Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:26:50]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken.

Pelsdyrforbudet var Venstres seier i regjeringsforhandlingene i 2018 og innebar et forbud mot en fullt lovlig næring. Kompensasjonsordningen har vært en krevende sak å finne en løsning på, men nå skal vi endelig sette punktum for en veldig vond og vanskelig sak for de rundt 250 norske familiene som har hatt livet sitt på vent og levd i frykt og usikkerhet for egen framtid.

Som saksordfører har jeg erfart at det har vært stor vilje til å finne gode løsninger i saken. For stortingsflertallet har det vært viktig å utarbeide en økonomisk løsning som følger opp tidligere vedtak og føringer gitt av Stortinget der hensikten har vært å hindre at pelsdyroppdretterne lider økonomiske tap som følge av næringsforbudet. Det blir kostbart, men nå kan vi bli ferdige med denne saken. Pelsdyrbøndene og deres familier skal være sikre på at de blir fullt kompensert. De skal kunne se framover.

I forrige runde slo Stortinget fast at erstatningen skal følge ekspropriasjonsrettslige prinsipper. I proposisjonen har regjeringen lagt bruksverdien til grunn for verdiutmåling i henhold til tidligere rettspraksis. Flertallet mener imidlertid at denne saken er så spesiell at det også skal gis adgang til å benytte seg av gjenervervsverdi som verdiutmålingsmetode. Flertallets intensjon er at de berørte selv skal velge den metoden de mener best reflekterer verdien av eiendommen. Pelsdyrbonden vil da ha krav på at denne verdsettingsmetoden legges til grunn dersom den er mest gunstig for ham for å få dekket det økonomiske tapet, og at den retten ikke er avhengig av noe vedtak fra forvaltningens side.

Jeg registrerer at regjeringen mener at bruk av gjenervervsverdi vil medføre overkompensasjon fordi det ikke er praksis for bruk av den verdiutmålingsmetoden innenfor ekspropriasjonsretten. Det er feil, og jeg skal kort forklare hvorfor.

For det første: Dette er en helt unik sak i norsk sammenheng – heldigvis. Selv om Stortinget har vedtatt at ekspropriasjonsrettslige prinsipper skal følges, er ikke dette en ren ekspropriasjonssak. Det er derfor heller ikke naturlig å følge ekspropriasjonsrettslige prinsipper fullt ut, og departementet sier selv at ekspropriasjonserstatningsloven skal anvendes «så langt den passer». Erstatning basert på utgifter til gjenerverv av et tilsvarende anlegg er ingen alternativ verdsettingsmetode etter ekspropriasjonserstatningsloven. Det er ikke spørsmål om en annen verdsettingsmåte enn det som gjelder i ekspropriasjonssaker, men flertallet har lettet på vilkårene for å kunne benytte gjenervervsverdi ved fastsetting av erstatning for pelsdyrbondens økonomiske tap i forhold til hva som er lagt til grunn for rettspraksis i ekspropriasjonssaker. Det er hele tiden spørsmål om å bruke en metode for å kunne fastsette hva som er pelsdyrbondens reelle økonomiske tap.

For det andre: Henvisning til verdiutmålingsmetoder i tidligere rettspraksis i ekspropriasjonssaker er misvisende. Sakene departementet henviser til, er etter mitt skjønn ikke sammenlignbare. Dette er som sagt ikke en ordinær ekspropriasjonssak. At lovgiveren i et slikt tilfelle ut fra både prinsipielle grunner og rimelighetshensyn finner grunn til å fravike den fortolkningen Høyesterett har gjort av vilkårene for å kunne få erstatning etter gjenervervsverdi i ekspropriasjonssaker, er ikke oppsiktsvekkende, og er etter min mening helt feil å beskrive som overkompensasjon.

For det tredje: Det slås fast i ekspropriasjonserstatningsloven at man har anledning til å velge den verdifastsettelsesmetoden som gir høyest verdi. Jeg antar at regjeringen ikke mener at det rettsprinsippet medfører overkompensasjon. Det kan derfor heller ikke anses som overkompensasjon at pelsdyrbonden skal ha krav på det høyeste beløpet av bruksverdi og gjenervervsverdi.

Til oppsummering: Hva er overkompensasjon? Det er dersom man får en erstatning som er større enn de reelle verdiene. Stortingsflertallet legger til grunn at pelsdyrbøndene skal få erstatning etter en verdivurdering som fastsetter korrekt verdi, og få dekket sine dokumenterte tap, og det er i så måte ikke en overkompensasjon.

Flertallets intensjon er fremdeles at ekspropriasjonsrettslige prinsipper skal følges så langt de passer. Det nye er at flertallet åpner for at det skal være mulig å benytte gjenervervsverdi som et alternativ til bruksverdi til å fastsette erstatningen som skal dekke bondens økonomiske tap. Bonden skal velge hvilken verdsettelsesmetode som ønskes benyttet. Det er ikke en overkompensasjon.

Terje Aasland (A) [15:36:06]: «Mennesker, ikke milliarder» var tittelen på Erna Solbergs bok som ble utgitt i 2011. «Mennesker, ikke milliarder» – så flott! Det kunne vært overskriften på denne saken. Det handler om mennesker og et grunnlag for en rettmessig og full erstatning, som gjør at pelsdyrbonden får dekket sine økonomiske tap – økonomiske tap som har kommet som en følge av at verdier har blitt verdiløse som følge av et helt konkret vedtak i Stortinget om forbud mot hold av pelsdyr. I dag er Ernas kloke ord om «mennesker, ikke milliarder» glemt. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ofrer menneskene og velger å bruke tall, juss og beskyldninger om uansvarlighet som sitt mantra i argumentasjonen mot flertallets innstilling i denne saken. Glemt er menneskene.

Det er nå to år siden Stortinget vedtok å avvikle pelsdyrnæringen, og det er over tre år siden Jeløya-erklæringen slo fast at næringen skulle avvikles. Arbeiderpartiet har støttet og støtter forbudet mot hold av pelsdyr, men har hele tiden vært krystallklare på at vi må sikre dem som skal avvikle, en anstendig og full erstatning ut fra hva som faktisk tapes. Vårt ansvar er å sørge for at vi på en betryggende måte ikke påfører dem som er rammet av stortingsvedtaket fra 2019, større økonomiske tap. Vi mener derfor at det er naturlig at dette følges opp ved at man benytter ekspropriasjonsrettslige prinsipper, og at oppdretterne i loven gis adgang til å kunne velge erstatning etter bruksverdi eller gjenervervsverdi. Jeg kan vise til saksordføreren, som på en glimrende måte redegjorde for hvordan flertallets forslag er å forstå på dette området.

Flertallet er uansvarlig, har vi hørt fram til nå. Det blir sagt fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Hva er uansvarlig i denne sammenhengen og i denne saken? Det mest uansvarlige som kan skje i Stortinget i dag, er at pelsdyroppdretteren ikke får dekket sine økonomiske tap. Men det var også ganske uansvarlig at regjeringen, da den foreslo forbudet mot hold av pelsdyr i 2019, hadde et kostnadsestimat på 350 mill. kr til bøndene, og hvor hele kompensasjonen skulle være i overkant av 500 mill. kr. Et dårligere tallgrunnlag skal man lete lenge etter. Det blir ikke mer ansvarlig av at regjeringen og landbruksministeren selv tre år etter Jeløya-erklæringen ikke aner hvilke kostnader som er forbundet med en rettmessig og anstendig erstatning etter lovforbudet. Det er uansvarlig.

Det er også uansvarlig at det nå ser ut til at regjeringspartiene er villige til å gjøre hva som helst for å hindre at vi får en verdig avslutning på denne saken. Regjeringspartiene skriver i innstillingen at «disse medlemmer viser også til at flertallets forslag vil føre til en overkompensasjon». Det er en ganske alvorlig påstand, som følges opp med «som kan være problematisk i forhold til statsstøtteregelverket, særlig når det ikke er gitt en klar og prinsipiell begrunnelse for å fravike reglene i ekspropriasjonserstatningsloven».

Hva baserer disse uttalelsene seg på? Hvilket grunnlag og hvilken tallstørrelse er det som blir lagt til grunn? Hva er overkompensasjon i denne sammenheng? Er det alt over hva regjeringen selv har foreslått?

Det som ville være alvorlig, er om vi kommer i en situasjon hvor det ikke ytes full erstatning, slik at det er den enkelte som er rammet av vedtaket, som må bære kostnadene av vedtaket. Hvis regjeringspartiene ikke har forstått det helt prinsipielle i denne saken, er det nettopp å sørge for at den enkelte får full erstatning og får dekket sine økonomiske tap. Det er veldig prinsipielt og veldig enkelt å forstå. Å sørge for at pelsdyrbøndene blir økonomisk skadesløse, er ikke å overkompensere. Det er å gi, som saksordføreren sa, korrekt erstatning.

Politikk dreier seg om mennesker, ikke milliarder. Jeg håper at vi nå kan sette et verdig punktum for en krevende sak – ikke krevende politisk, men krevende for mange pelsdyrbønder og familiene deres rundt omkring i landet. Jeg forventer at regjeringen følger opp og gjennomfører de klare vedtakene som i dag blir gjort, uten opphold for dem som krever erstatning, sørger for utbetaling, og at de legger seg på minne at dette tross alt handler om mennesker som nå, etter flere år med stor usikkerhet, endelig vil få en verdig kompensasjon.

Guro Angell Gimse (H) [15:46:34]: Jeg fant fram innlegget mitt fra februar i fjor. Det begynte med at dette er en gledens dag, og så fulgte det videre at vi ser lys i tunnelen på vegne av pelsdyroppdretterne. Etter dette har det rent mye vann i elvene. Stortinget har nå gjennomgått enda en runde med kompensasjonsordningen for pelsdyrbøndene, og jeg håper at vi i dag greier å sette et punktum for saken. Det har vært tøft for mange pelsdyroppdrettere å gå i uvisse.

Det er ingen tvil om at veien har vært særdeles humpete. Det er fortsatt slik at vi i Høyre ikke er for en avvikling av en næring på dette viset. Men når det først skulle skje, ønsker vi at full erstatning skal kunne gis, og det har vi lagt opp til gjennom Stortingets bestilling i fjor om ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Det er også verdt å minne forsamlingen om at ekspropriasjonsretten er den gjeldende lov og praksis som vi bruker når staten krever eiendommer eller næringer.

Regjeringen har strukket seg langt i flere punkter for å greie å utmåle en god erstatning for dem som rammes av dette næringsforbudet. Vi har i tillegg presisert i våre merknader at gjenervervsverdi som prinsipp skal kunne brukes når bruksverdien ikke dekker pelsdyrbondens individuelle tap fullt ut. Vi har også tydeliggjort at oppdrettere som av tungtveiende grunner ikke holdt pelsdyr 15. januar 2018, skal få erstatning. Vi vil også at pelsdyrbøndene skal få dekket utgiftene sine til nødvendig juridisk bistand, og vi har lagt på litt ekstra der, så nå blir skjønnsprosesslovens § 8 gjeldende. Vi mener også at det er gode grunner til at pelsdyrutleiere, altså de som eier grunnen, og som leier ut til pelsdyroppdrettere, skal kunne få erstatning. Forutsetningen er da at det blir en fordeling mellom oppdretteren og eieren av anlegget. Vi har også merket oss at avviklingen av pelsdyrnæringen skjer i litt av en fart, så det er behov for å legge opp til mer omstillingsmidler i 2021. Så det er økt med 15 mill. kr.

Regjeringspartiene har i denne runden hørt på næringen, og vi har sett behovet for å bedre kompensasjonsordningen. Det er da verdt å minne om, som jeg også sa i replikkordskiftet i stad, at det hele startet med en statsråd som het Bård Hoksrud, fra Fremskrittspartiet. Da var det 360 mill. kr som var en stipulering. Nå ligger proposisjonen her, og i den er det stipulert til å koste 1,2 mrd. kr. Vi vil at pelsdyroppdretterne skal ha full erstatning, men når vi nå ser at opposisjonen tar til orde for en ordning som ser ut til å koste 3,6 mrd. kr, kan ikke vi være med på det.

Aasland spør her i dag om hva som er overkompensasjon. Da vil jeg si at det at man i det hele tatt har utvidet antallet pelsdyr som vil bli søkeberettiget, det vil være det. Utvidelse av ordningen til også å gjelde varer og tjenester som leveres inn til pelsdyroppdretterne, som fôrkjøkken, det vil være det. Og så har de laget en ordning som avviker fra ekspropriasjonsrettslige prinsipper, en helt egen ordning som ikke andre som er i en tilsvarende situasjon der en må avgi jorda si, får ta del i. Man har altså en mulighet til å velge mellom ulike prinsipper. Det er en overkompensasjon. Og fullt skattefritak, som alle andre som får ekspropriert gården sin, må forholde seg til, det slipper pelsdyrbøndene.

Det ble umulig for oss å være med på det Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet innfører her nå. Det er en ordning som er helt annerledes enn det som er gjeldende praksis når ekspropriasjoner skjer, eller når næringsforbud skjer. Vi vil at erstatningsordningene i Norge skal være rettferdige. Dette blir ikke det.

Da tar jeg opp forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Guro Angell Gimse (H) [15:52:05]: Jeg trodde jeg skulle komme meg unna dette, men den gang ei.

Geir Pollestad (Sp) [15:58:38]: Saksordføraren – og innstillinga – gjer godt greie for utmålingsreglar, prosessuelle reglar, tekniske berekningar og forskjellig anna. Eg har lyst til å snakka om det denne saka handlar om, nemleg om folka – om nokre ganske fine folk som ein har vorte kjent med i denne prosessen. Dei som dreiv, arbeidde og gjorde ein skikkeleg innsats for samfunnet, vart ofra i eit uverdig politisk spel på Jeløya. Utan førevarsel, eitt år etter at Stortinget hadde sagt at me ynskte ei berekraftig utvikling, då var det plutseleg noko anna som var viktigare: Det var makta, det var å køyra svarte bilar og å få eit parti inn i regjering.

Dei tenkte dei skulle ofra ei gruppe, dei tenkte det skulle verta lite støy, dei tenkte dei kunne stikka av frå rekninga. Sånn gjekk det ikkje, for desse folka er eigentleg ganske fine. Dei fortalde historiene sine. Dei valde å stå fram. Folk fekk sympati med dei. Folk har ikkje sympati med Høgre i denne saka. Folk har ikkje sympati med Kristeleg Folkeparti i denne saka. Folk har ikkje sympati med Venstre i denne saka. Og når me ser i debatten i dag at desse tre partia går til angrep på stortingsfleirtalet, som sikrar eit minimum av verdigheit, anstendigheit og respekt for desse fine folka, vert eg trist.

Senterpartiet var imot næringsforbodet. Me ynskte ei berekraftig utvikling. Me ynskjer å behandla folk i heile landet skikkeleg. Sjølv om dei er relativt få, og sjølv om dei er ei lita gruppe, ynskjer me å behandla dei som folk. Me meiner det er viktigare enn makta. Men når ein fyrst har gjort dette, er eg glad for at fire parti med veldig ulik historie i denne saka har funne saman og teke ansvar.

Og kjære Høgre: Spar meg. De går på talarstolen og snakkar om ekspropriasjonsrettslege prinsipp, at det var noko de hadde vore for, men i dei fyrste rundane latterleggjorde de det; de ville ikkje ha dette. Det same gjorde Kristeleg Folkeparti, dei latterleggjorde det. Og nå er det det som er medisinen.

Nei, ein bør ikkje innføra eit næringsforbod, men når ein fyrst har gjort det, må ein gjera opp for seg. Og nå er det plutseleg me, dei fire partia som tek ansvar, som burde ha rekna på det. Kanskje ein burde hatt kalkulator på Jeløya. Kanskje ein kunne gjort nokre vurderingar der. Kanskje ein ikkje hadde trengt dette. Kanskje desse folka kunne ha fortsett med det dei kan best: skaffa verdiar, eksportverdiar, til landet og ta vare på dyra sine. Kunne me ikkje berre latt dei få lov til det?

Og så skal me altså koma her i dag og verta angripne. Historia er: Dei får for godt betalt. Eg er sikker på at om ein spør alle desse pelsdyrbøndene: Om de hadde fått lov, ville de gått på arbeid, gjort jobben dykkar, bidrege med eksportinntekter til Noreg, eller ville de hatt den situasjonen de er komne i no? Dei ville ha jobba, dei ville ha bidrege til samfunnet.

Eg har lyst til å takka dei andre opposisjonspartia for at me trass i ulikt syn har greidd å sikra verdigheit, anstendigheit og respekt i ei sak som er uverdig frå ende til annan. Regjeringa har ikkje gjort jobben sin. Dagens landbruksminister har ikkje gjort jobben sin. Landbruksministeren før det har heller ikkje gjort jobben sin. Men hovudansvarleg for dette er statsminister Erna Solberg. Det er hennar maktspel desse folka er ofra i, og ho og regjeringa burde ha teke ansvar for dette – og i alle fall gått litt stilt i dørene i dag. For dei er jo fine folk, og det var ikkje slik som dette Erna Solberg hadde tenkt. Ho hadde tenkt at det skulle vera nokre dagar med støy, og så skulle det gå over.

Eg håpar at landbruksministeren forstår dette og i dag vil bruka moglegheita til å beklaga på vegner av regjeringa den prosessen regjeringa og – fram til i dag – stortingsfleirtalet har køyrt mot pelsdyrbøndene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:09:58]: Vi har vore gjennom litt av eit år, der det også har lege under ein diskusjon om kven staten skal vere for folk. Staten har i mange tilfelle måtta stengje ned, og vi har i denne salen hatt mange heftige diskusjonar om statens ansvar til å dekkje utgifter, kompensere, hjelpe folk til å komme seg gjennom ei nedstenging av samfunnet.

Gjennomgåande har regjeringa kome med opplegg som i veldig liten grad har gitt tilstrekkeleg støtte. Ein har stått i fare for at folk taper store delar av inntekta si, hamnar i vanskelege økonomiske situasjonar. Det er bedrifter som har stått i fare for å gå konkurs. Og så har vi i veldig mange rundar, fordi vi har ei mindretalsregjering, rydda opp i dette frå opposisjonen – ikkje tilstrekkeleg, men ein del.

Det er ein tilsvarande type situasjon vi står i. Det er ei brokut forsamling vi har her. Her har vi ei regjering der nokon er for eit forbod, og nokon er imot. Vi har ein opposisjon der nokon er for og nokon imot. Men det som er gjennomgåande, er at regjeringspartia ikkje er villige til å gjere ordentleg opp for seg når ein faktisk stengjer ned. Eg vil berre minne forsamlinga om at dette ikkje er ein ekspropriasjon, det er ikkje ekspropriasjonslova ein brukar her. Dette er eit forbod mot ei næring, og ein brukar ekspropriasjonsrettslege prinsipp, altså verdsetjingsmåtar.

Det eg ikkje begrip, er korleis ein kan begynne å snakke om overkompensasjon, for utgangspunktet er at ingen uansett kan få meir enn det dei etter reglane kan dokumentere er økonomisk tap som følgje av forbodet – ingen.

Viss det er snakk om ein overkompensasjon, må det vere anten at verdsetjingsmåten, gjenskaffingsverdien, fører til overkompensasjon, eller at bruksverdien ved å anvende det prinsippet fører til overkompensasjon. Det vil i så fall vere ganske ramsalt kritikk av delar av ekspropriasjonslovgivinga. Det som på ein måte ligg under her, er at ein gir for mykje, ein er ikkje villig til å gi det det faktisk har kosta – dei faktiske økonomiske tapa som kvar enkelt må kunne dokumentere til retten at dei har hatt.

Det er ikkje tale om nokon annan verdsetjingsmåte enn det som gjeld i ekspropriasjonssaker, men at ein har letta på vilkåra for å kunne nytte denne metoden ved fastsetjing av erstatning for pelsdyrbondens økonomiske tap i forhold til kva som er lagt til grunn i rettspraksis i ekspropriasjonssaker – det er utgangspunktet.

SV har vore tydeleg for eit forbod mot pelsdyrhald, og så er vi veldig opptatt av at staten skal opptre skikkeleg når den typen forbod inntreffer. Viss ein ikkje opptrer skikkeleg i denne saka eller i andre saker der ein gjer ganske sterke inngrep overfor befolkninga, står ein i fare for å undergrave staten i seg sjølv. Det er det veldig viktig at vi ikkje rotar oss borti.

Dette er dyrt, ja. Går det ut over noko anna vi ønskjer å satse på i samfunnet? Sjølvsagt. Men det burde jo regjeringspartia ha visst før dei føreslo eit forbod. Eg synest det første anslaget på kva dette ville koste for staten, 350 mill. kr, eigentleg illustrerer ganske bra kva ein trudde ein kunne kome unna med. Da er spørsmålet til representanten Gimse og andre: Kva for ein erstatningsrett snakkar vi om da, når vi her ser at dei reelle dokumenterbare økonomiske tapa faktisk er mykje høgare? Ein må følgje opp det ein sjølv vedtar. Det bør vere eit veldig enkelt prinsipp.

André N. Skjelstad (V) [16:21:23]: Venstre har vært pådriver i alle saker om dyrevelferd, og isolert sett er det det saken i dag dreier seg om. Vi har vist at vi tar dyrevelferd på alvor, og vi har fått mange gjennomslag i det arbeidet. Vi var med da vi startet arbeidet for å bedre dyrevelferd blant pelsdyrene for om lag 20 år siden. Etter hvert har vi også fått gjennomslag for å legge ned næringen innen 2025. Det ble aldri levert godt nok på dyrevelferd for pelsdyr. Inspeksjoner, eksempelvis gjort av Mattilsynet i 2009, viste at 86 pst. ikke oppfylte kravene som var stilt.

Vi har vært gjennom en reise, og den reisen har det vært stilt krav om, og vi står der vi er i dag. Venstre er grunnleggende opptatt av at alle dyr skal ha det bra. Dyr har en egenverdi, og derfor må dyrevelferd prioriteres høyere enn i dag. Alle dyr må sikres en frihet fra smerte, skade og sykdom. Det gjelder selvsagt for landbruket også – med krav om lausdriftsfjøs, eller frittgående kyr, som en del byfolk ville ha kalt det.

Vi har også gått i bresjen for å opprette dyrepoliti over hele landet, og i dag har vi dyrepoliti i fem politidistrikter; det er vi godt fornøyd med. Men det er også viktig at vi har reformer for å sikre dyrevelferd. Dette er forbrukeren stadig mer opptatt av, og når forbrukermakten blir brukt, er det også bra for norsk landbruk. Norske dyr skal ha det bra, også de som er en del av matproduksjon.

Nå tilbake til pelsdyr: Det har som sagt vært en lang prosess for å få avviklet pelsdyrnæringen. Jeg er sikker på at mange her i salen som har vært med og diskutert og arbeidet med saken, også synes at det har vært krevende. Vi har blitt enige om at arbeidet koster mye penger, men jeg mener også at avviklingen er verdt en del penger. Det er godt at saken nå får sin ende, og ikke minst har jeg stor forståelse for en næring med bønder og familier som nå finner andre bein å stå på. Jeg har også forståelse for at det kanskje har tatt litt for lang tid for noen. Noen føler også det presset som har vært. Derfor har vi vært med på å framforhandle det vi mener har vært en sjenerøs ordning for omstilling av pelsdyrnæringen, som kan få friheten til å finne andre inntektskilder framover og satse på en annen type drift.

Dyrevelferdstiltakene er alltid i fokus for Venstre. Jeg er veldig glad for at vi har kommet fram til en løsning på denne saken i dag. Noen vil si at det er snakk om løsninger som innebærer mye penger. Det kan vi nok fort være enig i, ikke minst når det gjelder det som kommer til å bli vedtatt i dag. Men løsningen er at vi uansett endelig er i mål. Vi har lukket det kapittelet, og det tror jeg også er bra for landbruket. Så tror jeg – og det er ingen uenighet med det som representanten Aasland sier – at det er folk i fokus. En anstendig erstatning – ja, det var lagt opp til en anstendig erstatning, det som kom fra regjeringen. Mange har vært inne på hvordan dette har vært for mye. Jeg må si at jeg tror at når vi har gjort dagens opplegg, så er det nok en del som også skal reflektere litt over lederartikkelen i Aftenposten. For det stortingsflertallet gjør i dag, vil selvfølgelig ha konsekvenser framover. Uansett er Venstre godt fornøyd med at vi lukker kapittelet om pelsdyrnæringen og forhåpentligvis er ferdige med det etter dagens debatt.

Steinar Reiten (KrF) [16:32:47]: Tre og et halvt år etter at det ble kjent at det ville bli innført et forbud mot hold av pelsdyr i Norge, blir det i dag satt punktum for prosessen med å utarbeide et regelverk for kompensasjon til pelsdyroppdretterne. Dette har vært en krevende og slitsom prosess for alle involverte parter, først og fremst for de berørte næringsutøverne og familiene deres. Derfor tror jeg at også vi politikere, uavhengig av hvilke posisjoner partiene våre inntar ved behandling av denne saken, føler på lettelse over at det nå ser ut til å bli en endelig avklaring. Iallfall er det slik for meg personlig.

Vi i Kristelig Folkeparti gikk i 2017 til valg på at pelsdyroppdrett fortsatt skulle være lovlig, under et strengt kontroll- og tilsynsregime. Da Kristelig Folkeparti gikk inn i Solberg-regjeringen, måtte vi likevel forholde oss til at beslutningen om å forby hold av pelsdyr ville bli stående. Kristelig Folkeparti overtok ansvaret for Landbruks- og matdepartementet fra Fremskrittspartiet i januar 2019, og da forelå det et utkast til kompensasjonsordning fra daværende landbruks- og matminister, Bård Hoksrud, med en kostnadsramme på inntil 365 mill. kr. Statsråd Olaug Vervik Bollestad tok umiddelbart initiativ til å få økt den økonomiske rammen for kompensasjon. Da Stortinget behandlet lovproposisjonen om forbud mot hold av pelsdyr våren 2019, ble regjeringspartiene enige om å gi styringssignal i komitémerknadene som medførte at rammen for kompensasjonsordningen ble økt til nærmere 850 mill. kr, og det ble samtidig slått fast at det ville bli en overslagsbevilgning i statsbudsjettet. Det ble deretter utarbeidet en forskrift i tråd med styringssignalene fra stortingsflertallet høsten 2019. Så valgte Fremskrittspartiet å tre ut av regjeringen. Da Stortinget behandlet Dokument 8:1 S for 2019–2020 i februar 2020, ble det derfor flertall for et anmodningsvedtak som ba regjeringen om å endre kompensasjonsordningen for pelsdyroppdrettere, slik at det skal gis kompensasjon som om det dreier seg om et ekspropriasjonsartet inngrep.

Landbruks- og matdepartementet har i tråd med dette anmodningsvedtaket utarbeidet lovproposisjonen som vi nå behandler. Her blir det lagt opp til at erstatning skal baseres på utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven, og at skattereglene som gjelder ved ekspropriasjon, skal legges til grunn. Det er derfor med forundring vi registrerer at de samme partiene som ba om at ekspropriasjonsrettslige prinsipp skulle legges til grunn for erstatningsoppgjøret, nå har gjort endringer og påplussinger i merknader og forslag som går langt utover det som er etablert praksis ved oppgjør etter ekspropriasjon. Blant annet er det et innarbeidet skattemessig prinsipp at det skal gis såkalt betinget skattefritak ved oppgjør etter ekspropriasjon. Det vil si at det ikke skal betales skatt hvis utbetalt erstatning blir reinvestert i annen næringsvirksomhet. Opposisjonspartiene har nå gått sammen om å foreslå at alle pelsdyrbønder som mottar kompensasjon, skal få ubetinget skattefritak.

Vi har forståelse for at pelsdyroppdretterne mener det er urimelig at de skal betale skatt av erstatningsbeløp etter et næringsforbud. Likevel tror vi at også et overveiende flertall av eksproprianter som opplever å få sin eiendom og sine formuesobjekt beslaglagt av staten, opplever det som både urettferdig og opprørende. Vi som har vært i befatning med ekspropriasjonssaker i vårt politiske virke, vet hvilke sterke følelser som blir satt i sving når hus og hjem eller næringseiendom eksproprieres ut fra samfunnsmessige hensyn. Det er derfor vi har et lovverk som skal sikre at de som blir utsatt for ekspropriasjon, blir holdt økonomisk skadesløs i henhold til Grunnloven § 105. Det interessante her er likevel at Grunnloven knesetter et prinsipp om full erstatning ved ekspropriasjon, men ikke fullt skattefritak.

Det at pelsdyroppdretterne kommer i en særstilling i forhold til eksproprianter som opplever inngrep fra det offentlige i privat eiendomsrett, og som likevel er underlagt bestemmelsen om betinget skattefritak, er derfor ikke en tilnærming vi kan støtte. Tvert imot tror vi at det som opposisjonen vedtar i dag om fullt skattefritak for erstatning til pelsdyroppdretterne, kan få etterspill for skattelovgivningen der også eksproprianter vil kreve det samme, ut fra et opplevd rettferdighetshensyn. Det er ikke mindre vondt å se at deler av arealet til hjemgården eller annen næringseiendom må vike for motorvei og likevel være underlagt betinget skatteplikt, altså plikt til å reinvestere i andre formuesobjekt for ikke å bli skattlagt.

For å gjøre skatteloven krystallklar – jeg siterer fra skatteetatens Skatte-ABC 2020/2021 om betinget skattefritak, punkt 2.1.1:

«Det kan som hovedregel kreves betinget skattefritak for skattepliktig gevinst ved ufrivillig realisasjon av alle typer formuesobjekter, både fysiske og ikke-fysiske, når objektet er

• (…)

• ekspropriert»

Også andre endringer som opposisjonspartiene har gjort, gjør at kompensasjonsordningen ikke lenger er i tråd med ekspropriasjonsrettslige prinsipp. Det er derfor regjeringen nå oversender vedtakene som blir gjort, til notifikasjon hos ESA.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [16:44:04]: Forbudet mot hold av pelsdyr har vært og er en krevende sak – først og fremst for familiene som har opplevd å få avviklet driften sin, men det har også vært krevende å vite hvordan vi skal behandle saken, fordi det har vært store endringer også fra flere i denne salen etter hvert som behandlingene har vært.

Da loven ble vedtatt i 2019, la Stortinget føringer for hvordan kompensasjonsordningene skulle utformes. Siden november 2019 har pelsdyrbønder som har avviklet virksomheten, kunnet søke om kompensasjon. Per 1. juni har det blitt utbetalt 356 mill. kr i tillegg til utbetalinger til riving og opprydding, som dekkes fullt ut, pensjonskompensasjon for oppdrettere som går av med tidlig pensjon i tillegg, og omstillingsmidler.

I februar i fjor vedtok Stortinget så å si enstemmig at pelsdyroppdretterne som holdt pelsdyr 15. januar i 2018, skulle kompenseres som om det var et ekspropriasjonsartet inngrep. Dette har regjeringen fulgt opp. Vi la opp til at Stortinget i dag skulle vedta en lovendring som gir grunnlag for full erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler. Dersom staten og pelsdyroppdretteren ikke blir enige, kan oppdretteren kreve at tingretten fastsetter erstatningens størrelse. Det er det Stortinget ba om; pelsdyroppdretterne skulle få erstatning etter de samme reglene som gjelder hvis anleggene deres skulle bli ekspropriert. De som allerede hadde fått utbetalt kompensasjon, kunne be om et tilbud etter den nye ordningen og skulle få utbetalt mellomlegget hvis de da kom bedre ut.

Nå ønsker flertallet en kompensasjonsordning som gir pelsdyroppdretterne rett på høyere erstatning enn det som ville ha vært tilfellet med en ekspropriasjon. Komitéflertallet ønsker å styre de vurderingene som gjelder utmålingen, på en mer detaljert måte og et mer detaljert nivå enn i andre saker. Da blir ikke reglene de samme for pelsdyroppdrettere som for dem som må tåle at eiendom blir fratatt med ekspropriasjon. Hvorfor flertallet mener at ekspropriasjonserstatningsloven og tilhørende rettspraksis ikke er tilstrekkelig til å gi full erstatning, er et spørsmål jeg stiller meg. Dersom flertallet mener at denne loven gir et for dårlig vern av eiendomsretten, er jo dette av betydning langt utover spørsmålet om erstatning til pelsdyroppdrettere.

Jeg vil naturligvis gjøre mitt beste for å følge opp saken videre i tråd med Stortingets vedtak og de føringene som ligger her. Jeg vil allikevel gjøre oppmerksom på at forslaget til ny § 3 tredje ledd henviser til ekspropriasjonsloven så langt den passer. Andre forslag og merknader tilsier derimot at utmålingen skal avvike fra ekspropriasjonsloven og rettspraksis etter denne. Jeg vil nøye vurdere betydningen av dette. Det er også sånn at de kompensasjonsordningene som flertallet nå går inn for, i sum vil innebære utbetalinger som dekker langt utover det som er oppdretternes fulle tap. Det betyr at ordningene kan innebære at statsstøtte i EØS-avtalens forstand, avhengig av hva for en virksomhet mottakeren driver, kan være i strid med den. Jeg legger derfor opp til å få notifisert ordningene til ESA og avventer vurderingene derfra før lovendringene kan tre i kraft.

Dette har vært en krevende sak for pelsdyroppdretterne som har avviklet. Hvis Stortinget i dag hadde vedtatt regjeringens forslag om full erstatning til pelsdyrbøndene, ville det gitt en ryddigere avklaring og en fullverdig kompensasjon for dem som har blitt rammet av det forbudet som ble vedtatt i 2019, og som skal gjelde fra 2025.

Roy Steffensen (FrP) [17:00:41]: Da vi for to år siden sto her og fattet vedtak om avvikling, var det med tungt hjerte fra min side. Allerede dagen etter Jeløya slet jeg med å forstå hva vi hadde gjort, og hva vi hadde vært med på. Jeg valgte den gang ikke å stikke hodet i sanden og løpe fra ansvaret, men har siden da besøkt pelsdyrbønder, vært hjemme hos dem, snakket med dem via telefon, Messenger og tekstmeldinger og vært i møter for å prøve å rydde opp etter oss så godt vi kunne. Det er, som representanten Pollestad sa, fine folk.

På morgenen 13. juni 2019, den dagen vi formelt skulle avvikle pelsdyrnæringen, vurderte jeg å melde meg ut av partiet og gi meg med politikk, fordi jeg var så skamfull over det vedtaket vi skulle fatte senere på dagen. Men jeg hadde en god prat med en partikollega, og jeg gikk i stedet hit, tok ordet i debatten og kikket opp på galleriet der bøndene satt – jeg ser en del sitter der i dag også – og jeg sa: Jeg sviktet dere på Jeløya, men jeg har ikke tenkt å svikte dere igjen.

Jeg hadde konkludert med at jeg kunne gjøre en bedre jobb for pelsdyrbøndene på innsiden og ved å fortsette i politikken og jobbe for en anstendig behandling og en skikkelig erstatning.

Nå står vi her. Forhåpentligvis er dette siste gangen vi har denne saken i salen. Stortingsflertallet rydder nå opp og sørger for at den fulle prisen for Venstres gjennomslag må betales. Nå må bøndene få komme seg videre med livet sitt. Hva prislappen til slutt blir, vet vi ikke helt ennå, men det syns jeg er helt greit. Vi skal rydde opp, vi skal ta den fulle kostnaden, og bøndene skal slippe å betale for feil jeg har vært med på.

Historien vil dømme oss hardt for denne saken, og ikke bare for avviklingen. Det handlet om dyr, men i de 1 235 dagene etterpå har det handlet om hvordan vi behandler mennesker, og hvordan vi gjør opp for oss etter at vi som lyn fra klar himmel har tatt levebrødet fra noen. Det har ikke vært pent, og jeg håper som sagt at det vi gjør nå i dag, er punktum. Samtidig håper jeg denne saken vil stå til skrekk og advarsel for politikere, andre partier og de interesseorganisasjonene som i framtiden vil vurdere å legge ned andre næringer, for de vil snart se seg rundt og begynne å jakte på grisebøndene eller kyllingindustrien. La dem vite at det koster, og la dem bli avskrekket og legge vekk sånne planer.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er overrasket over at Høyre og Kristelig Folkeparti ikke viser interesse for å gjøre skikkelig opp for seg etter Venstres gjennomslag. Det er skuffende. Jeg vil i stedet takke Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og håpe at vi kan sette et endelig punktum.

Så til sist: Jeg hørte i replikkvekslingen med representanten Gimse at hun tok opp om det var noe Pelsdyralslaget ikke hadde fått. Det er det. De fikk ikke lov til å drive videre, og det beklager jeg nok en gang.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [17:03:55]: Dagen i dag er historisk på flere måter. For det første er dette en sak som i seg selv er helt unik i norsk historie. Jeg husker godt tilbake til høringen i 2019, da vi på Stortinget skulle ta ansvar for å behandle denne saken. Da påpekte høyesterettsadvokat Arne Fliflet at det finnes ingen parallell til denne saken i norsk historie.

Vi i Arbeiderpartiet er for den styrte avviklingen. Det bestemte Arbeiderpartiets landsmøte allerede i 2011. Men da har vi hele veien i behandlingen i Stortinget vært bevisst på at det påhviler oss et ekstra stort ansvar, både for å ta vare på folk og familier som har blitt påvirket sterkt av vedtaket i Stortinget, og for hvilke konsekvenser det vedtaket får for andre arbeidsplasser og næringer i framtiden. Det er det som er det veldig viktige og positive med det stortingsflertallet vi får i dag, for det betyr i praksis at regjeringer i framtiden ikke kan gjøre sånn som det Solberg-regjeringen har forsøkt å gjøre i denne saken: å ta så inngripende valg med så dårlig kompensasjon. Hvis vi skal snakke om presedens, er det én ting som er viktig, og det er at dagen i dag setter en presedens som betyr at folkestyret må behandle folk og familier på en skikkelig måte. Det er en god presedens. Derfor er det mange som egentlig har grunn til å være glade i dag, selv om det er en svært alvorlig sak, fordi vi forhåpentligvis får sluttbehandlet saken på en ryddig måte.

De som virkelig også burde feire i dag, er alle andre næringsdrivende og Næringslivets Hovedorganisasjon. Egentlig hadde det vært veldig ryddig nå om de gikk ut og sa at de er veldig glade for at Stortinget har tatt ansvar og virkelig satt skapet på plass. Når man kommer med et lovmessig forbud mot en næring, må selvfølgelig de næringsdrivende og familiene behandles på en ordentlig måte, slik alle innbyggere i Norge skal.

Derfor synes jeg også det er rart at det blir så mye snakk om det ekspropriasjonsrettslige prinsippet, for det prinsippet var jeg, på vegne av Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, med og kjempet fram nettopp etter den høringen, fordi det fantes ingen sak som kunne sammenlignes med dette. Da er det åpenbart at vi også må gjøre justeringer, for det er ikke noe lovverk som i utgangspunktet er tilpasset denne helt unike saken. Men Stortinget berger det veldig godt inn i dag.

Cecilie Myrseth (A) [17:07:07]: Til alle de bøndene med sine familier – det er over 260 av dem: Disse familiene skulle ikke måttet tåle alt dette, disse dagene og nettene og alt det mørke, årevis nå med kamp i oppoverbakke, med all usikkerheten. Vi vet at dette har kostet, for det har vi blitt fortalt. Disse familiene har blitt tvunget til å brette ut de innerste, mest sårbare tankene om livet. Det har vært uverdig. Det er jeg lei meg for at de har måttet gjøre.

Vi ser disse bøndene. Vi har hørt. Med «vi» mener jeg Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet. Jeg er veldig glad for den enigheten som er kommet. Det har vært ulike syn, men det har vært mulig å sette folk, anstendighet og rettferdighet først, for disse folkene skulle ikke ha måttet tåle så mye. For det er det det handler om: folk – fine folk, som det har vært sagt her flere ganger. Det snakker ikke regjeringspartiene om nå. De snakker om teknikaliteter, om kroner og øre. Det er familier som ikke har gjort noe galt, men vi har gjort noen politiske vedtak. Da må vi ta ansvar for det, og ansvar handler om anstendig behandling.

Da må jeg si at jeg får en flau bismak i munnen når jeg hører Høyre på talerstolen i dag. Det å sette dette opp mot veibygging – dette er folk som blir fratatt alt de driver med. De kan ikke fortsette på et annet sted eller på et mindre sted. De har ingenting igjen. Det er en helt særegen sak, så slutt å sammenligne det med alle de andre. For hvem er alle de andre som er sammenlignbare? Jeg har ikke hørt om noen.

Prisen må fellesskapet betale når man har gjort det politiske vedtaket som er gjort. Det er det eneste riktige å gjøre. Det er det eneste anstendige å gjøre. Folk må kunne ha troen på staten, at man stiller opp når man gjør politiske vedtak.

Jeg er lei meg for at det har tatt tid. Jeg er lei meg for at så mange har måttet dele ting de ikke skulle vært nødt til å dele, har måttet sende personlige beretninger. Jeg setter pris på hver og en av dem som har sendt det til meg, og det skal jeg huske på.

Jeg håper vi nå setter et punktum, at det blir mulig å gå videre, at det blir lyst, og at det blir mulig å tenke på framtiden.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [17:10:22]: Det er 1 236 dager siden det ble gjort et vedtak på Jeløya om å legge ned en næring – 1 236 dager der noen og hver av oss har hatt tid til å tenke på at vi var med på noe som var lite smart, eller som vi sier hjemme: veldig dumt. 1 236 søvnløse netter for en hel haug med bønder som mistet levebrødet sitt en sen nattetime på Jeløya – det er resultatet av dette.

Representanten fra Venstre var opptatt av at dyr skal ha det bra. Hva med mennesker? Skal ikke mennesker ha det bra? Skal ikke mennesker få lov til å leve livet sitt uten hver dag å tenke på hva de har igjen nå? Det har de tenkt på i 1 236 dager. Det er ikke en situasjon som noen av oss andre kan innbille oss hvordan er. De som sitter på galleriet her, vet det.

Jeg var for litt siden i en debatt her i salen der vi diskuterte formuesskatt, og der jeg kom med en uttalelse om at noen må ha sett på Robin Hood og lært av sheriffen av Nottingham. Jeg sikter da til de røde partiene. Det er visst flere som har sett på Robin Hood og lært av sheriffen av Nottingham – det er det ingen tvil om. At de tør å stå i denne salen og si at det forslaget de kommer med og legger fram, er veldig bra, når resultatet av det hadde blitt at en god del bønder, etter å ha fått erstatningen sin og etter å ha betalt gjelda si, måtte gå til banken og be om lån for å betale skatten – da har du et forslag som sheriffen av Nottingham ville vært stolt av. Og hvordan kan en stå på denne talerstolen og være stolt av at en legger fram et forslag som ikke gir dem mulighet til å tenke på framtida – etter å ha mistet hele livsverket sitt? Anstendighet, det burde gjelde alle. Anstendig erstatning er én ting, men å opptre anstendig på denne talerstolen burde vært noe annet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:13:35]: Håndteringen av en hel næring i pelsdyrsaken er nesten ikke til å tro. Deler av regjeringspartiene har fyrt løs hit og dit, enten det er Høyre lokalt i Oppland, Fremskrittspartiet i regjering eller nå Fremskrittspartiet utenfor regjering eller andre. Nedleggingen er et faktum, men kompensasjonen har vi hatt gjentatte runder om. Innlandet Høyre vedtok også en årsmøteuttalelse i 2019 med følgende innhold:

«Pelsdyrbøndenes søksmål mot staten er viktig og berettiget for å teste ut det rettslige vernet den enkelte næringsdrivende har i Norge.»

De uttalte videre at erstatningen – i tilfelle nedleggingen blir opprettholdt – må tilsvare «de reelle kostnadene ved et næringsforbud» – de reelle kostnadene. Rundt 200 pelsdyrgårder, 500 arbeidsplasser og 300 mill. kr i årlige inntekter til staten skal nå bli kompensert. Prisen det koster for dem dette gjelder, er enorm også utover kroner og øre. Det er en personlig belastning. Heldigvis ser vi at Stortingets innsats her nytter. Ingvild Skedsmo uttalte til Oppland Arbeiderblad 1. juni: «For meg betyr det tak over hodet.»

Det vi kan være glade for i dag, er enigheten som Stortinget får til. Jeg vil liste det opp. Punkt 1: Regjeringen må gå i dialog med pelsdyrnæringen for å sikre en omforent forståelse av det videre grunnlaget. Punkt 2: Regjeringen må legge til grunn kapasiteten i pelsdyrvirksomheten gjeldende fra 1. januar 2015 ved beregning av bruksverdi og økonomisk tap. Punkt 3: Regjeringen må fremme forslag om å etablere en ordning der det gis tilskudd til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken. Punkt 4: Regjeringen må fremme forslag om å etablere en erstatningsordning for maskiner og utstyr. Punkt 5: Regjeringen må endre forskrift om kompensasjon som dekker de faktiske kostnadene. Eller som Innlandet Høyre så fint vedtok: «de reelle kostnadene».

Høyre er altså opptatt av særstillingen pelsdyrbøndene kommer i med kompensasjonsordningen her i dag. Vil ikke Høyre bøndene vel? Unner de dem ikke en anstendig kompensasjon? Lokalt har pelsdyrnæringen vært veldig viktig mange steder, bl.a. i store deler av Oppland. Jeg er glad for at bøndene som er utsatt for Norges første næringsforbud, får mulighet til en anstendig kompensasjon. Det er særstillingen som regjeringspartiene har satt pelsdyrbøndene i.

Geir Pollestad (Sp) [17:16:43]: No skal eg ikkje snakka om folka, no skal eg snakka om jussen og økonomien oppi dette. Det har vore eit litt underleg syn å sjå på den reaksjonen som kom frå departementet etter at komiteen kom med innstillinga, at ein så tydeleg og så tidleg konkluderte med at dette var støtte, dette var meir enn full erstatning, det måtte til ESA. Det vanlege er at regjeringa tenkjer: Me ønskjer å gjera det politiske handlingsrommet til Stortinget størst mogleg, anten me er einige eller ueinige, altså at me tek kampen for dei norske interessene. Men her opplevde eg at regjeringa brukte det som eit politisk argument. Dei sa: Nei, no skal me prøva å få gjort om dette, me skal sjå om ESA har eit anna syn.

Korleis kan ein elles ha vurdert dette så raskt? Eg veit ikkje, men kanskje statsråden kan seia noko om kva vurderingar ein har gjort opp mot regelverket for bagatellmessig støtte? Kva vurderingar har ein gjort når det gjeld det? Er det sånn at utbetaling etter ekspropriasjonsretten er det som ligg til grunn for kva som er full erstatning eller overkompensasjon? Det er ikkje gjeve at det er der dette ligg. Det håpar eg at statsråden kan gjera litt meir greie for.

Eg beit meg òg merke i at det kom ein liten trussel frå statsråden her, om at dette skulle til ESA før det skulle setjast i verk og sånn. Det står i A II at loven gjeld frå den tida Kongen avgjer. Med den erfaringa ein har med regjeringa i denne saka, må eg ha ein garanti frå statsråden for at dette skal gå raskt, at dette skal handterast så raskt som mogleg. Viss ikkje er eg redd for at Stortinget kanskje må vurdera om ein skal droppa den formuleringa, og at loven trer i kraft straks. Eg ber om statsråden si vurdering av at Stortinget straks set i verk denne loven.

Når det gjeld dei som har litt vanskeleg for å forstå forskjellen på det me gjer i denne saka, og det f.eks. å måtta flytta eit hønsehus fordi det kjem ein motorveg, er det sånn at då kan ein bruka den ekspropriasjonserstatninga som ein får, til å byggja opp eit nytt hønsehus på sida av, med vilkårsbunde skattefritak. Alt ligg til rette for det. Ein kan ikkje gjennom dette byggja opp ein ny pelsdyrgard ein annan plass, for det er forbode. Ja, ein kan byggja opp i utlandet, og om det gjev grunnlag for vilkårsbunde skattefritak eller ikkje, kan eg òg tenkja meg at statsråden kanskje tek ordet for å kommentera.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:19:54]: Denne saken har vært litt spesiell. Regjeringen har ikke lagt fram så mye som en grunnleggende vurdering av hva bøndene faktisk taper i saken. Det er vel fordi de ikke har spurt noen, aldri har bedt om en skikkelig utredning eller foretatt en eneste taksering. Regjeringen har ikke vært interessert i hvor mye det koster. Den har bare vært interessert i hvor lite den klarer å slippe unna med.

Den 11. februar 2020 instruerte Stortinget regjeringen om å gi pelsdyrbøndene full erstatning etter ekspropriasjonsrettslige prinsipp. Stortinget lovet også at vi skulle følge saken tett. Det har absolutt Stortinget gjort nå.

Ordningen som skal vedtas nå, sikrer at alle oppdrettere som har et legitimt krav mot staten, kan få dekket sine tap. Det skjer ved at skjæringsdatoen flyttes fra 15. januar 2018 til 1. januar 2015, men med et krav om dyrehold i perioden, og at anlegget oppfylte forskriftens krav i 2018. Ordningen sikrer også at de alminnelige prinsippene for ekspropriasjonsretten følges, ved at oppdretterne får utmålt kompensasjon basert på høyeste bruksverdi og gjenervervsverdi. Det er helt normalt i ekspropriasjonssaker, og det er sånn det økonomiske tapet til den eksproprierte defineres. Ved å lovfeste den retten sikres likebehandling av alle oppdrettere, og det sikres at ordningen passer for flere. I motsetning til hva regjeringen hevder, er det ikke et spørsmål om å innføre en alternativ metode, men å lempe på vilkårene for når denne metoden kan benyttes i en sak som ikke har sitt grunnlag i en formell ekspropriasjon, men i et næringsforbud.

I forrige runde slo Stortinget fast at erstatningene skal følge ekspropriasjonsrettslige prinsipper, så langt de passer. Flertallet påpeker at denne saken er så spesiell at det også skal gis adgang til å bruke gjenervervsverdi ved utmålingsmetode. Det er ikke en ny ordning. Som jeg var inne på, er flertallets intensjon fremdeles at de ekspropriasjonsrettslige prinsippene skal følges, så langt de rekker. Jeg er veldig fornøyd med at et stortingsflertall nå er så tydelig på hvordan vi skal gjøre opp for oss i denne saken. Prislappen er ikke klar, men nå blir den korrekt.

Avslutningsvis må jeg bare si at jeg er litt bekymret. Vi registrerer at regjeringen i denne saken nesten truer med ESA, men vi forventer at regjeringen er lojal mot stortingsvedtaket og ivaretar Stortingets vilje dersom saken framlegges for ESA.

Terje Aasland (A) [17:23:12]: Dette har vært en underlig debatt. Det å høre regjeringspartiene forsvare den urettferdigheten og den urettmessigheten de mest sannsynlig kommer til å påføre mange mennesker, er forunderlig. Det å høre representanten Steinar Reiten fra regjeringspartiet Kristelig Folkeparti si at denne saken kommer til å bli brakt inn for ESA, er også urovekkende. Det at en hele tiden legger feil grunnlag til grunn når det gjelder de ekspropriasjonsrettslige prinsippene, som saksordføreren nå nok en gang utmerket refererte til, er helt uforståelig. Feil blir jo ikke riktigere jo mer en gjentar dem.

Denne saken handler først og fremst om å skaffe et godt grunnlag for at en skal yte den enkelte pelsdyrbonde den rettferdighet og den redelighet som kreves etter at Stortinget gjennom vedtak har fratatt pelsdyrbøndene muligheten for å drive sin næring videre – av ulike hensyn, enten det er Jeløya eller hensynet til dyrevelferd. Men det som er utgangspunktet nå, er å sørge for at det vi gjør, er rettferdig og redelig, og at det har en respekt og verdighet i seg.

Jeg synes det er høyst merkverdig at regjeringen bruker tall som er så til de grader usikre at de ikke vet korrekt og akkurat presist hva de selv snakker om, og hva de legger inn i proposisjonen, men samtidig oppskalerer kostnader så fort flertallsinnstillingen var kjent. Det har jo vokst etter hvert også. Hvorfor vet ikke regjeringen tallene i de ulike løsningene for kompensasjon? Har det vært så mye annet å gjøre at de ikke har brydd seg om det, eller var en sikker på at det var budsjetthensyn som skulle danne grunnlaget for hvordan Stortinget skulle gjøre opp med pelsdyrbøndene? For det er det som er grunnlaget nå. Det er budsjettargumentasjonen som vinner fram.

Men det som er helt klart fra flertallet, er at denne saken er så spesiell at den kan håndteres slik flertallet mener at den skal håndteres, uten at det får noen andre konsekvenser enn at en gjør opp for seg på en anstendig, ordentlig og redelig måte, ut fra det som Stortinget tidligere har vedtatt. Jeg er veldig glad for at flertallet er så tydelig gjennom innstillingen som en er, og jeg håper virkelig at regjeringspartiene – Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med landbruksministeren i spissen – tenker seg om en gang til før de angriper flertallets innstilling og grunnlaget for det som er erstatningsutmålingene i henhold til det.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [17:26:28]: Jeg ønsker å svare representanten Aasland først på hvorfor vi ikke vet den eksakte summen. Det er fordi ekspropriasjon er skjønn. Derfor vet vi ikke den eksakte summen. Det er grunnlaget for det.

Så ble det også sagt fra talerstolen – jeg tror det var representanten Pollestad som sa det, og hvis jeg tar feil, beklager jeg det – at statssekretæren min hadde brukt dette i en debatt for å trenere med å si noe om ESA. Det er på ingen måte sånn at verken jeg som statsråd eller regjeringen ønsker å trenere denne saken. Jeg skal gjøre det jeg kan for at dette finner en løsning så fort som mulig, ut fra det som er vedtaket i dag, men det handler også om at vi som regjering, og dette hus som storting, har et ansvar for å følge inngåtte internasjonale avtaler.

Jeg forstår at noen partier ikke ønsker EØS-avtalen, men her snakker vi om å følge opp både lov om gjennomføring av EØS-avtalen og lov om offentlig statsstøtte. Det er i respekt for at pelsdyrbønder skal slippe å komme i en situasjon hvor ESA tar saken – og de må betale tilbake – at vi ser på om vi må gjøre dette for å sikre pelsdyrbøndene. Jeg har ikke sagt at vi skal gjøre det, men vi ser på det. Det er ingenting annet. Det er ingen trussel, det er ingen trenering, det er faktisk for å gjøre dette på en sånn måte at det ikke blir flere lidende i dette. Det er utfordringene som jeg kan legge til grunn for det utsagnet.

André N. Skjelstad (V) [17:28:42]: 1 236 dager sa representanten Morten Ørsal Johansen. Ja, det har tatt tid fra den gangen daværende minister, Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet, la fram det første anslaget. Det er det ikke noen tvil om. På det tidspunktet var vel også Fremskrittspartiet i regjering.

Så er jeg enig når det gjelder anstendighet. Anstendighet har også vært regjeringens mantra i dette, og det har helt og holdent også vært ment – og det har det vært – fra vår side.

Selvfølgelig fungerer demokratiet i denne salen, også med hensyn til at vi som regjeringspartier er i mindretall, og statsråd Bollestad svarte ut på en god måte at vi selvfølgelig skal følge opp denne saken. Det er det ikke noen tvil om. Sånn er det. Det er en del av demokratiet.

Det jeg reagerer på, er det som kom fra representanten Aasland på denne talerstolen. Vi har sittet på det samme tallgrunnlaget, både representanten Aasland og jeg. Jeg skjønner kanskje behovet for nå å tåkelegge litt rundt de 3,4 mrd. kr, men akkurat det samme grunnlaget har også representanten Aasland. Er det sånn å forstå at representanten Aasland hele tiden har ment at denne summen var mindre, at det er det han går ut fra? Men når regningen kommer på 3,4 mrd. kr, og det kanskje er en annen regjering til høsten – la oss nå for all del håpe at det ikke er det – så skal representanten Aasland være med og finne de pengene som han tydeligvis trodde var et vesentlig mindre anslag. Men han har sittet på akkurat det samme tallgrunnlaget som vi andre. Jeg skjønner selvfølgelig behovet for en tåkelegging rundt det, det har jeg forståelse for, ut fra Arbeiderpartiets posisjon i denne saken, men det gjør jo ikke at det blir noe mer tydelig fra det partiet. Det er ikke så lenge siden vi hadde en tilsvarende sak, der en også ønsket en tåkelegging rundt det som er tallgrunnlaget, og det som er saken. Det hadde vært interessant om representanten Aasland kunne svart på akkurat dette: Går han fortsatt og tror at det her er en milliard mindre?

Geir Pollestad (Sp) [17:31:54]: Eg reagerer ganske kraftig når statsråden skal oppklara eit svar på eit spørsmål og begynner å trekkja inn partia sitt syn på EØS-avtalen, for ho har ein statssekretær som har sagt til NRK at det kjem «vesentlig mer enn full erstatning». Og vidare: «Med deres forslag» – altså opposisjonens forslag – «får bøndene mer enn dobbelt av full erstatning». Det har statssekretæren sagt.

Då er mitt svar: Kvar er desse berekningane? Fortel meg dei gardsbruka som får meir enn dobbelt av full erstatning. Kva avgjerdsgrunnlag har denne statssekretæren hatt når han har uttala seg om dette? Det er det me vil ha svar på, det er dei berekningane som må leggjast fram. Her fôrar ein ESA med argument, ein ropar nærmast: Kom og kjenn dette ugyldig!

Det som er regjeringa si oppgåve i denne saka, er å forsvara dei vedtaka som skjer i denne salen, og me ønskjer å gje pelsdyrbøndene full erstatning. Det håpar eg statsråden no kan oppklara før denne debatten er slutt.

Terje Aasland (A) [17:33:09]: Den som tåkelegger mest her, er kanskje regjeringen selv, som ikke overhodet har oversikt over det tallgrunnlaget som ligger i saken. Det er kanskje den største tåkeleggingen, og det er ganske skremmende at man tre år etter at Jeløya-erklæringen ble vedtatt, ikke vet hva man snakker om. Man vet ikke engang hvor mange pelsdyrbønder som er omfattet av de ulike ordningene. Med respekt å melde: Det er tåkelegging, og det er uklarheter og usikkerheter som jeg synes det er helt uforståelig at ikke regjeringen har klart å få en bedre oversikt over enn det man har i dag. Hvis det koster 3,4 mrd. kr, skal Arbeiderpartiet selvfølgelig stå opp for å legge det inn i budsjettet – det skulle bare mangle. Det handler jo nettopp om å gi full kompensasjon, som vi har sagt hele tiden. Men vi løper ikke fra det vi sier, i motsetning til Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. Vi forholder oss til det vi sier, for det er ganske vesentlig for de menneskene som nå blir rammet – eller heldigvis reddet av flertallet i Stortinget.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:34:29]: Representanten fra Venstre er inne på at vi har hatt statsråden i Landbruksdepartementet. Ja, det stemmer. Fremskrittspartiet satt i regjering da Venstre stilte krav om å legge ned pelsdyrnæringen for å gå inn i regjering. Det var her saken startet – da Venstre ville legge ned en lovlig næring.

Det verserer veldig mange tall. Vi burde forvente at regjeringen og regjeringspartiene hadde et tallgrunnlag å vise til, men det har de dessverre ikke i denne saken. Det er veldig usikre anslag, og tallene varierer nesten fra dag til dag. Men tallgrunnlaget er i dag uvesentlig. Nå vil stortingsflertallet fatte et vedtak om å gi full erstatning – og forhåpentligvis korrekt erstatning – til pelsdyrbøndene.

Det er en litt spesiell situasjon her – jeg har vært i pelsdyrdebatter tidligere, jeg er egentlig fiskeripolitisk talsperson, men har hovedansvaret for pels også nå – og i tidligere debatter har jeg blitt utfordret av bl.a. partiene som vi har dannet et flertall med i dag, på om vi er fornøyde med kompensasjonsordningen. Jeg har vært ærlig på at Fremskrittspartiet ikke har vært fornøyd med kompensasjonsordningen, og at vi kommer til å slåss fram til siste kamp for å sikre at vi får en kompensasjonsordning som vi kan leve med, og som vi kan stå rakrygget med. Det føler jeg at vi gjør i dag. Fremskrittspartiet har kjempet helt fram til klubben skal falle, og vi har vunnet fram. Jeg håper nå at også pelsdyrbøndene kan sette punktum, legge saken bak seg og løfte blikket framover etter 1 236 dager.

André N. Skjelstad (V) [17:37:06]: Det var oppklarende fra representanten Aasland da han kom med at man vil stå på det også hvis det er 3,4 mrd. kr. Det er for så vidt ikke noe nytt med tanke på tallgrunnlaget, selv om representanten Strifeldt sa ganske tydelig det som jeg har trodd hele tiden, at pengene ikke har så stor betydning for Fremskrittspartiet, det er uansett det man ønsker å bruke.

Vår inngang til dette har hele tiden vært dyrevelferd. Jeg skjønner at det er en del som har litt andre innganger til det, men dyrevelferd har hele tiden vært Venstres inngang til å løfte saken.

Jeg er fornøyd med at vi i dag forhåpentligvis lander saken, ikke minst for dem det gjelder, pelsdyroppdretterne, som – uavhengig av om vi har vært uenige og har hatt en debatt om det – får en anstendig avslutning på dette.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [17:38:29]: Det har kommet noen spørsmål om hvor vi har tallene fra. Det vi vet, er at i et vanlig ekspropriasjonsrettslig prinsipp, som lå til grunn for det som var forslaget her, ligger det en erstatning på mellom – og jeg gjentar mellom, for det er skjønn her – 650 og 950 mill. kr. I tillegg kommer opprydning, omstilling, pensjon og det som har ligget til grunn. Vi har også lagt inn det som handlet om dem som var på utsiden av ordningen, dem som var syke da vedtaket om nedleggelse av pelsdyrnæringen ble vedtatt, og noen som var til opplæring og leide ut gården sin.

Så var spørsmålet, jeg tror det var fra både Aasland og Pollestad, hva som ligger til grunn for de andre verdiene eller summene. Hvis taksten i et rundskriv som heter M-3/2002, legges til grunn, anslår en at kompensasjonen i det som er flertallsforslaget, vil ligge på 1,7 mrd. kr. Hvis departementet skal bli omforent med Pelsdyralslaget om sentrale forutsetninger, og det ligger også til grunn i vedtaket – og vi forutsetter at bruksverdien med maksimal lovlig anleggskapasitet legges til grunn – er kostnadene til vederlag på dette grunnlaget forsiktig anslått, for da legger en inn flere ting, til 2,65 mrd. kr. Da legges det altså ikke i tillegg til 1,7 mrd. kr, men 2,65 mrd. kr.

I tillegg til det kommer det kompensasjon fra pelserier og fôrkjøkken, det kommer kompensasjon for riving og opprydning, og det kommer omstillingsmidler. Det kommer også kompensasjon for framtidig alderspensjon. Alle disse summene ligger til grunn for det som har vært forutsatt i de tallene.

Men det er helt rett som representantene sier, at vi ikke helt kan si den eksakte summen, for det er i tillegg mange elementer i det med skjønn. Derfor sier jeg at dette er de tallene som ligger til grunn for det vi har jobbet med.