Stortinget - Møte fredag den 28. mai 2021

Dato: 28.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 456 L (2020–2021), jf. Prop. 141 LS (2020–2021), L-delen)

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [14:06:08]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) (Innst. 456 L (2020–2021), jf. Prop. 141 LS (2020–2021), L-delen)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [] (ordfører for sakene): Stortinget gir i denne saken sin tilslutning til gjennomføring av EUs direktiv om tilgjengelighet til offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner og nødvendige endringer i lov om likestilling og forbud mot diskriminering, for å gjennomføre direktivet i norsk rett. Dette vil i hovedsak innebære nye krav om universell utforming av nye intranett og ekstranett og forhåndsinnspilte tidsbaserte medier samt nye krav om tilgjengelighetserklæringer og tilbakemeldingsfunksjon.

Direktivet bidrar til at tjenester og innhold som legges ut på offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, blir mer tilgjengelige for brukere ved at det brukes felles europeiske standarder. Innføringen av direktivet og nødvendige lovendringer bidrar til et mer tilgjengelig samfunn, og det er derfor også et bidrag til oppfølging av våre forpliktelser gjennom FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne – en konvensjon som et enstemmig storting har sluttet seg til.

Når nye regler innføres, er det nødvendig at myndighetene følger opp, og gjennom lovendringer blir det nå nye krav til rapportering og håndheving, bl.a. ved at det innføres en tilgjengelighetserklæring.

Den saken vi behandler i dag, har en lang forhistorie. Direktivet ble første gang hørt i 2017 – da med en vurdering av om direktivet også skulle omfatte bl.a. privat sektor. Så ble forslag til gjennomføring av direktivet hørt i 2019.

I proposisjonen legger regjeringen fram lovendringer som i all hovedsak kun dreier seg om offentlige virksomheters nettsteder. Regjeringen viser til at regelverket for privat sektor vil håndteres i arbeidet med EUs tilgjengelighetsdirektiv for varer og tjenester. Komiteen slutter seg til disse vurderingene.

Men flere organisasjoner har etterlyst tiltak på flere områder enn innføringen av dette EU-direktivets minimumsbestemmelser. For Arbeiderpartiet er det viktig å få på plass gode regler for universell utforming også i privat sektor for å sikre et mer likestilt samfunn, der personer med funksjonsnedsettelser også har tilgang til varer og tjenester de har behov for, slik flere høringsinstanser har påpekt. Det samme gjelder for synstolking av film brukt som læremiddel, der det i dag gis synstolking på individuelt grunnlag. Arbeidet med å skape et universelt utformet samfunn, som har plass til alle og gir lik tilgang til å delta i utdanning, arbeid og demokratiske prosesser, er langt fra over med innføring av dette direktivet.

Statsråd Abid Raja []: Disse lovendringene er et viktig skritt i arbeidet med inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i det digitale samfunnet. Lovendringene gjennomfører kravene i EUs Web Accessibility-direktiv. EØS-prosessen har tatt lang tid, og jeg er glad for at WAD-direktivet nå er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Jeg ber om Stortingets samtykke til at EØS-komiteens beslutning godkjennes.

Både Norge og EU har sluttet seg til FNs konvensjon om rettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne – CRPD. WAD er EUs oppfølging av konvensjonen.

Forslaget innebærer at bare offentlige virksomheter pålegges nye krav. Vi må utrede nærmere om kravene kan gjøres gjeldende også for privat sektor. Som arbeids- og sosialkomiteen merker seg, er samkjøring nødvendig ettersom WAD og et annet EU-direktiv, tilgjengelighetsdirektivet, delvis regulerer samme forhold. WAD krever at 1) offentlige virksomheter sørger for at videoopptak som legges ut på nett, synstolkes, og at 2) nye intranett og ekstranett, altså visse IKT-løsninger på arbeidsplassene, gjøres tilgjengelige. Direktivet krever videre at 3) offentlige virksomheter utarbeider en erklæring om hvorvidt kravene er oppfylt. Denne skal følges av en tilbakemeldingsfunksjon, som innebærer at brukeren kan be om en begrunnelse for hvorfor innhold er unntatt fra kravene. Det skal også være en lenke til en klageprosedyre.

WAD åpner for unntak fra kravene dersom de medfører en «uforholdsmessig stor byrde». WAD innebærer at det er offentlige virksomheter selv som skal stå for vurderingen. Når det gjelder skoler og barnehager, går forslaget lenger enn WAD: Forslaget innebærer at de fleste av kravene i WAD også skal gjelde for utdanningssektoren.

Vi har heldigvis allerede et godt regelverk om universell utforming av IKT-løsninger, men våre folkerettslige forpliktelser etter EØS-avtalen krever at disse endringene vedtas nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: I innstillingen har regjeringen gått inn for å innføre direktivet som et minimumsdirektiv og gi åpning for noen unntaksbestemmelser. Det medfører bl.a. at det i skoler og barnehager fortsatt vil bli krav om individuell tilrettelegging for synstolking for blinde, mens Blindeforbundet og andre organisasjoner ønsker seg dette som en mer generell regel. Kan statsråden si noe om hvorfor man velger å ikke innføre et strengere krav i diskrimineringsloven når det gjelder synstolking for blinde, enn den individuelle rettigheten som ligger der per i dag?

Statsråd Abid Raja []: Det er veldig godt at representanten framhever at den individuelle retten for den enkelte fremdeles vil gjelde. Så er det spørsmålet om man skal gjøre dette generelt. Det foreslår vi ikke gjennomført fullt ut for skoler og barnehager. Det handler om de samfunnsøkonomiske utredningene vi har om synstolkning av video, som viser at kravet er kostbart å etterleve. Vi er opptatt av at de kravene som innføres, blir gjennomført på en måte som det også er mulig å sikre etterlevelse på. Vista Analyse har gjennomført flere utredninger på oppdrag fra KMD av de samfunnsøkonomiske konsekvensene knyttet nettopp til direktivet.

Jeg vil understreke at vi foreslår å gjennomføre de øvrige kravene i WAD for skoler og barnehager, og slik sett innebærer direktivets krav at det gjennomføres utover minimumskravet på dette punkt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 17 og 18.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel