Stortinget - Møte fredag den 4. desember 2020

Dato: 04.12.2020
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 95 S (2020–2021), jf. Dokument 8:26 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 4 [10:34:37]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingalill Olsen, Sverre Myrli, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om at forpliktelser knyttet til godstransport og lokal passasjertrafikk med kystruten omgående opprettholdes med minimum 50 prosent av kapasiteten (Innst. 95 S (2020–2021), jf. Dokument 8:26 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for saken): Først har jeg lyst til å takke for samarbeidet i komiteen. Vi behandler nå et representantforslag fra flere representanter i Arbeiderpartiet om at forpliktelser knyttet til godstransport og lokal passasjertrafikk med kystruten omgående opprettholdes med minimum 50 pst. av kapasiteten.

Samferdselsdepartementet ga 18. september 2020 Hurtigruten tillatelse til å redusere seilingene til kun to skip med begrunnelse i covid-19-situasjonen, mot elleve skip normalt. Siden begynnelsen av oktober har rederiet derfor seilt med kun to skip på strekningen Bergen–Kirkenes–Bergen. Den 12. oktober ba departementet Hurtigruten om å endre planlagt seilingsmønster for de to skipene i drift på kystruta, sånn at de fra henholdsvis 24. oktober og 27. oktober bare betjener strekningen Bodø–Kirkenes–Bodø, noe som betyr at 13 av 34 anløpssteder kuttes og de resterende anløpsstedene kun anløpes hver tredje dag.

Senterpartiets representantforslag for en fungerende situasjon for person- og varetransport i distriktene var oppe til behandling i Stortinget 10. november. Forslaget var:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kystruten opprettholdes med seks skip og anløp i alle havner mellom Bergen og Kirkenes.»

Det forslaget ble nedstemt, men et løst forslag fra Fremskrittspartiet fikk flertall. Der ba man om at det skulle settes inn tre ekstra skip mellom Trondheim og Kirkenes for å sikre anløp annenhver dag.

Under komitébehandlingen ble representantforslaget fra Arbeiderpartiet endret, så det er nå et forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som sier:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med operatørene, havnene og skipsekspedisjonene for å sikre anløp og gods- og passasjertilbud i alle kystrutens 34 havner.»

Jeg går nå over til å presentere Senterpartiets syn.

I går skjedde faktisk det som Senterpartiet håpet skulle skje. Hurtigruten skal seile langs kysten med fem skip – hele strekket mellom Bergen og Kirkenes. Det betyr at samtlige havner langs ruta vil få anløp nesten annenhver dag. Jeg har lyst til å takke samferdselsminister Hareide for å ha vært både klok og løsningsorientert, for det er faktisk lett å tro at ministeren så mer på sakens opprinnelige forslag, det som vi fremmet om at hele strekket skulle gås med seks skip. Fremskrittspartiets forslag har jo en ganske unaturlig stoppdestinasjon i Trondheim.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Siv Mossleth (Sp) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Siv Mossleth tatt opp Senterpartiets forslag.

Ingalill Olsen (A) []: Arbeiderpartiet har vært svært opptatt av at kystruten skal fungere, også i disse koronatider, både for lokaltrafikken og – mest av alt – for den kritiske infrastrukturen kystruten utgjør for godstrafikk langs kysten. Når dette knapt har fungert siden mars i 2020, har vi sett hvor stor nedbygging det har vært av godskapasiteten langs kysten vår. Mange av de små godsbåtene som har trafikkert tidligere, er ikke der lenger. I høst har kystruten kun gått med to skip fra Bodø til Kirkenes, noe som har satt hele strekningen nokså sjakkmatt. Gods må omlastes flere steder, og det fører til dyrere transport og tidstap. Ekspedisjonene har knapt tjent penger, og mange holder på å gå konkurs.

Det er en varslet katastrofe, som Stortinget har presset fram en løsning på. Det ble flertall for forslaget om tre nye skip inn Trondheim til Kirkenes, noe som tross alt er bedre enn bare to skip. I går kom beskjeden om at løsningen er fem skip på hele strekningen Bergen–Kirkenes. Det er svært positivt, og raskt og effektivt levert av departementet. Arbeiderpartiet vil gi ros til statsråd Hareide for å lytte til stortingsflertallet og i tillegg utvide tilbudet, slik at hele strekningen er betjent. For min egen del vil jeg legge til at vi neppe hadde fått til en slik løsning med de to tidligere statsrådene i Samferdselsdepartementet.

Denne kraftig forbedrede løsningen til tross, det er behov for tiltak rettet mot ekspedisjonene og dem som driver godshåndtering på land. De har jo fått sine midler fra kystruten, og der har de stoppet opp i pandemien.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kommer med en sleivete bemerkning i merknadene om at Arbeiderpartiet ikke har satt av midler i sitt budsjettforslag til dette. Til det er det følgende å si at Arbeiderpartiet kun har hatt tilgang til opplysninger om kostnadene per skip direkte fra kystruten. Vi kan kun forholde oss til kostnadene dette utgjør, fra Samferdselsdepartementet, og ikke fra en enkeltaktør. For Arbeiderpartiet har det vært to hovedfokus: gods- og lokalpassasjertrafikken i gang langs hele kysten og sjøfolkene i jobb. Slik flertallet har holdt på med budsjettforhandlingene på overtid av overtiden, noe som har ført til at Stortinget må fortsette litt lenger enn planlagt før jul, var det ikke mulig å kunne si noe om kostnadene.

Jeg ser fram til en orientering fra samferdselsministeren om de reelle kostnadene for den nye ordningen, men mest av alt ser jeg fram til at kystruten skal gå innom alle havner igjen.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Vi har for så vidt allerede hatt en debatt om dette temaet. Jeg opplever at alle partier har vært opptatt av å finne løsninger for å forbedre tilbudet, og i debatten gikk det jo klart fram at flere skip vil bety en merkostnad. Vårt utgangspunkt var at vi da måtte ta den diskusjonen i arbeidet med budsjettet for 2021.

Jeg registrerer med stor glede at statsråden nå har fått framforhandlet en avtale om at det skal gå fem skip fra Bergen til Kirkenes – og tilbake igjen, selvfølgelig – i første kvartal. Det er svært positivt. Økte kostnader er angitt å være ca. 14,1 mill. kr per måned, og jeg regner med at det finner en dekning for innenfor rammen av det budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som Stortinget vedtok i går.

Totalt sett er dette en god løsning, og bedre enn om skipene bare skulle gått en del av strekningen. Nå vil det bli anløp i alle de 34 havnene og en frekvens på tilnærmet annenhver dag.

Jeg tror alle håper at en vaksine kan komme på plass snarest mulig, at situasjonen normaliserer seg så raskt som overhodet mulig, og at passasjerene kommer tilbake til kystruten. Det er mye som tyder på at første halvår 2021 fortsatt blir veldig krevende, men at vi kan håpe på en gradvis opptrapping av tilbudet utover året. I 2021 er det i tillegg to aktører som skal betjene dette anbudet. Vi ønsker også Havila Kystruten velkommen, men forstår at det vil skje på et senere tidspunkt, grunnet forsinket leveranse av fartøy. Uansett, jo raskere vi kan komme over i en normalsituasjon, jo bedre.

Så er det fremmet et forslag i denne saken. Jeg anser vel det nærmest som oppfylt med det som nå ligger på bordet fra regjeringas side, med fem skip på alle de 34 havnene, og jeg ser da heller ikke noe poeng i å stemme for det forslaget. Jeg anser at det nå er oppfylt gjennom den avtalen som statsråden har fått med Hurtigruten i første kvartal.

Arne Nævra (SV) []: Jeg vet ikke om det er fordi vi begynner å nærme oss jul, men det er nå sånn at vi har mange godord å si om statsråden vår på dette området, og det er jo ikke verst. Jeg slutter meg til det som også representanten Mossleth sa: Jeg synes dette har blitt en veldig bra løsning, og det har vært en bra prosess, det at regjeringa nå kommer ut med et forslag som på mange måter samler oss om en god løsning. Det er veldig, veldig bra. Men det er vel riktig å si at jeg ikke tror dette hadde skjedd uten en ganske god og aktiv opposisjon, og det gjelder hele den rød-grønne gjengen pluss Fremskrittspartiet. Det må det være riktig å si. Så har statsråden stokket litt på dette og sett det i sammenheng med budsjettet, og så har det kommet ut en god løsning.

Men det er klart: Budsjettprosessen begynte mye tidligere. Koronasituasjonen har vært der under hele prosessen med budsjettet, så dette kunne vært fikset mye før, det kunne det. For jeg tror vi må ta inn over oss, og jeg har sett mange tegn på det, at vi har ikke vært flinke nok – når jeg sier «vi», er jeg også i julehumør; jeg kunne sagt at regjeringa har ikke vært flinke nok – til å se nord og sør sammen. Vi må nesten også se dette litt i sammenheng med forrige sak, med ferjetilbudet, og vi må se det i samband med luftfarten, som har blitt innskrenket nordover. Til sammen har dette ført til, sammen med kystrutetilbudet som har blitt redusert, at Nord-Norge på mange måter har mistet forbindelsen til sør. Det må vi være klar over. Og dette er tøft, dette er signaler som kommer fra regjering og storting, og spesielt da fra regjeringa, som er utøvende makt her, og det er ikke bra. Det er ikke bra i det hele tatt. Så jeg håper inderlig at dette kommer i gang.

Så har jeg noen spørsmål til statsråden, som er litt interessante, og som jeg skal ta i replikkordskiftet. Da synes jeg også det er riktig å spørre, sånn som representanten Orten gjorde. Forslaget vårt regner jeg med at representanten Myrli – han står på talerlista, ser jeg – vil si noe om. Jeg synes det er litt meningsløst at det står der.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er sjølvsagt hyggjeleg å få gode ord, men som representanten Nævra òg antydar: Dei gode orda bør eg så absolutt dele med opposisjonen her. Det var Framstegspartiets forslag som blei vedtatt 12. november, som ligg til grunn for det arbeidet som departementet no har gjort. Den avtalen som ligg mellom regjeringspartia og Framstegspartiet, har òg gjort det mogleg å få dette til.

Men det eg har lyst til å seie er viktig, er at når det blir gjort vedtak, så følgjer departementa det fort og tydeleg opp, og det har så absolutt skjedd i denne saka. No er det ei einighet mellom departementet og dei to selskapa som skal betene kystruta, dvs. Hurtigruten og Havila Kystruten, som får ansvar for desse båtane frå 2021. Det er einigheit om at det skal gå fem båtar frå Bergen til Kirkenes. Det er i perioden frå 1. januar til og med 31. mars i 2021. Det er den mellombels avtalen som ligg til grunn. I den avtalen er det auka løyvingar som blir gitt til Hurtigruten, og så er det eit noko redusert beløp til Havila, som ikkje kjem til å gå med båtar i denne tida.

Representanten Orten nemnde òg Havila, som har eit tilbod på gang. Dei har blitt forseinka. Eg har lyst til å seie at veldig mykje av denne forseinkinga kjem av korona, fordi arbeidet ved verfta stoppa opp, og det lagar utfordringar.

Men eg deler den gleda som både Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet og SV frå opposisjonen her har over at vi no får eit betre tilbod. Som òg representanten Nævra seier: Eg trur nok at når me ser nord og sør, skal me vere bevisste. Det gjeld ikkje minst flytilbodet, som òg er viktig. Som alle veit, skal me òg jobbe med flytilbodet for 2021, som har stor betyding. Me hadde håpt at me etter sommaren skulle kome tilbake til ein situasjon som skulle bli meir og meir normal. Så blei hausten mørkare i vêret, men òg knytt til korona, og eg trur at ein meir normal situasjon har me ikkje innanfor vår sektor før me i realiteten har ein vaksine på plass og ei utbreiing av den vaksinen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingalill Olsen (A) []: Statsråden og Stortinget vet helt sikkert at Arbeiderpartiet har vært veldig bekymret for dette med gods og situasjonen for dem som sender gods langs disse strekningene. Mange av dem sier at de er nær konkurs. Noen av strekningene har knapt hatt gods over kai i det hele tatt, fordi tilbudet har vært så redusert. Mitt spørsmål til statsråden er:

Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at godsekspedisjonene på kystrutens anløpssteder overlever økonomisk, og vil de få kompensasjonsmidler for den situasjonen som har vært i 2020?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me har hatt dialog òg med ekspeditørstasjonane og hamnene om denne problemstillinga. Me skal vere så ærlege å seie at det ikkje er berre ei godsproblemstilling knytt til hurtigruta. Det er òg situasjonen til hamnene som har lege til grunn for dei vurderingane som er gjorde no. Eg er naturleg nok opptatt av at me skal ha eit fullgodt nett der kystruta går. Det er 34 hamner som har eit særs viktig tilbod, som me må følgje opp, så eg er opptatt av ein dialog om det. Eg veit at det har vore ein krevjande situasjon, men eg sit ikkje per dags dato med informasjon som tilseier at nokon må leggje ned aktiviteten.

Ingalill Olsen (A) []: Når vi har jobbet med å få flere skip i drift, har det vært en del diskusjon om kostnadene ved det. Fra Arbeiderpartiets side har det vært vanskelig å vite hva som har vært korrekt i dette. Vi vet hva Havila Kystruten har sagt til komiteen og i det offentlige ordskiftet om hva hver båt koster, men kan statsråden anslå kostnadene per skip per måned for økningen til fem skip på strekningen Bergen–Kirkenes, slik at Stortinget får klarhet i det? Kan vi få vite et cirka-beløp for det?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det eg kan seie, er at Hurtigruten får ein meirkompensasjon på 14,1 mill. kr fordi dei no går med færre skip i denne spesielle situasjonen, og med det dei forventar vil vere eit veldig lågt passasjertal i denne perioden. Havila Kystruten har fått redusert sitt bidrag, men det er behov for auka midlar. Det ligg i budsjettavtalen. Der ligg det eit beløp på 15 mill. kr. Me veit ikkje heilt kvar det ber – me har no kontroll på situasjonen frå 1. januar til og med 31. mars, men kva som skjer etter det, er me usikre på. Men er det behov for større midlar i etterkant av 1. april, må eg eventuelt kome tilbake til Stortinget med det.

Siv Mossleth (Sp) []: Selv om Senterpartiet opprinnelig ønsket seks skip på hele strekningen, tror vi virkelig at løsningen med fem skip er til å leve med for kystsamfunnene. Jeg er veldig glad for intensjonen om å følge opp videre hvis det må økes enda mer. Jeg håper virkelig at godset finner veien tilbake til sjøen. Hva vil statsråden gjøre for å bidra til å få mer gods over fra vei til sjø når kystruten kommer i gang igjen?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Når det gjeld dei målsetjingane me alle er einige om, at me ønskjer meir gods over frå veg til kyst og frå veg til bane, har me gode ordningar som me har prioritert i 2021-budsjettet. Eg trur det er viktig at me følgjer dei opp.

Eg trur at når me kjem tilbake til ein normalsituasjon, er kystruta oppe i elleve skip – det er eg heilt sikker på – og da trur eg òg at godstrafikken får ein meir naturleg konsekvens av det. Så eg trur me kjem til å lykkes godt med det. Noko av grunnen til suksessen til Hurtigruten er kombinasjonen av gods og mange som ønskjer å reise med dei. Det har vore vanskeleg i koronasituasjonen. No får me ein betre situasjon enn me har hatt.

Eg må leggje til at eg fekk postkort frå saksordføraren i dag, direkte frå eit hurtigruteskip, med eit ønske om at dette ikkje måtte vere den siste hurtigrutebåten som gjekk. Der fekk me i alle fall rett, begge to.

Arne Nævra (SV) []: Jeg synes statsråden kom med en grei forklaring på Havila Kystruten. Det var det jeg egentlig skulle spørre om her i replikkordskiftet, så jeg skal la det ligge.

Det som det er interessant å høre statsrådens vurdering av, som ikke er lett, er hva som skjer etter koronaen, litt tilbakestilling til det normale, for vi vet at på mange måter har bunnen gått ut av cruisetrafikken. Hva skjer da? Vi har anløp nå, vi har hatt det med elleve skip over 34 havner, store skip, som kanskje ikke er laget for et lavere passasjerantall, så det vil bli dårlig økonomi. Kan statsråden si lite grann om hvilke utsikter han ser for seg for situasjonen etter koronaen, en vurdering rundt passasjerantall, cruisemarkedet og Hurtigrutens eller Havila Kystrutens plass i det bildet? Det er veldig interessant, og vil han gjøre alt for å opprettholde det tilbudet?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg trur at når me får vaksine og skal tilbake til normalsamfunnet, kan det godt vere at me er nøydde til å ha nokre tiltak for å få det til. Det trur eg me skal vere opne for. Me veit at det var ein diskusjon om hurtigruta også på 1970-talet. Da ville departementet ha små båtar, som i realiteten berre skulle ta gods. Kystbefolkninga ønskte større båtar, og fekk det, og det har jo blitt ein suksess. Kystbefolkninga hadde altså rett på 1970-talet; vi greidde nettopp kombinasjonen av at mange kan reise med dette på kortare distanser, men òg lengre.

Suksessen til kystruta og hurtigruta er kombinasjonen av gods, som betyr så mykje for enkelte område, ikkje minst frå Tromsø og nordover, og persontrafikken og cruisetrafikken. Og eg vil i alle fall – om det ikkje skjer naturleg – vurdere tiltak, slik at me kjem tilbake til den gode normaltilstanden me hadde før korona.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Veldig mye vil jo bli funderinger og spekulasjoner rundt hva som skjer etter koronaen, men dette er veldig, veldig avgjørende. Det som er spørsmålet, er jo om statsråden har en intensjon om å opprettholde frekvensen og anløpshavnene, altså samme antall. Hvis det er intensjonen, vil jo refleksjonene eventuelt gå på størrelsen på skipene – de er jo laget, de er kjøpt inn, de er under bygging, osv. Er intensjonen da å stille til rådighet midler slik at vi sikrer – også etter koronaen, og selv om skipene da eventuelt er halvfulle – at de går til de samme 34 havnene, med samme antall skip, dvs. med samme frekvens?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Min tanke er at me skal tilbake til elleve skip som går til 34 hamner. Derfor er òg den problemstillinga som kom opp her tidlegare i replikkordskiftet, det at me sikrar at hamnene reelt sett fungerer, at vi har speditørar som reelt sett kan levere gods, ei viktig problemstilling. Så det bør vere tanken.

Så spørst det jo kva tid opptrappinga skjer, og det trur eg kjem an på vaksinespørsmålet, kva tid me reelt er tilbake til ein normalsituasjon. Eg trur me òg skal vere bevisste at dei båtane som no kjem til å gå frå 1. januar, kjem til å ha mykje gods med seg, medan passasjertalet kjem til å vere ganske lågt, det er mi forventning, både i januar, februar og mars.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Sverre Myrli (A) []: Jeg vil også slutte meg til rekken av dem som takker samferdselsministeren for en veldig konstruktiv tilnærming i saken. Dette er Stortinget på sitt beste, og dette er konstruktivt samarbeid på sitt beste mellom posisjon og opposisjon, mellom næringsliv og aktører i bransjen, de ansattes organisasjoner og andre langs kysten som har jobbet for å finne en løsning. Så takk for det.

Jeg oppfatter at det har vært en veldig god tone og et løsningsorientert arbeid – i motsetning til den tonen Fremskrittspartiet hadde da vi diskuterte hurtigruta for kort tid tilbake. Jeg vil si at i den raljerende formen, som særlig Bård Hoksrud la opp til, var det jo ikke måte på hvor håpløse forslagene fra opposisjonen var. Nå blir det i realiteten – i hvert fall nesten – slik som opposisjonen fremmet forslag om. Og det var ikke måte på hvor mye penger dette skulle koste, og som Hoksrud sa at opposisjonen ikke hadde inndekning for. Nå ser vi budsjettforliket, og det er bare 15 mill. kr som er lagt inn der. Jeg er helt sikker på at både SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet også kunne lagt inn det i sine alternative budsjetter hvis det hadde vært et kjent tall.

Dette ble en veldig god løsning, og fra Arbeiderpartiets side har det viktigste vært at hurtigruteskipene går hele strekningen Bergen–Kirkenes og Kirkenes–Bergen. Det har vært entydige tilbakemeldinger fra godsnæringen, fra speditører og fra ekspeditører at det er om å gjøre at skipene går hele strekningen. Så dette er veldig bra.

Videre vil jeg presisere når det gjelder forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, at meningen er at det ikke skal tas opp i det hele tatt. Jeg oppfattet at saksordfører Siv Mossleth sa at det var forslaget i innstillingen, altså tilrådingen fra komiteen, som vi nå også støtter. Hva den passiaren mellom Arne Nævra og presidenten medførte, er jeg litt usikker på – Nævra, som det tidligere i dag ble sagt representerte Sosialistisk Senterparti, hørte jeg. Uansett var tanken at mindretallsforslag nr. 1, ikke skulle tas opp – så er det presisert.

Til slutt vil jeg ta opp en sak som samferdselsministeren gjerne må få si noe litt nærmere om. Det gjelder Tillegg 1 til budsjettproposisjonen. Der skriver nemlig samferdselsministeren at det nå blir endringer i hvilke drivstoff hurtigruteskipene skal bruke i kystruten fra 1. januar. Opprinnelig skulle seks av sju skip gå på flytende naturgass og flytende biogass. De skal nå i stedet gå på diesel med innblanding av biodiesel. Jeg vil gjerne at samferdselsministeren redegjør for hva den endringen innebærer, hva som ligger i det, og hvorfor regjeringen har valgt å informere Stortinget om det.

Presidenten: Da skal vi få klarhet i om forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skal stå eller ikke. Antakelig skal det strykes.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har lyst til å takke statsråden for at han har jobbet for å få på plass en god løsning nå. Det er bra.

Jeg skjønner at Sverre Myrli og Ingalill Olsen nå egentlig ikke vil prate om pengene og helst ikke vil at vi skal ha den debatten som vi hadde forrige gang. Men det er nå altså sånn at Arbeiderpartiet, på tross av at vi hadde den debatten forrige gang, ikke har lagt inn en eneste krone.

Men så tenker jeg litt som så: La oss heller glede oss over at vi nå får på plass en god løsning, takket være Fremskrittspartiets forslag – som det var stor motstand mot, men som fikk flertall, og som nå faktisk ble enda bedre.

Jeg tenker også at det som i hvert fall er viktig for Fremskrittspartiet, er å sørge for at næringslivet og de som bor langs kysten, faktisk får et tilbud. Det var det aller viktigste for Fremskrittspartiet, og vi mente at det var aller viktigst i den delen av Norge hvor det var få andre muligheter. Derfor gikk vi inn for det forslaget som vi gjorde.

Men det som kanskje er det aller, aller beste i dag, er at nå er det mange, mange mennesker som skal tilbake på jobb på kystruta. Det er det aller, aller beste med det som skjer nå: Fra januar er det mange mennesker som nå har vært permittert og ikke i jobb, som kommer tilbake igjen. Det er noe av det jeg synes er veldig bra.

De menneskene trenger å vite at det er noen som betaler det, og det er det vi har klart å komme fram til sammen med regjeringen, i budsjettavtalen: Da ligger pengene der. For vi må ha ryddige og ordnede arbeidsforhold for de ansatte, og de må faktisk få lønn – de kan ikke jobbe for luft og kjærlighet.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Representanten Myrli tar opp det som handlar om drivstoff knytt til kystruta, som me har lagt inn i tillegget til statsbudsjettet. Eg skal gjere greie for det når vi har den saka til behandling, men det er riktig at når det gjeld dei endringane som er lagde inn der, opplever eg at det er ganske minimale justeringar knytte til det som har vore intensjonen frå Stortingets side. Så eg skal naturleg nok, i den budsjettdebatten, gjere nærmare greie for det som representanten Myrli ønskjer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se mandag 7. desember