Stortinget - Møte torsdag den 12. november 2020

Dato: 12.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 64 S (2020–2021), jf. Dokument 8:113 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 2 [10:52:42]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Dyveke Søttar, Kari Kjønaas Kjos, Silje Hjemdal og Roy Steffensen om nødvendige regelendringer om politiattest for ansettelsesforhold i skoler og barnehager (Innst. 64 S (2020–2021), jf. Dokument 8:113 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): Det har vært bemerkelsesverdig lett å være saksordfører i denne saken. For en gangs skyld er utdanningspolitikerne på Stortinget enige. Jeg må si at det føles godt at vi kan stå sammen om å gi bedre beskyttelse for alle barn i barnehage og skole.

Komiteen ønsker å være tydelig på at alle barn i barnehager og skoler i Norge skal ha en trygg og god hverdag i sine barnehager og skoler, og foreldrene skal være trygge på at barna tas hånd om av ansatte som er egnet til jobben. Det er derfor i dag et krav om å legge fram politiattest før personer tiltrer i jobb i barnehage eller skole.

Imidlertid har komiteen merket seg at politiattesten, eller rettere sagt barneomsorgsattesten, ikke er en garanti for at personen ikke har begått straffbare handlinger. Den gir ikke tilstrekkelig med opplysninger sånn det er i dag. For eksempel inneholder en barneomsorgsattest ikke informasjon om personen er dømt for kroppsskade mot et barn, med mindre den er betegnet som grov. Med andre ord finnes det straffbare forhold som ikke står på barneomsorgsattesten som det vil være interessant for arbeidsgiveren å kjenne til.

Foreldreutvalget for barnehager, FUB, har tatt opp denne problemstillingen med Kunnskapsdepartementet. FUB uttrykker stor bekymring rundt disse utfordringene knyttet til politiattestene for barnehageansatte. Komiteen har også merket seg at opplæringslovutvalget foreslår en utvidelse av hvilke straffebrudd som skal vises på en politiattest ved tilsetting i skolen.

Utvalget begrunner en slik utvidelse med at dagens regulering er for snever til å gi god beskyttelse for alle barn i skoler og barnehager. Komiteen har derfor samlet ønsket å støtte representantforslaget fra Fremskrittspartiet om å innføre utvidet innhold i politiattester ved ansettelsesforhold i skoler og barnehager, og komiteen har sagt at vi forventer at disse endringene er en del av høringsnotatet i forbindelse med forslag til ny opplæringslov.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg synes det er veldig gledelig at det faktisk av og til skjer i denne sal at alle kan være enige. Er det noe som kanskje er ekstra kjekt å klare å få til, er det nettopp kampen for en tryggere hverdag for barn.

Jeg sitter riktignok ikke i komiteen som har behandlet forslaget som jeg er medforslagsstiller til, men jeg sitter i familie- og kulturkomiteen. Der får vi også mange henvendelser som gjelder barns trygghet. Det har vi sett på både godt og vondt gjennom de siste årene. Heldigvis er det i dag et helt annet fokus på bl.a. vold og overgrep mot barn. Det må bekjempes fra flere sider. Vi kan liksom ikke ha denne silotenkningen om at noe er opplæring, noe justis og noe familiepolitikk, for alt henger sammen med alt.

Jeg synes dette er et veldig viktig skritt i riktig retning. Det handler rett og slett om å tette et hull i systemet og ikke minst om å gi et fullstendig bilde av den som søker om å jobbe med barn.

Vi har hørt om eksempler der folk som er dømt for vold mot barn, faktisk jobber med våre små som vi er så glad i. Det har framkommet en del kritikk, og jeg vet selv at jeg har fått en rekke henvendelser om at regelverket rett og slett ikke har vært godt nok.

Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen påpekte bl.a. at man kan ha ti dommer om kroppsskade på rullebladet uten at det nødvendigvis framkommer på politiattesten. Jeg er veldig stolt over at Stortinget i dag sender en krystallklar bestilling fra et samlet storting til regjeringen. Som barnas stortingsrepresentant er det også viktig for meg å understreke at dette nettopp er en seier for barna våre. Våre barn har krav på god beskyttelse, og når flertallet sender fra seg denne krystallklare bestillingen i dag, forventer vi derfor at den følges opp raskt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I dag ber en samlet komité regjeringen om å fremme forslag om nødvendige regelendringer, sånn at politiattesten gir et fullstendig bilde av søkeren og viser alle relevante lovbrudd i de tilfeller som gjelder ansettelsesforhold i skole, barnehage eller andre steder der kontakt med barn utgjør en viktig del av stillingen.

Jeg vil gjerne takke forslagsstillerne og saksordføreren for et godt arbeid, og synes det er bra at vi kan stå samlet om dette forslaget her i Stortinget i dag.

Vold og overgrep mot våre barn og unge er noe av det vi må reagere aller sterkest mot. Vi som politikere har et stort ansvar i å gjøre det vi kan for å beskytte våre barn og unge. Det er allerede gjort mange viktig innstramminger og tiltak på dette området, som bl.a. da Kristelig Folkeparti våren 2015 fikk gjennomslag for en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse. Nå gjør vi ytterligere en innsats for å øke sikkerheten for og vernet om våre barn og unge.

En god barndom varer livet ut, men dessverre kan en vond barndom gå i arv. Det er derfor helt avgjørende med tidlig innsats. Å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep i barndommen øker sannsynligheten for å bli utsatt for vold eller overgrep som voksen.

FNs barnekonvensjon pålegger norske myndigheter å beskytte barn mot vold og overgrep. Det innebærer både en plikt til å sette av tilstrekkelige med økonomiske midler for å iverksette nødvendige tiltak samt sikre et helhetlig tilbud med hensyn til forebygging, avdekking og ikke minst oppfølging. Derfor er jeg glad for at en enstemmig komité i dag løfter viktigheten av et godt vern for barn og unge. Barn skal ha trygge møter med voksne de møter i institusjoner som de bruker mye tid på gjennom oppveksten.

Politiattest må ikke bli en sovepute. Selv om formålet med barneomsorgsattest er å beskytte mot overgrep eller alvorlig skadelig innflytelse på mindreårige, er ikke en barneomsorgsattest en garanti for at man som arbeidsgiver kan senke garden. Alle arbeidsgivere i sektorer som arbeider med barn og unge, må i tillegg til politiattest ha gode rutiner for oppfølging for å hindre overgrep mot barn.

Kristelig Folkeparti har alltid jobbet for å beskytte sårbare barn, og det vil vi fortsette med å gjøre i tiden framover. Vi må derfor jobbe sammen og gjøre det vi kan for å hjelpe alle barn. Kristelig Folkeparti vil kjempe for et varmere samfunn, et samfunn der barn og unge kan leve et fritt liv uten frykt for å bli utsatt for vold og overgrep.

Statsråd Guri Melby []: Jeg er opptatt av at alle barn og elever skal ha en trygg og god hverdag på skolen og i barnehagen. Kravet om politiattest for ansatte i barnehager og skoler er viktig for å sikre det. Men i likhet med siste taler har jeg lyst til å vektlegge at politiattest bare kan være et av flere tiltak for å forhindre overgrep og skadelig innflytelse. En ren politiattest på ansettelsestidspunktet er jo ikke en garanti for at personen er egnet til å jobbe i barnehagen eller skolen, eller ikke begår lovbrudd senere. Den enkelte virksomheten har et selvstendig ansvar for å forebygge overgrep mot mindreårige. Barnehagen og skolen må bl.a. gjennomføre grundige intervjuer, kontrollere referanser, ha løpende oppfølging av de ansatte og gode rutiner ved mistanke om krenkende atferd.

Politiattesten som skal legges fram, er en såkalt barneomsorgsattest. Hvilke straffbare forhold som vises på den, er regulert i politiregisterloven. Da reglene om barneomsorgsattest ble innført i politiregisterloven i 2014, innebar de en klar utvidelse av hvilke forhold som skulle vises på politiattesten for ansatte i barnehager og skoler. Tidligere viste politiattesten kun om personen var siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Barneomsorgsattesten skal i dag vise straffebud som rammer handlinger som i relasjon til mindreårige må anses som særlig alvorlige og dermed særlig relevante. Dette omfatter i dag seksuallovbrudd, grove voldslovbrudd, drap, ran, mishandling i nære relasjoner, menneskehandel og grove narkotikalovbrudd. Reglene om politiattest i barnehager og skoler ble harmonisert med reglene om barneomsorgsattest i politiregisterloven for noen år siden. Stortinget sluttet seg den gang til regjeringens vurderinger om ikke å fastsette ytterligere utvidelser av straffbare forhold som skal vises for ansatte i barnehager og skoler.

Vi må ha et regelverk som bidrar til å forhindre at ansatte begår overgrep mot barnehagebarn og elever i skolen, eller har skadelig innflytelse på dem. Det er grunnen til at regjeringen de siste årene har gjort flere innstramminger i reglene om politiattest på utdanningsområdet. Jeg er enig med forslagsstillerne i at det kan være grunn til å se på om flere straffbare forhold bør vises på politiattesten for personer som skal jobbe i barnehage eller skole. Jeg viser til at Opplæringslovutvalget har foreslått at dagens regler om politiattest og ansettelsesforbud i hovedsak skal videreføres i ny opplæringslov, men de foreslår også å utvide hvilke straffebud som skal vises på politiattesten. En utvidelse i tråd med utvalgets forslag vil innebære at flere voldslovbrudd enn i dag vil stå på politiattesten, slik forslagsstillerne etterlyser. I tillegg vil frihetsberøvelse, tvang, kjønnslemlestelse, brudd på taushetsplikt og brudd på avvergingsplikten omfattes.

Etter planen skal jeg sende forslag til ny opplæringslov på høring våren 2021. Dersom departementet foreslår endringer i reglene for politiattest i opplæringsloven, vil vi vurdere om det bør gjøres tilsvarende endringer i friskoleloven og barnehageloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er veldig glad for å høre at statsråden har et tydelig engasjement i saken. Det er helt riktig som statsråden påpeker, at dette er selvfølgelig en kamp mot overgrep mot barn og for barns trygghet som må kjempes på ulike felt. Imidlertid er det flere ting man kan gjøre også fra hennes departement, og jeg må si jeg var litt skuffet da man ikke videreførte ordningen med barnas verneombud, som Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for i revidert nasjonalbudsjett sist. Det er en av mange satsinger som Fremskrittspartiet nå har lagt inn i sitt alternative statsbudsjett i en opptrapping for å bekjempe overgrep mot barn. Jeg lurte på om statsråden kunne utdype hvilke andre konkrete forslag, utenom det som vi har diskutert i dag, hun vil ta fatt i for å trygge barn.

Statsråd Guri Melby []: Jeg synes det er veldig fint at representanten tar opp akkurat dette. Det er også prisverdig at man har løftet fram dette i et representantforslag, og at man ser at det må være en bredde i tiltakene, at det ikke bare kan handle om politiattest.

Jeg tror jeg også skal gå så langt som til å erkjenne at jeg var glad for at man fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene i vår for å gi støtte til prosjektet om barnas verneombud, som er et veldig godt prosjekt – og så er det ikke alt vi greier å videreføre. Jeg håper likevel at det kommer mye positivt ut av det prosjektet, som jeg mener er et veldig godt initiativ for å løfte denne tematikken i barnehager. Nå vet jeg at det er mange både barnehager og skoler som allerede i dag jobber systematisk med denne tematikken, og som er kjempegode på å løfte det fram. Mitt inntrykk er nok at det dessverre ikke alltid er alle ansatte som føler seg like trygge på å gå inn i denne tematikken, for det oppleves som veldig krevende, og man opplever også at man ofte vil utløse en del hjelpebehov som man kanskje ikke har de nødvendige tiltakene for å støtte. Så jeg tror nok at det aller, aller viktigste vi kan gjøre, er å gjøre de voksne i barnehage og skole trygge på at dersom de tar opp dette temaet, vil vi ha støtteapparatet til å følge opp de konsekvensene det faktisk får.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for det, og jeg er glad for at ministeren sier at hun støtter arbeidet som er igangsatt angående barnas verneombud. Imidlertid var jo situasjonen sånn at vi hadde korona. Jeg vet at de er godt i gang med prosjektet, men for at man skal få dette ut i absolutt alle eller i hvert fall i flere barnehager – og det må jo være det som er målet – trengs det også mer penger. Dette er jo et prosjekt som nettopp tar opp i seg det som statsråden sier om å formidle kunnskap opp, og også kunne håndtere og jobbe med det som er utrolig vanskelig når det gjelder barn. Men er det da riktig forstått at ministeren vil legge inn et godt ord i forhandlingene med Fremskrittspartiet for at vi skal få gjennomslag for 10 mill. kr til barnas verneombud?

Statsråd Guri Melby []: Nå ligger vel de forhandlingene i finanskomiteen, så mitt håp er jo at Fremskrittspartiet har løftet det høyt opp på sin prioriteringsliste og sørger for å kjempe med nebb og klør for å få det gjennom, så vil jeg i hvert fall ikke stille meg negativ til det.

Det som jeg synes er så bra med det prosjektet, er at det bidrar til en veldig tydelig plassering av ansvar. Jeg tror det er det det handler om, at man vet at det finnes minst én – gjerne da flere, men minst én – i hver barnehage som har dette som sin oppgave, som kan sette seg inn i det, som kan bruke tid på det, og som kan heve kompetansen og bli enda tryggere på det. Det tror jeg er en veldig god modell, som jeg synes er en interessant tanke som vi egentlig kan flytte ut av det prosjektet og prøve å se om vi kan utvide også til andre områder, både til de offentlige barnehagene og til skolen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel