Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 213 S (2020–2021), jf. Dokument 8:154 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 5 [13:24:42]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland og Kari Henriksen om å stoppe privatisering og forhindre en todelt helsetjeneste (Innst. 213 S (2020–2021), jf. Dokument 8:154 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Carl-Erik Grimstad (V) [] (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om et forslag fremmet av seks representanter fra Arbeiderpartiet om å stoppe privatisering og forhindre et todelt helsevesen.

Det er sterke ideologiske skillelinjer knyttet til dette forslaget, men så lenge jeg har arbeidet med helsepolitikk, har jeg møtt svært få som er for det som går under vignetten «todelt helsevesen», et helsevesen som grunnleggende strider mot den norske velferdsmodellen bygget opp gjennom generasjoner. Begrepet er nå så samstemt negativt ladet at det har mistet sin verdi i det norske samfunnet. Det er bred politisk enighet i vårt land om at et best mulig offentlig helsevesen er den viktigste byggesteinen i den konstruksjonen både sosialt, politisk og økonomisk, noe mange land bare kan misunne oss. Det er med dette som bakteppe vi går inn i denne debatten.

Hadde det vært slik at brorparten av det norske helsevesenet var bygget på private løsninger, slik enkelte land har det, ville vi hatt en helt annen diskusjon. Slik sett er det greit å henvise til Helsepolitisk barometer i representantforslaget, som viser til at åtte av ti nordmenn ser på et todelt helsevesen som noe negativt. Jeg tror den dominerende stemningen her i salen er den samme.

Det helsevesenet som Venstre har bidratt til å bygge videre på, er fundert på frihet og muligheter for alle. Etter vårt syn er fritt behandlingsvalg en vesentlig del av dette. Det positive og viktige med valgbare løsninger er at de regulerer køer og fremmer kvalitet og innovasjon. Det er utallige historier om hvordan løsninger fra det private og/eller ideelle foretak har bidratt til større effektivitet i det offentlige helsevesenet. Det er også flere eksempler på at ledere fra det private har gått over i det offentlige og tatt med seg løsninger og en lederstil som har bedret både behandlingsrutiner og arbeidsmiljø.

Spørsmålet om overbehandling er åpenbart et viktig tema. Uten kontrollerende tiltak kan det selvsagt tenkes at det oppstår insentiver til å skumme fløten av helsevesenet, slik det heter. Det er i dette bildet kontrollen med de private ytelsene er svært viktig. Jeg har tillit til standarden på disse kontrolltiltakene og at både Legeforeningen og myndighetene tar denne saken svært alvorlig. Gjør kloke valg-kampanjen, som tar sikte på å redusere undersøkelser og forhindre unødvendig behandling, er et eksempel på hvordan vi som samfunn kan møte slike utfordringer.

Jeg synes på tampen at det er grunn til på generelt grunnlag å takke komiteen, og spesielt komitélederen, for et godt samarbeid. I den tiden vi er oppe i, er det mer enn på lenge nødvendig å holde helsedebatter i en saklig og opplysende tone. Det skylder vi dem som i disse tider har så stor tillit til myndighetsøvelsen innenfor dette området.

Ingvild Kjerkol (A) []: En todeling av helsetjenesten er en reell bekymring i befolkningen. Ifølge Helsepolitisk barometer for 2019 mener 62 pst. at en todelt helsetjeneste er reell. Åtte av ti nordmenn sier at det er negativt.

En felles helse- og omsorgstjeneste som gir helsehjelp etter faglige prioriteringer, er en av bærebjelkene i velferdsstaten. Det er vår felles offentlige helsetjeneste som stilte opp i forbindelse med koronakrisen. Land med offentlige helsetjenester som alle har tilgang til, står mye bedre rustet til å takle pandemier ved å kunne tilby behandling til alle, hindre videre smittespredning og samordne virksomhetene uten byråkratiske mellomledd og bestillinger.

Høyreregjeringens privatiseringsreform Fritt behandlingsvalg ble imidlertid suspendert ved koronaloven. Ordningen tålte rett og slett ikke stresstesten i en krise. Arbeiderpartiet mener det må tas en rekke grep for å stagge den privatiseringen vi ser, og hindre en todeling, og for å sikre at Norge fortsatt har en av verdens beste helsetjenester, der det er faglige vurderinger, ikke betalingsvilje og personlige ressurser som styrer hvilken behandling man får.

Finansieringsordningen Fritt behandlingsvalg burde egentlig hete fri etableringsrett for private behandlere på lokalsykehusets regning. Helse Sør-Øst skrev vinteren 2020 brev til helseministeren om at det finnes eksempler på leverandører som ikke har nådd opp i regionale anbudskonkurranser, men som har søkt om og fått opprettet tilbud innen Fritt behandlingsvalg-ordningen. Samtidig har leverandører som gir helsetjenester innenfor den offentlige helsetjenesten og har avtale med foretaket, vanskelig for å fylle opp plasser, og får dermed økonomiske utfordringer på grunn av ordningen. I sum er det tydelig at fritt behandlingsvalg påvirker de helsefaglige prioriteringene i negativ retning.

Vi ber i dette representantforslaget regjeringen om å ta på alvor trusselen om en todelt helsetjeneste gjennom bl.a. å sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus ikke kan ha private bierverv og behandle de samme pasientene som de har ansvar for i det offentlige, i et privat selskap. Forslaget inneholder også flere forslag om å regulere det private helsemarkedet, som har vokst under denne regjeringen. Jeg vil ta opp de forslagene Arbeiderpartiet står med i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Erlend Larsen (H) []: Denne saken er en mistillitserklæring til helsepersonell som arbeider i private virksomheter. Mistilliten er så sterk og i så tykke lag at det er grunn til å spørre om de samme menneskene fortjener tillit når de arbeider i offentlige helseinstitusjoner.

Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet stiller i denne saken spørsmål ved troverdigheten til helsepersonell – ansatte i offentlige sykehus som har private bierverv innen sitt eget fagområde. Det antydes at helsepersonell ansatt i det private overbehandler pasientene, at såkalte engangsleger har en lettvint tilnærming til å skrive ut legemidler, og det påstås at private helseaktører som har avtale med helseforetakene, holder av plasser og tilbyr henviste pasienter raskere behandling mot betaling osv.

Dette er sterke påstander mot en yrkesgruppe som fyller ansvarsfulle oppgaver til beste for norske pasienter. Spørsmålet om mennesker er sin tillit verdig, handler ikke om hvor de er ansatt, men om hvilken integritet de har som mennesker, og hvilket etisk kompass de følger.

Vi har gode helsetjenester i Norge. Høyre mener at det offentlige helsetilbudet skal utvikles og forbedres, slik vi har vist i praksis de siste syv årene. Vi mener også at det offentlige tilbudet skal suppleres med private helseaktører fordi de private skaper mangfold, innovasjon og et totalt sett bedre helsetilbud enn om vi kun har et offentlig helsetilbud.

Vi tror at en blanding av offentlige og private tilbud skaper gode synergier og gode resultater til beste for oss alle. Det viktige er ikke hvem som gir oss behandling, men at det er det offentlige som betaler for behandlingen.

Private aktører gir ikke i seg selv et todelt helsetilbud. Et todelt helsetilbud får vi dersom vi kun skal ha et offentlig helsevesen og det ikke klarer å holde helsekøene nede, slik det var før regjeringsskiftet for syv år siden. Lange helsekøer gjør at de pasientene som har råd og mulighet, oppsøker private alternativer.

Lange helsekøer skaper også gode tider for private helseforsikringer. Den største økningen i de private forsikringene var de siste fire årene under rød-grønn regjering. Vilkårene for et todelt helsevesen var med andre ord bedre under den rød-grønne regjeringen enn de er i dag.

Private helsetilbud gjør det mulig å tilby fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg gjør at vi som fellesskap henter ut kapasiteten de private har, for å redusere helsekøene, uten at det koster pasientene noe som helst. De siste syv årene viser at det private tilskuddet har vært viktig for å kutte i helsekøene. I løpet av denne regjeringsperioden er ventetiden i sykehusene redusert med to uker, fram til pandemien begynte. Får vi fire nye år, skal vi arbeide for å få helsekøene ytterligere ned. Fritt behandlingsvalg viser seg å være spesielt viktig for pasienter innen psykisk helse og rusbehandling. For dem er mangfold i behandlingstilbudet ekstra viktig for å lykkes.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Dette er en rent ideologisk debatt hvor Arbeiderpartiet har tatt et tydelig steg til venstre, etter mitt synspunkt. De retter i dette representantforslaget kraftig kritikk mot private aktører, som altså bidrar til å kutte helsekøer og øke valgfriheten for oss alle.

Fritt behandlingsvalg er helt genialt. I går møtte jeg en kvinne i Lillesand som måtte operere kneet. Det var ett års ventetid ved det offentlige sykehuset. Denne kvinnen var medlem av Fremskrittspartiet og kjente selvfølgelig godt til dette med fritt behandlingsvalg. Hun spurte om det fantes et privat sykehus som kunne operere henne raskere, og det var det. I sin egen kommune fikk kvinnen behandling etter ni uker. For samfunnet betyr det ti måneder mindre med sykepenger. For denne kvinnen betyr det ti måneder mindre med et ødelagt kne og altså bedre livskvalitet. Fritt behandlingsvalg er kommet for å bli, og det er helt genialt.

Dette er altså helt motsatt av et todelt helsevesen. Jeg registrerer at venstresiden støtter at fastleger, tannleger, fysioterapeuter og psykologer kan være privatpraktiserende. Når det gjelder koronatestkapasitet, er de mer enn villige til å kjøpe det av private aktører, men de er – med Arbeiderpartiet i spissen – veldig selektive med hensyn til når de ber private aktører om hjelp i helsevesenet, når de kaller dem velferdsprofitører, og når de beskylder dem for å skape et todelt helsevesen.

Fremskrittspartiet tar avstand fra en sånn retorikk og politikk. Private aktører er helt avgjørende for å redusere helsekøer og øke valgfriheten for hver og en av oss. Med Fremskrittspartiets modell motvirker vi nettopp et todelt helsevesen. Det offentlige skal ha ansvaret for finansiering og føre tilsyn med kvalitet. Hver enkelt av oss får valgfrihet. Jeg mener bestemt at det er venstresidens politikk som skaper et todelt helsevesen, hvor hver enkelt må ta til takke med offentlige aktører uansett, og det er kun de med penger som ikke vil stå i kø, som har mulighet til å kjøpe seg ut av det.

For oss i Fremskrittspartiet er det pasientene som er viktigst, ikke organisasjonsformen til den som tilbyr helsehjelp.

Kjersti Toppe (Sp) []: Da koronapandemien kom til Noreg, var nokre av dei første mellombelse lovendringane som vart innførte, ei avvikling av ordninga fritt behandlingsval. Det seier mykje når regjeringas kanskje viktigaste helsereform ikkje toler ei helsekrise. Ei helsereform som ikkje toler ei helsekrise når helsetenesta vår står i spenn, er heller ikkje ei helsereform som ein må satsa på i fredstid.

Undersøkingar viser at det å velja behandlingsstad er eit tilbod som vert nytta i størst grad av dei med høg utdanning og høg inntekt. Befolkningsundersøkingar viser at nærleik til sjukehus og fastlege veg mykje tyngre enn retten til å velja behandlingsstad, så vi skal heller ikkje overdriva kor viktig dette er for pasientane. Riksrevisjonens rapport om fritt sjukehusval viste i si tid at berre 4 pst. av brukarane av ordninga valde å verta behandla på eit sjukehus i ein annan helseregion. Dette viser kor viktig det offentlege sjukehustilbodet er for å hindra ei todeling av helsetenesta vår.

Fritt behandlingsval er i realiteten ein fri etableringsrett for private til å driva pasientbehandling betalt av staten. Da er det slik at private kommersielle tilbydarar vert finanserte på kostnad av det offentlege sjukehustilbodet, på kostnad av fødetilbod, lokalsjukehus og ambulanseteneste, som da får mindre resursar og færre oppgåver. Da kan det òg verta krevjande å halda oppe beredskapen.

Overbehandling er sjølvsagt ei utfordring knytt til privatisering. Senterpartiet støttar forslaget om å greia ut dette, og om private kommersielle aktørar i større grad må bera risikoen for behandlingar som ikkje er prioriterte i den offentlege helsetenesta. Senterpartiet står òg bak forslaget om å be regjeringa gjennomgå heilprivate tilbydarars praksis for legemiddelutskriving og tilvising, og fremjar forslag om strengare regulering viss praksisen tilseier at det er systematiske forskjellar. For det er jo ulogisk om ein skal meina at utvikling av helseatlas, som viser geografiske forskjellar i tilbodet, er bra, men nektar å greia ut om det er variasjonar i tilbodet ut frå kven som er tilbydar. Vi meiner i tillegg at det trengst ein gjennomgang av private tilbydarars praksis med å halda av plassar til kundar som betaler mest.

Det har vore ein kraftig auke i bruk av helseforsikringar. Helseminister Høie sine ord om at det ikkje ville vera bruk for helseforsikringar ved innføring av fritt behandlingsval, har ikkje slått til. Senterpartiet meiner ein bør greia ut ei omsetningsavgift på helseforsikringar. Vi støttar òg forslaget om eit pristak på tannhelsetenester som er heilt eller delvis dekte av det offentlege.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg vil at alle skal få den helsehjelpen de trenger, uansett hvor mye penger de har, eller hvor syke de er. Jeg er bekymret for at man må betale for helsehjelpen, og da vet vi at mange ikke kan kjøpe hva de trenger.

For eksempel har vi foreslått gratis vaksine, som er bra for landet for å minimere smitte, og det er bra at alle – absolutt alle, også de som ikke har så mye penger – kan få vaksinene. De andre partiene har sagt at de vil stemme imot.

SV fremmer forslag om å få et pristak på tannhelsetjenester i noen av ordningene, som er viktig.

Vi trenger en utreding om private helseaktører som utfører overbehandling for å tjene penger. De må ta større ansvar og risiko for komplikasjoner og skader. Det er svært viktig å gjennomgå helprivate tilbydere, slik at de ikke kan dele ut legemidler som ikke bør bli skrevet ut. For eksempel er det svært viktig at vi bruker mindre antibiotika. Etter et utvalg må vi kanskje se på strengere regulering hvis det skjer.

SV fremmer sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet sju forslag som jeg råder de andre partiene til å stemme for.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): I Norge har vi en lang tradisjon for godt samarbeid mellom stat, sivilsamfunn og de små felleskapene. Slik er det også innenfor helsetjenesten. Den offentlige helsetjenesten er bærebjelken, men ideelle organisasjoner og private bidrar med et viktig mangfold av aktører og kompetanse, som er et gode for oss som en helhet.

En slik velferdsmiks trenger vi også i årene som kommer. Ideelle organisasjoner, sykehus og behandlingstilbud gjør en viktig jobb for å tilby et godt og mangfoldig helsetilbud til den norske befolkningen. Det håper jeg de, uavhengig av hvem som måtte styre dette landet, får lov til å gjøre også i framtiden.

Jeg merker meg at flere ønsker å fjerne noen av disse aktørene. Jeg må si at det får meg til å lure på hvordan man ser for seg at helsevesenet skal gå rundt, eller om vi får det tilbudet som er tilpasset det mangfoldet av mennesker vi er, og som helsevesenet er til for. Vi trenger alle som ønsker å bidra, men også at vi kan ta valg basert på hva vi selv ønsker oss i en sårbar fase av livet.

Å kunne ta avgjørelser i eget liv, også når man er syk, er viktig for mange. Det gjelder både for det meste og for de fleste at litt konkurranse og interaksjon med andre mennesker og organisasjoner skjerper oss og gjør oss bedre. Å ha noen aktører i helsevesenet som ikke er helt som de andre på styring og visjon, tror jeg styrker hele helsevesenet vårt. Vi vet ikke hvor det er gitt at den neste beste ideen oppstår, og vi trenger alle kloke hoder og engasjerte mennesker som ønsker å utvikle framtidens helsetilbud i Norge.

At f.eks. de sterke og tydelige ideelle aktørene som har bidratt til innovasjon, mangfold og fleksibilitet i helsevesenet, er viktige aktører i årene framover, er jeg ikke i tvil om.

Statsråd Bent Høie []: Det er det offentliges ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Regjeringen vil sørge for et samarbeid med private og ideelle aktører som understøtter dette ansvaret og samtidig bidrar til innovasjon, mangfold, kvalitet og ikke minst valgfrihet i tjenestetilbudet.

For å realisere målet om pasientens helsetjeneste har regjeringen vært opptatt av å redusere ventetidene og at tilbudene forbedres gjennom nye og bedre måter å jobbe på. Samarbeid med private, både ideelle og kommersielle aktører, er et viktig virkemiddel for å nå disse målene.

Min vurdering av de enkelte forslagene framgår av den skriftlige uttalelsen til representantforslaget. Derfor vil jeg her redegjøre mer overordnet for regjeringens tilnærming til samarbeid med private og ideelle aktører.

For pasientene er det viktigere å få den hjelpen de trenger, og at den er offentlig finansiert, enn hvem som leverer den. Derfor innførte vi reformen Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Reformen gir mer valgfrihet til pasientene, reduserer ventetidene og bidrar også til at de offentlige sykehusene lærer av det som skjer hos de private.

Vi gir pasientene rett til å velge behandling hos godkjente private aktører, mens det offentlige tar regningen. Dette er med på å motvirke en todeling av helsetjenesten. Uten fritt behandlingsvalg og valgfrihet i omsorgstjenesten er det kun de som har tjukk lommebok, som har mulighet til å velge det tilbudet som passer best for dem. Derfor jobber regjeringen nå med å innføre en godkjenningsmodell for fritt brukervalg i kommunene, slik at det blir enklere for kommunene å gi dem som har behov for hjelp, en bytterett, og ikke bare en klagerett.

Omfanget av private helseforsikringer har økt siden 2002. Størst var økningen fra 2007 til 2011, under den rød-grønne regjeringen. Vi ser at den årlige veksten i private helseforsikringer har vært lavere etter 2014 enn i årene før, og at dette sammenfaller med reduserte ventetider og økt valgfrihet gjennom fritt behandlingsvalg.

Den beste måten å demme opp for behovet for private forsikringer på, er å sørge for at de offentlige helse- og omsorgstjenestene har best mulig kvalitet og tilgjengelighet, inkludert valgmuligheten til private, men offentlig finansierte tilbud.

Debatten om en todelt helsetjeneste bør ikke handle om hvem som utfører tjenesten – om det er en offentlig eller en privat institusjon. Den bør handle om å sikre at alle pasienter har mulighet til god og forsvarlig behandling uten å måtte tegne privat forsikring eller på andre måter måtte betale for privat helsehjelp av egen lomme. Regjeringen vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre at pasienter får tilgang på gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg kan følge statsråden langt på vei i at debatten om bruk av private i helsetjenesten ikke burde handle om hvem som gjør det, men om hvordan det skjer, og om hvordan den offentlige helsetjenesten kan beholde styring og muligheten for å prioritere ressursene riktig. Å prioritere ressursene riktig har vi tatt stilling til i Stortinget, vi har hatt en prioriteringsmelding. Så mitt spørsmål til statsråden går på det at Helse Sør-Øst sender brev til helseministeren og viser til at private behandlingsinstitusjoner som de har hatt avtale med, sliter med å få fylt opp sine plasser fordi finansieringsordningen Fritt behandlingsvalg gjør at de mister forutsigbarhet og sånn sett ikke kan oppfylle den kvaliteten. Er ikke ordningen fritt behandlingsvalg ment for å «booste» et privat marked, mer enn for å ivareta medisinske behov?

Statsråd Bent Høie []: Nei. For det første omfatter fritt behandlingsvalg kun tjenester som det offentlige har sagt at det offentlige skal finansiere, og det er et tilbud kun til pasienter som det offentlige, eller dem det offentlige har gitt myndighet til, har sagt skal være prioriterte pasienter. Derfor ivaretar fritt behandlingsvalg prinsippene i prioriteringsmeldingen.

Noen som har avtale med det offentlige og offentlige sykehus, kan jo oppleve at pasientene velger dem vekk. Det er en situasjon som de bør ta på største alvor, men det kunne jo de samme institusjonene også opplevd uten fritt behandlingsvalg, at en f.eks. valgte å gå til det offentlige sykehuset istedenfor til dem. Det bør en ta som en veldig klar tilbakemelding fra pasientene.

Ingvild Kjerkol (A) []: Etableringen av fritt-behandlingsvalg-institusjoner skjer jo der det er flest pasienter. Bryter ikke det med Stortingets målsetting om en like god og like tilgjengelig helsetjeneste overalt? Og hvis en skal ha valgfrihet, når det er snakk om hvilken behandlingsinstitusjon en skal få behandling på, burde ikke det være en valgfrihet som gjelder over hele landet? Etableringen av disse aktørene skjer i det sentrale østlandsområdet.

Statsråd Bent Høie []: Nei, ikke bare der. Det skjer også i andre deler av landet, heldigvis, og det er jeg veldig glad for. Vi har rusinstitusjoner, f.eks. i Agder, som hadde blitt nedlagt med Arbeiderpartiets anbudspolitikk, men som nå kan drive videre fordi vi har fritt behandlingsvalg. Det er et viktig tilbud til rusavhengige, som på den måten har både et mangfold av tilbud og redusert ventetid.

Vi ser at det er mange pasienter, f.eks. fra Nord-Norge, som også velger seg til offentlige behandlingsinstitusjoner på Østlandet fordi vi har fritt behandlingsvalg i Norge. Det mener jeg er positivt, og så ser jeg gjerne at det etableres enda flere fritt-behandlingsvalg-institusjoner over hele landet, men uansett er tilbudet tilgjengelig for pasientene i hele landet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit spørsmål om helseforsikringar, som har vore debattert. Helseministeren sa i si tid at behovet ville falla bort ved innføringa av fritt behandlingsval. Sjølv om det er ein mindre vekst no, har det jo aldri vore so mange som har privat helseforsikring som no, og dei fleste får det gjennom jobben. Eg har lagt merke til at statsråden har vore bekymra for den høge bruken av helseforsikringar, bl.a. i eit intervju i Dagsavisen der statsråden seier at dersom alle med jobb tar privat helseforsikring, kan det undergrava heile den norske helsetenesta. Eg trur faktisk at der er vi einige, og eg vil spørja statsråden: Kva er løysinga på dette problemet, at det er so utbreidd med private helseforsikringar i Noreg?

Statsråd Bent Høie []: Senterpartiets representant har veldig ofte en gjenbruk av ett intervju som jeg har gjort med Dagsavisen én gang, og som ikke heller gjengis presist. For det jeg sa den gangen, var at det var en målsetting at en ikke skulle ha behov for helseforsikringer. Men jeg sa samtidig at jeg er helt sikker på at forsikringsbransjen kommer til å tilpasse innholdet i helseforsikringen dit hen at de hele veien prøver å opprettholde et marked. Jeg er veldig opptatt av at helseforsikring ikke skal være nødvendig i Norge for å få nødvendig helsehjelp, og at man også uten helseforsikring skal ha gode valgmuligheter.

Det er egentlig det som er mitt svar på spørsmålet. Jeg har ikke i denne sammenhengen tro på å bruke forbud og avgifter, men jeg har tro på å bruke det som vi bruker, nemlig å sørge for at er man medlem av den norske folketrygden og har rettigheter til helsehjelp i Norge, skal man både ha valgfrihet, korte ventetider og et mangfoldig tilbud. Da er det ikke nødvendig å ha helseforsikring.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er interessant at statsråden igjen viser til at fritt behandlingsval og helsepolitikken til regjeringa vil føra til at bruken av helseforsikringar vil gå ned, men no viser det seg jo at det ikkje skjer. Det er framleis ein auke, sjølv om auken kanskje er mindre i prosent enn han var før. Ut frå den store bekymringa om at dersom alle med jobb har private helseforsikringar, så vil det undergrava heile den norske helsetenesta, som statsråden har sagt i intervju er ei ganske stor bekymring: Har statsråden altså ingen andre forslag enn å fortsetja som i dag, og trur statsråden at bruken av private helseforsikringar vil gå ned?

Statsråd Bent Høie []: Vi ser i hvert fall at den politikken som vår regjering fører, har bidratt til å bremse veksten i motsetning til en rød-grønn politikk som økte helsekøene og dermed også økte folks behov for helseforsikringer. Det var også rekordvekst i salg av helseforsikringer som følge av den politikken.

Så tror jeg, som jeg har sagt flere ganger, at forsikringsbransjen kommer til å tilpasse sitt tilbud, f.eks. at helseforsikringer i større grad dekker tilbud som vi ikke har sagt skal være en del av den offentlige norske helsetjenesten. Det markedet vil uansett være der. Men det jeg mener med det jeg sa i Dagsavisen, er at det er ekstremt viktig at vi klarer å holde på at også den delen av befolkningen som er i arbeid og betaler skatt, opplever at nettopp det at de betaler skatt og er en del av det norske fellesskapet, er det som gir den største tryggheten for at de også vil få helsehjelp når de har behov for det. Derfor er jeg veldig opptatt av både at vi skal ha en veldig god offentlig helsetjeneste – det er det viktigste – og at vi skal ha korte ventetider og valgfrihet i tillegg.

Presidenten: Da skal det ringes til votering, så vi må fortsette med replikkordskiftet og resten av sakene etter voteringen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Vi går tilbake til behandlingen av sak nr. 5, der vi var midt i et replikkordskifte. Neste replikant er Nicholas Wilkinson.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er bekymret for økonomien på sykehusene. Fritt behandlingsvalg blir betalt av sykehusene. Pengene går fra offentlige sykehus.

Jeg forstår at høyrepartiene er for denne ordningen. Hvis vi skal ha denne ordningen: Vil regjeringen vurdere at betalingen kommer fra staten, ikke fra offentlige sykehus? Som jeg sa: Jeg er bekymret over økonomien på sykehusene. Vil regjeringen vurdere at staten betaler fritt behandlingsvalg, slik at pengene ikke skal bli kuttet i vårt offentlige helsevesen, som nesten alle bruker?

Statsråd Bent Høie []: Det er staten som betaler for fritt behandlingsvalg. Hver helseregion i Norge får penger for å sørge for helsetjenesten til sine innbyggere. Det er måten den norske stat betaler for spesialisthelsetjenesten i Norge på.

Når innbyggerne velger fritt behandlingsvalg, er det selvfølgelig den helseregionen vedkommende kommer fra, som har ansvar for å betale for det, på samme måte som de har ansvar for å betale hvis de velger å reise til et offentlig sykehus i en annen region.

Hvis representanten ikke er for at disse pasientene skal vente i det uendelige og ha rett til behandling – for det har de jo, dette er pasienter som har rett til behandling – er alternativet å behandle disse i offentlige sykehus. Der er prisen for den samme behandlingen høyere. Med SVs politikk ville det blitt mindre behandling og lengre ventetid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke tegnet seg på talerlisten, og debatten i sak nr. 5 er avsluttet.

Votering, se tirsdag 23. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel