Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ove Trellevik (H) [14:28:35 ] (ordførar for saka): Som presidenten
så utmerkt refererte til, behandlar me altså to saker under eitt
i dag. Eg vil takka komiteen for at me kan gjera det, og på den
måten spara litt saksbehandlingstid. Det er altså eitt Dokument 8-forslag
frå Framstegspartiet og ein proposisjon frå regjeringa, og begge
omhandlar statsborgarskap. Difor har komiteen valt å behandla desse
to samla.
Dokument 8-forslaget
omhandlar forslag til nye kriterium for statsborgarskap, og det
same gjer proposisjonen frå regjeringa.
Norsk statsborgarskapslovgjeving
byggjer på nedstammingsprinsippet, og statsborgarskap vert erverva ved
fødsel, adopsjon, søknad eller melding. Norsk statsborgarskap gjev
rettar som stemmerett og valbarheit, i tillegg til andre grunnleggjande
rettar, som rett til opphald, rett til eit arbeid i riket og rett
til å ha eit pass. Dei fleste rettar nordmenn har, er likevel ikkje
knytte opp til statsborgarskap, men må opparbeidast på andre måtar.
Proposisjonen
inneheld forslag om å heva kravet til opphaldstid frå sju til åtte
år ved søknad om statsborgarskap etter hovudregel i statsborgarlova
§ 7 første ledd bokstav e. Det vert samtidig føreslått å innføra
ei unntaksfråsegn for anerkjende flyktningar, slik at kravet etter
gjeldande rett om sju års opphaldstid vert vidareført for denne
gruppa.
Proposisjonen
inneheld vidare forslag om å innføra ei unntaksfråsegn i statsborgarlova
med kortare krav til opphaldstid for søkjarar med tilstrekkeleg
inntekt. For desse søkjarane skal det etter forslaget stillast krav
om seks års opphald i Noreg i løpet av dei siste ti åra, med opphaldsløyve
av minst eitt års varigheit. Proposisjonen inneheld forslag til
endringar i integreringslova §§ 32 og 33, om omfang og antal timar
opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Fleirtalet i komiteen
meiner desse lovendringsforslaga vil bidra til at innvandrarar i
større grad deltek i arbeidslivet og vert økonomisk sjølvstendige,
og gjennom dette tidlegare godt integrert og ein del av det norske samfunnet.
Det er berre Framstegspartiet som har eigne forslag, og eg reknar
med at dei vil gjera greie for desse sjølve.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:31:14 ] : I Norge innvilges det
et stort antall nye statsborgerskap årlig. Det er ofte god grunn
til å sammenligne seg med andre land for å se hvordan vi ligger
an. Jeg tok en titt på tallene i Danmark og i Norge. I Danmark i
2019, som var de siste tallene jeg fant i farten, innvilget de 571
statsborgerskap. Til sammenligning innvilget Norge 10 422 norske statsborgerskap.
Det er en meget stor forskjell, og det er ingen grunn til at den
forskjellen skal være så høy. Også hvis vi ser historisk på tallene,
ligger Norge langt over land som Danmark.
Det finnes en
rekke andre europeiske land som har sett en urovekkende utvikling
på dette feltet og ønsker å stramme inn. Det er ikke noen god grunn
til at personer med en løs tilknytning til Norge skal få et norsk
statsborgerskap.
Det virker som
det er bred enighet om at et norsk statsborgerskap skal henge høyt,
men det er lite i regelverket som tilsier at man mener alvor med
det, siden man deler ut så mange statsborgerskap hvert år.
I regjeringens
forslag i denne saken er det noen steg i riktig retning, f.eks.
ved at botiden økes. Det støtter Fremskrittspartiet. Men at man
skal lage nye unntaksordninger, støtter ikke Fremskrittspartiet.
Det bør ikke være unntak etter hvilken grunn man hadde for å komme
til Norge. Vi støtter egentlig tanken på at man legger inn inntekt
som en del av kriteriene, bare at regjeringen har gjort det litt
motsatt av det vi gjør i våre forslag. Regjeringen har gjort det
til et unntakskrav, for å si det sånn, mens Fremskrittspartiet foreslår
at det skal være et kriterium for å få norsk statsborgerskap at
man har vært selvforsørget de siste fem årene, at man ikke har gått
på sosialstøtte, f.eks. Dette er viktig for å bidra til å styrke
arbeidslinja, og det er viktig for å bidra til bærekraften i den
norske innvandringspolitikken. Det er bra at regjeringen og flertallet
ser at tanken kan være bra, og anerkjenner det som et virkemiddel,
men man må gå mye lenger.
Så har vi et stort
problem – eller vi kan få et stort problem. Derfor fremmer vi et
forslag om at barn født i utlandet med norsk mor eller far må ha
en aktiv og fast tilknytning til den norske forelderen for automatisk
å ha krav på norsk statsborgerskap. Det er direkte knyttet til den
situasjonen vi f.eks. har sett i Syria.
Dermed tar jeg
opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Jon Engen-Helgheim har teke opp dei forslaga han refererte til.
Heidi Greni (Sp) [14:34:35 ] : Senterpartiet tror det er viktig
at vi har en stor forutsigbarhet både i asyl- og innvandringspolitikken
og i integreringspolitikken. Derfor har Senterpartiet tatt initiativ
til de forlikene vi har fått på plass her i Stortinget, og derfor
er jeg også glad for at det er et bredt flertall som står bak de
vedtakene som blir fattet her i dag.
I Prop. 130 L
for 2020–2021 foreslår regjeringen å heve kravet til oppholdstid
fra sju til åtte år ved søknad om statsborgerskap etter hovedregelen
i statsborgerloven. Det foreslås samtidig å innføre en unntaksbestemmelse
for anerkjente flyktninger slik at kravene til gjeldende rett om
sju års opphold videreføres for den gruppen. Til slutt foreslås
det en unntaksbestemmelse i statsborgerloven om kortere krav til
oppholdstid for søkere med tilstrekkelig inntekt.
Senterpartiet
mener at lovendringene samlet sett vil bidra til at innvandrere
i større grad vil delta i arbeidslivet, bli økonomisk selvstendige
og gjennom dette fortere kunne bli en del av det norske samfunnet.
Senterpartiet støtter derfor forslagene.
Når det gjelder
forslagene fra Fremskrittspartiet, støtter vi ikke kravet om at
barn skal være avhengige av å ha tilknytning til og samvær med en
biologisk forelder som har norsk statsborgerskap. Vi mener at unger
ikke skal lide for foreldrenes valg av sivilstatus, og at det ikke skal
være andre krav enn at foreldreskapet følger av barneloven.
Når det gjelder
forslagene nr. 2 og 3, om inntektskrav, virker det nesten som om
forslagsstillerne ikke tar inn over seg at de som kommer, har utrolig
ulik ballast. De som får opphold i Norge, er alt fra godt utdannet
til analfabeter. De har ulik evne til å kunne ta del i arbeidslivet
og til å tilegne seg språkkunnskaper, de har ulik helsestatus, osv.
Det må ivaretas også når det søkes om statsborgerskap. Vi kommer
ikke til å støtte de forslagene, og heller ikke forslag 4, der de
ber regjeringen om et lovforslag der det skal være et krav å ha
bidratt til å integrere ektefelle, partner eller barn i det norske
samfunnet, og at selvsegregering aktivt skal forhindres. Slik det er
i dag, er det et språkkrav, og det vil jo si at det er til gunst
for søkeren at nærstående bidrar mest mulig til best mulig språkopplæring.
Karin Andersen (SV) [14:37:38 ] (komiteens leder): SV støtter
ikke disse innstrammingene i statsborgerloven, og jeg tror ikke
statsråden og hennes parti heller hadde gjort det hvis hun ikke
hadde sittet i regjering. Man begrunner dette med bedre integrering,
men da kan man umulig ha lest det som alle høringsinstanser, nesten
samlet, sier: Dette fører til dårligere integrering. Jeg kunne lest
opp alle sammen, men jeg tror taletida mi ville blitt brukt opp
om jeg hadde lest opp alle uttalelsene fra høringsinstansene som
har sagt det. De mener dette vil ha negativ effekt på integreringen.
Og det endrer ikke stort at man nå går fra sju til åtte år – og ikke
ti år, som var på høring.
Jeg kan nevne
at f.eks. UDI
«antar at regler om hevet oppholdstidskrav
vil føre til at flere søkere vil havne i en situasjon der de må
velge bort studie- og karrieremuligheter for å ha mulighet til å få
norsk statsborgerskap i framtiden».
Det må da være
uønsket.
IMDi, som er faginstans
på området, sier at de ikke kjenner til at det
«finnes forskning eller annen dokumentasjon
som tilsier at et økt oppholdstidskrav for erverv av norsk statsborgerskap
virker positivt for integreringen. (…) IMDi viser også til en oversikt
fra OECD som viser en positiv sammenheng mellom naturalisering»
– altså statsborgerskap – «og deltakelse i arbeidslivet og flere studier
som viser en positiv sammenheng mellom naturalisering og integrering
i ulike europeiske land».
IMDi viser også
til at hvis man får stemmerett og er valgbar ved valg, kan det «øke
innvandreres samfunnsdeltakelse, noe som også er et integreringspolitisk
mål».
Hvis man er opptatt
av at mange innvandrere kan for lite norsk, eller ikke får arbeid,
bør man være opptatt av å tette gapet mellom innvandrernes kompetanse
og det som etterspørres i arbeidslivet, for det er det som virker
– og ikke sette opp flere barrierer for å kunne få statsborgerskap.
Man setter også
opp et inntektskrav som gjør at det bare vil være dem med forholdsvis
middels inntekt og over det som kan passere kravet. Det er lenge
siden vi i Norge hadde krav til inntekt for å ha stemmerett.
Jeg vil også si
at det er mange innvandrere som har små og midlertidige stillinger.
Det gjør at dette blir vanskelig, så da bør man heller se på det.
Og til slutt:
Jeg ser at Fremskrittspartiet i tillegg ønsker å gjøre barn statsløse.
Det er jeg i hvert fall glad for at Stortinget er imot, og ikke
gir seg ut på den galeien. Foreldre får stå til ansvar for det de
gjør, men barn skal ha rettigheter uansett.
Torhild Bransdal (KrF) [14:41:04 ] : Integrering handler om
aksept, respekt, medmenneskelighet og toleranse for det som er annerledes.
Integrering handler om å gi og ta og det å bli kjent med nye mennesker.
Det handler om å strekke ut en hånd og være veiviser for nyankomne
og nye bosatte. Integrering handler om mellommenneskelige relasjoner,
om varme og kjærlighet.
I praksis handler
integrering om det å bli inkludert i fellesskapet. Integrering kan
starte hos det enkelte menneske, men også generelt i storsamfunnet
– og spesifikt ved systematiske tiltak som ikke fokuserer på hindringer,
men finner muligheter. Her mener jeg at regjeringen har lykkes.
Jeg vil trekke
fram at en viktig del ved vurderingen av innføring av ny statsborgerlov
i 2006 var at barn ikke skulle lide under foreldrenes valg av sivil
status. Dette er et viktig prinsipp vi ikke må avvike fra. Jeg er
derfor fornøyd med at resultatet av regjeringens forslag om kortere
krav til oppholdstid for personer med tilstrekkelig inntekt vil
være at en del barn som søker om norsk statsborgerskap som biperson
til sine foreldre, vil kunne få det på et tidligere tidspunkt enn
etter gjeldende rett. Det er bra å være del av en regjering som
tar egne vurderinger om hensynet til barnets beste i saker som fremmes for
Stortinget. Her viser også denne regjeringen til at de ikke ser
hindre, men muligheter knyttet til den viktigste relasjonelle enheten
vi har i samfunnet, nemlig familien.
Avslutningsvis
vil jeg påpeke at når det nå foreslås å heve kravet til oppholdstid
fra sju til åtte år etter hovedregelen om erverv av statsborgerskap
etter søknad, er det et par viktige unntak verd å merke seg:
Det
foreslås, som tidligere nevnt, et unntak for søkere med inntekt
over et visst nivå. For dem dette gjelder, skal det stilles krav
om seks års opphold i Norge. Det er svært viktig for bl.a. barnefamilier.
Det
foreslås også et unntak slik at krav om sju års oppholdstid videreføres
for anerkjente flyktninger. Dette er en viktig side av denne saken.
Med disse unntakene
støtter Kristelig Folkeparti at vi i dag vedtar lovendringer om
å oppheve oppholdstidskravet for statsborgerskap. Jeg støtter med
dette komiteens innstilling.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [14:43:36 ] : For Arbeiderpartiet
er den enkeltes mulighet til å få seg en jobb og kunne forsørge
seg selv og sin familie det aller viktigste målet med integreringspolitikken.
Norsk statsborgerskap skal henge høyt og samtidig bidra til god
integrering. Et statsborgerskap har røtter helt inn til kjernen
av nasjonalstaten. Det er et synlig bevis på hvem du er, og hvor
du hører til. Norsk statsborgerskap gir rettigheter som stemmerett
og valgbarhet i tillegg til andre grunnleggende rettigheter som
retten til opphold, retten til å ta arbeid i riket samt retten til
å inneha pass.
Samlet sett mener
vi at de lovendringene fra regjeringen som vi diskuterer i dag,
vil bidra til at innvandrere i større grad deltar i arbeidslivet,
blir økonomisk selvstendige og gjennom det tydeligere blir en del
av det norske samfunnet.
Statsråd Guri Melby [14:44:44 ] : Norsk statsborgerskap har
en viktig symbolsk betydning ved at det markerer en tilhørighet
til det norske samfunnet og de grunnleggende verdiene. Statsborgerskapet
gir videre viktige rettigheter og plikter som har betydning for
innbyggernes deltakelse i det norske samfunnet.
Det er et uttalt
ønske i regjeringsplattformen at det norske statsborgerskapet skal
henge høyt. Regjeringen har også et ønske om å sikre at de som blir
norske statsborgere, har en tilstrekkelig tilknytning til Norge,
og å bidra til at innvandrere i større grad deltar i arbeidslivet, blir
økonomisk selvstendige og gjennom dette tidligere tar del i det
norske samfunnet.
Jeg foreslår å
heve kravet til oppholdstid fra sju til åtte år etter hovedregelen
om erverv av statsborgerskap etter søknad. Jeg foreslår et unntak,
slik at krav om syv års oppholdstid videreføres for anerkjente flyktninger. Jeg
foreslår videre et unntak for søkere med inntekt over et visst nivå.
For disse skal det stilles krav om seks års opphold i Norge.
Sammenlignet med
befolkningen for øvrig har innvandrere dårligere levekår, lavere
inntekt, lavere sysselsettingsandel, lavere jobbsikkerhet, mer midlertidighet og
høyere andel arbeidsledige, og det er en lavere andel som eier sin
egen bolig. Årsakene til dette er sammensatte, og det er flere barrierer
som hindrer innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Eksempler på
barrierer er manglende medbrakt utdanning eller språkkunnskaper,
helseutfordringer og diskriminering i arbeidslivet.
Mange innvandrere
er motivert for arbeid og for å forsørge seg selv, men står av ulike
grunner utenfor arbeidslivet. Det kreves en bred tilnærming og at
flere tiltak virker sammen dersom man skal øke sysselsettingsgraden.
Dette lovforslaget er dermed ett av flere tiltak som skal bidra
til å nå målet. Unntaket for søkere med tilstrekkelig inntekt må
ses i sammenheng med tiltak for bedre kvalifisering og utdanning,
tiltak mot diskriminering i arbeidslivet, tiltak som skal stimulere
arbeidsgivere til økt bevissthet om mangfold som ressurs, og tiltak
som skal forbedre og styrke kvalifiserings- og arbeidsmarkedstiltak.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter forslagene.
Jeg foreslår endringer
i integreringsloven om omfang av antall timer opplæring i norsk
og samfunnskunnskap. I ny læreplan økes antall timer opplæring i samfunnskunnskap
fra 50 til 75 timer. Jeg foreslår å lovfeste at deltakerne skal
gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Noen deltakere
har bare plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
og må betale for opplæringen selv. For å unngå at denne gruppen
må betale for flere timer opplæring enn i dag, foreslår jeg å redusere
antall timer opplæring i norsk fra 250 til 225 timer. Da blir det
samlede timeantallet fortsatt 300 timer.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) [14:47:42 ] : Statsråden argumenterer også
med bedre integrering som begrunnelse for denne kraftige innstrammingen
av muligheten til å oppnå statsborgerskap. I mitt innlegg viste
jeg til uttalelsene som har kommet til saken fra faginstanser, og bl.a.
til at IMDi viser til at det ikke finnes noe forskningsmessig belegg
for å hevde at økt oppholdstidskrav kan virke positivt for integrering.
De viser også til en oversikt fra OECD som viser en positiv sammenheng
mellom statsborgerskap og integrering.
Jeg lurer litt
på hva som er grunnen til at regjeringen ikke tar hensyn til det
som er forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på dette området,
men fortsetter å ta hensyn til Fremskrittspartiet, som et viktigere
formål, selv om Fremskrittspartiet er ute av regjering.
Statsråd Guri Melby [14:48:42 ] : Jeg tror det er verdt å presisere
at høringsuttalelsene gikk på et forslag om å heve oppholdstiden
til ti år. Vi har lyttet til mange av de innspillene som kom i høringen,
og landet på en løsning som jeg mener er bedre for integrering,
og som samtidig bidrar til endringen vi ønsker oss. Det at vi nå får
en differensiering mellom dem som har økt grad av forsørgerevne,
og dem som er de aller mest sårbare, nemlig flyktningene, og noen
som må vente i lengre tid, mener jeg er en god og balansert løsning.
Jeg deler ikke representantens beskrivelse av at dette er en veldig
stor endring. Vi går fra sju til åtte år for en god del, men veldig
mange vil også kunne nå forsørgerkravet, noe som gjør at de får
kortere oppholdstid enn i dag, nemlig seks år.
Karin Andersen (SV) [14:49:30 ] : Jeg tror man kan slutte at
en i de høringsuttalelsene som har kommet, ville sagt det samme
enten det var åtte, ni eller ti år. Det er ingenting i begrunnelsene
der som sier at det differensieres på det. De sier at økt oppholdstidskrav
ikke er bra for integreringen. Og når disse kravene ikke er bra for
integreringen, vil jo det kunne tilsi at færre vil nå det inntektsnivået
som statsråden nå nevner, og derfor ha en slik mulighet.
Det er også litt
vanskelig å forstå hvorfor man skal knytte statsborgerskapet så
mye til en inntekt, altså at man skal ha lettere for å få statsborgerskap
hvis man har en godt betalt jobb, enn hvis man har en viktig, men
dårlig betalt jobb. Hva er det prinsipielle, verdimessige grunnlaget
bak en slik sortering av mennesker etter inntektsnivå?
Statsråd Guri Melby [14:50:31 ] : Jeg merker meg at representanten
velger å vektlegge den gruppen vi øker botidskravet for, men det
er jo også en betydelig gruppe vi senker botidskravet for, fra sju
til seks år. Etter de tallene vi har i dag, er det vel opp mot 60 pst.
som ser ut til å ligge an til å nå de kravene vi stiller om selvforsørgelse.
Det vil si at det er en betydelig andel som får kortere tid før
de kan få statsborgerskap.
Når det gjelder
selvforsørgelse, er det allerede et vilkår for erverv av statsborgerskap
at søkeren oppfyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse
etter utlendingsloven. Der må man også oppfylle vilkårene etter utlendingsloven
og utlendingsforskriften om selvforsørgelse, og dermed er det allerede
indirekte et krav etter hovedregelen i statsborgerloven.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:51:34 ] : Statsråden nevnte
at et statsborgerskap gir både plikter og rettigheter. Hvilke plikter?
Statsråd Guri Melby [14:51:44 ] : Vel, man må jo oppfylle en
lang rekke krav for å kunne få statsborgerskapet, slik det er i
dag. Man må bl.a. bestå en prøve der man får vist fram en del kunnskaper,
og for å oppfylle kravene til oppholdstillatelse må man også vise
at man har muligheten til å forsørge seg selv. Det er blant pliktene
man har.
Ellers vil jeg
mene at alle borgere av et samfunn har en del plikter. Det gjelder
uansett hvilken måte man har fått statsborgerskapet sitt på – om
man har fått det ved at man er født her, eller om man har ervervet
det gjennom lang botid. Det gjelder plikt til å delta; det mener jeg
alle som er borgere i samfunnet, har. Så har man kanskje litt ulike
måter å oppfylle de pliktene på, men det mener jeg ligger til grunn.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:52:32 ] : Jeg takker for
svaret, men det er jo ikke noe svar. Når det gjelder hvilke plikter
man har, at man forplikter seg til å delta i samfunnet: Hvis man
ikke deltar, mister man da statsborgerskapet?
Jeg forstår ikke
helt hva statsråden tar tak i. Jeg skjønner at man kan snakke generelt
om dette, om plikter til å lære seg norsk og plikter til det ene
og det andre, men det får jo ingen konsekvenser. Er det slik at
man mister statsborgerskapet hvis man ikke integrerer seg? Mister
man statsborgerskapet hvis man ikke lærer seg norsk? Mister man
statsborgerskapet hvis man ikke ønsker å være en del av det norske
samfunnet? Da vil jeg anta at det er en del som faktisk burde miste
statsborgerskapet sitt ganske raskt. Stemmer det?
Statsråd Guri Melby [14:53:08 ] : Nå er det som sagt sånn at
man må oppfylle en lang rekke krav for å få et statsborgerskap dersom
man ikke er født i Norge og får det på den måten. Man må f.eks.
kunne norsk på et relativt høyt nivå. Så er det ingen som kontrollerer
fem år etterpå om man fortsatt kan norsk, men sånn er da kravet.
Jeg må si at jeg
er veldig glad for at vi lever i et samfunn der dine grunnleggende
rettigheter i demokratiet ikke er noe du risikerer å miste basert
på en del krav vi har til hvordan vi ønsker at borgerne skal være
i det samfunnet. Jeg tenker at er man først statsborger, er man
en fullverdig borger av det norske samfunnet. På samme måte som
verken representanten Tybring-Gjedde eller undertegnede er nødt
til å bevise videre at vi er verdige medlemmer av dette samfunnet,
trenger det heller ikke å gjelde for mennesker som har fått statsborgerskapet på
annet vis.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta, og me tek ein pause i debatten for å votere.