Stortinget - Møte fredag den 4. desember 2020

Dato: 04.12.2020
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 136 S (2020–2021), jf. Meld. St. 32 (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 6 [11:53:13]

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2020 (Innst. 136 S (2020–2021), jf. Meld. St. 32 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Roald Hansen (A) [] (ordfører for saken): Først får jeg takke for godt samarbeid i komiteen om denne meldingen.

Både Pensjonsfond utland og innland hadde sitt beste år i fjor. Folketrygdfondets avkastning var på vel 12 pst. SPUs avkastning i aksjebeholdningen var på hele 26 pst. Det skal vi være glade for, slik dette året har blitt med pandemien, med behov for mange titalls ekstra milliarder for å dempe de økonomiske følgene. Koronaen rammet også fondet, som gikk under 10 000 mrd. kr i våres, men som nå i høst har snust på 11 000-tallet.

Et fond, hvis avkastning dekker 20 pst. av statsbudsjettet – og mer når vi trenger det, som nå – skal vi ta godt vare på. Derfor er det gledelig at det praktisk talt er en enstemmig innstilling vi behandler her i dag. Det er bred enighet om

  • målet med fondet – å skape mest mulig verdier

  • langsiktigheten – også kommende generasjoner skal nyte godt av dette

  • verdiene – skal forvaltes med ansvarlighet når det gjelder bærekraft, skatteetikk og anstendige arbeidsvilkår i selskaper vi investerer i

Jo større et slikt fond blir, og jo flere markeder det må inn i for å spre risiko, jo oftere vil det støte på utfordringer og dilemmaer. Det er over tid utviklet gode retningslinjer og virkemidler for at fondet kan være en anstendig og eksemplarisk investor. Men når utfordringene øker, både fra markeder hvor normene skaper problemer for innsyn og kontrollmuligheter, og fra klimatrusselen den økonomiske aktiviteten bidrar til, må retningslinjer og redskaper utvikles.

En samlet komité ber i denne innstillingen om at det strammes inn i forvaltningspraksisen slik at også hvitvasking, skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet kan føre til at fondet trekker seg ut. Vi ønsker å styrke fondets arbeid med skatt og åpenhet, noe den nye lederen av fondet fortjenestefullt har pekt på som et viktig område. Å løfte fram skatteetikk i de etiske retningslinjene vil tydeliggjøre betydningen av dette.

Komiteen gir også støtte til de mange forslag etikkutvalget legger fram i sin utredning, bl.a. en utvidelse av våpenkriteriet. Jeg har ikke registrert alvorlige innvendinger mot noen av disse forslagene i høringsrunden eller debatten for øvrig. Denne innstillingen uttrykker en klar forventning om at regjeringen i neste års melding følger disse opp, slik at de kan implementeres.

Det er ett virkemiddel i den etiske forvaltningen som løftes fram fra flere frivillige organisasjoner, og det er risikobasert forhåndsfiltrering. I innstillingen ber komiteen om en vurdering av dette virkemiddelet i markeder med såkalt avvikende normer. Det synes å være rimelig enkelt i forhold til produktkriterier, men mer krevende i forhold til de etiske normene. Men jeg regner med at regjeringen i neste års melding legger fram en grundig vurdering av mulighetene for å bruke en risikobasert forhåndsfiltrering i markeder som ellers er krevende å orientere seg i, og hva dette eventuelt vil stille av krav til forvaltningen av fondet.

Det er en viss uenighet i innstillingen om hvordan man skal håndtere Folketrygdfondets behov for økte investeringsrammer. Nå skal regjeringen tenke videre på dette, men noen av partiene, bl.a. mitt eget, mener altså at også det å gi fondet mer plass på Oslo Børs, bør være med i vurderingen.

Til slutt: Finansministeren fant av en eller annen mystisk grunn behov for å påpeke at åpningen som fondet har fått for å investere i unotert infrastruktur i fornybar energi, ikke er et «must», men en mulighet. Noen av oss opplever det som et forsøk på omkamp. Derfor peker vi på at det lå en forventning bak dette her i huset. Nå har den nye oljefondsjefen sagt at de har satt sammen et meget kompetent team som skal arbeide med dette, så det kommer vel. Samtidig har han pekt på at det er mange om beinet om slike investeringer i USA og Europa. Det må selvsagt være med i vurderingen når investeringene skal skje. Derfor pekes det også på at disse investeringene skal skje innenfor de rammer som er lagt. Ingen av oss mener det skal være «tut og kjør» for slike investeringer.

Så regner jeg med at de partiene som har de få avvikende merknadene som finnes i innstillingen, selv redegjør for disse. Med dette anbefaler jeg innstillingen for øvrig.

Aleksander Stokkebø (H) []: Statens pensjonsfond utland, oljefondet, redder Norge gjeldfritt gjennom krisen. Der andre land dynges ned av gjeld, skal vi komme ut med styrke og optimisme. Så tusen takk til alle som har tatt på seg kjeledressen og reist ut i Nordsjøen for å skape verdiene, og takk til alle de dyktige menneskene som skjønte at inntektene måtte forvaltes klokt, slik at de kommer både dagens og kommende generasjoner til gode.

Fondet er en eneste lang suksesshistorie. I 2019 passerte markedsverdien for første gang 10 000 mrd. kr, noe som er tre ganger så mye som den årlige verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Målt i kroner hadde vi i fjor den største verdistigningen i fondets historie, og i år passerte vi for første gang 11 000 mrd. kr. «Ska sei!»

Fondet er vår felles sparekasse. Vi må aldri glemme at målet er høyest mulig avkastning for AS Norge. Fondet er ikke, og må aldri bli, et politisk verktøy. Man tukler ikke med sparepengene til kommende generasjoner. Samtidig skal fondet investere ansvarlig, fremme god selskapsstyring og ta hensyn til miljø og samfunn. Derfor er det bra at det aktivt jobbes med områder som skatt og åpenhet, klima og menneskerettigheter. De risikobaserte nedsalgene til nå har gitt positiv meravkastning. Det er bra, og vi har tro på at det i unotert infrastruktur for fornybar energi ligger muligheter også for flere lønnsomme investeringer.

Ansvarlig forvaltning handler også om å redusere finansiell risiko og beskytte sparepengene våre. Klimaendringene er reelle og farlige, verden skal kutte sine utslipp, Parisavtalen og FNs bærekraftsmål skal nås. Land etter land gjør nødvendige tiltak, og i tillegg til klimaendringene i seg selv vil også tiltakene som gjøres for å motvirke dem, påvirke selskapene fondet har investert i, og den langsiktige avkastningen. Fondet er en universell og langsiktig eier, og det som er en risiko for verden, kan også være en finansiell risiko for fondet. Pandemien har for alvor bekreftet det. Derfor er det bra at fondet allerede har en lavere karbonintensitet enn referanseindeksen, og derfor ber vi regjeringen vurdere hvordan fondet håndterer klimarisiko også i fortsettelsen.

Også økonomisk kriminalitet kan utgjøre en risiko, og det er gode argumenter for å vurdere en utvidelse av korrupsjonskriteriet til annen grov økonomisk kriminalitet og tilrettelegging. Derfor ber vi regjeringen vurdere slike innstramminger mot selskaper der det er en uakseptabel risiko for at slike forhold forekommer.

Mestad-utvalget har lagt fram en rekke anbefalinger for den videre forvaltningen av fondet, som vi ser fram til å få grundigere vurderinger av og behandle i vårens melding. Oljefondet blir stadig større, og vi må sikre at de etiske retningslinjene blir fulgt opp. Derfor er det viktig at samarbeidet mellom Etikkrådet og Norges Bank er knirkefritt, og ikke minst må vi sørge for at Etikkrådet til enhver tid har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utføre sitt omfattende og viktige oppdrag.

Det er gledelig at vi som finanskomité kan stå samlet om noe så viktig som vår felles sparekasse og vår felles velferd. Jeg vil spesielt takke saksordføreren for et godt og ansvarlig samarbeid, og jeg ser fram til å fortsette det gode samarbeidet og de brede enighetene også til våren.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er en samfylking av meg som har mye eierskap til Statens pensjonsfond utland: Sigbjørn Johnsen. Han pleide å bruke uttrykket at vi må ha «pæeng på bok». Det er et veldig godt uttrykk. Og når vi ser hvor mye «pæeng» vi har på bok, må vi være, som Stokkebø sa, veldig takknemlige for dem som faktisk har gjort jobben innenfor norsk olje- og gassnæring, og de enorme verdiene det har skapt for oss selv, og så må vi være takknemlige for de politikerne som la grunnlaget for at vi kunne få de inntektene.

Så noen merknader til innstillingen. Punkt nr. 1: Høyest mulig avkastning er hovedformålet med Statens pensjonsfond utland – høyest mulig avkastning over tid. Når det skal være over tid, må det være med ikke for høy risiko, for vi skal forhåpentligvis ha dette som en kilde med avkastning til fellesskapet for generasjon etter generasjon. Vi ser hvor mye vi alle har brukt av oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, i det året som har gått. Det har vært helt avgjørende viktig.

Derfor er jeg veldig enig i Stokkebøs tilnærming og det som er i innstillingen, at vi ikke skal politisere oljefondet unødvendig mye. Selvfølgelig vil det, så lenge det er fellesskapets fond, alltid være politisk diskusjon og samtaler rundt det, men vi skal være forsiktige med å legge for mange politiske formål inn i fondet, for hovedformålet er å finansiere vårt fellesskap. Det er et kjempeviktig politisk formål, og det må være hovedformålet.

Så har vi laget avgrensninger for hva vi skal investere i, for vi skal kunne stå for det etisk som samfunn, og de avgrensningene har vi gradvis endret på over tid. Derfor er Senterpartiet enig med regjeringen når de har en forsiktig tilnærming til at vi skal åpne for stadig mer investering i unoterte selskaper og unoterte aksjer. Vi er også enige med regjeringen i diskusjonen rundt investeringer i unotert infrastruktur innenfor fornybar energi. Det må gjøres forsiktig, det må være gradvis, det må være gjennomtenkt. Noe av grunnen til at oljefondet er så stort som det er, er at det er trygghet rundt eiendomsrett, at det er trygghet rundt investeringer i de forskjellige landene. Jo flere unoterte selskaper vi går inn i, jo større risiko blir det. Derfor skal vi være forsiktige. Vi er ikke imot det, men vi må ha en konservativ tilnærming. Det er ikke noe som haster, en må gå gradvis og stykkevis fram.

Så har vi også en annen tradisjon i Norge. Den er at når vi har hatt mye ressurser av en råvare – om det er skog, fisk eller olje og gass – har vi hatt en tenkning om at det skal bygges industri og arbeidsplasser i Norge. Det har vært norsk historie. Vi er et lite land, og vi har tenkt at det skal skapes arbeidsplasser av det. Derfor har vi lagt inn i innstillingen fra Senterpartiets side at når vi har den store råvaren kapital, som vi har så mye av nå – enormt, det er blitt en av våre store nye råvarer – kan vi skape flere arbeidsplasser og mer industri med bakgrunn i det. Derfor ønsker vi i innstillingen og i forslag å begynne en prosess for å se om vi kan flytte flere av alle de arbeidsplassene som er rundt forvaltningen av kapitalen til Statens pensjonsfond utland, hjem til Norge, og at man kan bygge opp flere forvaltningsmiljøer i Norge. Vi tror at det over tid er viktig at vi også har en nasjonal industristrategi, arbeidsplasstrategi, rundt forvaltningen av fondet som skal finansiere vår felles velferd over tid.

Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Trygve Slagsvold Vedum tatt opp de forslagene han refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: La meg få begynne med å takke saksordføreren for godt arbeid med denne innstillingen og denne meldingen og komiteen for øvrig også for godt samarbeid.

Som flere har vært inne på, er dette en relativt ukontroversiell melding, med lite politikk i. Sånn er det kanskje i kriseår. Det er jo uvanlig at denne meldingen er den som fører til minst debatt om oljefondet i løpet av et år. Det sier kanskje noe om at det har vært et år hvor det er andre ting også som har preget debatten knyttet til oljefondet og forvaltningen der, på godt og vondt.

Som saksordføreren var inne på, har det vært et år med gode avkastninger både i Folketrygdfondet og i oljefondet, og det som er gledelig, er at man over tid klarer å ha en avkastning som er bedre enn referanseindeksen. Det betyr at alle de dyktige medarbeiderne i begge fond gjør noe som er riktig, og at de gjør det på vegne av hele det norske folk og oss skattebetalere.

Det er egentlig bare ett forhold jeg har lyst til å nevne eksplisitt, og det er: Hva skal skje med Folketrygdfondet framover? Vi er i stor grad enige med både fondet selv og regjeringen i at det står i fare for å bli en for stor eier på Oslo Børs, og derfor er det naturlig at man ser på andre mandat for Folketrygdfondet. Vi frykter vel kanskje at det Finansdepartementet aller helst ønsker, er et enkeltuttak fra Folketrygdfondet som plasseres i SPU. Vi er ikke nødvendigvis komfortable med at det er den beste løsningen.

Komiteen har mottatt gode innspill i forbindelse med behandlingen av denne meldingen, bl.a. fra næringsforeningene i Trondheimsregionen og i Bergen, som peker på at uttaket kan anvendes til en mer desentralisert modell for statlig kapitalforvaltning. Vi tror at vettet er omtrent jevnt fordelt utover landet. Det er ikke sånn at man må være i Oslo for å drive god forvaltning av kapital. Det viser kapitalforvaltningsmiljøer rundt omkring i landet hvert eneste år, at det er flere som kan ta seg av det. Der forrige taler, Slagsvold Vedum, ønsket å begrense det til oljefondet, SPU, ønsker vi at man også ser på desentralisert forvaltning av Folketrygdfondet, både på mandat og på hvor man sitter hen i landet og forvalter de midlene. Selv om det er en merknad i denne innstillingen som ikke har fått flertall, forventer vi at det er noe Finansdepartementet ser på når man legger fram fondsmeldingen til våren, sånn at det også blir belyst, og at Stortinget kan gjøre de best mulige vedtakene basert på gode utgreiinger fra departementet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Også jeg vil begynne med å takke komiteen og saksordføreren for et svært godt samarbeid i behandlingen av denne stortingsmeldingen.

Ofte blir det i denne salen framstilt som om all diskusjon om hva fondet er investert i, er en slags utidig politisering av fondet. Det mener jeg er feil. Det er for det første en naiv forestilling om at fondet i dag i seg selv ikke er politikk – ja, dertil utenrikspolitikk. Norge eier 1 pst. av verdens aksjer. Fondet er tett forbundet med Norge, noe det bør være, og det følges svært tett av både internasjonale medier, internasjonalt næringsliv og sivilt samfunn. Det skulle i realiteten bare mangle.

Derfor er man kanskje ofte redd for signaleffekter om hva fondet ikke er investert i, samtidig som signaleffekten av hva det faktisk er investert i, kan være mye større. Heldigvis har vekslende storting tatt dette på alvor gjennom opprettelse og endring av etiske retningslinjer og gjennom beslutninger om både referanseindeks og investeringsunivers. Vi har også tydelig uttrykt forventninger til Norges Bank og deres forvaltning. I sum har dette vært kloke beslutninger som har gjort fondet bedre, mer etisk og miljøvennlig, og bedre rustet til også å ha høy avkastning i et langsiktig perspektiv.

I innstillingen peker komiteen på at

«fondet siden 2012 har solgt seg ut av 282 selskaper som følge av risikovurderinger knyttet til miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring, og at disse nedsalgene i 2019 bidro positivt til avkastningen av aksjeporteføljen. Investeringene i de miljørelaterte mandatene bidro positivt til avkastningen».

Forvaltningen av fondet handler både politisk og rent operasjonelt om å forstå framtiden. Her er forståelse av de enorme endringene som klimaendringene vil innebære, helt sentralt. Derfor er det etter SVs syn avgjørende at komiteen understreker viktigheten av fondets arbeid for å håndtere klimarisiko og overgangsrisiko i fondets portefølje. Vi ber også om at Finansdepartementet gjør en vurdering av om Norges Banks rammer for å velge en annen sammensetning av investeringene enn referanseindeksen for å oppnå et bedre forhold mellom avkastning og risiko og reduserte kostnader, er tilstrekkelig for å håndtere klimarisiko.

Komiteen viser også til at enkelte av verdens store institusjonelle investorer i den siste tiden har satt seg som mål på sikt å oppnå en klimanøytral investeringsportefølje, og komiteen – eller iallfall komiteens flertall – imøteser at regjeringen på egnet tidspunkt gir en vurdering av om også oljefondet bør sette seg lignende mål.

Et annet viktig grep i den framtidige forvaltningen for bedre risikovurdering og håndtering er forhåndsfiltrering. Det handler om å ha en referanseindeks der selskapene på forhånd er filtrert inn etter etiske og miljømessige kriterier. Et sånt rammeverk vil gjøre fondet i stand til å unngå investeringer der risikoen er for høy for bl.a. å medvirke til brudd på internasjonale normer, og der de aktuelle selskapene ikke kan forvisse oss om at de har retningslinjer og praksis som reduserer denne risikoen.

De store indeksleverandørene i dag, også de som leverer til fondet i dag, leverer også ulike slike ESG-indekser, eller bærekraftsindekser. Etiske indekser finnes det i realiteten mange av, og de er fullt mulig å utvikle videre. Derfor er det svært positivt at en samlet komité nå ber departementet om å gjøre en vurdering av risikobasert forhåndsfiltrering som virkemiddel når fondet går inn i markeder med avvikende normer. På sikt bør en sånn forhåndsfiltrering etter SVs syn gjelde alle markedene fondet er investert i, og filtreringer må ta utgangspunkt i både etiske normer og klimarisiko. Særlig vil det framover i stadig større grad være risiko forbundet med å være investert i selskaper viss planer overhodet ikke er i tråd med målsettingene i Parisavtalen.

Avslutningsvis er SV også veldig glad for at komiteen er tydelig på at regjeringen må vurdere om skatteetikk bør omtales eksplisitt i de etiske retningslinjene, og at grov økonomisk kriminalitet og tilrettelegging for det legges til retningslinjene. Det er på sin plass.

Ola Elvestuen (V) []: I går hadde vi finansdebatten, og vi har vel knapt hatt noen debatt som tydeligere har vist Statens pensjonsfond utlands betydning for Norge. Det ser vi nettopp nå i den krisesituasjonen som vi er i, med de enorme overføringene vi har i statsbudsjettet i inneværende år, og som også kommer til å måtte følges opp til neste år – de store overføringene som kommer inn i statsbudsjettet hvert år for å dekke underskudd når vi kommer mer tilbake til det normale.

Jeg vil også takke komiteen for behandlingen av fondsmeldingen. Vi har i stor grad kommet fram til en enighet. Jeg vil også legge vekt på den enigheten det er for innskjerping av korrupsjonskriteriet der vi ber om det, når det gjelder hvitvasking, skatteundragelse og annen økonomisk kriminalitet. Og så vil jeg påpeke et par andre forhold.

Det er klart at klimaendring er en enormt viktig finansiell risikofaktor, både den fysiske risikoen ved klimaendringer og hvordan det påvirker selskaper, og overgangsrisikoen når vi skal over i en mer klimavennlig økonomi, og hvilken betydning det har for oljefondets investeringer.

Nå gjøres det mye av Statens pensjonsfond utland for å ha en positiv innvirkning på klimaarbeidet internasjonalt. Mye av det er drevet ut fra politiske beslutninger her i Stortinget når det gjelder utelukkelse av selskaper. Det gjelder særlig diskusjonen fra for noen år siden da man innførte kullkriteriet – at man selger seg ut av kullselskaper. Dette har hatt stor betydning også utover den faktiske betydningen det hadde for oljefondets uttrekk fra selskaper. Nå er det beslutninger om å trekke seg ut fra produsenter som først og fremst produserer råolje. Og så har man andre beslutninger som det står om selskapet, om at alle unoterte eiendommer skal miljøsertifiseres – det er positivt, og gir dermed også mulighet for å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi. Jeg er helt enig i at det er et område der man bør gå forsiktig fram. Det er ikke SPUs investering som vil utløse disse prosjektene, men det er viktig at man også går inn der.

Så har vi miljømandatene, som det investeres ut fra, hvor vi også ser at man har en god avkastning. Vi har også de forventningsdokumentene som brukes i den positive styringsdialogen som fondet har med de ulike selskapene. De har utviklet seg over tid på mange områder, enten det er klima, menneskerettigheter, barnearbeid, skatt og åpenhet, vannforvaltning, antikorrupsjonsarbeid og bærekraftig bruk av havet. Det er en begrunnelse for hvorfor disse har kommet.

Fra min side håper jeg at man jobber videre på forventningsdokumentet, bl.a. det jeg vet man har hatt når det gjelder biodiversitet. Jeg tror også det er viktig at vi i hele vår klimatenkning ikke bare tenker på utslipp, men også på naturbaserte løsninger for å motarbeide de klimautslippene som vi ser, enten det er å ta vare på regnskog eller annet. Og jeg håper at Finansdepartementet også i fondsmeldingen som kommer til våren, vil vurdere nærmere hvordan FNs bærekraftsmål kan inkluderes i det arbeidet som Norges Bank og oljefondet gjør. Jeg tror det kan være en overordnet tilnærming som vil tilføre fondet mye, hvor de også kan være ledere internasjonalt.

Jeg ser fram til vurderingen av risikobasert forhåndsfiltrering. Det er også et element som vil bli et tema i årene framover, og som det er viktig at vi får en videre utredning av.

Tore Storehaug (KrF) []: Takk til komiteen for eit godt samarbeid. Det er jo sånn at den debatten vi har i dag, står litt i kontrast til debatten vi hadde i går, og eg tenkjer kanskje det òg eigentleg er ein styrke. Vi diskuterer no korleis vi skal forvalte summar som er så store at eg må innrømme at eg har problem med å uttale tala. Eg trur òg det har vore mange som før i dag frå talarstolen har peika på kor på viktig det er at vi klarar å stå saman om mykje av det. Difor er det på sin plass å takke komiteen for eit godt samarbeid og spesielt takk til saksordføraren for å ha leia det på ein god måte.

Denne meldinga her – eller vent litt, la meg knyte ein refleksjon til ein av dei føregåande talarane som starta med eit sitat, for representanten Slagsvold Vedum sa at det er godt å ha «pæeng på bok». Eg blei sitjande og tenkje litt på det, for poenget med måten vi forvaltar pengane på, og poenget med mykje av einigheita som ligg her i dag, er ikkje berre at det er kjekt å ha pengane på bok, men det er òg viktig korleis vi forvaltar dei pengane vi har spart oss opp.

Eg trur eit av dei enklare sitata som forklarar noko av det vi prøver å gjere, er frå Francis Bacon. Han har sagt at pengar er som møkk, dei gjer nytte for seg viss ein spreier dei. Det trur eg òg er litt riktig med ein del av dei grepa Stortinget faktisk skal vurdere å gje si tilslutning til, som Finansdepartementet og forvaltarane av Statens pensjonsfond har lagt opp til no, når vi sørger for at vi òg endrar referanseindeksane noko, sånn at nokre av midlane, der ein i dag har ei større vekting av referanseindeksen i Europa, skal flyttast til Amerika. Det same gjeld òg for Statens pensjonsfond utland når ein skal vurdere uttak, og dette er noko ein vil jobbe med vidare framover.

Mykje av bakteppet for innstillinga i dag handlar om at etikkutvalet har levert innstillinga si, og at vi har fått NOU 2020: 7, Verdier og ansvar – det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland. Dette har kome og har vore på høyring. Regjeringa varslar at dei tek sikte på å leggje fram vurderingane sine av forslaget frå utvalet i fondsmeldinga til våren. Det har fortsatt vore sånn at då komiteen hadde si høyring, var det mange gode innspel der som kom i forventingar om kva som burde vurderast ut frå etikkutvalets forslag til endringar. Eg ser fram til å få Finansdepartementet sine vurderingar der.

Eg meiner vi har ei god innstilling som ligg føre. Saksordføraren har gjort godt greie for dei grepa som ein samla komité ber om vurderingar av, og peikar framover. No er det sånn at vi har denne fondsmeldingsdebatten på eit litt annleis tidspunkt enn vi pleier å ha det. Vanlegvis er det på våren. Eg trur vi kjem til å måtte førebu oss på ein litt lengre debatt når neste fondsmelding kjem. Det er forventingar til at fleire av dei grepa som ein no ber om vurderingar på, skal bli innfridde, og at vi kan få betra ein del av det etiske rammeverket rundt korleis vi forvaltar desse store summane.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Statens pensjonsfond eies av det norske folk. Fondet bidrar til at både dagens og fremtidige generasjoner kan nyte godt av vår felles pensjonsformue.

I år har vi virkelig sett verdien av fondet – og verdien av at vi i gode tider har brukt mindre enn 3 pst. av det. Vi har, innenfor handlingsregelens rammer, kunnet bruke av fondet for å sikre arbeidsplasser og for å sikre at helsetjenesten og kommunene har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere pandemien – dette uten at det går på bekostning av andre viktige tjenester de leverer til folk over hele landet. Få andre land er forunt å ha et slikt handlingsrom.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond må derfor være god og langsiktig.

De årlige fondsmeldingene bidrar til åpenhet og debatt og til å skape tillit til måten våre felles sparepenger forvaltes på. I fjor passerte markedsverdien av Statens pensjonsfond utland for første gang 10 000 mrd. kr.

Men erfaringene fra 2020 viser at vi må være forberedt på betydelig uro i finansmarkedene og svingninger i fondets verdi.

Komiteens innstilling viser bred støtte til strategien og rammeverket for fondet. Det er jeg glad for. Særlig viktig er den brede politiske enigheten om fondets finansielle formål. Dersom fondet pålegges andre målsettinger, kan dette svekke fondets evne til å finansiere velferd både i dag og fremover.

Investeringsstrategien for Statens pensjonsfond har utviklet seg over tid. Den er basert på kunnskap, grundige vurderinger og praktiske erfaringer. I årets melding ble det lagt opp til enkelte endringer i Statens pensjonsfond utland. For bedre å representere verdiskapingen i børsnoterte selskaper globalt justeres Europa-andelen i fondets aksjeindeks noe ned, mens Nord-Amerika økes tilsvarende.

Klimaendringer vil påvirke den globale økonomien i tiden fremover. Kunnskapen om hvordan investorer bør håndtere klimarisiko, er i stadig utvikling. Norges Bank må derfor fortsette å styrke arbeidet på dette området. Arbeidet med klimarisiko er noe vi vil komme tilbake til i fondsmeldingen til våren.

Kravet til intensjon om børsnotering ved investeringer i unoterte selskaper videreføres. Samtidig styrker vi reguleringen i mandatet av slike investeringer.

Folketrygdfondet har gitt råd om endringer i mandatet for Statens pensjonsfond Norge fordi eierandelene i norske selskaper over tid er blitt store. Vi mener denne utfordringen bør løses med uttak fra Statens pensjonsfond Norge. Regjeringen vil arbeide videre med utformingen av et slikt uttak og komme tilbake til Stortinget.

Innenfor den finansielle målsettingen skal Statens pensjonsfond forvaltes ansvarlig. Gjennom dialog og stemmegivning fremmer vi langsiktig verdiskaping og bærekraft i selskapene der fondet er investert. I tillegg har vi etiske retningslinjer, som det er stor oppmerksomhet om. Det er samtidig bred enighet om at utelukkelse bør begrenses til de mest alvorlige normbruddene. Siden de etiske retningslinjene ble innført, har fondet vokst og verden endret seg. I 2019 satte regjeringen derfor ned et utvalg for å gjennomgå retningslinjene. Regjeringen vil komme tilbake med sine vurderinger i denne saken i fondsmeldingen til våren.

Etikkutvalgets utredning, høringsinnspillene og også innspillene fra Stortinget i innstillingen vil bli tatt med i den videre vurderingen.

Til slutt: De årlige fondsmeldingene drøfter forvaltningen av våre felles sparepenger. Flere regjeringer og storting har bidratt til å utforme strategien for fondet. Dette skal vi bygge videre på. Åpenhet og bred forankring er viktig for at vi skal kunne holde fast ved den langsiktige investeringsstrategien, også i urolige tider.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Finansministeren fant i meldingen grunnlag for å skrive at rammene for de miljørelaterte mandatene for unotert infrastruktur ikke er utformet med hensikt om å legge føringer for at fondet skal, men kan. Forstår han at det kan oppfattes som en slags omkamp – for dette var vel ikke det departementet var mest begeistret for da Stortinget la de føringene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Begeistringen i departementet er ikke jeg kjent med, for jeg var ikke finansminister på den tiden. Men det er klart at det i mange av disse spørsmålene er diskusjoner mellom regjering og storting, mellom partiene i Stortinget, i ulike fagmiljøer og også i organisasjonslivet. Det mener jeg er bra. Jeg synes det er en styrke at vi har en åpen debatt og diskusjon rundt forvaltningen og hvilke rammeverk det skal være.

Men når man har brukt formuleringen «kan», forstår i hvert fall ikke jeg det som noen omkamp, og det er ikke ment sånn, i hvert fall ikke fra min side eller fra regjeringens side. Det handler om at dette er et rammeverk og skal bidra til at de kan investere, og så har Norges Bank nå vært tydelige på at de bygger opp denne kompetansen, og at de tilnærmer seg dette markedet gradvis. Det er mange aktører i det. Jeg føler meg trygg på at Norges Bank og NBIM kommer til å følge opp dette på en tillitvekkende måte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil takke for statsrådens innlegg. Det kan skyldes at hodet mitt er litt trøtt etter gårsdagen, og at jeg overså noe, men jeg klarte ikke å høre at statsråden kom inn på tematikken knyttet til forhåndsfiltrering. Komiteen ber i innstillingen eksplisitt om at departementet skal gjøre en vurdering av risikobasert forhåndsfiltrering som virkemiddel når fondet skal gå inn i markeder med avvikende normer, og der det er vanskelig å få tilstrekkelig informasjon om selskapene.

Dette har jo også vært anbefalt av et egentlig ganske bredt og representativt utvalg av høringsinstanser. Vi hadde flere av dem på høring i komiteen, men også til høringen til etikkutvalget kom det inn høringsuttalelser som anbefalte det, fra alt fra LO og Røde Kors til KLP. Dette er det stor interesse rundt, og jeg hører gjerne statsrådens vurderinger og tanker rundt det.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror nok ikke representanten gikk glipp av noe knyttet til denne problemstillingen konkret, for jeg kommenterte den ikke direkte. Det har sammenheng med at dette ikke er en problemstilling som har vært diskutert/vurdert i den fondsmeldingen som nå er til behandling.

Men jeg kommenterte den indirekte ved at jeg uttrykte at etikkutvalgets utredning, høringsuttalelsene og Stortingets innstilling vil være bidrag i våre videre vurderinger. Jeg tror nok at en slik forhåndsfiltrering vil ha noen problematiske sider ved seg, og at det kanskje også kan skape en form for falsk trygghet, selv om jeg veldig godt forstår tanken bak det, og derfor vil Finansdepartementet selvsagt vurdere dette spørsmålet nøye og komme tilbake til Stortinget, slik komiteen ønsker.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det synes jeg er positivt, og jeg tror faktisk det er viktig å være tydelig på at det ikke er noen enkel løsning som så gjør at man ikke trenger å følge nøye med på selskapene man har investert i, og ha oppsyn med porteføljen der. Det vil det fortsatt være behov for. Men det kan være – i hvert fall basert på de erfaringene andre investorer, også institusjonelle, gjør seg – et viktig bidrag for å sikre en portefølje som er mer i tråd med det vi vil anse som etiske normer.

Grunnen til at jeg likevel er opptatt av nettopp departementets oppfølging av det, er at utvalget som så på Etikkrådet og de etiske retningslinjene her, på mange måter la det bort og ikke har anbefalt det. Derfor tenker jeg det er viktig at departementet kommer tilbake til Stortinget med en selvstendig vurdering av det, som komiteen også ber om.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er jo mange utfordringer knyttet til det å gå inn i fremvoksende markeder. Vi er opptatt av åpenhet. Vi er opptatt av det institusjonelle. Så det er mange problemstillinger her vi er nødt til å vurdere i det videre oppfølgingsarbeidet, og da vil vi selvsagt også følge opp det komiteen skriver i innstillingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Roald Hansen (A) []: Bare noen få kommentarer til det som har vært framme i debatten.

For det første vil jeg understreke betydningen av en bred enighet. Det er verdifullt fordi det gir stabilitet.

Når representanten Aleksander Stokkebø sier at fondet ikke må bli et politisk verktøy, kan det veldig fort bli en debatt om ord. Det er jo så populært å understreke at man må kunne ha to tanker i hodet på én gang. Det er enighet om at målet er å gi størst mulig avkastning. Men når vi har etiske normer for hvordan vi skal forvalte det, f.eks. legge vekt på skatt osv., har det også den politiske – hva skal vi kalle det – om ikke målsettingen, så i hvert fall virkningen, at vi skal være et forbilde for ansvarlig forvaltning. Det kan vi si bygger på to elementer. Det ene er det etiske, at Norge skal oppføre seg ordentlig i denne verden. Men det er også risiko. For uetisk forvaltning innebærer større risiko, og da er vi tilbake til formålet – størst mulig avkastning. Når vi har trukket oss ut av enkelte produktkriterier – noen bruker uttrykket «vi skal ikke tjene penger på det», jeg vil bruke uttrykket «vi skal ikke være med og finansiere tobakk eller bestemte typer våpen» – handler det både om en etisk dimensjon og om en risiko. Vi tror ikke verdiene ligger der framover. Og som representanten Kaski understreket, er fondet et av de største fotavtrykkene Norge setter rundt omkring i verden. Det ble ganske stor brudulje i USA da fondet trakk seg ut av Walmart, f.eks.

Jeg har stor glede av å reise rundt med EFTA-komiteen. I Korea, f.eks., besøkte vi det store verftet der og jeg kunne si til ordføreren i byen at jeg gledet meg til å komme og se på det verftet, for det eier vi 1,5 pst. i. Det er verdifullt for oss. Og ikke minst er det morsomt å plage sveitserne med at vi eier en så stor andel av de store sveitsiske lokomotivene.

Så til representanten Slagsvold Vedum, som vil ta forvaltningen hjem til Norge. Fondet må jo gjennom forskning osv. være med og spre kunnskap og være med og bygge finansindustri i Norge. Men som representanten Slagsvold Vedum er opptatt av i andre sammenhenger, er det viktig å være tett på folk. Fondet må være tett på markedene. Vi får ikke innsikt i markeder langt unna ved å sitte på Stange. Den balansen må vi ha med oss.

For øvrig tror jeg vi skal fortsette å forvalte dette på en omforent og god måte framover.

Ola Elvestuen (V) []: Fondet skal ikke være et politisk verktøy, men det har allikevel stor både politisk og samfunnsmessig betydning. Det skal ha høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Det skal være ansvarlig og langsiktig, men det kan nok hende at man i framtiden bør vurdere om det mer skal være bærekraftig og langsiktig.

Jeg tar ordet igjen for å kommentere et område, og det er – som også finansministeren sier – at det gjøres noen endringer i fondsindeksen. Det er vi enige i. Det vil gjøre at utviklede markeder i Europa justeres noe ned, i Nord-Amerika tilsvarende opp.

Så endrer man ikke på forholdet med framvoksende markeder. De framvoksende markedene har blitt flere, fra 6 i 2000 til 23 i dag, og det skal også i neste fondsmelding gjøres en vurdering av nye framvoksende markeder, bl.a. Saudi-Arabia og Romania. Det er viktig. Hovedstyret har tidligere fra den referanseindeksen valgt ikke å gå inn i ett framvoksende marked, nemlig Pakistan, og vi ser fram til hvilken vurdering man da gjør når det gjelder Saudi-Arabia.

Grunnen til at jeg tar ordet en gang til, er at vi har ett utviklet marked i Asia hvor det har vært store endringer det siste året, nemlig Hongkong, hvor Kina har brutt den britisk-kinesiske avtalen fra 1984. Det er ikke lenger mulig å snakke om ett land, to systemer. Ytringsfriheten, møtefriheten, alle de friheter som tidligere var sikret i Hongkong, er ikke lenger der.

Så er jeg enig i at man ikke skal ta politiske beslutninger eller vurderinger ut fra hvilke områder som skal regnes som utviklede markeder, men samtidig forventer jeg at det gjøres en vurdering av hvordan disse historiske endringene, hvor man overkjører de frihetene folk i Hongkong har hatt, påvirker de andre kriteriene som legges til grunn for om det fortsatt kan vurderes som et utviklet marked. Dette er ikke en svingning, det er et stort, historisk skifte med grunnleggende angrep på rettigheter folk i Hongkong har hatt. Det bryter med de avtalene Kina tidligere har inngått, og må i hvert fall følges opp med en vurdering av hvilke konsekvenser det i framtiden kan ha.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se mandag 7. desember