Bård Hoksrud (FrP) [12:13:01] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om denne saken. Dette er en viktig sak for veldig mange eldre bilister, som i lang tid har prøvd å gjøre noe for å utvide grensen for når man må framvise helseattest i forbindelse med fornyelse av førerkortet.

Jeg regner med at de forskjellige partiene kommer til å redegjøre for sitt syn i saken.

Dette er en sak som Fremskrittspartiet har kjempet for i mange år. Det har gradvis blitt endringer. Grensen var 70 år under de rød-grønne. Den ble utvidet til 75 år. John Georg Dale utvidet den til 80 år da han var samferdselsminister. Så har SV nå fremmet et forslag om å utvide og fjerne hele aldersbegrensningen. Det er noe Fremskrittspartiet synes er veldig bra, og vi støtter fullt opp om det. Det er selvfølgelig delte syn, og som sagt regner jeg med at de andre partiene kommer til å redegjøre for sitt syn.

For oss handler det om at man bør likebehandle alle – uavhengig av alder. Derfor er vi for det forslaget som SV har fremmet. Fremskrittspartiet har fremmet likelydende forslag tidligere.

Dette er bra. Nå blir man kvitt det, og jeg mener at man fortsatt ivaretar trafikksikkerheten på en god måte. Det er helsepersonell som kan ta fra noen førerkortet hvis man ikke er skikket til å ha det. Det skjer i dag, og det skjer ikke bare med eldre – det skjer også med yngre. Men det oppleves av mange som diskriminering. Derfor er det mange som kommer til å bli glad for det vedtaket som Stortinget gjør i dag.

Sverre Myrli (A) [12:15:16]: Jeg må innrømme at i min tid som stortingsrepresentant er nok dette en av de sakene jeg har fått aller flest henvendelser om. Ordningen med at eldre bilførere må ha legeattest for å fornye førerkortet, er svært omdiskutert, og mange oppfatter det også som svært nedverdigende.

Jeg må si at jeg synes ikke dette er en veldig enkel sak. Det er fordeler, og det er ulemper. Jeg skal selvsagt ikke utelukke at dagens ganske kompliserte kontrollregime luker ut noen som ikke bør kjøre bil, men rettferdiggjør et slikt – jeg vil si – tungvint og omfattende testregime at vi viderefører ordningen av den grunn? Er det riktig at alle som er over 80 år, skal gjennom disse omfattende testene, når vi vet at de aller, aller fleste av dem er spreke og gode sjåfører?

Statistikk kan brukes, og den kan misbrukes. Ja, det er høyere ulykkesrisiko blant de aller eldste, men de aller eldste kjører i antall kilometer lite bil, og derfor er det også få alvorlige ulykker blant de aller eldste.

Hvis vi tar en titt på ulykkesstatistikken, er det mange grupper som er overrepresentert på den. De unge, altså de yngste sjåførene, er overrepresentert, og en del innvandrergrupper er f.eks. overrepresentert, men det kunne jo ikke falle oss inn å ha egne testregimer for alle unge eller for innvandrere fra spesielle land av den grunn. Det må være sjåføren og menneskets individuelle ferdigheter og individuelle helse som skal vurderes, ikke gruppa som sådan.

Den som ikke er skikket til å kjøre bil, skal selvsagt ikke ha førerkort, og slik er det også i dag. Det er regulert både i førerkortforskriften og i lov om helsepersonell.

I 2018 fremmet Arbeiderpartiet og Senterpartiet et forslag om å gå bort fra testregimet. Det fikk dessverre ikke flertall. Siden 2018 er grensen endret fra 75 til 80 år, og nå er det altså dem som er over 80 år, som må ha den type test.

Så har det skjedd en ting til, og det er at Senterpartiet har skiftet mening. Det er helt greit, det kan Senterpartiet redegjøre for selv, men nå, med SV og Fremskrittspartiet, er det altså flertall for det Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet i 2018. Det er gledelig, og da vil jeg også ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV i innstillingen.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [12:18:36]: Å køyre bil gjev ei kjensle av fridom som betyr mykje for veldig mange, særleg i distrikta, der kollektivtilbodet ikkje er så godt. Då er det godt å kunne setje seg i bilen og køyre. Det er viktig for mobilitet og for opplevinga av å vere uavhengig av andre.

I 2019 kom ei forskriftsendring frå Samferdselsdepartementet, der aldersgrensa for krav om helseattest for førarkort blei heva til 80 år. Bakgrunnen var ei fagleg utgreiing gjord av Helsedirektoratet og Vegdirektoratet, der tilrådinga var at aldersgrensa burde hevast frå 75 til 80 år. I tillegg skulle den kognitive testen ikkje lenger vere obligatorisk. Behovet for ein slik test skulle vurderast i kvart tilfelle. Det er altså under to år sidan det blei gjort ei fagleg vurdering av om det var forsvarleg å fjerne den obligatoriske helseattesten.

Høgre er av den oppfatninga at det var eit fornuftig vedtak, og meiner det er viktig å la denne endringa, som blei innført i 2019, få verke lenger, for så eventuelt å gjere ytterlegare endringar. Å miste retten til å køyre bil er for mange eit tungt tap, og eg kjenner til fleire eldre som aktivt har prøvd å overprøve avgjerda til legen. Eg kjenner til mange søner og døtrer som fortvilt prøver å få foreldra sine til å avstå frå køyring fordi dei ser at det ikkje er forsvarleg av omsyn til trafikktryggleiken, sjåføren og medtrafikantane. Omsynet til trafikktryggleiken må kome fyrst.

Om eg vil det eller ikkje, er det no eingong slik at dess eldre me blir, dess større er sjansen for at sansane våre blir svekte. Det skjer fysiologiske endringar bl.a. knytte til syn, kognitiv funksjon, reaksjonsevne og førlegheit. Eg vil vise til innspelet frå Trygg Trafikk, som sterkt rår frå å fjerne kravet om helseattest for eldre. Dei skriv bl.a.:

Mange eldre førere slutter å kjøre bil fordi de selv velger dette, fordi de ikke har helseattest fra fastlegen, eller fordi førerkortet er blitt inndratt. Disse havner naturlig nok ikke i ulykkesstatistikken. Kravet til helseattest ved fylte 80 år har derfor sannsynligvis en betydelig trafikksikkerhetseffekt i seg selv, dvs. at ulykkesstatistikken blant eldre ville sett langt verre ut uten denne ordningen.

Det er eit fleirtal i komiteen for å oppheve kravet til helseattest for eldre førarar. Høgre synest det er beklageleg at ein vedtek så store endringar trass i faglege anbefalingar og utan at ein har vurdert endringane som blei gjorde i 2019. Høgre meiner at ein bør ha eit kunnskapsbasert grunnlag for avgjerder. Slik er det dessverre ikkje i denne saka.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:21:49]: Senterpartiet har stor forståelse for at det for mange oppleves som inngripende å måtte ha helseattest for å fornye førerkortet etter passerte 80 år. Uansett hva slags krav man setter i en fase av livet, vil mange føle at det er inngripende. Det er klart at når man er 80 år og kanskje har kjørt bil i 60 av dem, er det ikke noen tvil om at det kan føles slik.

Det er avgjørende at fornying av førerkort er en enkel og ubyråkratisk ordning, og det er viktig å finne gode praktiske løsninger som gjør at fornyelse av førerkort ikke blir en mer komplisert affære enn nødvendig. Da snakker jeg ikke om antall mennesker som skal gjennomføre dette, men hvordan det blir gjennomført. Da er jeg inne på kjernen i hvorfor Senterpartiet nå har et litt annet syn, for det har nemlig skjedd mye på dette området de siste årene, mye på grunn av et målrettet arbeid fra flere eldre som har påpekt at ordningen ikke fungerte godt slik den ble praktisert i helsevesenet. Det dreide seg ikke bare om årstallet for helseattesten, men det dreide seg om hvordan disse testene blir gjennomført. Vi har dessverre ennå ikke kommet i mål, og det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål, spesielt om det er helsevesenet alene som skal være suverene, eller om gjennomføring og godkjente testkjøringer kan tillegges vekt. Og dialogen mellom legen og eventuelt en spesialist, og om det skal gjennomføres en kjøretest, det sier jo ikke dette forslaget noe om i dag. Dette er jo egentlig statsråden kjent med, vil jeg anta, og jeg mener at man bør følge opp dette i et eget initiativ.

Det er likevel på sin plass å framheve forenklinger som er gjort i førerkortforskriften de siste årene, som at kravet for helseattest for fornyelse av førerkort er hevet til 80 år, samt at den omstridte kognitive testen ikke lenger skulle være obligatorisk. Dette skulle gjøre hverdagen for landets eldre bilførere enklere og sørge for at det ble mindre byråkratisk og tidkrevende for fastlegene, uten at det gikk ut over trafikksikkerheten. Våre forslag om å vurdere å øke alderen for helseattest til 85 år, samt tydeliggjøre i Førerkortveilederen at de kognitive testene kun skal benyttes ved mistanke om kognitiv svikt, er en naturlig fortsettelse og forsterkning av forenklingene som ble gjennomført i 2019. Jeg tar derfor opp forslagene som Senterpartiet har fremmet i denne saken.

Så vil vi understreke at de kognitive testene som har vært gjennomført for helseattesten, i svært liten grad måler kjøreevne og kjøreferdigheter. Når det gjelder mange av disse testene, har dette ført til usikkerhet og blitt oppfattet som nedverdigende. Det er akkurat den delen av testen som det er viktig å påpeke.

Arne Nævra (SV) [12:25:10]: SV er et helseparti og et parti som ønsker trygge veier. Det var nok derfor mange som sperret øynene litt opp, tror jeg, da SV fremmet dette forslaget, og lurte på om dette hadde vært noe slags arbeidsuhell eller noe sånt, noe venstrehåndsarbeid, noe vi hadde gjort i farta. Jeg kan berolige alle med at det er det altså ikke. SV hadde aldri gått inn for et sånt forslag dersom vi mente at det ikke var faglig dekning for det.

Litt om bakgrunnen: SVs bekymring er at vi har registrert at det har blitt større og større sentralisering her i landet. I distriktene må man nå reise lenger og lenger for å komme til f.eks. nærbutikken i tettstedet sitt, eller for å ha omgang med andre i sin sosiale krets i nærmeste tettsted. Dette har som flertall samfunnet gjennomført, og ikke minst den sittende regjering.

Så har vi også en annen bakgrunn. Det er at de kognitive testene som blir gjennomført for dem som er over 80 år – som ikke skulle være obligatoriske, men som legen ved mistanke om kognitiv svikt skulle gjennomføre – i stor grad blir oppfattet som nedverdigende, og at det ikke er respektfullt i det hele tatt overfor den aldersgruppa, for de menneskene det gjelder. Dette må vi ta inn over oss – vi behandler da en gruppe mennesker helt spesielt.

Så har vi gått gjennom rapportene. Vi har gått inn i rapport etter rapport etter rapport i Europa – Danmark, Sverige, Tyskland, EU-rapporten. De er litt overrepresentert i ulykker, men det måles gjerne i antall kjørte kilometer, og eldre kjører veldig lite, som representanten Myrli framhevet. De har en tendens til å unngå mørket og glatte veier, de kjører gjerne på kjente veier, og den atferden gjør at vi faktisk har fått resultater som i den svenske rapporten fra 2018, fra Transportstyrelsen, som er utrolig viktig. De gikk gjennom 13 700 ulykker der eldre bilførere var involvert – 13 700 ulykker – og de hadde en kontrollgruppe på 26 500 personer. Hva sa de resultatene? De gikk gjennom flere grupper av bilførere med forskjellige typer diagnoser, og rapporten konkluderer entydig med at resultatene ikke taler for å innføre obligatorisk helsekontroll for eldre bilførere, fordi de fant at det ikke var større sannsynlighet for å bli involvert i ulykker hvis du hadde en demensdiagnose enn det var uten. Det er sterke tall. Jeg vil komme tilbake til noen andre argumenter i neste innlegg.

Carl-Erik Grimstad (V) [12:28:33]: Det er med en viss forbauselse at jeg ser at min komité, helse- og omsorgskomiteen, ikke har fått denne saken til uttalelse, slik komiteen fikk seg den forelagt i 2018. Det kunne gitt saken en grundigere belysning fra et helsemessig perspektiv. Nå er det for så vidt ikke noe nytt at dagens opposisjon overprøver klare helsefaglige råd, men i dette tilfellet – som av og til ellers – har Stortinget tiltatt seg en rolle som jeg vil advare mot. Det er nok å vise til det ulykksalige vedtaket om å oppheve de nasjonale skjenkebestemmelsene for tre uker siden.

Det må være lov til å minne om at da Nordre Follo bestemte seg for å følge helsebestemmelsene, i realiteten innført av opposisjonen, tok det tolv timer før kommunen opplevde utbruddet av det muterte viruset. Jeg registrerer at representanter fra opposisjonen har problemer med å holde rødmen tilbake når de minnes på flertallsvedtaket i Stortinget, mot helsefaglige råd klart uttrykt av helseministeren.

Jeg er stygt redd for at det å gå på tvers av helsefaglige råd i det foreliggende forslaget kan komme til å lide samme skjebne. Helsedirektoratet var i sin felles faglige tilrådning med Vegdirektoratet fra 2019 entydig på at aldersgrensen for helseerklæring kunne heves fra 75 til 80 år. Det skjedde i juni 2019. Både Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har tett fulgt konsekvensene av denne aldersendringen, men har ennå ikke konkludert.

Det dreier seg altså om det vanskelige begrepet frihet – et yndet tema for et liberalt parti som Venstre, men det er grunn til å minne om at et menneskes frihet slutter der et annet menneskes frihet begynner. Sikkerhet i trafikken er en slik frihet. I motsetning til forslagsstillerne stoler jeg på vurderingen fra den helsefaglige kompetansen når den entydig fastslår at det er for tidlig å fastslå, 1,5 år etter, konsekvensene av å heve aldersgrensen for obligatorisk helseattest fra 75 til 80 år.

Så er det to sider ved det foreliggende forslaget som vi ikke kan forbigå i denne saken: hensynet til fastlegenes arbeid og hensynet til de pårørende. Jeg har det fra flere fastleger at noe av deres vanskeligste arbeid er å bidra til at eldre av nødvendige årsaker fratas sitt førerkort. Ved å beholde obligatoriske tester gjør vi deres arbeid enklere.

Hensynet til de pårørende dreier seg om at barn og barnebarn ofte oppdager kognitiv og motorisk svikt lenge før en fastlege gjør det. Derfor er samarbeidet mellom pårørende og fastlege spesielt viktig. Vi har mange eksempler på fastleger som har blitt advart av de pårørende, til dels med bønn om at legen automatisk må gripe inn. En obligatorisk helseattest vil kunne bidra til at spørsmål om bilførerkompetanse blir satt på agendaen i møtet mellom pasient og lege, før fatale ulykker oppstår. Slik kan også opprivende og vanskelige oppgjør i familien om ikke unngås, så i hvert fall bli litt enklere å bære for alle parter.

Statsråd Knut Arild Hareide [12:31:58]: Eg har ikkje så lang fartstid som statsråd, men det er inga sak eg har fått så tydelege føringar på, frå fagfolka mine i Samferdselsdepartementet og frå fagmyndigheitene på helsesida, som denne saka, med sterke åtvaringar mot det vedtaket Stortinget no eventuelt skal fatte. Det kjem til å få konsekvensar for trafikksikkerheita, det seier fagfolk på både helsesida og trafikksikkerheitssida.

Me har ein nullvisjon for trafikksikkerheit, som me skal markere 20-årsjubileet for i neste veke. Dette er kanskje det sterkaste skotet for baugen for det arbeidet i løpet av dei 20 åra.

Det å køyre bil er komplekst. Det kan vere krevjande. Og me veit at demensutfordringane aukar med alderen. Me veit òg at for aldersgruppa 80–85 år er demensutfordringane dobbelt så store som for aldersgruppa 75–79 år, og tredobbelt så store som for aldersgruppa 85–89 år.

Det som er tydeleg, er at sjukdom og helse er vesentleg meir utbreidd som medverkande årsak til dødsulykker blant eldre enn i andre aldersgrupper. Med det vedtaket Stortinget her gjer, legg Stortinget eit veldig stort ansvar på nære pårørande i det arbeidet dei må gjere når obligatorisk helseattest vil falle bort.

Det blir vist til den svenske rapporten. Eg har lyst til å seie at han har samanlikna førarar med demensdiagnose på sjukehus som kontrollgruppe. Dei fleste som får diagnostisert demens på sjukehus, er allereie så prega av demens at dei køyrer mindre, og det er derfor ikkje rart at ein ikkje fann forskjell i ulykkesrisiko i denne rapporten. Det er altså betydelege svakheiter i den svenske rapporten.

Lat meg vise til eit eksempel. Hans Petter er 75 år og har nettopp fornya førarkortet sitt. Med dagens reglar må han fornye førarkortet sitt med gyldig helseattest når han vert 80 år. Han må gå til legen, få ein helseattest og vise han fram på trafikkstasjonen. Det må han gjere kvart tredje år etter fylte 80 år. Dette gir ei sikkerheit for Hans Petter sjølv, medtrafikantane og trafikkmyndigheitene om at helsa er vurdert, og helsekrava er oppfylte. Med dei føreslåtte endringane vil Hans Petter framleis ha førarrett til han vert 90 år, men utan at myndigheitene har noka sikkerheit, slik ein har i dag, for at helsetilstanden er vurdert fram til han er 90 år. Når me samtidig veit at endringane i helsetilstanden aukar jo eldre ein vert, og førekomsten av demens aukar vesentleg frå 80 år, er dette svært bekymringsfullt.

Guro Angell Gimse (H) [12:48:58]: Førerkort betyr frihet og mobilitet for mange eldre, og for dem som etterhvert kjenner at de bør legge førerkortet på hylla, er det faktisk en stor sorg. Men jeg er veldig glad for at noen har selvinnsikt og er i stand til å vurdere at ens syn og andre egenskaper er så svekket at de er til fare for både seg selv og andre. Førerkortet er derimot så viktig for mange eldre at den enkelte ofte ser bort fra at man faktisk er blitt svekket.

Jeg har jobbet som operativt politi i tolv år og har måttet ta førerkortet fra mange eldre, bl.a. i forbindelse med ulykker. Og jeg har opplevd at eldre har bedt på sine knær etter en ulykke om å få beholde førerkortet sitt. Selv om førerkort er viktig, må det ikke være noen tvil om at trafikksikkerheten må stå i høysetet. Jeg har også, da jeg var politi, blitt oppringt av pårørende som har bedt om hjelp til å få sine eldre til ikke å kjøre bil lenger. Dette er et tema som er ømtålig i mange familier.

Vi mener det er mange viktige grunner som tilsier at kravet om helseattest bør beholdes. Risikoen for å bli involvert i en personskadeulykke øker etter fylte 75 år, og eldre bilførere er særlig utsatt for de mest alvorlige skadene. Det er ingen tvil om at reaksjonsevne, kognitive evner, syn m.m., som er av stor betydning når man kjører bil, svekkes med alderen.

Jeg kunne ikke vært mer uenig i det forslaget som foreligger her i dag om å ta bort kravet om helseattest for førerkort for eldre. Dette kan jeg rett og slett ikke ta ansvar for, og jeg toer mine hender.

Tor André Johnsen (FrP) [12:51:25]: Det er ikke så ofte SV og Fremskrittspartiet finner sammen, men vi har gjort det noen få ganger. Det begynte med de veldig unge, små unger som gikk i barnehagen. Der ble vi enige om å ta et løft for barnehagene og ungene. Nå har vi vært enige flere ganger om å ta et løft for pensjonister, for minstepensjonister, og øke pensjonene. Igjen finner vi nå felles front for å ta vare på de eldre og sørge for at livskvaliteten deres kan opprettholdes i størst mulig grad.

Når det gjelder helseattest for eldre og den kognitive testen, som er mye av diskusjonstemaet her, er det som Sverre Myrli sa på en fin måte tidligere i dag, sjelden man får så mange henvendelser i saker som i denne saken. Vi i Fremskrittspartiet har i hvert fall fått veldig mange henvendelser.

Mange av tilbakemeldingene går på at mange av de eldre rett og slett har fått jernteppe. De må ta en test. De har kanskje nesten ikke gått på skolen siden før krigen, og så må de ta en test, i tillegg på tid, og man står der med en klokke. De blir stresset, de blir ukomfortable, de får jernteppe, og det påvirker rett og slett testresultatet. Det er ikke noen fysisk prøve de skal gjennom, de skal ikke ut og teste om de kan kjøre bil, de skal ta en teoretisk test på legekontoret.

For eldre er livskvaliteten veldig viktig med tanke på å ha kontakt med venner, familie og naboer. Det er ikke slik man kanskje skulle tro, og som noen i salen kanskje frykter, at Oslo nå blir fylt opp av biler med pensjonister og eldre bilsjåfører – det er jo snart ikke lov til å kjøre bil i Oslo, så hit kommer de ikke uansett. De fleste kjører kanskje til butikken, det er snakk om en liten kjøretur på bygda, til familien, nærmeste venner og slekt, fra den ene gården til nabogården, kanskje. Det er det nivået vi snakker om, og da er det en fordel at de eldre selvfølgelig kan få beholde mobiliteten sin. Det er i hvert fall vi i Fremskrittspartiet veldig opptatt av.

Når det gjelder ulykker, synes jeg Sverre Myrli igjen glimtet til med gode poenger. Det er sjelden jeg er så enig med både SV og Arbeiderpartiet i en sak. Sverre Myrli tillot seg å si det jeg nesten ikke turte å si, for det opplever jeg kan bli tolket som politisk ukorrekt, men innvandrere er dessverre også overrepresentert i statistikken. Ungdommen er overrepresentert, og det er innført en del restriksjoner, som doble bøtesatser og prikker, men for innvandrere er det ikke noen særtesting basert på at de er innvandrere. Det er kun eldre som blir utsatt for en sånn diskriminering. Det er heller ikke noe som tilsier at det skulle bli en voldsom økning i ulykker nå, selv om eldre skal fortsette å kjøre bil. Det føler vi i Fremskrittspartiet nok er en litt mer teoretisk frykt enn frykt basert på virkeligheten.

Det er mye mer jeg kunne sagt her, men jeg får følge debatten litt, så kanskje jeg kommer tilbake etterpå. Takk så lenge.

Helge Orten (H) [12:54:45] (komiteens leder): Jeg vil bare si at dette ikke er en debatt om hvorvidt eldre skal få kjøre bil eller ikke. Det er heller en debatt om hvilke krav vi skal stille til at man er egnet til å kjøre bil. Vi kjenner til at etter hvert som vi eldes, mister vi en del av sansene. Det er større risiko for at vi ikke tilfredsstiller de kravene som blir satt til å ha førerkort. Derfor har vi også hatt et krav om helseattest. Vi endret disse reglene i 2019. Da hevet vi aldersgrensen for krav til helseattest fra 75 til 80 år, og det er for så vidt en del av en naturlig utvikling, siden vi blir eldre og har god helse lenger.

Samtidig er ikke de kognitive testene lenger obligatoriske. De skal kun nyttes når det er absolutt nødvendig. Jeg føler at mye av denne diskusjonen egentlig handler om kognitive tester, som vi nå har redusert bruken av, og som kun skal nyttes når det er absolutt nødvendig. Jeg mener at å skrote en hel ordning med helseattest fordi man er imot kognitive tester, virker pussig.

Det er mange argumenter som nyttes for dette, og jeg opplever at om de faglige rådene ikke er entydige, er de iallfall ganske klare på at det å fjerne helseattesten ikke anbefales. Så blir det brukt som argument at ordningen med helseattest er byråkratisk – at det krever av kommunelegenes tid. Ja, det gjør det nok. Men da er jeg litt spent på hvordan Arbeiderpartiet og SV stiller seg til forslag nr. 1 i saken:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er gode kontrollmekanismer, slik at de som ikke er skikket til å kjøre bil, fratas førerkortet, og at dette gjøres uavhengig av alder.»

Hvordan skal et slikt forslag følges opp? Hvor byråkratisk vil det eventuelt kunne bli når vi skal ha et eller annet alternativ for å sikre at alle tilfredsstiller kravene til førerkort? Jeg synes det er litt pussig at når vi da fjerner helseattesten, ønsker man å innføre et eller annet system, som er helt udefinerbart, og som ikke er utredet på noen måte.

Noe annet som jeg også synes er litt pussig, er at distriktsargumentet blir brukt. Jeg bor i Distrikts-Norge selv. Jeg er for mobilitet i distriktene, men trafikksikkerhet er ikke av mindre betydning i Distrikts-Norge enn det er i byen. Trafikksikkerhet er viktig også for oss som bor på bygda. Jeg forventer at de som kjører bil i mitt nabolag, faktisk er skikket til å kjøre bil. Derfor synes jeg at distriktsargumentet er dårlig. Det finnes andre måter å bidra til at eldre kan komme seg til og fra butikken eller kulturarrangement eller andre ting de måtte ønske.

Likedan synes jeg ikke at å kreve helseattest er diskriminerende. Vi kjenner til at etter hvert som vi eldes, får vi svekket helse. Ergo er det et godt argument for å kreve helseattest for dem over 80 år, og vi bør la den ordningen fungere noe lenger før det eventuelt blir gjort endringer.

Arne Nævra (SV) [12:58:09]: Jeg må stille spørsmål om hva som er grunnlaget for at land som Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland ikke har krav til helseattest for eldre, slik vi har. Hvorfor er det sånn? Har de et veldig dårlig byråkrati eller et dårlig tilsyn? Er helsevesenet der dårligere? Er trafikksikkerhetskontrollen dårligere? Hvorfor er det sånn?

Jeg synes ikke statsråden svarte godt på det spørsmålet som også representanten Sverre Myrli stilte, om statsråden hadde data fra disse landene som tilsa at det hadde økt ulykkesfrekvensen eller blitt mer usikkert på veiene i de landene som har hatt dette systemet i mange år – altså ikke helseattest for eldre. Det synes jeg vi skulle fått et svar på. Det burde kanskje statsråden hatt med seg i lomma til denne debatten.

Det danskene bygde på, var en omfattende studie fra 2015. De gikk gjennom en masse litteratur og data fra organisasjoner i Europa for å se om det var noen effekt av aldersbaserte tester, og det fant de ikke. Det var derfor de opphevet kravet om aldersbegrunnet helseattest ved fornying fra 1. juli 2017. De endte opp med det etter en lang og grundig studie. Så dette har vært gjort i flere land. Vi er da ikke så forskjellige fra svensker og dansker.

Det blir sagt at vi må avvente resultatet av det som ble foretatt i 2019 her i landet, da vi hevet aldersgrensen fra 75 år til 80 år, men vi har erfaring fra andre land å lene oss på. En stor rapport fra EU, også fra 2016, konkluderte omtrent med det samme. Det var en ekspertgruppe som danskene hadde satt ned, og det kom enda en rapport. Jeg har også henvist til den svenske.

Det som er det store spørsmålet her, er om de eldre skal behandles spesifikt, som en egen gruppe. Det er en stigmatisering av en gruppe som vi har hatt en tendens til å stigmatisere de siste årene. Jeg synes ikke det har blitt bedre. Det er en tendens til at eldre får stadig mindre respekt i dette samfunnet. Det er trist å se. Det gir seg utslag i at det er akkurat som om de eldres stemme teller mindre enn yngre stemmer i dette samfunnet. Vi har en kultur som i stor grad hyller ungdomsidealet. Det gjør SV også, vi er et ungdomsparti. Men vi skal ikke glemme de eldres stemmer. Vi har gjort det ved flere vedtak i Stortinget. Jeg tenker på digitaliseringen, hvor de eldre ikke henger med. Det er kanskje 300 000 som ikke er på digitale plattformer. Vi har postlevering, nærpolitireformen osv. Alt dette vitner om det.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [13:01:25]: Representantane frå Sosialistisk Venstreparti skriv i forslaget at helseattestane har store samfunnsmessige kostnader og skaper press på legekapasiteten. Men det er eit viktig førebyggjande arbeid som fastlegane gjer i møte med eldre som skal ha helseattest. Spørsmålet no er kven som skal overta det ansvaret og den sikkerheitsventilen som ligg i kravet om helseattest for dei over 80 år. Er det pårørande som må ta eit større ansvar for å følgje med, eller blir det forventa at legen skal vurdere førarkort når ein person kjem til lege av andre grunnar enn for å få helseattest? Spørsmålet er altså: Kven sit med ansvaret for å fange opp dei eldre med sviktande helse med tanke på bilkøyring?

I utgreiinga frå 2019 var det sterk fagleg motstand frå Statens vegvesen, politi, fylkesmannsembetet, Legeforeningen, trafikkorganisasjonar mfl., som rådde frå avvikling av aldersbestemt helseattest. Alder i seg sjølv er ikkje avgjerande for helsetilstanden, men risikoen aukar med alderen.

Ein relativt fersk rapport frå Transportøkonomisk institutt, «Risiko i veitrafikken 2017/18», viser at risikoen for ulykkesinvolvering og skadar aukar betydeleg ved fylte 75 år. Denne risikoen er om lag like høg som hos unge førarar, 18–24 år. Rapporten beskriv dette på følgjande måte:

«Det kanskje riktigste målet på hvor «farlig» ulike bilførere er i trafikken er risikoen for å bli innblandet i en ulykke uavhengig av om man selv eller en annen blir skadet (…). Samlet sett, når vi ser på risikoen for de ulike typene skader, ser vi at de eldste bilførerne er mest utsatt uansett type skade, både for å bli innblandet i ulykker og for selv å bli skadet.»

Ein temaanalyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikantar frå Statens vegvesen i 2013 viser at eldre førarar ofte er skyldig part i uhell dei blir innblanda i. Eldre sjåførar er overrepresenterte i kryssulykker og ulykker ved feltskifte. Ulykker med eldre har relativt ofte si årsak i brot på vikeplikt eller stopplikt. Blant eldre har kvinner høgare risiko enn menn for å bli innblanda i ei ulykke, og denne kjønnsforskjellen synest særleg å gjelde kryssulykker.

Me har forplikta oss til ein nullvisjon: null drepne og null hardt skadde. Denne endringa er ikkje med på å styrkje det førebyggjande trafikksikkerheitsarbeidet. Eg synest rett og slett det er ein trist dag med tanke på trafikksikkerheit.

Jon Gunnes (V) [13:04:25]: Da Venstre gikk inn i denne saken, mente vi at dette var like mye en helsepolitisk sak som en samferdselspolitisk sak. Det var derfor vi valgte å ha en helsepolitiker som hovedtaler i denne saken. Men det er helt klart at det er begge deler.

Jeg tror alle i denne salen som er med i denne debatten, har en egen historie rundt opplevelser når det gjelder om eldre bør kjøre bil eller ikke. Det snakkes mye om å ta en test. For min del var det den opplevelsen som avslørte min mors alzheimer. Det er ikke bare til skade, for å si det sånn, det er faktisk en lur test. Det var ikke noe enkelt – vi pårørende hadde mistanke om at hun var blitt veldig dement, legen sa ikke det i den fasen, men denne testen avslørte det. Da fikk hun hjelp, hun ble medisinert, og vi pårørende fikk hjelp til å ha en helt annen opptreden overfor en alzheimerpasient enn overfor en vanlig eldre kvinne.

Vi må ta med oss disse helsepolitiske temaene inn i denne debatten. Jeg synes vi flere ganger her har vist at det er viktig å lytte til fagkompetansen på dette feltet. I går var representanten Arne Nævra med på mange debatter i flere radiosendinger. Jeg vet ikke om jeg ble noe mer overbevist etter de debattene om at det er et riktig vedtak vi gjør i dag. Nei, jeg er mer og mer overbevist, også nå etter denne debatten, om at dette helt sikkert kommer for tidlig.

Vi sa for to år siden, da vi diskuterte dette forrige gang, at vi må vente tre–fem år, og så kan vi ta en evaluering og se om dette faktisk har hatt virkning med tanke på trafikksikkerhet. Nå har det altså gått et og et halvt år, og så tar vi dette på strak arm. Det er ikke bra at vi vedtar det som vi gjør i dag, på dette grunnlaget. Jeg håpet egentlig at SV hadde trukket dette, men det er det vel ikke håp om.

Nils Aage Jegstad (H) [13:07:42]: Jeg tenkte jeg skulle ta ordet siden jeg er i nærheten av å tilhøre den stigmatiserte gruppa eldre. Jeg har rundet 70, og jeg skjønner nå at folk var mye eldre når de rundet 70, før i tiden. Noe av problemet er at vi som er eldre, er mindre opptatt av alderen vår jo eldre vi blir. Vi tror vi er ungdommer helt til noen forteller oss at vi ikke er det lenger, eller vi opplever ting i trafikken som vi skjønner at vi ikke burde vært borti.

Jeg er så heldig at jeg får helseattest hvert femte år fordi jeg har mulighet til å kjøre lastebil. Det er kona mi veldig glad for, for når jeg kommer til legen for å få helseattest for sertifikat, tar jeg alle de prøvene jeg ikke tar ellers. Det er blodprøver, og det er sjekk av prostata og alt mulig. Kjerringa er veldig opptatt av at jeg skal gjøre det, så jeg er virkelig frisk når jeg går ut fra legekontoret.

Det er ikke noe stigmatiserende å gå til lege. Når jeg blir 80 år, skal jeg gå enda oftere til lege, for de kan oppdage de sykdommene jeg selv ikke oppdager, og som jeg kanskje kommer til å dø av. Det er ikke sånn at det å gå til lege er noe negativt. Hvis jeg ikke må ha helseattest i forbindelse med sertifikatet, kommer jeg ikke til å gå til lege før jeg er nesten død. Det er der vi mannfolk er. Vi synes ikke det er noen grunn til å gå til lege hvis vi ikke føler oss veldig ille, og da er det kanskje for sent. Når man gjør et grep som dette og kutter ut helseattest, hvem er det da som skal si til meg at nå får jeg ikke lov til å kjøre lenger? Er det kona, som sitter ved siden av og er vettskremt når jeg kjører? Jeg tror hun kommer til å si det. Men er det riktig? Det er noen koner som sitter ved siden av mannen sin og er vettskremte og ikke tør si at tigeren ved siden av ikke er noen tiger lenger.

Det som skjer, er jo at det som stopper oss, er dette: «Jeg kjørte visst over en i fotgjengerfeltet i dag.» «Jeg så ikke den mannen som gikk langs den mørke veien.» «Mørkesynet mitt er ikke så godt at jeg kjører langs en mørk vei utenfor tettbebygd strøk.» «Jeg så ikke den mannen.» «Jeg så ikke han som gikk der.» «Jeg så ikke henne som gikk der.» Er det det som skal bestemme når sertifikatet blir tatt? Eller er det noen som skal si til meg: «Du, pappa, nå roter du så fælt at nå må du slutte å kjøre.» Det er alternativet, nemlig. Det er det vi snakker om. Jeg tror at de eldre er innblandet i ulykker der de ikke er involvert selv, men har bidratt til det. De kjører ikke fort nok i trafikken. De har ikke oversikten.

Sverre Myrli (A) [13:11:00]: Det var interessant å høre de eldres talsperson i debatten, men jeg prater med flere eldre enn Jegstad, og veldig mange eldre er «gærne» på den ordningen, for å si det rett ut, og føler at dette ikke er riktig, og at de som gruppe blir stigmatisert og mistenkeliggjort. La oss i alle fall være enige om at dagens ordning med helseattest er en svært omdiskutert ordning.

Jeg har blitt fortalt historier om eldre som på disse testene har fått regnestykker fra legen, og som på så og så kort tid skal gjøre ganske avanserte regnestykker i hodet. Jeg er sikker på at veldig mange unge sjåfører ikke hadde klart de regnestykkene som de eldre får på disse testene. Det er også faglig omdiskutert om den typen tester sier noe om et menneskes egnethet til å føre bil.

Det har tidligere blitt sagt at de kognitive testene skulle utgå, og at de bare skulle brukes i spesielle tilfeller, men tilbakemeldingene som i alle fall jeg får, er at den typen tester brukes i stor grad av fastlegene. Så det er absolutt grunn til å se på dette.

Vi får ingen svar fra statsråden og regjeringspartiene på hvordan dette fungerer i Sverige og Danmark. Det synes jeg det hadde vært interessant om vi kunne få. Så vidt jeg vet, har en i Sverige et system der en har en gyldighetstid på førerkortet på ti år – det må fornyes hvert tiende år – for alle. Danmark har en gyldighetstid på 15 år for alle, og etter 15 år må førerkortet fornyes. Det kan jo være en grunn til at de systemene de har, fungerer veldig bra. Derfor kunne vi sett på om vi skulle gjøre det slik som i Sverige og Danmark, altså at en har en motsatt tankegang av det en har nå, hvor én spesiell gruppe i befolkningen må bevise at en er skikket til å ha førerkort. En kan snu på det og tenke at man har førerkortet til en ikke lenger er skikket til å ha førerkort, og da mister en det.

Til representanten Sundbø Abrahamsen: Ja, selvsagt skal legene kontrollere om en er egnet til å kjøre bil. Det skal legene gjøre i dag også. Det kan faktisk hende at en har fått helseattest for noen måneder siden, og så begynner det å svikte. Det er regulert i både førerkortforskriften og i lov om helsepersonell. Er en ikke skikket til å kjøre bil, skal en ikke ha førerkort. Da skal legen ta fra deg førerkortet, og sånn må det være. Sånn må det være om en er 20 år, 40 år, 60 år eller 80 år. Dette går det an å finne systemer for, uten at vi trenger et tungvint og komplisert system bare for de eldre bilførerne.

Carl-Erik Grimstad (V) [13:14:17]: Statsråden nevnte at vi i framtiden kan sette oss i bilen og kjøre selv om vi er demente. Vel, det er jeg uenig i, for vi må i det minste huske hvor vi skal. Akkurat det kommer jeg tilbake til, da i politisk sammenheng.

Nå har statsråden berørt helsestatistikken, men jeg mener det er en fordel at det kan forsterkes. I en risiko- og ulykkesstatistikk fra Transportøkonomisk institutt fra oktober 2020 blir det vist til at eldre bilførere, de over 75 år, ikke bare har en større sjanse for å skade seg selv, men også andre. Tallene er helt entydige og burde skremme dem som i dag foreslår å utvanne muligheten for å holde et bedre helsemessig øye med denne aldersgruppen. Så ville jeg vel generelt være litt forsiktig med å trekke svenske helsestrategier inn i denne debatten, spesielt i disse dager.

Man må selvsagt være forsiktig med å bruke usystematisk bearbeidede enkelteksempler til å belyse et allment problem. Jeg har likevel lyst til for illustrasjonens skyld å dele to erfaringer jeg har et visst personlig forhold til.

Det ene dreier seg om en mann, 83 år gammel, som ble fratatt førerkortet etter at en bilfører ringte politiet, forfulgte mannen og hans bil og fikk stanset ham etter at han nær hadde kjørt på en kvinne med barnevogn. I mange år hadde mannens familie advart mot at han skulle få beholde sitt førerkort, og hadde nektet ham å ha barnebarna i bilen.

Den andre dreier seg om en pårørende som måtte advare en fastlege om hvilket personlig ansvar han kunne komme til å måtte bære dersom legen ikke øyeblikkelig fratok mannen førerkortet.

En utdypende samtale med fastlegen vil ikke kunne avdekke alle former for kognitiv svikt eller uskikkethet i trafikken. Mange eldre skjerper seg betydelig i møte med fastlegen, og fastlegen har ofte et personlig og nært forhold til pasienten, noe som vanskeliggjør en objektiv helserelasjon, men møtet med fastlegen er et godt steg på veien.

Jeg kan forstå Fremskrittspartiets holdning i denne saken. Folk gjør så mangt når de slipper ut av fengsel etter en seks–syv år, hvilket så spektakulært ble illustrert ved representanten Johnsens innlegg. Men at SV, som var så tydelig på å støtte holdningen til Trygg Trafikk og Nasjonalforeningen for folkehelsen under debatten i 2018, ikke gjør det i dag, det skjønner jeg ikke. SV må – for å komme tilbake til utgangspunktet – vite hvor de vil hen med dette forslaget.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:17:30]: Som sagt er det rundt 60 000 personer over 80 år med førerkort. Selv om det er flere eldre som kjører bil, viser statistikken at antall drepte eller skadde eldre førere går ned. Statistikken viser også at dette er en gledelig utvikling som har vært i hele Norge. Fra 2000 til 2020 var reduksjonen i antall drepte på 72 pst. totalt sett, og for gruppen over 75 år var det en reduksjon på 77 pst. Det viser i prinsippet hvor mye man har lagt vekt på trafikksikkerhet.

Statistikken kan også leses slik at når tallet var høyere for dem over 75, var det fordi man hadde en helseattest enten ved 75 eller 80 år. Så statistikken brukes litt sånn som man selv vil. Men det er viktig å understreke at legene har meldeplikt uansett alder på pasienten dersom det ved konsultasjoner er mistanke om at pasienten ikke oppfyller helsekravene i førerkortforskriften.

Dersom det er slik at man i enkelte land har valgt ikke å ha en helseattest, men samtidig har en levetid på førerkortet på 10 eller 15 år, vil det i praksis bety at de har kontrollmekanismer som fanger opp dette, og som sikkert for mange kan virke mer rettferdig. Det var litt det spørsmålet jeg stilte statsråden i replikkordskiftet: Er det egentlig det vi vil, når man snakker om kontrollmekanismer? Er det det som skal erstatte en helseattest ved 80 år, eller det vi har foreslått, at man kan utrede opp til 85 år? Det er vel egentlig ikke det debatten dreier seg om. Det er ikke det folk snakker om. Når man sier at ingen skal kjøre bil når de ikke bør gjøre det, og at dette skal fanges opp av et system, og så ber om å utrede et bedre system enn i dag, er vi inne på en helt annen del av debatten.

Uansett er det brutalt for alle når man blir fratatt førerkortet på grunn av helsesvikt eller andre forhold. De samtaler jeg har hatt med personer som har følt dette på kroppen, handler om akkurat dette: De synes det er vanskelig. De synes det er vanskelig å innse det selv, og de synes det er vanskelig å ta det opp med dem de har rundt seg. Da er det viktig at vi har et helsevesen der fastlegen møter sine pasienter med respekt og klokskap, når nervene er i helspenn fordi konsekvensene er så store.

Jeg har ingen tro på ytterligere kontrollmekanismer. Da er det bedre å vurdere å sette opp grensen til 85 år for helseattest for en stadig friskere eldre befolkning, samtidig som førerkortet er en naturlig del av samtalen mellom lege og pasient.

Tor André Johnsen (FrP) [13:20:47]: Når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet og nullvisjonsarbeidet, føler jeg at samferdselsministeren har stor troverdighet og stor tillit. Jeg opplever det i hvert fall slik, og jeg må si at fra Fremskrittspartiets ståsted opplever vi det på den måten.

Men jeg blir litt forundret når en ser debatten, bare den siste uka, om trafikksikkerhet og arbeidet med nullvisjonen. Jeg føler vel at det blir litt selektivt fokusert på trafikksikkerhet fra ministerens side. Da må jeg tillate meg å nevne to tragiske dødsulykker på rv. 3 rett før jul, der det har vært en diskusjon om for dårlig vintervedlikehold. Det var dessverre snø, det var sludd, det var is, det var glatt, og bilen fikk sleng. En samlet hedmarksbenk krever at ministeren skal ta affære og sørge for at en går tilbake til det vedlikeholdsarbeidet som ble gjort før, med vinterdriftsklasse B istedenfor C. Det har dessverre ministeren avvist. Sett i lys av den meget krasse retorikken som kommer fra ministeren her, der det nesten blir påstått at dette forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet vil føre til flere dødsulykker eller kanskje flere ulykker i trafikken, blir jeg noe forundret over at det fokuseres så sterkt på denne saken, mens det i andre saker der vi dessverre har hatt tragisk utfall – og egentlig er en enkel sak, nemlig å ha et bedre vedlikehold om vinteren – ikke er noe ønske om å rydde opp. Det synes vi er trist.

Når det gjelder legene, har også Sverre Myrli påpekt det flere ganger. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle skryte av Arbeiderpartiet og også litt av SV to ganger i samme sak og samme debatt, men jeg må bare si at jeg slutter meg til det som ble sagt fra både SV og Arbeiderpartiet her. Legene har fortsatt et selvstendig ansvar. De har et stort ansvar for å følge opp pasientene sine uavhengig av om de må ta en obligatorisk test eller ikke. Og til det som har vært utgangspunktet for oss i Fremskrittspartiet: Vi var jo med på den endringen som skjedde fra 2019, med å øke fra 75 til 80 år og at den kognitive testen kun skulle brukes ved såkalt mistanke om kognitiv svikt. Så har vi sett at den testen har blitt brukt generelt, dessverre. En del leger har tydeligvis ikke fått med seg at testen ikke skal brukes generelt, og flere som ikke skulle ta testen, har da måttet ta den. Derfor er vi veldig glade for at både Arbeiderpartiet og SV er med på et forslag fra Fremskrittspartiet om at alle skal få en ny sjanse. De som nå har mistet førerkortet, sannsynligvis urettmessig, skal få en ny mulighet.

For øvrig synes vi det er synd at Senterpartiet har falt av lasset, og at de vingler litt fram og tilbake. Det synes vi er veldig synd. Det er dessverre ikke helt uvanlig om dagen. De mener én ting en dag og noe annet en annen dag. Men vi er i hvert fall veldig glad for at vi uansett har flertall med Arbeiderpartiet og SV for at eldre nå skal slippe å måtte ta en slik diskriminerende test, og at de kan fortsette å kjøre bil.

Statsråd Knut Arild Hareide [13:24:03]: Eg vil svare på nokre av dei spørsmåla som er komne. Det eine gjeld dei kognitive testane som blir nytta, og som eg òg kan forstå blir opplevde som inngripande. Eg har lyst til å understreke at desse testane berre skal brukast når legen har mistanke om kognitiv svikt, og ikkje som generell screening basert på alder. Det skreiv eg i svaret til Stortinget, og helsemyndigheitene har òg tydeleggjort dette overfor legar og statsforvaltarar etter at aldersgrensa blei heva i 2019. Legen skal altså gjere ei heilskapleg vurdering, og ved tvil kan det gjerast praktisk køyrevurdering hos Statens vegvesen.

Men me veit altså at meir enn ein av tre eldre over 80 år har ein mild kognitiv svikt, og det er bl.a. der ein er usikker, at en opplever risikoen som stor.

Så til Sverige: Sverige har aldri hatt obligatorisk helseattest, men dei gjennomfører kognitive testar sånn som me gjer det i dag. Danmark bruker òg den typen testar. Dei hadde ein obligatorisk helseattest fram til 2017, da dei avvikla han. Det er for kort tid til å vurdere effektane av det. Det trur eg òg me skal vere bevisste på. Vel Stortinget å gjere dette, vil det jo ta tid før me ser dei alvorlege effektane av det, men det me veit, er at Noreg er i verdstoppen på trafikksikkerheit i dag. Det er ingen som er i nærleiken av oss. Det er ikkje utan grunn, for me har valt å halde eit regime. Me har hatt ein nullvisjon, men med den typen tenking som fleirtalet gjer i dag, vel me på mange måtar å bryte med han.

Eg synest Solveig Sundbø Abrahamsen stiller eit veldig godt spørsmål: Kven er det som skal ta over ansvaret? Er det dei pårørande, eller er det fastlegen som skal følgje opp det ansvaret? Det me veit, er at dei einaste kontaktpunkta med eldre bilførarar da blir politi eller kontrollar. Det er det me har.

Så er det nokre som peiker på at mange eldre køyrer i Distrikts-Noreg. Ja, men i dei store tala me opplever på trafikksikkerheit no, er det jo meir alvorlege tal i Nordland fylke enn i Oslo. Og til at det er diskriminerande: Det einaste som er sikkert, er vel at denne helseattesten må me alle ta viss me blir 80 år. Det er altså ingen som ikkje opplever å bli diskriminert. Dette er jo noko som gjeld alle.

Til slutt vil eg gi honnør til Senterpartiet, som har sett nettopp det heilskaplege perspektivet som eg synest det er all grunn til å ha. At Senterpartiet vel å lytte til dei faglege råda frå både trafikksikkerheitsmiljøa og helsemyndigheitene, fortener dei honnør for.

Kirsti Leirtrø (A) [13:27:17]: En skulle jo tro at det var sånn at dagens ordning fungerte veldig bra, og med det forslaget som er fremmet her, blir det veldig mye verre. Det er et utrolig vanskelig område, men det er helt klart at dagens ordning også har veldig mange utfordringer.

Ved obligatorisk helsetest blir ikke alle som ikke burde hatt førerkort, fratatt førerkortet. I min bekjentskapskrets har vi henne som fikk alzheimer så raskt at hun ikke fikk med seg at førerkortet var gått ut på dato. Hun kjørte i to år uten gyldig førerkort. Det er fullt mulig. De pårørende måtte ta kontakt med fastlegen. En annen i samme bekjentskapskrets var hos legen og fikk fornyet førerkortet, med helseattest og kognitiv test, selv om han var dement. Familien måtte også her gripe inn.

Kravet om helseattest fanger ikke opp alle som på grunn av sviktende helse ikke skulle hatt førerkort. Presset på legestanden er stort på grunn av det. Det må være viktigere å få til en god ordning som ikke diskriminerer de eldre, eller som bruker store ressurser når det ikke fungerer. Vi trenger god kontroll og kontrollmekanismer, sånn at de som ikke er skikket til å kjøre bil, fratas førerkortet – uavhengig av alder.

Arne Nævra (SV) [13:29:23]: Til representanten Grimstad, som er litt fortørnet over SVs holdning – som har endret seg, blir det sagt: Ja vel. I 2018 fremmet vi forslag om utredning av dette spørsmålet. Det ble selvfølgelig nedstemt, men regjeringen utredet likevel. De kom med en utredning, og det er bl.a. den utredningen fra Helsedirektoratet og Statens vegvesen som vi har lent oss på. Det er mange konklusjoner der som heller i vår retning, men de endte altså med en konklusjon som sa at de skulle heve aldersgrensen til 80 år, fra 75 år.

SV har altså gått langt inn i denne materien, og vi har sett på mange av de rapportene, og det er kun faglige argumenter vi lener oss på. Selvfølgelig har det ikke vært lett for oss heller. Vi har hatt to-tre runder i fullt gruppemøte på det, så dette har ikke vært tatt lett på. Vi innser argumentene begge veier, kanskje spesielt for de familiene som alltid vil slite med en eller annen som er nær og som er litt sta, og som tar med seg litt av hjørnet på garasjen når han rygger ut. Men det er ikke dermed sagt at ulykkesfrekvensen øker på norske veier. Det er den vi tar.