Stortinget - Møte mandag den 26. april 2021

Dato: 26.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 332 L (2020–2021), jf. Dokument 8:108 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [13:53:29]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om å hindre skattekonkurranse mellom kommuner (Innst. 332 L (2020–2021), jf. Dokument 8:108 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Elin Rodum Agdestein (H) [] (ordfører for saken): I dette representantforslaget foreslår SV å endre skatteloven slik at kommunene ikke lenger kan fastsette en lavere sats på formuesskatten enn den maksimale satsen, for derved å hindre skattekonkurranse mellom kommunene.

Slik loven er i dag, fastsetter Stortinget hvert år en maksimumssats for formuesskatt. I 2021 er maksimumssatsen på 0,85 pst., med en statlig andel på 0,15 pst. og en kommunal sats på inntil 0,7 pst. Kommunene fastsetter så en lokal sats innenfor det handlingsrommet som stortingsvedtaket gir.

I forslaget vises det til skattevedtaket i Bø kommune i Vesterålen fra 2020, der kommunestyret vedtok å sette ned den kommunale delen av formuesskatten fra 0,7 pst. til 0,2 pst. med virkning fra inntektsåret 2021, og videre til konsekvenser det kan ha både for inntektssystemet, de samlede skatteinntektene, velferden og i neste omgang for andre deler av skatte- og avgiftssystemet.

Forslagsstillerne viser også til den delvise kompensasjonen Bø kommune får innenfor inntektssystemet som en unntaksbestemmelse gjeldende for to år, 2021 og 2022.

Jeg viser til flertallsinnstillingen, som er at forslaget ikke vedtas. Jeg legger til grunn at partiene selv vil kommentere og redegjøre for sine forslag og merknader.

Ordningen med kommunal formuesskatt skriver seg helt tilbake til 1800-tallet og er en medbestemmelse som er en viktig del av det kommunale selvstyret. Da Bø kommune i 2020, som den første, vedtok en lavere sats lokalt for formuesskatten, var ikke alle effektene av et slikt vedtak enkle å forutse eller gjennomskue. Særlig gjelder det effekten redusert formuesskatt får gjennom skatteutjevningen som følge av tilflytting til kommunen. Det er bakgrunnen for at Bø kommune i 2021 og 2022 får et midlertidig unntak for prinsippene i skatteutjevningen, men samtidig blir de da trukket for 5 mill. kr per år i innbyggertilskuddet. Det er et beløp som tilsvarer det tapet Bø kommune var klar over at de selv måtte bære, altså et inntektstap som følge av redusert formuesskatt for dem som allerede var bosatt i Bø da kommunen vedtok å sette ned satsen. Ingen andre kommuner vil bli delvis kompensert i 2021 og 2022.

Det er et viktig prinsipp at en kommune ikke bør kunne fatte vedtak som andre kommuner i neste omgang må finansiere. En kommune som setter ned formuesskatten, må selv bære inntektstapet ved at dette blir korrigert i skatteutjevningen.

Inntektssystemutvalget har fått et tilleggsmandat der de innen juni 2022 skal gjøre en vurdering av det lokale handlingsrommet i formuesskatten og hvordan det bør håndteres i inntektssystemet. De konklusjonene bør ikke foregripes. Komiteen innstiller på den bakgrunn på at forslaget avvises.

Svein Roald Hansen (A) []: Det kom overraskende på alle, også på kommunestyret selv, da ordføreren i Bø foreslo å sette ned den kommunale formuesskattesatsen. Det er vel enighet om at forslaget neppe oppfylte kommunelovens krav om at en sak skal være forsvarlig utredet.

Visjonen var klar nok: å trekke kapitalsterke folk som ville investere sin kapital i lokal næringsutvikling, til bygda. Realismen i det var svakt underbygd. Men man var kanskje inspirert av Robert Frost, som i et dikt skriver: Altfor mange ser tingene som de er og spør seg hvorfor? Jeg drømmer om ting ingen har sett og spør: Hvorfor ikke?

Inntektssvikten forslaget skapte i budsjettet, hadde i hvert fall ordføreren ikke sett så grundig på. Men partifellene i regjeringen kom altså til unnsetning og dekker deler av tapet. Det er jo i seg selv en merkverdighet fra en regjering som har fått lovfestet det kommunale selvstyret i kommuneloven. Selvstyre gir stor grad av frihet, og med stor frihet burde det også innebære at man tar ansvar for egne handlinger.

Men det viste seg at dette berører jo ikke bare Bø. Lavere skatteinntekter utjevnes i inntektssystemet. Altså måtte andre kommuner bidra i spleiselaget for Bø. Menige skattebetalere i det ganske land måtte stille opp for ordførerens stunt.

Det som kanskje var tenkt som en god modellkommune for høyrepolitikk, et utstillingsvindu for hva lav skatt på formue kan utløse av investeringsvilje og aktivitet, ble en hengemyr av kryssende hensyn. Regjeringen måtte advare andre kommuner med liknende ideer: De må bære inntektstapet selv.

Formuesskatten er en viktig del av et samlet skattesystem som skal være med og utjevne forskjellene i dette landet. Betydningen øker fordi vi opplever en tiltakende opphoping av formue på få hender.

En viktig faktor for at vi i Norge har hatt et samfunn med små forskjeller, ligger i at vi – først og fremst gjennom ansvarlige og samordnede inntektsoppgjør – har hatt en fornuftig fordeling av gevinsten mellom arbeid og kapital. Dette er i ferd med å forrykkes, og høyreregjeringens lettelser på kapitalbeskatningen påskynder utviklingen.

Arbeiderpartiet mener det vil være fornuftig å fjerne kommunenes adgang til å redusere skattesatsen på formue. Når vi ikke stemmer for forslaget i dag, er grunnen at vi mener det er naturlig at utvalget som ser på det kommunale inntektssystemet, vurderer det i den sammenheng. En helhetlig gjennomgang kan også belyse konsekvensene av et slikt inngrep i det kommunale selvstyret.

Med det tar jeg opp forslaget Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt fremmer i innstillingen.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Alt vi ikke liker, det skal vi prøve å forby – det må vel være SVs mantra. SV liker ikke at kommuner konkurrerer om innbyggere og bruker skatt som et virkemiddel. Da skal det selvfølgelig forbys. SV liker heller ikke at folk tjener mye penger uten å betale mesteparten av det de tjener i skatt. De liker heller ikke at folk som tjener penger og ikke betaler det aller meste i skatt, bygger seg opp formuer. Det har de ennå ikke klart å forby, og de har heller ikke foreslått det, men vi skal ikke bli forundret om de gjør det. Om denne formuen er penger eller verdier i form av eiendom, produksjonslokaler, maskiner, verktøy, materialer – det spiller ingen rolle. Klarer en å bygge opp slike verdier, skal det skattes så det svir. At kommuner benytter den muligheten de faktisk har til å sette ned den kommunale delen av formuesskatten, liker SV selvsagt ikke, så da skal det forbys, for det er noe en kan.

Konkurranse er sunt, og hvis folk har flyttet til en kommune, tror jeg også det er andre kriterier enn akkurat formuesskatten som vil veie tungt. Jeg tviler på at det i det lange løp blir noen særlig skatteflukt og noe inntektstap for kommunene hvis flere kommuner gjør som Bø kommune.

Flertallet i denne saken vedtar i dag at inntektssystemutvalget skal gjøre den jobben de er satt til, og vurdere bl.a. denne – for SV – problemstillingen. Fremskrittspartiet er en del av dette flertallet og håper at utvalget konkluderer med store kutt eller aller helst fjerning av formuesskatten, i hvert fall på arbeidende kapital.

Til slutt må jeg få si at jeg sliter med å forstå SVs logikk og etiske verdier. Kommuner og folk flest skal ikke ha lov til å bestemme over skatteinntektene og forvaltningen av sine verdier. Men når det gjelder å ta livet av levedyktige fostre, da er det fritt fram. Forstå det den som kan.

Presidenten: Presidenten vil anbefale at man holder seg til de sakene man diskuterer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er viktig å hegne om den kommunale handlefriheten. Vi har også på noen områder en viss kommunal handlefrihet når det gjelder skattlegging, bl.a. innenfor formuesskattlegging, og som saksordføreren var inne på, skriver den seg langt tilbake i tid, helt tilbake til 1800-tallet.

Å ha en handlefrihet lokalt medfører selvsagt også et ansvar. Jeg registrerer at saksordføreren, representanten Agdestein fra Høyre, sier at det ikke var enkelt å forutse hva som ville være konsekvensen av det vedtaket som Bø gjorde, om å redusere den kommunale andelen av formuesskatten. Det er godt mulig at det ikke var enkelt å forutse, men desto viktigere er det da å plassere ansvaret hos Bø kommune når det gjelder å foreta grundige utredninger av forslag de vurderer, før de blir vedtatt. Det er jo helt avgjørende viktig. Eller er det slik at en også på andre områder skal ha det slik at kommunene først kan gjøre vedtak som ikke er grundig nok utredet, deretter kan si at de ikke helt så konsekvensene av hva dette kunne medføre for dem, og så forventer en kompensasjon fra staten i etterkant? Det er selvsagt en måte å håndtere ting på som ikke er klok. Jeg registrerer også at regjeringspartiene erkjenner at overfor andre kommuner skal en ikke kompensere. Men hvorfor i all verden skal en da kompensere overfor Bø kommune, og ikke la Bø kommune selv bære ansvaret for de vedtakene de gjør – også å vurdere om det i sum vil være positivt eller ikke for den kommunen?

Nå registrerer jeg også at Arbeiderpartiet varsler at de egentlig er for forslaget som foreligger fra SVs side her. Jeg må si jeg er litt overrasket over det standpunktet fra Arbeiderpartiets side. På en rekke områder i skattepolitikken har vi ulike regler, mange av dem er knyttet til nasjonale vedtak, men også knyttet til kommunale vedtak, eksempelvis eiendomsskatten. Kommuner kan jo vedta at en ikke skal ha eiendomsskatt i det hele tatt, eller en kan vedta at en skal ha full eiendomsskatt. Arbeiderpartiet har stått for at en skal ha mulighet til større spenn enn i dag mellom ulike kommuner på det området, så jeg ser ikke helt sammenhengen i den argumentasjonen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Formuesskatten er et viktig verktøy for å sørge for at alle personer i landet betaler sin rettmessige skatt til fellesskapet uansett hvor i landet de er bosatt, og ikke minst er det et viktig fordelingspolitisk redskap. Når formuesskatten kuttes, svekkes fordelingen i Norge, og det er de med de største formuene som vil trekke ifra.

Erfaringene fra Bø kommunes vedtak om å redusere den kommunale formuesskattesatsen for å tiltrekke seg personer med store formuer er at dette åpner for en uheldig skattekonkurranse kommunene imellom. Erfaringene fra skattekonkurranse mellom land er at når et land setter ned skatten, følger andre etter, og det blir en negativ spiral. Etter at Bø satte ned sin formuesskatt, har flere andre kommuner fattet vedtak om å gjøre det samme.

Inntektstapet og da selvfølgelig velferdskutt dersom alle kommunene skulle følge etter, er anslått til 9 mrd. kr årlig. Resultatet er at kommuner rundt om i landet vil ha dårligere råd til velferdstjenester. For å kompensere for redusert formuesskatt vil fellesskapet måtte øke andre skatter og avgifter, sånn at man får et mer regressivt skattesystem, der de rikeste i samfunnet betaler mindre enn de gjør i dag, mens andre betaler mer.

I etterkant av kommunestyrets vedtak i Bø i Vesterålen i 2020 var det åpenbart at dette var en såpass uvanlig hendelse at det ikke var noen klar presedens for håndtering av saken. Det førte etter SVs syn til at saken også ble håndtert svært dårlig fra regjeringens side, der det åpenbart var behov for å beskytte en Høyre-styrt kommune etter et noe hastig vedtak. Den praksisen som ble skapt etter det vedtaket, gir svært uheldige insentiver for andre kommuner til også å redusere formuesskatten, og dermed gi grobunn nettopp for en skattekonkurranse mellom kommunene.

Flere fra regjeringspartiene har i debatten tidligere argumentert med det lokale selvstyret. Da mener jeg det er grunn til å minne om at det er under denne regjeringen en systematisk har svekket kommunenes handlingsrom og selvstyre gjennom den skatten som nettopp er begrunnet ut fra lokalt selvstyre, eiendomsskatten, der kommunene har fått stadig mindre spillerom.

Avslutningsvis vil jeg bare sterkt beklage den ordbruken som kommer fra representanten Morten Ørsal Johansen. Både som kvinne og som stortingsrepresentant vil jeg ha meg frabedt den type ordbruk i en debatt.

Jeg tar opp forslaget SV er en del av.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Fra Venstres side mener vi det er prinsipielt viktig at kommunene skal ha mulighet til å sette egne satser, at vi har et godt system, der Stortinget bestemmer maksimale formuesskattesatser, og at man har den muligheten fortsatt. Det er, som det ble påpekt tidligere, lang tradisjon for dette i Norge, og vi ser ingen grunn til å endre på det ut fra det som er forslagsstillernes ønske.

Så er det riktig som er påpekt, at dette ikke har vært gjort tidligere. Bø har satt ned satsen og nå satt dette på spissen. Det har ført til noen uforutsette konsekvenser. Det er viktig at det regjeringen har gjort, ikke er en kompensasjon, men en delvis kompensasjon for dette i år og neste år. For Venstre er det viktig og avgjørende at dette bare skal gjelde Bø. Det er altså ikke noen presedens for andre kommuner, og det skal bare gjelde disse to årene.

Det er viktig nå at regler og konsekvenser klargjøres, også gjennom inntektssystemutvalget, sånn at alle kommuner vet hva som skjer hvis de setter ned satsen, og hvordan det vil bli håndtert.

Og så: Jeg tror ikke dette vil føre til noen konkurranse mellom kommuner om å redusere formuesskattesatsen. Det er ikke gjort tidligere, og jeg tror ikke at det vil gjøres framover heller. Det som er avgjørende, er at man vet hva som er konsekvensen av å redusere den, og så vil det fortsatt være et lokalt selvstyre. Vi stiller oss bak det som er flertallets innstilling.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er grunnleggende positivt at kommuner er kreative og ser hvordan man kan skape vekst, aktivitet og arbeidsplasser i kommunen sin. Skatteendringer kan være ett – men la meg understreke ett – av flere virkemidler for å få dette til. Men utgangspunktet bør være at kommunene skal bære inntektstapet selv. Mesteparten av kommunens skatteinntekter, bl.a. skatt på inntekt og formue fra personlige skattytere, omfattes i dag av inntektsutjevningen mellom kommuner. Systemet med inntektsutjevning har ligget fast i lang tid og gjør at skatteinntekter utjevnes mellom kommuner og bidrar til omfordeling.

Vedtaket i Bø kommune har utfordret inntektssystemet for kommunesektoren. Regjeringen mener det ikke er rimelig at kommuner med maksimale skattesatser skal kompensere tapet til kommuner som velger å sette ned skattesatsen. Derfor har regjeringen besluttet at det er den maksimale satsen som skal legges til grunn når vi beregner skatteutjevningen.

Fremover kan kommuner fortsatt benytte seg av muligheten til å sette ned maksimalsatsen, men de vil da ikke bli kompensert for eventuelle inntektstap av dette.

Det er behov for å se videre på denne problemstillingen. Regjeringen har gitt inntektssystemutvalget et tilleggsmandat om å se på hvordan muligheten til å ha lavere skattesatser bør håndteres i inntektssystemet fremover. Utvalget vil avgi sin innstilling i juni 2022. Regjeringen vil vente med en beslutning i denne saken til utvalgets innstilling er lagt frem. Jeg mener at de bekymringene som komiteens mindretall gir uttrykk for, er godt ivaretatt. Inntektssystemutvalget er i gang med det utvidede mandatet, og alle kommuner er godt kjent med at de må dekke eventuelle inntektstap av lavere satser selv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merker meg at statsråden avsluttet med å si at det nå er tydelig avklart at andre kommuner som eventuelt gjør tilsvarende vedtak, ikke kan forvente å få samme behandling som Bø har fått. Men spørsmålet som fortsatt henger igjen, gjelder en argumentasjon som statsråden har i sitt brev til komiteen: I og med at ikke alle effekter av å redusere den kommunale satsen på formuesskatten har vært kjent – Bø var først ute – vil deler av det anslåtte tapet for Bø kommune kompenseres i 2021 og 2022. Det åpner for at kommuner som fatter vedtak og er først ute på andre områder – der man i etterkant kanskje ikke kan argumentere med at ikke alle faktorer var kjent – vil komme og be om kompensasjon. Ser ikke statsråden at man åpner for et uheldig prinsipp gjennom å tillate at Bø kommune blir kompensert for noe som de fullt og helt er ansvarlige for selv?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nei, jeg er ikke veldig bekymret for det. Min erfaring med norske kommuner og kommunepolitikere er at man jevnt over sørger for at saker er godt belyst, og fatter beslutninger på grunnlag av det.

Det representanten Gjelsvik indirekte nå insinuerer, er at kommunepolitikere og kommuner vil utnytte systemet. Det er ikke mitt inntrykk at norske kommuner gjør det.

Så er det slik i denne konkrete saken at ingen har utfordret denne muligheten til å sette ned formuesskattesatsen tidligere, og Kommunaldepartementet, som har hovedansvaret for håndteringen av denne saken, har da konkludert med at man kan gi en delvis kompensasjon, avgrenset til to år, mens man venter på inntektssystemutvalgets innstilling.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Da må spørsmålet bli: Hva er det som er så særskilt, knyttet til Bø kommunes vedtak, at staten går inn og kompenserer delvis i de to årene, noe som nødvendigvis betyr at det er andre som må være med i spleiselaget for det som Bø kommune har gjort? Er det blitt gitt uriktige opplysninger fra regjeringen overfor Bø kommune, eller er det andre ting som ligger i denne saken, som gjør at det er rimelig at Bø kommune ikke selv skal bære ansvaret for sine egne vedtak?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Denne saken er kompleks. Jeg tror alle har gitt uttrykk for at denne saken burde vært bedre belyst før Bø fattet sin beslutning. Men man kan også forstå at det ikke var helt enkelt å se hvilke konsekvenser dette forslaget ville få. Det som er helt åpenbart, er at det initielle tapet dekker selvsagt Bø selv. Spørsmålet er om hvordan dette skal håndteres, når nye personer flytter til Bø kommune. Det er nå avgrenset med skjønnstilskuddet, som skal gis i to år. Da får vi også belyst denne saken, og kan se hvilke konsekvenser det vil få. Så får vi utredningen gjennom inntektssystemutvalgets innstilling.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg har lyst til å prøve meg på et tankeeksperiment med finansministeren. I diskusjonen om formuesskattekuttet til Bø kommune havner man fort i et spor der det handler om inntektssystem og utjevningen mellom kommunene. Den andre siden av dette spørsmålet er fordelingen. Nå har flere kommuner i Norge – mange av dem er Høyre-styrte – fattet vedtak om at man skal sette ned den lokale formuesskattesatsen. Mitt spørsmål gjelder: Sett at dette blir gjort, og landets rikeste tilpasser sin bostedsadresse og hjemmeadresse til de kommunene med de laveste formuesskattesatsene – kanskje har noen av dem helt ned i null når det gjelder den kommunale delen – hvordan tror finansministeren at dette vil påvirke fordelingen i Norge, og hvordan vil forskjellsutviklingen påvirkes, dersom en som er millionær eller milliardær fritt kan velge bostedsadresse der man betaler minst skatt?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Hvis veldig mange kommuner hadde gjort dette, ville ikke det vært en så stor fordel, for da ville dette vært, som representanten sier, noe mange kommuner gikk inn på. Jeg anerkjenner helt klart at det er en problemstilling om omfordeling man må diskutere – både mellom personer og når det gjelder kommuner. Nå er det noen kommuner som har signalisert at de vil vurdere det. Det gjelder ikke bare Høyre-styrte kommuner – det er også Senterparti-styrte kommuner som ser på dette som et verktøy.

Nå får Bø muligheten til prøve ut dette. Det innebærer avgrenset kompensasjon på to år. Vi har satt streken der, og ønsker å få denne saken godt belyst gjennom denne ekspertutredningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se tirsdag 27. april
Forrige kapittel
Neste kapittel