Stortinget - Møte mandag den 26. april 2021

Dato: 26.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 354 L (2020–2021), jf. Prop. 108 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [14:20:30]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og sosialtjenesteloven (samleproposisjon våren 2021) (Innst. 354 L (2020–2021), jf. Prop. 108 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [] (ordfører for saken): Stortinget inviteres her til å gjøre endringer i folketrygdloven og sosialtjenesteloven som en konsekvens av tidligere vedtak i Stortinget. Komiteens innstilling er enstemmig for regjeringas forslag.

Forslagene til endringer i folketrygdloven gjelder for det første nødvendige opprettinger som følge av at de særskilte bestemmelsene for flyktninger ble opphevet med virkning fra 1. januar 2021. Komiteen slutter seg til dette.

Mindretallet i komiteen – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – har imidlertid i merknad vist til at vi var uenig i innstrammingene i flyktningers rettigheter som stortingsflertallet først sa nei til, så ja til, etter at Kristelig Folkeparti gikk i regjering. Realitetene er vedtatt av stortingsflertallet. Saken i dag inviterer ikke til omkamp.

For det andre gjelder saken nødvendige oppdateringer etter Stortingets behandling av sak om minste pensjonsnivå for alderspensjonister som forsørger ektefelle over 60 år, herunder også at ektefellen er bosatt og oppholder seg i Norge, samt konsekvenser av utfasing av ektefelletillegg innen 1. januar 2025. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vi stemte imot forsering av utfasing av ektefelletilleggene, og at vi sa nei til nye regler med krav til opphold i Norge før rettsskandalen rundt Nav var ferdig gjennomgått og regjeringa i tråd med egen redegjørelse i Stortinget hadde gjennomgått folketrygdloven med tanke på å tydeliggjøre krav til opphold i Norge, hensett til EØS-retten. Vi tar heller ikke omkamp på det, men i proposisjonen henvises det til Prop. 129 L for 2020–2021. Komiteen mistenker at det er en feil, og at det skal være Prop. 129 L for 2018–2019, om krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg. Proposisjonen regjeringa henviser til, handler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, neppe relevant for vår sak i dag. Det hadde vært fint om statsråden kunne bekrefte at vi snakker om Prop. 129 L for 2018–2019, ikke 2020–2021, slik at det blir rett for ettertida.

Forslaget til presisering i sosialtjenesteloven om hjemmelen til å behandle alle tjenester etter loven, ikke bare individuelle, har komiteen ingen merknader til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil bare kort understreke det som saksordføreren sa, at forslaget er en oppretting av folketrygdloven som en konsekvens av Stortingets siste flertallsvedtak i saken. Det gjelder folketrygdloven kapitlene 1, 11, 12, 17 og 18, som følge av at de særskilte bestemmelsene for flyktninger i folketrygdloven ble opphevet med virkning fra 1. januar i 2021.

Jeg vil bare understreke hvorfor Senterpartiet gikk imot den innstrammingen, en innstramming som hevet det generelle botidskravet i folketrygdloven fra tre til fem år, og opphevelsen av unntaket for flyktninger når det gjelder botidskrav og 40 års botid for å oppnå fulle rettigheter i folketrygden. Når vi i Senterpartiet gjorde det, var det fordi flyktninger er mennesker som er på flukt, det er mennesker som har en meget vanskelig livssituasjon, det er mennesker som kommer fra land som ikke har et utbygd velferdssystem sånn som vi har det, i motsetning til de som kommer fra mer vesteuropeiske land, og det er derfor viktig at vi har økonomiske ordninger som kan gi en grunnsikring for de menneskene. Hvis vi ikke har den grunnsikringen, er det en kraftig svekkelse av mulighetene for å få en god integrering. Integrering henger sammen med mange ting, men også med, sjølsagt, en økonomisk grunnsikring, så her snakker vi om grunnpensjon, her snakker vi om viktige økonomiske forhold for dem som er mest sårbare. Derfor stemte Senterpartiet imot, men vi aksepterer da, som saksordføreren, at flertallet er av en annen mening.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Endringene i folketrygdloven og sosialtjenesteloven er, som ble sagt her, ikke materielle endringer, men kun nødvendige opprettinger, lovtekniske endringer. Det er en presisering av hjemmelsgrunnlaget for behandling av personopplysninger i sosialtjenesteloven.

Jeg registrerer også at komiteens merknader knytter seg – i og for seg også som talene før meg her – til tidligere behandling av sakene og ikke til selve de tekniske endringene i proposisjonen. For øvrig har representanten Christoffersen rett i sin påpekning av feil.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Saksordføreren la frem saken på en god måte. Det ble også nevnt at det ikke er et ønske nå fra Arbeiderpartiet eller Senterpartiet om å ta omkamp på noen av de seierne som Fremskrittspartiet fikk, som også er foranledningen til deler av denne saken, bl.a. da Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å avskaffe særfordelene flyktningene hadde i folketrygden.

Det som kunne vært interessant, er om både Arbeiderpartiet og Senterpartiet redegjør for om de har intensjon om å søke å reversere det og gjeninnføre særfordeler for flyktninger i folketrygden. Er det noe Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå går til valg på? Det synes jeg det kan være fornuftig og bra å opplyse om fra Stortingets talerstol.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 27. april