Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 286 S (2020–2021), jf. Dokument 8:67 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [12:25:08]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Jenny Klinge og Marit Knutsdatter Strand om å digitalisere søknad om våpen og andre prosesser i våpenforvaltningen (Innst. 286 S (2020–2021), jf. Dokument 8:67 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 5 minutter.

Første taler er Per-Willy Amundsen, for sakens ordfører, Kjell-Børge Freiberg.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Konkret er dette et representantforslag fra Senterpartiet, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om digitalisering av søknad om tillatelse for samt lagerføring og innførsel av våpen, herunder en konkret fremdriftsplan for prosjektet, senest i revidert statsbudsjett for 2021.»

Det skal vel være revidert nasjonalbudsjett.

Dette er en sak som komiteen i det alt vesentlige slutter seg til. Dette forslaget får flertall i dag. Det er kun Høyres medlemmer i komiteen som ikke er med på innstillingens forslag til vedtak, så jeg skal ikke dra det noe videre ut. Men jeg viser også til at Stortinget allerede har vedtatt plassering av digital våpenforvaltning i Mosjøen. Det gjorde vi i forbindelse med en sak tidligere i år, og vi ser det som helt naturlig at man følger opp forslaget og gjennomfører digitalisering.

Det er bekymringsverdig at man i en del politidistrikt opplever svært lang ventetid, det vises til saksbehandlingstid på opptil 24 uker. Det varierer stort, fra 3 til 24 uker, så det er helt åpenbart at man har mye vinne på å få en sentralisert forvaltning. Det er til beste for innbyggerne i dette landet. Det lar seg utmerket godt gjøre å ta i bruk de moderne verktøyene som eksisterer, og digitalisering er selvfølgelig kun av det gode.

Dette forslaget blir vedtatt i dag med et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Dagens system for våpenforvaltning er heilt utdatert. Det har me vore einige om lenge, eigentleg. Eg var saksordførar for endringar i våpenloven i 2018. Me slutta oss til våpendirektivet, og det at me enno ikkje er komne lenger med digitalisering her i 2021, er eigentleg ganske dårleg.

Som representanten Amundsen viste til, gjorde me eit veldig viktig vedtak i forbindelse med politimeldinga, der me vedtok å få på plass eit nasjonalt digitalt våpenregister som blir lagt til Brønnøysundregistera og i Mosjøen, som statsråden òg skriv i svarbrevet sitt. Så me støttar absolutt forslaget og meiner det er bra om regjeringa allereie i revidert nasjonalbudsjett kjem med den planen som ein her ber om. Det er viktig å minne om at me har fått kritikk frå Riksrevisjonen når det gjeld våpenforvaltninga, så her er det viktig å få det på plass. Òg slik sett er det bra at dette forslaget får fleirtal i dag.

Peter Frølich (H) []: Opposisjonspartiene i Stortinget har metoder som etter hvert begynner å bli ganske gjenkjennelige. Det er å reise viktige, store debatter, men hele tiden ha som premiss at ingen ting gjøres, ingen ting er gjort, alt er bare stillstand. For eksempel gjelder det stortingsmeldinger: Hvis de får nyss om at det kommer en stortingsmelding over horisonten, fremmer de et forslag om at nå trenger vi en stortingsmelding. Eller hvis det etterlyses noen lovbestemmelser, og det varsles fra regjeringen at det er under utarbeidelse, kommer de med forslag om at nå må disse lovbestemmelsene komme. Eller hvis det gjøres et internasjonalt arbeid, f.eks. opp mot EU eller andre organer om internasjonale regler som skal gjelde for Norge, er de raskt på ballen for å foreslå nasjonale regler i denne salen.

På samme måte ser vi at Stortinget har kommet med forsalg om å få fortgang i en digital våpenforvaltning – som allerede er i full sving, og som kommer. I høst varslet statsråd Mæland at digital våpenforvaltning kommer, og tidligere i år ble det varslet at den skulle komme innen høstjakten. Likevel må altså flertallet i Stortinget vedta noe med et premiss om at ingenting egentlig gjøres.

Det er ikke så farlig, det er helt fint å slå inn åpne dører, men det er litt interessant å observere.

En annen ting som er ganske interessant å observere, er spillet rundt Mosjøen. Det synes jeg er mer problematisk. Man gikk i politimeldingen ut og vedtok at det skulle legges et våpenregister i Mosjøen. Kaken kom frem, og det ble brukt store ord. Bjørnar Skjæran var ute og sa at det skulle komme et sted mellom 15 og 20 arbeidsplasser. Avisen sa at det er en sped begynnelse, men at vi må huske at Brønnøysundregistrene startet med 15–20 arbeidsplasser. Det er altså ikke måte på hvilke forventninger som er bygd opp rundt dette prosjektet. Det er dypt problematisk – det er veldig, veldig problematisk fordi det kommer til å bli et stort fall når disse forventningene høyst trolig ikke innfris.

De som jobber med våpenregister, skjønner ikke hva dette er for noe, de klør seg i hodet. Justiskomiteen er helt enig om at våpenforvaltningen i utgangspunktet skal være desentralisert. Å drive et register krever ikke 15–20 årsverk, som Bjørnar Skjæran påstår. Når jeg utfordrer ham på det, kommer det bare tilbake at man ikke ønsker å gå inn i en polemikk. Man gjentar altså påstanden og holder forventningene i live. Opposisjonen skriver i innstillingen at de er tilfreds med vedtaket. Jeg tror at Mosjøens innbyggere hadde vært tilfreds hvis man kunne få klarhet i hva dette prosjektet er. Hvor mange skal være ansatt? Hva er dimensjonene? Hvilke arbeidsoppgaver skal det være? Det hadde vært velkomment, og det hadde også gjort meg tilfreds.

Jenny Klinge (Sp) []: Frølich var nok inne på eit anna tema no, det er ikkje snakk om nasjonalt register i dag, det er snakk om digitalisert våpensøknad.

Svært mange nordmenn har opp gjennom åra fått – og får enno – gjere seg kjende med blankett GP-6121-B. Det er ein blankett som har gjennomslagspapir. Mens mange tenkjer på gjennomslagspapir i samband med tippekupongane som forsvann på midten av 1990-talet, er det denne blanketten som er politiets våpensøknad per 2021.

I september 2018 kunne vi lese i Politiforum at politiets behandling av våpensøknader tek fryktelig mykje lengre tid no enn tidlegare. Eg siterer frå bladet:

«Før samarbeidet vi med våpenkontoret hos politiet i gamle Romerike politidistrikt. De var bestandig raske, og brukte gjerne ikke mer enn en til to uker fra kundene leverte en søknad til saken var ferdig behandlet, sier Morten Landrø, daglig leder i våpenforretningen Magne Landrø AS.»

Per no tek det ti til tolv veker å få behandla våpensøknader i Øst politidistrikt. Dette er ein konsekvens av nærpolitireforma, som paradoksalt nok skulle sørgje for meir effektivitet og kortare saksbehandlingstid. Det er enorm forskjell i saksbehandlingstid på våpensøknader mellom politidistrikta. For ein jeger frå Moi i Rogaland tek søknaden tre til fire veker. For ein jeger i nabobyen Flekkefjord i Agder tek søknaden 24 til 28 veker. Det er altså snakk om inntil fem månader forskjell i saksbehandlingstid. Var det ikkje regjeringa som prata om meir like tenester i politiet?

Digitalisering av våpensøknader vil spare jegerar og våpeneigarar for tid, og polititilsette vil sleppe å sitje og tolke handskrift frå eit gjennomslagspapir. Våpenforvaltninga må sjølvsagt framleis gå føre seg i politidistrikta, som i dag, men vi i Senterpartiet meiner det er meir fornuftig at polititilsette får bruke tid på faktisk å skrive ut våpenløyve, drive med kontroll av skyteklubbar, heimekontroll, forhandlarkontrollar og oppsøkjande verksemd framfor å skrive av skjema.

Det er også merkeleg at det er så enorme forskjellar i saksbehandlingstid mellom politidistrikta. Sør-Vest og Finnmark bruker tre til fire veker, medan det går ein til fem månader lengre tid på same jobb i Møre og Romsdal, Sør-Øst, Vest, Øst, Oslo, Innlandet og Agder.

Regjeringa pratar mykje om digitalisering. Men å innføre våpensøknader ved bruk av eksisterande teknologi er altså svært vanskeleg å få til, sjølv om det faktisk vil gjere kvardagen enklare for folk.

I eit digitaliseringsrundskriv frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet i midten av 2014, som også gjaldt politiet, heiter det:

«Alle relevante søknader, skjemaer og rapporteringer med årlig innsendingsvolum over 3000 skal være åpne for digital utfylling og digital innsending innen 30. juni 2015.»

Vi er snart i april 2021, og dette er framleis ikkje på plass.

Vi registrerer at det er ein del forvirring når det gjeld våpenforvaltning framover. Men på same måte som vi har eit sentralt passregister og desentraliserte passkontor, vil vi ha behov for desentraliserte våpenkontor i kvart politidistrikt. Det er lokalt politi som både kjenner personar, forhandlarar, klubbar og miljø i sitt område, og som må vurdere kven som er eigna til å ha våpen, saman med andre faktorar i våpenforvaltninga. Kontroll av både klubbar, forhandlarar og personar må gjerast lokalt. Det same gjeld for f. eks. mottak av våpen som skal destruerast, og bistand til personar som har spørsmål knytte til våpensøknader.

Omtrent 600 000 nordmenn er ikkje-digitale, eller har svake digitale ferdigheiter, så det er sjølvsagt behov for lokal våpenforvaltning som kan hjelpe personar som ikkje kan eller vil fylle ut søknader på digitale plattformer sjølve.

Vi i Senterpartiet er glade for at det blir fleirtal i Stortinget for forslaget vårt, sjølv om regjeringa er imot, og vi forventar ei god oppfølging frå regjeringa.

Statsråd Monica Mæland []: Som tidligere informert til Stortinget har Politidirektoratet før representantforslaget ble fremmet, startet arbeidet med digitalisering av våpensøknader.

Som representantene har vist til, har POD utarbeidet en konseptutredning om politiets våpensøknader. POD har lagt til grunn at det er gevinster å hente både for søkerne og for politiet ved å digitalisere, samt at digitaliseringen bør skje gradvis. Første trinn bør etter direktoratets vurdering være digitalisering av søknader om jaktvåpen. POD samarbeider derfor nå med Brønnøysundregistrene med sikte på å kunne tilby en digital våpensøknad for jaktvåpen før 1. september i år. Neste fase i samarbeidet vil være å planlegge utviklingen av et nytt nasjonalt våpenregister og en digitalisert forvaltningsløsning og vurdere om Brønnøysundregistrene kan drifte IKT-systemet på oppdrag fra politiet.

Min vurdering er at det arbeides godt med denne saken i POD. De har en stor prosjektportefølje med mange prosjekter som er viktige for å nå ulike politiske mål og vedtak, herunder oppfølging av IKT-sikkerhet som følge av kritikk fra Riksrevisjonen. Dette arbeidet pågår kontinuerlig nå i POD.

I innstillingen viser flertallet til Stortingets behandling av politimeldingen, vedtak 681, om å «opprette et nasjonalt våpenregister som legges til Brønnøysundregistrene og til Nordland politidistrikt med forvaltning i Mosjøen».

I flertallets innstilling til vedtak bes regjeringen om å «legge frem forslag om digitalisering av søknad om tillatelse for samt lagerføring og innførsel av våpen, herunder en konkret fremdriftsplan for prosjektet, senest i revidert statsbudsjett for 2021».

Som grunnlag for vedtakene vises det til konseptutredningen til POD. Utredningen utgjør kun en del av det pågående arbeidet med utviklingen av digitale løsninger for våpenforvaltingen. Saken er derfor ikke ferdig utredet.

En digitalisering vil trolig medføre besparelser i antall årsverk i politiets våpenforvalting, men våpenforvaltningen for øvrig bør skje lokalt i hvert enkelt politidistrikt. Det vil være sentraliserende og uhensiktsmessig å flytte denne delen av forvaltningen til bare ett sted i landet, bort fra lokale distrikter. Det er derfor for tidlig å konkludere med hvor mange årsverk som blir berørt av opposisjonens vedtak om å opprette et nasjonalt register i Mosjøen. Men jeg kan betrygge opposisjonen på at våpensøknadene etter planen skal være digitalisert til høstjakten starter i september.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jenny Klinge (Sp) []: Høgre har jo tala om data og digitalisering i snart åtte år, og har ein eigen digitaliseringsminister i tillegg. Eg høyrer regjeringa seie at dei har gode intensjonar og er i gang, men så vidt eg har forstått, er det jaktvåpen det er snakk om som er det første steget når det gjeld digitalisering av våpensøknader. Det er jo mange våpen det er snakk om som ikkje er medrekna i det ein skal starte opp med. Statsråden seier at det skal bli til haustjakta. Forstår eg det rett, at det då berre er snakk om jaktvåpen og ikkje andre typar våpen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg håper virkelig representanten har hørt om digitalisering, siden det har skjedd historiske investeringer i offentlig sektor når det gjelder digitalisering gjennom de siste årene.

Det er helt riktig at vi vil ta ting i rekkefølge. Når det gjelder våpensøknader, er det riktig at de skal være digitalisert til høstjakten begynner i september.

Jenny Klinge (Sp) []: Det kan hende eg har misforstått, men eg synest det stod ein plass at det er jaktvåpen det startar med, og så kjem andre våpentypar seinare. Eg berre lurer på: Er det alle våpentypar som det no blir mogleg å digitalisere frå haustjakta, eller er det berre jaktvåpen? I fall det er jaktvåpen til å begynne med, kor lang tid meiner statsråden det vil ta å få moglegheit for digital våpensøknad for alle våpentypar?

Statsråd Monica Mæland []: Det er riktig at det er jaktvåpen vi begynner med til høstjakten, og så tar vi ting i rekkefølge.

Vårt politi har den største porteføljen sammenlignet med veldig mange andre lands politi. Det betyr også en stor IKT-portefølje. Derfor må vi rett og slett ta ting i rekkefølge. Men dette er et prioritert område, og jeg mener det blir veldig bra, først og fremst for brukerne, at vi får dette på plass. Derfor skal man jobbe så fort man kan. Jeg kan ikke gi noen eksakt tid, men dette er et arbeid som pågår «as we speak».

Jenny Klinge (Sp) []: Det siste spørsmålet går på dette med saksbehandlingstida i distrikta, for det er ekstremt store forskjellar, frå tre til fire veker opptil eit halvt år. Kva er det statsråden meiner er årsaka til dette, og kva vil ho gjere for å forbetre det, slik at forholda blir bra i alle distrikt?

Statsråd Monica Mæland []: Svaret på det siste er at en digitalisering vil medføre en mye bedre, likere og enklere behandling, først og fremst for dem som søker.

Dette handler om ulike prioriteringer i de ulike distriktene. Vi har sagt hva som er våre viktigste prioriteringer, og det er å bekjempe og forebygge alvorlig kriminalitet. Her handler det rett og slett om prioritering og fordeling av arbeidsoppgaver som skjer internt i distriktene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel