikke tid til å utdype det nå, siden presidenten klubber.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Margret Hagerup (H) []: Jeg vil benytte anledningen til å takke for en god debatt. Jeg var også saksordfører for denne saken da vi hadde den i forrige runde. Det er en viktig debatt, som har pågått i 20 år, som noen sa her.

Under Arendalsuka i fjor var jeg på en debatt om heltid og deltid der Fafo var med. Representanten fra Fafo sa at nå har vi snakket i 20 år om hvordan vi skal få flere kvinner ut i arbeidslivet, det har ikke skjedd noe, og kanskje må vi snakke mer om kvaliteten i tjenestene.

Stiftelsen SOR var involvert innenfor psykisk helsevern på 2000-tallet, og da skjedde det en endring i arbeidstidsordningen og kulturen der som kanskje kan være til etterfølgelse.

Det er interessant å høre SV snakke om de fengselsansatte, for det var jo press fra de fengselsansatte som gjorde at en fikk endringer i arbeidsmiljøloven i 2015 som gjorde det enklere å ha både søndagsarbeid og helgearbeid. Det var også noe som møtte hindringer, men nå ser vi at det fungerer veldig godt. Det fungerer også godt i kommuner og på sykehjem der de benytter seg av denne anledningen. Dette stemte venstresiden imot den gangen, men vi er selvfølgelig villige til å diskutere hvordan vi kan gjøre dette på en bedre måte.

Jeg vil henvise til Moland og Bråthen fra Fafo, som i 2019 så på kommuner for å se hvordan en kunne løse nettopp dette med heltidskultur. Moland har jobbet med dette i mange år og er veldig opptatt av dette området. Det var også han som mente at vi burde snakke mer om kvaliteten i tjenestene. De så på åtte kommuner i relasjon til dette prosjektet. Alle kommunene begrunnet prosjektet sitt med en heltidskultur, med behovet for en bedre drift, bedre tilgang til og bruk av kompetente medarbeidere, bedre tjenestekvalitet og arbeidsmiljø og økt evne til å møte nye tjenesteutfordringer. De gjorde følgende funn:

«Tjenestesteder som benytter samarbeidsturnus og langvakter både helg og hverdag, har færre arbeidstakere som er slitne og flere som er involverte i arbeids- og arbeidstidsplanleggingen. Dette forsterker jobbengasjementet, samtidig som det blir lettere å tilpasse arbeidstiden til familie- og fritidsaktiviteter.»

Jeg vil avslutte med det jeg sa i mitt forrige innlegg: Skal vi ha gode tjenester i framtiden, trenger vi flere hele og faste stillinger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se torsdag 11. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel