Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:23:10 ] (ordfører for saken):
I dag jubler vi for at det endelig innføres merking av retusjert
reklame, og vi jubler for at ungt engasjement og aktivisme kan føre
helt fram til mål.
I 2010 gikk mange
forskjellige ungdomsorganisasjoner og ungdomspartier sammen for
å lage en bred front mot at reklameindustrien skal få tjene penger
på ungdoms dårlige selvbilde gjennom Photoshop og reklame som viser
helt uoppnåelige skjønnhetsidealer. Ungdom mot Retusjert Reklame
ble stiftet det året. Fram til 2018 har ungdom gått ut og klistret
opp varsler på photoshoppet reklame som kan føre til kroppspress. Kravet
var at reklame med retusjering av modellene må merkes, sånn at de
som utsettes for reklamen, ser at dette ikke er ekte.
I 2018 kom rapporten
Prosjekt perfekt fra Press – Redd Barna Ungdom, som viser at 43 pst.
av alle som deltok i undersøkelsen, var enig i at de kjenner på kroppspress
i sin egen hverdag. Fra før visste vi bl.a. om rapporten Retusjert
reklame og kroppspress fra SIFO, som viser sammenhenger mellom reklame,
kroppspress og psykisk helse. Det var bakgrunnen for at jeg og SV
fremmet et representantforslag om bl.a. å innføre merking av retusjert
reklame i 2018, som ble vedtatt.
Jeg vil takke
komiteen for samarbeidet om saken vi behandler i dag, som er regjeringens
oppfølging av anmodningsvedtakene fra 2018, og jeg vil takke barne-
og familieministeren for en god oppfølging av Stortingets vedtak.
Forslaget innebærer
en lovfestet plikt til å merke retusjert eller på annen måte manipulert
reklame når manipuleringen medfører at kroppen til personer i reklamen
avviker fra virkeligheten, at Forbrukertilsynet og Markedsrådet
skal håndheve merkekravet, at kroppspress skal inkluderes som et
kriterium for vurdering av god markedsføringsskikk, og en rekke
flere supplerende tiltak mot kroppspress.
Forslagene mottok
bred støtte i høringsrunden, og det er et bredt flertall som står
bak innstillingen i dag. Det er gledelig. Etter elleve år med ungt
engasjement for denne saken, kan vi slå fast at det nytter når man
går sammen for å reise en sak.
Kari Henriksen (A) [12:25:56 ] : Takk til SV, som reiste saken,
og til representanten Øvstegård, som har vært saksordfører for denne
saken.
Da jeg vokste
opp, pleide vi å si at et bilde lyver ikke. Men i dag er det ikke
sånn. Nå kan vi ikke lenger se om et bilde er ekte eller falskt,
for teknologien er blitt så bra at det nærmest er umulig å skille.
Retusjerte bilder
er helt vanlig i reklamebransjen. Med et tastetrykk redigeres bildene
som brukes for å selge produkter. De skal skape et perfekt utseende,
der personer får smalere midje, større pupper eller tynnere lår. Slike
bilder av unaturlige, redigerte kropper møter barn og unge hver
dag i et samfunn med stadig økende reklamepress.
I dag er sosiale
medier og stor tilgang til informasjon noe som gjør barn og unge
spesielt utsatt for sosialt press og for uønsket markedsføring og
reklame. Mye av reklamen blir til forventninger hos barn og unge
om hvordan de faktisk bør se ut. Når man ikke kan skille mellom
hva som er redigert, og hva som ikke er redigert, skaper det et
falskt bilde av hva som er en normal kropp, selv om noen av disse
kroppene til tider kan se helt naturlige ut. Reklamebransjens retusjerte
bilder bidrar til økt kroppspress og usunne idealer, idealer som
gjør at unge kan føle misnøye med egen kropp og få urealistiske
forventninger til hvordan man skal se ut.
Arbeiderpartiet
mener det er alvorlig at barn og unge blir psykisk syke eller får
andre plager som følge av opplevelsen av ikke å leve opp til skjønnhetsidealene
fra reklameindustrien. Jeg er glad for dagens vedtak, for det er
et ledd i å bidra til økt bevisstgjøring, til å endre fokus på utseende
og til å hindre kroppspress.
For tre år siden,
som saksordføreren nevnte, ble det fremmet et forslag der vi gikk
sammen med SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som er bakgrunnen
for denne saken. En samlet komité stemte for forslaget, men det
har tatt over tre år å komme tilbake til Stortinget. Nå først blir
det en endring.
Arbeiderpartiet
er opptatt av at vi tar barn og unges psykiske helse på største
alvor. Derfor har vi de siste årene fremmet en rekke forslag, som
dessverre er blitt nedstemt. Vi har foreslått å få vedtatt en egen
handlingsplan mot kroppspress, forbud mot reklame for kosmetisk
kirurgi og tiltak for å begrense reklame i det offentlige rom, f.eks.
gjennom å opprette reklamefrie soner i nær omkrets av skoler. Dette
er forslag som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har stemt imot.
Heldigvis har
Kristelig Folkeparti vært litt mer opptatt av temaet, og det var
gjennom deres støtte vi fikk flertall for Arbeiderpartiets representantforslag
om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner. Også her stemte
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mot forslaget.
Men i dag er en
god dag, og vi er fornøyd med det forslaget som ligger i saken.
Marianne Haukland (H) [12:29:11 ] : Vi er glad for at departementet
har brukt god tid, for dette er et komplekst saksfelt. Med denne
proposisjonen som komiteen har behandlet, endrer vi markedsføringsloven
§ 2, der annonsør og den som utformer reklame, skal sørge for at
reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved
retusjering eller annen manipulering, skal merkes. Departementet
gir i forskrift nærmere bestemmelse om hvordan reklamen skal merkes,
og om unntak fra merkeplikten.
Tilføyelsen i
bestemmelsen gir hjemmel til å gjøre unntak fra merkeplikten i forskrift.
Det er ikke enhver endring i framstillingen av en original som bør
omfattes av merkekravet. I så fall vil ordinær redigering utgjøre
en merkeplikt. Om all reklame merkes, vil budskapet som ligger i
merkingen, kunne bli borte, fordi man blir blind for at all reklame
er merket. Unntak fra den generelle merkeplikten er altså tilfeller
der det gjøres endringer som ikke kan anses å bidra til utseendepress,
og det må nedfelles i forskrift.
Som endringer
som ikke må merkes, kan man tenke seg fjerning av en uheldig kvise
eller at det er lagt på sminke, samt endring av hårfasong. Bestemmelsen
gir også hjemmel til å gi nærmere forskrift om hvordan reklame skal
merkes, altså plassering og størrelse på merkingen og hvordan en
standardisert merking skal se ut.
Med denne endringen
i markedsføringsloven vedtar Stortinget også en tydeliggjøring i
lovens § 21, særlig om god markedsføringsskikk overfor barn, bokstav
b. Når markedsføring overfor barn skal vurderes etter § 21, skal
det bl.a. legges vekt på om markedsføringen spiller på sosial usikkerhet,
dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit. Med endringene vi vedtar
i dag, vil kroppspress også inngå i § 21 b, og dette tydeliggjør
loven.
Man kan si at
en av de uheldige konsekvensene av at unge mennesker er på sosiale
medier i så stor grad som man er i dag, er at man ofte blir passive
mottakere av inntrykk, der selve mengden av disse utgjør en stor
fare for at unge utvikler et forvridd kroppsbilde.
Denne loven vil
gjelde for markedsføring som gjøres av norske selskaper. Instagram
er i større grad et globalt nettverk med bildedeling, så loven vil
ikke anvendes for alt som konsumeres, men den setter en standard
her i Norge. Vi ser imidlertid også motkulturer internasjonalt i
sosiale medier, som fanger opp kjendiser som redigerer sine egne
bilder, og avslører dem. Disse kontoene har mange følgere og plukkes
opp av bl.a. sladremedia.
Jeg er veldig
glad for at departementet har brukt god tid på dette, for det er
veldig komplekst å si hvilken type reklame som er med på å bidra
til kroppspress. Så er det viktig at man ikke innfører markedsføringsnekt
mot alle typer pene damer som har en fin kropp, og at de også skal
få lov til å markedsføre produkter i magasiner.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Himanshu Gulati (FrP) [12:32:37 ] : Det er dessverre ingen
tvil om at mange i Norge, og mange unge spesielt, både i Norge og
andre steder, opplever kroppspress, og at vi har utfordringer med
spiseforstyrrelser og andre ting som kan assosieres med dette. Men
det er ikke bare gjennom reklame man kan bli utsatt for den typen kroppspress.
Man ser det også på sosiale medier, som Instagram f.eks., i musikkvideoer
og i andre deler av vår popkultur. Derfor mener Fremskrittspartiet
at det som her foreslås, nok er et lite effektivt virkemiddel for
å bekjempe de utfordringene som vi alle er enige om må bekjempes,
slik som kroppspress, spiseforstyrrelser og relaterte utfordringer.
Jeg vil sitere
fra en kronikk som Julianne Ofstad hadde i VG for noen uker siden.
Der skrev hun:
«Vi lever i en internasjonal verden,
og en veldig stor del av det vi ser og de vi følger med på i sosiale medier
er ikke norske.»
Som jeg nevnte,
er det ikke bare reklame vi blir utsatt for, men også sosiale medier,
videoer og andre ting. Mye av innholdet er heller ikke norsk, og
vil derfor trolig ikke rammes av denne typen vedtak. Fremskrittspartiet deler
intensjonen om å forebygge kroppspress i samfunnet, men dessverre
er det sånn at kroppspress har vi også hatt før, både før reklame
ble så utbredt som det nå er og før sosiale medier ble så utbredt
som det nå er, og vi vil trolig ha disse fenomenene uavhengig av
hvor mye vi utsetter oss for denne typen reklame, og uavhengig av
om vi merker retusjert reklame eller ikke.
Vi mener derfor
at forslaget er et uforholdsmessig inngrep sammenlignet med den
antatte effekten av tiltakene. Vi mener at det finnes mer hensiktsmessige
måter å bekjempe kroppspress, spiseforstyrrelser, relaterte psykiske
plager og andre lignende utfordringer på, med mer målrettet innsats,
holdningskampanjer og ikke minst hjelp for dem som opplever disse
forstyrrelsene og plages av det, uavhengig av om det skyldes at
man er utsatt for retusjert reklame, eller kroppspress som man opplever
på grunn av andre forhold.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:35:06 ] : Denne proposisjonen
er kjærkommen. Den har jeg ventet på siden jeg var til stede ved
framleggingen av funnene i rapporten Prosjekt perfekt, som Press
– Redd Barna Ungdom, la fram i 2018. Den hadde så mye alvorlig i
seg at det er stor grunn til å være veldig glad for at SV løftet
saken, at det ble et flertall i Stortinget for anmodningsforslaget,
og at vi i dag rett og slett vedtar en lov som kan bedre situasjonen
for det kroppspresset som barn og unge blir utsatt for via reklame.
Så mange som 43 pst.
av alle dem som deltok i Prosjekt perfekt, var enig i at de kjenner
på kroppspress i hverdagen, og den følelsen ble forsterket av reklamens tendens
til uriktig å skildre hva som er riktig bilde av fasong, størrelse
og hudfarge. Reklame er det jo mye av, selvfølgelig på tv og i andre
tradisjonelle medier, men også på de nettstedene og sosiale plattformene
som unge oppholder seg mest på, i timevis daglig. Det er derfor
problematisk at denne gruppen skal føle seg feil eller kjenne seg
utilstrekkelig i forholdet til sin egen kropp, fordi reklame ofte
viser kroppsideal som enten er uekte og/eller urealistisk, samt
lite nyansert.
Vi må begrense
mulighetene for dem som reklamerer, til feilaktig å påvirke barn
og unge med et etterlatt inntrykk av at kun enkelte fasonger, størrelser
eller hudfarger er definert som innenfor. Ja, det er på høy tid
at vi presiserer at å drive med slik negativ påvirkning av barn og
unges psykiske helse er ugreit. Ungdata har år etter år fortalt
oss om en økende andel ungdom med psykiske plager, og de slår også
fast at det statistisk sett er stort overlapp mellom alle de som
opplever psykiske helseplager, og de som er misfornøyd med eget
utseende.
Vi i Senterpartiet
mener, håper og tror at lovendringene vi gjør i dag, vil bidra til
å få ned disse dystre tallene. Vi ser nå fram til velproduserte
reklamer i tiden framover, hvor mangfold og rom for å være forskjellig settes
på agendaen, slik det burde vært gjort for en god stund siden. Heldigvis
ser vi spor av det i noen av de store kjedenes sommerreklamer, og
det gleder meg. Også på sosiale medier som TikTok, en plattform
med mange veldig unge brukere, som har ekstremt mye kroppsfokus,
er det tilløp til stadig flere kontoer som fremmer mangfold og kroppspositivisme.
Men det er dessverre få. Disse kontoene er i mindretall, og jeg
mener storsamfunnet har en oppgave med å prøve å finne ut av hvordan
vi skal komme i inngrep med alle de mer eller mindre profesjonelle
påvirkerne og influenserne som fortsetter å bidra til et negativt
kroppspress.
Men vi får ta
ett steg om gangen, og i dag tok vi dette. Det er jeg glad for.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [12:38:18 ] : Hver dag blir
jenter og gutter, kvinner og menn utsatt for kroppspress fra utallige
annonser, reklamer og ulike innlegg. Nettsider opp og ned og i mente
viser oss bilder av helt uoppnåelige skjønnhetsidealer og forteller oss
hvordan vi kan få den perfekte sommerkroppen, eller hvordan vi kan
gå ned i vekt kjappest mulig. Vi vet at sosiale medier de siste
årene har bidratt til å øke dette presset betydelig. Ja, selv som
voksen kjenner man at det kan være vanskelig å styre klar av det
og unngå å la seg påvirke, og da kan vi bare forestille oss hvor
vanskelig det er å være barn eller ungdom i møte med alt dette.
Undersøkelser
og rapporter viser tydelig at vår oppfatning av kropp og utseende
blir påvirket av reklamene som kommer vår vei. Reklame bidrar i
stor grad til å sette standarden for hvordan folk ønsker å se ut,
og de framsetter et ideal som svært ofte er helt urealistisk for
folk å nå. Ja, for sannheten er at de bildene ofte blir retusjert
i etterkant, sånn at de som er avbildet, skal framstå som enda flottere
enn det de egentlig er.
Den endringen
i markedsføringsloven som vi skal vedta i dag, er et resultat av
at vårt partis ungdomsorganisasjon Kristelig Folkepartis Ungdom
har kjempet en iherdig kamp for å dempe det massive presset som
ungdommen møter i ulike kanaler hver eneste dag. Jeg er veldig stolt
av at vi har en ungdomsorganisasjon med stor gjennomslagskraft,
og jeg er også stolt av at regjeringen nå følger opp og krever at
all reklame som viser forskjønnede eller idealiserte mennesker,
skal gjøre oss oppmerksom på at det er nettopp det de gjør, og at
personen i bildet eller i filmen er fikset på – at det de framstiller,
er urealistisk.
Merking av retusjert
reklame er et svært viktig grep i arbeidet mot kroppspress. Selv
om vi lever i en internasjonal verden, som Fremskrittspartiets representant
var inne på, er det viktig at Norge går foran med et godt eksempel
også på dette området.
Vi politikere
kan bestemme mye, men vi kan dessverre ikke vedta et forbud mot
kroppspress. Det er noe som hver enkelt av oss og vi som samfunn
er nødt til å jobbe for å motvirke i fellesskap. Vi har fortsatt
en vei å gå for å fremme sunne og naturlige idealer, men merking
av retusjert reklame er så absolutt et steg i riktig retning for
å motvirke presset om å ha et perfekt ytre. Derfor er vi i Kristelig
Folkeparti veldig glad for at flertallet i komiteen har sluttet
seg til regjeringens forslag, og at vi endelig får på plass denne
viktige endringen.
Bjørnar Moxnes (R) [12:41:20 ] : Ungdom opplever et omfattende
og skadelig kroppspress i dag. Sju av ti unge sier de opplever press
om å ha en såkalt fin kropp, og ni av ti 16-åringer sier at de ønsker
å forandre kroppen sin. Dette er nedslående tall, og det er med
på å ødelegge ungdoms selvbilde og ikke minst forhold til sin egen
kropp.
Rød Ungdom har
jobbet for å få til merking av denne typen reklame siden forrige
århundre. For ca. ti år siden var Rød Ungdom med på å starte opp
nettverket Ungdom mot Retusjert Reklame. Etter det som da var altfor
lite handlekraft fra politisk hold, tok hundrevis av aktivister
over hele Norge saken i egne hender og hengte opp advarsler på retusjerte
reklameplakater. Målet var å vise at det man ser på plakatene, er
et ideal som er konstruert i Photoshop, som ikke finnes i virkeligheten.
I forbindelse
med en av aksjonene var det en jente på 16 år som sendte en e-post
som jeg har lyst til å lese litt fra. Hun skrev: Jeg har lenge gått
rundt på denne planeten med en dårlig selvtillit. Jeg har følt meg
stygg, dum og ikke minst feit, nettopp på grunn av de perfekte modellene
jeg har sett på tv og reklameplakater. De med hud som gløder, hår
som skinner, de med slanke kropper. Jeg har grått, og jeg har vært
svak. Men nå, i skrivende stund, ble jeg frelst, og det er på grunn
av reklamen deres. Jeg følte meg truffet på flere av punktene dere nevnte.
Tusen takk, dere aner ikke hvor mange jenter og gutter dere vil
hjelpe.
Det har ikke manglet
verken på fakta eller historier om at det massive utseendepresset
som unge mennesker opplever, er skadelig. Det som har manglet, er
politisk vilje til å gjøre noe med det. Derfor er det veldig gledelig
at Stortinget i dag går inn for å merke all retusjert reklame. Det
flytter ansvaret vekk fra den enkelte og legger det der det hører
hjemme, hos en kynisk reklamebransje og en mote- og skjønnhetsindustri
som vet at det er gode penger å tjene på dårlig selvtillit.
I dag trenger
vi å stå opp mot en industri som har som businessmodell nettopp
å påføre og utnytte ungdoms dårlige selvtillit. Fremskrittspartiet
skriver, ser jeg, at det er viktig å bekjempe kroppspress, men stemmer mot
forslaget og har ingen egne forslag om bekjempelse av kroppspress
i stedet. Men det er ingen skam å snu. Det er lov å ta til vettet
når man hører gode argumenter, som flere partier har kommet med
her i salen i dag.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [12:44:28 ] : Regjeringa har
lagt fram et forslag om en plikt til å merke retusjert reklame.
Det er ett av flere virkemidler denne regjeringa ønsker å benytte
seg av for å bekjempe kroppspresset i samfunnet.
Jeg vil starte
med å takke komiteen for jobben som er gjort, og takke for den debatten
som har vært. Jeg skulle ønske mange barn og unge hadde hørt de
gode innleggene som ble holdt, og ikke minst minne om at de er gode
nok som de er. Da saksordføreren hadde sitt innlegg, ble jeg sittende
og reflektere tilbake i historien. Jeg var nemlig leder av Kristelig
Folkepartis Ungdom i 2010 og husker godt diskusjonene som var på
den tida, og det felles oppropet som var mellom de ulike ungdomspartiene.
Jeg ante vel lite om at jeg elleve år senere skulle stå her som
leder i Kristelig Folkeparti og barne- og familieminister og få
lov til å legge fram forslaget og se det bli vedtatt. Det er en
viktig jobb som er blitt gjort av ungdomspartiene, og det ønsker
jeg å anerkjenne.
Det er mange undersøkelser
og rapporter som viser at idealiserte kropper som framstilles i
reklamene, påvirker oppfatningen av vår egen kropp og vårt eget
utseende. Særlig gjelder dette for barn og unge. Det er mange som
strever etter å likne på personene i reklamene. De tar ofte i bruk
ulike og mer eller mindre inngripende virkemidler for å endre sitt
eget utseende.
Vi kan ikke forby
all reklame som bidrar til kroppspress, men vi kan kreve at reklamen
som viser forskjønnede eller idealiserte personer, gjør oss oppmerksomme
på at de nettopp er det – at personene i bildet eller filmen er
fikset på. I denne proposisjonen foreslår regjeringa at et krav
om å merke reklame skal være en del av markedsføringslovens krav
til god markedsføringsskikk. Når Stortinget nå slutter seg til lovforslaget
vårt om plikt til å merke retusjert eller på annen måte manipulert
reklame, mener jeg at Stortinget tar et viktig grep i arbeidet mot
kroppspress.
En etterlevelse
av merkekravet skal ikke være kostbart for næringsdrivende. Vi skal
utarbeide et standardisert merke som alle skal bruke. Jeg håper
likevel at merkeplikten vil bidra til mer mangfold i reklamen fordi
annonsører i større grad vil vise personer som ikke er fikset på.
Jeg er glad for
og stolt av at flertallet i komiteen har sluttet seg til regjeringas
forslag. Kravet om at retusjert reklame skal merkes, vil ikke få
slutt på kroppspresset i samfunnet vårt. Det vil fortsatt være mange
som ønsker å endre på sitt utseende av ulike grunner. Ønsket vårt
er at merkeplikten skal bidra til at flere aksepterer seg selv som
de er, at de oppfatter at de er gode nok, og at de dropper bestrebelsene
på å likne de idealiserte personene som blir framstilt i reklamen.
Så må vi jobbe videre med mange andre virkemidler for at barn og
unge skal forstå at de er gode nok sånn som de er.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:47:47 ] : Jeg vil igjen takke
statsråden for veldig god oppfølging av Stortingets vedtak i denne
viktige saken. Jeg synes det er veldig fint at nettopp dette er
en sak som er blitt kjempet fram av en bred koalisjon av ungdomsorganisasjoner.
Det viser at det nytter.
Forslaget om merking
av retusjert reklame var ett av flere forslag i et representantforslag
fra SV i 2018, hvor noen ble vedtatt og andre ikke. Et annet forslag
som ble vedtatt, var utredning av innstramming i reguleringen av
markedsføring av kosmetisk kirurgi. Der har regjeringen ikke gått
inn for et forbud mot denne markedsføringen, men andre reguleringer.
Jeg håper likevel at også den saken kan komme helt i mål. Jeg ser
at stadig flere partier støtter kravet om at den typen markedsføring ikke
bør være tillatt. Så mitt spørsmål til statsråden er om det er aktuelt
for ham å vurdere det nærmere.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [12:48:44 ] : Jeg tenker at pandemien
har vist oss en stor vekst i ønsket om kosmetisk kirurgi og inngripen,
noe jeg bekymrer meg over. Jeg vet ikke om det skyldes at en sitter
i veldig mange digitale møter og ser på seg selv, og at det fører til
at en rett og slett får et ønske om å fikse på utseendet. Men det
er iallfall et alvorlig signal.
Regjeringa har
vært opptatt av å se på f.eks. aldersgrensene og et forbud mot når
man kan ta inngrepene, og jeg er absolutt villig til å diskutere
ulike tiltak når det gjelder markedsføring av reklamen. Jeg vet
også at det er ulike problemstillinger som man selvsagt må ta høyde for.
Jeg tror at dette
er et viktig element, men jeg tror også på alt det andre holdningsskapende
arbeidet og det jeg tror partiene har et felles ønske om, nemlig
livsmestring i skolen, som har vært et viktig krav fra Kristelig
Folkeparti og for så vidt ungdomspartiet også over lang tid. Jeg
tror den typen virkemidler er ekstremt viktige, men jeg er åpen
for å se på andre forslag også.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Anette Trettebergstuen (A) [12:50:02 ] : Det er en viktig sak
vi i dag får vedtatt, og det er som flere har nevnt, også på bakgrunn
av forslag fra Arbeiderpartiet og SV. Men de som skal ha den virkelige
takken for at dette nå blir en realitet, er den brede koalisjonen
av ungdomsorganisasjoner og ungdomspartier som virkelig har stått
på for dette. Dette er viktig, for skjønnhetspresset som både jenter
og gutter i dag utsettes for, er en av de store likestillingsutfordringene
vi har, fordi rammene for det å være jente eller det å være gutt
er trange. Du skal være og se ut på bestemte måter for å være vellykket.
Da jeg var ung, var det selvfølgelig også urealistiske skjønnhetsidealer.
Det vil det til enhver tid være. Det ligger i ungdommens natur å
ville strekke seg etter noe, og slik har det også alltid vært.
I julen fant lillesøsteren
min, som nå er 17 år, noen bilder av meg fra da jeg var 16 år, og
da utbrøt hun: Anette, du skal være glad det ikke fantes Instagram
da du var 16 år! Det har hun nok rett i, for jeg så jo ikke ut.
Jeg så ut som en nyfødt kamel med altfor lange ben og tannregulering,
og jeg hadde arvet klær, men det gjorde liksom ingen ting.
De som er unge
i dag, utsettes for et press via sosiale medier og en reklameindustri
som ikke fantes den gangen, og som stadig vokser seg større. Som
statsråden også så riktig sa, er det ikke sånn av vi politikere
kan vedta at det ikke skal være urealistiske skjønnhetsidealer, eller
at reklamen ikke skal eksistere. Den har kommet for å bli. Men det
vi kan gjøre, er å gjøre mer for å stoppe den kyniske industrien
som spiller på og som hausser opp ungdommens urealistiske forventninger,
og som også forteller dem at de ikke er bra nok. Derfor er dette forslaget
som nå vedtas om merking av retusjert reklame, så viktig, og derfor
burde også Stortinget ha gått inn for Arbeiderpartiet og SVs forslag
om å forby reklame for kosmetisk kirurgi, som vi nå ser brer om
seg.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel