Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 467 S (2020–2021), jf. Dokument 8:229 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 23 [16:22:50]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Bengt Fasteraune, Ole André Myhrvold og Sandra Borch om økte lokale ringvirkninger av verneområdene og Norges nasjonalparker (Innst. 467 S (2020–2021), jf. Dokument 8:229 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Lene Westgaard-Halle (H) [] (ordfører for saken): Det er lite som er vakrere enn Norges nasjonalparker. Å stå på toppen av Rondslottet og skue utover i strålende sol, får nasjonalfølelsen til å svulme litt i brystet, eller det å suse nedover Folgefonna på ski, i shorts, med Galdhøpiggen i ryggen og Glittertind i øyekroken for så å sette tennene i en Brimi-middag nede i Lom på ettermiddagen, eller å dyppe tærne i sommervarm sjø på Verdens Ende og spise Norges beste fiskesuppe for så å sette seil mot Færder fyr. Det er selve livet.

I tillegg kommer alle verneområdene, hvor min personlige favoritt er Vega på Helgelandskysten. Ikke bare fordi Vega i seg selv er fantastisk vakker med sine holmer og skjær og ærfuglhus, men også fordi man fra Vega kan se til Træna, Norges vakreste øy. Det er lite som slår Helgeland.

De 47 nasjonalparkene våre og 3 170 verneområdene rommer noe av det aller beste Norge har å by på. Det er godt å se at de utvikles på en bærekraftig måte både økonomisk og når det gjelder vern av naturen. Derfor er jeg glad for at regjeringen ansetter flere nasjonalpark- og verneområdeforvaltere, og at det prioriteres oppsyn i nettopp verneområdene.

At et område omgjøres til en nasjonalpark, betyr ikke, som enkelte har hevdet, at alt blir forbudt, men området skal brukes til friluftsliv og annen aktivitet som ikke skader verneverdiene. Man kan gå på tur, fiske, jakte, gå på ski, bade, til og med kjøre båt, eller nyte et bedre måltid, enten det er laget på den gode gamle primusen inne på vidda eller på et av de gode serveringsstedene på nasjonalparksentrene – eller hos Brimi selv, selvfølgelig.

Men vi må sikre informasjon om og profilering av nasjonalparker og andre verneområder, sikre at den holder høy kvalitet og er i tråd med besøksstrategiene. Flere er nødt til å få øynene opp for hva parkene har å by på. Alle nasjonalparkene bør derfor ha oppdaterte besøksstrategier, og besøkssentrene skal utvikles videre som viktige formidlere av norsk natur og verneområdene.

Det som er flott, er at regjeringen faktisk allerede er i gang med det forslagsstillerne etterspør.

Et tips er for øvrig å dra innom Hardangervidda Nasjonalparksenter på Rjukan hvis man ikke har vært der allerede. Det er virkelig verdt turen. De har en helt unik måte å formidle på og er nå i ferd med å utvikle et moderne digitalt formidlingsprosjekt, som jeg gleder meg veldig til å se.

Jeg er glad for at både opposisjon og posisjon er opptatt av dette, og at regjeringen allerede er i gang med å sikre lokale ringvirkninger.

Så har jeg lyst til å ønske statsråden god tur i sommer på hans nasjonalparkturné. Jeg håper han får sett så mange nasjonalparker som mulig.

Åsmund Aukrust (A) []: Det er lett å slutte seg til veldig mye av beskrivelsene som kom fra saksordføreren, og også innstillingen til sommerturen til statsråden. Det blir sikkert en flott opplevelse, for nasjonalparkene er virkelig noe av det fineste i Norge. Vi har tatt vare på natur i virkelig verdensklasse, og vi tar vare på og eier den sammen. Arbeiderpartiet har her på Stortinget over lang tid tatt til orde for å få på plass en supplerende nasjonalparkplan, sånn at vi kan få enda flere av områdene våre inn under denne flotte ordningen. Blant annet har vi på Stortinget tatt til orde for – men dessverre blitt nedstemt – å gjøre Østmarka og Preikestolen til nasjonalparker, men det har bl.a. vært sammen med statsrådens parti da de var i opposisjon, så nå har vi troa på at vi kan få til noe her. Fra Arbeiderpartiets side støtter vi selvfølgelig de initiativene statsråden tar på dette området.

Men denne saken handler om noe annet. Den handler om hvordan vi kan få til bedre lokal forvaltning av og tilhørighet til nasjonalparkene våre. Det er lurt av mange grunner. Det er lurt ikke bare fordi det at man har lokalt eierskap, er det viktigste suksesskriteriet for at man klarer å ta vare på nasjonalparkene på en flott måte, men det er kanskje også noe av det viktigste vi kan gjøre for å gjøre områdene bedre, at vi får til flere ting i nasjonalparkene våre. Arbeiderpartiet er med på to av forslagene i dag. De handler om å styrke besøkssentrene og om å legge til rette for mer verdiskaping og flere arbeidsplasser tilknyttet nasjonalparkene.

Så er det også et forslag Arbeiderpartiet ikke stemmer for, som handler om å flytte statlige arbeidsplasser ut i nasjonalparkene. Når vi ikke er med og stemmer for forslaget, er det ikke nødvendigvis fordi vi er motstander av det. Tvert imot, det kan sannsynligvis finnes mange områder hvor det er riktig, lurt og bra å gjøre, og da bør man gjøre det. Men vi mener at sånn som det er nå, er det for uklart og diffust både hvilke arbeidsplasser det er snakk om, og hvor de eventuelt skal flytte, så et generelt forslag om det stemmer vi ikke for i denne omgang, men det er helt sikkert noe jeg håper både statsråden og framtidige statsråder kan se på, hvordan vi kan sikre at arbeidsplassene er nærest mulig der nasjonalparkene er.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vi slutter oss til skrytet av norsk natur og norske nasjonalparker. Natur har en viktig plass i den norske folkesjela, og det er bra. Det skyldes trolig at vi har en lang tradisjon med å bo i og høste av naturens ressurser.

I en tid der norske distrikter sliter med sentralisering og negativ flyttestrøm, er det viktig å tenke nytt. Mange distriktskommuner, innbyggere i distriktene og ikke minst næringsutøvere opplever et økende press for å verne natur som man tidligere har brukt.

Senterpartiet mener derfor at man i større grad må sørge for at nasjonalparkene og ikke minst verneområdene gir mulighet for både økonomisk, kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping. Vi må sørge for størst mulig grad av lokal forvaltning, som igjen fører til at arbeidsoppgavene i større grad skjer i områdene hvor nasjonalparkene og verneområdene finnes. Det må stimuleres til lokal verdiskaping, næringsutvikling, levedyktige bedrifter og helårige arbeidsplasser med grunnlag i nasjonalparkforvaltningen og merkevaren Norges nasjonalparker.

Gjennom lokal forankring skaper vi også lokalt eierskap, identitet og stolthet. Det er en forutsetning for et godt vertskap, noe som igjen skaper verdier for både gjestene, lokalsamfunnet, bedriftene og kommunene der verneområdene befinner seg.

Verdiskaping handler om mer enn økonomisk fortjeneste for enkeltpersoner eller enkeltbedrifter. Det er hensiktsmessig å fokusere på flere former for verdiskaping og gjennom det sikre en bærekraftig utvikling, øke verdiskapingen for lokalsamfunnene og ivareta verdiene i naturen på lang sikt. For nasjonalparkkommunene vil det være viktig hvordan de besøkende opplever helheten med overnatting, lokal mat og kultur- og naturopplevelser.

Nasjonalparkkommunenes oppgaver og roller gjør at de har gode forutsetninger for å kunne bli sentrale aktører i arbeidet med å implementere merkevaren Norges nasjonalparker. Der vi ser at vern forankres godt lokalt, har det også bedre grunnlag for å stå seg. Men da må storsamfunnet ta sin del av ansvaret. Når man verner og oppretter nasjonalparker, må man sørge for lokal medvirkning og lokal forvaltning. Gjennom å sørge for statlige arbeidsplasser i tilknytning til verneområdene bidrar man også til å styrke fagmiljøene og lokalsamfunnene der verneverdiene faktisk er, og man bidrar således til levedyktige lokalsamfunn også i framtiden, selv om naturen har fått en annen rolle enn det den har hatt tidligere.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Då har representanten Ole André Myhrvold teke opp det forslaget han viste til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Som tidligere leder av både Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har jeg brukt veldig mye av min tid på å få opprettet nye nasjonalparker, nye verneområder. Derfor er det godt å høre et innlegg som det vi fikk presentert av saksordføreren her i dag – et veldig godt innlegg, som beskriver verdien av norsk natur og betydningen av å ta vare på den.

Jeg vil si at det i løpet av de siste 20 årene har skjedd store endringer i det norske samfunnet i synet på nasjonalparker og vern av natur. Der man tidligere ofte måtte slåss tunge kamper i mange år for å få gjennomslag for opprettelse av en nasjonalpark, møtes dette i større grad med entusiasme og jubel rundt omkring. Jeg husker veldig godt da tidligere Høyre-politiker Erling Lae, som var fylkesmann i Vestfold, gikk ut og klaget sin nød over hvorfor det bare var den norske fjellheimen som skulle få nyte godt av å ha nasjonalparker. Han mente at også kysten og de naturrike områdene langs kysten fortjente å få nasjonalparker. Det ble startskuddet på opprettelsen av nasjonalparken Færder, som ligger i de områdene.

Det vi må gjøre framover, er å sørge for å ta vare på denne entusiasmen som vi nå ser rundt flere av nasjonalparkene, ved å stimulere til lokal aktivitet og lokale arbeidsplasser knyttet til nasjonalparkene. Da tror jeg at viljen til å ta vare på naturen blir enda større. Derfor støtter SV de forslagene som er lagt fram i innstillingen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Nasjonalparkane og dei andre verneområda våre er verdifulle på mange vis. Først og fremst er dei verdifulle for naturen i seg sjølv – for økosystemet, for dyrelivet, for plantelivet og for klimaet. Men som det vert påpeika i forslaget, gjev desse områda også moglegheit for både økonomisk, kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping – vel å merke innanfor dei rammene som naturen i verneområda toler. Verneområda er eit viktig grunnlag for langsiktig lokal og naturbasert verdiskaping når dei vert forvalta i eit generasjonsperspektiv og i tråd med verneføremålet.

Dei store verneområda våre er lokalt forankra. Verneområdestyra består av politikarar frå kommunar og fylkeskommunar – og frå Sametinget der det er aktuelt. Denne ordninga gjer at kommunane kan sjå forvalting av verneområda i samanheng med arealforvaltinga i resten av kommunen og leggje til rette for naturbasert reiseliv knytt til verneområda. Styra har også lokalt baserte sekretariat. Verneområdeforvaltarane har så langt det er mogleg, arbeidsplass i eit forvaltingsknutepunkt saman med andre fagpersonar og institusjonar, som naturoppsyn, fjellstyre og besøkssenter. Den typen forvaltingsknutepunkt gjev god informasjonsflyt, samarbeid og distriktsarbeidsplassar.

Våren 2019 la regjeringa fram ein handlingsplan for å styrkje forvaltinga av verneområda. I handlingsplanen legg regjeringa opp til å tilsetje fleire nasjonalpark- og verneområdeforvaltarar, leggje til rette for at det vert laga besøksstrategiar for nasjonalparkane, fortsetje utviklinga av besøkssenter og bidra til at besøkssentera vert gode møteplassar for samarbeid mellom frivillige organisasjonar, næringsliv og offentleg forvalting, oppmode verneområdestyra og omkringliggjande kommunar til å samarbeide om etablering av gode, heilskaplege opplevingar og vidareføre verdiskapingsprogrammet for villreinfjella. Vi har sikra meir midlar til naturoppsyn, og sidan 2019 har regjeringa sett av midlar til å tilsetje sju nye verneområdeforvaltarar.

Arbeidet med besøksstrategiar er godt i gang. Over halvparten av nasjonalparkane er ferdige med sine, og regjeringa har auka midlane til tiltak i verneområda med nesten 40 pst. i denne regjeringsperioden. Seinast i årets budsjett har regjeringa dobla grunntilskotet til foreininga Noregs nasjonalparkkommunar. Det er eit mål for regjeringa å bidra til at foreininga får rammevilkår som gjer at dei kan hjelpe medlemene med å implementere merkevara Noregs nasjonalparkar. Merkevara sørgjer for ein felles visuell identitet og skal leggje til rette for å få fleire besøkjande inn i parkane der naturen toler det. Merkevara skal også bidra til tettare samarbeid mellom forvaltingsstyresmaktene, kommunane og reiselivsnæringa og friluftslivsorganisasjonar. Vi fortset satsinga på besøkssenter og har gjeve midlar til tre nye av dei, alle autoriserte, som får eit årleg grunntilskot.

Med andre ord: Regjeringa har allereie ein god plan for å styrkje lokale fagmiljø og lokalsamfunn, og vi er godt i gang med å gjennomføre den planen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Siv Mossleth (Sp) []: Nordland har ni nasjonalparker og svært vakre naturområder. Det er et kulturlandskap som folk har brukt i mange generasjoner. Nordland har imidlertid mistet en rekke statlige arbeidsplasser, og når arbeidsplasser flyttes, må folk flytte. Nordland har ligget veldig høyt oppe på fraflyttingsstatistikken de to årene før koronapandemien begynte å definere hverdagen vår.

Min hjemkommune er Saltdal. Denne kommunen har nesten 70 pst. vern, er et knutepunkt og har besøkssenter. Vil statsråden sørge for at statlige arbeidsplasser flyttes fra direktorat og statsforvalter til et knutepunkt, som det som er i Saltdal?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg trur for det første at vi skal ha ei bemanning rundt omkring i den lokale forvaltinga av nasjonalparkar som er i tråd med behovet og verneføremålet, og ikkje nødvendigvis for å kompensere for andre utviklingstrekk i samfunnet. Det er det første.

Det andre er at regjeringa har satsa på dette området. Vi har flytta meir resursar, vi har tilsett nye forvaltarar, og vi har styrkt nær sagt alt det er ønske om å styrkje i denne saka.

Så vil eg òg seie at det er viktig at vi har ei lokal forvalting som er forankra, som er fagleg sterk, og som også kan bidra til å få meir verdiskaping ut av dei fantastiske verneområda våre. Det inkluderer dei verneområda som representanten med rette er oppteken av. Utover det trur eg ikkje eg no skal love å flytte særstillingar eller midlar til det eine eller andre området. Eg er oppteken av at det skal vere ein god balanse og ei likebehandling mellom dei ulike nasjonalparkane.

Siv Mossleth (Sp) []: På dette knutepunktet er forvaltningsenheten til Nordland nasjonalparksenter lokalisert. Det består av fem nasjonalparker og en rekke verneområder. Disse forvalterne har fått ansvar for flere nasjonalparker. Det er fire forvaltere, men det er fem nasjonalparker, og det er en rekke andre verneområder. En del var der da forvaltningsreformen, altså lokal forvaltning, ble gjennomført av den rød-grønne regjeringa. Det er kommet til mange nye oppgaver, men ikke nye folk, og det er ikke egne SNO-stillinger for disse fem verneområdene.

Hva har statsråden og regjeringa gjort for å styrke forvaltningen med flere forvaltere?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Representanten har stilt meg dette spørsmålet før, og har fått svar før, men eg kan gjenta at nettopp fordi Midtre Nordland har ansvar for fleire verneområde, har dei fleire forvaltarar enn det alle andre har, nærmare bestemt fire forvaltarar, mens nær sagt alle andre har ein og nokre har to. I tillegg har dei atskilleg meir i løyvde pengar til drift, atskilleg meir til prosessmidlar og atskilleg meir til tiltaksmidlar, nettopp fordi dei har eit større ansvar.

Eg tenkjer det er riktig at ein vel å prioritere opp nettopp Midtre Nordland, fordi dei har eit større ansvar enn dei fleste andre, og det går eg ut frå at representanten er einig med meg i ut frå vinklinga på spørsmålet.

Siv Mossleth (Sp) []: Det virker som ministeren motsier seg selv. Han sier at det er satset på forvaltningen i Midtre Nordland. Så sier han at de andre nasjonalparkene bare har én eller to forvaltere. Men de andre har jo én nasjonalpark. Her har vi fem nasjonalparker pluss en rekke verneområder og bare fire forvaltere. Så det henger ikke på greip, det ministeren sier. Burde ikke fem nasjonalparker ha fem forvaltere, og så ha tillegg for resterende verneområder?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg ser ikkje at det er noka motsetning i det eg seier. Eg sa nettopp at fordi ein har eit større ansvar og eit større område enn dei fleste andre, så får ein også meir pengar. Det kan sjølvsagt representanten riste på hovudet over, men det var det eg sa, og det er det som er faktum.

Eg trur ikkje vi skal ha ei fullstendig regelstyrt løyving som medfører at antal kvadratkilometer ein har, antal parkar eller andre verneområde ein har ansvar for, skal utløyse 0,5, 0,7, 1 eller 1,5 årsverk. Eg trur vi må sjå litt an konkret kva som er situasjonen lokalt, og kva som er behovet. Viss det er slik at ein i Midtre Nordland ønskjer endå meir resursar enn det ein allereie har, er det sjølvsagt eit legitimt ønske. Men ut frå det forvaltingsansvaret Midtre Nordland har, samanlikna med dei fleste andre – eller alle andre, eigentleg – får dei også fleire midlar og fleire årsverk enn alle andre. Det tenkjer eg ikkje er ei sjølvmotseiing, men derimot rettferdig.

Siv Mossleth (Sp) []: Om ministeren får anledning før valget, anbefaler jeg virkelig å ta en tur til forvaltningsknutepunktet, hvor forvalterne til Midtre Nordland nasjonalparkstyre sitter samlet, i lag med besøkssenteret. For det virker ikke som ministeren klarer å ta inn over seg det jeg prøver å forklare. Jeg tror han da muligens vil forstå problemstillingen.

Det å ha en nasjonalpark som ramme for opplevelser er kjempebra, og Nordland nasjonalparksenter har ønsket å ha en sterk rolle som hub for næringsutvikling. Hva er grunnen til at de nå ikke lenger får tilskudd til å være den huben?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg kan for så vidt tryggje representanten med at eg har ganske god tid før valet til å besøkje nasjonalparkar. Eg har i alle fall teke meg ganske god tid. Eg skal bruke to veker på nettopp det i sommar, og det gler eg meg veldig til. Det er rett nok ikkje fastlagt nøyaktig reiserute, men vi får sjå kva vi rekk over. Eg rekk nok ikkje alle i løpet av to veker, men eg har som mål å rekke veldig mange, nettopp fordi, som mange representantar her i salen har vore inne på, dette er nokre av dei mest unike naturområda vi har. Dei er viktige for Noreg, og det vert gjort utruleg mykje viktig miljøforvalting der. Det å få eit nærmare innblikk i behova ein har rundt omkring, er for så vidt også ei nyttig side ved det å bruke noko tid på det, så det ser eg fram til.

Når det gjeld moglegheita for næringsutvikling, har vi i regjeringa – som eg var innom i innlegget mitt – jobba med det dei siste åra: å sørgje for at ein gjennom merkevarer, samarbeid med reiselivet og lokal forvalting kan få meir ut av vernestatus og verneområde, også ut frå næringsinteresser. Det er fint, men det kan aldri gå ut over verneføremåla. Det er sjølvsagt ei generell betraktning, men eg seier det likevel, fordi det er vesentleg, og det er difor områda er verna.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Siv Mossleth (Sp) []: En rekke ordførere har skrevet innlegg i lokalavisene om at de støtter representantforslaget som behandles i dag. Økte lokale ringvirkninger av verneområdene og Norges nasjonalparker faller godt i smak for mange av oss som har stort omfang av ulike verneområder i egen kommune, skriver de.

Mange distriktskommuner har store naturverdier. Disse verdiene har gitt et livsgrunnlag for folk i lange tider. Vernet reduserer mulighetene til å utnytte ressursene til å skape verdier, f.eks. av skogsdrift og trearbeidende industri. For mange var skogen en viktig arbeidsplass tidligere. Men om vernet utvides ytterligere, vil det gå ut over industrien, eksempelvis på Indre Helgeland. Øvrige naturområder av stor verdi gir i dag – som før – grunnlag for reindrift, øvrig beitebruk, jakt og fiske, og mange av disse verneområdene gir grunnlag for arbeidsplasser et helt annet sted enn i lokalsamfunnet. Lokal forvaltning og lokale nasjonalparkforvaltere er et framskritt sett fra de kommunenes side, som har skrevet i media. Det er likevel langt flere arbeidsplasser som havner i direktorat og departement.

Den satsingen på lokal forvaltning av verneområder som skjedde under den rød-grønne regjeringa, var viktig. Uten den satsingen ville vi aldri ha kommet ut av osteklokkevernet og begynt å si velkommen inn og sats på verdiskaping i tilknytning til verneområdene. Det er derfor skuffende at Arbeiderpartiet nå ikke vil være med videre og flytte flere statlige arbeidsplasser ut til verneområdene, til knutepunktene, og således styrke fagmiljø og lokalsamfunn der verneverdiene er.

Jeg er egentlig ikke så skuffet over regjeringa, fordi sentralisering er mål nummer én for dem, og vi må skjelne mellom det regjeringa gjør, og det regjeringa sier. Vi har jo hørt en vakker hyllest av nasjonalparkene, men i konkret handling har det ikke blitt flyttet særlig mange arbeidsplasser ut til distriktene. Det har gått andre veien. Det å flytte denne type arbeidsplasser til knutepunkter i verneområdeforvaltningen er klok distriktspolitikk, og det er fornuftig å gi lokalsamfunnene som er berørt av vernet, mer igjen i form av arbeidsplasser.

Dette forslaget er en vinn-vinn-situasjon som helt konkret vil dra utviklingen i den retningen som distriktsnæringsutvalget anbefaler.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt ordet til sak nr. 23.

Votering, se torsdag 27. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel