Stortinget - Møte mandag den 26. april 2021

Dato: 26.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 357 S (2020–2021), jf. Prop. 132 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 7 [15:20:58]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: midlertidig ordning med feriepenger av dagpenger) (Innst. 357 S (2020–2021), jf. Prop. 132 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Etter forslag fra Fremskrittspartiet vedtok Stortinget i februar følgende:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling henholdsvis sommeren 2021 og 2022.»

Selve vedtaket er fattet, men i dag behandler vi formelt bevilgningsvedtaket. Regjeringen har i sin proposisjon lagt inn en innramming av vedtaket Stortinget har fattet, og på bakgrunn av det kommet frem til sitt bevilgningsforslag. Da Stortinget fattet sitt vedtak, la man inn noen forutsetninger, og det var at de som hadde rett på å beholde dagpengene og fortsatt skulle ta ut ferie, skulle få beholde dagpengeutbetalingen i stedet for å få feriepenger. Dette ville også være mer lønnsomt for den enkelte i de fleste tilfeller. Det andre premisset var at man skulle benytte 10,2 pst. opptjening og ikke 9,5 pst. opptjening, som var i den gamle ordningen. Regjeringen har så lagt til grunn flere begrensninger, som går på at man kun skal kunne motta feriepenger for dagpenger opptjent i perioden april til desember, man må ha mottatt dagpenger i minst åtte uker, og maksimal utbetaling er 25 000 kr.

Jeg regner med at regjeringspartiene selv vil argumentere videre for sitt syn i løpet av debatten, og jeg går da over til Fremskrittspartiets syn.

Da Fremskrittspartiet fikk vedtatt sitt forslag, handlet det om å hjelpe en gruppe mennesker som virkelig har slitt økonomisk, gjennom å ha vært permittert eller arbeidsledig i kortere eller lengre tidsperioder – det i et arbeidsmarked som er noe helt annet enn det det er i en normalsituasjon. Vi risikerte at en stor gruppe mennesker sto helt uten inntekt i sommer. Dette kunne ikke Fremskrittspartiet akseptere, og det var derfor vi foreslo denne ordningen. Det at regjeringen nå prøver seg på omkamper og mener at en gruppe som har hatt det tøft økonomisk, skal få det enda tøffere, er ikke akseptabelt. Fremskrittspartiet foreslår derfor i dag at de som har vært permittert, skal få eksakt den samme modellen som resten av samfunnet, uten maksgrenser og uten det smålige rød-grønne kuttet fra 10,2 pst. til 9,5 pst. osv. Vi har fått beregnet hva kostnaden vil være med vårt forslag, og det er ikke et avskrekkende tall. Det er også derfor vi legger det inn som vårt forslag til bevilgningsvedtak i dag.

Nå handler det om å hjelpe de som virkelig har merket pandemiens konsekvenser på lommeboken, mennesker som har brukt opp sine eventuelle oppsparte midler, som har vært permittert eller arbeidsledig i lengre tid. At Stortinget da skal ha en stor debatt og dragkamp om hvorvidt man skal innføre maksgrense på 25 000 kr, noe ikke andre grupper har, at man skal si at hvis du mottok dagpenger i februar eller mars, nei, da skal du ikke få rett på feriepenger, det gjelder kun de dagpengene du fikk mellom april og desember, synes jeg er spesielt.

Fremskrittspartiet har også i dag lagt frem – selv om det er en konsekvens av det forslaget vi har i innstillingen – flere såkalt løse forslag, som jeg også tar opp.

Jeg vil også oppfordre partiene nå til faktisk å gå inn og stemme for det de er for, og mot det de er mot. Ønsker man virkelig at man skal sette en maksgrense? Eller ønsker man virkelig, sånn som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV går sammen med regjeringspartiene om, at de som har vært arbeidsledige i under åtte uker, ikke skal få noe? Jeg synes det er veldig spesielt og ser frem til å høre argumentasjonen fra regjeringspartiene, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for hvorfor de ikke skal få noe. Jeg vil gjerne også høre argumentasjonen for hvorfor personer som har vært arbeidsledige eller permittert, skal få en lavere sats enn resten av samfunnet. Det ser jeg frem til å få debatt om. Riktignok legger heldigvis regjeringen opp til å følge samme sats som Fremskrittspartiet la til grunn i sitt forslag.

Jeg oppfordrer i dag Stortinget til å stoppe disse smålige kuttene som regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti her foreslår for de permitterte og arbeidsledige, og heller sørge for å hjelpe en gruppe som virkelig sliter økonomisk.

Presidenten: Representanten Erlend Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Rigmor Aasrud (A) []: Å bli permittert eller arbeidsledig er krevende. Derfor er det viktig at det er et sikkerhetsnett for dem som rammes, og at det er forutsigbart hvordan økonomien blir. Ferietillegget på dagpenger er en del av dette sikkerhetsnettet – en del som de borgerlige partiene gang på gang har tatt bort, og som vi i Arbeiderpartiet gang på gang har foreslått gjeninnført.

En som har vært arbeidsledig lenge, for så å komme tilbake igjen i jobb i en bedrift som har sommerstengt, vil risikere å måtte gå én måned uten inntekt. Det samme vil skje om barnehagene og SFO er stengt i feriemånedene, om man da ikke har besteforeldre eller andre som kan stille opp som barnevakt om arbeidsgiveren din skulle finne arbeid til deg.

For Arbeiderpartiet er dette urimelig. Vi har et sikkerhetsnett som skal kompensere for bortfall av inntekt, og feriepenger er en del av lønna. Derfor er det rimelig at det også gis kompensasjon for bortfallet av feriepengene. Etter å ha gjort det til en fast regel å stemme imot dette ferietillegget på dagpenger og omtalt det som «ko-ko» og en uforsvarlig måte å bruke statens penger på, har regjeringspartiene nå kommet til at de skal fjerne det ene «ko-et» i sitt «ko-ko», ikke permanent, men for to år.

Et argument mot den ordningen regjeringen fjernet i 2014, har vært at noen kan få dobbelt, både feriepenger og dagpenger. Men nå får vi altså en proposisjon fra regjeringen som beskriver at også den ordningen som blir lagt fram nå, gir den muligheten. Med to forskjellige ordninger blir det mye usikkerhet om hvilke ordninger som gjelder. De som har gått på dagpenger i kort tid, vil komme forholdsvis bedre ut enn de som har gått lenge på dagpenger.

Regjeringens forslag skal heller ikke gjelde for dagpenger utbetalt i januar, februar og mars. Det gjør at de som har vært ledige lenge, får mindre utbetalt enn med vårt forslag. Regjeringens forslag er ikke en permanent lovendring, det skal kun gjelde i to år. Det gjøres altså om til et koronatillegg, ikke et feriepengetillegg. Og selv om regjeringen foreslår at satsen skal være 0,7 pst. høyere enn i den gamle ordningen, spises den forbedringen opp for mange fordi utbetalingen begrenses til 25 000 kr. For som det står i proposisjonen fra regjeringen:

«Uten en slik grense ville det maksimale beløpet kunne bli om lag 33 000 kr (…).»

Ja, tenk det. En som har gått på dagpenger helt siden april, kunne fått 7 000 kr mer. Det er tydeligvis viktig med nøkternhet. Men sånne begrensninger er det ikke for dem som nyter godt av utbytter og høye lederlønninger, og får kompensasjon fra staten for sine merutgifter. Dette sier alt om hvordan regjeringen tenker, og hvorfor forskjellene i Norge øker.

Arbeiderpartiet har ment, og mener fortsatt, at utbetalte feriepenger skal gi et feriepengetillegg, slik systemet er for lønnsmottakere. Det norske systemet er sånn at man ikke får utbetalt årslønn i tolv deler, man får lønn i elleve måneder, og så får man feriepenger i tillegg. Når dagpenger skal kompensere for bortfall av inntekt, er det helt naturlig at man også får feriepengetillegg av dagpengene. Og når satsen er litt lavere, er det fordi vi har et system i Norge der satsene for de som går på arbeidsledighetstrygd, er noe lavere enn det man får når man har full lønn.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står fast ved den gamle ordningen, at den er best. Derfor legger vi fram et bevilgningsforslag som skal dekke kostnadene ved å gjeninnføre den ordningen som gjaldt før Solberg-regjeringen fjernet den. Det betyr 350 mill. kr mer i forhold til det forslaget som Fremskrittspartiet har lagt fram. Det høres ut på Fremskrittspartiet som om 350 mill. kr ikke betyr noe, men 350 mill. kr betyr mye for de arbeidsledige. Derfor er vårt forslag bedre, og derfor oppfordrer jeg partiene til å støtte tilrådingen som foreligger i saken.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Feriepengeordningen er kanskje en av de mest populære ordningene vi har i Norge, men det virker som vi har glemt litt bakgrunnen for hvorfor vi har den, og hvordan den fungerer. I arbeidslivet er det slik at feriepenger er arbeidstakerens egne penger som blir tvangsspart ved at arbeidsgiver holder tilbake litt av lønnen hver måned i oppsparingsåret, og så utbetaler dette tilknyttet ferie året etter. Feriepengene er en del av lønnen man har jobbet for. Derfor er det ingen maksgrense eller unntak på åtte uker. Dette er en del av arbeidstakernes lønn.

Arbeidsledige, derimot, mottar dagpenger som en midlertidig inntektssikring mens de søker jobb. De blir ikke trukket i dagpenger for da å få det utbetalt som feriepenger, men de har tidligere fått et feriepengetillegg etterbetalt. Ferietillegget, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ønsker gjeninnført, ble utbetalt i januar/februar året etter at dagpengemottakeren hadde vært arbeidsledig. Så det er forskjell mellom arbeidstakere, som altså får tvangstrukket 10,2 pst. av egen lønn, og et ferietillegg som bevilges over statsbudsjettet.

Det viste seg også at i 80 pst. av tilfellene var mottakeren tilbake i jobb da de fikk ferietillegget utbetalt. Dette var en grunnene til at Høyre støttet å fjerne ferietillegget i 2015, da daværende arbeidsminister Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet foreslo dette. Vi mener faktisk at arbeidsledige hovedsakelig skal være aktive jobbsøkere fram til de får nytt arbeid, og at feriepenger skal være for arbeidstakere som jo sparer opp til dette selv.

Jeg er helt enig med dem som mener at dette viser forskjellen på prioriteringer i politikken, for jeg mener oppriktig at 3,2 mrd. kr, som full gjeninnføring av ferietillegget koster, kan brukes bedre av skattebetalerne, som da får beholde 3,2 mrd. kr av pengene sine selv, eller de kan brukes på mer helse, mer omsorg eller andre gode offentlige tjenester, heller enn å gi arbeidsledige ferie fra å søke jobb.

Men når det er sagt, er det helt riktig at vi mener at det siste året har vært en unntakstilstand, hvor arbeidsmarkedet har vært satt ut av spill og flere hundre tusen har blitt permitterte. Mange arbeidstakere vil til sommeren være i en situasjon hvor de har lite eller ingen feriepenger opptjent fra fjoråret. Dette var bakgrunnen for at også Høyre mente det var rimelig med en midlertidig feriepengeordning knyttet til koronasituasjonen. Forslaget fra regjeringen, som vi herved tar opp og støtter, rammer inn dette omtrent på samme måte som den tidligere ordningen, altså at den kun gis til dem som har mottatt dagpenger i minst åtte uker i beregningsperioden, samtidig som ordningen spisses mot dem som ble rammet av koronatiltakene, gjennom at beregningsperioden for 2020 settes fra april til desember. De fleste som da holdes utenfor ordningen, vil ha betydelig feriepengeopptjening fra arbeidsgiver fra før av.

I den gamle ordningen for ferietillegg fikk mottakeren 9,5 pst. av brutto utbetalte dagpenger i foregående kalenderår. Også denne ordningen var begrenset til dem som hadde mottatt dagpenger i minst åtte uker året før. Vi ser ingen grunn til at ikke den midlertidige ordningen også kan rammes inn på samme måte, særlig når vi øker ferietillegget til 10,2 pst.

Avslutningsvis vil jeg igjen minne om at arbeidstakeres feriepenger er deres egen lønn, som er holdt tilbake av arbeidsgiver i en form for tvungen sparing. Det er arbeidstakerens egne penger. Ferietillegget for dagpengemottakere, derimot, betales av vanlige folk i arbeid og deres arbeidsplasser gjennom skatt. Høyre mener det var riktig å fjerne ferietillegget i 2015, og at det vil være feil nå å gjeninnføre eller øke et midlertidig tillegg som betales av et allerede hardt belastet norsk næringsliv. Det viktigste vi kan gjøre for ledige og permitterte, er å få i gang norske bedrifter og arbeidsplasser, slik at de faktisk får en jobb å gå til, ikke belaste de samme bedriftene med å betale for ferie til arbeidsledige. Det tror jeg i verste fall kan føre til at flere kan risikere å bli ledige lenger.

Presidenten: Representanten Heidi Nordby Lunde har teke opp det forslaget ho refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Stortinget har vel knapt en representant som kommer med så mange feilaktige påstander som representanten Wiborg. Det ser ut til at representanten Wiborg ikke har noen grenser for å opphøye egne standpunkter.

Det er et faktum at feriepenger på dagpenger ble tatt vekk da Fremskrittspartiet satt i regjering med Fremskrittsparti-statsråd Robert Eriksson. Det er et faktum at det er Wiborg som er saksordfører for denne saken, og han har alle muligheter til å gjøre en god jobb, han har alle muligheter til å legge fram alle nødvendige forslag for hele komiteen og for seg sjøl, og så opplever vi at vi får seks løse forslag i salen nettopp fra representanten Wiborg.

Representanten Heidi Nordby Lunde sier at feriepenger er den enkelte arbeidstakers egne penger. Det er korrekt. Og så, når man ikke har arbeid, når man ikke har arbeid fordi man har blitt arbeidsløs, man har blitt permittert? Ja, da har vi heldigvis et sikkerhetsnett som heter dagpenger. Så er spørsmålet: Hvor godt skal det sikkerhetsnettet være? Skal sikkerhetsnettet være sånn at dersom man har gått på dagpenger en lang periode og så kommer i jobb, skal man sitte i den situasjon at man ikke har feriepenger? Det er virkeligheten folk står i, og det er den virkeligheten opposisjonen, med SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ønsker å rette opp – slik det var før Fremskrittspartiet ødela det.

Det er sjølsagt også opplagt at når vi gir feriepenger på dagpenger, vil det si at dagpengenes reelle verdi blir ca. 10 pst. høyere. Det blir altså en bedre ytelse. Ja, det er noe vi har regnet oss fram til for lenge siden. Det er noe vi ser på som riktig, noe vi ser på som nødvendig for å sikre en inntektsutjevning. Vi følger da opp de forslag som regjeringa har, og i tillegg har vi forslag som innebærer en kostnad på 750 mill. kr mer enn det regjeringa foreslår, fordi vi vil ha en bedre ordning.

Vi har forslag som altså er langt bedre enn Fremskrittspartiets forslag. Det er rart å høre på representanten Wiborg som foreslår 2,1 mrd. kr, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har 2,450 mrd. kr. Man skulle jo tro at Fremskrittspartiets forslag var himmelvidt dyrere, men det er altså billigere. Likevel blir det presentert som noe som er langt, langt bedre enn det Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV står for.

Nei, denne saken er spesielt typisk fra Fremskrittspartiets side. Jeg blir etter hvert ganske oppgitt over at de fortsetter den måten å opplyse det norske folk på, for det er en måte å framstå på som over tid ikke vil gi tillit. Og hvis dette er den nye linja til den kommende nye partileder Listhaug, kommer det ikke til å gå bra med Fremskrittspartiet. Det er min ærbødige påstand.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Min venn Jason, som er vektar i Color Line, har vore permittert svært lenge – heilt sidan starten av pandemien. Kona hans er dagleg leiar på ein bensinstasjon og har ikkje ei inntekt som klarer å dekkja inn hans tap av inntekt. Dette paret er foreldre til tvillingar på 3 år som går i barnehage. Eg vil spørja om andre her i salen kan sjå føre seg korleis denne familien har det med sin privatøkonomi no i år. Tenk berre om desse tvillingane hadde vore tre år eldre og gjekk på skulen. Det hadde gjort økonomien deira i den situasjonen dei no er i, litt lettare.

Me skal ikkje ta opp diskusjonen no om gratis SFO og barnehageprisar, men eg seier dette for å minna om kor store utgifter barnefamiliar har – og spesielt kor vanskeleg dette vert med to nokså låge inntekter når òg den eine, eller begge, vert permittert over lengre periodar.

Det minste me bør gjera for alle landets foreldre og alle andre som har vore veldig lenge permitterte, er å gje ei mogelegheit for litt mindre uro no i sommar. SV har heile tida meint at det var feil av regjeringa å ta vekk feriepengane på dagpengar for dei arbeidsledige, og det er ikkje vanskeleg å sjå at i år betyr det ekstra mykje for folk. Regjeringa har på sett og vis vore velvillige med pengar til næringslivet, men for den enkelte er det like fælt om arbeidsgjevaren går konkurs eller om det er familien som går konkurs. Huset må sannsynlegvis seljast uansett.

Color Line har fått mange krisemillionar, men det hjelper ikkje Jason og familien hans før pandemien er over og folk igjen kan reisa til Danmark, slik at han kan jobba.

No er det vanlege folk sin tur, og difor står me bak dei forslaga i denne innstillinga som kostar mest, og som vil gje mest feriepengar til dei som har vore permitterte lengst. Det skulle berre mangla.

Min beskjed til Framstegspartiet og regjeringa er at det uansett ikkje vil verta aktuelt med noko særleg anna enn nedbetaling av kredittgjeld og kanskje ein tur til dyreparken med familien. Vårt forslag er ikkje å kasta pengar etter folk, men det vil hjelpa mange betydeleg så dei kan halda hovudet over vatnet gjennom sommaren.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Mange arbeidstakarar har diverre opplevd å stå utanfor arbeidslivet heilt eller delvis under pandemien, med redusert inntekt i form av dagpengar. Kristeleg Folkeparti meiner at dagens ordning med rett til ferie med dagpengar for langtidsledige er ei god løysing under gjeldande tilhøve. Denne ordninga er langt meir treffsikker enn det tidlegare ferietillegget. Når opposisjonen saknar det gamle ferietillegget på 9,5 pst. av brutto utbetalte dagpengar, var dette eit reint tillegg som kom oppå dagpengane. Når ein samanliknar med arbeidstakarar som tener opp feriepengar med 10,2 pst. av bruttoløn, skjer det ved at arbeidsgjevar held tilbake dette beløpet av løna til arbeidstakar.

Ordninga kor langtidsledige kan ta ferie med fulle dagpengar utan å vera reelle arbeidssøkjarar, vert sett på som ei god ordning som sikrar dei langtidsledige ein pause i arbeidet med å søkja etter ny jobb.

Pandemien strekkjer seg diverre lenger ut i tid enn det mange av oss kunne førestilla oss for eitt år sidan. Det får konsekvensar for mange som har vore ledige eller permitterte i mindre enn 52 veker, eller som er tilbake i arbeid før det har gått 52 veker. Sjølv om hovudføremålet med dagpengar er å sikra reelle arbeidssøkjande ei inntekt mens dei søkjer ny jobb, ser vi at denne gruppa har trong for ei mellombels ordning som varetek denne spesielle situasjonen vi står i.

Dette forslaget tek omsyn til at samfunnet framleis er sterkt prega av pandemien, og at mange framleis står utanfor arbeidslivet, anten som permitterte eller som arbeidsledige. Difor fremjar regjeringa denne mellombelse løysinga med feriepengar på dagpengar. Ordninga må avgrensast mot dei som fell inn under regelen om rett til dagpengar for langtidsledige, for å unngå dobbeltkompensasjon.

Slik pandemien har utvikla seg, kan det framleis ta tid før vi får normalisert arbeidsmarknaden. Dette framlegget sikrar at dei som har vore arbeidsledige i meir enn åtte veker, mottek feriekompensasjon sidan dei ikkje har hatt moglegheit til normal avsetjing av feriepengar hjå arbeidsgjevar. Dette vil gje ei inntektssikring til gruppa som manglar opptening i inntektsåra 2020 og 2021.

Dette er eit av mange ekstraordinære tiltak som skal retta opp i det uføret mange har kome i. Det er viktig å presisera at dette ikkje inneber å innføre det gamle ferietillegget på nytt, men at det er eit reint koronatiltak.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt sto gjennom hele fjoråret i front i kampen for å gjeninnføre feriepenger for dem som har vært arbeidsledige. Dette var et høyt prioritert kutt fra høyreregjeringen og Fremskrittspartiet – og nå lå det an til å ramme hundretusenvis av dagpengemottakere, som allerede hadde tatt store tap, og som risikerte å få et stort, svart inntektshull og stå uten inntekt denne sommeren.

Etter mange misbrukte muligheter til å støtte oss i den kampen ble Fremskrittspartiet og høyreregjeringen til slutt presset til å være med på et enstemmig vedtak om å innføre en midlertidig rett til feriepenger på dagpenger. Rødt støttet vedtaket, men var klare på at feriepenger må gjeninnføres som en varig ordning for alle dagpengemottakere. Selv om ledigheten er ekstra høy nå, er det jo ikke sånn at du til vanlig kan gå uten inntekt en hel måned, den måneden du skulle fått feriepenger fra fjorårets inntekt. Så Rødts primære forslag i den behandlingen var å gjeninnføre feriepenger på dagpenger for alle som hadde mottatt dagpenger i korte eller lange perioder i 2020. Det ville bare være rett og rimelig i den situasjonen vi nå er inne i.

Vedtaket i februar var rimelig klart, men regjeringen er jo noe selektiv i hukommelsen når de legger fram et forslag som bare delvis leverer på bestillingen som kom fra Stortinget. Dette har vi jo sett som et mønster helt siden regjeringen la fram den første krisepakken for de arbeidsløse for litt over ett år siden, at stortingsflertallet har måttet slepe regjeringen etter seg for å få innført, forlenget, forsterket – og ikke minst skrudd på igjen – en lang rekke viktige tiltak for de hundretusener som har blitt rammet av krisen.

Derfor må Stortinget etter vårt syn fjerne det som er urimelige begrensninger og kriterier som er lagt inn av regjeringen, som da vil skyve kriseregningen over på vanlige arbeidsfolk. For det første: Det bør ikke være noe krav om å ha mottatt dagpenger i mer enn åtte uker for å få feriepenger. For det andre: Det bør ikke være noe tak på utbetalingen hvis du får feriepenger basert på hva du har fått i dagpenger, uten den avkortingen som regjeringen nå prøver seg på. For det tredje: Vi skal ikke beregne utbetaling bare på bakgrunn av månedene fra april til desember. Vedtaket var å gi opptjening til «feriepenger for dagpenger mottatt i 2020».

Så nok en gang foreslås det altså å diskriminere de som var arbeidsledige før koronaen brøt ut. Dette er en gruppe som havnet lenger bak da ledighetskøen ble vesentlig lengre i fjor vår, og som av uforståelige grunner ikke lenger fikk dagpengene økt på linje med de nye arbeidsledige.

Det siste året har høyresiden, etter ganske mye press, gått med på flere andre midlertidige forbedringer i dagpengeregelverket. Dette viser at mange på Stortinget i grunnen er enige med Rødt i at dagpengeordningen i utgangspunktet er for dårlig. Det har vært for vanskelig å kvalifisere til dagpenger, og utbetalingene har ikke vært til å leve av, særlig for folk som enten har lav lønn eller har levd på små stillingsbrøker.

Det Rødt går inn for, er at de midlertidige ordningene, både med økte dagpenger og feriepenger for dem som har vært arbeidsledige, gjøres varige – for vi ønsker å bekjempe arbeidsledigheten, ikke de arbeidsledige. En varig forbedring vil sørge for at arbeidsfolk ikke risikerer økonomisk ruin hvis de blir arbeidsledige. En viktig jobb etter høstens valg for et nytt flertall blir derfor å sørge for å få på plass et forsterket sikkerhetsnett for arbeidstakerne, og det vil Rødt gå i spissen for at vi får gjennomført etter høstens valg.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Da regjeringen foreslo å fjerne feriepenger for dagpenger i 2015, var det helt riktig at det som nå er opposisjonen, var imot det. Det er i og for seg en helt ærlig og ryddig politisk uenighet. Jeg mener at det var riktig i 2015, og jeg mener at det er riktig fortsatt, ikke fordi jeg ikke unner noen det eller noe sånt, men fordi jeg mener at det er viktigere prioriteringer, og fordi vi innførte en ordning som jeg mener også i sum treffer bedre, uten at den koster like mye, nemlig at hvis du er langtidsledig, får du anledning til å ta ferie, altså være fritatt fra plikten til å være reell arbeidssøker, men få utbetalt dagpenger. Det er verdt å minne om at sammenlignet med den gamle ordningen er den ordningen som er i dag, bedre for dem som har vært langtidsledige over 52 uker, for i de aller fleste tilfeller er dagpengeutbetalingene høyere enn det man ville fått i feriepenger.

Så er det riktig at regjeringspartiene har vært med på en løsning, for vi er ikke i normale tider. Vi har derfor foreslått en midlertidig ordning med feriepenger på dagpenger for utbetaling i juni 2021 for å ivareta dem som er blitt ledige eller permittert som følge av korona. Det var et enstemmig storting som sluttet seg til anmodningsvedtaket, og så var det flertallsmerknader, fra Fremskrittspartiet som regjeringspartiene også gikk inn i, så vidt jeg husker. I tråd med det har vi lagt opp til en kombinasjon, hvor vi lager én løsning for dem som har under 52 uker, og en annen løsning, som er dagens, for dem som har over 52 uker, som har rett til å ta fri, ferie med dagpenger. Datoen for «cut-off» er 7. juni.

Det er for øvrig blitt pekt på en del praktiske spørsmål rundt dette, og det vil bli klarere når Stortinget forhåpentligvis får vedtatt et bevilgningsvedtak og samlet seg om noe. Noen har pekt på at de som er registrert hos Nav med rett til ferie med dagpenger, men som har kommet tilbake i jobb og ikke mottar dagpenger 7. juni, kanskje ikke får feriepenger. Jeg kan forsikre om at de vil få utbetalt feriepenger.

Den tekniske løsningen som må velges for at Nav skal rekke å betale feriepengene i juni, gir noen begrensninger og noen føringer. Enkelte av dem som får ferieutbetalingen, vil kunne oppnå retten til ferie med dagpenger i løpet av sommeren eller senere på året. Disse vil da kunne nyte godt av begge ordningene. Det er rett og slett en teknisk begrensning.

På den annen side vil det være enkelte som kommer i jobb like etter 7. juni, og som ikke har fått utbetalt feriepenger, og som heller ikke da får utnyttet retten til ferie med dagpenger. Det sier seg jo litt selv, fordi de selvfølgelig da ikke er arbeidsledige lenger.

Ordningen med ferietillegg som gjaldt frem til 2015, var begrenset til å omfatte dem som hadde mottatt dagpenger i minst åtte uker året før. Vi foreslår den samme begrensningen på åtte uker i den midlertidige ordningen. Det er en veldig enkel grunn til det. Det er at de som holdes utenfor ordningen, i hvert fall de aller, aller fleste, da vil ha en betydelig ferieopptjening fra arbeidsgiveren.

Den midlertidige ordningen har vi sett på som en håndsrekning og ønsker at den skal være rimelig som det. Det er derfor vi også har foreslått at ferietillegget kan utgjøre maks 25 000 kr, for for regjeringspartiene er dette ikke et ønske om å gjeninnføre en permanent ordning, men et midlertidig tiltak. Det innebærer at en person som har et dagpengegrunnlag på 6G, vil kunne få utbetalt maksimalbeløpet på 25 000 kr dersom vedkommende hadde fulle dagpenger i minst om lag sju måneder i beregningsperioden april–desember 2020. Tre måneder med fulle dagpenger vil gi en utbetaling på om lag 11 000 kr. En person med dagpengegrunnlag på 3G og fulle dagpenger i hele beregningsperioden vil få utbetalt om lag 18 600 kr, mens tre måneder med fulle dagpenger gir en utbetaling på om lag 6 200 kr. Så er dette et bevilgningsvedtak for inneværende år.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: Statsråden var jo inne på de viderverdighetene som blir med dette systemet når man kjører et dobbeltløp. Dagpenger i mindre enn 52 uker – da får du feriepengetillegg. Hvis du har fått dagpenger i mer enn 52 uker, kan du være på dagpenger, men slippe å levere meldekort for aktivitet. Har du fått dagpenger i mindre enn 52 uker 7. juni, kan du fortsette å få både feriepengetillegg og dagpenger uten aktivitetstillegg. Har du vært på dagpenger i mer enn 52 uker 7. juni, men skulle få deg jobb, blir det ingenting. Hvordan kan statsråden forsvare at når du har gått arbeidsledig lenge – mer enn 52 uker – du får deg en jobb, bedriften stenger ned, du har unger som er i barnehage, og du må være hjemme med dem, får du ingenting? Hvordan kan statsråden forsvare en slik ordning?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er det ikke noen hemmelighet at dette ikke var regjeringspartienes opprinnelige forslag eller ønske. Vi har ønsket å stå på vårt, men vi har også vært med på dette kompromisset.

Grunnen til at vi mener det er riktig, og også kan forsvares, er nettopp at det gir en håndsrekning til en del av dem som har vært ledige, samtidig som vi sikrer den ordningen vi har i dag, som for veldig mange vil være gunstigere, nemlig at man har rett til fire ukers fri med dagpenger hvis man har vært langtidsledig i over 52 uker. I den situasjonen vi er i nå, vil det, uavhengig av hvilken man velger av de ordningene som ligger her, få noen utslag. For eksempel er det ikke klart for meg om man med Arbeiderpartiets ordning vil ha mulighet til å få reelt fri. Vil man få utbetalt feriepenger i stedet for dagpenger? Vil man vil få utbetalt både dagpenger og feriepenger? I så fall har man ikke rett til å ta ferie – da er man reell arbeidssøker. Der ligger det også noen begrensninger.

Rigmor Aasrud (A) []: Det er riktig, det. Men kjernen i den spørsmålsstillingen jeg har, er: Hvorfor mener statsråden det er riktig at de som har gått så lenge på dagpenger, ikke skal få noen ting? Det er det altså ikke noe svar på.

Da har jeg lyst til å fortsette med et annet spørsmål, og det handler om de 25 000 kronene som nå settes som begrensning for hvor mye hver enkelt kan få utbetalt. Hvilken skade mener statsråden det hadde gjort om de hadde fått inntil 7 000 kr mer etter å ha gått på lave inntekter gjennom en svært lang periode?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er jeg ikke enig i beskrivelsen av forslaget. Vi er helt åpne og ærlige om hva som er vår politikk. Det er helt greit at Arbeiderpartiet ønsker å bruke opp mot 3 mrd. kr på å gjeninnføre en fast ordning for feriepenger. Det har man lovet – hvordan de skal få plass til det i budsjettet sitt, får være Arbeiderpartiets sak. Det er ikke regjeringens politikk. Vi ønsker dette som en midlertidig ordning. Det betyr også at som med dagpenger, forhøyet sats, mener vi det vil være rimelig å begrense det til dem som er blitt ledige knyttet konkret til koronapandemien.

Når vi også sier at dette er midlertidig, mener vi det er rimelig at det er en viss balanse mellom denne ordningen og hvordan det har vært for arbeidstakere tidligere etter 2015 som ikke har hatt rett til feriepenger. Det gjør at vi ikke foreslår en ny permanent ordning. Vi foreslår dette som en midlertidig håndsrekning, og da er det også etter vår mening rimelig å ha en slik begrensning på utbetalingene.

Rigmor Aasrud (A) []: Når statsråden sier at den ordningen som Arbeiderpartiet har foreslått, vil koste 3,1 mrd. kr i framtidige budsjetter, kan jeg trøste statsråden med at vi har tenkt å være langt mer offensive enn det denne regjeringen er for å få ned arbeidsledigheten. Sånn sett vil kostnadene sjølsagt bli mindre. Man foreslår her 1,7 mrd. kr, mens vårt forslag er 750 mill. kr dyrere. Det skal vi klare å finne plass til i våre alternative budsjetter.

Men det kunne være interessant å spørre statsråden hvorfor man ikke ønsker å ha en ordning – vi hørte representanten Nordby Lunde her si at de første tre månedene hadde jo folk fått feriepenger av arbeidsgiveren sin – det har jo ikke de som har gått på dagpenger fra januar til mars. Hvorfor skal ikke de omfattes av den ordningen som nå legges fram?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er nok, som vi har vært inne på i denne salen tidligere, noe av den samme begrunnelsen som at Arbeiderpartiet i første runde var for at vi skulle heve dagpengesatsen. Det var alle partier for, men ikke at det skulle få tilbakevirkende kraft. Det er fordi det var et svar på den konkrete ekstreme situasjonen som koronakrisen har forårsaket. Vi er fra regjeringspartienes side helt åpne på at dette ikke er et forslag om å gjeninnføre ordningen fra 2015. Dette er fra vår side en midlertidig ordning knyttet til koronakrisen permanent.

Det er også verdt å vite for folk at også den andre ordningen har noen store spørsmål ved seg. Jeg har allerede nevnt spørsmålet om hvorvidt man i det hele tatt kan ta fri som dagpengemottaker. Vil man få erstattet dagpengene sine med feriepenger? I så fall vil det for mange langtidsledige innebære en lavere utbetaling enn med den ordningen som har blitt foreslått av andre.

Erlend Wiborg (FrP) []: I slutten av svaret til statsråden tok han med deler av spørsmålet mitt – det å bekrefte at Arbeiderpartiets forslag vil gi mange langtidsledige og faktisk være dårligere rent økonomisk enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er enige om.

Jeg har forståelse for at mange synes dette kan være litt uoversiktlig, og det er akkurat det som er litt av spørsmålet til statsråden. For etter at Fremskrittspartiet fikk flertall for vårt anmodningsforslag i februar, er det mange som har kontaktet Nav og spurt hvordan reglene er, om de nå vil få feriepenger, osv. Svarene folk da har fått fra Nav, er veldig varierende. For selv om Stortinget selvfølgelig har fattet vedtaket sitt, har ikke detaljene vært klare og blir ikke det før i morgen. Det er selvfølgelig en utfordring. Men noe av utfordringen da er når Nav gir beskjed om at dette ikke er vedtatt, og i enkelte tilfeller har Nav sagt at dette ble nedstemt, osv.

Hvordan kan statsråden sikre at Nav i lignende saker fremover faktisk gir best mulig informasjon ut fra det de har mulighet til, før Stortinget fatter endelig vedtak?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det enkleste er jo hvis Stortinget enstemmig slutter opp om regjeringens forslag i alle saker. Da vil det være enkelt og greit for Nav å gi informasjon. Det var en spøk, president.

Nav har en vanskelig rolle i disse sakene. Det er helt åpenbart at selv om Stortinget har fattet et anmodningsvedtak, er ikke innretningen på ordningen ferdig, for bevilgningsvedtaket har selvfølgelig veldig mye å si for hva slags innretning ordningen vil få.

På den ene siden skal Nav håndtere brukere som av forståelige grunner har bedre ting å gjøre enn å følge med på detaljene i den politiske debatten. På den andre siden er det aller viktigste ikke å skape forhåpninger om eller ikke fremme politikk som kanskje etterpå viser seg å ikke være vedtatt. Jeg har ikke gått gjennom kommunikasjonen til Nav i detalj, men det er riktig som det er sagt, at selv om Stortinget har sluttet seg til intensjonen om at man ønsker en feriepengeordning i forskjellige former, er ikke det endelige vedtaket fattet, for det er et bevilgningsvedtak, og dermed er ikke detaljene i ordningen fastsatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Erlend Wiborg (FrP) []: Representanten Lundteigen lurte på hvorfor Fremskrittspartiet har fremmet flere løse forslag. Hadde representanten Lundteigen lest innstilingen fra komiteen, hadde han sett at Fremskrittspartiets syn har vært konsistent hele veien. Men rett og slett ut fra debatten etter at innstillingen ble avgitt, prøvde visse representanter å skape tvil om hva som lå bak Fremskrittspartiets forslag til innstilling i komiteen. Da tenkte vi det var greit, for å fjerne enhver tvil, at Stortinget faktisk har en særskilt votering konkret over disse punktene.

Jeg registrerer også at flere er mer opptatt av å ta mannen i stedet for ballen, for å bruke fotballterminologi, i stedet for faktisk å diskutere det som er realitetene.

Jeg tror veldig mange folk som nå har hatt det veldig tøft økonomisk i en lengre periode, hadde blitt relativt provosert hvis de hadde hørt denne debatten. For det denne debatten handler om, er hvilken økonomi mange skal ha nå i sommer. Det handler om hvorvidt folk skal ha råd til å betale husleien sin, boliglånet, maten osv. Noen prøver å fremstille dette som om noen skal kunne farte rundt omkring og ha luksuriøse ferier osv. Det er ikke det. Dette er inntekten til folk. Og så prøver enkelte å heller la det gå politisk polemikk i det i stedet for å ta stilling til de konkrete forslagene her.

Det ene forslaget Fremskrittspartiet har fremmet, gjelder hvorfor personer som har vært permittert i underkant av to måneder, ikke skal få rett til å opptjene feriepenger. Selvfølgelig bør de det. Alle arbeidstakere som har jobbet i f.eks. syv uker, får jo feriepengeopptjening av det. Da burde også dagpengemottakere få det.

Hvorfor legger Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i dag opp til at man nå skal redusere satsen fra 10,2 pst til 9,5 pst.? Det er ikke de største summene, men jeg synes det er smålig. Dette er folk som har slitt økonomisk. Og Stortinget har allerede vedtatt at det skal være 10,2 pst., det samme som for lønnsmottakere, men så velger man å fremme et konkret forslag om å redusere satsen.

Heldigvis vil dette tydeliggjøres ved morgendagens votering. Da er det slutt på tiden med politisk polemikk. Da er det de harde fakta som vil vise seg. Hvem er det som stemmer for et makstak på 25 000? Hvem er det som stemmer for at visse grupper som har vært permittert eller ledige i kortere perioder, ikke skal få? Det er ikke Fremskrittspartiet, for vi mener at folk nå skal få den håndsrekningen de trenger.

Presidenten: I forfjamsinga over at representanten Wiborg gjekk rett over frå å vera replikant til å vera talar, gløymde presidenten å påpeika at det var 3 minutts taletid frå då av. Men Wiborg heldt seg fint til dei 3 minutta, så dette gjekk bra.

Rigmor Aasrud (A) []: Først en kommentar til representanten Wiborg: Jeg har ikke hørt noen her i salen som har mistenkt noen for å bruke penger på luksuriøse ferier. Jeg oppfatter at de fleste som har hatt ordet her i dag, er opptatt av at de som har vært arbeidsledige, skal få en håndsrekning. Så er vi uenige om hvordan den skal innrettes, og hvor mye man skal få.

Jeg har lyst til å si til representanten Wiborg at vi har forklart hvorfor vi er på 9,5 pst. Det er fordi vi mener at dagpengesatsen er noe mindre, og derfor er det også forsvarlig å bruke den satsen som var i ordningen fram til 2014, da statsråden fra Fremskrittspartiet fjernet hele ordningen. Det jeg har grunn til å spørre representanten Wiborg om, er hvordan han kan forklare at de som har vært på dagpenger mer enn 52 uker og får seg jobb etter 7. juni, ikke skal få noen feriepenger. Det synes jeg virker helt urimelig. Det viser at disse ordningene er komplekse og at det hadde vært greit å gå tilbake til en ordning som var kjent, som man har gjort beregninger på. Vi har fått statsrådens beregninger på at vår ordning – den som var før Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet fjernet den, da han satt i regjering – vil koste 2 450 000 000 kr. Det er basert på sånn som ordningen var i 2014.

Så til representanten Nordby Lunde, som sier at ordningen før ikke var bra, fordi man fikk utbetalt feriepengene i januar og februar. Hvis man er bekymret for at det er en problemstilling, ville jo noe av det enkleste være å endre den utbetalingsdatoen, sånn at pengene kom i juni eller juli, som for andre som får feriepenger. Jeg skjønner heller ikke argumentet om at de som har opptjent rettigheter til dagpenger i januar, februar og mars, vil få utbetaling fra arbeidsgiveren sin. Det var nesten 100 000 som var ledige på det tidspunktet også. Det er riktig som statsråden sier, at vi ikke lot det få tilbakevirkende kraft sånn at de også skulle få høyere satser. Men så har vi sett hvordan arbeidsmarkedet har utviklet seg for dem som har vært ledige fra januar, februar og mars i 2020. Er det noen som virkelig har hatt det tøft økonomisk, er det dem. Da er det veldig rart at de skal holdes utenfor en sånn ordning. Det er urettferdig, og derfor er den ordningen som vi foreslår, bedre. Den vil gi akkurat de samme utbetalingene som den ordningen som statsråden nå legger fram for dem som har hatt dagpenger i mindre enn 52 uker. Hvis man overskrider 52-ukersregelen, vil man få begge deler, så det er ingen forskjell fra den ordningen vi hadde, og den ordningen som statsråden legger fram nå.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg tar ordet til en liten oppklaring – ikke til noe som er sagt i denne salen, men til noe som har versert ute i den offentlige debatten. Det er spørsmålet om en såkalt teknisk feil i Nav. Jeg vil bare understreke at dette har opphav i et medieoppslag, som vi dessverre var litt for sene med å rette. Jeg vil understreke at det er ikke noe som vi har sagt, og det er egentlig to spørsmål. Innholdet i saken – bortsett fra ingressen hvor dette sto – var for øvrig helt korrekt.

Det ene er spørsmålet om avskjæringstidspunkt, altså før og etter 7. juni. Det skyldes ikke noen tekniske systemer i Nav. Det er helt riktig som bl.a. representanten Aasrud har påpekt i debatten, at det er et resultat av vedtaket og forslaget fra både Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Jeg skal ikke gjenta argumentene våre om at det gjør at langtidsledige da vil få mer utbetalt i mange tilfeller, men det er grunnen, fordi man etter 52 uker får rett til fire uker dagpenger med fri.

Det som er en teknisk begrensning – og her er det viktig at det er en begrensning på så kort tid og ikke en feil – er at det ikke er mulig å hindre at noen få kan få dobbelt opp. Det er en teknisk begrensning, men det er altså ikke en teknisk feil i Nav. Det gjør at det ikke er mulig å hindre at noen vil kunne få utbetalt feriepenger og så senere allikevel ha opptjent retten til å ha fire uker fri med dagpenger.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 27. april