Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 218 S (2020–2021), jf. Dokument 8:13 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [15:34:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åshild Bruun-Gundersen og Bengt Rune Strifeldt om å styrke rettighetene til pasientene og forenkle regelverket for pasientreiser (Innst. 218 S (2020–2021), jf. Dokument 8:13 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Haukeland Liadal (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Pasientreiser er et område mange blir berørt av, og det har vært godt engasjement i saken fra både enkeltpersoner som vil fortelle sin historie, og fra organisasjoner som tar kontakt.

Det er liten tvil om at alle i utgangspunktet vil pasientens beste, men at det er store muligheter, f.eks. i digitalisering av tjenesten, som vil lette arbeidet med logistikk og gjennomføring både for pasient og – ikke minst – for de ansatte som jobber med dette området av helsetjenesten.

Statsråden opplyser i saken at Helsedirektoratet er gitt ansvaret for å gjennomgå regelverk og se på mulige endringer, noe et flertall i komiteen påpeker er viktig at prioriteres og settes fart på. Flertallet i komiteen viser videre til at det er for mange enkeltepisoder som viser hvor vanskelig det er for pasientene å få dekket reelle utgifter, og at det oppleves som svært tyngende på toppen av sykdommen.

For Arbeiderpartiet er det viktig at dette arbeidet med å gjøre pasientreiser enklere å gjennomføre samt å få utgiftsdekket, må prioriteres. Dette har vi gjentatte ganger fremmet forslag om, og ikke minst for ansatte som utfører arbeidet med selve gjennomføringen og bestillingen av pasientreiser.

Helt til slutt: Jeg registrerer at regjeringspartiene i sine merknader i dag skriver at pasientene enten kan forholde seg til at det er helseforetaket som bestiller reiser, eller at pasienten selv bestiller og så får det dekket. Dette er en praksis som nok ikke ute i landet oppleves på denne måten for den enkelte pasient. Den valgmuligheten er nok ikke informert godt nok om. Det viser eksemplene til dem som har tatt kontakt med oss i denne saken.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Høyre er enig med forslagsstillerne i at pasientreiseordningen bør ha et smidig og oversiktlig regelverk. Dette er ikke bare viktig for den enkelte pasient, men også for dem som jobber med å rekvirere de ulike reisene i forbindelse med behandling. Vi har også forståelse for den utålmodigheten som flertallet ytrer i saken, om at man må få til gode, pasientvennlige ordninger, uavhengig av om pasienten har lang eller kort reisevei til behandling. Pasientreiser er en viktig del av pasientens helsetjeneste, og det er viktig at pasientreiseordningen ivaretar pasienten på en akseptabel og god måte.

For øvrig vil vi påpeke at forslagene som stortingsrepresentantene Bruun-Gundersen og Strifeldt fremmer her i dag, er de samme som ligger til grunn for de utredningene som nylig er foretatt av Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene, og som nå følges opp av regjeringen. Vi anser det derfor ikke som nødvendig å gå i gang med en ny utredning med utgangspunkt i de foreslåtte endringene i regelverket.

Videre vil vi påpeke at forslag om endringer i takster er en budsjettsak, noe som innebærer at de også bør behandles som en budsjettsak og ikke gjennom et representantforslag. Høyre er enig i forslagsstillernes mening om at det kan være behov for å endre regelverket og gi oppdrag til de regionale helseforetakene.

Som det kommer klart fram i brev fra statsråd Bent Høie, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte, men som vi har påpekt i komitébehandlingen, anser vi tidsfristen, altså snarest mulig og innen 1. april, som flertallet nå går inn for, som noe kort. Jeg er av den oppfatning at statsråden i sitt innlegg vil opplyse nærmere om når regjeringen tenker å legge endringer av regelverket om pasientreiser ut på høring mv.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg kommer fra en landsdel med store avstander, hvor det for mange kreves en hel del logistikk for en enkel undersøkelse på et sykehus. Pasientreiser er en viktig del av pasientens helsetjeneste, og det er viktig at pasientreiseordningen ivaretar pasienten på en akseptabel og god måte.

I dag er det sånn at pasientreiser må registreres på papir eller på en digital plattform for at man skal kunne få refundert utgifter i forbindelse med reiser. Mange opplever dette som tidkrevende og har vansker med å forstå hva slags rettigheter de har, og hva slags utgifter som vil bli dekket.

Avdelingslederen for Pasientreiser ved Finnmarkssykehuset har i 2018 forklart at i henhold til regelverket skal det billigste rutealternativet velges. Det gjelder uavhengig av hvor lang tid det vil ta. Det medfører at en pasient fra Kautokeino starter kl. 05.00 om morgenen og er hjemme kl. 01.00 om natten.

NRK har tidligere avslørt eksempler på at pasienter og deres pårørende har hatt uforholdsmessig lang reise for å få en undersøkelse på et sykehus, kun med bakgrunn i at det var billigste reisevei. Et mor og hennes barn ble sendt med både fly og buss i ni timer, og de var avhengig av to overnattinger for et dagsbesøk hos helsetjenesten.

Et annet eksempel viser at en annen mor og hennes datter måtte reise totalt 17 timer for en 15 minutters undersøkelse. Det mener Fremskrittspartiet er uhørt, og det viser at man ikke har forståelse for de avstandene det er nord i landet vårt.

Hele sju ganger i 2018 førte pasienttransporten til at pasientens helsetilstand ble forverret. Min magefølelse og frykt er at det dessverre bare er toppen av et isfjell. Dødsfall kan måles, men tap av livskvalitet og forringelse av livskvalitet som følge av denne uverdige behandlingen kan dessverre ikke måles eller dokumenteres.

Jeg er utålmodig. Nytt regelverk for pasientreiser ble utarbeidet og iverksatt i 2016. I 2019 ba Stortinget regjeringen starte evalueringsprosessen for pasientreiseforskriften i løpet av august 2019. Jeg registrerer at det arbeidet fortsatt pågår, ett og et halvt år etterpå. Derfor ønsker Fremskrittspartiet fortgang i dette arbeidet, slik at man får en pasientreiseforskrift som er til fordel for pasienten.

Med dette tar jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi har eit godt utvikla helsevesen i Noreg. Vi har tilgang til kompliserte og dyre behandlingsmetodar som forlengjer liv, men av og til sviktar dette helsevesenet på det mest banale, og det er det denne saka handlar om.

Når alvorleg sjuke pasientar kvir seg meir til transporten enn til undersøkingar og behandlingar, viser det at det er noko som er gale. Pasientreiseordninga i helsetenesta er møtt med enorm kritikk, stort sett frå heile landet. Det handlar om fleire forhold. For det første handlar det om at systemet for innsending av reiserekningar framleis er lite brukarvennleg. Mange som har rett til å få dekt reisa, lar enkelt og greitt vera å senda inn krav fordi det vert for komplisert.

For det andre handlar det om sjølve tilbodet. Lange ventetider og uføreseielegheit i tilbodet gjer at pasientreisene vert ei ekstra belastning for sjuke pasientar. I store byar handlar det om at drosjetilbodet er for dårleg. Det er timevis å venta, og ein vert gjerne sett i drosje med fleire andre, slik at heimreisa kan verta to eller tre gonger som lang som ho eigentleg burde vera. I nord er det eit problem med at ein vel den billigaste flybilletten, slik at ein kan sitja timevis å venta på flyplassen. Det er mange enkelthistorier som viser at folk er bekymra fordi dei er utrygge for at denne delen av behandlinga ikkje er god nok.

Senterpartiet fekk fleirtal for ein gjennomgang av pasientreiseordninga, og vi har venta i ein del år på at regjeringa skulle fremja ei sak om forbetringar. Det gjeld forbetringar i pasientreiseforskrifta, men det gjeld også ein gjennomgang av anbodspraksisen til helseføretaka og varetakinga av eit forsvarleg pasienttilbod. Det har kome skuldingar om at helseføretaka driv ein anbodspraksis på dette området som fører til sosial dumping.

Det er også eit problem at iallfall i Helse Bergen og i mitt område har helseføretaket rett og slett latt vera å inngå avtale med taxiselskap, slik at pasientar må leggja ut for reisa sjølve. Poenget er at det er ein del pasientar som faktisk ikkje har råd til det. Vi har no fått fleirtal for eit forslag i innstillinga om at alle føretak må ha ein avtale med taxiselskapa, slik at ansvaret for pasienttransport og betaling for det ikkje vert lempa over på dei sjuke pasientane.

Eg har ingen forslag å ta opp, men eg vil seia at Senterpartiet støttar forslag nr. 2, frå SV, i innstillinga.

Nicholas Wilkinson (SV) []: De som trenger pasienttransport, trenger reisen til rehabiliteringstimer, trening for habilitering og rehabilitering eller livsviktige møter med helsepersonell. Dagens ordning har ikke fungert godt nok. Ved anbud er det vanlig at pris vinner over kvalitet. Vi i SV mener at kvalitet skal være viktigst.

Jeg har lest om og snakket med flere som har fått dårlig kvalitet. Amir, som er styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom, taper nødvendig treningstid på grunn av forsinkede sjåfører, og Sissel på 87 år, som hadde drosjerekvisisjon, ble bedt om å ta buss. Det er bare SV som foreslår at hvis det skal være anbud, skal det være konkurranse om kvalitet – ikke pris.

Vi har et stort problem vi kan fikse i dag. De som trenger helsehjelp, får pasienttransport til og fra institusjonen. Det er viktig for at alle, også de som ikke har penger, kan få den helsehjelpen de trenger.

Vi har et urettferdig system nå fordi når institusjonen helt eller delvis holder stengt i helg, høytid eller ferie, må pasienten betale. Jeg har snakket med Wiggo. Han trengte helsehjelp og har ikke så mye ressurser. Han fikk helsehjelp på en institusjon, men i helgene måtte han reise hjem siden institusjonen var stengt da. Selvfølgelig søkte han om å få pasientreise, men han fikk nei. Han måtte betale fra egen lomme.

Når folk blir tvunget til å reise, må Pasientreiser betale. Jeg håper partiene vil stemme for dette forslaget, slik at vi kan rydde opp i reglene.

Jeg fremmer forslagene nr. 2 og 3, fra SV.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Pasientens reise er en viktig del av pasientens helsetjeneste, noe også komiteens flertall peker på. Alle er enige om at regelverket bør være enkelt å forstå for pasientene og enkelt å forvalte for pasientreisekontorene.

Vi jobber nå med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2018 om å evaluere pasientreiseregelverket og en gjennomgang av organiseringen av pasientreiseområdet. Evalueringen viser flere forbedringspunkter. Det gjelder både å gjøre regelverket lettere å forstå og forenklinger som vil bidra til automatiserte prosesser.

Et enklere regelverk med automatiserte prosesser har imidlertid noen utfordringer. Det krever et enkelt regelverk uten rom for skjønn. Dette kan igjen bidra til uheldige konsekvenser i enkeltsaker. Vi bor i et langstrakt land der mange har lang reisevei til helsetjenesten, og mange er avhengige av bil, ferge eller fly for å komme til og fra behandling. Flere er også avhengige av drosje eller annen tilrettelagt transport.

Mange pasienter kan tåle samkjøring, og mange kan tåle å komme fram tidligere enn den oppsatte timen og vente litt før de skal reise hjem, men det er også noen pasienter som har en helsesituasjon som gjør at de ikke kan reise sammen med andre, og for noen er det av helsemessige årsaker viktig at reisen til og fra behandling går så raskt som mulig.

De økonomiske konsekvensene er også en del av det store bildet. Å forenkle regelverket for mye kan innebære store økonomiske konsekvenser for helseregionene dersom pasientenes rettigheter ikke skal svekkes. Som dere forstår, er jeg opptatt av det samme som komiteen, men vi må finne den riktige balansen mellom et enkelt regelverk og skjønnsmessig bestemmelse og ta høyde for alle de forholdene jeg har nevnt. Det er dette vi nå jobber med.

Jeg tar sikte på å sende forslag til endringer i pasientreiseforskriften på høring før sommeren. I revidert nasjonalbudsjett kommer jeg tilbake til Stortinget med en redegjørelse om oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra 2018. Når det gjelder forslaget om å presisere helseregionens plikt til å yte pasienttransport, er det ingen sånn plikt i dagens regelverk. Helseforetaket kan oppfylle ansvaret sitt enten ved at pasienten får tilbud om transport som foretaket har organisert og finansiert, eller ved at man overlater til pasienten å ordne reisen selv og få refundert utgiftene i etterkant.

Vi er godt i gang med arbeidet med pasientreiseregelverket, der målet er en bedre pasientreiseordning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg regner med at statsråden er godt kjent med avstanden fra Kautokeino når man skal til behandling på sykehuset UNN. Da har man først en busstur på 13 mil til Alta, man starter kl. 04.30 fra Kautokeino og får fly om morgenen til Tromsø. Når man da har vært inne til sin 15 minutters behandling, må man vente til siste fly, kl. 22.35, før man får lov til å fly tilbake, for det er noen hundre kroner billigere enn de flyene som går om ettermiddagen.

Pandemien har faktisk slått positivt ut for pasientene i Kautokeino og Alta-regionen, for nå har Norwegian innstilt flyet kl. 22.35, så de får lov til å reise med Widerøe. Kan statsråden love at reisetid også kan legges til grunn, slik at man slipper denne unødige ventingen?

Statsråd Bent Høie []: Det er også blant de forholdene vi ser på, som jeg sa i mitt svar. Vi må selvfølgelig også ivareta hensynet til tiden det tar for pasientene, og så må det oppveies mot økonomi. Det er nettopp der det er vanskelig, fordi vi må prøve å finne et regelverk som er enkelt og lett å administrere, samtidig som det gir rom for å ha gode løsninger og holde det innenfor noen rammer. Det er dette som er den vanskelige balansen vi prøver å finne ut av.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det skal legges til grunn rimeligste reisemetode, og som oftest er det buss som er den rimeligste reisemetoden. Jeg har en svigerbror som har vært gjennom en kreftbehandling, og det går framover med ham. Når han reiser til behandling i Tromsø på UNN, får han dekket bussbilletten fra hjemstedet til flyplassen. Det som er utfordringen, er at det går ikke buss. Det går ikke buss på den strekningen. Kan man forvente at man får en bedre løsning på det, at det er den reelle transportmetoden som kan benyttes når man skal til pasientbehandling?

Statsråd Bent Høie []: Det blir iallfall en veldig dyr buss hvis det ikke går buss. Men der er nok representanten inne på at vi har jo også noen forenklinger i systemet, rett og slett fordi vi på noen områder har noen tillitsbaserte utbetalinger, som er enkelt, og der det er laget noen satser for kilometer uavhengig av om en kjører selv, tar taxi eller tar buss. Det kan være det som har slått inn i dette tilfellet, men jeg har ikke mulighet til å gå konkret inn på en enkeltreise.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden sa i sitt innlegg angåande vedtak II, om dei regionale helseføretaka si plikt til å yta pasienttransport og påleggja helseføretak å ha avtale med taxiselskap, at det ikkje var ei slik plikt. Det har vi diskutert før, men i spesialisthelsetenestelova § 2-1 a står det:

«Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i eller utenfor institusjon (…) herunder transport til undersøkelse eller behandling i helse- og omsorgstjenesten».

Så står det i tillegg:

«Tjenester som nevnt i første ledd», som eg las opp, «kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere.»

Poenget er at ein verken yter det sjølv eller inngår avtale, og det er det Stortinget no presiserer må skje.

Statsråd Bent Høie []: Helseforetakene kan oppfylle sitt ansvar enten ved at pasienten får et tilbud om transport som foretaket har organisert og finansiert, eller at det overlates til pasientene å ordne reisen selv og få refundert utgiftene i etterkant.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg synest det er spesielt når det står eksplisitt i lova, spesifikt i Lov om spesialisthelsetjenesten, at «tjenester» – altså her transport til undersøking eller behandling – «nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere», at statsråden står her og seier at dette ikkje gjeld, at dette kan helseføretaka innfri ved at pasienten sjølv ordnar med transport og ordnar med ein eigen avtale, og at helseføretaka ikkje har noko ansvar for, som det står i lova, å yta transport sjølv eller ved å inngå avtale.

Eg lurer på om statsråden har tenkt å følgja opp vedtak II, om at ein skal ha avtale med taxiselskap. Eg er veldig ueinig i den lovfortolkinga statsråden har, og meiner at dette er ei plikt, og eg forventar at ein tar tak i vedtak II og følgjer det opp.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil selvfølgelig følge opp vedtak II og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med oppfølging av det vedtaket.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Helseministeren snakket ikke om permisjon, og da må jeg lese høyt hva som gjelder permisjonsreiser. Får man permisjon fra behandling, må man betale reisen selv. Det er helt ok at folk betaler dette når de bestemmer det selv, men det står også at permisjonsreiser heller ikke dekkes «når institusjonen helt eller delvis holder stengt i helg, høytid eller ferie.» Dette er tvunget permisjon som syke folk må betale fra egen lomme.

Mener statsråden at tvunget permisjon bør bli betalt av pasienten, og at det er rettferdig?

Statsråd Bent Høie []: Det er mange deler av regelverket knyttet til hvilke utgifter en får dekket, der en alltids kan diskutere om en burde dekket mer eller mindre. Det er en del av den gjennomgangen vi har, men til slutt er det en prioritering som gjøres her i denne salen.

Det er ikke sånn at noen sitter og finner på ting for å være vonde mot pasientene, det er laget et regelverk, og det handler også om prioritering og hva vi vil bruke helsekronene til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Om man mangler tema å snakke om, kan man bare nevne ordet «pasientreiser» i nord. Da vil de fleste ha en historie å fortelle. Jeg kan bare tilføye at jeg fortsatt har til gode å høre om noen som har hatt gode opplevelser eller er fornøyd med Pasientreiser.

Som jeg nevnte, har pandemien faktisk slått positivt ut for en del av pasientene i nord, ved at de slipper å være borte et døgn for en 15 minutters konsultasjon.

Pasientreiser oppleves som ekstremt lite brukervennlig og fleksibelt. Som jeg var inne på i replikkordskiftet: Pasientreiser dekker bussbillett, selv om det ikke går buss. Man bør få tilbud om transport som er tilgjengelig, og dekkes etter det.

Som jeg nevnte, har jeg en svigerbror som nylig har vært igjennom en behandling ved UNN, med kreft. Han reiser om morgenen til Tromsø, har fire–fem konsultasjoner og behandlinger der og kommer seg hjem om ettermiddagen. Det de opplever når de sender reiseregning, er å få avslag i første omgang. De anker på avslaget uten å tilføye nye opplysninger, og får medhold og får betalt. Men det er en ting som han ikke får dekket, det er kost. Det må han gå en ekstra runde på før han får.

Det virker som om Pasientreiser i stor grad prøver å trette ut folk. Heldigvis er dette ressurssterke folk som tør å ta de byråkratiske kampene mot et system som ikke fungerer. Det er verre med dem som kanskje ikke har ressurser og muligheter til å ta de kampene. Det er jo en betydelig besparelse for samfunnet at mange ikke får betalt, ikke får dekket de reisekostnadene som de har krav på. Men det er ikke riktig. Det er samfunnsøkonomisk helt bak mål. Det er også samfunnsøkonomisk helt bak mål fordi hele arbeidsdager går til spille på grunn av helseøkonomenes kortsiktige nesetippsyn, ved at man faktisk må bruke hele arbeidsdager og i enkelte tilfeller to arbeidsdager for at man skal bruke rimeligste reisemåte.

Representanten fra Høyre nevnte muligheten til å bestille selv og deretter få det dekket. Med de utfordringene som er med å få dekket ting fra Pasientreiser, tror jeg at han har vært lite i kontakt med Pasientreiser for å få dekket sine kostnader der.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg vil bare opplyse om at Arbeiderpartiet støtter SVs forslag nr. 2 i saken. Grunnen til at det har vært litt uklart om vi fra avgivelsen i sin tid skulle være med i det forslaget, er at det er ulik praksis i situasjoner når pasienter blir skrevet ut når institusjoner stenger – så hvis det også er noe som kan bli omfattet av den evalueringen som gjennomføres. Vi gir i hvert fall støtte til SVs forslag i dag.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har hørt mye fra Fremskrittspartiets Strifeldt om pasientreiser. Men nå kan Fremskrittspartiet endre politikken, for nå har vi hørt fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet at de vil støtte SVs forslag. Vi vet at når institusjonene stenger i helgene og høytidene, f.eks. fordi det er jul, må syke pasienter betale fra egen lomme for å komme tilbake til hjemstedet, og de må betale reisen tilbake til institusjonen etter at juleferien er over. Vi kan få flertall hvis Fremskrittspartiet ikke bare snakker, men stemmer for forslag som kan hjelpe pasienter.

Jeg håper at Fremskrittspartiet er litt enig med SV i at det er urettferdig at pasienter skal betale reisen når det er tvungen permisjon, at syke pasienter da skal betale av egen lomme, for vi vet at mange av disse syke pasientene ikke har mye penger. Jeg er redd for at noen velger å ikke bruke helsehjelpen de trenger, fordi de vet at de må betale reisen selv. Mange institusjoner ligger ikke i sentrum av Oslo, Bergen eller Trondheim, så det koster mye penger.

Nå er det Fremskrittspartiets ansvar. Hvis Fremskrittspartiet stemmer for forslaget, får vi flertall for at ingen syke pasienter skal betale reisen fram og tilbake når institusjonen stenger i høytider eller helger. Det er tvungen permisjon. Det er Fremskrittspartiets ansvar å stemme for eller imot, og da kan pasientene vite hva Fremskrittspartiet mener og stemmer – ikke bare høre de fine ordene Fremskrittspartiet sier fra denne talerstolen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Pasientreiseordningssaka har tatt altfor lang tid. I opposisjonen har vi tatt opp dette mange gonger, for det har vore ei stor sak ute. Det er jo slik no at det er altfor mange som kvir seg for å ta i bruk pasientreiseordninga. Viss ein har ein skrøpeleg forelder eller annan slektning, er det jo mange som ikkje lèt dei reisa med pasientreiseordninga fordi det vert for usikkert. Anten klarer ein å køyra dei sjølv, elles så lèt ein faktisk vera å reisa til timer. Det er det òg ein del som fortel om. Ein del bruker TT-kortet sitt, sjølv om eg ikkje veit om det eigentleg er lov til slike ting.

Dette er situasjonen ute, og det er altså så fortvilande å høyra slike historier år etter år, og at ingenting vert betre. Vi har no hatt så mange erfaringar med anbod på pasientreiser og drosjer i helseføretaka, og kvar gong vert ein forferda, kvar gong vert det ei enorm belastning for sjuke pasientar. Vi veit ikkje alle konsekvensane av dette, men det fortset – anbodspraksisen til helseføretaka berre fortset, og dei får endatil forlengt kontraktane sine, sjølv om det vert enormt mange fleire klager.

Vi har mange eksempel frå mitt heimfylke, Helse Bergen, som har det slik det har vore i Oslo, Voss distriktskommune, som har hatt eit godt, stabilt tilbod med Voss taxi i alle år – kjenner pasientane sine, og er trygge på dei. Så kom eit nytt anbod og eit framand taxiselskap, som da dei fekk kontrakten, ikkje hadde ein einaste bil eller sjåfør, men dei tar i bruk underleverandørar. Det var enormt mange klager og heilt utrulege historier om kva ein måtte oppleva.

Vi kan ikkje ha det sånn i helsevesenet. Dette er jo ikkje snakk om kven som helst av pasientane; det er snakk om pasientar som har rett til transport fordi dei er sjuke. Da kan ein ikkje ha eit så utrygt tilbod. Anbodspraksisen i helseføretaka må ein gå gjennom. No høyrer eg at statsråden seier at dette skal koma i revidert. Eg har opplevd at det har vore ei trenering av dette, for ein har ikkje eigentleg vilja gå inn og sjå på anbodspraksisen. Men det må ein gjera viss ein set pasientane først. Eg likar ikkje å bruka uttrykket «pasientens helsetjeneste», men eg skal bruka det i denne anledninga: Pasientens helseteneste fortener ikkje ei pasientordning sånn som ho er i dag, og no må det verta fortgang for å få ei trygg pasientreiseordning i heile landet.

Presidenten: Flere har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 23. februar