Jonny Finstad (H) [10:04:54] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet. Jeg rakk akkurat å komme tilbake og overta som saksordfører.

I dag behandler Stortinget denne saken i en samleinnstilling fra transportkomiteen med fire representantforslag som omhandler vilkårene for norsk luftfart. Transportkomiteen er helt samstemt i at luftfarten er en viktig del av Norges infrastruktur som knytter Norge sammen og gir tilgang til verden rundt oss, og luftfarten er også en viktig del av kollektivtrafikken, særlig i Nord-Norge og på kortbanenettet i distriktene.

Så har koronapandemien rammet luftfarten hardt. Omsetningsfallet i bransjen på grunn av pandemien har i 2020 vært på om lag hele 26 mrd. kr og fortsetter inn i 2021. Reisemønsteret har endret seg, og bedrifter har uttalt at de vil kutte i antall flyreiser, også etter koronapandemien. Vi er også blitt vant til å jobbe på nye måter og har sett at noen møter like gjerne kan tas digitalt, og det er for tidlig å si hvordan dette vil utvikle seg på sikt. Men bransjen selv regner med at det vil ta flere år før luftfarten igjen er på et nivå som kan betraktes som normalt.

Høyre og regjeringspartiene viser bl.a. til at det gjennom koronakrisen er iverksatt flere tiltak for luftfarten, bl.a. ved å sikre et minimumstilbud i hele landet ved kjøp av ruter, ved å gi et avgiftsfritak, ved støtte til Avinor og private flyplasser og ved en lånegarantiordning. Høyre mener at regjeringens vurdering om ikke å gå inn med statsstøtte til Norwegian i en tidligere fase var klok, men vi er positive til å støtte et rekonstruert Norwegian.

Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt drar i disse representantforslagene opp en rekke omfattende enkeltforslag som vi mener ikke tar inn over seg helheten og forutsigbarheten bransjen trenger framover.

I Høyre mener vi at utfordringen for luftfarten må tas på alvor. Det er viktig for landet vårt, og det er derfor avgjørende at ulike tiltak og perspektiver ses i sammenheng, nettopp for å sikre at Norge har et godt og framtidsrettet flytilbud.

Vi mener at tiden nå er inne for å trekke opp de lange linjene for norsk luftfart. Det handler om mer enn å komme seg ut av koronakrisen. Vi må bl.a. se på sikkerhet, utvikling av reisemønstre, FOT-rutesystemet og kommersiell lønnsomhet på kortbanenettet – likeledes grønn luftfart og framtidig avgiftsnivå samt konkurranse på like vilkår.

Derfor fremmer regjeringspartiene forslaget om å legge fram en egen stortingsmelding om luftfarten, noe som også en samlet komité har vært opptatt av. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi hvor ambisjonene er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.»

Flere av bekymringene som dras opp rundt rettferdige lønns- og arbeidsvilkår i forslagene, kan Høyre også være enig i. Vi er opptatt av at vi skal ha en sunn konkurranse på like vilkår og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten. Vi mener imidlertid at man ikke løser dette ved å diskriminere enkeltaktører.

For det første er allerede retten til å organisere seg slått fast i Grunnloven, og jeg vil også minne om at den går begge veier. Man har rett til ikke å organisere seg. For det andre er luftfarten en internasjonal bransje som er regulert av internasjonale regler vi også er bundet av i Norge. Flyselskap med driftslisens fra et land i EØS har rett til å etablere flyvninger i Norge.

En samlet komité anmoder samferdselsministeren om å vurdere hvilket nasjonalt handlingsrom som finnes innenfor det internasjonale regelverket, med sikte på å sikre likeverdige konkurranse-, lønns- og arbeidsvilkår i det norske innenriksmarkedet. Komiteen har også samlet seg om å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for flyrutetilbud Oslo–Stord t/r og Oslo–Ørland t/r, enten gjennom en midlertidig løsning gjennom ordningen med FOT-ruter eller gjennom direktekjøp eller andre avtaler med flyselskapene.»

Høyre mener at en åpen og god konkurranse i norsk luftfart har vært viktig for å sikre norske flypassasjerer et bedre, rimeligere og mer pålitelig flytilbud i hele landet. Så Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding, og ellers er innstillingen at representantforslagene ikke vedtas.

Øystein Langholm Hansen (A) [10:09:48]: På plassene våre ligger det et ganske fyldig dokument som har utgangspunkt i hele fire forskjellige representantforslag fra representanter i fire forskjellige parti. De inneholder til sammen 28 forskjellige enkeltforslag, men det alle sammen har til felles, er at de foreslår endringer i regjeringens politikk for å trygge arbeidsplasser og framtiden for luftfartens aktører i Norge.

Som medforslagsstiller for forslaget fra Arbeiderpartiet må jeg beskjedent nok si at det er nok det som er det mest framtidsrettede og beste dokumentet. Forslagene er utarbeidet i nært samarbeid med de ansatte i luftfarten og tar opp i seg utfordringer som næringen opplever i disse merkelige, pandemiske tider. I tillegg inneholder det forslag som tar opp problemstillinger som er uavhengige av pandemien vi står midt oppi.

Som eksempel på det siste kan jeg nevne problemstillingen vi opplever innen innenlands helikoptertrafikk, og vi tar opp igjen et forslag om å utarbeide en nasjonal luftfartsstrategi i form av en sårt tiltrengt stortingsmelding som tar utgangspunkt i NOU-en som ble lagt fram i 2019, nemlig NOU 2019: 22. Vi foreslår også at virksomhetsstyringen av Avinor må sikre at Avinor-modellen bevares i framtiden. Det er en modell som langt på vei sørger for brukerfinansiering av lufthavnene i hele landet. Vi ser nå at innsparinger og effektiviseringsprogrammer er i ferd med å svekke Avinor, og selskapet setter stadig nye tjenester ut i en konkurranse, uten at regjeringen bruker sitt eierskap til å styre denne utviklingen.

Vi har som sagt tett kontakt med arbeidstakerorganisasjonene, og med både medlemmer som flyr, og medlemmer som utøver bakketjenester. De melder alle om at grensen er overskredet for lenge siden når det gjelder virksomhet som settes ut på anbud, og dermed privatiseres. De ansatte melder faktisk om at dette nå står i fare for å bryte ned sikkerheten som har preget norsk luftfart i nesten hele dens historie.

Som om ikke det er nok, har pandemien nå økt presset på hele næringen og alle deres ansatte. Vi registrerer nesten tomme lufthavner, og vi registrerer minimalt med flyavganger i hele landet. Samtidig melder nye aktører seg i et marked som i normale tider er veldig attraktivt for både eksisterende utenlandske selskap og et nystartet norsk selskap. Wizz Air, et ungarsk flyselskap, og det nystartede norske selskapet med navnet Flyr har enten startet flyvninger eller vil starte opp i løpet av to–tre måneder.

Disse to nye aktørene i Norge har vidt forskjellig utgangspunkt for sin virksomhet. Det ene selskapet vil ikke ha innblanding fra fagbevegelsen, mens det andre sier at de har hatt kontakt med ansattes organisasjoner nærmest fra dag én. Hva dette vil ha å si for norsk luftfart, vet vi ikke, men alle de fire forslagene vi behandler i dag, inneholder en uro for seriøsiteten i framtidens luftfart. Det er noe av grunnen til at Arbeiderpartiet har foreslått en stortingsmelding.

Statsråden viser i sitt svar til komiteen bare til at saken skal tas opp i forbindelse med NTP til våren, men det holder ikke. Heldigvis har regjeringspartiene på Stortinget skjønt at det er viktig med en stortingsmelding, og de har foreslått en melding, men med en annen ordlyd enn det Arbeiderpartiet har fremmet. De går altså ikke med på det forslaget Arbeiderpartiet har satt fram, men de går for en annen ordlyd som ikke viser til NOU-en og Luftfartsutvalgets anbefalinger. Det er for oss uforståelig.

Til slutt vil jeg bare ta opp de forslagene vi er del i i saken, og så vil jeg meddele at vi subsidiært støtter I i innstillingen.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:14:58]: Luftfarten utgjør en helt sentral del av transporttilbudet i hele landet og er spesielt viktig for store deler av Distrikts-Norge. Det er en arbeidsplass for om lag 16 000 arbeidstakere, det er spredt over hele landet, og fra midten av mars til slutten av september har over 80 pst. av trafikken blitt borte. Omsetningsfallet for bransjen i 2020 var om lag 26 mrd. kr, og om lag 16 mrd. kr av dette er knyttet til de tre norske flyselskapene Widerøe, SAS og Norwegian. Luftfarten er fremdeles inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt, og situasjonen vil være alvorlig også i 2021 – mest sannsynlig langt utover det også. Bransjen selv regner med at det vil ta flere år før den igjen er på et nivå som kan betraktes som normalt – hva nå enn det måtte bli.

Gjennom etablering av flyselskaper i Norge som opererer i et utpreget lavprissegment, har det utviklet seg et klart press på lønns- og arbeidsforhold i den norske luftfarten. Dette fører til at etablerte flyselskaper med lange tradisjoner i Skandinavia har måtte møte denne harde priskonkurransen med tiltak som rammer de ansatte ved at opparbeidede rettigheter blir borte. Vi ser en trend av at nye selskaper ser muligheten til å ta over markedsandeler når selskapene som er etablert i Norge, ligger nede. Dette skjer på mange måter, bl.a. gjennom kreative forretningsmodeller og ansettelsestilknytninger som undergraver ansattes rettigheter.

Reiserestriksjonene har ført til en stor reduksjon i etterspørselen etter reiser. Men vi ser også endringer i reisemønstre, noe som vil bety mye for framtiden. Etablering av nye flyselskaper viser bl.a. at behovet for forretningsreiser endrer seg når flere tar i bruk teknologiske løsninger. Flere bedrifter har uttalt at de vil kutte i antallet flyreiser også etter koronapandemien. Det er for tidlig å si hvordan dette vil påvirke vårt framtidige reisemønster. Det er nødvendig med kontinuerlige tiltakspakker til norsk luftfart så lenge det er behov. Man må henge på til enhver tid, for dette endrer seg fort.

Formålet med dette må være å bringe en samfunnskritisk næring gjennom krisen, slik at vi har en velfungerende luftfart også på den andre siden av pandemien. Det må stilles strenge krav for å motta statlige midler, som også må inkludere Avinor, gjennom drift av lufthavnene over hele landet. Men kravene må ikke være slik at man ikke har mulighet til å gjøre noe der og da, når det er behov for det.

Norske flyselskaper har fram til nå ikke fått kontantstøtte av den typen som øvrig norsk næringsliv har fått, men de har gjennom forlik i Stortinget fått tilgang til en låneordning. I tillegg har regjeringen kjøpt flyruter fra etablerte selskaper. Det har vært forventninger om at regjeringen skulle komme med ytterligere tiltak for å møte krisen i luftfarten, men det har ennå ikke funnet sin endelige løsning.

Det må snarest komme på plass en kriseplan som varer ut 2021, gjennom en kompensasjonsordning for luftfarten, som bidrar til at de norske flyselskapene forblir konkurransedyktige i et stadig tøffere luftfartsmarked framover, slik at norske arbeidsplasser blir ivaretatt, og slik at reisende får et godt og forutsigbart marked gjennom et sammenhengende flyrutenett i hele Norge. Norske arbeidsplasser skal sikres med en infrastruktur med norskregistrerte fly, norske flytillatelser og norsk tilhørighet. Alle forslagene som er samlet i disse representantforslagene, beskriver nettopp det som blir sagt nå.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag framsatt den 18. november 2020:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Norwegian med sikte på å finne løsninger som kan redde selskapets norske arbeidsplasser og sikre selskapets rutetilbud i og til/fra Norge.»

Dette forslaget ble fremmet med det formål å sikre norske interesser, som Norwegians norske arbeidsplasser. Det var en oppfordring til å gå i dialog med selskapet og finne praktiske måter for hvordan det skulle løses.

Senterpartiet er glad for at det etter mye press ble fattet et anmodningsvedtak den 19 januar 2021, hvor det bl.a. sto: «Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge.» Formålet med ordningen er også ganske tydelig beskrevet. Dette har dessverre ikke blitt fulgt opp i Prop. 79 S for 2020–2021, og det blir en jobb i det videre.

Arne Nævra (SV) [10:20:25]: Når luftfartsnæringen nå i stor grad ligger nede med brukket rygg, er det tid for å tenke seg om – kanskje ikke lenge og vel, men i hvert fall vel. Vi må ta noen framtidsrettede beslutninger. Det er vi nødt til, nå er tida inne for å gjøre akkurat det. Vi vet ikke hvordan luftfarten vil se ut om ett eller to år, men jeg vil minne om at det ligger et Dokument 8-forslag fra SV i transport- og kommunikasjonskomiteen som nettopp ber om en utredning av hvordan hele samferdselssektoren vil se ut etter koronaen. Det synes jeg er helt vesentlig, så det forslaget vil jeg sjølsagt komme tilbake til.

Vi i SV har registrert tre klare utviklingstendenser innen luftfarten før koronaen traff oss, og vi skal være obs på alle tre, ikke minst nå. For det første: Det er åpenbart at vi flyr mye i Norge – faktisk så mye som et land med nesten 50 millioner innbyggere, hvis vi hadde vært et vanlig gjennomsnittsland i Europa. Utenlandsflyvningene har økt voldsomt. Det er vel også en ganske grei observasjon, kan man vel si, at flyaktivitet ikke er bra for klimaet. Vi vil ha fossilt drivstoff i lang tid framover, dessverre, og kanskje er det derfor nettopp nå vi skal ta grep for å få en grønnere retning på luftfarten også.

For det andre: Med lavprisselskapenes inntog i det norske markedet – ikke bare Ryan Air og andre utenlandske, men også Norwegian – skjedde det noe i norsk luftfart. Vi så at de lave prisene og konkurransen førte til et stadig sterkere press på lønns- og arbeidsforholdene til de ansatte. Ja, vi så at medaljen hadde en bakside. Trodde man at disse lave prisene ikke skulle gå ut over noe – det har det gjort. Vi registrerte også snart at det etablerte selskapet SAS måtte bevege seg i samme retning. Hele bransjen ble endret. De ansatte måtte løpe fortere, lønningene ble fryst, pensjonsbetingelser ble dårligere, og opparbeidede rettigheter forsvant, én etter én. Dette så vi.

Det ble klekket ut finurlige løsninger, med underselskaper og bemanningsbyråer som man leide personale inn fra, i stedet for å ha direkte ansatte. Det ble konflikter og noen streiker, men de fleste ble kneblet på grunn av smarte grep knyttet til organisasjonsformen.

For det tredje ser vi at for dem som kanskje trenger fly aller mest, Nord-Norge og kortbanenettet, er prisene fortsatt de høyeste. Dette er den bakgrunnen vi gikk inn i koronasituasjonen med, og så kom pandemien. Det er neppe nødvendig å beskrive følgene av den – de aller fleste representantene vet hvordan dette har gått når det gjelder luftfarten.

SV og mange med oss var redde for hva som kom til å skje. Hvem ville kaste seg over denne askehaugen – for å si det sånn – for å leite etter verdier, materiell, ansatte og markeder i Norge, spesielt det siste? Så skjedde på et vis det vi fryktet: Aktører vi helst ikke ville hatt inn i det norske markedet, suste inn. Jeg tenker i første omgang på Wizz Air. Ja, som man reder, ligger man. Det er et greit uttrykk å bruke her. Lufta er for alle.

Flertallet her i salen har så hjertelig ønsket de fire frihetene i markedet, men mange av de forslagene som opposisjonen har fremmet her i salen og i forbindelse med saken her i dag, er et forsøk på å styre, temme eller stoppe dette selskapet i å drive fagforeningsfiendtlig virksomhet og sosial dumping. Da må vi prøve alle vinklinger i det handlingsrommet som vi har innenfor EØS. Det er mange forslag i denne saken for å få til akkurat det.

SV er opptatt av alle de ansatte i norsk luftfart – sjølsagt er vi det – men vi mener likevel at vi ikke nå kan gi betingelsesløs støtte til luftfartsnæringen, slik som regjeringa og stortingsflertallet hittil har gjort. Det er sjølsagt satt betingelser av økonomisk art, og det er strukturelle krav osv., som gjelder for Norwegian. Det er bra, men miljøbetingelser har stort sett vært fraværende. SV mener at vi nå må bruke muligheten til å plukke de rette løsningene og forberede næringen på framtida, altså ha en innretning som går i en konkurransedyktig, grønn retning. Det er derfor vi har mange forslag også om det.

På slutten av dette innlegget vil jeg ta opp de forslagene SV har alene, og så vil jeg komme tilbake med en stemmeforklaring når det gjelder Rødts løse forslag. Vi vil også stemme for I og II i komiteens tilråding.

Jon Gunnes (V) [10:25:55]: Det er snart ett år siden pandemien kom og nedstengningen skjedde, og det var ikke overraskende at det gikk sterkt ut over bedriftene og også tilbudet til folk når det gjelder å transportere seg selv. Jeg synes regjeringen har løst oppgaven på en meget god måte. Man har gått inn og kjøpt flyruter, slik at det faktisk har vært mulig å få en flytur fra Alta, fra Kirkenes, ja, fra hele landet. Også småflyplassene, som er så viktige for distriktene der man ikke har et alternativ, er blitt opprettholdt på et rimelig bra nivå. Jeg tror ikke det er der det har skortet når det gjelder å kunne gi et tilbud til bedrifter og også til privatpersoner, helsekonsultasjoner og lignende.

Jeg flyr mye mellom Trondheim og Oslo. Før nedstengningen gikk det 27 fly én vei per dag, nå er det fem. Men det er bare halvfulle fly. Det var fulle fly da det var 27, nå er det halvfulle fly. Det er ikke noe problem å komme seg fra Trondheim til Oslo hvis man bare er noe fleksibel med tanke på når man kan reise, og det kan man være i disse tider.

Så er det selvfølgelig kommet sterk kritikk fra opposisjonen når det gjelder kriseplaner utover det å kjøpe flyruter. Det gjelder kontantstøtte, kompensasjon, som representanten fra Senterpartiet nevnte i sitt innlegg, og også hvordan man har håndtert saken rundt Norwegian. Norwegian viste seg å ha meget stor gjeld. De var under omstrukturering – ja, bedriftene og flyselskapene har gjort mye for å komme seg ut av den situasjonen de var i før pandemien, også, men det hadde slett ikke vært rett å kjøpe seg inn på det tidspunktet, som f.eks. Senterpartiet var ivrig talsparti for i sommer eller fjor høst. Jeg synes det har vært en klok vurdering av regjeringen. Man vurderer nå om man kanskje må inn og være med på en omstrukturering med noen statlige midler, men det kan ikke være slik at staten skal eie flyselskap i Norge.

Representanten Arne Nævra snakket mye om framtiden, og Venstre deler noen av synspunktene når det gjelder miljøaspektet ved fly. Jeg har håp om og tro på de moderne, kanskje litt mindre, flyene som kanskje også blir elektriske til slutt – ja, ikke bare kanskje, de blir jo det – men allikevel, det er hvilket årstall som gjelder, som er spørsmålet. Jeg håper nå at ikke forskningen og prøveopplegget rundt de elektriske flyene stopper opp. Men ingenting tyder på det ennå, og jeg håper at vi skal få et tilbud om tre eller kanskje åtte år. Det er det som er utfordringen her: Hvor lang tid tar det før disse flyene kan begynne å trafikkere, særlig på kortbanenettet? Det kan hende at vi, passasjerene, som søker fly, blir mer opptatt av frekvens, som i kollektivtrafikken, at vi kommer oss fra en destinasjon til en annen, i stedet for at det skal være så store fly. Det er da framtiden for elektriske fly ligger der, og jeg håper at det ikke stopper opp. Hvis det viser seg at det gjør det, må man kanskje være enda ivrigere etter å være med på den forskningsutviklingen.

Bjørnar Moxnes (R) [10:31:11]: Wizz Air har etablert seg i Norge på de mest lønnsomme innenriksrutene. På en pressekonferanse da de etablerte seg i Norge, avviste selskapet blankt at det er aktuelt å inngå tariffavtale med fagforeninger hvis selskapet skal ha ansatte i Norge. Vi er et flyselskap uten fagforeninger, sa Wizz Air-sjefen.

Det er mange eksempler på at selskapet er fagforeningsfiendtlig og aktivt motarbeider fagorganisering. Vi kunne lese i Fri Fagbevegelse om Mircea Constantin, som startet en fagforening for ansatte i Romania i 2014. Det kostet ham og 18 andre jobben. Etter mange års tap vant de ansatte fram i Høyesterett, og Wizz Air måtte gi Constantin jobben tilbake, men på dårligere lønn enn han hadde hatt tidligere. Og da Wizz Air sa opp mange ansatte, med koronakrisen som begrunnelse, var Constantin blant dem mistet jobben. Vi så flere lignende historier da A-magasinet skrev om saken i november. Der sto det bl.a.: «De hadde små uenigheter med ledelsen, prøvde å danne fagforening eller ta opp problemer. I dag er de alle uten jobb i Wizz Air.»

Av dem som A-magasinet da snakket med, var det mange som mente at Wizz Air brukte koronakrisen som påskudd for å kvitte seg med fagforeningsfolk, for kort tid etter at de mistet jobben, lyste selskapet ut nye stillinger.

I tillegg til fagforeningsknusing driver selskapet også med grov sosial dumping. Som DN skrev i november: Wizz Air-piloter «kan sies opp på dagen».

Det er åpenbart at Wizz Air bryter ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og beskyttelse av organisasjonsretten, og det alene gir Norge grunn til å nekte selskapet å fly på norske innenlandsruter. Statnett vil ikke benytte Wizz Air som leverandør av flytjenester for seg og sine ansatte og sier det sånn:

«Det er ingen boikott, men så enkelt som at alle våre leverandører må forholde seg til et etisk regelverk for å være godkjent. I det regelverket er det blant annet bestemmelser om at en skal tillate organisering og legge til rette for tariffavtaler. Og det gjør ikke Wizz Air.»

Staten bør følge Statnetts eksempel og bruke sin makt og sitt eierskap til å begrense Wizz Airs virksomhet i Norge så mye som overhodet mulig så lenge de motarbeider fagorganisering. Regjeringen gjør det, regjeringen bruker eiermakten sin når den legger inn krav når staten kjøper flyruter gjennom krisepakkene. Det er vel og bra, og det kravet vil trolig også utelukke Wizz Air fra å få det anbudet, for de som deltar i anbudet, må sikre grunnleggende fagforeningsrettigheter.

Så mener vi at staten må følge opp kritikken av Wizz Air i media og være tøffere mot selskaper som bryter faglige rettigheter. Når staten kan stille krav til bruken av penger gjennom krisepakka, er det åpenbart at den også kan og bør stille lignende krav når man bestiller reiser til ansatte i staten og statlige virksomheter, som altså Rødt nå foreslår.

Så lenge Wizz Airs virksomhet undergraver den norske modellen, må regjeringen gjøre alt den kan for å begrense selskapets virksomhet. Det å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten er den viktigste oppgaven for Stortinget i dag, men vi må også, mener Rødt, ta hensyn til viktige lokalsamfunn, særlig når det gjelder den kritiske situasjonen for flyplassen i Haugesund. Den flyplassen er avgjørende for både industri og næringsliv i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Nå står den i fare for å legges ned på grunn av koronasituasjonen. Den driftes per i dag av selskapet Lufthavndrift AS. Regjeringen bør gå i dialog med Lufthavndrift AS med mål om å kjøpe dem ut av den nåværende driftsavtalen på Haugesund lufthavn, Karmøy, så vi sikrer at både folk og næringsliv i regionen beholder denne viktige infrastrukturen også etter pandemien, og i trygg statlig drift og eie. Det bidrar til å gjøre det mulig å både bo, jobbe og skape verdier i hele landet vårt.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag i saken.

Morten Stordalen (FrP) [10:36:15]: Når vi i dag behandler disse fire forskjellige representantforslagene, kan man jo legge godviljen til og tenke at tilsynelatende er flere av forslagene sikkert godt ment. Men når det gjelder luftfarten, er ikke det en vanlig, ordinær statlig geskjeft innenfor landets grenser. Det kan virke som om flere som nå tar til orde for en rekke forslag, er bekymret for luftfarten. Det tror jeg alle er. Men når det å begynne med inngripende tiltak kommer fra de samme partiene som også har tatt til orde for økte avgifter og nesten forbud mot luftfart, blir det litt spesielt og litt hult.

Særlig vil jeg peke på at Arbeiderpartiet og SV vil ha en minstepris. Da kan man lure på: Skal man også ha en makspris? Jeg synes det er veldig spesielt om staten skulle gå inn og regulere prissettinger i luftfarten, og hva en flyreise skal koste. Staten har vært eier av et selskap før, og da hadde vi et monopol – SAS. Da Norwegian kom på banen, var det, i hvert fall for Fremskrittspartiet, veldig bra. Det var en lykke, det ble konkurranse i luftfarten, noe som fikk prisene ned og økte mobiliteten nettopp til Distrikts-Norge, som også Senterpartiet er opptatt av. Det har Fremskrittspartiet vært opptatt av hele veien. Konkurranse har alltid virket.

Man kan jo tenke seg hvis man skulle begynne å gå inn, som Arbeiderpartiet og SV vil, og sette en minstepris på hva en flyreise skal koste, at storting og regjering skal begynne å definere det. Ja, hva skal egentlig klær koste? Jeg tror alle er for at man skal ha sunne, gode konkurransevilkår på likt grunnlag. Man må også huske på at luftfart er en internasjonal bransje, det er internasjonalt. Vi har selskaper som har bidratt til å få prisene ned i Norge, som også har flydd utenlands, og som tidvis kanskje også har vært omstridt blant andre partier – ikke Fremskrittspartiet, vi har vært for konkurranse.

Det er ikke noen tvil om at luftfarten står i en meget krevende situasjon og har gjort det lenge. Og ja, regjeringen har kommet med tiltak, noe Fremskrittspartiet mange ganger har ment har vært for sent. Luftfarten er så mangt. Det er ikke bare flyselskaper. Men hvordan skal man hjelpe flyselskapene? Det er ikke noen enhetlig struktur og organisering i selskapene. De er forskjellig organisert. Vi skal kanskje være glad for det også. Men at vi skal få til en løsning for å sørge for at det er luftfart også etter koronapandemien, det tror jeg alle er enige om.

Luftfart er i tillegg lufthavner og alle som leverer tjenester til dem. Og ja, Fremskrittspartiet har kritisert regjeringen gang på gang fordi man kom for sent, eller ikke kom med noe i det hele tatt – eksempelvis Torp lufthavn. Nå mener man tydeligvis at de har fått de pengene de trenger, og så vil man senere se om det er behov. Vi vet jo alle at behovet er der. Derfor er Fremskrittspartiet klare her: Vi er enig i at vi må komme med en strategi og er enig med regjeringspartiene i at vi må ha en plan for luftfarten videre.

Vi vil også støtte forslag nr. 14, der man ber regjeringen legge fram en kriseplan for luftfarten ut 2021. Det er ikke noen tvil om at denne krisen i luftfarten ikke stopper i sommer, den vil vare ut hele året. Så det forslaget vil vi støtte.

Jeg vil sterkt advare dem som ønsker at staten skal gripe inn og styre transportselskaper: Hva blir det neste? Det er de samme partiene som har kritisert selskaper i tungbilnæringen, der staten er indirekte eier. Dette vil man nå tydeligvis gjøre med luftfarten. Det vil jeg fraråde sterkt. Vi skal sørge for at det er en god ordning, at selskapene og luftfarten overlever pandemien, men vi skal holde oss langt unna å begynne med å styre og diktere selskapene.

Statsråd Knut Arild Hareide [10:40:30]: Det er ei krevjande tid for både norsk og internasjonal luftfart, og engasjementet på Stortinget er stort: Det er fire representantforslag med 28 forslag. Eg kjem til å konsentrere meg om hovudlinjene i dei forslaga som ligg her.

Det første er det som går på arbeidstakarane sine rettar, og i praksis handlar dette om konsekvensane av ultra-lågkostnadsselskap som forsøkjer å etablere seg i den norske innanlandsmarknaden for første gong. Me veit enno ikkje kva omfang dette vil eller kan få, men det handlar både om rettane til dei som jobbar i næringa, og om behovet for å sikre like konkurransevilkår mellom flyselskapa. Men berre dersom flyselskapa respekterer dei spelereglane som gjeld, kan me snakke om rettferdig konkurranse. I ein bransje der fortenestemarginane sjølv under normale forhold er svært små, kan sjølv små forskjellar avgjere kven som vinn fram.

Derfor har regjeringa i Prop. 79 S for 2020–2021 annonsert at me vil greie ut reglane om løns- og arbeidsvilkår for flygande personell og andre rettsreglar som påverkar personalrelaterte kostnader. Kva er så dei mest sentrale problemstillingane i ei sånn utgreiing? For det første er det viktig å få klarleik i kor lenge personell må jobbe i Noreg før norske reglar gjeld for dei, dvs. før dei kan setje fram krav om norske rettar.

Nokre av dei mest sentrale reglane om rettar som representantforslaga tar opp, er reglane om tilsetjing, nærare bestemt om fast tilsetjing, om bruk av leigd personell og bruk av flygande personell som er sjølvstendig næringsdrivande. Og ved å bruke nye tilsetjingsformer som ikkje har vore vanlege i norsk luftfart til no, er det sannsynlegvis mogleg å redusere dei personalrelaterte kostnadene betydeleg, både permanent og ved sesongsvingingar.

Eg tar sikte på at ei utgreiing bl.a. skal gi oss betre kunnskap om det for personell som arbeider i den norske innanlandsmarknaden, blir betalt arbeidsgjevaravgift, trygdeavgift og personleg inntektsskatt til Noreg.

Representantforslaga tar òg opp retten til løn for flygande personell som arbeider i Noreg. Som de veit, har me ikkje valt å ha generelle statlege reglar om statleg fastsett minsteløn i Noreg, og eg oppfattar at dette er ei linje som fagforeiningane stiller seg bak. I staden bør retten til løn følgje tariffavtalar.

Representantforslaga tar også opp retten til å organisere seg. Eg har tidlegare gjort greie for mitt møte med sjefen i Wizz Air, der han gjorde det klart at retten til å organisere seg er grunnleggjande og vil bli respektert. Om Wizz Air ikkje held seg til det, er det svært alvorleg.

Eg vil til slutt nemne at Samferdselsdepartementet har stilt krav om at flyselskapa som får tildelt kontrakt om betjening av statleg støtta flyruter frå 1. mars, skal sørgje for å etterleve dei to viktigaste ILO-konvensjonane om arbeidstakarane sine rettar.

Eg vil òg seie noko om kompensasjonsordning for flyselskapa. Nokre av forslaga gjeld nettopp dette. Eg må først og fremst vise til det regjeringa har sagt i Prop. 79 S for 2020–2021. Kjernen i det som står der, er for det første at Norwegian må finne ei løysing med sine kreditorar før ytterlegare breie tiltak er på sin plass. Som Stortinget sjølv har uttrykt i sitt oppmodingsvedtak nr. 533, må ein unngå at statlege midlar går til selskapets kreditorar.

Dernest gir regjeringa ei oversikt over dei svært betydelege verdiane alle dei ulike sektorspesifikke og generelle statlege tiltaka har for norske flyselskap. Eg skal ikkje gå inn på alle desse no, men det dreier seg altså om titals milliardar kroner.

For det tredje: Staten fortset sine ekstraordinære kjøp av nødvendige flyruter. I tillegg til dei ordinære FOT-rutene kjøper me eit minstetilbod av ruter som samfunnet treng, og som akkurat no ikkje er kommersielt drivbare. Sjølv om formålet med desse ordningane er å sikre behova til dei reisande, har dei òg bidrege til å sikre overlevinga til norske flyselskap – og dermed òg til norske arbeidsplassar.

Og for det fjerde: Regjeringa vil gjere ei ny vurdering av innretninga på ei kompensasjonsordning for flyselskapa når behovet for minstetilbodskjøp er betydeleg redusert, og når rekonstruksjonen i Norwegian er gjennomført. Regjeringa føreslår at delar av midlane som er løyvde til kjøp av flyruter, kan nyttast til ei kompensasjonsordning for flyselskap dersom det blir vurdert som hensiktsmessig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:59:02]: I et langstrakt land som Norge er luftfarten helt avgjørende viktig. Jeg registrerte at representanten Gunnes mente at det ikke var så store utfordringer per nå, fordi antall flyvninger fra Trondheim til Oslo var tilstrekkelig for ham. Men situasjonen i luftfarten skaper utfordringer for folk og næringsliv i Norge hver eneste dag. Det er ikke sånn at industriarbeidere eller fisk som skal fram, kan overføres via Teams. Det er snakk om at vi må ha et velfungerende flytilbud i vårt langstrakte land. Luftfarten er hardt rammet. Den ble umiddelbart rammet gjennom nedstengningen av Norge i mars i fjor og kommer også til å være blant de næringene som blir hardest rammet over tid. Det er smått utrolig at en fortsatt ikke har fått på plass en kompensasjonsordning for luftfarten, sånn som en har for andre hardt rammede næringer i Norge.

Jeg hører nok en gang statsråden snakke om at en ikke skal putte penger i noe for å ivareta eiere og kreditorer. Nei, og det er det samme som gjelder for alle næringer. Men likevel må en ha en kompensasjonsordning for dem som er hardt rammet. Den 7. april i fjor behandlet vi en bred kompensasjonsordning som dekker titusenvis av bedrifter i ulike bransjer, der det også er viktig at pengene ikke skal gå til eiere eller kreditorer. Nei, de skal gå til å redde arbeidsplasser, de skal gå til å redde bedrifter. På samme måte er det viktig i luftfarten.

Jeg bor på Romerike og ser de store konsekvensene av situasjonen i luftfarten. Ullensaker og Nannestad har blant Norges høyeste arbeidsledighet nå på grunn av de som jobber i flyselskapene, men også på grunn av alle dem som er avhengig av aktiviteten på Gardermoen og ringvirkningene knyttet til det. Derfor er det avgjørende viktig å få på plass en kompensasjonsordning. Så er det også viktig å stille tydelige krav. Det som er interessant, er at regjeringspartiene og deres støtteparti Fremskrittspartiet for det første gang etter gang har nektet å innføre en kompensasjonsordning for luftfarten, men de har også stemt ned hvert eneste forslag i denne salen som har gått på å stille tydelige krav knyttet til krisetiltak for luftfarten. Det er litt påtagelig.

Det var bra at Fremskrittspartiet i januar omsider var med på å stille krav om at det nå skal komme en kompensasjonsordning for luftfarten. Men når vi i dag kommer med en rekke forslag til tydelige krav knyttet til ansattes rettigheter og at en ikke skal bruke bekvemmelighetsflagg, er ikke Fremskrittspartiet med. Nå må vi få på plass en kompensasjonsordning med tydelige krav.

Ingalill Olsen (A) [11:02:23]: Pandemien har snudd opp ned på mye av det norske samfunnet, og luftfarten er en bransje som virkelig har fått føle forandringens vinder. Det å si at det har vært turbulens, er ikke beskrivende nok.

Luftfarten ble hardt og brått rammet da Norge stengte ned. En av hovedinnstrammingene fra myndighetene var å unngå unødvendig mobilitet. Mobilitet er hovedkjernen i virksomheten til luftfarten – det å forflytte mennesker fra ett sted til et annet. Denne sjokknedstengingen fikk selvfølgelig store konsekvenser for både flyselskap, ansatte og passasjerer. Når kun helt nødvendige reiser skulle foretas, stupte passasjertallet.

Luftfarten er nødvendig for at landet skal henge sammen. Uten fly er det ikke mulig å reise til og fra Finnmark dersom ikke hele uka skal gå. Uten fly må vi gjøre som min bestefar, som kom inn på Stortinget i 1945, når han skulle hjem. Han tok tog til Trondheim første dag, og så Hurtigruta til Havøysund, som tok tre dager. Turen tok altså fire dager. Det betydde at han bare reiste hjem til jul, om sommeren og kanskje til påske. Slik er det heldigvis ikke nå. Vi har mobilitet, og vi har etter hvert teknologi til å gjøre denne mobiliteten mer miljøvennlig.

Myndighetene har i denne perioden kjøpt flyruter for å sikre et flytilbud i hele landet. Det har vært helt nødvendig for å opprettholde et minimumstilbud, ikke minst fra nord til sør. Og jeg kan med selvsyn se når jeg reiser med fly fra Alta til Oslo, at disse rutene ikke er lønnsomme. Det er bare noen få passasjerer. Vi er avhengig av at staten kjøper ruter for at landet skal henge sammen, slik situasjonen er nå. Nord-Norge er det området i landet som er mest avhengig av luftfart. Avstandene er lange, og alternative reisemåter er både få og mye mer tidkrevende.

Arbeiderpartiets utgangspunkt har vært å sikre et fortsatt tilfredsstillende rutetilbud i hele Norge, men også hensynet til flyselskapene, de ansatte og de som er permittert.

Flyselskapene som drev med norsk driftstillatelse før koronaepidemien, er i en særstilling. Vi hører argumenter fra nye aktører om rettferdig konkurranse, men hvor rettferdig er det hvis det ene selskapet eier en hel flåte med fly som står på bakken, og en nykommer kan lease fly som sikkert aldri har vært rimeligere enn nå? Vi skal ta hensyn til konkurranse, men vi skal aldri fire på kravene om norske lønns- og arbeidsvilkår, vårt høye sikkerhetsnivå og Avinor-modellen, som sikrer en flyplasstruktur som kan tjene hele landet.

Kirsti Leirtrø (A) [11:05:38]: Det kommer dager etter denne pandemien. Norges geografi og råvarebaserte verdiskaping og bosettingsmønster gjør oss langt mer avhengige av flytransport enn mange andre land. Luftfarten er av kritisk betydning for vårt næringsliv, og for eksportnæringene og reiselivet spesielt. Luftfarten representerer også betydelig sysselsetting, i form av både direkte og indirekte sysselsetting, om lag 60 000 personer i Norge. I tillegg er luftfarten viktig for folks velferd, gjennom reiser for medisinsk behandling og for å holde kontakt med familie.

SAS la ned crew-basene i Trondheim og Stavanger nå i januar. Nedleggelsene gjør det vanskelig for SAS-ansatte å fortsette å bo der de bor. Lavprisselskaper med bedre egenkapital og dårligere vilkår for ansatte tvinger seg fram. Det undergraver den norske modellen og markedet for de seriøse aktørene. Det må stilles krav fra myndighetene om retten til å organisere seg og skikkelige vilkår for de ansatte.

Vi står overfor en dramatisk omlegging av luftfarten. Det kommer til å bli en knallhard kamp om både flyruter innenlands og direkteruter til utlandet. Vi risikerer også at det blir vanskeligere å komme seg til og fra landsdelene våre etter pandemien. Etter 11. september tok det ett og et halvt år før trafikken var tilbake på tidligere nivå. Nå har det forsvunnet langt flere flights i Europa. I tillegg har vi fått nye møtevaner, og klimabevisstheten øker.

Vi skal altså legge om luftfarten i en periode med mindre solide selskaper, stort overskudd og sannsynligvis synkende trafikk på grunn av vaner og klimabevissthet. Det er derfor vanskelig å forstå at regjeringspartiene ikke vil gå inn på et eneste ett av våre forslag som omhandler dette. Det haster, og vi må bygge Norge også etter pandemien. Norsk verdiskaping i framtiden er helt avhengig av at vi nå gjør de rette tingene.

Helge Orten (H) [11:08:32] (komiteens leder): Både norsk og internasjonal luftfart står i en helt ekstraordinær situasjon på grunn av pandemien. Det gjør det krevende på mange måter både for flyselskap, passasjerer og ansatte – alle som er avhengige av disse tjenestene i det daglige – og ikke minst for næringslivet vårt rundt omkring i det ganske land.

Siden mars har vi vært i en kontinuerlig krisehåndtering for norsk luftfart. Storting og regjering i godt samarbeid om forskjellige tiltak har gjennomført veldig mange typer ordninger som nettopp er en kraftig kompensasjon til luftfarten for å sørge for at vi opprettholder en så viktig infrastruktur. Det gjelder ikke minst likviditetsbistand i en tidlig fase, det gjelder støtte til Avinor, ekstra tilskudd til Avinor for å opprettholde en lufthavnstruktur i hele landet, det gjelder opprettholdelse av FOT-rutesystemet der det ikke er kommersielt lønnsomt å fly, det gjelder avgiftsfritak og avgiftslettelser som er gjennomført med stort omfang, og det gjelder ikke minst kjøp av minimumsruter for nettopp å sikre at vi i en krevende situasjon, der vesentlig færre flyr, opprettholder et minimum av infrastruktur og flyrutetilbud . Så her er det veldig mange typer kompensasjonstiltak som er gjennomført fortløpende, i en løpende krisehåndtering for denne næringen.

I tillegg har statsråden varslet at en kompensasjonsordning er til vurdering utover dette. Jeg mener at det kan være fornuftig, men jeg vil igjen påpeke at hadde vi fulgt Senterpartiets råd i dette, er det ikke sikkert vi hadde sett et restrukturert og bærekraftig Norwegian i etterkant av luftfartskrisen. Det må også være en avpasning av dette på en sånn måte at vi kan ha bærekraftige, oppegående flyselskap når denne pandemien gir seg.

Det er behov for en egen luftfartsmelding, det ser vi også. Det skjer så mye nå innenfor norsk luftfart. Det betyr at vi må ha en luftfartsmelding som har både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i seg – økonomisk for å sikre likeverdig, god konkurranse og opprettholde et godt tilbud der det ikke er grunnlag for konkurranse, sosialt for å sikre lønns- og arbeidsvilkår og gode forhold for de ansatte og dem som skal levere tjenester til luftfarten, og vi må også sikre en bærekraftig overgang til mer miljømessig luftfart. Alt dette ligger det til rette for i vårt forslag til vedtak. NOU-en som er laget, vil selvfølgelig være et godt utgangspunkt, men her er det behov for ytterligere utredninger for å danne seg et bilde av hvordan situasjonen er etter pandemien, for å få en helhetlig og god tilnærming til en sånn luftfartsmelding. Det arbeidet gleder jeg meg til å få lov til å være med på. Jeg ser at det absolutt er behov for det, og det vil danne et godt grunnlag for videreutvikling av en viktig infrastruktur for Norge.

Sverre Myrli (A) [11:11:55]: Denne debatten bør dreie seg om kortsiktige tiltak, fordi luftfarten er i en svært spesiell og helt ekstraordinær situasjon, og debatten bør dreie seg om mer langsiktig politikk og langsiktige målsettinger for luftfarten, som er en svært viktig næring.

I Norge har vi daglig ruteflygninger på mange og førti flyplasser. Det sier noe om luftfartens betydning i Norge. Luftfartspolitikk er samferdselspolitikk, det er næringspolitikk, og det er distriktspolitikk. Derfor har vi fra Arbeiderpartiet etterlyst en luftfartsstrategi fra regjeringen, altså en overordnet strategi og overordnede målsettinger for luftfarten, fordi vi må ha en fungerende luftfart. Det dreier seg selvsagt ikke om at staten skal overta og drive flyselskap, som jeg hørte noen nevne – nei, det dreier seg om hvilken politikk som skal føres, hvilke politiske rammebetingelser vi skal ha for at luftfarten skal fungere.

Danmark har en luftfartsstrategi. Jeg vil anbefale dem som deltar i debatten, å lese den danske luftfartsstrategien, for den er veldig interessant. Den er utarbeidet av Transportministeriet, Erhvervsministeriet, Udenrigsministeriet og Finansministeriet i samarbeid. Det er klart at når danskene ser at de har behov for en sånn strategi, burde vi også ha det i Norge. Jeg er derfor glad for at det i dag blir flertall for at regjeringen skal legge fram en slik strategi for Stortinget.

Så vil jeg si til representantene Stordalen og Hoksrud, som sier at det er foreslått at det skal være en minstepris på flybilletter: Nei, det har vi ikke foreslått, vi har foreslått at det utredes, slik en har gjort det i Østerrike. Jeg skal være ærlig og si at jeg er usikker på om det er et godt tiltak – det har fordeler, og det har ulemper. Jeg har f.eks. sett at fagforbundet Parat, som organiserer i luftfarten, er skeptiske til en slik minstepris. Andre fagforeninger er positive, og næringsorganisasjonene er også delt i synet. Jeg er usikker på om det et riktig virkemiddel, men det hadde vært interessant å se nærmere på det.

Så vil jeg til slutt si at det er veldig spesielt at regjeringen og regjeringspartiene ikke kan komme til enighet med opposisjonen om ett eneste forslag. Det er fremmet nesten 30 forslag i saken. Det eneste er forslaget om luftfartsstrategi, men til og med der må regjeringspartiene endre litt på formuleringene, en kan ikke gå med på formuleringene som ligger i det opprinnelige forslaget. Jeg synes det er synd at det vises så liten interesse for å lage brede allianser for å sikre gode løsninger for luftfarten.

Arne Nævra (SV) [11:15:22]: Jeg skal fortsette litt der jeg slapp i det første innlegget, og så skal jeg utdype lite grann replikken jeg hadde til statsråden.

Vi i SV synes vi må bruke muligheten til å tenke litt langsiktig og tenke på situasjonen etter koronaen også når det gjelder miljøavgifter i luftfarten. Derfor har vi altså fremmet flere forslag om dette, f.eks. å ta opp igjen forslaget som har versert i England, dette med «frequent flyer»-avgift, altså en slags progressiv avgift. Vi må ha med oss dette videre. Det kommer en tid etter koronaen, og jeg synes at dette skulle vært vurdert. Det ligger altså i forslag nr. 20 i saken i dag.

Vi kommer nok ikke utenom at flypassasjeravgiften må opp, og den må antakelig økes progressivt for å få reisevanene endret i luftfarten. Men samtidig må vi prøve å ta vare på de flyplassene og de passasjerene som er mest utsatt for høye priser, det gjelder bl.a. kortbanenettet og reiser til og fra Nord-Norge. Dette er åpenbart. Alle som har reist dit, vet at de prisene er høye nok.

Hvordan skal vi få til det? Det var det jeg egentlig spurte statsråden om i replikken. Han henviste da til elfly som kommer. Ja, kanskje om 10 år. Det er greit, vi er helt med på det, men hvordan skal vi klare å øke passasjeravgiftene og omgå denne tvangstrøyen vi har i EØS-sammenheng? Hvordan skal vi klare det? Vi har altså ikke lov til å differensiere avgiftene innad i landet. Det er den store utfordringen vår. Vi har prøvd å finne vinklinger på det, og vi har kommet med noen forslag. Det var de konkrete forslagene jeg hadde håpet at statsråden kunne svare på – om ikke embetsverket i hans departement kunne utrede det. Det var det store spørsmålet.

Jeg vet at mange her i salen er opptatt av flyprisene nordover. Hvorfor kan man ikke enes om å utrede det da, det som ligger i forslag nr. 19? Det ber jeg hele salen tenke på.

Så er det spørsmålet om eierskapet til viktig infrastruktur i Norge. Det er klart at her skiller en del partier lag. SV var av den oppfatning at vi heller ikke skulle selge oss ut av SAS’ aksjepost da den siste delen ble solgt ut. Vi mener den sikreste måten å styre norsk luftfart på i en retning som er politisk ønsket, er å ha et statlig eierskap, og gjennom en aktiv eierstyring. Dette har vi ment i forskjellige sammenhenger, og vi har lagt inn et forslag der vi ber regjeringa ta noen grep og innlede forhandlinger i den retningen.

Jeg vil bare gi en stemmeforklaring – som er tydelig nok: SV vil stemme for alle Rødts forslag.

Bård Hoksrud (FrP) [11:18:37]: For Fremskrittspartiet er luftfarten utrolig viktig, og vi ønsker å ha god infrastruktur på alle samferdselsområder, i hele landet. Men det er jo ikke sånn at alle forslagene som opposisjonen kommer med, er gode.

Representanten Myrli sier nå at de bare skal utrede forslag om en minimumspris, og at det kanskje er en dårlig idé. Ja, da kan det hende man skjønner hvorfor man ikke stemmer for forslaget, når det er en grusomt dårlig idé.

Det er gøy at statsråden sier at han likte miljøengasjementet mitt. Mitt poeng er at jeg synes det er bra at det er passasjerer på flyene istedenfor at de skal kjøre tomme. Jeg tror det er bra for luftfarten og ikke minst for flyselskapene, men det er nok andre som er mer opptatt av det – jeg tror jeg også sa at det er andre som er mest opptatt av det. Da burde det være bra at det er folk på flyene.

Det er interessant å høre representantene fra Senterpartiet, og spesielt ute. Man sa altså for lang tid siden at man ville ha på plass en ordning for Norwegian. Jeg tror at det Norwegian har gjort og holder på med, er veldig bra, for selskapet trengte å gjøre noe med gjelden sin. Men for Senterpartiet er det tydeligvis sånn at man kan stå med bensinpumpa og bare pumpe penger inn på den ene siden som går rett ut på den andre siden, rett inn i obligasjonsselskaper og låneselskaper ute i den store verden, som ikke sikrer og sørger for at vi har norske arbeidsplasser, noe Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal ha i luftfarten. Derfor ønsker vi å få på plass gode ordninger for flyselskapene. Det er viktig.

Jeg har også lyst til å si til representanten Myrli at han ikke har fått med seg at det i hvert fall er ett forslag fra opposisjonen som regjeringspartiene støtter. Det er et forslag det er enighet om, nemlig at man nå skal sikre at Stord og Ørland også skal få rutetransport. Det er jeg glad for – spesielt for Stord – for det handler om næringslivet vårt, det handler om muligheten til å få transportert personer til og fra, og for næringslivet betyr det mye.

Så er det litt morsomt å høre den omtanken representanten Nævra og SV har. Det er egentlig et parti som gjerne skulle sett at det meste av flytransporten ble borte vekk. Men det er litt sånn at man gjør som mange gjør med hesten sin: Man putter litt mat oppi skåla, og når tiden bare har gått litt, og man har kommet over å bruke så mye penger – som SV nå er for at vi skal bruke for å sikre luftfarten – ja, da skal man ta livet av hesten. Det er en dårlig idé.

Fremskrittspartiet ønsker ikke å ta livet av luftfarten. Vi ønsker å ha luftfarten, og vi ønsker å legge til rette for og sikre at vi har en luftfart nå, for vi trenger det med den geografien vi har i Norge. Vi ønsker også at vi skal ha en luftfart som kan være framoverlent, med norske arbeidsplasser i luftfarten når vi kommer forbi pandemien.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:22:02]: Som jeg sa i stad, er det å sikre en levedyktig luftfartsnæring med infrastruktur, arbeidsplasser og forutsigbare rammevilkår i hele landet det som er målet. Det er målet nå, og det er målet etter pandemien. Det kommer selvfølgelig til å bli en kjempeutfordring, for i deler av landet er det – uansett hvordan man vrir og vender på det – et begrenset kundegrunnlag, men de er 100 pst. avhengig av at luftfarten fungerer. Uansett om man er opptatt av et grønt skifte eller ikke, som vi også selvfølgelig er – elektrifisering av fly er bare positivt – er man dønn avhengig av den strukturen.

Skal vi ha en sjanse til å få det til, må det være en kontinuerlig dialog. Som samferdselsministeren sa: Han er ansvarlig for samferdselen, og det er selskapene som skal utøve det ansvaret ved at de skal levere tjenester. Da må det bare være ett mål her i verden, og det er å bevare de elementene vi kan operere med. Så kan vi selvfølgelig si at de kan vi hente inn fra hele verden, for de finnes jo. De leverer sikkert tjenestene billigere også. Men vi i Senterpartiet, og mange andre, er opptatt av at dette representerer arbeidsplasser vi må sikre for framtiden.

Da er spørsmålet hvilken risiko man skal leve med når det er en krise. Er det noen gang man må ta risiko, er det vel i en krise. Representanten Hoksrud mente at pengene bare blir sprøytet tvers igjennom og havner i Kina, mens representanten Orten hadde en litt annen måte å uttrykke seg på. Men det er vel ingen tvil om at allerede i høst hadde Norwegian lagt fram den ene pakken etter den andre for hvordan de skulle rekonstruere sitt eget selskap. At Senterpartiet dro i gang den diskusjonen, tror jeg både Norwegian og de andre kan være glade for, og for at man kanskje nå finner en løsning som er bra for selskapet.

Til slutt vil jeg bare si at de enighetene som har kommet fram her, bl.a. det som handler om Stord og Ørland, er vi svært glade for. Jeg tror det er viktig at vi viser omsorg også for disse små flyplassene – hvis man kan kalle dem det – og at de får rammevilkår som gjør at de kan fortsette.

Jonny Finstad (H) [11:25:21]: Jeg synes det har vært en veldig fin, saklig og god debatt om norsk luftfart her i salen i dag. Det synes jeg har vært kjempefint å høre på. Jeg synes at norsk luftfart fortjener en sånn gjennomgang også når vi ikke har koronakrise, for luftfarten er ufattelig viktig for store deler av landet vårt.

Vi i Høyre er ikke så fryktelig opptatt av å pålegge luftfartsselskapene økte avgifter eller for så vidt å senke folks mobilitet. Vi ønsker å ha et godt flytilbud også i framtiden. Jeg legger merke til at andre parti kanskje ikke er like opptatt av at folks mobilitet skal opprettholdes, men luftfarten er en viktig del av folks mobilitet, også i distriktene.

Vi mener også at en åpen og god konkurranse innenfor norsk luftfart har vært viktig for å sikre norske flypassasjerer et bedre tilbud. Vi har fått rimeligere billetter. Mange av oss, særlig vi som kommer fra Distrikts-Norge, husker da SAS hadde statlig monopol. Det var noen voldsomme priser. Vi vil ikke tilbake til den tiden. Vi har fått et rimeligere og mer pålitelig flytilbud i hele landet.

Det er to ting vi diskuterer i dag. Det er koronakrisen, og det er det langsiktige flytilbudet vi skal ha etter koronakrisen. Derfor er det viktig at vilkårene for luftfarten fortsatt legger til rette for at dette skal skje gjennom koronakrisen og etter koronakrisen. Det er også viktig med en gjennomgang av FOT-rutetilbudet når situasjonen begynner å normalisere seg. Da er det viktig også å sikre et godt flytilbud på den delen av kortbanenettet som ikke dekkes av kommersielle flyvninger. Det er der vi har utfordringer med tanke på at det ikke er lønnsomt.

I Høyre er vi opptatt av ryddige forhold i luftfarten og konkurranse på like vilkår. Når vi stemmer imot enkelte av representantforslagene, er det flere grunner til det. Noen forslag er allerede til vurdering i Samferdselsdepartementet, noen forslag er å slå inn åpne dører, og andre forslag er det naturlig å vurdere samlet og helhetlig i arbeidet med en stortingsmelding.

Vi ønsker at en stortingsmelding skal være mest mulig uavhengig, derfor ønsker vi ikke å knytte den til NOU-en, hvor det bl.a. står at man ønsker å se på nedlegging av enkelte distriktsflyplasser som ikke er lønnsomme, eller se det i sammenheng med koronakrisen som nå er kommet. Det har også kommet en stortingsmelding, klimameldingen, som må tas med.

Kirsti Leirtrø (A) [11:28:17]: Jeg bruker å si at jeg er født på beordring i Forsvaret, og at til slutt landet jeg på Ørlandet. Da skjønner vel salen hva jeg skal inn på.

Vår forsvarsevne avhenger av de ansattes kompetanse. Når et flytilbud ikke har blitt sett i sammenheng med nasjonale interesser og investeringer i en kampflybase, har dette vært utrolig frustrerende. I snart åtte år har kommunen brukt millioner på drift av en lufthavn, og Forsvaret har dekket tårntjeneste og stilt flystriper til disposisjon. Først i fjor, da fylket skulle ta over tilskudd til ikke-statlige lufthavner, fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for fullfinansiering av driften av lufthavnen.

Med kampflybasevedtaket i 2012 ble det i påvente av innlemmelse i FOT-rutene og utlysning av det anbudet gitt et årlig tilskudd til lufthavnen og til kommunen, som var deleier i et flyselskap. Det tilskuddet kuttet dagens regjering ned på, og det har etter det vært to anbudsrunder på FOT-ruter, der Ørland ikke engang er vurdert.

Arbeiderpartiet har gjennom årene fremmet flere forslag om at staten må ta ansvar og ikke overlate til kommuner, næringsliv og fylker hvordan Forsvaret skal sørve sine ansatte. Transportkomiteen har også vært på kampflybasen og sett på dette, og jeg er utrolig glad for at en enstemmig komité nå endelig ber regjeringen sørge for et flyrutetilbud både mellom Oslo og Stord og mellom Oslo og Ørland, enten som en del av FOT-rutene, eller gjennom direktekjøp eller direkte dialog med et flyselskap. Med det vedtaket som Stortinget gjør i dag, håper jeg at vi slipper nye runder, og at Ørland og Forsvaret får forutsigbarhet både under pandemien og etterpå. Forsvarsevnen vår kan ikke være avhengig av kommersiell lønnsomhet eller svekkes ved en pandemi.

Jeg merket meg at representanten Hoksrud nevnte Stord spesielt og ikke Ørland, men jeg takker likevel for støtten.

Arne Nævra (SV) [11:31:21]: Representanten Hoksrud kan være fargerik og morsom, og han får noe fram i de fleste. Det fører stort sett til at debattene blir forlenget, og gjør at jeg alltid kommer opp på talerstolen sånn i siste liten.

Jeg er glad det snakkes om dyr i salen, og han nevnte at jeg sporer i vei en hest som etterpå skal avlives. Vi kan godt snakke om struts også. Strutsen stapper hodet langt ned i sanden og ser ikke noe som helst av miljøproblemene rundt oss – ser ingen ting! Jeg skal ikke da nevne hvem denne strutsen er.

Men jeg synes det er trist å tenke på det med prisnivå, når han f.eks. nevnte dette med at vi kanskje skulle hatt minimumspriser og foreslår en utredning på det. Ja, vi gjør det. Det er etter et forslag fra Østerrike, og vi ser at også flere land i Europa vurderer det. Mener representanten Hoksrud at man kan ha et prissystem som gjør at man kan reise til Tallinn og klippe håret, og at det vil lønne seg? Synes han det er et fornuftig prissystem?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:32:43]: Eg synest det har vore ein god debatt som viser eit stort engasjement for norsk luftfart. Eg trur representanten Sverre Myrli har heilt rett: Me treng både kortsiktige tiltak og meir langsiktige tiltak, og det er meir dei langsiktige tiltaka me skal sjå på knytt til nettopp ein strategi.

Eg vil likevel ta ordet. Det var representanten Sigbjørn Gjelsvik og representanten Bengt Fasteraune som peika på at det berre er for oss å setje tydelege krav, berre å gå i dialog, berre å love kompensasjon. Det høyrest jo veldig greitt ut, men me veit korleis den typen selskap er organiserte i dag, og me veit at hadde me gjort det, hadde det vore ei utstrekt hand til kinesiske leasingselskap, til amerikanske bankar.

Derfor må eg gi honnør til Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV, som har opptredd på ein heilt annan måte, som har sikra at rekonstrueringa av Norwegian kan bli mykje meir vellukka enn om me hadde vore for utålmodige. Representanten Fasteraune seier at me må ta risiko. Ja, me kan gjerne ta risiko, men dette er våre felles midlar som me må ta ansvar for. Det kjenner eg eit stort ansvar for. Mitt ønske er nettopp at dei selskapa me hadde – Widerøe, SAS og Norwegian – skal vere der òg etter at me er ute av covid-19, men me må tenkje på kva måte det skjer på. Ingen av oss ønskjer vel at våre felles midlar ikkje skal gå til det me ønskjer, til desse selskapa, og da må me opptre på ein måte som sikrar det.

Eg har lyst til å vise til eit lite eksempel. Det er restruktureringa av SAS, som kunne blitt betydeleg betre hadde nettopp den danske regjeringa, eller Folketinget, opptredd på ein annan måte. Det er det dette handlar om.

Derfor skal me følgje opp det vedtaket som ligg i Stortinget om ei kompensasjonsordning, men det er viktig for meg å seie at det bør kome på eit seinare tidspunkt. Me jobbar for fullt med det, og det vil vere behov for tiltak, men det er så viktig at dei midlane me bruker her, treffer dei reelle formåla, og derfor er det ikkje så enkelt. I den augneblinken Stortinget hadde sagt: «Me skal ha ei kompensasjonsordning med tilbakeverkande kraft», kunne leasingselskapa og bankane lent seg tilbake og sagt: «Våre pengar er sikra.» Dei hadde ikkje hatt nokon insentiv til å vere med på å fornye og sikre eit berekraftig selskap.

Helge Orten (H) [11:35:58]: Takk for en god debatt. Dette er vanskelige, men også viktige problemstillinger vi nå drøfter i Stortinget.

Vi har kortsiktige utfordringer knyttet til krisehåndtering, som blir håndtert fortløpende. Det ligger et forslag her nå om å etablere en egen kriseplan for 2021. Vi kommer ikke til å støtte det forslaget, som vi for så vidt heller ikke har signalisert. Det er av den enkle grunn at vi mener at den kontinuerlige krisehåndteringen vi har hatt siden mars, og som vi fortsatt har, håndterer vi på den måten vi har gjort så langt både ved at regjeringa kommer med sine forslag, og ved at Stortinget er tydelig på hva vi mener i disse sakene og legger til grunn en omforent – så omforent som mulig – satsing og håndtering av en vanskelig situasjon som landet står i. Det mener jeg er en god måte å gjøre det på. En egen plan kan jeg ikke se vil gi så mye merverdi utover det.

Representanten Myrli mener at vi ikke imøtekommer noen av forslagene. Det vil jeg faktisk være litt uenig i. For det første er det to forslag det ser ut til at en samlet komité kan slutte seg til. Det ene gjelder Stord og Ørland, som jeg er glad for at vi nå kan få på plass og sikre et flyrutetilbud for. Det andre gjelder en luftfartsstrategi, eller en egen stortingsmelding om luftfarten, der det er naturlig å trekke opp det mer langsiktige perspektivet.

Veldig mange av de forslagene som er løftet fram i disse fire representantforslagene, er forslag det er helt naturlig, synes jeg og vi, å vurdere i forbindelse med en slik luftfartsstrategi, en luftfartsmelding. Så er vi litt uenige om teksten på selve forslaget, men hele komiteen og et samlet storting vil jeg tro antakeligvis vil slutte seg til det faktum at vi skal utarbeide en slik stortingsmelding. Da er kanskje ikke teksten i selve formuleringen det aller viktigste.

Det som var poenget for oss, var at den NOU-en som ble laget og levert her tidligere, og som for så vidt har mange gode innspill i seg til en framtidig norsk luftfartsstrategi, må vurderes om ikke helt på nytt, så i alle fall delvis på nytt, rett og slett fordi pandemien antakeligvis har gitt noen varige endringer i norsk luftfart. Derfor mener jeg det er feil bare å ha en referanse til den NOU-en. Det er en del andre forhold i den NOU-en vi kan diskutere også, men jeg tror vi må ha en mye mer utvidet og åpnere tilnærming til en luftfartsstrategi og en egen stortingsmelding gitt hvordan vi ser utviklingen i etterkant av pandemien. Det er bakgrunnen for at vi legger oss der vi legger oss.

Så skal jeg ikke forfølge videre den diskusjonen om kompensasjonsordning. Jeg synes statsråden redegjorde veldig godt for det standpunktet vi også har når det gjelder det. Jeg bare gjentar at jeg synes at den tålmodigheten som er vist, og som også er lagt til grunn når det gjelder behandlingen av ytterligere kompensasjonsordninger, har bidratt til at vi nå kan se for oss et restrukturert Norwegian i andre enden.

Sverre Myrli (A) [11:39:20]: En gang til til representanten Hoksrud og Fremskrittspartiets talere, som sier at ja, nå snakker de om at forslaget om minstepris skal utredes. Det har stått hele tida i forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede om det kan settes en minstepris (…)»

Åpent og ærlig: Vi er usikre på om det er riktig. Det er fordeler, og det er ulemper. Vi har ikke løsningen på alle disse spørsmålene, men vi hadde ønsket at regjeringen kunne jobbe videre med det, slik en har gjort i Østerrike. Det må bli slutt på å tillegge folk andre meninger enn det en har gitt uttrykk for.

For øvrig la jeg merke til at representanten Hoksrud brukte begrepet «å fôre hest fra skål». Jeg vet ikke om hestene i Grenland har fine vaner, men i mine strøk bruker vi ikke å fôre hester fra skål.

Så til saken. Forslaget bl.a. om minstepris på flybilletter er ett av flere tiltak vi har vurdert og ønsker skal bli vurdert videre for å møte det vi har sett på som sykdomstegn i bransjen over lang tid, noe andre også har nevnt her i dag. Det er klart at når man kan ta fly fra Gardermoen eller andre steder i Norge til byer i Europa for 99 eller 149 kr, som er mindre enn det koster å ta flytoget til Gardermoen, er det noe riv ruskende galt. Det er et sykdomstegn, et tegn på at noe i bransjen ikke er som det skal være. Dette skjer samtidig som vi vet at det er stort press på de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. Det er rett og slett utstrakt bruk av sosial dumping i luftfarten. Det er dette vi må til livs. Vi skal ha en sunn og bærekraftig luftfart. Det skal være trygge flyruter, det skal være trygge arbeidsplasser for dem som jobber der, og myndighetene må bidra til at vi har oppegående flyselskaper som kan klare seg i framtida. Det bør være den politiske og overordnede målsettingen. Vi bør legge til rette for det og ha en langsiktig politikk. For eksempel bør ikke en flypassasjeravgift bare innføres over natta i en budsjettbehandling i Stortinget. Det er slike ting som er uheldig for bransjen. Dette bør vi ha en langsiktig politikk for, og vi imøteser at det nå blir en luftfartsstrategi, en stortingsmelding til Stortinget.

Det er bra at det blir flertall for det. Vi andre stemmer subsidiært for det, men regjeringspartiene kunne altså heller ikke på det punktet stemme for de forslagene som er fremmet av opposisjonspartiene.

Vi er veldig glade for at det ble flertall for forslaget om rutetilbud til Stord og Ørland. Jeg nevnte ikke det i det forrige innlegget, for det var ikke et av de opprinnelige forslagene som ble fremmet, det er fremmet underveis i behandlingen i Stortinget, men det er bra at Arbeiderpartiet nå får gjennomslag for det.

Bård Hoksrud (FrP) [11:42:39]: Først til representanten Myrli: Hester kan spise av mye rart, de, enten det er skåler, bøtter eller hender, for den sakens skyld – mulighetene er store.

Representanten Nævra var opptatt av struts. Nei, jeg liker ikke struts som stikker hodet i sanden, men jeg synes det er grusomt bra at de løper fort, og så trenger de faktisk fly for å fly de også, for de kan ikke fly selv. Den debatten vi har nå, viser at luftfart er viktig. FrP-ere er folk som liker at ting går fort, at det er effektivitet, og at man løser utfordringene i folks hverdag.

Jeg hører hva representanten Myrli sier, at han er usikker, og at han vil vurdere, men han mener at det er et sykdomstegn hvis prisene er for lave. Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig i det. Representanten Nævra utfordret også når det gjelder dette med pris. Vi er for konkurranse, og jeg ønsker meg ikke tilbake til den situasjonen som var før, da det var monopol på luftfarten i Norge, og det var svindyrt å fly. Det at vi faktisk har fått konkurranse, har bidratt positivt.

Det er nok sånn at Fremskrittspartiet har en litt annen holdning til folk enn en del andre her, som liker å styre og bestemme og fortelle folk hva de kan gjøre, og hva de ikke kan gjøre. Vi tror faktisk på norske innbyggere og norsk befolkning. Mange av de problemstillingene som opposisjonen har fremmet i disse forslagene, som går på dette med arbeidsforhold osv., tror vi faktisk at kundene velger også å ha med seg når man bestemmer seg for hvem man skal fly med, eller ikke fly med. Jeg skjønner at noen andre ikke har den tilliten, jeg synes vi skal ha det. Jeg mener utgangspunktet er at vi skal legge til rette for god luftfart, at vi skal ha norske arbeidsplasser i luftfarten, og at vi skal ha flyselskaper som vi har i Norge.

Det er ikke tvil om at flere av partiene på venstresiden som nå viser en stor omsorg for luftfarten, i realiteten ikke har den samme omsorgen når man ser hva man ønsker å gjøre. Også konsekvensene av regjeringens politikk med å øke CO₂-avgiften betyr høyere priser for å fly i Norge og kan skape forskjellige rammebetingelser for utenlandske og norske flyselskaper.

Det er mange forhold her, og derfor er jeg veldig glad for at man nå blir enige om at man ønsker å se hvordan luftfarten også skal være framover. Det er viktig.

Hvis jeg glemte å si det i sted, jeg håper jeg sa det: Ja, Stord er viktig, og det er også Ørland. Jeg tror kanskje jeg glemte det, at jeg bare tenkte det i hodet, men glemte å si det. Jeg er definitivt glad for at man nå har kommet fram til en enighet, det har vært viktig å få på plass. Det var nok en liten provokasjon da vi behandlet budsjettet, at vi hadde en felles merknad om Stord med regjeringspartiene, men at den ikke kom på plass. Nå er den kommet på plass, og det er bra.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:46:03]: Kompensasjonsordning, risiko, kriser og beslutninger kunne jeg nok snakket ganske mye om. Senterpartiet var opptatt av å finne løsninger allerede i høst. Regjeringen tar opp igjen tråden i februar, og de snakker nå som om saken er løst. Det er den ubetinget ikke. I anmodningsvedtaket er det massevis som henger igjen.

Så kan man gjerne si at dersom regjeringen er bekymret for at man dersom man gir penger tilbake i tid til tre flyselskaper, vil lene seg tilbake, da stiller jeg bare spørsmålet: Hva med den ordningen vi har for resten av selskap i Norge? Det er akkurat de ordningene man har, man får en kompensasjon tilbake i tid. Jeg tror ikke de lener seg tilbake, jeg tror de skjønner hva en krise er, og jeg tror de lener seg framover for at de skal overleve i framtiden. Det er altså mitt inntrykk.