Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 254 S (2020–2021), jf. Dokument 8:88 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 20 [16:51:29]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å forhindre eiendomsspekulasjon i barnehagesektoren (Innst. 254 S (2020–2021), jf. Dokument 8:88 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet nok et representantforslag fra stortingsrepresentanten Moxnes og partiet Rødt, denne gangen om å forhindre eiendomsspekulasjon i barnehagesektoren.

Flertallet i komiteen viser til at NOU 2020: 13, Private aktører i velferdsstaten, er ute på offentlig høring. Flertallet mener det derfor er lite hensiktsmessig å forskuttere denne høringen ved å starte en eventuell oppfølging av utvalgets forslag allerede nå.

På bakgrunn av dette står flertallet bak vedtaket om at dokumentet ikke vedtas.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Velferdstjenesteutvalget har for ikke så lenge siden levert sin innstilling og har gitt oss ny og sånn sett alvorlig kunnskap om utviklingen i barnehagesektoren. Siden 2010, og tallene går vel fram til 2018, har det vært en økning av såkalte kommersielle barnehager på 34 pst. og en nedgang på 71 pst. av de ideelle barnehagene. Innovasjonen som høyresida har snakket om, har blitt erstattet med oppkjøp. Mangfoldet er nå blitt erstattet av monopollignende tilstander, og for å referere til tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner: En opererer med et utdatert regelverk som burde blitt skiftet ut for lenge siden.

Eiendomsspekulasjon er et av smutthullene der det utdaterte regelverket rett og slett ikke er godt nok. La meg ta noen eksempler:

  • 89 Norlandia barnehagebygg, solgt til et australsk oppkjøpsfond for 3 mrd. kr

  • 17 Gnist barnehagebygg, solgt til et svensk oppkjøpsfond for 350 mill. kr

  • 138 Læringsverkstedet barnehagebygg, solgt til et svensk oppkjøpsfond for 4,25 mrd. norske kroner

Hovedargumentene til motstanderne er at det er så vanskelig, nesten umulig, å ramme dette inn i et lovverk – det er liksom vanskelig å gjøre noe med det. Den typen argumentasjon er nå avslørt. Velferdstjenesteutvalget har gitt oss en fasit og peker vei for hvordan lovverk, regelverk og forskrifter kan fungere for å gi et oppdatert regelverk og tette de smutthullene som er.

Det alvorlige i dag er at regjeringa nok en gang abdiserer. Smutthullene skal ikke tettes. Det utdaterte regelverket er nå blitt godt nok. Den store taperen i dag er barnehagebarna, for denne regjeringa lar eierne stikke av – selge – med store summer, penger som var satt av og skulle vært satt av til å sikre bedre barnehager til barna. Sånn blir det ikke.

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Da har representanten Torstein Tvedt Solberg tatt opp de forslagene han refererte til.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg er glad for at vi i dag får avklart noen grunnleggende ting. Det ene er at norske kommuner i utgangspunktet kan stå fritt til å overdra kommunale eiendommer til en barnehagevirksomhet som er drevet av private, og at en eventuell gevinst av det heller ikke vil utgjøre statsstøtte som er ulovlig. Med andre ord: Grunnlaget for mye av dette Dokument 8-forslaget er ikke til stede.

Så må jeg si at jeg blir litt overrasket over framstillingen av velferdstjenesteutvalget. For var det én ting som var tydelig da man la fram den NOU-en, var det at den er stikk i strid med mange av de påstandene som har kommet fra mange av partiene i denne salen over lengre tid. Og forslagene fra utvalget er ikke i nærheten av de forslagene som har kommet fra Rødt og SV og delvis fra Arbeiderpartiet de siste årene. Det er helt riktig at kommuner etter barnehageforliket bygde opp kapasiteten kraftig, og at noen kommuner valgte å gi billigere tomter og lån fra Husbanken til disse aktørene. Når de da veldig mange år senere selger disse barnehagene og tomtene videre, er det en del som har fått gevinst fra det. Som velferdstjenesteutvalgets leder sa det, kan det godt være, hvis man gikk tilbake til den tiden, at de som sto bak barnehageforliket, ville gjort noe annerledes enn man gjorde.

Men når det er sagt, er det ingenting som tilsier at det i dag er veldig lukrativt å drive private barnehager, eller at det drives eiendomsspekulasjon, som representanten Tvedt Solberg kom med. Snarere tvert imot: Private barnehager får ikke en krone mer i tilskudd til drift enn de kommunale. Det stilles krav til antallet ansatte og pedagoger. De aller, aller fleste har tariffestet pensjon og lønn, og det er derfor veldig mange av dem går med underskudd. Det er med andre ord ingenting som tilsier at man her trenger å stramme inn på en slik måte at man egentlig setter kroken på døren for veldig mange private barnehager som barna er fornøyd med. Jeg synes det er interessant at dette er aspekter av velferdstjenesteutvalgets rapport som man ikke nevner. I motsetning til hva som er blitt påstått, finner ikke utvalget at private aktører som bidrar i velferden, har superprofitt. Utvalget kan heller ikke konkludere med at ansatte har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn hos offentlige i samme sektor.

Det viktigste for oss i Høyre er at eldre, foreldre og barn som bruker velferdstjenester generelt, er fornøyd, at kvaliteten er god, og at det offentlige tar regningen – ikke hvem som leverer tjenestene. Samtidig er vi opptatt av og stiller krav om at private aktører har åpenhet om økonomi og eierskap, god kvalitet og gode arbeidsvilkår. Derfor er det interessant at velferdstjenesteutvalget har kommet med flere forslag, også i barnehagesektoren, om hvordan man kan sikre en slik åpenhet, og jeg er glad for at det er på høring nå. Et av forslagene og et av tiltakene har vi allerede innført, nemlig et nasjonalt økonomisk tilsyn. Men å stille krav er ikke det samme som å forby private aktører å lage gode velferdstjenester eller forby dem å kunne gå noe med overskudd etter at de har risikert egne penger og også risikert å gå med underskudd. Jeg vil si at Norges velferdssamfunn er bygget på et godt samarbeid med private og offentlige aktører, og barnehagesektoren er et veldig godt eksempel på det.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi arbeider alle i hop for at vi skal ha gode barnehager til ungene våre. Av og til når jeg hører barnehagedebatter i Stortinget, tenker jeg at ungene våre kanskje ikke er tjent med en debatt der vi velger å gjøre skyttergravene enda bredere og enda større enn de har vært. Jeg synes av og til at debattene om barnehage blir litt sånn.

Historisk må vi erkjenne det faktum at vi har full barnehagedekning i dag takket være halvparten private og halvparten kommunale barnehager, og at barnehageforliket og private barnehager var avgjørende for dekning og utvikling i hele landet. Så er det krevende at det blir spekulert i barnehagesektoren og i velferdstjenester, og det er et ansvar for private barnehager å drive seriøst. Det er også et faktum at finansieringssystemet i dag er en stor utfordring, både for mange kommuner og for den enkelte barnehage. Det er store forskjeller, og det er et vanskelig system.

Jeg synes ikke det er helt riktig framstilt at man har hatt en kraftig nedgang i de ideelle barnehagene. Nei, de ideelle barnehagene, eid av stiftelser og foreninger, ligger på et relativt stabilt nivå. Det er de små private aksjeselskapene som har gått ned. De er private, og de er kommersielle, men de er små. Så har man de store kommersielle, som har vokst på bekostning av de små private. Senterpartiet synes at de små private er verdt å ta vare på. De skal ikke presses inn i store kommersielle konsern, men heller ikke inn i kurven ideelle, for det er de ikke. De er små private barnehager, verken mer eller mindre.

Senterpartiet støtter ikke de to forslagene som er framlagt her i dag, og grunnen til det er at vi nå venter på en helhetlig gjennomgang. Nå er utvalgets anbefalinger ute på høring, og det er også nedsatt et utvalg som skal gå gjennom finansieringen av private barnehager – skjønt det har vi ventet veldig lenge på, og nå må vi vente enda lenger. Men det er nødvendig å se helheten før man tar stilling til hva man skal gjøre på dette området. Det er også et moment å ta med at allerede i dag har kommunene ganske store muligheter til å klausulere i salgsavtaler både forkjøpsrett, rett til tilbakekjøp og også tilbakeføring av verdier til kommunene dersom de ønsker det. Så det finnes muligheter i dag for de kommunene som ønsker det.

Senterpartiet velger å ikke stemme for forslagene, og hovedårsaken til det er at vi vil vurdere de ulike reguleringene i en helhet. Vi ser de betenkelige sidene, men vi ser også behovet for å ivareta en mangfoldig barnehagesektor, der det er plass til både store og små, og der det er plass til både kommunale, ideelle og private.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Mona Fagerås (SV) []: Det er ingen tvil om at enkelte kommersielle eiere i barnehagesektoren har tatt ut store verdier fra barnehagene. Et eksempel på dette ble avslørt i en sak i Dagbladet like før jul, om Trygge Barnehager, som viser at selskapet har 87 datterselskaper som er skilt ut av barnehagedriften som rene utleieselskaper. Dette resulterte i 2019 i 36 mill. kr i overskudd. Gjennom denne typen kreative selskapsstrukturer er det mulig å skjule pengestrømmer fra barnehager til private formuer.

Vi i SV er bekymret for den økende kommersialiseringen av barnehagesektoren, som svekker mangfoldet i barnehagene og kan utfordre tilliten til at fellesskapets penger blir brukt i tråd med formålet. Det er nødvendig å ha et lovverk som sikrer at offentlige tilskudd til barnehagedrift skal gå til dette og ikke til utbytte til private. Tall fra velferdstjenesteutvalget viser at antallet kommersielle barnehager har økt med 34 pst. i perioden 2010–2018, samtidig som antallet ideelle barnehager har gått ned med 71 pst.

Denne utviklingen truer mangfoldet i sektoren – når en håndfull store aktører får stadig mer kontroll over de private barnehagene, mens andelen ideelle går kraftig ned. Skal et reelt mangfold i barnehagesektoren sikres, haster det med tiltak. Foreldre, og samfunnet for øvrig, må kunne være trygge på at barnehager drives etter hva som er best for ungene på lang sikt, ikke hva som er lønnsomt for eierne på kort sikt. Og jeg vil minne Stortinget om at vi har vedtatt en barnehagelov som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode.

Det er i salg av barnehager og eiendommer de store pengene ligger, og vi er glad for at Rødts forslag tar opp dette. De siste årene har en rekke barnehagekjeder skilt ut eiendommene sine i egne eiendomsselskaper som barnehagen må leie barnehagebygget av. Å skille ut barnehagenes eiendommer i egne selskaper har også lagt til rette for at minst 238 barnehagebygg er solgt av eierselskaper til utenlandske oppkjøpsfond de siste årene, med påfølgende langvarige kontrakter om at barnehagen skal leie bygget tilbake.

Det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen skal brukes til barnehagene og ikke til privat profitt. Vi i SV mener at lovverket må endres sånn at det hindrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til profitt. Derfor sier jeg igjen: Det er barna som skal ha utbytte av barnehagen.

Solveig Schytz (V) []: Venstre er opptatt av at alle barn skal få en god start og like muligheter til å klare seg videre i livet. Barnehagen er en viktig formende del av barns oppvekst. Derfor er kvaliteten i barnehagen så utrolig viktig.

Det er tatt mange grep for å sørge for en slik god kvalitet. Vi har fått en rammeplan for barnehagene. Det brukes store ressurser til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse. Regjeringen styrker kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Vi har fått nytt innhold i barnehageloven med krav til kvalitet, innhold og organisering, krav om tiltak mot mobbing, krav om pedagogisk kompetanse, og en bemanningsnorm for å støtte opp om en kvalitativ utvikling.

Barnehagesektoren har utviklet seg mye de siste ti årene. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å modernisere regelverket, og i dette arbeidet har det også vært etterlyst bedre økonomisk tilsyn. Regjeringen har opprettet et nytt nasjonalt tilsyn for private barnehager, og det vil sikre mer åpenhet og bedre kontroll med at foreldrebetaling og offentlige tilskudd kommer barna til gode.

Alt dette støtter den gode utviklingen i norske barnehager, i mangfold, i pedagogisk kvalitet, i sosial utjevning og i oppvekstvilkår generelt.

Vi vil sikre et mangfold i barnehagetilbudet. Det viktigste for Venstre er at ungene får et godt barnehagetilbud, ikke om det drives av private eller offentlige. Etter barnehageforliket i 2003 måtte kommunene bygge opp vesentlig større kapasitet. Noen kommuner valgte å selge eiendommer til lavere pris enn markedspris for å gi insentiver til private til å bygge barnehager. Dette var ett av flere virkemidler som ble brukt for å få fart på utbyggingen. Kommunene selv kan bestemme hvilke avtaler man ønsker å inngå, og hvilke vilkår man ønsker å stille, f.eks. ved slike eiendomssalg. Det betyr også at kommunene er ansvarlige for å følge opp eventuelle brudd på avtalene de har med private aktører.

NOU-en med velferdstjenesteutvalgets anbefalinger har vært på høring, og jeg har tillit til at kunnskapsministeren følger opp velferdstjenesteutvalget og deres forslag rettet mot private barnehager på en god måte.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Barnehagesektoren har siden barnehageforliket i 2003 hatt en betydelig vekst. De private barnehagene svarte ut et behov i befolkningen om flere barnehageplasser og er blitt en sentral del av sektoren når det gjelder både kvantitet og kvalitet. I dag har vi derfor glede av en mangfoldig barnehagesektor, og denne mangfoldigheten er det viktig at vi tar vare på – fordi det gir familiene økt valgfrihet og er med på å bidra til god kvalitet.

Noe av det viktigste et samfunn kan gjøre, er å bidra til at alle barn får en god start i livet. Barn skal utforske og veiledes i lek og læring, og de skal ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. Derfor er det så viktig at barnehager har gode og forutsigbare rammevilkår, slik at de kan utvikle høy kvalitet i tilbudet.

Jeg har forståelse for forslagsstillerens bekymring, men mener at både det nyopprettede nasjonale tilsynet og NOU-en om private velferdsaktører som er ute på offentlig høring, vil gi oss viktig og nyttig informasjon for å se på hvordan vi skal ivareta barnehagemangfoldet for framtiden.

Vi i Kristelig Folkeparti er også bekymret når tall fra den samme NOU-en viser at antall kommersielle barnehager har økt i perioden 2010–2018, samtidig som antall ideelle barnehager har gått ned i samme periode. Dette forteller oss at det haster å skape gode rammevilkår, slik at enkeltstående ideelle barnehager ikke føler at de blir pustet i nakken av store kommersielle aktører når tallene blir røde et og annet år innimellom. Vi må rett og slett finne fram til bedre mekanismer, som kan sikre et handlingsrom for de ulike eierne i sektoren for å opprettholde det gode mangfoldet. Her vil jeg spesielt løfte fram viktigheten av å verne om ideelt eierskap i barnehagesektoren, som ser ut til å være utsatt.

Denne regjeringen har i Granavolden-plattformen gitt klare signaler om å sikre bedre betingelser for de ideelle organisasjonene og for sosiale entreprenører, slik at de kan settes i stand til å løse ulike sosiale utfordringer i samfunnet. Vi har også en enighet om å sikre ideelle aktører frihet fra statlig overstyring, og gode rammebetingelser som ivaretar sektorens egenart.

Blant de ideelle innenfor barnehagesektoren har vi sett et økt press på oppkjøp, og vi må derfor erkjenne at en del av sektoren står under press.

Jeg har store forventninger til regjeringens pågående arbeid med å følge opp forslag til endringer i barnehageloven og det videre arbeidet knyttet til finansiering av private barnehager, spesielt til hvordan vi skal ivareta de små, ideelle barnehagene og dermed også ta vare på en mangfoldig sektor.

Seher Aydar (R) []: Eiendommer er store verdier for de kommersielle barnehageselskapene. Kommersielle konsern kjøper opp enkeltstående barnehager, og de har vokst seg store i barnehagesektoren. Velferdstjenesteutvalget skriver:

«Det kan være flere årsaker til vekst i konserndannelser innenfor private barnehager. En viktig grunn er at barnehagedrift vurderes som lønnsom.»

De kommersielle selskapene har tatt store summer fra barnehagesektoren gjennom spekulasjon med barnehageeiendom. De siste årene har barnehageeiendom, bygd på billige kommunale tomter, blitt solgt til internasjonale fond for milliarder. Det er fakta.

Når noen er villig til å betale mer enn virkelig verdi for eiendeler, fratrukket den gjelden de overtar, betyr det at de er villig til å betale for tilgangen til en kontantstrøm. Det er altså et signal om at kjøper betaler for tilgang til profitt finansiert av skattebetalerne. Mange barnehageeiere skiller ut barnehageeiendommene i et eget selskap. Da kan bygget selges f.eks. til et internasjonalt oppkjøpsfond med en leiekontrakt. Hvis leiekontrakten er langvarig, vil byggets verdi også knyttes til verdien av kontrakten og ikke til den fysiske verdien av bygget. Velferdstjenesteutvalget skriver:

«En slik leieavtale kan etter omstendighetene være i strid med aksjeloven, skatteloven og andre særlover (for eksempel barnehageloven).»

Det er alvorlig.

Til tross for at det er fare for ulovlig offentlig støtte, vil altså Stortingets flertall la dem fortsette med akkurat den samme praksisen uten en gang å vurdere det. Rødt har valgt å fremme dette forslaget, for all den tid regjeringen velger å ikke gjøre noe med potensielt ulovlig offentlig støtte til kommersielle selskaper, risikerer vi at enda mer penger forsvinner ut på den måten. Det er ikke noe å vente på, vi trenger å få vite om gevinster fra salg av barnehageeiendom anses som ulovlig offentlig støtte til kommersiell eiendomsvirksomhet.

I denne saken står kommersielle aktørers økonomiske interesser opp mot fellesskapets interesser. Det er synd at regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet velger å risikere at fellesskapets midler forsvinner ut, at det til og med kan være ulovlig offentlig støtte, uten å være for å vurdere om det er tilfellet eller ikke. Det bekymrer meg at stortingsflertallet stoler blindt på kommersielle aktører og lukker øynene for varsler og fakta. Men det er ikke for sent å snu, vi kan gjøre som velferdstjenesteutvalget ber oss om å gjøre.

Helt til slutt, til orientering: Høringsfristen for NOU-en gikk ut forrige uke, så den er altså ute.

Statsråd Guri Melby []: Etter barnehageforliket i 2003 måtte kommunene bygge opp vesentlig større kapasitet for å kunne tilby barnehageplass til alle som ønsket det. Da var det en del kommuner som valgte å selge eiendommer til lavere pris enn markedspris for å gi insentiver for private til å bygge barnehager. Dette var ett av flere virkemidler som ble tatt i bruk for å få fart på utviklingen.

I dag er sektoren tilnærmet fullt utbygd over hele landet, og som flere i debatten her har presisert, kan kommunene selv bestemme hvilke avtaler de ønsker å inngå, og hvilke vilkår de ønsker å stille f.eks. ved slike eiendomssalg. Det betyr også at det er kommunene som er ansvarlige for å følge opp eventuelle brudd de har på avtalene med private aktører.

Velferdstjenesteutvalget avga sin rapport til nærings- og fiskeriministeren i desember 2020. Den har nå vært på offentlig høring med frist 15. mars. Ett av forslagene fra utvalget er rettet mot private barnehager og gjelder potensielt ulovlig statsstøtte. Utvalget anbefaler at det bør vurderes om eventuelle gevinster som kan tilskrives salg av eiendom under markedspris, kan være ulovlig etter EØS-regelverket om offentlig støtte.

I lys av den nylig avsluttede høringen og videre oppfølging av rapporten mener jeg det ikke er hensiktsmessig å forskuttere behandling av dette spørsmålet her.

Jeg vil likevel peke på det generelle utgangspunktet for en slik vurdering. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har tidligere uttalt at privat barnehagevirksomhet ikke anses som økonomisk aktivitet, og at en økonomisk fordel fra offentlige midler som kommer barenehagevirksomheten til gode, ikke anses som økonomisk støtte i henhold til EØS-retten. Det betyr at norske kommuner i utgangspunktet står fritt til å overdra kommunal eiendom vederlagsfritt til barnehagevirksomhet drevet av private aktører uten hinder av støtteregelverket.

Vi vet imidlertid at flere private barnehageselskap driver både ikke-økonomisk barnehagevirksomhet og eiendomsvirksomhet. Alminnelig eiendomsvirksomhet regnes som økonomisk aktivitet etter EØS-reglene. Så lenge den økonomiske fordelen som ligger i en eiendomsoverdragelse, utelukkende tilfaller selskapets barnehagevirksomhet, vil EØS-reglene om offentlig støtte ikke komme til anvendelse. Men dersom eiendomsoverdragelsen kommer barnehageselskapets eiendomsvirksomhet til gode, f.eks. gjennom gevinst ved etterfølgende salg, vil det kunne være ulovlig støtte i henhold til EØS-retten.

Et annet av velferdstjenesteutvalget forslag er å presisere en tidsbegrensning på finansieringsforpliktelser overfor private barnehager. Utvalget mener det er viktig at kommunene har nødvendige økonomiske virkemidler til å regulere kapasiteten i hele barnehagesektoren i sin kommune. Også dette forslaget vil vurderes og følges opp sammen med resten av rapporten når høringsinstansenes innspill er vurdert.

I samsvar med andre ansvarlige ministre vil jeg på ordinær måte vurdere oppfølging av velferdstjenesteutvalgets utredning. Høringsfristen var som nevnt 15. mars, og vi vil nå vurdere høringsinnspillene som har kommet inn. Derfor mener jeg det ikke er hensiktsmessig å forskuttere behandlingen av dette spørsmålet, slik forslagsstilleren ønsker.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Diskusjonen om barnehager fra regjeringspartienes side handler veldig ofte om unnskyldninger for hvorfor en ikke klarer å ta tak i og få på plass et mer oppdatert regelverk og tette de smutthullene som er. Stortinget har, som flere har vært inne på i debatten, i mange år ventet på en ny, helhetlig barnehagelov. Prosessen har pågått i godt over tre år. Det er tre ulike statsråder fra samme regjering som har hatt ansvar for dette. Sist det kom en omfattende utsettelse, var det statsråd Melby som sa at regjeringa har en plan om et mer omfattende lovforslag, men at en ikke rakk det våren 2020 på grunn av koronapandemien, og utsatte det til høsten 2020. Vi venter fortsatt. Vil denne regjeringa legge fram en ny, helhetlig lov, som lovet?

Statsråd Guri Melby []: Både under min tid som statsråd og også under tidligere statsråder har det kommet flere forslag til endringer når det gjelder måten vi regulerer private barnehager på, så denne virkelighetsfortellingen om at det ikke skjer noen ting, mener jeg ikke stemmer. I fjor vår fremmet vi endringer som bl.a. tydeliggjorde hva statsstøtten skulle brukes til i private barnehager, i tillegg til at vi fikk opprettet et statlig tilsyn. Det mener jeg var to viktige grep for å sikre at pengene kommer ungene til gode og et barnehagetilbud av god kvalitet. Samtidig tror jeg vi må erkjenne at dette er et område som er ganske komplekst. Dersom vi gjør endringer, får det konsekvenser for svært mange, både for barna som går i barnehagen, og for dem som driver private barnehager. Det er viktig at vi gir forutsigbarhet i en sånn sektor, og at vi vurderer fordeler og ulemper med ulike forslag nøye. Jeg mener også at rapporten fra velferdstjenesteutvalget er et veldig viktig grunnlag for oss, og vi ønsker å ta inn elementer fra den i det arbeidet vi gjør.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Tida går, og klokka tikker for denne regjeringa. Det er ikke mange uker en har på seg hvis en har en ambisjon om å legge fram en ny, helhetlig barnehagelov. Det er det som er spørsmålet mitt til statsråden: Har denne regjeringa fortsatt den samme ambisjonen om å legge fram et helhetlig lovforslag? Ved siste utsettelse sa statsrådens egen statssekretær at kunnskapsgrunnlaget viser at det er behov for å utarbeide et mer tidsriktig regelverk, og en ønsker å bruke mer tid sånn at Stortinget får diskutert et helhetlig lovforslag. Jeg er fullt klar over de små endringene vi vedtok i fjor vår, men da presiserte statsråden at det var små saker, og at det skulle komme et helhetlig lovforslag. Kan statsråden svare tydelig på om det kommer et helhetlig lovforslag før sommeren og i denne stortingsperioden?

Statsråd Guri Melby []: Jeg har tenkt å sitte lenge som kunnskapsminister, så jeg vet ikke hvor dårlig tid vi har. Poenget med dette er at denne regjeringen har erkjent at det er deler av regelverket som er utdatert, som har behov for å bli fornyet, og det har vi jobbet ganske kontinuerlig med. Det som har vært utfordringen, er at når vi har fremmet en del forslag på høring, som vi har gjort, har høringsrundene avdekket at det har vært utfordringer med de forslagene. Vi fremmet f.eks. et forslag på høring om å stille krav om at alle barnehager skulle være selvstendige rettssubjekt, for å sikre enda bedre transparens, sånn at vi vet hva alle pengene går til. Utfordringen med et sånt forslag var å påføre mer byråkrati og mer kostnader knyttet til den typen aktivitet for de private barnehagene. Derfor har vi brukt tid på å utrede alternativer til det, for å sikre at vi greier å lage lover og regler som gir oss det innsynet vi trenger, men som ikke samtidig påfører aktørene unødvendig byråkrati. Jeg mener faktisk det er ganske viktig at vi tar oss tid til å gjøre den typen grundige vurderinger, sånn at vi lager et regelverk som kan holde over tid.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Her er vi nok veldig uenige, for klokka tikker veldig for denne regjeringa når en ennå ikke har klart å legge fram et nytt lovforslag. Jeg hører i statsrådens svar at det ikke er en ambisjon for regjeringa. Kanskje kommer det noe etter valget og vi får nok en gang bekreftet at det blir en ny utsettelse for ny barnehagelov. Det er alvorlig, all den tid smutthullene i lovverket får lov til å fortsette å fungere, og det utdaterte regelverket fortsatt får lov til å være der.

Jeg er interessert i å høre litt mer tydelig fra statsråden hva det er som hindrer et nytt lovforslag. Vi snakker om et lovforslag, ikke finansieringssystemet og alle de andre tingene. Våren 2020 sa statsråden at det var utredningen rundt egne rettssubjekt som var det vanskelige. Det har en nå hatt et år på seg til å jobbe med. Er det fortsatt egne rettssubjekt en jobber med å utrede? Er det andre problemer regjeringa nå har støtt på som gjør at dette tar så lang tid, eller er det viljen det står på?

Statsråd Guri Melby []: Som jeg sa i mitt forrige svar, har vi vært opptatt av å se på alternativer til det å stille krav om selvstendig rettssubjekt, for å hindre unødvendig byråkratisering av barnehagesektoren. Det betyr at vi har vært nødt til å lage helt nye forslag fra bunnen av, og vi må også være sikre på hvordan de skal fungere dersom dette skal være noe som blir tatt i bruk av barnehagesektoren. Det er den typen arbeid som tar tid. Jeg kan love representanten at vi kommer til å fremme det så snart det er klart. Men samtidig er jeg litt usikker på hvilke typer smutthull i regelverket representanten snakker om. Jeg mener jo at vi i bunn og grunn har et regelverk som fungerer godt. Det å få opprettet et statlig tilsyn er viktig fordi vi har fått en helt ny struktur på hvordan de private barnehagene eies, som gjør at det er umulig for enkeltkommuner å følge pengestrømmene så godt som vi ønsker. Jeg mener at de grepene som er blitt tatt – bl.a. var det viktig å etablere et statlig, nasjonalt tilsyn – er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre det vi alle sammen er enige om, at pengene skal komme ungene til gode.

Mona Fagerås (SV) []: Velferdstjenesteutvalget tilrår at når det gjelder eventuelle gevinster som kan tilskrives salg av eiendom under markedspris, bør det vurderes om dette kan være et resultat av ulovlig gitt statsstøtte. Så hører jeg at ministeren i sitt innlegg ikke vil si meningen sin om dette. Jeg mener det er merkelig at vi har en minister som ikke kan være tydelig på dette.

Derfor velger jeg å spørre om noe som er litt mer konkret. Dagbladet publiserte for litt siden en sak om Trygge Barnehager, som viser at selskapet har 87 datterselskaper som er skilt ut av barnehagedriften, og som er rene utleieselskaper. Dette resulterte i 2019 i et overskudd på 36 mill. kr. Gjennom denne typen kreative selskapsstrukturer er det mulig å skjule pengestrømmer fra barnehagene til private formuer. Det er tidligere blitt avslørt hvordan Adolfsen-brødrene har tjent millioner på å selge eiendommer til australske oppkjøpsfond.

Deler virkelig ikke ministeren bekymringen om at penger fra norske kommersielle barnehager slett ikke går til barnehagene, men til privat profitt?

Statsråd Guri Melby []: Det er nettopp grunnen til at vi nå bruker ganske store midler på å opprette et statlig tilsyn. For det første har vi sett at det har vært svært få kommuner som har prioritert å drive tilsyn med private barnehager, og i tillegg vet vi at det er veldig vanskelig for dem å drive tilsyn med de store kjedene, for de har rett og slett ikke innblikk i de tallene de trenger for å ha mulighet til å ettergå pengebruken. Så jeg mener at det vi nå bygger opp og oppretter, et statlig tilsyn for å sikre at pengene vi bevilger til barnehage, skal komme barna til gode, er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å unngå uheldig spekulasjon og at pengene ikke brukes som de skal.

Mona Fagerås (SV) []: Da blir jo et naturlig oppfølgingsspørsmål om det nasjonale tilsynet er stort nok. Når vi vet hvor store disse kjedene er, og når vi vet hvor mye tid enkelte kommuner har brukt på å avsløre slike spekulasjoner, undrer jeg på om et tilsyn i Molde, med så få ansatte, skal kunne klare å ha oversikt over hele sektoren.

Statsråd Guri Melby []: Vår vurdering er at det tilsynet vil være stort nok til å gjøre den jobben, men det er klart at det vil være noe vi må vurdere etter hvert. Det er også viktig å si at vi allerede i dag har et tilsyn med friskoler, altså skoler som mottar penger fra det offentlige, og det vil være betydelige synergieffekter å kunne hente gjennom det arbeidet vi nå også skal gjøre med et statlig tilsyn med barnehager. Vi er nå i en fase der vi bygger opp tilsynet, og forhåpentligvis kommer det i drift om ikke altfor lang tid. Så må vi som sagt vurdere om det behøver å styrkes ytterligere, eller om det er stort nok med de planene vi nå har lagt til grunn.

Seher Aydar (R) []: Jeg registrerte at statsråden sa at vi har et regelverk som fungerer godt. Det er interessant at tidligere kunnskapsminister sa at vi har et regelverk som er utdatert. Er det sånn at statsråden fra Venstre er uenig med sin forgjenger fra Høyre om regelverket?

Mine konkrete spørsmål er: Mener statsråden at det er en ønskelig retning for barnehagesektoren at de som driver kommersielle barnehager, blir blant Norges aller, aller rikeste – flere av dem på Kapitals liste over Norges 400 rikeste? Er det en ønsket utvikling at internasjonale oppkjøpsfond kjøper seg inn i norsk barnehagesektor? Tror statsråden at oppkjøp i barnehagesektoren skjer fordi man tenker på barnas beste?

Statsråd Guri Melby []: Det går faktisk an å mene at et regelverk i hovedsak fungerer godt selv om det er enkelte deler av regelverket som er utdatert, og det er det som er min mening. Det er jeg ganske sikker på at jeg er enig med tidligere kunnskapsminister om også. Derfor er det viktig at vi oppdaterer regelverket og sikrer at vi har et regelverk som fanger opp nettopp de strukturene som representanten snakker om, for det er åpenbart at det regelverket vi har i dag, ikke har tatt høyde for den utviklingen vi har sett i barnehagesektoren, og som jeg tror egentlig veldig få forutså også i 2003, da vi fikk barnehageforliket.

Jeg er enig med alle dem i denne debatten som har løftet opp behovet for et mangfold i barnehagesektoren. Jeg mener det er viktig at vi har flere eiere. Jeg mener det er viktig at vi, som representanten Arnstad løftet opp, har helt vanlige, private, små eiere som eier barnehager. Jeg mener også det er viktig med de ideelle, og at vi har et stort mangfold.

Det jeg er opptatt av, er at vi må passe på at pengene kommer barna til gode, og at vi stiller tydelige krav til kvalitet uansett hvem som driver – om det er en kommune, om det er en frivillig organisasjon, eller om det er et aksjeselskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 20.

Votering, se torsdag 25. mars