Stortinget - Møte torsdag den 11. februar 2021

Dato: 11.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 192 S (2020–2021), jf. Dokument 8:133 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:07:54]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Ingvild Kjerkol, Nicholas Wilkinson, Bjørnar Moxnes og Une Bastholm om en nasjonal hørselsplan (Innst. 192 S (2020–2021), jf. Dokument 8:133 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Vi behandler nå et representantforslag som er fremmet av representanter fra flere av opposisjonspartiene, som foreslår at man skal gjøre et arbeid for å få til en nasjonal hørselsplan. I forslaget vises det også til et arbeid som er gjort i Helsedirektoratet, som har kommet med klare anbefalinger som nå ligger til vurdering i departementet.

Å høre godt er viktig. For mange blir dessverre situasjonen slik at hørselen gradvis blir dårligere når vi blir eldre, mens andre lever hele livet med dårlig hørsel. For denne gruppen og oss som hører dårligere når vi blir eldre, er det viktig at det finnes hjelpemidler og teknologi som ikke hindrer det livet hver enkelt av oss ønsker å leve. At det ikke lages en hørselsplan nå, betyr ikke at temaet ikke jobbes med, eller at tiltakene er langt unna. Jeg er glad for det arbeidet som allerede er gjort av Helsedirektoratet, med å se på tjenestetilbud, hjelpemidler og teknologi som er tilgjengelig. Vi trenger alt dette og at det fungerer godt, slik at de som har behov for hjelp og tilrettelegging, får det. Så merker jeg meg at statsråden ønsker å prioritere ressursene på det pågående arbeid framfor å sette i gang med en ny utredning og nye tiltak, og det støtter jeg.

Å involvere dem som selv har erfaringer eller behov for et tilbud, er alltid lurt. At statsråden vil involvere brukerorganisasjonene og fagmiljøet i arbeidet framover, er bra, og det er viktig. For mange som mister hørselen når man blir gammel, er teknologiske hjelpemidler en ekstra utfordring, som teknologi i seg selv plutselig kan være når alt er nytt og annerledes enn det man er vant til. Det er viktig at vi sikrer god opplæring og oppfølging, slik at hjelpemidlene som er ment til å forenkle hverdagen, faktisk gjør det.

Det ligger mange viktige forslag og tiltak til gjennomgang i departementet, og det er mange som gleder seg til at disse skal iverksettes, og at det blir lettere å være en som sliter med nedsatt hørsel i framtiden.

Ingvild Kjerkol (A) []: 14,5 pst. av Norges befolkning over 20 år har en hørselshemning som påvirker hverdagen deres, og blant konsekvensene er sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Verdens helseorganisasjon har slått alarm om at over én milliard unge mennesker står i fare for å skade hørselen fordi vi omgis av så mye lyd og støy i det moderne samfunnet.

Det er betydelige samfunnskostnader ved hørselshemming og store gevinster ved bedre forebygging og rehabilitering. NTNU Samfunnsforskning sluttførte våren 2018 en kunnskapsoppsummering som viser at hørselshemmede barn og unge presterer faglig dårligere enn sine jevnaldrende i skolen. Det kan vi ikke godta.

Hørselshemmede finnes i alle aldersgrupper og er en mangfoldig gruppe, og det er stadig flere som rammes av hørselsnedsettelse. En del har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og trening i å mestre sin hverdag. Arbeiderpartiet mener det er behov for en helhetlig plan for hørselsfeltet for å kartlegge behovet og utvikle tiltak som kan bidra til størst mulig livskvalitet for hørselshemmede.

Primærhelsemeldingen og de to siste folkehelsemeldingene trekker fram personer med hørselstap som en stor pasientgruppe med rehabiliteringsbehov. I opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering beskrives tilbudet til hørselshemmede som «lite tilgjengelig». Arbeiderpartiet mener det er bekymringsfullt at det dokumenterte behovet ikke møtes med tilstrekkelige mestrings- og rehabiliteringstiltak for å motvirke de negative konsekvensene av hørselshemning. Vi mener, i likhet med Senterpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, at det er viktig med en helhetlig plan for helsetilbudet til hørselshemmede – som kartlegger behovet innen hørselsomsorgen, og som foreslår tiltak innen utredning, diagnostisering, tildeling av hørselsteknisk utstyr, oppfølging, rehabilitering og mestring.

Jeg har sittet i paneldebatter der flere partier har lovet dette, men i dag avviser de det. Derfor fremmer jeg de forslagene som ligger i innstillingen, fra et mindretall.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Det er behov for å forebygge hørselstap, forbedre tjenestetilbudet til hørselshemmede og ta i bruk nye hjelpemidler og ny teknologi for å sikre et godt tilbud til alle brukere. Derfor har Fremskrittspartiet støttet at dette skal ses nærmere på, i samarbeid med brukerorganisasjonen og fagmiljøet. Helseministeren har opplyst komiteen om at det er gjennomført en slik utredning, og at tiltakene nå er til vurdering i departementet. Dette er bl.a. tiltak for å øke kompetansen i kommunene, gi brukerne økt mestring gjennom bedre opplæring, en gjennomgang av regelverk og veiledere, og så fort koronapandemien er over, vil helseministeren gjennomføre dette.

Når helseministeren slår fast at en rekke av disse tiltakene blir gjennomført i løpet av 2021, og dette er i samarbeid med brukerorganisasjonene, ser vi i Fremskrittspartiet ingen grunn til å forhindre videre framdrift. En ny utredning kan medføre dobbeltarbeid og forsinkelse.

Vi i Fremskrittspartiet er mer opptatt av handling enn av handlingsplaner, og derfor støtter vi regjeringspartiene i denne saken og stemmer for å gjennomføre tiltak framfor å utrede nye.

Kjersti Toppe (Sp) []: Høyrselshemjing er ein ganske vanleg tilstand som kan ha store konsekvensar for samfunnet og for den det gjeld. Tap av evne til å kommunisera med andre kan føra til sosial isolasjon, og ubehandla høyrselstap er assosiert med kognitiv svikt.

Tilbodet til høyrselshemja vert i dag opplevd som lite tilgjengeleg. Eit høyrselstap vert gjerne ikkje utgreidd nok og ikkje diagnostisert tidleg nok, og mange med dårleg høyrsel vert feilaktig diagnostiserte med demens.

Helsedirektoratet har no fått i oppdrag å greia ut tilbodet til høyrselshemja. Det vert vist til at det med fleire eldre òg vil vera fleire eldre med nedsett høyrsel og utfordringar som vil krevja meir av helsetenestene i åra framover. Helsedirektoratet peiker i rapporten på at hovudtrekka i dagens høyrselstilbod bør oppretthaldast, og at det er viktig å få ei teneste for høyrselshemja – ei teneste som tar vare på behovet til brukarane. Det vert anbefalt ein gjennomgang av ansvarsforholda og innhaldet i tenestene, og direktoratet anbefaler at det skjer ei tydeleggjering gjennom lov og forskrift for å få til dette.

Dei peiker på at dei fagleg sterke høyrselssentralane framleis må ha hovudansvaret for høyrselsomsorga, og på behovet for tilpassing av høyreapparat og meir bruk av audiografar og øyre-nase-hals-avtalepraksis.

Det er viktig å ha lokale tenester, og det vert føreslått ambulerande audiografar, fast spesialisthelseteneste og ei styrking av informasjons- og rettleiingsmateriell, som e-læringskurs og lærings- og meistringskurs. Det vert òg anbefalt systematiske etterkontrollar. Rapporten viser at det er eit stort behov for høyrselsfagleg kompetanse i kommunane.

Senterpartiet meiner, som dei andre partia som står bak forslaget, at høyrselsområdet treng ein politisk forpliktande plan, også fordi dette er ei pasientgruppe og eit område som normalt har fått for lite merksemd. Rapporten frå Helsedirektoratet og anbefalingane deira må innlemmast i ein nasjonal høyrselsplan. Når statsråden meiner at det ikkje er behov for ein nasjonal høyrselsplan og dette kan føre til ei utsetjing av oppfølginga av rapporten frå Helsedirektoratet, meiner eg at det er eit veldig dårleg argument. Det er heilt vanleg før ein fremjar ein handlingsplan eller strategi på andre helseområde, at Helsedirektoratet får i oppdrag først å fremja sine faglege anbefalingar.

Det trengst ikkje eit stort, nytt arbeid for å fremja ein nasjonal høyrselsplan, sidan grunnarbeidet allereie er gjort. Det som manglar, er ei synleggjering av den politiske målsetjinga for dette arbeidet.

Når statsråden uttaler at regjeringa i staden vil prioritera oppfølginga av aktuelle tiltak frå Helsedirektoratets rapport, er spørsmålet: Kva er aktuelle tiltak, og kva meiner regjeringa ikkje er aktuelle tiltak av det som Helsedirektoratet har anbefalt? Det får vi no altså ikkje vita.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har SV fremmet forslag om en nasjonal hørselsplan.

14,5 pst. av Norges befolkning har store utfordringer med hørselen. Det gjelder både eldre og unge. Det er trist at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ikke støtter forslaget vårt, men alle meningsmålingene viser at vi vil kaste denne regjeringen, så da har jeg tro på at det blir ordnet opp i etter valget.

SV har, sammen med gode rådgivere fra Norges Døveforbund, jobbet for å få en nasjonal digital vaktordning for tegnspråktolk. SV vil ha en likestilt helsetjeneste. Personer som har hørselshemning og bruker tegnspråk, har behov for helsehjelp som alle andre. Når disse personene trenger akutthjelp, kan de ikke vente i mange timer, eller noen ganger en hel dag, for å få en tegnspråktolk. Derfor trenger vi en digital vaktordning.

Vi fremmer forslag om en helhetlig plan for helsetilbud til hørselshemmede og en digital vaktordning for tegnspråktolk i hele landet – hele året.

Statsråd Bent Høie []: Hørselstap er en helseutfordring som berører mange mennesker. Vi kan forhindre hørselstap gjennom forebyggende tiltak på mange samfunnsområder, og vi må utvikle varierte tilbud til dem som er rammet av hørselstap. Det gjelder både tekniske hjelpemidler tilpasset den enkeltes behov, tolkehjelp for å føre en samtale eller gjennomføre studier og arbeid og faglig praktisk oppfølging til dem som opplever at hørselen blir dårligere. Audiografer, audiopedagoger, øre-nese-hals-leger, hørselskontakter og likepersoner er viktige ressurser i dette arbeidet. På hørselsfeltet har vi sikre erfaringer fra at tilbudet gir best resultat hvis det tar hensyn til brukerens behov, motivasjon og ressurser, og at aktørene samarbeider godt om mål, tiltak og oppfølging.

I brevet til komiteen sa jeg at jeg i stor grad er enig i begrunnelsen for en nasjonal hørselsplan. Stortinget har vært opptatt av sansetap ved behandlingen av primærhelsetjenestemeldingen, folkehelsemeldingen og Leve hele livet. Regjeringen ønsker å styrke forebygging og behandling av sansetap. Befolkningsutviklingen med flere eldre gjør at flere vil komme til å ha nedsatt hørsel. Dette var bakgrunnen for at jeg ba Helsedirektoratet om å legge hovedvekten på aldersbetinget hørselshemning i sin utredning.

Helsedirektoratet har samarbeidet med brukerorganisasjonene og kommet med en rekke forslag. Forslagene dreier seg bl.a. om en gjennomgang av regelverk og veiledere, om å styrke kompetansen i kommunen og om å endre organiseringen i spesialisthelsetjenesten. Jeg vil nå vurdere hvordan vi skal følge opp disse forslagene.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at flere sider ved hørselstilbudet ikke er dekket av direktoratets forslag. Noen slike områder er omtalt i representantforslaget om en nasjonal hørselsplan. Nasjonale planer kan gi viktige føringer for tjenesteutviklingen, men vi må alltid vurdere om og på hvilket tidspunkt vi skal starte et nasjonalt planarbeid. Det krever store ressurser og skal være mulig å følge opp i planperioden.

Min vurdering er at det er mer hensiktsmessig nå å sette inn ressursene på mer konkrete områder som kan forbedre tjenestene, enn å begynne en ny omfattende utredning. Dette betyr ikke at det er utelukket på et senere tidspunkt å lage en nasjonal plan for hørsel eller for både syn og hørsel. Helsedirektoratets arbeid og mange punkter i representantforslaget kan vurderes som en del av grunnlaget for en slik plan. Jeg er likevel glad for at stortingsflertallet deler min vurdering av å prioritere forslagene i direktoratets utredning nå. Det gjelder særlig i en situasjon hvor pandemien beslaglegger store ressurser i kommunene og spesialisthelsetjenesten, men også i Helsedirektoratet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: I dag er det opptil 52 vekers ventetid for utgreiing av høyrselstap, altså eitt år, og det er enormt lang tid å gå med høyrselstap som ikkje er utgreidd. Spørsmålet til statsråden er kva han ser for seg skal vera målet for ventetid for utgreiing av høyrselstap, og kva tid han ser for seg at ein kan nå dette målet.

Statsråd Bent Høie []: Det er jo et mål for regjeringen å redusere ventetidene, og det har vi også gjort på en rekke områder. Jeg mener også at det arbeidet vi nå skal gjøre på dette området, bør føre til at en får reduserte ventetider. Det er en av grunnene til at bl.a. de forslagene vi nå skal se på, fra direktoratet, sammen med brukerorganisasjonene, er å gjennomgå måten dette er organisert på i spesialisthelsetjenesten, og å se på hvordan vi kan få styrket kompetansen i kommunene, sånn at også flere kan få raskere hjelp der.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden svarte ikkje på kva han meiner er ei godkjend ventetid for utgreiing. I dag er ventetida eitt år.

Men eg har eit anna oppfølgingsspørsmål, som går på det statsråden skreiv i svar til komiteen, om at han skulle ta vidare aktuelle tiltak frå rapporten til Helsedirektoratet. Er det da nokre av desse anbefalingane som statsråden meiner ikkje er aktuelle å vidareføra? Det tenkjer eg er viktig at ein kan ha ein diskusjon om i dag, når vi har dette til behandling og diskusjon i Stortinget.

Statsråd Bent Høie []: Som jeg også skriver i brevet til komiteen, kommer departementet til å ha et møte med brukerorganisasjonene nettopp for å diskutere hva som skal prioriteres, og hva som er viktig av de anbefalingene som er kommet fra direktoratet.

Det er litt for tidlig for meg å konkludere på det nå, men jeg antydet i mitt innlegg at det spesielt er dette med gjennomgang av regelverk og veiledere, det å styrke kompetansen i kommunene og å se på organiseringen av dette tilbudet i spesialisthelsetjenesten, som er punkter vi har trukket fram, som sannsynligvis er viktig. Men hva som skal prioriteres i det videre arbeidet, er viktig å diskutere med brukerorganisasjonene.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV fremmer sammen med Arbeiderpartiet et forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal digital vaktordning for tilgjengelige tegnspråktolker hele året, minimum for helseinstitusjoner både nasjonalt og lokalt.»

Hvorfor vil ikke regjeringen, høyrepartiene, stemme for dette forslaget?

Statsråd Bent Høie []: Nå er det jo sånn at det er de som er på Stortinget, som må svare for hva de stemmer for og ikke, men jeg vil tro at dette handler om at det nå pågår et svært arbeid nettopp for å gjøre tolketjenesten digitalt tilgjengelig, ikke bare for hørselshemmede, men også for mange andre. Dette er et stort arbeid som er igangsatt, nettopp å sikre at tolking blir tilgjengelig digitalt i større grad i helsetjenesten.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Nå ble jeg veldig glad for at dere, altså regjeringen, jobber med det! Da vil jeg gjerne vite: Når kommer det?

Statsråd Bent Høie []: Det har jeg ikke klart for meg i hodet akkurat nå, så det må en eventuelt stille et spørsmål om senere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel