Stortinget - Møte torsdag den 11. mars 2021

Dato: 11.03.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 270 S (2020–2021), jf. Dokument 8:135 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 2 [12:28:43]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Mona Fagerås, Solfrid Lerbrekk og Katrine Boel Gregussen om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering (Innst. 270 S (2020–2021), jf. Dokument 8:135 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det innenfor den fordelte taletid bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Anette Trettebergstuen (A) 12:29:30 (ordfører for saken): Kampen mot seksuell trakassering og vold i arbeidslivet er en av de store likestillingskampene vi er nødt til å føre med full tyngde framover.

Heldigvis fikk problemet seksuell trakassering et løft av oppmerksomhet knyttet til metoo-kampanjen for et par år siden, men nå er det blitt relativt stille igjen. Det er vi som politikere som må sørge for at metoo-kampanjen og den oppmerksomheten og bevisstheten som ble skapt rundt seksuell trakassering den gang, skaper varig endring. Det ønsket Arbeiderpartiet og SV å gjøre i denne saken ved å sette ned et offentlig utvalg for å se på omfanget av trakassering i alle deler av samfunnet samt komme med treffsikre, konkrete tiltak i ulike sektorer.

Mange mener mangt om seksuell trakassering. Vanskeligere er det å finne forebyggende tiltak. Derfor er det nødvendig å gjøre en grundig jobb, gi uvesenet den oppmerksomheten det fortjener, og komme problemet til livs ved hjelp av politikk. Den sjansen vil altså ikke høyresiden være med på å ta. Det biter vi oss merke i. Med det går man glipp av muligheten for å få et samfunn med litt mindre trakassering. Det er trist, for nedkjemping av trakassering er, som jeg sa, en av de store likestillingskampene som må kjempes med full styrke.

Det er også nå i disse dager – dette er 8. mars-uka, kan man vel si – ett år siden koronapandemien skylte inn over landet. Vi vet at de damene som jobber i de typiske kvinneyrkene, som har stått i frontlinjen mot pandemien, gått på jobb, utsatt seg selv for fare, jobbet lange, tunge skift under vanskelige forhold for at vi andre skulle være trygge, har fått klapp fra balkonger, men ikke stort mer. De hadde fortjent hele faste stillinger, bedre lønn og bedre pensjon, men de hadde også fortjent at Stortinget i dag vedtok at vi skal ta deres arbeidsvilkår på alvor og sette ned et utvalg som kan se på omfanget av trakassering i arbeidslivet. Vi vet mye om at det er i disse yrkesgruppene, de som aldri fikk noen mikrofon under metoo-opprøret, i yrkesgruppene innenfor helse, renhold, service osv., vi finner det store omfanget av trakassering og vold i arbeidslivet.

Vi ønsker å se på dette på en grundig måte. Det får vi ikke flertall for i dag. Det synes jeg er synd.

Jeg tar opp de forslag Arbeiderpartiet er med på i saken.

Presidenten: Da har representanten Anette Trettebergstuen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tage Pettersen (H) []: På mandag markerte vi kvinnedagen. Det er en dag det fortsatt er viktig å ta vare på, selv om jeg også vil skynde meg å legge til at det er like viktig å fokusere på likestilling de 364 andre dagene i året.

Vi er alle enige om at kampen mot seksuell trakassering er en av de store likestillingsutfordringene i Norge i dag. Norge er verdens nest mest likestilte land, men det betyr selvfølgelig ikke at vi er i mål.

Det som imidlertid aldri slutter å overraske meg, er at de rød-grønne partiene skyter med hagl i veldig mange retninger i stedet for å ta seg tid til å evaluere og se hva som virker.

Jeg er derfor glad for at en samlet komité ble med regjeringspartiene på å si at en NOU om seksuell trakassering vil være en unødig omvei. Vi har i dag mye kunnskap om omfanget, og det viktige nå er en systematisering og en rask oppfølging. Seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem som mange utsettes for. Derfor er jeg ekstra glad for at vi har fått et bredt flertall som nå ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om temaet. Den må ha en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det også må foreslås tiltak, og den skal omfatte alle typer trakassering samt trusler og vold.

På den annen side blir jeg desto mer overrasket når SV i denne saken foreslår å nedsette et offentlig utvalg for å få kunnskap og innhente ny forskning om seksuell trakassering og gi anbefalinger om tiltak mot dette, mens det samme SV tre dager tidligere fremmer forslag om endringer i arbeidsmiljøloven for å tydeliggjøre arbeidsgivers ansvar for å forebygge og forhindre at arbeidstakere utsettes for seksuell trakassering. For meg framstår det merkelig at man på den ene siden ber om en NOU om seksuell trakassering og på den andre siden fremmer forslag til lovendringer. Hvis man mener noe med at man ønsker mer kunnskap, bør man jo vente på kunnskapen før man konkluderer med hva som er løsningen.

Alle problemer løses ikke ved lovfesting, og i dette viktige arbeidet handler veldig mye om holdninger, bevisstgjøring og synliggjøring. Jeg har ikke tro på at vi kan lene oss tilbake og si at dette har vi løst ved at det f.eks. fikk en større plass i arbeidsmiljøloven. En stortingsmelding vil imidlertid bidra til systematisering av kunnskap og tiltak, og ikke minst vil det bidra til å holde debatten om dette viktige temaet varmt.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg vil takke representantene fra SV for å ta opp et viktig tema, og jeg støtter intensjonene.

I 2017 fremmet Rødt og SV representantforslag der de foreslo flere tiltak for å styrke arbeidet mot seksuell trakassering. Jeg som saksordfører for disse representantforslagene er glad for at da vi behandlet dette våren 2018, vedtok et enstemmig storting å styrke veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering, og som skulle ivaretas av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Stortinget var altså omforent om at det skulle innføres et lavterskeltilbud for håndhevelse av seksuell trakassering, samt at Diskrimineringsnemnda skulle få myndighet til å gi oppreisning og erstatning i slike saker. Dog var det uenighet mellom opposisjonspartiene og regjeringspartiene om når dette skulle innføres, da vi tok stilling til forslaget.

Nå er heldigvis lavterskeltilbudet på plass, og bra er det, for vi i Senterpartiet mener det er godt dokumentert at seksuell trakassering er et utbredt samfunnsproblem, og vi har de siste årene fått mye kunnskap om omfanget. Vi kan absolutt få mer kunnskap, men det som er viktig nå, mener vi, er å følge opp med konkrete tiltak og virkemidler. Det forventer vi kommer i den stortingsmeldingen som hele komiteen i dag støtter at vi nå skal få.

Men å lage og vedta en melding tar tid. I mellomtiden har vi heldigvis Likestillings- og diskrimineringsombudets arbeid mot seksuell trakassering, som virkelig trengs, og ikke minst den jobben som gjøres rundt om i hele landet for å forebygge seksuell trakassering gjennom opplæring og bevisstgjøring. Det arbeidet er nærmest uuttømmelig og bør styrkes økonomisk allerede i år. Det er en billig investering med tanke på hvordan både enkeltmennesker og storsamfunnet i det lange løp er tjent med minst mulig trakassering av denne typen. Det fremmer vi forslag om i dag, sammen med SV og Arbeiderpartiet, samtidig med at vi peker på at det allerede i revidert budsjett hadde vært klokt å få en redegjørelse fra regjeringen om status for lavterskeltilbudet mot seksuell trakassering, nå som det har fått virke en stund. For selv om det for meg sier seg selv at det forebyggende arbeidet til ombudet må styrkes økonomisk allerede nå, er det viktig å vite om vi burde gjøre enda mer, ikke minst siden denne kunnskapen definitivt vil være nødvendig for arbeidet med nettopp den stortingsmeldingen vi altså i dag vedtar skal komme.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Metoo har vært en samfunnsrevolusjon. Det var på høy tid, for mange har i lang tid varslet om seksuell trakassering, men det var først med metoo at det endelig ble satt et så stort flomlys på den undertrykkende og frihetsbegrensende adferden som begrenser kvinner på mange arbeidsplasser, at det faktisk kom helt på toppen av dagsordenen. Dette handler om frihet. Seksuell trakassering begrenser særlig kvinners frihet på arbeidsplasser og rundt omkring i samfunnet. Derfor er det å bekjempe seksuell trakassering en av de viktigste likestillings- og frigjøringskampene vi har framover.

Dessverre har det vært veldig få politiske tiltak, altså tiltak på samfunnsnivå, etter metoo-bevegelsen virkelig satt dette på dagsordenen. Opposisjonen fikk flertall for lavterskel håndhevingstilbud mot seksuell trakassering. Det er veldig gledelig, men ser man bort fra det, har det kommet svært lite. Når et problem er et samfunnsproblem, må det møtes med tiltak på samfunnsnivå. Den erkjennelsen har tydeligvis ikke nådd regjeringen.

Derfor trenger vi denne systematiske og kunnskapsbaserte innsatsen mot seksuell trakassering. Det er akkurat det en NOU, en norsk offentlig utredning, gjør; den løfter kampen og arbeidet opp på et helt nytt nivå. Som vi også skriver om i forslaget, handler det særlig om å bestille ny forskning.

Beskjeden fra dem som jobber med dette, er at de vet en del, men den systematiske forskningen og kunnskapen har de ikke. Hvis ikke vi har den systematiske kunnskapen og forskningen, hvordan skal vi da bekjempe problemet? Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor ikke regjeringen vil være med på det. Regjeringen er vanligvis så opptatt av å snakke om en kunnskapsbasert politikk, men det gjelder tydeligvis ikke likestillingspolitikken.

Det settes opp en veldig merkelig motsetning, som er helt falsk, mellom det å gjøre noe nå, komme med konkrete tiltak her og nå, og det samtidig å sette i gang et systematisk arbeid. Er det virkelig sånn at regjeringen ikke driver noe med f.eks. kulturskolepolitikk, helt fram til barne- og ungdomskulturmeldingen blir levert om få uker? Kanskje, jeg vet ikke, men sånn driver i hvert fall ikke vi i opposisjonen politikk.

Det å innhente kunnskap, sette opp en systematisk innsats, er det langsiktige prosjektet. Så kan vi samtidig foreslå, vedta og innføre de tiltakene vi allerede vet det er behov for nå, som det vi foreslo 8. mars om å ta seksuell trakassering tydelig inn i arbeidsmiljøloven, noe bl.a. Likestillingsutvalget fra 2012 pekte på. Det er den kunnskapen vi allerede har.

Dessverre vil ikke regjeringspartiene ha en sånn systematisk innsats. Vi får en stortingsmelding og er glad for det, så får eventuelt en ny regjering etter valget sette i gang den systematiske innsatsen også.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil starte med å takke alle kvinner som snakker ut, og alle som jobber mot seksuell trakassering daglig. Som en respons på metoo, fremmet vi forslag på Stortinget som resulterte i noen viktige vedtak, men det er mye som fortsatt gjenstår.

Det er like mange som blir utsatt for seksuell trakassering på jobb som på byen. Likevel har ikke regjeringen gjort så mye for å stoppe seksuell trakassering i arbeidslivet. Flere som blir utsatt for seksuell trakassering på jobb, sier at de får psykiske plager som følge av hendelsene, eller at det bidrar til at de ønsker å slutte i jobben. Dette viser undersøkelser som er gjort blant ansatte i hotell, restaurant, helse og omsorg. Vi ser det også i kulturbransjen, der de fleste som har blitt utsatt for seksuell trakassering, er midlertidig ansatt. Det gjør det vanskelig å si fra, og de aller fleste melder ikke fra om hendelsen.

Det er derfor Rødt ett år etter at vi fremmet forslag om tiltak mot seksuell trakassering, også fremmet forslag mot seksuell trakassering i arbeidslivet. Men siden den første runden, da folkelig engasjement presset gjennom noen viktige tiltak, har det ikke kommet noe særlig i arbeidet mot seksuell trakassering fra regjeringen. Vi trenger derfor å sikre i det minste at Likestillings- og diskrimineringsombudet, som arbeider mot seksuell trakassering, har gode nok ressurser. Dette forslaget kommer Rødt til å støtte.

Rødt ønsker også stortingsmeldingen velkommen, men primært støtter vi mindretallsforslaget om et offentlig utvalg for å få kunnskap og innhente ny forskning om seksuell trakassering i Norge og gi anbefalinger om tiltak mot dette, ikke minst med et gjennomgående maktperspektiv.

Det er dette maktperspektivet regjeringen er nødt til å forholde seg til, for hvis vi skal få løst problemene, må vi faktisk også se at det handler om makt og avmakt. I dag tjener kvinner fortsatt mindre enn menn. Det er flere midlertidig ansatte kvinner enn menn, til tross for at ønsket om fast jobb er likt fordelt. Midlertidighet og deltid gjør folk mer avhengige og mindre trygge. Det er økonomisk ulikhet og maktulikhet i samfunnet vårt, og det påvirker våre muligheter og i hvor stor grad vi er frie. Det er derfor mindretallets forslag har et viktig perspektiv som regjeringen ikke foreløpig ser ut til å inkludere, og det mener jeg regjeringen bør ta med i arbeidet.

Seksuell trakassering oppstår ikke i et vakuum. Det er en konsekvens av skeivhetene som finnes. Det er derfor, tre dager etter den internasjonale kvinnedagen 8. mars, helt riktig å presisere at dette har vært og fortsatt er en kamp for frihet for kvinnebevegelsen. Vi som samfunn har ikke lyktes i å lære opp og lære om at min kropp er det kun jeg som bestemmer over, og det ansvaret hviler på oss alle. Derfor kommer Rødt til å stemme for alle forslagene i dag.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det jeg kan si meg enig med forrige taler i, er at dette er et ansvar som hviler på nettopp alle. Etter å ha hørt på debatten her i dag, må jeg si at jeg synes det er litt trist at det framstilles som om man her ikke er enig. For det er faktisk en samlet komité som står bak tilrådingen. Her står det ganske klart:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»

Jeg synes det er litt trist at det blir en så polarisert debatt i salen når det er en så stor og bred enighet rundt dette. Jeg hadde bare lyst til å understreke det.

Ellers synes jeg representanten Tage Pettersen holdt et ganske godt innlegg. Fremskrittspartiet støtter seg til mange av de momentene han trakk fram.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Då den amerikanske skodespelaren Alyssa Milano i 2017 publiserte sin kjende metoo-tweet, sette ho verda i brann. I den meldinga oppfordra ho alle kvinner som hadde vorte seksuelt trakasserte eller misbrukte, til å svare «metoo». Eitt år seinare hadde over 19 millionar svart på innlegget. Også i Noreg greip kampanjen om seg. Også her vart seksuell trakassering sett tydeleg på dagsordenen. Og også her var mange overraska, og mange var opprørte, med god grunn. For heller ikkje i det likestilte Noreg har vi fått bukt med problemet. Mykje arbeid står att før alle jenter og alle kvinner er fri for trakassering og uønskt seksuell merksemd.

Seksuell trakassering er eit stort samfunnsproblem. Berekningar frå SSB viser at så mange som 114 000 personar årleg vert utsette for uønskt seksuell merksemd. Langt fleire kvinner enn menn vert trakasserte. Aller mest utsett er unge kvinner. Seinast førre månad kom det tal frå Forsvaret som viste at éin av fem kvinner i teneste har opplevd seksuell trakassering det siste året. Slik kan vi ikkje ha det. La meg difor gjere det klart: Seksuell trakassering er forbode. Det fastslår både likestillings- og diskrimineringslova og arbeidsmiljølova.

Eit forbod i seg sjølv er viktig, men sjeldan nok. Heller ikkje regjeringa sine mange viktige tiltak mot seksuell trakassering har vist seg å vere tilstrekkelege. Eg er difor einig med Stortinget i at det er behov for sterkare lut. Vi må intensivere arbeidet, jobbe på tvers av sektorar og engasjere partane i arbeidslivet.

Å setje i gang ei norsk offentleg utgreiing er ein omfattande prosess og ein tidkrevjande prosess. Ein NOU skal på høyring, og forslag til tiltak og innspel skal omsetjast i praktisk politikk. Det tek normalt mange år. Eg ønskjer difor å seie at eg støttar tilrådinga frå komiteen, som er å få på plass ei brei stortingsmelding om seksuell trakassering, truslar og vald, som gjev oss moglegheita til å arbeide fagleg og politisk med effektive og verksame tiltak. Det vil også gje oss høve til å løfte tematikken opp på den politiske dagsordenen jamleg.

Regjeringa sin ambisjon er å kome tilbake til Stortinget med ei melding om seksuell trakassering, truslar og vald til den internasjonale kvinnedagen neste år, altså 8. mars 2022.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Statsråden viste til resultater fra undersøkelser i Forsvaret som viser at 22 pst. av de ansatte har opplevd en eller annen form for trakassering, og 73 pst. av kvinnelige studenter fra samme undersøkelse har opplevd trakassering. I politiet er tallet 15,9 pst. av alle de ansatte.

Jeg er opptatt av at kun én av fem melder fra om dette. Det er tydelig at det er liten trygghet for dem som varsler om trakassering, og at det kan være grunnen til at de ikke melder fra når det skjer. Vil statsråden i stortingsmeldingen også ta opp hvordan man kan varsle om seksuell trakassering på en trygg måte?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: No trur eg ein må få lov til å begynne å arbeide med meldinga før ein seier kva som står i henne, men eg kan i alle fall seie at det er ingen tvil om at det som representanten her tek opp, nemleg terskelen ein må over for å seie frå om uakseptable forhold og til og med ulovlege og straffbare forhold, kan opplevast som høg for mange. Det er ingen tvil om det.

Det er også synd at ein ser at det historisk har vore få saker om seksuell trakassering som har vore løfta inn for domstolane, kanskje nettopp fordi ein føler at terskelen er høg. Difor er det også viktig at ein no frå regjeringa si side har gjeve Diskrimineringsnemnda eit nytt mandat for å fungere som eit tilbod som forhåpentlegvis er meir av eit lågterskeltilbod. Vi ser også at fleire saker no kjem inn. Det er bra.

Så får vi begynne å arbeide med stortingsmeldinga, men det er klart at det som her vert teke opp, at det må vere enkelt å seie frå, og at folk må føle seg trygge når dei seier frå, alltid er viktig å diskutere.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Likestillings- og diskrimineringsombudet gjør etter Senterpartiets mening en veldig god jobb landet rundt med å forebygge seksuell trakassering, bl.a. gjennom opplæring og bevisstgjøring. Vi i Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV mener det er naturlig at dette arbeidet styrkes ytterligere økonomisk så raskt som mulig.

Deler statsråden vårt syn på den gode jobben som ombudet gjør, og vil han bidra til at regjeringen blir enda mer klar over hvor viktig og godt dette virkemidlet er, og at det kanskje bør styrkes økonomisk både fordi det fungerer, slik det i hvert fall ligger an til nå, og fordi det er et viktig tiltak for alle som er veldig opptatt av å få bukt med den utingen som seksuell trakassering er?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg deler absolutt det synet at både Likestillings- og diskrimineringsombodet og Diskrimineringsnemnda gjer ein utruleg viktig jobb. Det er viktig for mange. Så vil eg kanskje driste meg frampå og seie at ein av grunnane til at folk opplever det slik, er nettopp at dei har gode økonomiske rammer og moglegheit til å gjere den viktige jobben dei gjer.

Representanten er sikkert ikkje overraska over at regjeringa bruker å kome med satsingane sine i dei årlege budsjetta, det trur eg er ein god hovudregel, ikkje minst fordi ein då også viser korleis ting heng saman. Vi har nettopp gjennom dei årlege budsjetta sørgt for at både ombodet og nemnda har gode økonomiske rammer i dag. Dei har også fått meir midlar dei siste åra, bl.a. for å vareta moglegheita for å gjere ein god jobb med det mandatet dei no har fått, og som eg var innom i den førre replikkvekslinga.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Statsråd Raja skriver i sitt svarbrev til komiteen om dette forslaget at han ikke vil støtte forslaget om å sette ned en norsk offentlig utredning. Han vil heller sette ned en gruppe for å finne strakstiltak. Det stusser jeg litt over. Ekstra kan man stusse over det nå som det skal lages en stortingsmelding.

Det jeg vil spørre statsråden om, er om regjeringen ser en motsetning mellom det å sette i gang et systematisk, kunnskapsbasert arbeid på den ene siden og det å komme med strakstiltak mot det vi allerede er klar over i dag? Er det f.eks. sånn, nå som regjeringen straks skal legge fram en stortingsmelding om kulturskolen, bl.a., at det ikke skjer noen kulturskolepolitikk fram til den kommer?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Svaret på det er nei. Regjeringa jobbar både langsiktig gjennom kunnskapsinnhenting, gjennom å skildre dei breie initiativa ein tek, gjennom meldingar og proposisjonar til Stortinget, samtidig som vi sjølvsagt heile vegen tek små og store avgjerder for å vareta dei måla vi allereie har sett. Så det er ikkje noka motsetning der, men eg vil nok meine at når vi no skal setje i gang eit breitt initiativ, som eg oppfattar at det er einigheit om at det er viktig å ta, er det jo normalt – eller i alle fall ofte – slik at ein set ned eit utval som jobbar i fleire år, og så endar det opp med ei stortingsmelding. No har komiteen gjeve uttrykk for at ein ønskjer å gå rett på ei stortingsmelding, og eg er einig i at det er klokt. Vi har veldig mykje kunnskap som vi no kan ta i bruk for å lage eit godt dokument for Stortinget og bruke eit års tid på det, som vil gje grunnlag for å kunne ta i bruk nye middel, heimlar og initiativ i tida framover. Men likestillingspolitikken og kampen mot seksuell diskriminering står sjølvsagt ikkje på pause i påvente av den meldinga.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for det. Det var en nyttig avklaring, for flere på denne talerstolen hevder at det er en motsetning. Men det er det vitterlig ikke.

Så er det sånn at forskningen, de som jobber med dette, og også den forrige likestillingsutredningen, fra 2012, peker på manglende systematisk forskning og på det store kunnskapsbehovet, og det er akkurat det vi etterlyser her, men som regjeringspartiene velger å stemme ned.

Jeg synes representanten Seher Aydar hadde et godt innlegg om maktperspektivet, og det var jo ikke tilfeldig at vi nevnte akkurat det i vårt forslag om en norsk offentlig utredning. Det er ikke en del av det som hele komiteen klarte å slutte seg til når det gjelder stortingsmelding, derfor vil jeg utfordre statsråden på om han i alle fall kan si om regjeringen er enig i at ulikhet i makt er et viktig forhold når man diskuterer seksuell trakassering, og om det vil bli inkludert som et perspektiv i den stortingsmeldingen som skal komme om et års tid.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg vil seie at ulike maktforhold er eit heilt sentralt tema både i metoo-kampanjen og i arbeidet mot seksuell trakassering. Det er vel kanskje meir enn noko det den kampanjen har fokusert på – ulike maktforhold. Eg trur at der har det kome fram veldig mykje som er uakseptabel oppførsel og til dels ulovleg oppførsel. Det er viktig. Det har forhåpentlegvis også bidratt til å bevisstgjere dei som står i ein maktposisjon som kanskje ikkje alltid har vore så veldig bevisste på kor viktig det er i forhold til andre og i oppførselen dei tillèt seg. Så eg er heilt einig i at det står sentralt, og det er klart at det vil vere naturleg å diskutere desse tinga i ei stortingsmelding.

Elles forstår eg ikkje heilt dette med at det vert etterlyst strakstiltak og langsiktig arbeid, all den tid det som er forslaget frå mindretalet, er eit endå meir langsiktig arbeid enn det meldingsarbeidet fleirtalet no ønskjer å gå inn for, og som eg trur vert eit bra arbeid.

Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg synes dette er litt underlig. Det er vel fire år siden metoo-kampanjen rullet inn over oss, og på de fire årene har ikke høyreregjeringen fremmet ett eget initiativ til politikk mot seksuell trakassering. Lavterskeltilbudet som LDO etter hvert fikk, ble fremmet som forslag fra opposisjonen, noe som posisjonen etter hvert godtok. Men nå er man altså så ivrig på å få gjennom ny politikk mot seksuell trakassering at man ikke har tid til å vente på en NOU. Det synes jeg er merkelig. Men kanskje det er bra. Derfor lurer jeg på: Hvilke konkrete politiske tiltak er det som haster sånn for regjeringen å få innført konkret mot seksuell trakassering, som gjør at man nå ikke har tid til å vente på en NOU?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Fordelen med å gå rett på ei stortingsmelding er at då kan ein kome tilbake til Stortinget raskare, slik at Stortinget får moglegheita til å drøfte ei rekkje viktige spørsmål for å ta kampen mot seksuell trakassering. Det er ikkje det at det er noko gale med å setje ned offentlege utval, ein kan i prinsippet tenkje seg å setje ned offentlege utval om det aller meste, kontinuerleg, fordi vi stadig utviklar kunnskapsgrunnlaget om dei fleste saksfelt, inkludert dette. Det er no likevel mi og regjeringa si oppfatning at vi er godt rusta til å setje i gang arbeidet med ei stortingsmelding. Eg går ut frå at Stortinget ser fram til å få ho til behandling og til moglegheita til i den samanheng å drøfte viktige tema knytte til seksuell trakassering.

Samtidig må eg få understreke det eg også har sagt i tidlegare replikkvekslingar, at det betyr jo ikkje at politikken vert sett på vent eit år. Vi skal sjølvsagt vidareutvikle politikken heile vegen, men eg oppfattar at her er det eit ønske om at ein kjem tilbake til Stortinget på brei front. Det kunne ein sjølvsagt ha gjort med ei NOU. Det ville teke enda lengre tid. Vi håper å få det til med ei stortingsmelding no, og då vil ein få ein god diskusjon innan eit år.

Anette Trettebergstuen (A) []: Sist gang vi fikk en likestillingsmelding fra denne regjeringen, var det, som så mange meldinger etterpå fra denne høyreregjeringen, en melding full av store, tomme ord uten et eneste konkret tiltak. Det finnes ingenting mer meningsløst enn disse stortingsmeldingene som fremmes med fine ord, fra en regjering som ikke ønsker å gjøre noen ting.

Stortinget har mange anledninger til å diskutere seksuell trakassering, det er ikke det vi ber om, det gjør vi hele tiden. Det vi ønsker, er et faglig oppdatert grunnlag for å se på hvilke tiltak vi skal innføre på de ulike sektorene i samfunnet hvor seksuell trakassering er et stort problem. Derfor synes jeg det er underlig at ikke regjeringen kan ta seg tid til dette. Og siden det er slik at man raskt skal komme tilbake til Stortinget med en melding: Hva slags tiltak er det regjeringen ser som viktig å få gjennomført så raskt at man ikke kan ta seg tid til en faglig oppdatert NOU?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dersom det er slik at ønsket frå opposisjonen er å få eit godt fagleg grunnlag med mange gode forslag som Stortinget kan diskutere, får vi satse på at det er akkurat det denne meldinga vert. No skal vi begynne å jobbe med ho, og eg kan ikkje seie kva ho inneheld før ho kjem til Stortinget, eller før ho er klar. Men eg kan seie at regjeringa har høge ambisjonar, eit sterkt engasjement i kampen mot seksuell trakassering. Dette er eit alvorleg samfunnsproblem. Det krev handling, det krev gjennomtenkte planar, og eg trur at ei stortingsmelding kjem til å gje eit godt grunnlag for å diskutere den saka i Stortinget.

Det er sjølvsagt opposisjonen sitt privilegium å meine at meldingane dei får, ikkje er etter opposisjonen sin smak. Det er vel difor opposisjonen ønskjer å verte posisjon, får vi gå ut frå, og så får veljarane gjere så godt dei kan for å hindre at det skjer til hausten, bl.a. fordi denne regjeringa fører ein så god likestillingspolitikk og ein aktiv politikk mot seksuell trakassering. Det er iallfall det som er målet me forsterkar ytterlegare med denne meldinga.

Presidenten: Då er replikkordskiftet avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel