Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 216 S (2020–2021), jf. Dokument 8:8 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [17:07:00]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å stoppe NorthConnect endelig (Innst. 216 S (2020–2021), jf. Dokument 8:8 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sandra Borch (Sp) [] (ordfører for saken): Først må jeg få takke komiteen for godt samarbeid også i denne saken. Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine standpunkt.

Jeg skal starte med et sitat: «Vi har alene stoppet det omsøkte prosjektet for godt». Den som sier det, er Arbeiderpartiets nestleder, Bjørnar Skjæran, i et intervju med FriFagbevegelse 12. mai i fjor. Med en så klar uttalelse av Arbeiderpartiets nestleder er det underlig at vi i dag nok en gang står i salen med en sak om å stoppe NorthConnect. Men kanskje er det ikke så rart når vi leser svaret fra statsråden til komiteen, hvor hun skriver at hun per dags dato ikke vil ta en avgjørelse i saken om kabel skal bygges eller ikke.

Saken i dag handler enkelt og greit om ja eller nei til NorthConnect. Den handler ikke om alle andre mulige og umulige forhold rundt en konsesjonssøknad. Regjeringen har allerede sagt at de ikke finner grunnlag for å gi konsesjon nå, fordi man først skal høste erfaring fra de to kablene som er under bygging. Imidlertid forhindrer ikke det at kabelen bygges når sånne erfaringer foreligger, selv om NVE, regjeringens faginstans, allerede har bekreftet at det å bygge kabelen vil føre til høyere strømpriser i Norge.

Kraftmarkedet har naturlig nok endret seg over tid, men til grunn har det alltid ligget et klart politisk premiss om at hensynet til norsk industri og norske familier skal ivaretas. Utenlandskabelen NorthConnect bryter med alle disse premissene hvis den blir bygd.

For Senterpartiet handler saken om at kraftpolitikken fortsatt skal tjene norske familier og norsk industri, og at lave kraftpriser og fornybar energi fortsatt skal være en av de fremste konkurransefordelene vår industri har. Kabelen vil, uavhengig av hvem som bygger den ut, og hvem som eier den, føre til økt eksport og dyrere strøm og sette mange tusen norske arbeidsplasser i fare. En sånn situasjon vil ikke Senterpartiet være med på – å sette norsk industri i en så stor fare.

Det er bra at Fremskrittspartiet har sluppet ut av det såkalte fengselet og nå støtter forslaget om å stoppe NorthConnect. Men det er også verdt å ta med seg at Fremskrittspartiet er skyld i at det i dag er knyttet stor usikkerhet til om kabelen vil bli bygd eller ikke.

Så vil jeg oppfordre Arbeiderpartiet til å begynne å være ærlig i denne saken, for det Arbeiderpartiets nestleder sier i media, stemmer ikke. Det beviser Arbeiderpartiet i dag når de ikke er med på å sikre flertall for å stoppe NorthConnect. Jeg kan ikke forstå at Arbeiderpartiet vil seg selv så vondt at man nok en gang går sammen med regjeringspartiene i denne saken.

Med det vil jeg ta opp det forslaget Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norge og resten av verden står foran en stor omstilling for å løse klimakrisen. Vi står i Norge også overfor en stor utfordring i at vi må skape nye arbeidsplasser til de mange tusen som i dag er sysselsatt i oljeselskapene.

Det å sikre tilgang til ren og fornybar kraft til etablering av nye industriarbeidsplasser i Norge er avgjørende, og det er en av hovedgrunnene til at SV i dag er med på forslaget om å stanse utbyggingen av NorthConnect. Det er allerede to kabler under bygging, og vi må få høstet erfaring med disse før vi bør ta opp igjen diskusjonen om nye utenlandskabler. Dette var også et stortingsflertall enig i for ikke veldig mange år siden.

Samtidig er det viktig å erkjenne at med det kraftsystemet vi har i Norge, som i stor grad er basert på vannkraft og naturens svingninger i mengde nedbør fra år til år, vil vi være avhengige av å ha kontakt også med utlandet gjennom de kablene som vi har i dag. Hvis vi ikke hadde hatt det, ville vi ha måttet bygge opp en mye større kraftproduksjon, med dertilhørende mye større naturinngrep enn det vi har gjort, for å sikre oss i år hvor det regner lite. Prisen på det ville sannsynligvis også vært høy for forbrukeren, ikke bare for naturen.

Men vi har i dag en stor utvekslingskapasitet med utlandet, og den blir om kort tid også enda større. Det som er viktig nå, er, som jeg sa innledningsvis, å prioritere at vi har nok kraft framover til å sikre skaping av nye arbeidsplasser også i Norge.

Bjørnar Moxnes (R) []: I dag har Arbeiderpartiet en siste sjanse før valget til å vise at de stenger døra for NorthConnect. De kunne stått sammen med industrien, fagbevegelsen og venstresiden for å skrinlegge denne kabelen en gang for alle, men går i stedet sammen med Høyre og holder døra på gløtt. Dermed blir konsesjonssøknaden fra NorthConnect liggende klar i skuffen i departementet, og så kan den neste olje- og energiministeren ta søknaden opp av skuffen og gi tommel opp til bygging av NorthConnect når han eller hun ønsker det.

NVEs tall viser at noen vinner, mens andre taper, på NorthConnect. Vinnerne er kraftselskapene. De tjener jo på at strømprisen øker, mens innbyggerne og industrien, alle vi som betaler for strømmen, taper. Det har vært kaldt i Norge lenge nå. Mange får trøbbel med å betale strømregningen sin. Hvis NorthConnect bygges, vil vi eksportere mer kraft og importere høyere strømpriser, og det er verken innbyggerne eller industrien i landet vårt tjent med.

Rødt vil at Norge skal være en kraftforedlende industrinasjon som eksporterer industriprodukter produsert på miljøvennlig vis i stedet for å sende stadig mer strøm ut av landet som en råvare. Det er den lave energikostnaden fra miljøvennlig, fornybar vannkraft som i over 100 år har vært et avgjørende fortrinn for industrien vår, men denne industrien havner i faresonen når markedet får påføre kalde Norge langt mot nord høyere energikostnader, og det skjer i økende grad for hver eneste nye strømkabel som kobler oss på EUs energimarked. Når strømprisen drives opp, som NorthConnect vil bidra til, må også industriens kraftkontrakter om noen år naturligvis baseres på et høyere prisnivå enn tidligere. Resultatet av å behandle norsk vannkraft som en ren eksportvare og ikke som en innsatsfaktor for egen verdiskaping kan derfor bli omfattende industridød. Det er derfor Rødt, som Fellesforbundet og LO, er imot NorthConnect.

Vi vet at denne industrien eksporterer for over 100 mrd. kr i året, skaper tusenvis av klimavennlige arbeidsplasser, er det industrielle grunnlaget for innovasjon og næringsutvikling i framtidsrettede bransjer og sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten vår. Skal Norge fortsatt være en industrinasjon, eller skal vi selge ut kraften som en råvare til andre land? Det er kjernen i denne saken, og her burde svaret være særdeles enkelt, i alle fall hvis man er et arbeiderparti. Da må man si et klart og tydelig – og endelig – nei til NorthConnect.

Stefan Heggelund (H) []: Det fine med å gå opp på talerstolen rett etter representanten Bjørnar Moxnes er at man vet at revolusjonen ennå ikke er i gang. Man vet jo aldri når han er her oppe, om han kommer til å erklære at den blodige revolusjonen har begynt.

Det skjer store ting i norsk politikk i dag i andre partier, men det er ingenting jeg kan tenke meg som er så stort som at energi- og miljøkomiteen har en debatt vi har hatt utallige ganger tidligere. Det er ingen nye argumenter på noen av sidene i denne debatten. Det er ingenting ved saken som er nytt, det er ingenting ved saken som har forandret seg. Men Bjørnar Moxnes avslørte i sitt innlegg hvorfor han ønsket å ha denne saken. Det er et rent valgkamputspill. Vi er nå i denne salen som en del av et rent valgkamputspill fra Rødt mot Arbeiderpartiet. Det er den respekten det kommunistiske partiet har for institusjonen Stortinget.

Det som er litt annerledes denne gangen, er at når man leser merknadene, sitter man igjen som et enormt spørsmålstegn på grunn av det som står der. Senterpartiet erkjenner i merknadene at denne saken er behandlet mange ganger tidligere, men så skriver de at den er tatt opp på ulike måter. Det er helt feil. Det har vært lik måte hver gang, det er de samme argumentene igjen og igjen og igjen. Det er ikke noe nytt.

Så skriver Senterpartiet at det er heftet usikkerhet ved konsesjonssøknaden. Det er også helt feil. De klarer i samme setning å si at denne usikkerheten som har heftet ved konsesjonssøknaden, har noe å gjøre med Stortingets behandling av tredje energimarkedspakke, eller det som vi på folkemunne kaller for ACER, noe som er fullstendig galt. De to tingene har ingenting med hverandre å gjøre, og jeg må si at jeg er sjokkert over at et gammelt, tradisjonsrikt, seriøst, anstendig parti holder på på den måten og later som om to ting som overhodet ikke henger sammen, henger sammen. De gjør det til og med i merknader. Ingen leser merknader, men til og med der gjør de det. Det er helt utrolig.

Så er det bemerkelsesverdig at representanten Lars Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti – ja, for la oss aldri glemme at fyren er hyggelig, men han er jo sosialist – (munterhet i salen) har en lang merknad der han egentlig skriver at det var feil å stemme mot ACER, EUs tredje energimarkedspakke.

Hvis vi ønsker en fornybar omstilling, må vi også gi fornybarnæringen stabile rammevilkår. Det er i hvert fall det vi mener at man skal gjøre.

Presidenten: Det er åpenbart at i hvert fall representanten Heggelund har lest merknadene.

Ketil Kjenseth (V) []: Det er kanskje en litt rituell debatt, dette, og ja, kanskje også med litt sosialistiske og kommunistiske initiativer. Kanskje handler det også litt om spøkelser, som ikke er så aktuelle i dag, for det er jo ingen som står klare med dykkerne og gravemaskinene og er rede til å begynne å bygge. Men det er nå så.

Jeg har lyst til å etterlyse noe annet, til dem som er så opptatt av NorthConnect-motstanden: Disse partiene som er så imot, er jo veldig for havvind, og den mulige NorthConnect-kabelen, som egentlig kanskje er et lite spøkelse, går jo tvers gjennom Utsira Nord, som er ett av de to områdene der vi åpner for å starte med havvindutbygging, så det er jo virkelig mulig her å se noen industrielle muligheter, når en både er for havvind og for industrien. Så har Storbritannia gått ut av EU, og det er egentlig et kinderegg i seg selv. Hvorfor ikke orientere seg litt mot de mulighetene, i stedet for å skulle plages så veldig med at dette blir vanskelig for norsk industri.

Hydro er allerede en kjempestor eier i både vannkraft og vindkraft. De har femten års kontrakter – de er ett av veldig få selskaper som har så lange energikontrakter – og de satser på industriproduksjon i Norge. Det er også sånn at den vinden som eventuelt kan komme fra Skottland gjennom denne kabelen, kan blåse den andre veien, så det er ikke bare sånn at det er Norge som skal eksportere fra et vannmagasin.

I tillegg er dette også en sak med noen prinsipielle sider. Statnett skal, i tilfelle, eie kabelen, det er vi alle enige om. Men det som også er en realitet, er at vi har gitt mulighet for at andre aktører kan ta initiativ og eventuelt bygge, hvis det er viktig for dem, og hvis de ser en mulighet. Det mener jeg kanskje er den viktigste delen av dette, og så får vi bare vente og se når noen faktisk er klare til å gjennomføre dette, men akkurat i dag er det en veldig lite aktuell sak. Men det er bra at noen holder liv i spøkelser!

Ruth Grung (A) []: Vi ble tydelig invitert til å si hva vi mener, men jeg trodde vi var veldig tydelige på at vi er veldig fornøyd med den avtalen, at vi sikret flertall og fikk Statnett som eier, og at vi skulle høste erfaringer fra de to kablene. Den ene er vel ferdigbygd, så vidt jeg vet, og den andre skal starte.

Så vet vi faktisk ikke helt hvordan energimarkedet utvikler seg framover. Det er ganske stor usikkerhet, både knyttet til det nordiske markedet og til hva som skjer i Storbritannia og i Europa. Det å ha åpninger framover har vært viktig også for Arbeiderpartiet, men ikke minst det at vi sikret et så solid flertall for det som var viktig for oss, både sikkerhet for energi og også at det er staten som skal eie det. Når det gjelder de prisene som har vært nå, har jeg jo registrert at noen av de laveste prisene har vært på Sørlandet, kanskje fordi de har kabel og energi derfra, når det har vært så kaldt som det er nå.

Noen snakket i forrige debatt om at man var litt tungnem. Jeg trodde ikke mine kollegaer var det på samme måte, for jeg synes Arbeiderpartiet har vært veldig tydelig i denne saken. På Vestlandet har vi vært imot denne kabelen, og det er ulike syn på det internt i Arbeiderpartiet, men som sagt: Avtalen står ved lag, og den har vi tenkt å følge opp videre, for det er bra for landet at vi har et så bredt flertall for å sikre fornybar energi framover, og at vi får staten som eier. Jeg håper det er siste gang vi får opp denne debatten, men jeg skjønner at det blir viktig i valgkampen.

Statsråd Tina Bru []: Det er en litt tom sal her i dag, men det går jo an å trøste seg med at mange kanskje følger med på nett-tv. Samtidig tror jeg kanskje vi konkurrerer med en pressekonferanse også, så jeg vet ikke. Men vi kan ha debatt, i hvert fall, og det er bra.

Saken vi i dag behandler, er godt opplyst, kan man si. Ikke mindre enn tre representantforslag om samme tema ble grundig behandlet så sent som i fjor, og ingen av forslagene fikk da flertall i Stortinget.

I slutten av mars i fjor orienterte jeg eierne av den planlagte kabelen NorthConnect om at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag etter energiloven for å fatte vedtak i konsesjonssaken. Grunnen til dette er at det norske og nordiske kraftsystemet gjennomgår store endringer, og disse endringene skjer raskt. Det bygges nå ut mye uregulerbar vindkraft i Norge, Norden og Europa, mens regulerbar fossilkraftproduksjon og kjernekraft fases ut. Før jul ble den nye kabelen til Tyskland, NordLink, satt i drift, og senere i år skal kabelen til Storbritannia idriftsettes. Disse endringene vil samlet sett gi store virkninger på det norske kraftsystemet, samtidig som det også skjer andre endringer i det norske kraftsystemet og i systemene som vi er knyttet til. I denne situasjonen er det vanskelig å vurdere om fordelene ved enda en kabel til utlandet, altså NorthConnect, vil oppveie ulempene. For det er først når det er høstet erfaringer fra virkningene på kraftsystemet av de nye forbindelsene til Tyskland og Storbritannia, at det vil foreligge et grunnlag for å fatte et vedtak i den konsesjonssaken.

I Norge har vi handlet kraft med nabolandene våre i mange tiår, og vi er en del av et tett integrert nordisk kraftsystem. Dette har vært til stor nytte for både norske produsenter og strømforbrukere. Kablene har bidratt til økte inntekter til både kraftprodusenter, kommuner og stat, og de har lagt til rette for import av kraft i perioder med lite tilsig i det norske vannkraftsystemet. I den kalde perioden som vi er inne i akkurat nå, erfarer vi at kraftprisene holdes lavere enn de ellers ville vært, som følge av import av strøm fra kontinentet.

Jeg er opptatt av fastlandsindustrien og dens vilkår. Vi må ta kraften i bruk i større omfang samtidig som vi sikrer at grunnlaget for investeringer i kraftforsyningen ikke blir svekket. Norsk kraftproduksjon er i all hovedsak eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten. Med andre ord: Krafthandel gir også penger i kassa til Kommune-Norge, og særlig distriktene. En god balanse mellom ny kraftproduksjon i Norge og nye overføringsforbindelser til utlandet gir oss et kraftsystem som på en god måte legger til rette for verdiskaping og sysselsetting i hele landet – og lavere strømpriser enn i de fleste andre land.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sandra Borch (Sp) []: En konsekvens av EUs energiunion vil trolig føre til flere utenlandskabler og et felles strømmarked i Europa. Senterpartiet har allerede spurt statsråden i skriftlige spørsmål om dette tidligere, men statsråden nekter å svare. I dag vil jeg ha svar. Mener statsråden at et felles energimarked og en felles pris på strøm i Europa er en god idé?

Statsråd Tina Bru []: Norge deltar i EUs arbeid for å skape et mer velfungerende energimarked fordi det tjener oss. Men alle konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett eller utenlandskabler gis av norske energimyndigheter. ACER påvirker ikke det. Vi er suverene der, og det mener jeg også vi har fått opplyst alle de utallige gangene vi har hatt denne debatten.

Det er heller ikke slik at målet er at Norge skal få høyere kraftpriser, men målet med arbeidet som skjer i EU, er at alle skal få rimeligere kraftpriser. Det er et gode for strømforbrukerne i EU, og jeg forstår at de har det målet. Men det er ikke slik at vi har den linjen i norsk politikk at vi skal søke å få de samme strømprisene som andre land i Europa har, som jevnt over er høyere enn hos oss. Tvert om kommer det aldri til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge kabler som vil gi en slik effekt. Så det frykter jeg ikke.

Sandra Borch (Sp) []: ACER slår jo fast på sin egen hjemmeside at organisasjonens oppdrag er å fremme et fullt integrert energimarked i Europa. Jeg vil igjen spørre: Mener statsråden at det er et godt mål?

Statsråd Tina Bru []: Det er et godt mål at EU forsøker å få et velfungerende kraftmarked, som egentlig ligner på det vi har i Norden. Det er det som er dette arbeidet i EU. De forsøker å få det systemet som vi har i Norden, som vi har hatt i mange år. Det er et godt system som har tjent Norge godt, og de andre nordiske landene. At de har det som mål, synes jeg ikke er noe overraskende, men det er ikke noe likhetstegn mellom det og at det skal føre til høyere strømpriser i Norge. Det er der jeg mener denne debatten sporer av. Det lages en kobling som jeg mener det ikke er grunnlag for å hevde at eksisterer – ref. også det jeg svarte i stad, at det vil aldri være samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge å bygge kabler som vil føre til at vi får en likere strømpris med Europa, hvis den er høyere enn den vi har i Norge.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det har vært et stort poeng for Arbeiderpartiet at de sier de har stanset NorthConnect endelig og det derfor ikke trengs flere vedtak i Stortinget, for det er lagt inn betingelser som vil sikre at man aldri vil få NorthConnect. Jeg lurer på om statsråden kan bekrefte – for så vidt kort og konsist, hvis mulig – om det er slik at NorthConnect vil bli vurdert etter en ny energilov, med endringene som Arbeiderpartiet har fått inn, eller etter gjeldende, gamle energilov, gitt at søknaden er innlevert lenge før ny energilov trer i kraft. Vil NorthConnect, som nå legges i en skuff, kunne tas opp av skuffen og få vurdering etter gammel, gjeldende lov, eller vil en ny energilov bestemme vurderingen av NorthConnect-søknaden?

Statsråd Tina Bru []: Jeg kan for det første ikke gå god for den beskrivelsen som representanten Moxnes her gir av hva som er Arbeiderpartiets syn, men jeg antar at det kan Arbeiderpartiet svare helt fint på selv, og det mener jeg også Arbeiderpartiet har gjort mange ganger i denne salen i mange runder tidligere når vi har hatt denne debatten. Jeg har også sagt mange ganger tidligere – og dette mistenker jeg at representanten Moxnes vet – at den søknaden er stilt i bero. Det er ikke vanlig at lovendringer får tilbakevirkende kraft. Jeg har derfor sagt at det er naturlig dersom-når-om-at-hvis man tar opp den konsesjonsbehandlingen igjen, at den får behandling etter den gamle energiloven. Men dersom NorthConnect skal få konsesjon med dagens eiere, kan det gis for en begrenset tid. Det er uansett noe som må avgjøres i konsesjonsbehandlingen, og det er ingen planer om å gjenoppta den nå. Slik sett synes jeg kanskje at den betegnelsen som ble brukt fra en annen representant her tidligere i dag, om at dette er litt å se spøkelser på høylys dag, er ganske treffende.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg takker for den avklaringen. Den var for så vidt klar og tydelig. Man vil behandle NorthConnect etter gammel, gjeldende lov, og ikke etter ny lov, dvs. at det Arbeiderpartiet framhever som viktige gjennomslag for å hindre såkalt privateide kabler i framtiden, ikke vil være gjeldende for NorthConnect.

La oss si at Statnett skulle tre inn på eiersiden og overta denne kabelen hvis andre, gjeldende eiere ønsker å selge seg ut. Er det noe som tilsier at en statlig eid NorthConnect-kabel til Storbritannia vil ha noen mindre effekt på strømprisen enn en privateid kabel?

Statsråd Tina Bru []: Nå mener jeg at vi er ganske langt inne i hypotetiske problemstillinger som jeg synes det er noe vanskelig å ta stilling til, gitt at denne konsesjonssøknaden er stilt i bero. Men jeg er jo enig i at det som eventuelt påvirker strømprisene eller kraftsystemet i Norge, er kablene, ikke hvem som eier dem.

Bjørnar Moxnes (R) []: NVE anslår at strømprisen vil øke med 1–3 øre per kWh med NorthConnect, dvs. at strømkostnaden kan gå opp med omkring 4,2 mrd. kr hvert år i 40 år hvis dette prosjektet skulle få gjennomslag – som da altså vil bli vurdert ut fra og etter gjeldende energilov, hvor det er rom for såkalt privateide eksportkabler for strøm. Er det slik å forstå at statsråden ser noen andre vurderinger av priseffekten av NorthConnect på de norske strømprisene enn dem som allerede er lagt fram av NVE i deres analyse av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kabelen?

Statsråd Tina Bru []: Det er riktig som representanten viser til, at NVE anslo at strømprisen ville gå noe opp dersom man skulle bygge NorthConnect, men den ville fortsatt vært på et lavere nivå fordi fremskrivningen viser at strømprisene skal være lavere over tid. De ville ikke vært like lave som de ellers ville vært, men de ville fortsatt vært lavere.

Resten av representantens spørsmål synes jeg det er noe vanskelig å svare på, også fordi dette er et veldig innfløkt og komplisert system. Kraftflyten mellom de nordiske landene og til kontinentet vil variere over tid, og det er ganske vanskelig å kunne komme med noen konkrete anslag om akkurat hvordan noe vil se ut. Derfor mener jeg at det ville være umulig å kunne gi nå. Man måtte gjort nye analyser når man eventuelt skulle bygge ut NorthConnect, for å kunne vite hvordan det vil påvirke, gitt hvordan kraftsystemet da ser ut. Dette er jo i hyppig endring. Men jeg synes det er interessant at i den tiden nå hvor det har vært veldig høye strømpriser, har den største delen av vår eksport gått til Sverige, mens vi har importert fra Tyskland.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Statsråd Bru beskyldte meg nylig i et debattinnlegg i Nationen for å rygge inn i framtiden, som svar på min skepsis til EUs fjerde energimarkedspakke. Jeg kan berolige statsråden med at jeg står opp hver dag med blikket stivt festet på framtiden. Men den som ikke tar lærdom av historien, er også dårlig til å planlegge for framtiden.

Noen snakker her om at Senterpartiet ser spøkelser på høylys dag – ja, men vi som har vært med i EU-kampen siden tidlig på 1990-tallet og tolket Maastricht-avtalen som forvarselet om en EU-union, vi som leste EØS-avtalen og prøvde å fortelle denne salen om hvordan EØS kom til å gripe inn i det norske samfunnssystemet på nær sagt alle plan, og ble latterliggjort for det, vi har lært litt av det. Vi leser også hva ACER framstiller seg selv som, nemlig som en organisasjon som skal bidra til et marked for energiutveksling i Europa.

Senterpartiet er klare på at NorthConnect ikke bør bygges, av hensyn til norsk industri og norske forbrukere. Da Senterpartiet var i regjering, gjorde vi det ulovlig å bygge private eksportkabler for norsk strøm, men da Fremskrittspartiet og Høyre overtok ansvaret, gjorde Fremskrittspartiets olje- og energiminister Tord Lien det til et poeng at norske strømpriser burde bli høyere. Et middel for å få til det var nettopp å endre loven og åpne for de private kablene. Dermed ble det også mulig å søke om konsesjon for å bygge NorthConnect .

Det er imidlertid ikke bare Fremskrittspartiet og Høyre som ønsker denne kabelen. EU har bevilget 10 mill. euro til dette prosjektet. Samtidig står denne kabelen øverst blant EUs prioriterte prosjekter. Da Senterpartiet satt i regjering, krevde vi at kabelen skulle fjernes fra listen, mens nåværende regjering, med Høyre og Fremskrittspartiet, har godtatt at kabelen står på EUs ønskeliste.

En ny kabel gir ikke mer strøm å eksportere, men vil bare bidra ytterligere til eksport av norsk strøm, som igjen gir norske forbrukere, norske familier og norsk industri høyere nettleie. NorthConnect er ikke nødvendig for å sikre norsk forsyningssikkerhet. Vi har i dag og i overskuelig framtid mer enn nok utvekslingskapasitet.

De nye kablene til Tyskland, som nylig var ferdige, og de til England til neste år, har alene kapasitet til å eksportere 50–60 pst. av norsk energiproduksjon. Normalt har Norge heldigvis et overskudd i strømmarkedet på rundt 10–15 pst. av total produksjon per år. Det er om lag 12–20 TWh. Det stemmer at vi enkelte år har hatt kraftunderskudd, f.eks. i 2010, da vi hadde et underskudd på ca. 11 TWh, men med den kabelkapasiteten vi nå har, betyr det at det kan flyte langt mer strøm gjennom kablene enn det som trengs for å dekke landets behov og trygge leveringssikkerheten.

NorthConnect vil kun bidra til et ytterligere integrert elmarked. I et marked er det som kjent markedskreftene som rår, og kraften vil flyte dit behovet er størst og prisene høyest.

Stefan Heggelund (H) []: Representanten Myhrvold har akkurat satt seg ned på stolen sin, og jeg håper han nå kan trykke på knappen og tegne seg til et nytt innlegg, for jeg synes det er litt bemerkelsesverdig at ingen fra Senterpartiet er villige til å svare på utfordringer de får. Det er ikke sånn at fordi man sitter i opposisjon, skal man bare stå og ha monologer i stortingssalen, slik Senterpartiet har fått for vane å gjøre. Dette er en debatt, og hvis man blir utfordret på noe, må man svare på det.

Da er spørsmålet: Hva er den direkte sammenhengen mellom NorthConnect og ACER, slik Senterpartiet prøver å skape en sammenheng i merknadene og i den retorikken man har om dette i samfunnsdebatten? Kan de forklare det? Eller vet de innerst inne at dette ikke henger sammen, at det er to forskjellige saker man diskuterer? Det er f.eks. ikke sånn at ACER gjør at man må bygge NorthConnect, slik det kan virke som når Senterpartiet snakker. Kan de forklare hvorfor man later som om det er så stor sammenheng mellom det?

Så lurer jeg på: Dersom det ikke er slik at man er mot kraftutveksling – og la oss aldri glemme at Ola Borten Moe da han var olje- og energiminister, var veldig positiv til kraftutveksling og tok initiativ til å bygge flere kabler – men kun har de bekymringene man hører om, at akkurat slik bildet ser ut nå, er man redd for at dette vil ha negative konsekvenser for norske forbrukere, hvorfor skal man da gå inn og stanse en konsesjonssøknad helt? Hvorfor skal man ikke ta de vurderingene? Det man sier på talerstolen, må henge på greip med det man stemmer for.

Siste spørsmål: Vil Senterpartiet at vi skal ut av det nordiske kraftsamarbeidet, altså at vi skal ut av Nord Pool, at vi skal slutte med kraftutveksling? For der er det jo markedet som rår, og vi hørte jo nå hvordan det er når markedet rår, så det må bety at Senterpartiet er imot det. Hvis de ikke er imot det, er de for det Ole André Myhrvold nå står her og sier at han er imot. Ting må henge sammen når man snakker.

Ketil Kjenseth (V) []: En bør fortelle hele historien. For det var Senterpartiets energiminister Eivind Reiten som liberaliserte det norske kraftmarkedet. Og Senterpartiet har hatt energiministeren ganske mange ganger i løpet av de årene etter at Eivind Reiten gjorde det. Da må vi stille spørsmålet: Hvor mange strømkabler har Norge? Med de to som ferdigstilles nå, har vi 19 strømkabler. Med NorthConnect – et spøkelse som det er litt vanskelig å få øye på for tida – kan det bli 20. Jeg har aldri hørt at Senterpartiet har vært imot noen av de 19, så hva er utfordringen med denne? Vi må i hvert fall fortelle hele historien. Hva er forskjellen på dem? Det er et betimelig spørsmål representanten Heggelund her stiller. Vil Senterpartiet etablere et elektrisk strømgjerde rundt Norge? Det er bra, det, men vi er allerede ganske godt forsynt med fornybar energi. Da må vi i hvert fall få fart på den grønne omstillingen og bruke den fornybare energien til noe, og eksportere den. Det er bra.

Men det er også slik at de kraftkablene har gitt en inntekt, et overskudd, til Norge på ganske mange titalls milliarder de siste årene. En sier jo nei takk til en betydelig inntektskilde av den fornybare kraften som en ellers ikke får brukt.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er alltid spennende å få utfordringer av Stefan Heggelund. Denne gangen så han i hvert fall at jeg satt der borte og ikke hadde gjemt meg bak stolpen – og det er jo et framskritt.

Når det gjelder ACER, var det faktisk regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som dro ACER og NorthConnect sammen i en avtale og blandet sakene sammen. Og som jeg sa innledningsvis: ACERs mål er altså et mer integrert kraftmarked i Europa. For å få et mer integrert kraftmarked i Europa er man avhengig av kabler som henger sammen, og som sørger for at kraften flyter fritt. Sånn sett er også bygging av utenlandskabler en del av den totale diskusjonen om et integrert kraftmarked.

Så prøver Stefan Heggelund å dra opp historier rundt Nord Pool. Senterpartiet er for det. Senterpartiet har aldri vært prinsipielt imot kraftutveksling. Vi har sett behovet for det, og det har fungert godt sånn som det har vært til nå. Men problemet er, som jeg illustrerte på talerstolen i stad, at kapasiteten på disse kablene, de som nå akkurat er ferdig bygd, og de som er under bygging, vil representere nær 60 pst. av norsk kraftbehov.

Vi skal også diskutere en klimamelding, hvor mange av løsningene handler om elektrifisering. Vi vet at vi kommer til å ha bruk for mange flere titalls terrawattimer i året her i landet i framtiden. Og det å da legge opp til ytterligere eksport ut av landet gjennom en kabel som bare har til hensikt å importere europeiske strømpriser med 3 øre per kWh, er etter Senterpartiets syn ikke god politikk og vil føre til industrilekkasje. For hva skjer da med Saugbrugs i Halden, som vil få høyere kraftpriser? Hva skjer med aluminiumsverkene, som vil få høyere kraftpriser? Jo, de vil flytte ut. Og hvor vil de flytte? Jo, de vil flytte til markeder hvor kraften er mye mer møkkete enn den er i Norge – f.eks. til Kina, hvor store deler av energien kommer fra kullkraft.

La meg se her – jeg må bare få svart Heggelund på alt. Det var ACER, Nord Pool, og jeg har vært innom kraftutveksling. Da regner jeg med at vi har gått over i en dialogfase framfor monologfasen.

Presidenten: Stefan Heggelund har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg takker for svaret, men det henger fortsatt ikke på greip. Når man sier at man er imot at markedskreftene, som det kalles, skal rå – ja, da må man jo være imot at vi har et kraftsamarbeid i Norden som er markedsstyrt. Det må henge sammen – ellers er man for at markedskreftene skal rå noen steder, men ikke andre steder. Det gir jo ingen mening overhodet, det betyr ingenting når ordene kommer ut av munnen.

Så er det mange ting som påvirker kraftprisene i Norge. En ting som vil påvirke kraftprisene i Norge, er f.eks. hvis vi får mer industri. Jeg er for mer industri i Norge. Det kan gjøre at kraftprisen for den industrien som allerede er her, blir høyere, men jeg er fortsatt for det. Men så er jeg også for at vi skal bygge mer fornybar kraft. Og det er det som er poenget: Regjeringspartienes politikk henger sammen. Vi kan stå i en debatt og ha sammenhengende resonnementer om disse tingene. Det kan dessverre ikke Senterpartiet.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om bruken av landbruksredskaper i beskrivelsen av andre partiers politikk er helt bra, men lar det gå.

Representanten Ole André Myhrvold har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg skal ikke bruke mye tid på det, men Senterpartiets politikk henger sammen, og jeg lurer på hvorfor Høyre er så interessert i å importere europeiske kraftpriser til det norske markedet. Det er fortsatt et spørsmål.

Så er det noe med at selv om man er en del av det nordiske elmarkedet, er det ikke dermed sagt at man skal utvide det markedet. Vi som forbrukere er jo ikke til stede på alle markedsplasser til enhver tid. En må også kunne gjøre noen prioriteringer om hvilke markeder en ønsker å være en del av, og Senterpartiet mener at Norge ikke vil være tjent med å være en fullt integrert del av det felles europeiske energimarkedet. Det vil føre til høyere kraftpriser i Norge på bekostning av norsk industri, norske arbeidsplasser og norske forbrukere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 23. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel