Stortinget - Møte torsdag den 25. mars 2021

Dato: 25.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 253 L (2020–2021), jf. Prop. 108 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 4 [13:03:11]

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Lov om språk (språklova) (Innst. 253 L (2020–2021), jf. Prop. 108 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): Endelig behandler vi språkloven i plenum. Jeg ønsker å takke komiteen og komitésekretæren for et godt samarbeid med loven, og så ønsker jeg å takke alle som møtte oss på høring den 6. juni.

Loven erstatter tidligere lov om målbruk i offentlig tjeneste. Loven og meldingen ser bredt på språket og de norske språkene som staten har ansvar for. Vi vedtar i § 4 at norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge, at bokmål og nynorsk er likeverdige språk som skal kunne brukes i alle deler av samfunnet, og at i offentlige organ er bokmål og nynorsk jamstilte skriftspråk. Samtidig vedtar vi viktige prinsipper i formålsparagrafen, bl.a. at loven skal fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern for de språkene som staten har ansvar for, at offentlige organ tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk og bokmål, at offentlige organ tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke samiske språk, og at offentlige organ tar ansvar for å verne og fremme kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.

Det som er så fint med å være saksordfører, er at man får en god forståelse av helheten i loven, hvordan den er ment å fungere i praksis, og hvordan hensynene og pliktene til staten skal balanseres.

Når det gjelder språk, har alle sektorene i samfunnet et ansvar. Språk er kultur, ord har makt, og ytringer regulerer deltakelse i det offentlige ordskiftet. Det er derfor viktig at vi har en lov som skal forvalte noe av det viktigste vi har, og det er språket vårt.

Språklovens meldingsdel viser til utfordringer og viktige endringer som samfunnet vårt står overfor, men som også påvirker språket og språkpolitikken. Teknologi krever språkdata som man åpner opp for at kommersielle brukere skal ha tilgang til. Det er et godt tiltak for å sikre norske forbrukere og norsk språk i taleteknologi. Vi får et mindre domenetap til engelsk som følge av dette og lignende tiltak. Vi opplever likevel domenetap til engelsk i samfunnet. Derfor er norskopplæring for innvandrere så viktig. Også i høyere utdanning ser vi mye engelsk, og dette påvirker utviklingen av norsk fagspråk. Her foreslås tiltak som må følges opp i annen relevant lovgivning, som universitets- og høyskoleloven.

Jeg tenkte jeg skulle trekke fram ett tiltak som tas opp i denne proposisjonen, og det er at universitetene skal kunne kreve at kandidater som leverer master på engelsk, skal kunne skrive sammendrag på norsk. Dette mener jeg på en god måte tvinger kandidaten til å kunne formulere essensen i sitt arbeid ved bruk av norske begreper og fagspråk, noe som er en styrke for vårt fagspråk.

Digitale læremidler utvikles og blir tilgjengelig på norsk og nynorsk samtidig. Meldingen er relevant for undervisning, redaktørstyrte medier og minoritets- og urfolksspråk og oppfordrer alle sektorer til å sette seg inn i det som er relevant for deres områder.

Jeg ønsker alle sammen lykke til med å ta i bruk den nye loven og sammen være med og jobbe for de norske språkene i Norge.

Jeg tar opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Marianne Haukland har teke opp dei forslaga ho viste til.

Anette Trettebergstuen (A) []: Vi har i dag gleden av å behandle noe så historisk som en språklov, en etterlengtet språklov. Men det som skulle vært en stor dag for det norske språket, er en dag med blandede følelser, kan jeg mildt sagt si. Vi vedtar i dag en lov som har som uttalt formål å skulle styrke det norske språket i alle deler av samfunnet, og som også sier eksplisitt at det offentlige har en særlig oppgave i å sørge for dette. Likevel er det slik at den loven vi i dag skal vedta, ikke oppnår sitt eget formål, når loven på flere områder faktisk bidrar til å svekke det norske språket og på andre områder ikke går langt nok for faktisk å sikre det norske språket mot uheldig innflytelse – paradoksalt nok altså noe sånt som en lov som ikke oppnår sitt eget formulerte formål.

Arbeiderpartiet synes det er trist at regjeringen i dag svekker nynorskens stilling. Regjeringen har svekket kravet til nynorskkompetanse i staten og svekket organisasjoners mulighet til å klage på vegne av enkeltpersoner, som f.eks. når Målungdommen klager på vegne av elever og studenter som ikke får oppgaver på eget språk. Regjeringen vil ikke tallfeste krav til veksling mellom bokmål og nynorsk i språknøytrale fylkeskommuner, slik det er gjort for språknøytrale regionale statsorgan som Nav og Vegvesenet, f.eks. Med det resultatet kan vi faktisk ende opp med at folk kan se null nynorsk i den offentlige kommunikasjonen f.eks. i den nye regionen Viken, til tross for at tusenvis av nynorskbrukere bor i kommuner som Ål, Hemsedal og Gol. Det er ikke uten grunn en samlet målbevegelse er kritisk til den nye loven. Arbeiderpartiet står på deres side, og vi foreslår i dagens behandling en rekke punkter for å styrke nynorskens stilling.

I tillegg er vi kritiske til at loven ikke går langt nok i å ta vare på det norske språket, sikre klarspråk, sikre det norske språket mot engelskinnflytelse som brer om seg. Vi hadde ønsket et sterkere språkråd med økt innflytelse. Vi hadde ønsket oss klarere tiltak mot en utvikling av stadig mer bruk av engelsk fagspråk og terminologi også i det offentlige. Et eksempel på en annen sak Arbeiderpartiet er opptatt av, og som vi vil ha mindre av, er bruk av offentlige penger på nye, utydelige og engelskklingende navn på kjente, kjære virksomheter. Her kan vi nevne i fleng: Vy, Mesta osv. Vi har også forslag som ville sikret oss bedre mot den slags framover.

Vi er glade i det norske språket. Det er et lite språkområde, og språket vårt er utsatt for press fra mange kanter. En aktiv språkpolitikk må derfor verne om og ta vare på det norske språket, likeså nynorsken, som er truet fra mange kanter. Jeg er skuffet og synes det er alvorlig at vi i dag vedtar en språklov som svekker språkpolitikken og svekker nynorskens stilling.

Jeg vil også ta opp de forslag som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Språk er på mange måter vår inngangsport til verden rundt oss, til dem vi snakker med og omgås. Språk er veldig mye for folk. Det er kultur, det er tradisjoner, det er identitet, det er stolthet og følelser – for mange av oss er det nesten vårt DNA.

Språk er også noe som stadig er i utvikling. Språkloven inneholder veldig mange ulike sider av hvordan vi benytter oss av språket, og det er mye bra i loven.

Jeg vil fokusere på de alternative forslagene som Fremskrittspartiet har, og der vi har andre syn enn flertallet i denne salen. Det ene går på hvilken målform det enkelte individ skal kunne bruke også når man f.eks. jobber i det offentlige. Hvis vi mener alvor med at begge målformer er likestilte, mener vi i Fremskrittspartiet at den enkelte, også når man er ansatt i et offentlig organ, må kunne bruke den målformen som man selv foretrekker, og som man bruker i sin hverdag. Vi fremmer derfor forslag om at det skal være opp til den enkelte hvilken målform man bruker også når man jobber i det offentlige og skriver på vegne av det offentlige.

En annen sak som vi har adressert, er statens økende utgifter til å dekke tolketjenester. Disse utgiftene har økt fra ca. 450 mill. kr til over 840 mill. kr over en periode på syv–åtte år. Det mener vi er alarmerende, og vi mener at vi må se på hvordan disse utgiftene kan gå ned. Vi mener at de som har vært i Norge i over fem år, eller har norsk statsborgerskap, må kunne forventes å beherske norsk, og at de derfor ikke bør ha krav på gratis tolketjenester fra skattebetalerne.

Et annet forslag som vi har fremmet, og som Fremskrittspartiet alltid har vært opptatt av, er valgfrihet i skolen og valgfritt sidemål i skolen. Vi mener elevene selv må få lov til å velge om de ønsker å ha opplæring i sidemål, eller om de ønsker å fokusere på andre fag som de mener er nyttige for sin skolegang og sin videre karriere. Vi fremmer derfor forslag om valgfritt sidemål. Jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over at ikke Høyre støtter oss i den saken, all den tid både Høyre og Unge Høyre har stått sammen med oss i mange skoledebatter og lovet dette til ungdom over hele landet.

Fremskrittspartiet kommer derfor til å stemme imot en del av lovparagrafene slik de står i innstillingen, for å ivareta de standpunktene som jeg nå redegjorde for. Jeg ønsker også å ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Himanshu Gulati har teke opp dei forslaga han viste til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiet ønsker denne loven velkommen. Norge får i dag en egen språklov, som stadfester at norsk er hovedspråket i Norge, det samfunnsbærende språket og forvaltningsspråket i alle sektorer.

Vi mener i tillegg at en allmenn språklov er et viktig grep for å definere status og rolle også for andre språk enn norsk innenfor en helhetlig språkpolitikk, og det er bra at loven nå også skal bidra til å verne og fremme samisk språk, minoritetsspråk – kvensk, romani, romanes – og norsk tegnspråk. Jeg er glad for den positive mottakelsen som forslaget om norsk tegnspråk som kulturuttrykk og som språkuttrykk har fått som likeverdig med norsk.

Mitt aller første politiske innlegg noen gang holdt jeg som elev på videregående for å forsvare at barneskolen min, Rygi, på Notodden, fortsatt skulle ha nynorsk som hovedmål. Jeg argumenterte både med hvor nyttig det hadde vært for meg, hvor vakkert nynorsk er, og ikke minst hvor viktig nynorsk er å opprettholde. Min kamp for nynorsken har ikke avtatt med årene. Derfor mener jeg, i tråd med partiet mitt, at lovforslaget dessverre ikke er godt nok med tanke på å styrke nynorsken.

For Senterpartiet er det viktig å dyrke og videreutvikle begge skrifttradisjonene våre. Rett nok er nynorsk og bokmål formelt likestilte språk i dag, men i realiteten blir nynorskens status og posisjon stadig utfordret. Det er derfor avgjørende med virkemidler som bidrar til å løfte nynorsk skriftkultur og posisjonen den har.

Regjeringen foreslår endringer i den nåværende målloven § 4, som gjelder krav til norskspråklig skrivekompetanse. Forslaget fra regjeringen i ny § 16 innebærer i realiteten en svekking av denne plikten. Senterpartiet foreslår å videreføre dagens praksis, hvilket innebærer at ansatte i statsorganer skal skrive bokmål og nynorsk etter de reglene som til enhver tid gjelder for målbruk i tjenesten. Fylkeskommunene kan også kreve det samme.

Det er ellers positivt at Språkrådets oppgaver blir lovfestet, men skal vi sikre at lovens intensjoner blir etterlevd, vil det være formålstjenlig med sanksjonsmuligheter. Dette er noe som ble påpekt av høringsinstansene i både regjeringens og komiteens høringer. Senterpartiet fremmer sammen med Arbeiderpartiet og SV forslag hvor vi ber regjeringen se på hvilke sanksjonsmuligheter som skal gjelde ved brudd på språkloven. Vi støtter også forslagene som gir Språkrådet bedre tilsynsmyndighet.

Vi er ellers glade for at fylkeskommunene nå får utvidede plikter som vil sikre at nynorskbrukerne vil se mer av språket sitt. Men i spørsmålet om det er klokt å innføre et kvantifiseringskrav i vekslingen mellom skriftspråkene hos språknøytrale fylkeskommuner, mener vi at det er viktig å balansere det opp mot fylkeskommunenes selvråderett, som jo Senterpartiet alltid er opptatt av å styrke, og går derfor ikke inn for det.

Innstillingsdokumentet i dag er beklageligvis litt sprikende og upresist med tanke på Senterpartiets politikk. Det skyldes datatrøbbel under avgivelsesmøtet, da Stortinget hadde fått nye sikkerhetstiltak og jeg på reise verken kom inn på avgivelsesdokument eller på e-post med oversikt over hvilke forslag og merknader vi skulle inn i. Derfor er det viktig for meg nå å tydeliggjøre at Senterpartiet støtter forslagene nr. 6, 9, 10 og 11, og vi kommer til å støtte forslag nr. 7 subsidiært – alle fra Arbeiderpartiet og SV. Så tar jeg opp det forslaget Senterpartiet er alene om.

Presidenten: Representanten Åslaug-Sem Jacobsen har teke opp det forslaget ho viste til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Språket vårt bærer både kultur, identitet og historie. Derfor er det veldig gledelig at vi i dag vedtar en språklov. Norge er som et lite språkområde helt avhengig av en offensiv språkpolitikk for å bevare og utvikle språket vårt. Uten en aktiv språkpolitikk er jeg redd for at bruken av språket vårt, begge målformer og ikke minst dialektmangfoldet blir skadelidende i møte med engelsken.

Vi ser at bruken av språket vårt er presset, og SV og opposisjonen peker på dette i innstillingen. Engelsken brer om seg, og jålete og meningsløse navn som vanner ut språket vårt, ser vi stadig flere eksempler på – Oslomet, Equinor, ja, det er mange eksempler på det. Derfor er det skuffende at ikke regjeringen med denne språkloven tar de nødvendige grepene for å gjøre noe med det. Derfor foreslår SV bl.a. å gi Språkrådet en sterkere rolle.

Men enda viktigere er språkmangfold og den rikdommen av dialekter vi har i landet vårt. Det er noe av det vakreste vi har. Derfor er målpolitikken i språkloven så viktig. Vi må legge til rette for og forsvare bruken av begge målformer. Jeg har fått øynene opp for det personlig etter at jeg ble med i Mållaget og lærte om østfolddialekten og nynorskens historie.

Nynorsk er et språklig frigjøringsprosjekt. Det at vi har et skriftspråk som er så nært som mulig den måten folk prater – eller «prekær», som vi sier hos meg – er viktig. Norge har dessverre en lang historie med å rakke ned på folks dialekter. Elitens talemåte har vært det godkjente, resten skal man unngå. Derfor har jeg selv blitt en nynorskforsvarer, selv om jeg er fra det sentrale Østlandet, for å si det sånn, fordi det handler også om min dialekt.

Denne språkloven vanner dessverre også ut noen av de viktigste virkemidlene her – svekkelse av kravet om å måtte skrive på begge målformer, kravet om veksling på nynorsk og bokmål og kravet om begge målformer, for å nevne noe. Derfor foreslår SV, sammen med den rød-grønne opposisjonen, flere konkrete forslag for å gjøre noe med dette.

Så er det en konkret sak jeg vil nevne til slutt, og det er symbolspråk. En del blant oss bruker symboler til å kommunisere, sånn som ASK. Jeg vil gi en stor honnør til Løvemammaene særlig for å løfte dette inn i språklovens debatt. SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår at Stortinget skal be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i loven. Fremskrittspartiet har fremmet et lignende forslag, og jeg ber Fremskrittspartiet innstendig om å støtte vårt forslag subsidiært, for det er mer forpliktende, sånn at stortingsflertallet kommer til uttrykk her og gir brukerne av symbolspråk den anerkjennelsen de fortjener.

Jon Gunnes (V) []: Stortinget skal vedta en ny språklov. Det har gått tolv år siden siste språkmelding. Flere regjeringer har kommet og gått uten at noe er lagt fram. Vi er nå stolte over og glad for at Venstre i regjering fremmer en historisk viktig språklov. Venstre er særlig fornøyd med at loven har som prinsipp å styrke norsk språk og alle språk vi har ansvaret for. Det er spesielt viktig at statlige og regionale organer får et særlig ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk språk.

Språkloven slår fast at Norge er flerspråklig. For Venstre er det svært viktig at denne loven hegner om samisk språk og kultur. På samme måte vil loven fremme og utvikle nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Vi er stolte av å stå bak en lov som løfter fram tegnspråk, minoritetsspråkene og alternativ og supplerende kommunikasjon, ASK. Særlig tegnspråk har jeg et nært forhold til. Min kone er tegnspråktolk, og jeg har en stor bekjentskapskrets i døvemiljøet. Jeg gleder meg til i kveld, når jeg sikkert skal få et Teams-møte med flere av dem.

Det er all mulig grunn til å feire at språkloven som blir lagt fram, ser ut til å slekte på jamstillingsvedtaket fra 12. mai 1885, som likestilte nynorsk med bokmål. For Venstre er det sentralt at språkloven skaper et mye stødigere fundament for å sikre nynorsken enn det som hittil har ligget i målloven. Det viktigste er at nynorsk blir en del av det grunnleggende vernet om norsk språk. I tillegg gir språkloven et særskilt vern for nynorsk. Formålsparagrafen i språkloven sier noe om at nynorsk skal vernes spesielt. At regionene og fylkene nå også blir omfattet av krav om bruk av nynorsk, er på tide og nødvendig. Dette er en styrking av situasjonen for nynorsken.

Venstre er trygg på at Språkrådets klare mandat og hjemmel til å følge opp og drive tilsyn etter loven vil kunne gi språkbruken i norsk offentlighet et løft. Det er bra at loven er klar på dette. Venstre er også fornøyd med merknadene som har kommet inn gjennom komitéarbeidet, som presiserer en åpning for framtidige sanksjoner ved brudd på loven, og rapportering til Stortinget.

Venstre støtter språkloven og meldingen og er trygg på at den gir et godt fundament for den videre språklige utviklingen i Norge.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Språk er grunnlaget for tenkning og for samhandling, det er en viktig del av kulturarven, og det er en forutsetning for deltakelse i demokratiet.

Vi i Kristelig Folkeparti er glade for at språkloven skaper et mye stødigere fundament for å sikre nynorsk enn det som hittil har vært mulig i målloven. Det viktigste er at nynorsk blir en del av den helt prinsipielle innføringen av vernet for norsk språk. For første gang blir det også lovfestet at norsk språk er hovedspråket i Norge, og at det skal sikres som samfunnsbærende. Et lignende vern har bare samisk hatt her i landet til nå.

I tillegg tilfører språkloven et eksklusivt mindretallshensyn til nynorsk som ikke har vært formulert før. Alle sektorer får nå et særlig ansvar for å fremme nynorsk når de driver med politikkutvikling, og språkloven vil altså være en rettesnor for hvordan andre lovverk retter sine virkemidler inn på språkområdet.

Forslaget til språklov omhandler alle språkene Norge har ansvar for, og Kristelig Folkeparti vil særlig trekke fram at norsk tegnspråk nå blir lovfestet og anerkjent som fullverdig språk. Det er et stort og etterlengtet lyspunkt for alle tegnspråkbrukere.

Det er også bra at samiske språk får status som urfolksspråk i Norge, og at kvensk, romani og romanes får status som nasjonale minoritetsspråk.

Den største trusselen mot norsk språk i dag er engelsk, og derfor er jeg glad for at formålet med loven er å styrke norsk språk og sikre at offentlige organer tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk språk. De skal også bruke, utvikle og styrke samiske språk, slik det går fram av sameloven. I tillegg skal offentlige organer verne og fremme nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.

Svært positivt er det også at det nå blir kvotefestet at regionale statsorganer skal bruke minst 25 pst. nynorsk.

Det har vært stor interesse for at alternativ og supplerende kommunikasjon, ASK, blir tatt med som eget språk i språkloven. Vi mener det er mer formålstjenlig å peke på at kapittelet om språk og teknologi viser til mange områder og prosjekter som er svært sentrale for denne brukergruppen. Vi mener det er naturlig at staten her stiller sine språkressurser, som Språkbanken, til rådighet, slik at det utvikles nye språktjenester og produkter rettet mot denne brukergruppen. Det er viktig at punktene om ASK i opplæringsloven blir videreført i nytt forslag til lov om opplæring. Kristelig Folkeparti ønsker derfor at det i forbindelse med ny lov om opplæring vurderes å gi en rett til tilleggstimer for opplæring i ASK.

Denne loven har mange viktige momenter som kunne ha vært trukket fram, men bunnlinjen er at Kristelig Folkeparti er veldig glad for at Stortinget nå vedtar en språklov som løfter nynorsken, og som anerkjenner tegnspråk som et fullverdig språk.

Statsråd Abid Q. Raja []: I dag er det en merkedag i norsk historie. Vi vedtar i dag en allmenn språklov, en lov som omfatter alle språkene Norge har et ansvar for. Det har vi aldri hatt før. Loven skal verne om norsk språk som vårt viktigste uttrykk for kultur, historie og identitet og bidra til å sikre samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk gode levevilkår.

Språkloven kommer med flere prinsipielle nyvinninger i norsk språkpolitikk. Det viktigste nye er at loven gir beskyttelse for norsk språk. For første gang blir det formulert i lov at norsk språk trenger vern, og at det skal sikres i bruk i alle sektorer. Språkloven gir et sterkere apparat enn noensinne til å sikre språkpolitisk samordning og retning til beste for norsk språk.

Norsk skal sikres som nasjonalt hovedspråk. Men norsk språk skal ikke styrkes på en slik måte at det fortrenger samiske språk, kvensk, romani, romanes eller norsk tegnspråk. Språkloven er en formalisering av at staten er flerspråklig, og at staten har ansvar for flere språk. De nevnte språkene skal vernes og fremmes.

Vernet av norsk gjelder både bokmål og nynorsk. Samtidig sier loven klart fra om at nynorsk skal sikres spesielt, ettersom det er under et særlig press. Derfor pålegger loven det offentlige å fremme nynorsk når man utvikler politikk som er relevant for norsk språk. Nynorsk kultursentrum ser dette taktskiftet. De påpekte nylig at barne- og ungdomskulturmeldingen tematiserer hvordan barn som bruker nynorsk, ikke har samme vilkår for å møte språket sitt, heller ikke i kulturpolitiske ordninger. Språkloven inneholder på dette området et virkemiddelapparat som målloven ikke har hatt.

Språkloven innfører en plikt for alle fylkeskommuner til å bruke nynorsk til nynorskkommuner og til enkeltadressater som bruker nynorsk. Både statsorganer og fylkeskommuner vil ha plikt til å bygge opp og vedlikeholde den nynorskkompetansen som må til for å etterleve regelverket. Dette er nytt, og det er en utvidelse av regelverket i målloven.

Ingen lov fungerer uten at den blir fulgt opp. Vi lovfester derfor et tydelig mandat for Språkrådet som forvaltningsorgan i språkspørsmål. De får et vidt oppdrag om både å føre tilsyn, veilede i regelverket, gi råd om navn på statsorgan og normere bokmål og nynorsk på vegne av oss alle. Organene selv har ansvar for å følge loven og sette seg inn i den.

Jeg ønsker også å gratulere norske tegnspråkbrukere med dagen. Selv om språkvitenskapen har visst en stund at norsk tegnspråk er et eget språk, ikke et spesialpedagogisk verktøy, blir det i dag formalisert. Språkloven slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk, både som uttrykk for kultur og som språksystem.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg siterer:

«Heilt sidan jamstellingsvedtaket i 1885 har Venstre stått på nynorsken si side. Me har måtta tole angrep frå både venstre- og høgresida, men har stadig kjempa for språkleg mangfald og fridom. Til hausten går vi igjen til val på å styrke nynorsken sin posisjon i (…) samfunnet. (…) ei stemme til Venstre [er] ei (…) stemme for nynorsken. Høgre vil (…) fjerne retten til å kommunisere med staten på eigen målform.» Venstre vil verne om dette.

Dette skrev Venstres parlamentariske leder i et leserbrev i valgkampen i 2013.

Hva har så skjedd? Jo, Venstres kulturminister har lagt fram en språklov som svekker, ikke styrker, nynorskens stilling. En samlet målbevegelse slakter loven. Høyre fikk visst gjennomslag, for Venstre svekker i dag folks rett til å kommunisere med staten på egen målform.

Hvordan synes egentlig statsråden det går med Venstres plan om å styrke nynorsken i samfunnet – gjennom sin regjeringsdeltakelse?

Statsråd Abid Q. Raja []: Vi er veldig godt fornøyd med språkloven. Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen representanten gir. Nynorsk kultursentrum har vært positive til det som har vært lagt fram. Jeg registrerer at også Peder Lofnes Hauge, leder i Noregs Mållag, på Facebook i går skrev at loven skal gi nynorsken et særlig vern. «Det lovar bra for språkpolitikken i åra som kjem», skriver han.

Vi slår helt klart fast i § 4 i språkloven at bokmål og nynorsk er likeverdige språk, som skal brukes i alle deler av samfunnet. Dette er helt i tråd med det Venstre ønsker, har sagt og ser for seg.

Anette Trettebergstuen (A) []: Det er hyggelig med fine mål, men hvis man følger opp med å svekke konkrete lovparagrafer som i ren praktisk utførelse gjør at nynorsken får en dårligere stilling, hjelper ikke det. Man svekker vitterlig nynorskens stilling i denne loven ved at man ikke lenger må ha skrivekompetanse i staten, og ved at fylkeskommuner ikke må kunne respondere på folks valgte språk. Det betyr at folk i nynorskkommuner, f.eks. i regionen Viken, vil kunne se mindre av eget språk fra det offentlige. Det er en svekkelse av nynorsken.

Målbevegelsen er skuffet og peker på dette. Er det altså sånn at målbevegelsen tar feil og har misforstått? Hva er det statsråden konkret mener styrker nynorskens stilling rent praktisk i denne loven?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg er litt overrasket over at representanten sier at det er fint med fine mål. Vi lager jo lover fordi man faktisk ønsker å oppnå noe, og da tror jeg man må gå til formålsparagrafen. Jeg har studert juss og er jurist, så da vil jeg henlede representantens oppmerksomhet til § 1, som slår fast at formålet med loven er å styrke norsk språk slik at det blir sikret som et samfunnsbærende språk. Og: Loven skal fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for de språkene staten har ansvaret for.

Når det gjelder det representanten sier om krav til skrivekompetanse, ligger det fast. Statsorgan skal kunne kreve at ansatte skal skrive både bokmål og nynorsk, og statsorgan skal sørge for at de har den nødvendige skrivekompetansen. Vi utvider også denne retten, for den plikten hadde ikke fylkeskommunene. Nå har også fylkeskommunene denne plikten, så det er klart at dette er en styrking av nynorsken.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det skal ikke stå på engasjementet. Mitt engasjement i denne saken gjelder 7 500 barn som i dag snakker ved hjelp av symboler. Det betyr jo selvfølgelig, hvis en tar med alle over 18 år, at det er svært mange flere mennesker – det gjelder alle de pårørende, familie, venner, skolekamerater osv. Disse bruker i dag gjerne ASK, eller symbolspråk, som vi også har omtalt det som.

Fremskrittspartiet finner det vanskelig å forstå at symbolspråk ikke blir omtalt i større grad av Kulturdepartementet enn det som gjøres. Så mitt spørsmål er, siden jeg har fått en innstendig oppfordring fra SV om å støtte deres forslag subsidiært: Hva er statsrådens planer for å forbedre disse barnas rett til språk?

Statsråd Abid Q. Raja []: Det er ikke noen tvil om at ASK er en viktig kommunikasjonsform til støtte eller erstatning for talen, og personer som har behov for ASK, bør sikres muligheten til å kommunisere og delta språklig med familie, venner og storsamfunnet.

Språkloven omfatter bare konvensjonelle språk, og ASK er ikke et språk i lingvistisk forstand og omfattes ikke av språkloven. Så er det viktig å si at i en NOU om ny opplæringslov, som for tiden følges opp av Kunnskapsdepartementet, står følgende å lese:

«Opplæring av personer med behov for ASK er et komplekst og forholdsvis nytt fagfelt, der behovet for bevisstgjøring og informasjon kan være stort.»

Utdanningsdirektoratet har utviklet en egen veileder om ASK i skolen, der bl.a. pedagogikk og fysisk tilrettelegging for elever med behov for ASK er omtalt. Statlig spesialpedagogisk tjeneste, Statped, har ASK som særlig ansvarsområde og bidrar på ulike måter til å kartlegge og utvikle tiltak for elever som trenger ASK. Så retten til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven og vil også følges opp av Kunnskapsdepartementet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for det. Jeg er fremdeles ikke helt beroliget når det faktisk er sånn at det kan oppleves som sterkt diskriminerende av tusenvis av mennesker i Norge. Sammen med Senterpartiet oppfordrer vi i dag Kulturdepartementet til å ha et særskilt fokus på dette, og det håper jeg at jeg kan stole på at statsråden skal ha. Det er likevel slik at når man ikke kan snakke med munn eller hender, trenger man en styrking av nettopp dette symbolspråket, og det føler jeg at statsråden ikke svarer ordentlig på.

Jeg er selvfølgelig skuffet over at flere av partiene i dag ikke støtter Fremskrittspartiets forslag, da jeg synes at det er det beste når det rett og slett handler om hvordan man skal inkludere flere bedre i samfunnet.

Men hvis statsråden vil ha en sjanse til til å overbevise Fremskrittspartiet om at det ikke er rett å støtte det andre forslaget subsidiært, skal han få ett forsøk til.

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg deler representantens engasjement. Det gjør også regjeringen. Selvfølgelig er vi opptatt også av dette. Så må dette følges opp av de sektordepartementene som har ansvar for dette.

Grunnen til at ASK ikke har de kjennetegnene som naturlig språk har, er at det ikke overføres mellom generasjoner, og at det ikke har dialektforskjeller, et spesialisert ordforråd og en regelstyrt grammatikk. I lingvistisk forstand er altså ikke ASK et språk, og derfor omfattes det ikke av språkloven.

Men det vil jo ikke si at regjeringen ikke følger opp dette, og ikke har til hensikt å følge opp dette. Det skal gjøres bl.a. også i Kunnskapsdepartementet, for jeg er helt enig med representanten i at vi må sørge for at alle barn og unge i Norge, og for så vidt også voksne, har de verktøyene som trengs for å kommunisere med hverandre.

Presidenten: Dei to siste replikantane får éin replikk kvar.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Ministeren responderer på kritikk fra Arbeiderpartiet om at denne loven ikke er god nok når det gjelder nynorsk, med at Nynorsk kultursentrum og Mållaget er fornøyd med den. Ja, de er fornøyd med deler av den, men jeg har hatt mye kontakt med dem i det siste, og de har også skriftlig påpekt at den her kunne vært mye, mye bedre.

Tradisjonelt sett har Venstre, som statsråden representerer, og Senterpartiet stått sammen i kampen for nynorsk. Derfor er det veldig interessant for meg å få vite om ministeren vår fra Venstre mener at det lovforslaget vi i dag legger fram, er det aller beste som vi kan gjøre for å styrke nynorskens posisjon i samfunnet.

Statsråd Abid Q. Raja []: Loven som forhåpentligvis kommer til å bli vedtatt i dag – jeg håper at Stortinget vedtar den historiske språkloven – mener jeg styrker nynorskens posisjon. Her sier vi eksplisitt klart at bokmål og nynorsk er likeverdige språk. Vi sier at både statsorganene og fylkeskommunene skal sørge for at vi har den nødvendige skrivekompetansen, og vi slår også i formålsparagrafen fast at vi skal fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk. Ikke bare skal vi sikre vern og status for dette, vi skal også bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk på en likestilt måte. Det er lovens formål, det er lovens paragrafer, og jeg mener dette er en god retning for det språkmangfoldet vi skal ha i Norge i fortsettelsen.

Så må jeg løfte fram at det ikke bare er nynorsk/bokmål-problematikk som adresseres her. Samisk språk slås fast til å være urfolksspråket, og vi omtaler også nasjonale minoritetsspråk, herunder også norsk tegnspråk.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Når vi hører på replikkordskiftet her, tenker jeg på om vi burde inkludere også nytale som en del av denne språkloven, for her er det mye merkelig å høre fra statsråden. I eksisterende lovverk står det at statsorgan «skal kreve» at ansatte skal skrive på begge målformer. I lovforslaget fra regjeringen i dag står det at statsorgan «skal kunne kreve» at de ansatte skal skrive på begge målformer. Derfor må jeg spørre statsråden, som er tidligere jurist, siden han nevnte det selv: Hvis ikke det er en svekkelse av et konkret virkemiddel i denne loven, hva er det da?

Statsråd Abid Raja []: I prinsippet tror jeg at en ansatt etter statsansatteloven skal kunne ha fått trekk i lønn for brudd på målloven. Så vidt meg bekjent – jeg vil ikke si noe feil i Stortinget – har det aldri blitt praktisert. Jeg er usikker på om det i det hele tatt noen gang har skjedd. Statsansatte har etter språkloven nå et tydelig krav på seg til å bruke både bokmål og nynorsk. Det skal statsansatte gjøre, det skal statsorgan gjøre, og det skal også fylkeskommunen gjøre.

Så vil jeg si at den individuelle tjenesteplikten er utdatert og ikke har hatt noen praktisk betydning. Det er i praksis i dag også organet som bærer ansvaret. Veldig mange som f.eks. har jobbet i et statsorgan, vet jo hvordan det i praksis har fungert fram til i dag, og slik det også kommer til å fortsette å praktiseres framover. Det viktige er at både statsorganene og fylkeskommunene skal sørge for at de har den kompetansen, og at de fortsatt skal kunne kreve at de ansatte skal skrive både bokmål og nynorsk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tage Pettersen (H) []: Et av de viktigste hovedmålene med språkpolitikken er, som flere har vært inne på, å sikre norsk som hovedspråk i Norge. Proposisjonen tar for seg felt som er strategisk viktige for at norsk også i framtiden skal være et fullverdig og samfunnsbærende språk. Dette omfatter bl.a. det offentliges ansvar for å sikre et norskspråklig kultur- og medietilbud, verdien av god norskopplæring og utvikling av norsk fagspråk.

Et godt eksempel på at alt henger sammen med alt, er Meld. St. 17 for 2018–2019, Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid. Der slo vi fast at nyhetsmediene har en samfunnsverdi utover den kommersielle verdien, og samfunnsverdien knyttes til demokratisk meningsdanning, kontroll av maktutøvelse og betydning for språk, kultur og identitet.

Jeg er glad for at regjeringen har en god og tydelig beskrivelse av den språklige dimensjonen i mediepolitikken også i denne proposisjonen. Denne siden av mediepolitikken har tradisjonelt fått lite oppmerksomhet, men de siste årene har vi sett en endring der medienes rolle for språket og begge målformer har fått en mer bevisst plass. Det er presset fra større og flere utenlandske aktører som har bidratt til å øke denne bevisstheten for mange av oss. I den konteksten vil jeg også slå et slag for de redaktørstyrte medienes viktige plass, både for språket og for demokratiet. En god språkpolitikk må derfor også ta innover seg hvordan vi nettopp skal sikre framtidig finansiering av disse mediene, og hvordan vi skal regulere de store internasjonale, globale aktørene.

Felles språk bidrar til å bygge sterke og inkluderende fellesskap. I den pandemisituasjonen vi er inne i nå, har flere blitt ekstra oppmerksomme på hvor viktig et godt og klart norsk språk er for tillit og informasjonsflyt. En god språkpolitikk må treffe oss alle. Jeg vil spesielt få trekke fram betydningen av den oppvoksende generasjonen, som skal ta språket vårt videre. Da blir spill og film svært viktige arenaer. Dataspillstrategi 2020–2022 viser at dataspillfeltet er et område der norsk språk er spesielt utfordret. Derfor er det riktig at regjeringen legger opp til at tilskudd til utvikling av dataspill skal bidra til at vi får økt tilgang til spill nettopp på norsk.

Jeg har forsøkt å trekke inn noen andre dimensjoner i debatten om språkloven for å vise at under – kall det gjerne – polariseringen mellom bokmål og nynorsk, finner vi mye både god, riktig og viktig politikk i denne loven.

Anders Riise (H) []: Dette er ein historisk dag for denne salen. Det er ein historisk dag på mange måtar. Det er ein historisk dag fordi vi no vedtek ei heilskapleg språklov for første gong i denne salen – ei språklov som for første gong seier at mitt språk, nynorsk, faktisk treng meir enn berre likestilling. Ikkje fordi nynorsken er eit språk som ikkje klarar seg sjølv, eller er eit språk som ligg med broten rygg, for det gjer det ikkje.

Med om lag ein halv million brukarar er ikkje nynorsken eit trua språk. Det er på ingen måte i kategorien med mindre språk som kan forsvinne. Nei, med dette vedtaket følgjer Noreg etter alle andre land med politikken for mindre brukte språk og anerkjenner faktisk at dei mindre brukte språka treng å verte fremja og verna aktivt fordi vekta av fleirtalet er så mykje tyngre.

Når føremålsparagrafen klart og tydeleg seier at offentlege organ har eit særskilt ansvar for å fremje nynorsk som det minst brukte språket, legg det opp til ein mykje meir offensiv nynorskpolitikk enn det vi har i dag. Det betyr at det reint faktisk skal vere like lett å vere nynorskbrukar som bokmålsbrukar i det offentlege, og at offentlege organ også skal sørgje for at nynorskbrukarane ser nynorsk rundt seg både i offentlege skriv og på offentlege nettstader.

Digitalisering og teknolog er ein av fleire store utfordringar, men også moglegheiter for norsk språk. Eg er difor glad for at det både i omtalen og elles er lagt inn forventningar og krav om at offentleg politikk skal vere slik at både bokmål og nynorsk skal ha lik handsaming i det offentlege – også på dette området.

Eg ser vidare også at handsaming av opplæringslova kjem seinare, og eg har store forventningar til at den framoverlente haldninga som vi har i denne nye språklova, også vil vise igjen i den handsaminga.

Det er også verd å merkje seg at samisk, kvensk, teiknspråk og fleire er sikra eit særskilt vern i den nye språklova. Språk handlar også om identitet. Her viser Stortinget at dei tek dette ansvaret på alvor, også for dei mindre språka våre i Noreg.

Eg meinte vi burde gå lenger i nokre av dei krava vi stiller i denne språklova. Det har eg ikkje fått heilt gjennomslag for, men eg er likevel glad for at fleirtalet vil evaluere lova i 2030 og sjå om det er behov for innføring av sanksjonsmoglegheiter for brot på føremålsparagrafen. Eg håper ikkje det vert nødvendig, men det kan vere.

Gratulerer med ny språklov!

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil bare varsle at Fremskrittspartiet kommer til å støtte subsidiært enkelte av lovparagrafene som vi egentlig er imot, for å hindre at mer ytterliggående forslag blir vedtatt. Jeg vil levere det inn skriftlig slik at presidenten er kjent med hvilke forslag det gjelder.

Statsråd Abid Q. Raja []: Formålet med loven er viktig, for jeg tror man må se loven i sammenheng med formålet. Det er det vi lærer på jussen, når vi starter på første året. Da begynner man å studere rettskildelære. På rettskildelære i førsteåret på jussen lærer man at man må gå til formålet. Hva er lovens formål? Det er lovens formål som definerer resten av loven, og man må forstå loven i tråd med hva som er formålet.

Når vi lager en lov, skal man ikke kimse og si at det er fint å lage lover, som arbeiderpartirepresentanten sa. Vi lager lover fordi lovene faktisk betyr noe. I Norge er det slik at når man lager lover, blir lovene fulgt. De blir etterlevd, og de blir også fulgt opp med et virkemiddelapparat. Vi har sagt at vi skal rapportere til Stortinget om språket, så man også vil få gode debatter her i salen. Det er klart at man ikke skal kimse av en lov, men iallfall ikke la være å lese loven i samsvar med formålet med loven.

Formålet med loven er helt overordnet. Det er å styrke norsk språk og sikre at offentlige organ tar ansvar for både å bruke, utvikle og styrke norsk språk – bruke, utvikle og styrke – også samiske språk, slik det framgår av sameloven. I tillegg skal offentlige organ både verne og fremme nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Ansvaret for å bruke norsk språk omfatter et særskilt ansvar for å fremme nynorsk. Nynorsk er omfattet av et særskilt mindretallsvern.

Regjeringen har foreslått gjennom loven å innlemme fylkeskommunene i de pliktreglene som målloven i dag bare har for statsorganene. Det er en utvidelse. Det er bra. Så er det andre ting i loven. Nå har vi diskutert nynorsk, men jeg tror vi må bruke noen sekunder på å løfte fram at samiske språk, med vedtaket som Stortinget skal gjøre i dag, får status som urfolksspråk i Norge. Det er første gang. Kvensk, romani og romanes får status som nasjonale minoritetsspråk. Så er det ikke minst en veldig god dag for norsk tegnspråk, men jeg tror jeg også vil bruke noen sekunder på å si at vi lovfester retten til å bruke svensk og dansk i skriv til norske styresmakter. Vi forbeholder oss selvfølgelig retten til å kunne svare på norsk, men de vil kunne skrive til oss, til myndighetene, på sitt svenske eller sitt danske språk.

Trond Giske (A) []: Det er litt rart å høre en statsråd belære Stortinget om hva en lov er – til denne salen. Disse 169 representantene som vedtar lovene i Norge, har gjort det i ganske mange år og har ganske utstrakt kompetanse på det. Selvfølgelig uttrykker en formålsparagraf den overordnede målsettingen med en lov, som f.eks. likestillingsloven, som sier at lovens formål er å «fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon», osv. Men det er jo de spesifikke paragrafene som sikrer at det formålet settes ut i livet, og det er der den politiske debatten går – om hvor langt loven skal regulere, sikre, innføre sanksjoner og systemer som sørger for at formålet blir nådd. Det går ikke an å gjemme seg bak en ideell fordring i en formålsparagraf hvis det er reell uenighet om hvilke virkemidler som skal brukes.

Det er et langt løp som nå er kommet i mål. Det er godt at det er en språklov. Det var Stoltenberg-regjeringen som i 2008 – i St.meld. nr. 35 for 2007–2008, Mål og meining, Ein heilskapleg norsk språkpolitikk – fremmet forslag om at det skulle lages en lov. Det har tatt tre stortingsperioder å få denne på plass. Det er godt at den er her.

Mye er det enighet om, men det er noen uenigheter, som også Trettebergstuen var inne på fra vår side, der vi mener at loven er for svak, bl.a. i å sikre nynorskens stilling i Norge. Det er helt riktig som det ble sagt her, at verken bokmål eller nynorsk er truede språk – internasjonalt er det ganske store målformer – men likevel ser vi at man kan risikere domenetap hvor man rett og slett har hele områder, særlig innenfor forskning og utdanning, der man ikke har fullverdig norsk språk. Det er et viktig mål.

Men et annet viktig mål som vi har tatt opp, er å være stolt av det norske språk også når navn på ulike selskap eller virksomheter defineres. Spesielt viktig burde dette være på det offentlige området. Vi kan ikke detaljstyre private bedrifter, men vi kan unngå utenlandske navn på statlige virksomheter. Vy, Equinor og OsloMet – kanskje det verste eksemplet – er områder hvor vi kan gå inn og ha en mening. Vi foreslår i våre merknader at Språkrådet skal ha en mye sterkere stilling ved å bli konsultert ved stadfesting av slike navn. Jeg skulle ønske meg at statsråden kunne si her i Stortinget at dette er en sak han vil følge opp og er enig i at vi sikrer – akkurat som f.eks. Island gjør – stolte norske navn på de virksomhetene vi har i Norge.

Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg hadde vel ikke trodd jeg skulle si dette fra talerstolen, men jeg er glad for at Raja er kulturminister, for han bør definitivt ikke forelese i juss. Men det er flere av oss som har lest juss, og det kulturministeren står og sier fra denne talerstolen, vil i så fall være vranglære. Det er fint å ha en blind tro på en formålsparagraf, men det er som også representanten Giske sa: Det er de praktiske paragrafene i lovteksten som omhandler det som får praktisk konsekvens for hvorvidt nynorsken styrker sin stilling eller ikke.

Det er vitterlig slik at man i de konkrete lovparagrafene svekker kravet til skrivekompetanse i staten, fra «skal» til «bør». Det er en svekkelse. Man svekker klageadgangen i loven, og man påbyr ikke fylkene å skulle veksle mellom bokmål og nynorsk – man sier at de bør kunne. Det er også en svekkelse for mange av dem som i dag bor i nynorskkommuner.

I tillegg har man her klart å legge fram en lov som er uten sanksjonsmuligheter. Det betyr jo at her kan alle egentlig gjøre som de vil, for det vil ikke ha noen konsekvenser å bryte loven. Det har da også Arbeiderpartiet foreslått at man skulle se på: et sanksjonsregime for hele loven. Men hvis man skal tro kulturministeren, tar hele målbevegelsen og alle som er opptatt av nynorskens stilling, feil når de sier at dette er en svekkelse. Men ikke bare det: Statsråden sier jo at man kanskje ikke skal ta disse paragrafene på alvor, for selv om man svekker nynorskens stilling i fire konkrete lovparagrafer, skal man bare se bort fra det, fordi målparagrafen sier at nynorskens stilling skal styrkes. Dette blir for meg meget forvirrende. God juss er det definitivt ikke, og det er jo bare tull.

Sannheten er at Venstre har forlatt sin plass som et parti som kjemper for nynorsken. Her har man lagt fram en språklov som i de konkrete paragrafene svekker folks mulighet til å få se språket sitt, nynorsk, i kommunikasjonen med det offentlige. Man svekker adgangen til å klage dersom man ikke får det, og man gjør også at innbyggere i mange kommuner kommer til å se mindre av språket sitt. Det er en realitet, og da synes jeg det hadde vært flott om statsråden bare kunne si at her har han fått gjennomslag for noe, men ikke for alt. Men det å stå og påstå at på grunn av formålsparagrafen er denne loven en styrking av nynorsken, er med respekt å melde bare tull.

Så vil jeg si at Senterpartiet varslet at de skulle stemme subsidiært for forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og SV. Det får ikke flertall. Vi velger da å stemme subsidiært for forslag nr. 5, fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 12, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, rett og slett bare for å være med på å sikre at loven får paragrafer som omhandler de områdene.

Torill Eidsheim (H) []: Den felles kulturarven vår og kunnskapen om han er ein vesentleg del av identiteten vår, og han skapar òg tilhøyrsle til samfunnet vårt. Det er ekstra viktig å lære å kjenne dei verdiar og tradisjonar som bidrar til å foreine oss i landet vårt. I ei verd med aukande grad av impulsar og påverknad utanfrå er det ekstra viktig med kunnskap om eigen kultur. Språket vårt er ein føresetnad for deltaking.

Endeleg kjem det ein språklov. Han er viktig for at vi skal styrkje norsk språk. Norsk språk er eit fundament òg for det norske demokratiet. Det er det felles språket som bidrar til å byggje sterke og inkluderande fellesskap. For å styrkje norsk språk er det heilt nødvendig òg å sikre nynorsk. Den nye språkloven vil òg styrkje rolla og posisjonen til nynorsken i samfunnet. Språkorganisasjonane har trekt fram at det er fleire gode element i denne nye loven, og særleg har dei peikt på at det å styrkje føremålet i loven er veldig positivt. I tillegg er det vist særleg til at loven slår fast at det offentlege har eit særskilt ansvar for å fremje det minst brukte språket, altså nynorsk. Det er eit steg på riktig veg for ein språkpolitikk som anerkjenner at det er eit skeivt styrkeforhold mellom nynorsk og bokmål.

Det er òg gledeleg å sjå at proposisjonen er særleg sterk på dei delane som omhandlar språkteknologi og språkvitskaplege disiplinar. Ein digital offentleg sektor må fungere like godt på bokmål, nynorsk og samisk.

Språkrådet er dei som vil få lovfesta oppgåva med å rettleie det offentlege i korleis dei ulike språka kan fremjast, og korleis regelverket skal bli forstått.

Vi bør, eller for å seie det på ein annan måte: Vi skal ha høge forventingar til at denne språkloven skal bidra til ei styrking av både rolla og ikkje minst posisjonen til nynorsken.

Statsråd Abid Q. Raja []: Representanten Giske sier at jeg belærer Stortinget. For det første: Det gjør jeg overhodet ikke. Men jeg tror kanskje han burde ta en samtale med sin partikollega, for det er jo Trettebergstuen som i replikkordskiftet med meg begynte å snakke om hvor fint det var med fine mål, og da må noen faktisk ta seg litt tid til å forklare hva lovformål faktisk betyr. Det var det jeg tok meg friheten til å gjøre.

Så er det veldig mange feil i Trettebergstuens innlegg, som hun nettopp holdt, så egentlig anbefaler jeg representanten å sette seg litt bedre inn i loven. Men i og med at det kanskje kan være litt komplisert, anbefaler jeg å sende et skriftlig spørsmål til statsråden om hva som er nytt i denne loven i forhold til før, så skal jeg gi en grundig innføring i det, for det kan hende at det er vanskelig å lese språkloven. Jeg mener jo at det ikke er det, men det kan hende at det er det.

Jeg kan kjapt ta et par ting: Se f.eks. på § 1, den er jo ny. Det er en tydeliggjøring av at staten skal holde språket i hevd. Språksikring som politisk prinsipp er ikke tidligere lovfestet. Det nye er f.eks. virkeområdet for loven, at fylkeskommunene nå omfattes av dette. Det nye er både det med samiske språk, nasjonale språk, norsk tegnspråk, skandinaviske språk og klarspråk. Det nye er delvis også offisiell rettskriving. Det nye er også f.eks. at nøytrale fylkeskommuner skal veksle mellom bokmål og nynorsk «i rimeleg samhøve». Fylkeskommunene har ikke hatt slike plikter fram til nå. Det er også nytt for fylkeskommunen at man styrker privatpersoners og kommuners rettigheter, så man viderefører det for statsorganet. Og, som jeg var inne på: Krav til skrivekompetanse er nytt for fylkeskommunen, det har ikke vært gjeldende tidligere. Så er det også en i hovedsak ny paragraf når det gjelder klagerett. Målloven inneholder i dag mer en påpekningsrett enn en egentlig forvaltningsrettslig klagerett. Klagere kan nå be om å få pass, førerkort mv. på riktig språk.

For Språkrådets del er det også noe nytt. Språkrådet får oppgaver lovfestet for første gang. Språkrådet får lovfestet tilsynsansvar for språkloven overfor statsorgan. Språkrådet har ansvaret for å rettlede alle offentlige organ, og det er også nytt at Språkrådet skal få informasjon fra statsorgan, som er nødvendig nettopp for å føre tilsyn med reglene.

I det hele tatt: Det er nyheter etter nyheter i denne loven, og jeg tror Arbeiderpartiet har brukt litt lite tid på å sette seg inn i den. Jeg anbefaler at man kanskje kan sende et skriftlig spørsmål til statsråden. Så skal jeg gjøre alt jeg kan for å redegjøre for alt som er nytt i loven, og jeg tror Arbeiderpartiet deretter vil se denne loven i et nytt lys.

Marianne Haukland (H) []: Først må jeg bare beklage til mine kollegaer at en planlagt avtale om hurtigtesting kom midt under debatten av språkloven, men jeg kan love at jeg har fulgt med og har fått med meg debatten. Det vi nå egentlig ender opp med, er hva denne loven får av praktisk betydning, om en formålsparagraf har noe å si i det norske rettssystemet, og jeg synes det blir problematisk at vi her fra Stortinget begynner å hevde at en formålsparagraf ikke har noe hevd. Da sier vi egentlig at de lovene som vi står her og argumenter for skal vedtas, ikke skal bety noe når andre der ute skal lese loven og forstå hva slags innhold i denne loven det er meningen at de skal følge.

Jeg ønsker bare å advare mot at det ikke er argumenter vi burde ta fram på denne talerstolen, all den tid jeg regner med at representanter både fra Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre er enige om at de lovene som vedtas fra denne talerstolen, skal følges, selv om det er en formålsparagraf. Formålsparagrafen i denne loven er veldig tydelig. Det er mange der ute som nå feirer at vi får en formålsparagraf som går så bredt ut og tar et så stort statlig ansvar for de språkene vi har i Norge, og da er det negativt hvis vi i denne salen snakker ned betydningen av det. Det vil jeg bare advare mot. Det er ikke et synspunkt jeg støtter, og jeg tror egentlig ikke det er mange representanter her som støtter det.

Så vil jeg si litt om de forskjellige synspunktene som har kommet her i salen, og om begrunnelsen for at Høyre og regjeringspartiene står for det standpunktet vi har. Vi mener at selvråderetten til fylkeskommunene står høyt, og at fylkeskommunale organer selv kan få lov til å vekte hvor mye nynorsk og bokmål de skal skrive, ut fra den blandingen av språkkompetanse og innbyggere de har, og som de føler er rett for deres kommune. Men det er viktig at også fylkeskommunene er med og frambringer det som er viktig med denne loven, og det er at både bokmål og nynorsk skal bli benyttet i samfunnet, og der er det spesielt språknøytrale fylkeskommuner som blir tatt inn.

Så var heldigvis statsråden før meg på talerstolen, og han fikk påpekt veldig mye av de andre tingene som er nytt i loven. Én ting som jeg har lyst til å trekke fram, som også Anette Trettebergstuen har nevnt, gjelder «skal» eller «bør» om skrivekompetanse som kreves for å jobbe i statlige organ. Der mener jeg det er en fordel at loven nå flytter det ansvaret over på arbeidsgiver, og at det er arbeidsgivers plikt å sørge for at forvaltningsorganet, det statlige organet, har den språkkompetansen som skal til for å følge den språkpolitikken de er ment å følge, og at det ikke skal ligge på den enkelte tjenestemann, som da står i fare for å begå et tjenestebrudd dersom han ikke følger språkloven. Det forplikter også enkelte arbeidsgivere til å tilby relevant kompetanse til de ansatte dersom man skal løse oppgaver i henhold til språkloven.

Alt i alt vil jeg si takk for en god debatt, og når det gjelder alle forslagene som er fremmet, har jeg nå tydeliggjort vårt syn.

Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Anette Trettebergstuen (A) []: Mer arrogant «mansplaining» tror jeg aldri jeg har hørt fra denne talerstolen, enn det kulturministeren nettopp kom med. Han bør selv lese loven bedre. Ikke minst bør han se og lese alle høringssvarene til lovutkastet, som er sendt til Stortinget, der det fra en samlet målbevegelse og andre interesserte pekes på nettopp det Arbeiderpartiet og SV tar opp i sine alternative forslag, at nynorskens stilling svekkes praktisk fordi en del paragrafer svekker de kravene man i dag stiller. Det er et faktum.

Alle er fornøyd med at vi nå har fått en språklov, det har vi ikke hatt før, og alle er derfor fornøyd med at vi har en god målparagraf, men det hjelper ikke med en god målparagraf når de andre praktisk rettede paragrafene som skal sørge for at folk få se språket sitt i skriftlig korrespondanse med staten og at nynorskens stilling holdes i hevd, svekkes. Og de svekkes vitterlig med denne loven.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Hvis ikke det siste innlegget fra statsråden er en belæring av Stortinget, da vet ikke jeg. Det eneste vi manglet, var vel et kateter og en tavle. Jeg reagerer veldig skarpt på at vi har en statsråd som møter Stortinget med en sånn arroganse. For å være ærlig hadde jeg nesten forventet at det ble påtalt av presidenten.

En formålsparagraf er viktig for enhver lov, men i f.eks. likestillings- og diskrimineringsloven, hvor det står det mye bra om at det ikke skal være diskriminering i Norge, er det likevel en rekke konkrete paragrafer under formålsparagrafen som sørger for at det skal skje.

Når det gjelder kravene til skrivekompetanse, mener jeg det representanter fra Høyre sier fra denne talerstolen, er ganske avslørende og høres litt annerledes ut enn det representantene fra Venstre sier. For eksempel sa saksordføreren selv i sitt innlegg nå nettopp at dette flytter ansvaret over til arbeidsgiver. Så i stedet for å ha en tydelig lovparagraf som sier at alle statlige organer skal kreve skrivekompetanse, blir dette ansvaret flyttet over til arbeidsgiver, det enkelte statsorganet. Høyres representant Tage Pettersen har sagt det slik: «Men det er ikke nødvendig at alle som skal jobbe i offentlig forvaltning, må beherske begge målformer». Ja, renere ord for pengene enn det får man ikke. Det er helt åpenbart at regjeringen selv mener at nynorsken svekkes i denne loven. Det er i hvert fall det Høyre sier, og de er ærlige på det.

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg vil starte med å si at det er noe litt nytt at det å rette opp åpenbare feil blir tolket av enkelte representanter som arroganse. Det er også nytt at det å forklare hvordan loven er å forstå, for enkelte skal framstå som arrogant. Og at rett og slett det å fortelle hva nyhetene i loven er, av enkelte tolkes som arrogant, det forstår jeg egentlig ikke helt.

Jeg er jo jurist, og jeg forstår veldig godt hvordan lover tolkes når de brukes i det praktiske liv der ute. Jeg har også vært her i denne sal som stortingsrepresentant før jeg ble statsråd. Jeg forstår Stortinget godt, jeg forstår lover godt. Jeg er født i Norge, jeg har gått på norsk skole, jeg har juridikum, og jeg kan bare vise til det saksordfører Marianne Haukland sa. Hun talte utrolig klokt om lovens formålsparagrafer og deres betydning, og at stortingsrepresentanter, slik hun sa, burde være forsiktig med å komme i skade for å snakke ned lovens formål og hva lovformålene har av betydning for lovens forståelse i det praktiske liv. Hun er jo helt inne på kjernen. Som jeg sa: Det er grunnleggende rettskildelære på jussens grunnfag på førsteåret at man leser lovene sammen med lovens formål. Hvis man leser paragrafene isolert sett, kan man komme i skade for å gjøre feil lovtolkning. Man må lese loven i samsvar med lovens formål. Man ser også på forarbeidene, og i noen tilfeller går man inn og ser på stortingsdebattene. Det utgjør rettskildegrunnlaget når man kommer ut i det praktiske liv.

Jeg vil si at jeg elsker det norske språket. Jeg synes det er helt magisk at jeg kan beherske dette språket. Det høres kanskje veldig rart ut, men jeg elsker det norske språket. Jeg synes dette er en god dag, dette er en bra dag. Nå får vi diskutert innholdet i språkloven. Vi kan være uenige – det er fint, det er en del av demokratiet – men jeg mener at dette er en historisk dag. Og jeg vil, selv om det for én enkelt representant og kanskje også en annen høres arrogant ut, likevel oppfordre alle til å sette seg inn i loven. For når det kommer helt åpenbare feil fra stortingsrepresentanter, ting som ikke stemmer, om det som står i loven, eller om hvordan virkeligheten tidligere var, da er det faktisk min oppgave å påpeke enkelte av de tingene. Jeg rakk ikke gjennom mye, for det var ganske mange feil.

Det er viktig for meg å si at det er viktig at man setter seg inn i lovens formål, for lovens formål definerer også resten av loven. Så jeg viser til det saksordfører Marianne Haukland sa, for hun talte veldig klokt om lovens formål.

Marianne Haukland (H) []: Jeg benytter min rett som saksordfører til å tegne meg en gang til.

Den som hopper inn i debatten og ser hva vi snakker om nå, tror jeg skjønner lite av at det er en språklov vi debatterer i Stortinget i dag. Det har litt å gjøre med Arbeiderpartiets påstand om at denne loven er en svekkelse av nynorsken. Da argumenterer de med at de paragrafene hvor vi har skrevet at vi skal styrke nynorsken, ikke betyr noe i praksis. Det er det som egentlig er grunnargumentasjonen til Arbeiderpartiet i denne saken. Derfor er vi nødt til å ta fram argumenter som sier at det som står i språkloven, er en plikt som offentlige forvaltningsinstitusjoner skal følge for å oppfylle den. Det er vi nødt til å si i denne saken, på grunn av den argumentasjonen som fremmes av Arbeiderpartiet.

Jeg satte ikke pris på at man benevnte statsråden som arrogant fordi han trakk fram de argumentene han gjorde. Jeg følte at i saken var det veldig nødvendig å vise til de argumentene. Så er det en skummel tendens i debattene at man i stedet for å snakke om hva noen faktisk sier, danner et bilde av den som sier det, og av hva de egentlig mener med det.

Det ble også dratt fram paralleller til likestilling. Jeg vil si at vi bor i et av verdens mest likestilte land, så når det står i formålsparagrafen til likestillingsloven at vi skal være et likestilt land, kan man si at det oppfylles.

Så til representanten Øvstegård, som nevnte at det som gjelder skrivekompetansen, flyttes over til arbeidsgiver. Det var tatt litt ut av sammenheng, men i lovproposisjonen står det bl.a. at man kan stille krav. Så flytter man det over til å gjelde at den ansatte ikke skal kunne dømmes etter tjenestemannsloven for å bryte bl.a. språkloven, slik det tidligere kunne blitt gjort dersom man skulle følge det som gjaldt i den gamle språkloven, som går ut i dag. Det mener jeg er et viktig prinsipp i arbeidslivet. Når du er ansatt et sted og skal gjøre en jobb for den arbeidsplassen du har, skal du også sikres den kompetansen du trenger for å kunne gjøre det.

Det er også variert kvalitet på sidemålsopplæringen mange steder i landet, og det skal ikke være hemmende for å kunne få en jobb innenfor statlig forvaltning at man ikke behersker nynorsk, og den stillingen man har, ikke krever at man skal kunne oppfylle språkloven i sitt daglige virke. Det skillet mener jeg er viktig å ta med i denne saken.

Trond Giske (A) []: Jeg tror statsråden skal ta med seg at når han får såpass sterke reaksjoner fra flere partier, er det fordi han skriver seg inn i en linje som vi tok oppgjør med for rundt 100 år siden. Det var en gang slik at det var embetsmenn, høyt utdannede jurister, prester og leger som styrte det meste av norsk politikk. Så fikk man en lekmannsrevolusjon. De fleste som har vært representanter som vedtar lover i dette stortinget, er ikke jurister – men de er fullt ut kompetente til å forstå, lese, skrive, endre og vedta lover, formålsparagrafer og spesifikke paragrafer. Vi lever ikke lenger i et samfunn hvor jurister styrer lovene, leger styrer helsepolitikken eller prester styrer utdanningspolitikken, slik det var for 100 år siden.

Det er den argumentasjonen statsråden er farlig nær når han i stedet for å svare på konkrete utfordringer fra Trettebergstuen og andre – som at loven i forhold til tidligere lovgivning svekker plikten til å svare folk i staten på den målformen de henvender seg på, eller at man ikke følger Språkrådets råd om å styrke deres kompetanse for å sikre norsk språk på alle ulike områder – henviser til formålsparagrafen. Vel, i komiteen klarer partiene Høyre og Kristelig Folkeparti på side 10 i innstillingen å svare på de utfordringene ved å si at vel, det har de ikke gjort, men at det er andre ting som er positive, bl.a. at fylkeskommunen får et utvidet ansvar – og ja, det er fint at fylkeskommunen får et utvidet ansvar. De svarer ikke der at formålet i loven er så fantastisk at det ikke egentlig spiller noen rolle hvilke spesifikke paragrafer som står nedover i loven.

En tendens i samfunnet er at det vi kan kalle den liberale eliten, mener at de vet bedre enn vanlige folk – vanlige folk som sender sine representanter til Stortinget. Det er i sin kjerne et snev av antidemokratisk tankegang i en sånn tilnærming. Vi har hatt ganske framtredende politikere i Norge, både Gerhardsen, Bratteli og andre, som trodde de kunne styre et land uten å ha juridikum, og de gjorde en rimelig god jobb. Så jeg tror statsråden ville ha stått seg på å gå inn i de fornuftige innvendingene som både høringsinstanser og opposisjonen har, lytte og være imøtekommende – og gjerne være uenig, men diskutere sak og ikke slå i bordet med en embetseksamen.

Statsråd Abid Q. Raja []: Nå er vi ved kjernen av problemet: Når det som igjen sies, ikke er riktig, må jeg gå opp her for å korrigere det. Representanten Giske sier at privatpersoner nå ikke vil kunne fortsette å få svar på sitt eget språk osv. Det står jo i § 15:

«I dokument som er retta mot eit privat rettssubjekt, skal statsorgan og fylkeskommunar bruke det norske skriftspråket som det private rettssubjektet har bruka i kommunikasjonen med organet, …».

Dette er en videreføring for statsorgan – det er ikke noe nytt, men det er nytt at fylkeskommunen også får denne plikten. Så jeg forstår ikke helt – er det feil av en statsråd å påpeke at det representanten sier ikke er riktig? Det står jo i loven! Ikke bare viderefører vi retten – vi endrer altså ingen ting for statsorganene – vi tar i tillegg inn fylkeskommunene i loven. Hvordan man kan si at det er en svekkelse, kan jeg ikke forstå.

Det andre representanten Giske tok opp, var Språkrådet. Altså: § 19 – nå forholder jeg meg ikke til lovformålet, nå er vi konkret inne i paragrafene, som representanten ba om – er ny. Det er nytt, det jeg går inn på nå. Språkrådets oppgaver lovfestes for første gang – det har aldri blitt gjort før. Det står i loven:

«Språkrådet er statens forvaltningsorgan …», og

«Språkrådet skal gje statsorgan råd om skrivemåte og namneskikk …», og

«Språkrådet fører tilsyn ...», og

«Språkrådet skal rettleie offentlege organ om reglane i denne lova.»

– Det er nytt.

Språkrådet skal i tillegg, i § 20, som også er ny, få informasjon fra statsorgan som er nødvendig for å føre tilsyn med reglene. Så det er ikke bare formålsparagrafen, men det er konkrete paragrafer som er nyheter i denne loven.

Når vi diskuterer lovformålet, er det å se loven under ett – hva formålet med loven er. Og det er helt åpenbart for dem som er brukere av loven i praksis, at man må lese loven i tråd med sitt formål. Jeg viser igjen til det flotte innlegget som saksordføreren holdt: Loven har et formål, og loven skal leses i samsvar med sitt formål. Og jeg tror stortingsrepresentanter gjør klokt i, slik saksordføreren anmodet om, at man snakker opp lovformålets betydning og holder det i hevd også i fortsettelsen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel