Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til replikkordskifte med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Fredric Holen Bjørdal (A) [10:10:45 ] (ordførar for sakene):
I mai 2019 vedtok EU nye reglar for bankar og andre kredittinstitusjonar
om bl.a. kapitalkrav og krisehandtering, og samla vert desse gjerne
omtala som EUs bankpakke.
Eit mindretal
i finanskomiteen står utanfor fleirtalsmerknaden og tilrådinga i
denne saka, og eg vil i det vidare gjere greie for fleirtalsinnstillinga.
Eg går ut frå at mindretalet kjem til å fremme sitt syn i debatten.
Desse reglane
vi har til behandling her, har som ambisjon å klargjere reguleringar,
justere reglar som har hatt utilsikta verknader for enkeltpersonføretak,
og gjere det enklare for mindre og ikkje-komplekse føretak å oppfylle
krav til m.a. informasjonsplikt. Proposisjonen viser korleis gjeldande
norsk regelverk må endrast for å gjennomføre dei forventa EØS-reglane
som svarar til EUs bankpakke, og fleirtalet i komiteen stiller seg
bak forslaget frå regjeringa til korleis rettsaktene kan gjennomførast
i norsk rett, gjennom endringar i finansføretakslova, verdipapirhandellova
og finanstilsynslova.
Vidare gjev fleirtalet
i komiteen sitt samtykke til å ta del i ei komande avgjerd i EØS-komiteen
om innlemming av nødvendige rettsakter i EØS-avtalen.
Eg ønskjer å knyte
ein kommentar til endringane i kapitalkravsregelverket. Her er det
for fleirtalet i komiteen heilt sentralt at den regulatoriske byrda
vert redusert for mindre føretak, og at det same gjeld rapporteringsbyrda.
Eg vil difor understreke at det nasjonale handlingsrommet må utnyttast
med sikte på å redusere dei regulatoriske kostnadene for mindre
og ikkje-komplekse finansføretak, sånn at desse kan vere konkurransedyktige
overfor dei store nasjonale og internasjonale finansføretakskonserna.
Fleirtalet i komiteen
er oppteke av å gje norske lokalbankar gode rammevilkår, sånn at
dei kan konkurrere mot dei store regionbankane og dei utanlandske
bankane i Noreg. Ein legg til grunn at regjeringa vil følgje opp
dette perspektivet i vidare arbeid med forskriftsendringa.
Til slutt har
eg ein kommentar til eit stridstema i denne og liknande saker, nemleg
at forslaget frå regjeringa inneber førtidig gjennomføring av forventa
EØS-reglar. For fleirtalet i komiteen er det viktigaste å unngå eit
langvarig konstitusjonelt atterhald eller utsetjing av innlemminga
av desse rettsaktene, og vi må sikre at norske finansføretak er
underlagde reglar som i størst mogleg grad svarar til reglane for
utanlandske finansføretak i EU.
Fleirtalet i komiteen
gjev difor si tilslutning til forslaget frå regjeringa, men eg vil
samtidig understreke at viss den endelege avgjerda i EØS-komiteen
skulle avvike vesentleg frå utkastet i proposisjonen, må saka sjølvsagt leggjast
fram for Stortinget på nytt.
Elin Rodum Agdestein (H) [10:13:48 ] : Først vil jeg gi en
takk til saksordføreren for en god gjennomgang av saken. Gjennomføringen
av EUs bankpakke har bl.a. som formål å redusere risikoen for kriser
i det finansielle systemet og redusere negative konsekvenser dersom en
finansiell krise likevel skulle oppstå. EU-reglene bygger på anbefalinger
fra Baselkomiteen for banktilsyn og fra Financial Stability Board.
Forarbeidet til proposisjonen er gjort av en arbeidsgruppe som er
oppnevnt av Finansdepartementet, og som har vært ledet av Finanstilsynet.
Finans Norge og en rekke norske banker har vært referansegruppe
for arbeidet.
Bankpakken består
av endringer i eksisterende kapitalkravs- og krisehåndteringsregelverk
som allerede er gjennomført i norsk rett, og innebærer i hovedsak noen
justeringer av det eksisterende regelverket. Gjennomføringen av
bankpakken krever – som saksordføreren sa – endringer i finansforetaksloven,
verdipapirhandelloven og finanstilsynsloven og omfatter lovregler som
er basert på forventet EU-rett.
Hensikten med
å vedta deler av pakken, forordningene, på dette tidspunktet, altså
ved forhåndssamtykke og en førtidig gjennomføring av forventede
EØS-regler, er at reglene i bankpakken skal kunne tre i kraft i
Norge raskest mulig etter ikrafttredelse i EU. Dette er viktig både
for finansnæringen og for norske myndigheter. Det er viktig for
å sikre likest mulig regler for norske og utenlandske finansforetak.
Med en gjennomføring av bankpakken vil såkalte mindre og ikke-komplekse
banker – det er jo i realiteten et flertall av norske banker – få lettelser
i rapportering og krav til offentliggjøring av informasjon. De vil
også kunne forholde seg til en enklere versjon av det nye kravet
til stabil finansiering.
Samlet kan dette
gi lettelser for mange sparebanker. Endringene i krav til myndighetsrapportering
og offentliggjøring av informasjon er noe som er viktig også for tilsynsmyndighetene.
Den utvidede SMB-rabatten er én av lettelsene som følger av bankpakken
og reglene som ble satt i kraft i EU i fjor sommer. Alle SMB-lån
omfattes av den utvidede rabatten, mens rabatten nå er noe lavere
for lån over 25 mill. kr. Norske banker vil ikke kunne bruke den
utvidede SMB-rabatten før EØS-komiteens beslutning er satt i kraft.
Derfor er det så viktig for Norge raskt å få satt i kraft endringene
i kapitalregelverket i EØS-avtalen. Her er vi altså avhengige av
framdriften i de øvrige EØS-/EFTA-statene, så det er viktig og veldig
bra at finansministeren er i dialog med de andre EØS-partnerne våre
om behovet for en snarlig ikrafttredelse.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:17:05 ] : Jeg takker saksordføreren
Bjørdal for arbeidet han har gjort for saken, og for innlegg. Det
er helt riktig som representanten Bjørdal sier, at denne saken føyer
seg inn i rekken av flere saker der Stortinget gjør vedtak før en
sak er behandlet i EØS-komiteen.
Representanten
Bjørdal og – jeg registrerte – representanten Agdestein viser til
forventede EØS-regler. Det virker nærmest som flertallet nesten
synes det er litt plagsomt at Senterpartiet gang etter gang tar
opp dette spørsmålet knyttet til hvordan vi som landets nasjonalforsamling
behandler saker som berører hva slags handlingsrom vi som nasjon
har på viktige områder.
Det ligger definitivt
mye viktig i regelverket som Senterpartiet er opptatt av å drøfte
på en ordentlig måte. Men før saken er behandlet i EØS-komiteen,
vet vi ikke fullt ut hva de norske forpliktelsene vil innebære.
Det er jo nettopp hele poenget med behandling i EØS-komiteen – som
er fellesorganet i EØS mellom EU og EFTA-landene i EØS på den andre
siden – nemlig å avklare rammene for den norske deltakelsen, i vårt
tilfelle i en konkret EØS-beslutning.
Jeg registrerer
at saksordføreren bl.a. sier at en vil unngå langvarige konstitusjonelle
forbehold. Senterpartiet er berettiget til å behandle saken i Stortinget raskt
når det er fattet en beslutning i EØS-komiteen, men det er viktig
at vi gjør ting i riktig rekkefølge, nettopp sånn at vi ser hva
slags konsekvens det får konkret. Jeg registrerer at representanten
Bjørdal selv tar et forbehold om at dersom det som vi i dag legger
til grunn, og det som er beslutningen i EØS-komiteen, skulle avvike vesentlig,
må man uansett komme tilbake igjen. Hva representanten Bjørdal legger
i et vesentlig avvik, er jeg derimot litt usikker på; jeg kan ikke
se at det har blitt konkretisert og spesifisert i innstillinger
fra flertallets side. Så den kloke måten å behandle det på er at
man tar det i riktig rekkefølge: får en avklaring av hva som er
EU-reglene, hva som er rammene for norsk deltakelse gjennom en beslutning
i EØS-komiteen, og deretter tar en behandling i landets nasjonalforsamling.
Jeg tar opp forslaget
fra Senterpartiet, SV og Rødt.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:20:05 ] : La meg takke for en
rask og god behandling i finanskomiteen, en god redegjørelse fra
saksordføreren som jeg kan slutte meg til, og en takk til det brede
flertallet i Stortinget som sørger for at vi kan få dette på plass
når alt er ferdig behandlet.
Lovforslaget innebærer
en gjennomføring i norsk rett av EUs såkalte bankpakke fra 2019.
Pakken gjør vesentlige endringer i sentralt regelverk som allerede
er en del av EØS-avtalen, nærmere bestemt kapitalkravsforordningen,
kapitalkravsdirektivet og krisehåndteringsdirektivet. Formålet med
bankpakken er ytterligere å redusere risikoen for krise i det finansielle
systemet og redusere de negative konsekvensene dersom en finansiell krise
likevel skulle oppstå. Regelverket gir regulatoriske lettelser for
mindre og ikke-komplekse banker. Regjeringens forslag innebærer
at de fleste banker i Norge inngår i denne gruppen og derfor vil
nyte godt av lettelsene. Lovforslaget for øvrig innebærer i hovedsak
mindre justeringer av regelverket, samtidig som det legges til rette
for å gjennomføre endringer i forskrift.
Forslaget om gjennomføring
av bankpakken er basert på et utredningsarbeid ledet av Finanstilsynet
som også Norges Bank, Bankenes sikringsfond og Finansdepartementet
har deltatt i. Mange høringsinstanser har understreket at norske
regler på finansmarkedsområdet i størst mulig grad bør være i samsvar
med EUs regelverk. Bankpakken er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men
ventes innlemmet i flere deler i løpet av 2021 og 2022. Det er viktig
at norske og utenlandske banker får like regler så raskt som mulig.
I tillegg til å fremme lovforslaget har vi derfor anmodet om forhåndssamtykke til
innlemmelse i EØS-avtalen av de to forordningene som inngår i bankpakken.
Norske regler som gjennomfører forordningene, kan dermed tre i kraft
når EØS-komitébeslutningen trer i kraft, og SMB-rabatten kan da umiddelbart
brukes av norske banker. Regjeringen vil så snart som mulig komme
tilbake til Stortinget og be om samtykke til EØS-innlemmelse av
de to direktivene i bankpakken.
Lovforslaget legger
til rette for en gjennomføring av EUs bankpakke, som skal bidra
til mer robuste banker, mer effektiv krisehåndtering og mer proporsjonalitet
i kravene for de mindre bankene.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Fredric Holen Bjørdal (A) [10:22:53 ] : Arbeidarpartiet stiller
seg bak fleirtalet i denne saka. Det er ingen tvil om det. Men det
er likevel eit par spørsmål som eg skulle ønskje var litt betre
belyst i proposisjonen, og som eg inviterer statsråden til å svare
ut her. Eg innrømmer at det er av litt teknisk karakter, og vil
difor gi statsråden anledning til å kome tilbake med eit skriftleg
svar for å utfylle spørsmålet dersom det er nødvendig.
Det første gjeld
denne systemviktigheitsbufferen som departementet føreslår skal
utgjere mellom 1 og 3 pst., men med moglegheit for å setje han høgare
enn 3 pst. i særlege tilfelle. Forslaget frå departementet innskrenkar
jo eigentleg det nasjonale handlingsrommet som ligg i EØS-reglane.
Mitt første spørsmål er difor om statsråden er heilt trygg på at
det er fornuftig å avskjere moglegheita for at det i framtida kan
oppstå ein situasjon der ein systemviktigheitsbuffer på mellom 0
og 1 pst. vil vere eit riktig nivå ut frå omsynet som grunngjev
kravet, slik som EØS-reglane opnar for.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:23:52 ] : Her tror jeg at jeg
vil ta imot invitasjonen fra representanten til å kunne gi et skriftlig
svar på det spørsmålet. Jeg mener det er viktig at den type spørsmål
får et helt presist svar. Jeg vil be om at det sendes et skriftlig
spørsmål til meg, så skal jeg gi et godt og utfyllende svar til
representanten.
Fredric Holen Bjørdal (A) [10:24:18 ] : No mistenkjer eg at
eg vil få eit skriftleg svar på mitt neste spørsmål også, men det
er for så vidt heilt i orden, når det er opna for det.
Det er klart at
det er ein del spørsmål i denne proposisjonen som sjølv om dei tilsynelatande
er av teknisk karakter, også er av stor betyding f.eks. for institusjonar som
Kommunalbanken, som er bekymra for det grepet som regjeringa har
gjort når det gjeld systemviktigheitsbufferen: at ein avskjer den
moglegheita til å setje han på mellom 0 og 1 pst. Dette er regelverksbehandling som
har betyding for norske føretak. Difor er det viktig at det er belyst
på ein god måte.
Det same gjeld
det med krisetiltaksplanar som det står om i proposisjonen. Nasjonalt
systemviktige føretak der det ikkje er etablert kriseutval, skal
no ikkje lenger vere underlagde godkjenning frå departementet. Departementet
skal no berre underrettast. Eg lurer difor også på om statsråden
er heilt sikker på at det er fornuftig at departementet ikkje lenger
skal godkjenne slike krisetiltaksplanar til føretaka.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:25:22 ] : La meg først understreke
at proposisjonen er basert på grundige vurderinger fra Finanstilsynet,
Norges Bank og Finansdepartementet, og vi har også fått gode innspill
i prosessen og høringen. Jeg mener det er viktig at vi har en tydelig
rolledeling. Finanstilsynet har ansvaret for tilsynet med banker
og finansinstitusjoner, og jeg er trygg på at det er en riktig og
nødvendig beslutning at det er Finanstilsynet som sitter med det
ansvaret.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:26:16 ] : Senterpartiet har over
tid vært opptatt av at en skal få innført SMB-rabatten, noe som
er viktig for både norske banker og norsk næringsliv. Vi kan ikke
se at det er noe som formelt skulle være i veien for at den allerede
burde vært innført. Jeg registrerer at statsråden er inne på SMB-rabatten
– og det er også en representant fra regjeringspartiene, representanten
Agdestein, med en konkret henvisning her. Er det noe som formelt
hindrer Norge per i dag i å innføre SMB-rabatten, uavhengig av det
vedtaket Stortinget fatter i denne saken i dag?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:26:54 ] : Senterpartiet stiller
seg i realiteten på siden av diskusjonen om disse sakene fordi Senterpartiet
er imot EØS-avtalen.
Jeg mener det
er viktig, kanskje særlig i denne typen spørsmål, at vi har et sterkt
EU, og at Norge har et tett samarbeid og koordinering og samordning
med EØS-landene. Dette er viktig for den finansielle stabiliteten, det
er viktig for likebehandlingen av bankene. Vi er en del av dette
systemet, og da er det viktig at vi opptrer koordinert med de andre
EØS-landene.
Det er en utfordring
knyttet til godkjenning i Liechtenstein. Derfor har jeg skrevet
et brev av 11. mai til statsministeren i Liechtenstein, og jeg håper
vi så raskt som mulig kan få disse justeringene på plass.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Svein Roald Hansen (A) [10:28:10 ] : Bare noen bemerkninger
angående det Gjelsvik tar opp, om at tingene bør være gjennom EØS-komiteen
før vi implementerer dem:
I dette tilfellet
er det, som statsråden sa, gjort et grundig forarbeid med det regelverket,
og det er vel også rimelig avklart i EU. Det er en av de mange forsinkelsene vi
har på implementering. Når det gjelder behandling i EØS-komiteen
som krav før vi kan gjøre noe i Stortinget, har Senterpartiet også
hatt litt varierende praksis.
Vi har nå fått
forslag fra regjeringen om å forhåndsakseptere at regjeringen kan
slutte seg til elleve av programmene i EU. Noen av dem har Senterpartiet stemt
imot, altså stemt for å sende dem tilbake til regjeringen, selv
om det ville medført at vi ikke kunne være med fra starten av, og
altså mister muligheten til å påvirke den praktiske utformingen
av dem.
Men når det gjaldt
romprogrammet tidligere denne uken, stemte man for etter at forslaget
om å sende det tilbake ble nedstemt. Og når det gjaldt Erasmus og
Horisont, var det ingen uenighet. Der stemte både Senterpartiet
og SV for å gi regjeringen fullmakt.
Tidligere har
det også vært eksempler på direktiver som ikke har vært i EØS-komiteen
som har avfødt lovendringer i Norge. Et eksempel er en lov som trådte
i kraft 3. juli i år, da en rekke engangsprodukter i plast ble forbudt
å bruke i Norge. Lovendringen skjedde i 2018 og har sitt utspring
i et EU-direktiv som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er
altså ingen ny praksis som her introduseres, selv om det selvsagt
må være rimelig avklart hva det er vi skal ta stilling til, slik
representanten Gjelsvik pekte på.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.
Etter ønske frå
finanskomiteen vil sakene nr. 10 og 11 verte behandla under eitt.
Votering, se voteringskapittel