Stortinget - Møte fredag den 4. desember 2020

Dato: 04.12.2020
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 112 S (2020–2021), jf. Dokument 18 (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 1 [09:02:09]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Rapport om evaluering av Stortingets byggeprosjekt Prinsens gate 26 mv. (Innst. 112 S (2020–2021), jf. Dokument 18 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Presidenten vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe. Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Innstillingen som presidentskapet legger frem, gjelder evaluering av Stortingets byggeprosjekt Prinsens gate 26. Prosjektet inkluderte, i tillegg til en total ombygging av Prinsens gate 26, bygging av nytt post- og varemottak under Wessels plass og en ny innkjøringstunnel fra Rådhusgaten til post- og varemottaket og stortingsgarasjen.

Stortinget ba i et vedtak fattet i juni 2017 presidentskapet om å sørge for at det i etterkant av byggeprosjektet lages en evalueringsrapport med læringspunkter som Stortinget kan ta med seg inn i senere byggeprosjekter. Siste del av byggeprosjektet var ferdig i september 2019, og i første halvår 2020 gjennomførte KPMG en ekstern evaluering av prosjektet.

Siden evalueringen har basis i et stortingsvedtak, mener presidentskapet det er helt naturlig at evalueringen og oppfølgingen av den presenteres for Stortinget.

Evalueringsrapporten fra KPMG inneholder mange nyttige læringspunkter for fremtidige byggeprosjekter i Stortinget. I likhet med Riksrevisjonens rapport om byggeprosjektet fra 2017 beskriver KPMG i sin rapport alvorlige mangler ved planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Mye kan sies, og er blitt sagt, om hva som gikk feil i dette prosjektet. Jeg vil her primært fokusere på hvordan de mange anbefalingene i rapporten bør følges opp med tanke på fremtidige prosjekter i Stortinget. Jeg vil likevel første knytte noen kommentarer til evalueringsrapportens gjennomgående fokus på at årsakene til kostnadsoverskridelsene i prosjektet i stor grad skyldes mangler ved arbeidet i byggeprosjektets tidligfase. Byggeprosjektet har som kjent pågått gjennom flere presidentskap og stortingsperioder, helt tilbake til perioden 2009–2013, hvor premissene for prosjektet i all hovedsak ble lagt. Valg som ble tatt i perioden 2009–2013, gjorde at prosjektet fikk manglende tid i prosjekteringsfasen, urealistiske frister og en prosjektorganisering som ikke var tilpasset prosjektets kompleksitet eller omfang. Jeg tenker i den sammenheng særlig på at man ikke valgte Statsbygg som byggherre, og at man ga en for stram føring om at ferdigstillelse skulle være rett etter stortingsvalget i 2017.

Av dette kan vi lære at beslutninger som fattes i prosjektets tidligfase, vil kunne ha avgjørende betydning for både prosjektperioden og sluttresultatet. Det er noe som fremheves i både KPMGs rapport og Riksrevisjonens gransking.

Før jeg går nærmere inn på hvordan presidentskapet ser for seg å følge opp evalueringsrapporten, vil jeg også nevne at KPMG i rapporten anerkjenner at Stortinget gjennom prosjektet har fått et funksjonelt og moderne bygg og et post- og varemottak som tilfredsstiller krav til sikkerhet. Det er dessuten etablert en alternativ ut- og innkjøring fra garasjen, som også ivaretar viktige sikkerhetshensyn for Stortinget.

Som KPMG viser til i rapporten, ble manglende sikkerhetstiltak en viktig begrunnelse for prosjektet i kjølvannet av terrorhendelsene 22. juli, i tillegg til den byggtekniske tilstanden i Prinsens gate 26.

Jeg vil understreke at presidentskapet legger til grunn at alle anbefalingene i evalueringsrapporten skal følges opp. Stortinget, presidentskapet og administrasjonen har allerede iverksatt flere tiltak som følge av erfaringene med byggeprosjektet og tidligere rapporter. Det er bl.a. vedtatt et bygge- og leiereglement basert på det som gjelder ellers i staten. Involvering av Statsbygg i Stortingets byggeprosjekter er et viktig element i det reglementet. Anbefalingene i evalueringsrapporten skal følges opp – enten det er ved videre oppfølging av allerede iverksatte tiltak, eller ved ytterligere tiltak.

I Stortingets bygge- og leiereglement, slik det lyder i dag, er det slik at Statsbygg som hovedregel skal være byggherre for oss i prosjekter med en kostnadsramme på over 300 mill. kr. Etter en konkret vurdering kan Stortinget ifølge reglementet også anmode Statsbygg om å påta seg byggherreansvaret for prosjekter med lavere kostnadsramme.

Presidentskapet mener at det i lys av evalueringsrapporten er grunn til å se på arbeidsdelingen i byggeprosjekter mellom eiendomsavdelingen i Stortingets administrasjon og Statsbygg på nytt. Presidentskapet mener derfor at bygge- og leiereglementet bør endres, slik at Statsbygg skal ha byggherreansvaret i flere saker enn det som følger av dagens reglement. Terskelen for når beslutning om oppstart av forprosjekt skal legges frem for Stortinget, er satt til 150 mill. kr. Det samme gjelder større endringer i et prosjekt. Presidentskapet mener dette også kan være en egnet terskel for når Statsbygg som hovedregel skal være byggherre for Stortingets byggeprosjekter. Dette vil innebære en halvering av terskelen for når Statsbygg som hovedregel skal være byggherre, fra 300 mill. kr til 150 mill. kr.

Det er i innstillingen fra presidentskapet også gjort nærmere rede for allerede iverksatte og planlagte tiltak på en rekke andre områder, i tillegg til forslagene i bygge- og leiereglementet, som jeg nå har omtalt.

Jeg vil eventuelt komme tilbake i et senere innlegg for å si mer. Jeg vil bare si avslutningsvis: Nå setter vi sluttstrek for byggeprosjektet Prinsens gate 26. Prosjektet har gitt oss et tryggere, mer tidsriktig og effektivt bygg og post- og varemottak, men vi legger svært krevende år bak oss. Vi har gjort feil, vi har fått sterk kritikk, vi har lært, vi har endret oss, og for fremtiden vil Stortinget håndtere prosjekter av både denne størrelse og betydelig mindre på en helt annen måte – og takk for tiden.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror alle vi som har sett regningen for byggeprosjektet – jeg snakker om alle som har fulgt prosessen, sett oppvasken og rapportene og har lest denne innstillingen – ser hvilken helt utrolig pinlig forestilling dette har vært for Stortinget. Det ligger en rekke erkjennelser fra presidentskapet i denne innstillingen, og det mener SV er på sin plass. Det ligger også en rekke punkter der presidentskapet sier at rutiner og organisering er vesentlig bedre, at kompetansen innomhus er økt, og at man nå legger opp til sterkere ekstern kompetanse inn i prosjekter av en viss størrelse. I dette ligger det også, slik jeg forstår det, en forståelse for at en virksomhet som Stortinget neppe vil kunne ha fullgod kompetanse på store byggeprosjekter. Det gjør at man fra helt tidlige prosjekter må sikre seg kompetansen eksternt. Det er også det presidentskapet legger opp til med sine forslag i dag.

SV vil støtte forslagene som er fremmet av presidentskapet. Men la meg bare bemerke at det er vanskelig å vurdere fullstendig om de endringene som ligger her, er fullgode svar på de konklusjonene og erfaringene som nå er gjort. Det er likevel, etter SVs syn, et tydelig steg i riktig retning. Samtidig vil det først være i praksis at vi vil se om disse endringene er tilstrekkelige, for i framtiden kan slike prosjekter bare gjøres på en bedre måte. Tabbekvoten er tatt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I Riksrevisjonens rapport fra 2017 går det fram at første kontakt med Statsbygg skjedde høsten 2013. Det betyr at spørsmål om profesjonell bistand av den type som Statsbygg representerer, ikke ble tatt opp før planlegging av prosjektet var godt i gang og viktige beslutninger allerede var tatt. Dette er, etter vår oppfatning, noe av kjernen i problemet. Derfor er det helt vesentlig at det gjøres endringer i reglementet for Stortingets bygge- og leiesaker knyttet til bruken av Statsbygg. Kristelig Folkeparti støtter presidentskapets tilråding til vedtak.

Denne saken er omfattende og har gått over lang tid. Skandalens omfang ble synlig for alle da Riksrevisjonen, etter anmodning fra Stortinget selv, gikk gjennom hele prosjektet fra a til å. Rapporten fra Riksrevisjonen var svært tydelig i sin kritikk og førte også til stortingsvedtaket som er bakgrunn for saken her i dag.

Evalueringsrapporten er tydelig. Den er like tydelig i sine funn og konklusjoner som det Riksrevisjonen i sin tid var, selv om dette selvsagt er to ulike dokumenter med ulikt formål. Jeg er enig med presidentskapet i at evalueringsrapporten fra KPMG inneholder mange nyttige læringspunkter for framtidige byggeprosjekter her på Stortinget. Rapporten beskriver alvorlige mangler ved planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Når jeg leser presidentskapets innstilling, merker jeg meg at en rekke tiltak er igangsatt for å sørge for at vi unngår lignende skandaler i framtiden, og det er bra. Dette går både på Statsbyggs rolle, som jeg var inne på, men også på at flere andre tiltak iverksettes. Det er bra, men jeg må si det framstår lite troverdig at presidentskapet ikke erkjenner feil i større grad. Innstillingen er god på beskrivelser av igangsatte tiltak, men er etter min oppfatning svak på erkjennelse av faktiske feil som er begått. Det er grunn til å minne om alvorlighetsgraden i denne saken. Overskridelsene var svært store, og prosjektet var ute av kontroll. Det var ikke gjennomført en kvalitetssikring i tråd med reglementet for økonomistyring i staten, og det ble i for liten grad foretatt reelle behovsvurderinger av tiltakene etter hvert som prosjektet økte i kompleksitet.

Som jeg har vært inne på, kom prosjektet rett og slett skjevt ut fra start. Det overrasker meg at presidentskapet ikke har tatt dette mer inn over seg i sin innstilling. En større grad av ydmykhet overfor de feil som er begått, tror jeg ville kledd Stortinget i denne saken, men viktigst nå er at Stortinget lærer av denne saken, og at evalueringsrapporten tas på alvor. Det har vi grunn til å tro at blir gjort. Vi kan ikke risikere at noe lignende skjer igjen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 1 minutt.

Ingjerd Schou (H) []: Takk til saksordføreren, som på en grundig måte har gjennomgått saken. Til representanten Grøvan henviser jeg til side 6, hvor en med all tydelighet ser at det er viktig at man kommer rett ut fra hoppkanten, og det gjorde man ikke.

Presidentskapet har også sagt at byggeprosjektet har pågått gjennom flere presidentskap, også under Dag Terje Andersens presidentskap, med bl.a. nåværende riksrevisor Foss og tidligere representanter Korsberg, Chaudhry, Nybakk, Hjemdal og Høybråten. Det er en periode helt tilbake til 2009–2013 hvor premissene for prosjektet i all hovedsak ble lagt. Vi har også merket oss i presidentskapet at evalueringsrapporten nettopp framhever at kostnadsoverskridelsene i byggeprosjektet som ikke skyldes utvidelse av omfang, i stor grad skyldes mangler ved arbeidet i byggeprosjektets tidligfase.

Det er viktige læringspunkter, men også understøttet av rapporten og Riksrevisjonens gransking er at beslutninger som fattes i prosjektets tidligfase, vil kunne ha avgjørende betydning for byggeperioden og sluttresultatet. De valgene som ble tatt i perioden 2009–2013, at man ikke valgte Statsbygg som byggherre, og at man ga stram føring om at ferdigstillelse rett og slett skulle være til stortingsvalget 2017, var blant årsakene til at prosjektet manglet tid i prosjekteringsfasen, hadde urealistiske frister og en prosjektorganisasjon som rett og slett ikke var tilpasset prosjektets kompleksitet eller omfang. Det er grunn til å understreke at disse forhold er en viktig del av læringen, da det nettopp trekkes fram av flere av de intervjuede og av dem som har utarbeidet rapporten, som en av hovedårsakene til utfordringene som senere skulle oppstå i prosjektet.

Presidentskapet har også merket seg at rapporten framhever at det fra 2015 ble tatt grep som i noen grad bedret oppfølgingen og gjennomføringen av prosjektet, og at det ble en mye bedre struktur på rapporteringen i prosjektet og klarere rolle- og ansvarsbeskrivelser – ikke ubetydelige grep. Det viser også at de økonomiske rammene likevel senere ble betydelig økt, og at Stortinget først våren 2018 besluttet det som ble den siste vedtatte kostnadsrammen for prosjektet, på over 2 mrd. kr. Når regningen gjøres opp nå, er det allikevel verdt å nevne at det altså ligger 290 mill. kr under den siste vedtatte kostnadsrammen, som ble fastsatt våren 2018.

Evalueringsrapportens funn, konklusjoner og anbefalinger som er gjengitt i saken, er viktige og viser også at de tiltak som Stortingets presidentskap og administrasjon allerede har iverksatt som følge av erfaringene og tidligere rapporter, viser at man har tatt læring og har tatt grep for framtiden. Om det holder, vil vise seg, men utgangspunktet er betydelig annerledes enn det som var starten i 2009.

Michael Tetzschner (H) []: Det er med en viss forundring jeg leser denne evalueringsrapporten, for den begynner jo ikke der det er interessant å begynne, nemlig med at Stortinget aldri har fått seg forelagt dette prosjektet som en helhet. Det er der styringssvikten trer inn. Hvis man skal gjennomføre et milliardprosjekt, må det på vedtakstidspunktet være utredet. Det må ha gått gjennom de kvalitetssikringssystemene man har ellers når staten bestemmer seg for å gjøre store investeringer. Her var Finansdepartementet koblet ut fordi Stortinget har den spesielle ordningen at de bare rekvirerer penger, og så tror man at Stortinget gjør det beste ut av det.

Denne – skal vi si – ansvarsforskyvningen mellom de forskjellige presidentskapene er totalt uinteressant. Det som er interessant, er å spørre: Hvorfor var ikke dette prosjektet – fra a til å – utredet og fremlagt for den bevilgende myndighet, som er Stortinget?

Så kan man si at dette ble komplekst etter hvert. Ja, men det var jo fordi man begynte med noe som skulle være vindusutskiftninger og brannsikre etasjeskiller, og så ender man altså med ny innmat og en tunnel som ingen har klart å overbevise noen om at har sikkerhetsmessig betydning. Det var aldri prioritert i en tiltaksliste man på et eller annet tidspunkt hadde sett for seg, med ca. 80 tiltak. Det var bare en begrunnelse fordi man altså, mens man satt, fikk økt appetitt på dyre løsninger.

Jeg vil også si at de svake – eller manglende – henvisningene som er til riksrevisjonsrapporten, viser at evnen til å lære fortsatt er et stort og uoppgjort spørsmål for denne sal. Hvordan kan vi være sikre på at presidentskapet tror at det bare var styring og rapportering av et prosjekt som var problemet, og ikke det at man ikke respekterte bevilgningsreglementet her i huset, eller levde etter utredningsinstruksen i staten?

Det var ikke kvalitetssikret, man visste ikke hvor man skulle, man utvidet prosjektet underveis, og da måtte det gå som det gjorde. Man hadde ikke en totalentreprise. Man kom også i skade for å bryte anskaffelsesreglementet, altså norsk lov. Det er ganske pinlig. Så hvis læringen virkelig skal være dyp, skal man følge mer av de anvisningene som kom fra min ærede kollega fra kontrollkomiteen, som jo var budsjettkomité, og ble holdt fullstendig i villrede om hva som skjedde, min gode kollega Grøvan, som også var inne på dette i sitt innlegg.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Dette er ei stor sak. Det har vore eit arbeid som har vart lenge. Det er ikkje tvil om at her har det vore for dårleg grunnlagsarbeid då dette vart sett i gang. Men eg trur det som kan vera positiv læring av dette, og som eg er glad for, er at KPMG og Riksrevisjonen ser ut til å sjå ganske likt på dei utfordringane som har vore. Det viser at dei faktisk har gått inn i og sett på dette, og meiner at me er nøydde til å finna mange læringspunkt.

Så kan me diskutera kven som har gjort kva, men skal dette hjelpa oss i framtida, er me iallfall nøydde til å syta for at dei som sit og gjer vedtak etter kvart, faktisk verkeleg går inn i saka. At det var gjort dårleg grunnlagsarbeid i fyrste runde, kan ikkje frita dei som gjorde vedtak i både 2013, 2014 og 2015, for å gå inn i det og vurdera kva som skjedde undervegs.

Me veit at 22. juli førte til endringar med omsyn til kravet om sikkerheit. Det vart nesten umogleg å stilla spørsmål om kostnader ved sikkerheit. Eg trur det òg ligg inne i denne saka, men ein skal minna om at det faktisk ikkje var før i 2018 ein landa og klarte å få til eit budsjett som var råd å fylgja opp. Så her er det mange som har gjort noko. Det viktigaste framover no trur eg er korleis me skal unngå at slikt skjer fleire gonger. Det er ikkje tvil om at ein hadde store utfordringar med dei prosjekterande, noko som òg er vist att med det forliket som ein inngjekk. Då meiner eg at ein må syta for at ein får eit heilt anna apparat i slike saker.

Så er det viktig for meg å seia at eg trur det er mange dyktige folk i Stortingets administrasjon som verkeleg har stått på og jobba og gjort ein kjempeinnsats her. Så er det ein del rammer rundt det som har gjort at me ikkje har landa det, me har ikkje hatt strukturane som har gjort at me har fått til eit godt nok prosjekt, på topp, noko som har gjort at det er mange ting her som absolutt ikkje burde ha vore gjorde. Men det er viktig for meg å seia at ein har hatt mange som verkelig har stått på for å prøva å landa dette, slik at ein ikkje gjev eit inntrykk av at det ikkje har vore gjort ein jobb derifrå.

Så håpar eg at me kan ta med oss og dra med oss kor komplekse slike ting vert, og at ein då faktisk er nøydd til å ha eit apparat som klarar å fanga det opp. Men me må òg sjølve vera villige til å stilla spørsmål undervegs, heile vegen, og ikkje seia: Nei, men dette er bestemt. Er det noko her som ikkje er godt nok, må me faktisk våga å ta tak i det.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Jeg ønsket å ta ordet til det Michael Tetzschner var inne på i sitt innlegg, for jeg synes det er viktig og riktig. Men jeg er også glad for at Stortinget har endret praksis på mye av dette. Med vedtak av nytt leie- og byggereglement blir det en helt annen håndtering av denne type saker for fremtiden. Som representanten Schou var inne på: Det får vi inderlig håpe gjør Stortinget i betydelig større grad skikket til å håndtere denne type prosjekter fremover.

Jeg redegjorde i sted for denne endringen om tidlig involvering av Statsbygg, men det er også slik at vi vil følge opp andre av de anbefalingene, og vi har allerede fulgt opp flere av anbefalingene i evalueringsrapporten.

Til modenhet i tidligfasen, kontrahering og gjennomføringsmodell, hvilke fullmakter, roller og ansvar man skal ha i store prosjekter, hva slags kapasitet og kompetanse som skal inn i dette, prosjektstyring, eierstyring, kultur for det, og ikke minst involvering av Stortinget i beslutningsfasene: Dette mener jeg er viktige læringspunkter Stortinget har vist at de tar. Vi har også endret mye av håndteringen av informasjon til Stortinget; det er slik at Stortinget skal informeres om større prosjekter som gjennomføres her, og presidentskapet vil fortsette å sørge for god og tilstrekkelig detaljert informasjon til Stortinget om større vedlikeholdsprosjekter og byggeprosjekter. Det gjelder også andre større prosjekter som gjennomføres i Stortinget, enten det er snakk om ordinær budsjettbehandling eller egne saker som legges frem i Stortinget.

I tillegg til den informasjonen som gis i Stortinget om større vedlikeholds- og byggeprosjekter og andre prosjekter, er det også angitt i Stortingets forretningsorden § 9 a andre ledd at presidentskapet ut fra en saks viktighet kan drøfte den med partigruppene. Så jeg mener at man har gjort betydelige endringer som skal sikre at vi i fremtiden gjennomfører disse prosjektene på en betydelig tryggere og bedre måte, i forretningsorden med sikkerhet for at Stortinget er involvert, og at de nødvendige beslutninger tas på riktig tidspunkt.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg vil begynne med å takke stortingspresidenten for en imøtekommende holdning, men jeg vil likevel si at det hun antyder som løsningen, ikke er løsningen. For det første var det ikke noe til hinder for at man kunne opptre klokt i det forrige presidentskapet, og at man hadde respektert bevilgningsreglementet her i huset. For det er klart at hvis Stortinget hadde fått et ferdig utredet prosjekt fra a til å, og visste at det kostet 2 mrd.kr, er det kanskje noen av oss som hadde hatt en forestilling om hvordan de pengene alternativt kunne vært brukt. Det er det ene.

Dessuten hadde vi også lov om offentlige anskaffelser, som ble brutt underveis, nettopp fordi man skjøtte på etter hvert som man fikk nye ideer, og ved hvert veikryss hvor man sto overfor å velge en billig løsning eller kanskje tre tilbake og dempe ambisjonsnivået, så valgte man den dyre løsningen. Det står i riksrevisjonsrapporten.

Så sier de at nå blir alt i orden, for nå har vi reglementene på plass. Ja, hvis man alltid skal ha en reglementsbestemmelse for å opptre fornuftig – og spørre seg hvorfor alle disse heisekranene er her borte. Hvorfor har man gravd ut innmaten i en fjerdedel av stortingskvartalet når Stortinget faktisk bare bevilget 30 mill. kr det første året til vindusutbytting, og til nye etasjeskiller og litt brannsikring – og også bygget en trafikkbarriere som påførte de handlende i området konkurser og kundesvikt av nesten koronadimensjoner, lenge før vi kjente til det?

Etter at det nå er skrevet inn i reglementet at man skal diskutere med partigruppene, vil jeg til slutt si: Ja, det var jo det nettopp det man av og til prøvde på. Når man så at det var avisoverskrifter, prøvde den forrige administrasjonen å informere om forhold som allerede hadde inntruffet, som fakta, og så følte kanskje gruppelederne at de var informert, og slo seg til ro med det.

Men summen av gruppeledere her i huset er ikke noe bevilgende organ. I denne saken styrte man informasjonen bevisst utenom kontroll- og konstitusjonskomiteen, som hadde budsjettansvaret, og senere syntes man det var finere å legge det inn under finanskomiteen. Jeg tror det skal tilbake til kontroll- og konstitusjonskomiteen, fordi de har en ganske oversiktlig budsjettportefølje, og de er i hvert fall i stand til å stille spørsmål ved hvorfor man reiste store heisekraner, og hvorfor det kjører bulldosere over Wessels plass et par års tid, nettopp fordi man ikke finner hjemmelen for det, for de voldsomme utgiftene i budsjettdokumentet.

Så jeg ber om at man også for fremtiden, når man nå forsikrer at alt er i orden, at man holder seg til Stortingets, dette husets, bevilgningsreglement, og at man går via komiteen, og at Stortinget får seg forelagt milliardprosjekter før man igangsetter dem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil sakene nr. 2 og 3 behandles under ett.

Votering, se mandag 7. desember