Stortinget - Møte fredag den 28. mai 2021

Dato: 28.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 464 S (2020–2021), jf. Prop. 177 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 21 [14:33:23]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning som regulerer programmet for sysselsetting og sosial innovasjon, ESF+/EaSI (2021–2027) (Innst. 464 S (2020–2021), jf. Prop. 177 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kristian Tonning Riise (H) [] (ordfører for saken): EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon for 2021 til 2027 er en del av forslag til forordning om Det europeiske sosialfond pluss, ESF+. Dette forslaget omhandler samtykke til at Norge deltar i den delen av forordningene som gjelder EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon, altså kalt ESF+, og det programmet skal vare fra 2021 til utgangen av 2027.

ESF+ slår sammen flere tidligere fond og programmer og skal være et hovedinstrument for å investere i borgerne og bidra til gjennomføringen av den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. De fondene og programmene som inngår i ESF+, omfatter sosialfondet, EUs ungdomsinitiativ, Det europeiske fond for bistand til de sosialt dårligst stilte samt videreføring av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon

ESF+ har som formål å hjelpe medlemsstatene til å oppnå høy sysselsetting, rettferdig sosial trygghet og en kompetent og tilpasningsdyktig arbeidsstyrke som er klar for framtidens arbeidsliv, i tråd med prinsippene i den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. ESF+ skal også støtte politikkutviklingen i medlemsstatene for å sikre like muligheter, adgang til å delta i arbeidsmarkedet, rettferdige arbeidsvilkår samt sosial trygghet og inkludering.

Programmet omfatter samarbeidsområder som et ordnet arbeidsliv, inkluderende arbeidsmarked, modernisering av arbeidsmarkedsinstitusjoner og -tjenester, øke kvinners yrkesdeltakelse, arbeidsmarkedstilpasset kompetanse, inklusiv ny kompetanse for tilpasning til arbeidsplasser i en grønn og digital økonomi, livslang læring, integrering i arbeidsmarkedet, bekjempe ungdomsledighet, videreutvikling av velferdstjenester og -ordninger og fattigdomsbekjempelse, herunder bekjempelse av barnefattigdom.

Deltakelse i programmet for Norges del vil kunne være et nyttig virkemiddel for å sikre seg god og løpende kontakt om politikkutviklingen i EU og gi oss tilgang til erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling som vi kan nyttiggjøre oss i utviklingen av nasjonal politikk. Eksempelvis kan informasjonsarbeidet om trygdesaker gi mulighet til sammenligning av de nasjonale trygdeordningene innenfor EØS-området, analyse og utveksling av informasjon og erfaringer på trygdeområdet.

Programmet innebærer heller ingen forpliktelser utover det å være med og bidra til finansieringen av programmet og bidra til informasjonsdeling på de nevnte områdene. Derfor anbefaler også flertallet i komiteen at Stortinget gir sin tilslutning til deltakelse i programmet.

Jon Georg Dale (FrP) []: Framstegspartiet sluttar seg til intensjonen i mykje av det vi hittil kan leggje til grunn at forordninga skal vareta. Likevel er det spesielt å be om tilslutning frå Stortinget til dette før vi kjenner den endelege utforminga av forordninga. Vi vil difor i dag ta opp forslaga frå innstillinga – som eg med dette gjer – om å avvente endeleg godkjenning av dette til vi har sett korleis den endelege forordninga vil sjå ut.

Europeisk samarbeid er på mange område godt og hensiktsmessig, men at Stortinget sluttar seg til implementering av ei forordning utan å kjenne verken det endelege innhaldet eller dei økonomiske konsekvensane, meiner vi er prematurt, og vi vil difor stå ved dei forslaga vi har fremja.

Presidenten: Representanten Jon Georg Dale har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For andre gang i dag har vi satt på sakskartet i Stortinget en sak som omhandler at Stortinget skal slutte seg til et EU-program før en kjenner de fulle konsekvensene av hva denne tilslutningen vil innebære.

I denne saken har det ikke blitt fattet noen beslutning i EØS-komiteen. Den foreligger ikke, og EØS-komiteen er jo fellesorganet mellom EFTA-landene i EØS og EU som må avklare rammene for Norges deltakelse i ulike beslutninger. Men i motsetning til forrige sak, der dette heller ikke var gjort, går denne saken ytterligere lenger. Det er heller ikke fattet en endelig beslutning i EU om hva dette programmet skal innebære. Det at Stortinget både før saken har vært i EØS-komiteen og før det har vært fattet endelig vedtak i EU om hva denne saken vil innebære, skal fatte vedtak i landets nasjonalforsamling som binder Norge både økonomisk og politisk til programmet, mener Senterpartiet er uklokt, og vi vil gå imot den tilslutningen som blir foreslått her.

Vi står midt i en pandemi, og det har i Stortinget i mange sammenhenger vært behov for å fatte raske vedtak på grunn av at store konsekvenser kan ramme både arbeidsfolk og bedrifter i Norge. Men hva er det som haster så avgjørende at Norge må fatte en beslutning i Stortinget før en kjenner det endelige vedtaket i EU om programmet, og før saken har vært i EØS-komiteen? Det er god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor regjeringspartiene og – i denne sammenhengen – støttepartiet Arbeiderpartiet velger å gjøre det på en slik måte.

Det er tvert imot gode grunner til å stille spørsmål ved hva Norge har å tjene på å tilslutte seg slike typer programmer og strukturer, som vi med sikkerhet vet så langt innebærer økonomiske konsekvenser for Norge, anslagsvis 200 mill. kr i programperioden. Det er mange fine formuleringer her om hva slags ambisjoner EU har knyttet til dette programmet, men det det handler om til sjuende og sist, er jo Norge med vår arbeidslivsmodell, vår organisering av arbeidslivet. I forrige sak snakket en om hvordan vi organiserer det norske arbeidslivet, at vi ikke har noen minstelønnsmodell, at vi har høy organisasjonsgrad, og at vi ikke er enige i EUs planer om en minstelønn. Men det at vi i Norge selv organiserer vårt eget arbeidsliv og ikke ukritisk innordner oss ulike programmer og beslutninger som EU har, det er fornuftig. Jeg vil med det si at jeg er imot de forslagene som er fremmet av flertallet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vil takke Stortinget og komiteen for at vi får behandlet denne saken i inneværende stortingssesjon. Det er viktig, for det innebærer – gitt behandlingen også i EØS-komiteen – at vi får deltatt fra oppstart i EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon.

Norge er en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet, og det å ta del i EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon vil være en sentral og nyttig inngang for Norge for å sikre god og løpende kontakt om politikkutviklingen i EU og EUs medlemsland innenfor arbeids- og sosialområdet.

Det europeiske sosialfond pluss skal støtte, supplere og tilføre verdi til medlemsstatenes politikk for å oppnå en rekke formål innen arbeids- og sosialpolitikken. Vi ønsker å delta i den avgrensede delen om sysselsetting og sosial innovasjon, EaSI. For denne delen er det fastsatt en rekke operasjonelle mål, slik som å utvikle sammenlignende analytisk kunnskap og legge til rette for en effektiv og inkluderende deling av informasjon, gjensidig læring, støtte til nettverk på europeisk nivå og dialog med bl.a. berørte parter. Å være en del av internasjonale nettverk hvor vi kan dele informasjon om vår arbeidsmarkedssituasjon og våre tiltak, har vært nyttig gjennom koronakrisen, og det vil være nyttig fremover for å håndtere strukturelle forhold i arbeidsmarkedet.

Sentrale utfordringer i arbeidsmarkedet er ikke særnorske, men i stor grad de samme som andre europeiske land også står overfor.

Deltakelse i EUs program om sysselsetting og sosial innovasjon vil bidra til flere møteplasser og samarbeidsarenaer hvor EUs politikk blir diskutert og utformet, der aktuelle EØS-saker kommer opp til diskusjon. En slik bredde i engasjementet vårt er viktig for å kunne drive en effektiv europapolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [] (komiteens fung. leder): I innstillingen har noen av partiene på Stortinget en merknad og fremmer et forslag knyttet til etableringen av Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået, og er bekymret for hvordan denne saken påvirker ELA. Kan statsråden si noe om hvordan denne saken vil påvirke vårt forhold til Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det kan jeg gjøre. Det er ingen referanser til ELA i forordningen om Det europeiske sosialfond pluss. Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å sende på høring et forslag til lov- og forskriftsendringer med sikte på å gjennomføre ELA-forordningen i norsk rett i løpet av 2021. Deretter tas det sikte på å fremme en proposisjon om både nødvendige lovendringer og samtykke til å ta forordningen om ELA inn i EØS-avtalen i løpet av våren 2022.

Det har vært noe organisering og flyttinger av programområder, men kort oppsummert: Sett bort fra de generelle betraktningene om at det skal sikres koordinering og komplementaritet mellom EUs ulike virkemidler, skal det ikke være noe i forordningen nå som vil ha betydning for ELAs virkeområde eller vice versa.

Rigmor Aasrud (A) []: Takk for redegjørelsen og statusen for ELA. Da oppfatter jeg statsrådens svar slik, og vil gjerne ha det bekreftet, at denne saken har ingenting med vårt forhold til ELA å gjøre.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten har oppfattet svaret helt korrekt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

Votering, se voteringskapittel