Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 261 S (2020–2021), jf. Dokument 8:47 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [13:24:05]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Ole André Myhrvold, Jenny Klinge og Marit Knutsdatter Strand om ein brei gjennomgang av tilbodet til barn og unge med behov for hjelp for psykiske plager og lidingar, og tiltak for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien i Noreg (Innst. 261 S (2020–2021), jf. Dokument 8:47 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til øvrige partigrupper og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for saken): Takk til partiene for et godt samarbeid i saken om tilbudet til barn og unge med behov for hjelp for psykiske plager og lidelser og tiltak for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien i Norge.

Representantforslaget ble fremmet av Senterpartiet og hadde åtte tiltak. I innstillingen fra komiteen er det 16 mindretallsforslag, forslag til flertallsvedtak, og det er løse forslag. Det viser at alle partier vil jobbe for et enda bedre tilbud til de unge som trenger denne tjenesten.

Komiteen mener det er avgjørende at barn og unge som har behov for psykisk helsehjelp, får god hjelp så raskt som mulig. Komiteen fikk mange og viktige innspill fra Løvemammaene, Rådet for psykisk helse, Sykepleierforbundet, Forandringsfabrikken, Barneombudet, Lillehammer kommune, Psykologforeningen, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Fellesorganisasjonen og Legeforeningen.

Det er flere ungdommer som rapporterer om psykiske helseplager. Statsråden peker på ulike tiltak som er satt inn i kommunehelsetjenesten, prøveprosjekter og piloter. Denne saken handler om barn og unge, og jeg vil peke på et enstemmig vedtak ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, om å gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper. Det er vanskelig for regjeringen å fullføre vedtaket midt oppe i en pandemi. Vi venter på gjennomgangen når det er mulig å gjøre den.

Jeg har til nå snakket på vegne av hele komiteen. Nå vil jeg snakke fra SVs ståsted.

Vi hadde en psykisk helse-krise i landet før pandemien traff Norge. Nå er det enda verre. Vi fikk for to uker siden flertall for å stoppe nedlegginger i døgnbehandling og en gjennomgang av behov for å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet. Jeg var usikker på om regjeringen ville følge opp vedtaket fort nok. Derfor har jeg skrevet et eget kapittel om Kringsjåtunet. Jeg er veldig glad for at flertallet i komiteen foreslår å stanse nedleggingen av Kringsjåtunet.

Jeg har snakket med ungdom som har fått hjelp fra disse hjelpetiltakene. De som har brukt BUP, har mye kunnskap som vi må lære av. SV foreslår at utdanningen skal bygge på kunnskap fra barn. Vi trenger å bruke all kunnskap for at hjelpetilbudet skal være best mulig. Derfor er SVs forslag litt annerledes enn flere av forslagene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Vi trenger å bygge opp et tverrfaglig tilbud til barn og unge. Derfor går SV ut av forslag til vedtak I og fremmer i stedet forslag om å bygge opp det offentlige tilbudet. Det er svært få avtalespesialister som arbeider med barn og unge, siden arbeidet er dårlig egnet til tverrfaglig arbeid. SV foreslår midlertidig flere avtalespesialister, siden vi er i en krise og trenger å bruke alle verktøyene vi har.

Det viktigste tiltaket er det vi foreslår i forslag nr. 1. Det er så mye byråkrati og tar så mye tid før de unge får den hjelpen de trenger. Da kan de bli enda sykere. Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår vi rask psykisk helsehjelp uten henvisning i alle kommuner, slik at det skal være lett for de unge å få den hjelpen de trenger så sårt.

SV fremmer alle forslagene vi står inne i, og støtter forslaget fra Arbeiderpartiet. SV stemmer subsidiært for forslagene nr. 6 og 7 og støtter ikke forslag til vedtak I.

Det er en feil i forslag nr. 18, fra SV. Det skal være «faste og hele stillinger», ikke «faste og helse stillinger».

Presidenten: Da er det oppklart.

Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tellef Inge Mørland (A) []: Barn og unge med psykiske lidelser er en av vår tids store utfordringer. Aldri har vi hatt så høy levestandard. Aldri har mulighetene vært så store til å ta den utdanningen man vil, til å ha en innholdsrik fritid, til å ha en god helse. Samtidig er det altså sånn at aldri har heller disse utfordringene innenfor psykisk helse vært så store.

Noe tror jeg kanskje skyldes åpenhet – det er lov å si fra om at man ikke har det bra. Men så skyldes nok også en del større utfordringer og kravet om å være perfekt, som oppleves uoppnåelig for mange – det å ikke føle seg god nok.

Arbeiderpartiet er derfor opptatt av at vi må ha på plass forebygging, lavterskel psykisk helse-tilbud uten henvisning, skolehelsetilbud og styrking med flere helsesykepleiere. Vi må også kunne gi dem som trenger et mer omfattende tilbud, skikkelig oppfølging. Derfor sto vi sammen med resten av opposisjonen og krevde stopp i nedbygging av døgnplasser innen psykisk helsevern. Det må også gjelde for barn og unge. Og det er ikke enten–eller. Det står ikke i motsetning til f.eks. å ha gode ambulante team som også følger opp.

Jeg er bekymret for at disse utfordringene rundt psykisk helse og barn og unge nå forsterker seg under koronaen. Et av de områdene vi har fått mange tilbakemeldinger på, er det som går på spiseforstyrrelser. NRK melder at barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger har stor pågang av unge med spiseforstyrrelser. Bergens Tidende kunne melde at barn ned i elleveårsalderen var innlagt på grunn av spiseforstyrrelser. Det er en av grunnene til at vi i Arbeiderpartiet i dag mener det er klokt å videreføre det døgntilbudet som er ved Kringsjåtunet i Lillehammer. Og det er det flere partier som har vært opptatt av – heldigvis.

Vi har i Arbeiderpartiet vært opptatt av at vi må få på plass en krisepakke innenfor psykisk helse. Da må vi ikke bygge ned tilbudene våre. Jeg er glad for at vi nå står sammen med nesten hele flertallet om en utvidet bruk av avtalespesialister innenfor psykisk helsevern. Men vi har også egne forslag som peker på at vi må øke rekrutteringen innenfor nettopp dette feltet. Økonomi er en utfordring som kan løses. Rekruttering av fagfolk tar det litt lengre tid å løse. I den forbindelse, siden jeg er fra Agder, vil jeg bare minne om at det er utdanningsinstitusjoner ved Universitetet i Agder som etter hvert står klar til f.eks. å kunne tilby profesjonsstudier innen psykologi hvis vi ønsker å ta det i bruk.

Arbeiderpartiet vil at det skal bli enklere å få hjelp tidlig. Derfor vil vi fjerne egenandeler på psykisk helsevern for unge, og vi ønsker at helsesykepleiere skal få henvisningsrett til BUP, fordi veien må være kortest mulig. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig – minst. Vi kan ikke svikte dem som ikke fikk hjelp tidlig nok, og som trenger mer omfattende tilbud. Det er forutsetningen for at vi i dag kan være med på å fatte vedtak som gir god hjelp til de barn og unge som dessverre sliter.

Med det tar jeg opp de forslag som Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet, og det forslaget Arbeiderpartiet alene står bak.

Presidenten: Da har representanten Tellef Inge Mørland tatt opp de forslagene han refererte til.

Mari Holm Lønseth (H) []: En god psykisk helse er viktig for å ha god livskvalitet, mestre hverdagen, skole og jobb. I altfor lang tid har ikke psykiatrien fått den oppmerksomheten som den fortjener. Mens psykisk helse lå i skyggen da Jonas Gahr Støre var helseminister, har det blitt løftet som en storsatsing med Høyre i regjering. Ventetidene til psykisk helse-hjelp for barn og unge har gått ned, og for Høyre er det viktigste at barn og unge får riktig hjelp når de trenger den, ikke hvem som tilbyr den. Derfor har vi innført fritt behandlingsvalg, og det har gjort at flere helt uavhengig av størrelsen på lommeboka har fått muligheten til å velge den behandlingen de selv ønsker innen psykisk helse.

Alle trenger trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer. Derfor har regjeringen innført pakkeforløp for psykisk helse som gjør at den som trenger hjelp, og pårørende skal få vite hva som skal skje, når det skal skje, og hvem som har ansvaret for det. Samtidig har vi også sørget for å styrke det kommunale hjelpetilbudet. Det er innført krav om psykolog i kommunene, helsestasjonene og skolehelsetjenesten er styrket med om lag 1,3 mrd. kr, og antallet årsverk innen rus og psykisk helse har økt med 2 500 siden 2016.

Men det bekymrer meg at det er mange som har følt på ensomhet under pandemien. Det kan også gi flere psykiske plager blant folk, og derfor er det viktig at vi fortsetter arbeidet med å trappe opp psykisk helse-hjelpen, slik regjeringspartiene har gjort – også sammen med Fremskrittspartiet – de siste årene. Det er også derfor regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fortsatt vil øke bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern, noe som også har vært regjeringens politikk.

For Høyre er det pasienten som er viktigst. Det er fagfolk, forskere og helsepersonell som er best til å utvikle gode tjenestetilbud til pasientene basert på den beste medisinske kunnskapen som foreligger. Vår oppgave som folkevalgte er å legge til rette for at pasientene får den beste behandlingen som er mulig, ikke at vi som folkevalgte detaljstyrer hvilket behandlingstilbud som skal leveres på ulike sykehus.

Jeg vil også si at antallet døgnplasser i psykiatrien for barn og unge har ligget på et stabilt nivå over mange år. I 1998 var det 296 plasser, i 2019 var det 301 plasser til døgnbehandling for barn og unge. Det kan allikevel tenkes at pandemien gjør at behovet endrer seg, og derfor kan det være klokt å avvente å gjøre eventuelle endringer til pandemisituasjonen er mer avklart.

Med det tar jeg opp det forslaget som vi står bak.

Presidenten: Da har representanten Mari Holm Lønseth tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Antallet ungdommer som rapporterer om psykiske helseplager, øker. Derfor har vi de siste årene satt inn tiltak, som bl.a. pålegg om tilgang på psykolog og en kraftig vekst i antall helsesykepleiere. I tillegg til enkelte prøveprosjekter og piloter er det også satt i gang flere pakkeforløp og opptrappingsplan, og det er bevilget ekstra midler til flere hjelpetelefoner og den gylne regel, noe som har gitt kortere ventetider. Men samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er fortsatt ikke god nok.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår at regjeringen skal sørge for tilgang til rask psykisk helse-hjelp og lavterskeltjenester uten henvisning i alle kommuner. Jeg finner det veldig underlig at man er så opptatt av lokaldemokratiet og derfor er motstander av Fremskrittspartiets innretning om å gjøre hele helsekjeden statlig, samtidig som man stadig fremmer forslag om detaljstyring av kommunene. Disse partiene må snart bestemme seg: Stoler de på egne kommunepolitikere eller ikke?

Det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge har mangler, det vet vi. Fremskrittspartiet ønsker likevel ikke en offentlig utredning nå. Det vi trenger nå, er reelle tiltak. Ordningen med avtalespesialister kan sikre at flere pasienter får et tilbud fra private psykologer.

Da jeg tok opp min bekymring for lange ventelister med regjeringspartiene, imøtekom de umiddelbart mitt ønske om å utvide ordningen med bruk av avtalespesialister innen psykisk helsevern. Gjennom behandlingen i komiteen har det nå blitt klart at nesten hele komiteen støtter opp om dette forslaget.

I tillegg står Fremskrittspartiet sammen med regjeringspartiene om å utnytte kapasiteten hos private og ideelle for å sikre et godt tilbud for personer som trenger psykisk helse-hjelp. Jeg konstaterer at for de andre partiene er omtanken for de psykisk syke begrenset til å gi økt tilbud bare hvis den økte kapasiteten skjer innen det offentlige. At ideologi trumfer menneskeliv, er for meg totalt uakseptabelt. Fremskrittspartiet og regjeringspartiene økte bevilgningene til de regionale helseforetakene med 250 mill. kr i 2021 for å øke omfanget av kjøp av tjenester hos private aktører for å redusere ventetider.

I forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan ble det igangsatt et utredningsarbeid om fremtidig kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien. Tiden for å legge ned gode døgnplasser innen ungdomspsykiatri er ikke nå. Kringsjåtunet har lenge vært en velfungerende institusjon som har vært helt avgjørende for mange unge. Flere av disse har tatt kontakt og fortalt sine historier. Derfor fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å stanse Sykehuset Innlandet sin plan om nedlegging av tilbudet ved Kringsjåtunet nå, inntil vi har en bedre oversikt over det samlede behovet. Jeg er glad for at dette blir vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet føreslår i denne saka ein brei gjennomgang av tilbodet til barn og unge med behov for hjelp for psykiske plager og lidingar og tiltak for å styrkja barne- og ungdomspsykiatrien i Noreg.

SINTEFs rapport om kommunalt psykisk helsearbeid frå 2020 viser at tilbodet til barn og unge med alvorleg problematikk er dårlegare enn tilbodet til vaksne. Det bør ikkje respekterast at dei mest sårbare barna med dei mest alvorlege lidingane får eit dårleg tilbod. På dette området manglar det ikkje på planar. Vi kan lesa om det same i Barneombodets rapport «Jeg skulle hatt BUP i en koffert», som han har som tittel.

Utfordringane på feltet er godt kjende, men likevel er det psykiske helsevernet i dag ikkje godt nok rigga til å oppfylla retten barna har til best mogleg helsehjelp. Ukoms rapport, som kom etter at dette representantforslaget var skrive, er òg klar på svakheiter i tilbodet innan barne- og ungdomspsykiatrien i dag. FNs barnekomité peiker òg på at det psykiske helsevernet for barn og unge i Noreg er for dårleg utvikla.

Barneombodet ber oss om å tenkja nytt, lytta til erfaringane barn og unge har, og tilpassa tenestene til dei særskilte behova barn og unge har for fleksible tenester. Barneombodet er bekymra for lange ventetider, ulik praksis ved vurdering, manglande fleksibilitet i behandlingane, kompetansen til dei som gir behandling til barn med komplekse lidingar, og ansvarsfordelinga mellom BUP og kommunehelsetenesta. Vi manglar i dag ei systematisk oversikt over talet på avvisingar, tilvisingar og klager. Barn og unge har i dag ikkje god nok informasjon om rettane sine.

Senterpartiet meiner at det er behov for auka kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien, og vi føreslår dette i eit forslag. Vi treng f.eks. både betre ambulante tenester og desentraliserte tenester i poliklinikk. Samtidig er det viktig at dette ikkje går ut over eit nødvendig nivå på sengeplassar. Det er behov for å sikra rekruttering og utdanning av både legespesialistar og andre spesialistar innan BUP. Vi føreslår å setja ned eit breitt samansett utval som gjennomgår psykisk helseteneste for barn og unge, m.a. på bakgrunn av funn i både Ukoms og Barneombodets rapportar. Utvalet må sjå på samanhengen mellom hjelp, tilbod i kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta.

Vi føreslår òg at barn og unge under 18 år må få verta lagde på ei eiga avdeling og ikkje på vaksenavdeling, heller ikkje helg eller kveld.

Så til forslaget om avtalespesialistar: At dette vert det einaste fleirtalsforslaget utanom Kringsjåtunet, synest eg er synd, for dette er ikkje løysinga på det vi ber om i forslaget, og det krev auka finansiering. Eg kjem tilbake til Kringsjåtunet i eit anna innlegg, men eg vil ta opp forslaget frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) []: Det kan av og til være en fordel å sitte på Stortinget en periode og ha vært medlem av ulike komiteer. Så vil jeg si som Canadas statsminister sier: Bedre er alltid mulig. Når det gjelder psykisk helse, særlig for barn og unge, har dagens flertall siden 2013 gjort en stor innsats for å bedre tilbudet til både barn og unge og psykisk syke generelt.

Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse er ett av eksemplene på det. Nasjonal helse- og sykehusplan er definitivt et eksempel på det. Vi har gitt nytt navn til de tidligere helsesøstrene, som i dag heter helsesykepleiere. Det er flere kommunepsykologer enn det noen gang har vært. Kapasiteten både i primærhelsetjenesten og jeg mener også i spesialisthelsetjenesten er betydelig økt siden 2013.

Så er det også sånn at kompetanseutviklingen, forskningen, behandlingstilbudet innenfor psykisk helse, også når det gjelder medisin, er i en rivende utvikling. Vi ser det på område etter område. Det gjør at det blir noe ommøblering av tjenestetilbudet, og det rokeres også på hvor det tilbys.

Når en kommer helt ned på Kringsjåtunet, blir egentlig en sånn debatt veldig detaljert, men vi i Innlandet står midt i en sykehusdebatt om ommøblering av sykehustilbudet. Kringsjåtunet føyer seg inn i den debatten. Det som ikke har vært nevnt her, er den noe uavklarte situasjonen når det gjelder kommunenes rolle og tilbud i fortsettelsen. I Innlandet har det ikke vært en eneste kommunesammenslåing, og Kringsjåtunet gir tilbud til et bredt omland, ikke bare innenfor Lillehammer kommune. Det er ikke gitt at Lillehammer kommune skal ta på seg alle roller for omegnskommunene. De har den rollen når det gjelder tilbudet til eldre og spesialistsenger. Men det er et steg å ta å skulle overta ansvaret for Kringsjåtunet, og hvilket tilbud er det de skal gi der i fortsettelsen?

Jeg er veldig glad for at egentlig alle er enige om at tida ikke er inne nå for å legge ned Kringsjåtunet, for av mange grunner er den kapasiteten nødvendig nå. I dette området, rundt Lillehammer, har det vært store utfordringer, bl.a. med selvmord en periode. Det strides om det var tilfeldig eller ikke, men det var unormalt mange noen år. Spiseforstyrrelser har også vært gjennom kverna. Det har vært et tilbud både på Reinsvoll og Lillehammer, så jeg er veldig glad for at det ikke er tida nå for å avvikle det tilbudet.

Statsråd Bent Høie []: Jeg merker meg at en samlet komité uttrykker bekymring for om barn og unge med psykiske helseutfordringer mottar et tilstrekkelig godt tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen har ved sin satsing på psykisk helse for både barn, unge og voksne vist at dette er et høyt prioritert område, helt siden vi overtok regjeringsansvaret i 2013. Stortinget sto samlet bak hovedlinjene i helsepolitikken slik den ble presentert i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse og i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det overordnede målet på psykisk helse-området er fortsatt å legge til rette for at barn, ungdom og voksne kan leve et mest mulig vanlig liv selv om de i perioder har psykiske helseutfordringer. Strategier og tiltak på området bygger derfor opp under ønsket om deltakelse i samfunnet gjennom arbeid, skole, idrett, kulturliv osv. For de aller fleste er dette en viktig vei til god helse, og vi vet at det er mulig å få til mye for mange når det er godt samspill mellom ulike samfunnssektorer og vi har gode helsetjenester som samarbeider på tvers av nivåene.

Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å styrke helsetjenesten og legge til rette for at alle kan leve et mest mulig vanlig liv. Listen er lang, og jeg vil nevne styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, krav om psykologtjeneste i kommunene, omfattende satsing på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid med ambulante team, flere polikliniske tjenester, samarbeidstiltak mellom Nav og helsetjenesten, pakkeforløp på psykisk helse- og rusområdet og etablering av helsefellesskap.

Tjenestene er under endring og utvikling. Evnen til endring er en forutsetning når stadig ny kunnskap skal tas i bruk.

Helseregionene samarbeider med Helsedirektoratet, KS og brukerorganisasjonene om det framtidige behovet for psykiske helsetjenester. Dette vil være en viktig del av grunnlaget for nye regionale utviklingsplaner, som også vil omfatte psykiske helsetjenester.

Jeg har merket meg de to forslagene til vedtak som ligger i innstillingen.

Forslaget fra en samlet komité om økt bruk av avtalespesialister er i tråd med regjeringens politikk, og det er således lett å slutte seg til dette.

Forslaget til vedtak fra flertallet om å be regjeringen stanse nedleggelsen av Kringsjåtunet tar jeg til etterretning. Jeg merker meg at komiteen ikke har ytterligere merknader i sin tilråding. Jeg oppfatter også at det i tidligere saker for ikke veldig lenge siden er gjort vedtak som gjør at en uansett på dette tidspunktet skulle stoppe eventuelle planer om nedleggelse av døgntilbud, og ser dette i sammenheng med de vurderingene som nå gjøres av hva som er behovet etter koronapandemien.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: 47 pst. av unge mellom 16 år og 19 år er koronaensomme, ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion gjengitt i VG. Arbeiderpartiet har vært opptatt av at vi måtte få på plass en krisepakke på psykisk helse-feltet fordi situasjonen er alvorlig, særlig blant unge. Samtidig hører vi representanten Holm Lønseth bruke halvparten av sitt innlegg til selvskryt av hva regjeringen har gjort. Men barneombudet peker på at det haster med effektive tiltak for barn og unge når det gjelder psykisk helsevern.

Regjeringspartiene stemmer i dag mot det aller, aller meste av forslag på nettopp tiltak. Er det sånn at helseministeren på den bakgrunn er fornøyd med dagens tilbud, og er han trygg på at vi nå, under en forverret covid-19-situasjon, klarer å skjerme barn og unge så godt at det ikke får langsiktige konsekvenser for den psykiske helsen?

Statsråd Bent Høie []: Nei, jeg er ikke fornøyd med tingenes tilstand, og det er også årsaken til at vi på tross av en betydelig satsing på barn og unges psykiske helse er midt i en opptrappingsplan som fortsetter, og vi har behov for å styrke tilbudet til barn og unges psykiske helse videre, ikke minst på forebyggingssiden og tidlig innsats. Det er, som representanten er inne på, viktig å se på hva behovet vil være som følge av den pandemien vi har vært gjennom. For selv om regjeringen har en strategi når det gjelder håndteringen av koronapandemien som handler om å skjerme barn og unge mest mulig når det gjelder tiltak, og lette raskest på tiltak som rammer barn og unge, vil vi ikke klare å komme gjennom denne pandemien uten at noen barn og unge sitter igjen med langvarige negative konsekvenser av tiltakene som har vært nødvendige i forbindelse med pandemien. Det er et viktig arbeid som vi står midt i, med å se på hvilke tiltak det da er nødvendig å iverksette. Jeg regner med at når regjeringspartiene stemmer mot en rekke forslag, er det fordi en mener at dette er tiltak som en allerede jobber med.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det ene av de tiltakene som opposisjonen i dag står bak, er det som handler om Kringsjåtunet. Kringsjåtunet er på mange måter et uttrykk for spørsmålet om hvor man vil med politikken når det gjelder behovet for døgnplasser innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Vi får mange tilbakemeldinger om at f.eks. utfordringer med spiseforstyrrelser ser ut til å være økende. Media kan fortelle om elleveåringer som er innlagt på den bakgrunn innenfor psykisk helsevern. Men så stemmer altså regjeringspartiene mot det forslaget som flertallet i komiteen sto bak, i hvert fall da innstillingen ble avgitt, samtidig som Venstres representant sier at tiden ikke er inne nå.

Ja, det gir i hvert fall ingen langsiktighet. Det forslaget som regjeringspartiene har fremmet, sier ingenting om hva man faktisk vil med Kringsjåtunet som sådant. Hvordan vurderer egentlig regjeringspartiene det generelle behovet for døgnplasser innenfor barne- og ungdomspsykiatri? Når det gjelder den spesielle situasjonen rundt Kringsjåtunet, hva mener egentlig helseministeren rundt videreføringen av det, og hvordan vil han eventuelt følge opp et vedtak som har en annen ordlyd enn det hans egne partifeller selv står bak i komiteen?

Statsråd Bent Høie []: Vi følger selvfølgelig opp de vedtakene som Stortinget fatter, som vi alltid gjør. Jeg er enig i det som jeg oppfatter har vært litt av inngangen til denne diskusjonen, nemlig at det å legge ned tilbud nå, eller legge om tilbud nå, i en situasjon der vi står midt i en pandemi, og der det kan være usikkerhet om hva som vil være behovet framover – det mener både jeg og regjeringspartiene ikke er riktig. Nå hadde det heller ikke vært planer om det, for den diskusjonen som går om Kringsjåtunet, handler om noe som skulle skje til høsten, ikke noe som skulle skje nå. Da hadde en nok hatt mer kunnskap om det på det tidspunktet.

Det gjøres nå et stort arbeid som jeg har iverksatt, på vurderingen av hva som er det faktiske, reelle behovet innenfor psykisk helse i årene framover, ikke minst når det gjelder døgnplasser. Men Norge er fortsatt et land som ligger høyt i forhold til sammenlignbare land når det gjelder bruk av døgnplasser i psykiatrien.

Kjersti Toppe (Sp) []: Regjeringa fortel om at dei har prioritert psykisk helsevern i mange år. Likevel er rapporten frå Barneombodet ein ganske sterk kritikk mot dagens tilbod, og dei same svakheitene viste Ukom, som har følgt pasientar og laga rapport om det. Eg meiner at dette er rapportar som ein ikkje kan oversjå. Ein er nøydd til å ta tak i dei, og ein er nøydd til å sjå på barne- og ungdomspsykiatrien og få til ei reell styrking og ein kapasitetsauke i tråd med det som er behovet. No vert det altså eit vedtak om fleire avtalespesialistar, og det er ikkje Senterpartiet imot, men vi meiner at det trengst mykje meir for å få til ei reell styrking, betre rekruttering osv. Så kva vil statsråden gjera med desse rapportane?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er rapporter som vi tar på største alvor. Hvis det var slik at regjeringen mente at vi var ferdige med vår satsing på barn og unges psykiske helse, så forstår jeg veldig godt de innvendingene som kommer fra opposisjonen, men det er definitivt ikke tilfellet. Regjeringen er veldig tydelig på at vi har behov for fortsatt å satse på tilbud innenfor barn og unges psykiske helse, og at det er et viktig satsingsområde for regjeringen. Det har det vært hele veien, også for alle de fire partiene som står bak regjeringen, og som også selv har vært medlem av regjeringen, slik som Fremskrittspartiet. Dette har vært et felles satsingsområde helt siden 2013, og vi mener at den jobben ikke er ferdig. Det er en av grunnene til at vi går til valg på å fortsette i regjering etter dette valget i år, fordi vi mener at det fortsatt er behov for at disse fire partiene satser på barn og unges psykiske helse, for det er virkelig et område som det var behov for å ta opp og virkelig satse på etter åtte år med rød-grønt styre, der dette området ikke var prioritert.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg synest berre det er litt spesielt at ein får slike enormt kritiske rapportar over tingas tilstand når regjeringa sjølv har sagt at det har vore ei satsing på det i så mange år.

Eg får ein del tilbakemeldingar frå mødrer i Stavanger-regionen som fortel om at det ikkje finst døgnplassar for ungdom, og at dei faktisk vert viste til barnevernet og einetiltaket der. Eg har tatt opp dette opp med statsråden tidlegare, og han har lova å sjå på det. Vi har eit forslag i dag som nettopp går på at barn må ha rett på eigne avdelingar, og at dette sjølvsagt må vera eit tilbod i alle helseregionar. Det som skjer i Stavanger-området, meiner eg er noko som ein ikkje kan la driva vidare. Dette må vi få til ei ordning på. Kan statsråden seia at det er – og skal vera – uakseptabelt at barn med psykisk sjukdom vert viste til barnevernet fordi det ikkje er døgnplassar i psykisk helsevern?

Statsråd Bent Høie []: Som representanten vet, har jeg hatt kontakt med noen av de samme mødrene – vil jeg tro. Jeg mener også det er viktig at hvis et barn eller en ungdom har behov for døgnbehandling innenfor psykisk helse, skal de få det, ikke minst når det er akutt. Men det betyr ikke at det ikke kan være barn som er i en situasjon der omsorgstilbudet må gis av barnevernet, samtidig som en får et tilbud innenfor psykisk helse. Det er i de tilfellene der en ikke har behov for et døgnopphold i psykiatrien. Da kan en få tilbud i barnevernet, som handler om omsorgstilbudet, samtidig som en får poliklinisk tilbud, dagtilbud, innenfor psykisk helse. Det må ikke bli slik at vi mener at barn som ikke kan bo hjemme hos sin egen familie, skal bli innlagt på langtidsopphold innenfor psykiatrien. Det mener jeg vil være feil vei å gå.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg tror at regjeringen og SV er litt uenige når det gjelder å prioritere psykisk helse eller ikke. Vi har brukt mer penger i vårt forslag til statsbudsjett.

Men jeg vil også rose regjeringen. Forslag 4 i helse- og sykehusplanen 2020–2023 var at det skal være lettere å sperre av barnas journal, slik at andre, f.eks. foreldrene, ikke kan se på hva barna har sagt til psykologene, og jeg har fått informasjon om at det har skjedd. Så tusen takk!

Da har vi også et annet forslag, og det er å gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper. Jobber statsråden og regjeringen for å gjennomgå denne loven?

Statsråd Bent Høie []: Vi har jo en rekke store lovgjennomganger. Blant annet vil den neste debatten handle om et svært viktig område rundt dette, nemlig det arbeidet som vi nå gjør med en ny lov om tvangsbegrensning. I alle disse sammenhengene der vi jobber med lovverket, er vi jo opptatt av at de lovene vi anbefaler Stortinget å vedta, er innenfor de konvensjonene som vi har forpliktet oss på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tore Hagebakken (A) []: Arbeiderpartiet har ved flere anledninger satt fram forslag om en serie tiltak og ny politikk på dette feltet for å bedre oppfølgingen og behandlingen av barn og unge som sliter med psykiske problemer. Mange har det veldig vondt, altfor mange, og de trenger all den hjelpa de kan få på ulikt vis i ulike faser for å kunne leve bedre, ja aller helst et godt liv – jo før, jo bedre. Det er bra at Senterpartiet er på hugget med dette representantforslaget. For oss rød-grønne, nå og i regjering, er dette politikkområdet svært viktig.

Så må jeg nevne to av mine kjepphester gjennom snart 16 år her på Stortinget, egentlig lenge før det også: mer penger til spesialisthelsetjenesten og ikke minst en bedre kommuneøkonomi. Vi har i årevis foreslått mer enn det regjeringspartiene har gjort og fått på plass, for penger påvirker veldig mye.

Som Mørland godtar heller ikke jeg enten–eller når begge deler trengs. Døgnplasser trengs, og ambulante tilbud trengs. Vi vil stoppe nedbyggingen av flere døgnplasser, og vi vil satse på ambulante team. Jeg nekter å godta at polikliniske tilbud settes opp mot døgntilbud. Vi må ha nok tilbud til frivillig innlegging for dem som trenger det, mer enn dagtilbud, og for dem som trenger behandling over lengre tid, og der hvor ambulante og polikliniske tilbud ikke er tilstrekkelig.

Igjen: Det er ikke enten–eller, slik det har blitt argumentert med i saken om kutt ved Kringsjåtunet i Lillehammer, som jeg er glad for at mange har nevnt – ikke at vi gleder oss over kutta, det gjør vi slett ikke, men over at Kringsjåtunet får den oppmerksomheten. Så kan en si at dette er detaljstyring. Nei, dette er ikke detaljstyring. Det er virkelig en viktig symbolsak for oss. Da er jeg glad for at vi får flertall for å sikre dette barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet i Lillehammer, men det dekker et geografisk område langt større enn Lillehammer. Her er det mange som har vært engasjert. Jeg har sjøl fått mange henvendelser. Mest inntrykk gjorde vel den telefonen jeg fikk fra en ung jente med spiseforstyrrelser som fortalte at Kringsjåtunet hadde betydd alt, og hun var villig til virkelig å stå på barrikadene framover, og vi står sammen med henne.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) []: I dag har vi ikkje nok kunnskap om tilstanden innan barne- og ungdomspsykiatrien, bl.a. om behovet for døgnplassar, kva som skal til. Sannsynlegvis vert ei av tre tilvisingar avvist, og vi veit ikkje nok om kva som skjer med dei barna og unge som vert avviste etter ei tilvising til spesialisthelsetenesta, og korleis det går med dei. Det er bakgrunnen for eitt forslag vi har i dag om at vi må utgreia ei slags plikt eller ein struktur, slik at spesialisthelsetenesta vurderer alle tilvisingar og sikrar vidare tiltak andre plassar i helsetenesta.

Senterpartiet er sjølvsagt veldig glad for at det vert fleirtal i dag for å bevara Kringsjåtunet. Det vart vedtatt nedlagt av Sjukehuset Innlandet, og det skjer medan Helsedirektoratet har fått i oppdrag av regjeringa å utgreia behovet i psykisk helsevern, nettopp bl.a. behovet for døgnplassar. I Nasjonal helse- og sjukehusplan skulle det koma ei avhandling om psykisk helsevern, der regjeringa sjølv sa at ein har ikkje nok kunnskap om det framtidige behovet, og difor fekk Helsedirektoratet dette i oppgåve. Den utgreiinga held dei på med no. Da er det veldig spesielt at eit helseføretak kan gå inn og vedta at her veit ein meir enn regjeringa og Helsedirektoratet, her skal ein leggja ned døgnplassar.

Når vi ser på kva som var rammene rundt den utgreiinga i Innlandet, var ei av rammene at det framtidige tilbodet skal halda seg innanfor gitte rammer i Økonomisk langtidsplan 2020 og årlege budsjett. Det er klart at skal ein få til den auken i ambulante tenester og desentraliserte tenester som det sjølvsagt er behov for, har ein ikkje noko anna val enn å kutta ned på døgnplassane. Men poenget er at det er ei forklaring, men det er aldeles ikkje rett. I ein situasjon der ein nasjonalt seier at dette må ein ha meir kunnskap om før ein går vidare med ei ytterlegare nedbygging av døgnkapasitet, er det feil at ein gjer slik som ein har gjort i Innlandet. Eg er glad for at det vert sett ein stoppar for det, og det vil også skje liknande andre plassar i landet. Når Helsedirektoratet kjem med rapporten sin, får vi meir kunnskap om kva som er det reelle behovet og den riktige balansen. Men det må ikkje skje økonomiske kutt på dette området, for det vil iallfall straffa seg i framtida.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 3.

Votering, se tirsdag 9. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel