Stortinget - Møte torsdag den 10. desember 2020

Dato: 10.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 126 S (2020–2021), jf. Dokument 8:37 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [17:47:17]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Helge André Njåstad, Terje Halleland, Åslaug Sem-Jacobsen, Geir Pollestad, Siv Mossleth, Øystein Langholm Hansen, Lene Vågslid og Eigil Knutsen om konseptvalgutredning (KVU) av arm til Bergen fra E134 (Innst. 126 S (2020–2021), jf. Dokument 8:37 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [] (ordførar for saka): Dette Dokument 8-forslaget frå representantar frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet omhandlar eit forslag om ei konseptvalutgreiing av arm til Bergen frå E134. E134 er eit av hovudvegsambanda mellom Austlandet og Vestlandet og blir hovudsakeleg brukt til transport mellom Oslo og Haugesund-området.

Representantforslaget tek utgangspunkt i moglegheitstudien til Statens vegvesen om aust–vest-samband mellom Austlandet og Vestlandet frå 2015. Konklusjonen til Statens vegvesen då var at ein anbefalte å greie ut ein arm til Bergen frå E134, ut frå at analysane viste samfunnsøkonomisk lønsemd.

E134 er eit viktig nasjonalt samband mellom Vestlandet og Austlandet og mellom regionsentra langs ruta. Korridoren er trafikktung i endane inn mot dei store byane. Desse strekningane er prega av flaskehalsar og låg standard. Som ein av høgfjellsovergangane har E134 utfordringar med vinterregularitet, og difor bør vintersikker veg over fjellet, med nye tunnelar over Haukeli, vere første prioritet.

Me registrerer at forslagsstillarane har endra forslaget frå å be om at utgreiinga skal vere «tilgjengelig for Stortinget senest sammen med regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan våren 2021» til:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) av bygging av en arm til Bergen fra E134. Arbeidet med konseptvalgutredningen bes igangsatt innen utgangen av 2020.»

Det er positivt at forslagsstillarane ser at det opphavlege forslaget var lite realistisk å få gjennomført. Som vi har påpeika i vår merknad og i svaret frå statsråden, er arbeidet med ein KVU omfattande prosessar som skal sikre stor grad av medverknad frå bl.a. høyringsinstansar. Arbeidet med KVU-en er stipulert til å vare om lag eitt år.

Standpunktet til Høgre i saka er at me meiner at spørsmålet om ei konseptvalutgreiing primært burde bli sett på i samband med arbeidet med Nasjonal transportplan, men me vil støtte ein KVU av arm til Bergen likevel. Me er nemleg opptekne av å få eit oppdatert kunnskapsgrunnlag, slik at diskusjonen om ein mogleg arm til Bergen og konsekvensane av det blir gjort på eit så reelt grunnlag som mogleg.

Me er av den oppfatninga at det er mange flaskehalsar, som nemnt, og mange prosjekt som må løysast på dei aktuelle aust–vest-strekningane før det blir aktuelt å vurdere ein arm til Bergen, og at det slik sett hadde vore gunstig å starte ein KVU-prosess på eit seinare tidspunkt.

Me vil òg til slutt påpeike at ein KVU av arm til Bergen må ta omsyn til allereie vedtekne konseptval, bl.a. på E39 og E16.

Kirsti Leirtrø (A) []: Dette er et veldig tverrpolitisk representantforslag om konseptvalgutredning av en arm til Bergen fra E134. I 2015 anbefalte Statens vegvesen at E134 og rv. 52 ble valgt som framtidige hovedstamveier mellom Vestlandet og Østlandet. De foreslo at utbyggingen av E134 skulle gis den høyeste prioritet. Utbyggingene mot både Bergen og Haugesund gir positiv netto nytte. På bakgrunn av deres analyser, som viser en høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet, foreslo Statens vegvesen at man utredet en arm til Bergen gjennom en KVU. Analysene viste at E134 ville gi en framtidsrettet og den raskeste hovedveiforbindelsen fra øst til vest, og den ble i desember 2015 utpekt som ny hovedstamvei.

På tross av dette er ikke Statens vegvesens anbefaling blitt fulgt opp. En fullverdig E134 med arm til Bergen, med vintersikker vei over Haukeli og nedkorting i Telemark, er nødvendig for å forberede Norges eksportvei til kontinentet. Det opprinnelige representantforslaget hadde en stor ambisjon om at KVU-en skulle være gjennomført slik at dette kunne være en del av arbeidet med ny Nasjonal transportplan våren 2021.

Statsråden skriver i sitt svar til komiteen at det vil være gode grunner til å vurdere om det bør gjennomføres en KVU, og ønsker at dette skal vurderes nærmere i arbeidet med NTP. Samtidig skriver han at det er lite realistisk å få gjennomført en så omfattende KVU som representantforslaget legger opp til, innen gitt tidsfrist.

Komitéflertallet ser at tidsaspektet er en utfordring, men vil samtidig gi en tydelig beskjed om at dette arbeidet skal starte opp nå og ikke vente på en mulig konklusjon i NTP-arbeidet. Derfor er forslaget fra flertallet i komiteen endret til at KVU-arbeidet bes igangsatt innen utgangen av 2020. Det er også et signal om at dette arbeidet må gis prioritet.

Terje Halleland (FrP) []: Øst–vest-utredningen ble presentert av Statens vegvesen tilbake i 2015. Her ble E134 valgt som hovedstamvei mellom Østlandet og Vestlandet. Man ønsket å gi E134 høyest prioritet, og på bakgrunn av den høye samfunnsøkonomiske lønnsomheten ble det foreslått en utredning av arm til Bergen gjennom en KVU.

Øst–vest-utredningen viste at E134 ville gi en mer framtidsrettet og langt raskere forbindelse enn andre aktuelle trasévalg. I dag, over fem år senere, er fremdeles ikke denne KVU-en om arm til Bergen blitt gjennomført. Berørte kommuner, næringsliv på hele strekningen, NHO, LO og Norges Lastebileier-Forbund er alle blant dem som støtter og etterlyser videre framdrift.

Norge står foran en omstilling, og kravene til et effektivt næringsliv vil bli større enn noen gang. E134 vil øke konkurranseevnen, med redusert reisetid og reduserte fraktkostnader, og samtidig gi en stor miljøgevinst.

Det er vanskelig å forstå den motstanden som har vært mot denne løsningen. Det er ingen av de andre traseene som skal fjernes, men om vi skal fortsette å prioritere fire–fem fjelloverganger, vil vi aldri få fullgode, framtidsrettede løsninger.

Øst–vest-utredningen viste at det ikke var to eller tre gode løsninger, hvor en valgte den ene foran den andre. Nei, det var ett alternativ som var de andre fullstendig overlegent, og det var det eneste alternativet som var samfunnsøkonomisk lønnsomt. I tillegg har nyere utredninger vist oss at behovet for en fullverdig E134 er stort. Dette er et viktig prosjekt for Bergen, og i tillegg til redusert reisetid gir det den absolutt høyeste årsdøgntrafikken, på over 8 000. Det gir igjen grunnlag for en standard med fullverdig, vintersikker fjellovergang.

Til våren skal Stortinget vedta ny NTP. Da må vi sitte med kunnskap om de framtidige samferdselsprosjektene som skal velges og prioriteres. Jeg er veldig glad for dagens innstilling og for at vi kan få en skikkelig utredning om en felles trasé. Jeg ønsker å takke Senterpartiet og Arbeiderpartiet for at vi i fellesskap kunne fremme dette forslaget, og jeg er veldig glad for at Erna har tapt internt, og at Høyre nå ønsker å stille seg bak forslaget.

Siv Mossleth (Sp) []: E134 er en viktig hovedforbindelse som binder bo- og arbeidsregioner sammen. Det er en sentral transportåre også for godstrafikken, og armen til Bergen er en viktig del av dette.

Senterpartiet er enig i at det å gjennomføre en KVU tar noe tid. Derfor må dette arbeidet startes opp raskt. Vi ber derfor om at arbeidet med konseptvalgutredningen settes i gang allerede i år – vi har jo ennå noen dager igjen av dette året.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Vurderinga av hovudvegrute mellom Austlandet og Vestlandet har vore greidd ut fleire gonger, seinast i forbindelse med gjeldande Nasjonal transportplan. Konklusjonen i NTP er ei arbeidsdeling mellom vegane over Haukeli, Hardangervidda, Hemsedal og Filefjell. E134 over Haukelifjell er prioritert som ein av hovudvegforbindelsane mellom Austlandet og Vestlandet. I denne planperioden er ei rekkje tiltak gjennomførte, og andre er under både planlegging og utbygging, med sikte på kortare reisetid, betre føreseielegheit og trafikksikkerheit for både person- og næringstransport på E134.

Ei utbygging av ein arm mot Bergen frå E134 vil gi god forbindelse mellom Oslo og Bergen. Statens vegvesen viste i utgreiinga si om vegforbindelsar mellom Austlandet og Vestlandet i 2015 at utbygging av E134 både til Bergen og til Haugesund kan gi positiv nettonytte. Det siste alternativet føreset utbygging via Rauland for å bli lønsamt.

Da nogjeldande NTP blei behandla, tok ein ikkje stilling til utgreiing av ein arm til Bergen frå E134. Som representanten Leirtrø sa i sitt innlegg, seier eg i det brevet eg har sendt til komiteen, at det kan vere gode grunnar til å vurdere om ein KVU som ser på E134 med arm til Bergen, bør gjennomførast. Eg peiker òg på at det er naturleg å sjå det i samanheng med Nasjonal transportplan, som kjem til våren.

Saksordføraren greidde veldig godt ut for kor omfattande og stort konseptvalutgreiingsarbeid er. Normalt tar det om lag eitt år å gjennomføre ein KVU og eit halvt år til ekstern kvalitetssikring. I tillegg til dette kjem tida i forkant av sjølve utgreiingsarbeidet, dvs. bl.a. oppdragsskildring og fastsetjing av mandat. Eg vil naturleg nok gå i gang med dette arbeidet med ein gong.

Eg meiner det er gode grunnar til å sjå nettopp på ein KVU med arm til Bergen, men eg vil seie det er viktig at me bruker den tida som er nødvendig. Dei som ønskjer dette arbeidet, bør tenkje at me bør gjere eit godt og grundig arbeid når me går i gang med konseptvalutgreiingsarbeidet. Dei som ønskjer dette, bør så absolutt vere for eit kvalitativt og godt arbeid, og me vil no gå i gang med det med ein gong etter denne debatten.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) []: Takk for gode innlegg.

Det er over fem – snart seks – år siden Statens vegvesen, fagmyndigheten, foreslo at det skulle lages en konseptvalgutredning av en arm fra E134 til Bergen. Det sa regjeringen nei til. Om det ikke er den eneste gangen, så er det i hvert fall svært, svært sjelden at når en fagetat ber om å utrede videre, få kunnskapsgrunnlag, så sier regjeringen nei. Jeg har i alle disse årene lurt på hvorfor regjeringen ikke gikk videre med forslaget fra Statens vegvesen. Hvorfor må Stortinget tvinge igjennom et slikt vedtak fem år etterpå? Jeg har lurt på dette i alle de årene. Nå håper jeg at jeg kan få en avklaring.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det kan vere at representanten Myrli må fundere litt vidare på det – eg inntok denne rolla 24. januar.

Eg er veldig opptatt av E134, og det ligg jo gode føringar her. Og som eg sjølv seier, det er gode grunnar til å sjå på ein KVU. Det som eg rett nok er opptatt av, er at når me kjem med KVU-ar, byggjer det opp ei forventning. Det er ikkje tvil om at å setje i gang KVU-ar utan å ha planar om å følgje opp bør me ikkje gjere. Eg hadde nok meint at det var klokast å vente på NTP og sjå dette i ein samanheng, men eg er klar for å følgje opp dette, for som eg sa i brevet mitt allereie for godt over ein månad sidan, er det gode grunnar for å gjere det, og me vil gå i gang straks.

Kva som har skjedd tidlegare, skal eg vere forsiktig med å seie.

Sverre Myrli (A) []: Det går selvsagt an på et faglig nivå å argumentere med at slike beslutninger bør tas i Nasjonal transportplan, men anbefalingen fra Statens vegvesen kom jo i 2015, så da burde det i hvert fall ha kommet i Nasjonal transportplan i 2017. Så vi er i hvert fall fire år forsinket, og jeg stiller spørsmålet igjen. Jeg skjønner at jeg ikke får svar fra samferdselsministeren, for han har hatt rollen i under ett år, men det sitter jo representanter fra Fremskrittspartiet her, som styrte Samferdselsdepartementet i over seks år, og som ikke tok initiativ til å gjennomføre en KVU, så jeg håper at vi i løpet av debatten kan få svar på det.

Mitt neste spørsmål til samferdselsministeren gjelder det som han var inne på, og som han skriver i brevet sitt, at det kan være gode grunner til å vurdere om det bør gjennomføres. Når en på det departementale språket sier at det «kan være gode grunner til å vurdere», vet jeg ikke helt hvordan en skal tenke, men jeg håper, med det som nå står i forslaget, at det skal igangsettes innen utgangen av 2020 – at dette arbeidet nå kommer raskt i gang.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det kan eg bekrefte. Me går no i gang med KVU-arbeidet. Så skal det ha eit mandat. Og så skal me gjere det førebuande arbeidet som gjeld oppdragsbeskriving. Dette vil vere eit arbeid som tar om lag eit år. Eg vil ikkje ha hastverk bak det arbeidet. Det vil vere umogleg å få ein grundig og god KVU fram til NTP-arbeidet. Me forventar at Nasjonal transportplan skal kome i mars. Med hastverk i dette vil det vere ein ufullstendig KVU som ikkje gir nytte. Er det noko denne armen til Bergen fortener, er det ein reell KVU – å sjå på dei ulike alternativa og lande det gode konseptet. Så vil det naturleg nok kome inn i det vidare arbeidet.

Eg vil òg seie at med det som Statens vegvesen har peikt på her, både nytteeffekten av E134 generelt og armen til Bergen, ser eg fram til at det arbeidet blir sluttført.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er interessant å høre statsråden si at han er veldig opptatt av E134. Det er jeg glad for, for det er en kjempeviktig vei, og i mitt fylke, Telemark, betyr den utrolig mye for næringslivet. Den betyr mye for næringslivet i både øst og vest, og derfor er den så utrolig viktig. Men jeg må jo si at når jeg leser svarbrevet fra statsråden, oppfatter jeg nok ikke det som like positivt, eller at det er helt det samme engasjementet, for man ønsker egentlig å utsette dette til NTP-prosessen for å behandle det videre. Jeg synes det er bra at statsråden bekrefter at han har tenkt å ta tak i dette med en gang og kjøre så raskt man kan, men hvorfor mener statsråden at det er naturlig å vente til NTP? Hadde det ikke vært greit å komme i gang med dette så raskt som mulig? Jeg opplevde vel at det var deler av bergensmiljøet som var veldig kritisk i forrige runde rundt NTP, men nå trenger vi å få dette så raskt som mulig, for det er jo litt dumt at man kanskje må vente til neste NTP-runde før man kan fatte en beslutning. Men det er kanskje sånn at regjeringen ikke egentlig ønsker å fatte noen beslutning.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det tar eit år å lage ein KVU. No er me i desember, og eg håper jo at Stortinget har lyst til å få ein nasjonal transportplan i løpet av våren 2021. Dersom me skal gå i gang med ein KVU, og den skal vere klar før NTP kjem, vil det jo gå år og dag før Nasjonal transportplan kjem, og det ønskjer ikkje eg. Så eg trur me berre må innsjå at denne KVU-en ikkje kjem til å prege NTP-en som kjem våren 2021 uansett, og da meiner eg det hadde vore prinsipielt riktig at me tok føringar knytte til KVU-arbeidet når me såg på NTP-arbeidet. Men som eg seier i mitt svar her, det er gode grunnar for ein KVU på armen til Bergen, og derfor sluttar eg meg til at me no skal gå i gang så fort som mogleg. Men sjølv om me går i gang så fort som mogleg, vil me altså ikkje vere ferdige før om godt over eit år.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror alle i denne salen, i hvert fall de som jobber med samferdsel, er opptatt av at den NTP-en skal komme så raskt som mulig, fordi det betyr utrolig mye. Men jeg mener allikevel det er på sin plass å si at det jeg oppfatter at regjeringen legger opp til nå, er egentlig at man ikke vil ta stilling til dette, ikke vil ta dette med i NTP-en, fordi man kanskje vil ta stilling til om man skulle lage en KVU. Det handler faktisk om å få den KVU-en så raskt som mulig, slik at man kan fatte beslutninger.

Jeg opplever ofte i argumentasjonen og debatten, fra regjeringspartirepresentanter, at de egentlig ønsker å skyve dette prosjektet ganske langt ut i tid. Fremskrittspartiet er utålmodig og mener man må få det så raskt som mulig. Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden på: Er han enig nå i at dette ikke er noe han ser for seg 10–15 år fram i tid, men at dette er et prosjekt som må raskere fram i køen?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Når me no går i gang med ein KVU, er det fordi me vil ha nytte av det arbeidet. Dette er ein veg som Statens vegvesen peiker på har ei positiv netto nytte om me gjennomfører mange av desse prosjekta. Eg har høyrt representanten Bård Hoksrud har vore engasjert i dette arbeidet, men òg at saksordføraren for saka, Solveig Sundbø Abrahamsen, er engasjert i dette arbeidet. Eg håper òg Stortinget opplever ein statsråd som er opptatt av E134. Det beste eksemplet for å få det bekrefta, blir naturleg nok NTP. Mitt poeng er at KVU-arbeidet bør sjåast inn i ein heilskap. Den heilskapen vil alle i denne sal sjå på ein heilt spesiell måte når me får NTP-arbeidet. Da er det tre månader frå eller til, og da hadde eg tenkt at me burde sjå den inn i ein heilskap inn i NTP. Men no går me i gang direkte.

Sverre Myrli (A) []: Jeg skjønner at Fremskrittspartiet har behov for å forklare seg her etter å ha styrt departementet i fem år – ifra Statens vegvesen kom med sin anbefaling i 2015 og fram til 2020 – og ikke gjorde noen ting med dette. Det jeg egentlig lurte på, er: Var det fordi Fremskrittspartiet ikke ville og nå har endret oppfatning, eller var det fordi de ikke fikk gjennomslag i regjeringen? Jeg skjønner at det får vi ikke svar på. Kanskje får vi det senere i debatten? Men jeg synes Hoksrud roter det litt til, for nå sier han at regjeringen skal vente til Nasjonal transportplan. Nei, Stortinget fatter vedtak i dag, eller i morgen antakeligvis. Det står i vedtaket at arbeidet skal igangsettes innen utgangen av 2020.

Jeg oppfattet samferdselsministeren i stad som at han var klar på at det blir fulgt, det blir iverksatt nå. Skulle vi vente til Nasjonal transportplan, hadde det antakeligvis blitt et vedtak i juni, altså et halvt år fram i tid, det er vel omtrent da vi regner med å behandle Nasjonal transportplan. Jeg vil gjerne ha bekreftet at det nå er en faktisk forskjell på at vi vedtar dette i dag og ikke i juni.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det kan eg bekrefte. Me går i gang direkte med det forberedande arbeidet, med mandat, og me vil vere godt i gang med KVU-arbeidet i god tid før NTP kjem, i mars.

Eg skal vere varsam med å seie kven som er best til å tolke Bård Hoksrud, om det er representanten Sverre Myrli eller meg, men eg opplever at representanten Hoksrud òg var opptatt av det representanten Myrli her tok opp, at me skulle gå i gang så fort som mogeleg. Men det eg gav uttrykk for i mitt svar til representanten Hoksrud, er at denne KVU-en ikkje vil vere klar når me både får og behandlar denne NTP-en til våren. Han vil komme seinare, men det vil vere eit viktig arbeid som eg håper får betydning. Eg håper òg at me kjem i gang med gode tiltak, som nettopp får fram den nytteverdien som E134 har, men òg denne mogelegheita med ein arm frå E134 til Bergen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg tror jeg kan forsikre om at forslaget nok er et signal om en tverrpolitiske utålmodighet. For E134 er en viktig vei for både gods- og persontransport, og da regjeringen la fram øst–vest-utredningen, ble jo nettopp denne veien valgt som framtidig hovedstamvei mellom Vestlandet og Østlandet.

I utredningen ble det skrevet at utbyggingen av E134 skulle gis høyeste prioritet. En utbedring av veien ville ha stor økonomisk nytteverdi.

Den gang skapte dette stor jubel langs hele veien – ja, ikke bare langs veien, men også i hele Rogaland. Bedrifter, bl.a. slakteribedriften Fatland i Ølen, hadde i lang tid lagt fram dokumentasjon på stor slitasje på kjøretøy og høyt drivstofforbruk på trailere som fraktet varer fra industrien på Vestlandet til resten av landet. Det var – og er – store høydeforskjeller og mange kurver på veien, og samtidig er ofte veien vinterstengt på grunn av kombinasjonen av snøfall og vind.

I den samme utredningen foreslås det å utrede en arm til Bergen, som sagt tidligere fra talerstolen, men dette er ennå ikke gjort, til tross for at veien i inneværende NTP-periode ble utpekt som en av hovedveiforbindelsene. Ja, faktisk er det gjort svært lite med veien.

Som en av forslagsstillerne er jeg allikevel nå veldig fornøyd med at det er en nesten samlet komité som tilrår at en setter i gang KVU-arbeidet for armen til Bergen, og at en ber om at arbeidet utføres så fort som mulig. Jeg er imidlertid skuffet over at SV, som for øvrig har valgt ikke å stille i salen i dag, ikke er med på denne innstillingen. Deres begrunnelse er at de er imot store veier mange steder, men når man nå ber om en KVU, er det jo nettopp for å sjekke hvordan veien kan utbedres, og hva som er et fornuftig konsept.

Det er ikke sånn at Arbeiderpartiet på forhånd forventer en firefelts motorvei over vannskillet. Tvert imot tror vi at forventet ÅDT slett ikke umuliggjør at det blir en to-/trefelts vei med flatere høydeprofil og bedre kurver. Det er faktisk sånn at det er mulig at en skikkelig utbedring vil gjøre veien mer miljøvennlig og senke CO2-utslipp og støvproblematikk.

Nå er det veldig gledelig at Høyre har kommet fram til at de vil støtte forslaget, og at statsråden tydelig signaliserer at han vil gå i gang.

Geir Pollestad (Sp) []: Lat meg starta med å seia at det er ein stor dag òg for Rogaland at denne KVU-en får fleirtal. Så er det nok sånn at såkalla konseptvalutgreiingar vert litt for godt oppfatta som fyrstepremie i norsk samferdselspolitikk. Det er jo nokre gonger me er gladare for ein KVU enn for ein ferdig veg. Men ein god start er det iallfall.

Så er det mange som har nemnt aust–vest-forbindelsen. Den minte meg litt om idrettsøvinga tilløp utan hopp. For det vart snakka stort frå Ketil Solvik-Olsen om at no skulle ein gjera det endelege valet om kva som skulle vera aust–vest-forbindelsen som ein skulle satsa på. Men dette viste seg ikkje å vera så lett, og det var veldig mange forskjellige vegar mellom aust og vest som fekk premie i den konkurransen. No har med òg høyrt i nyheitene at tidlegare samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ikkje vil koma tilbake til Stortinget, så han vil jo heller ikkje få moglegheit til å forsvara seg. Så eg skal ikkje forfølgja det vidare.

Men eg er litt bekymra for synet på E134 generelt, fordi alle er veldig opptekne av vegen, men det er vanskeleg å få til noko der. Me har jobba lenge med Haukeli-tunnelane, men det me ser no, er at i staden for å byggja nye tunnelar, bruker ein store midlar på å oppgradera dei. Tanken på at ein frå Vegvesenets side etter at ein er ferdig med å bruka over ein halv milliard, meiner eg det er, til å oppgradera dei, skal byggja nye, har eg lita tru på. Betre vert det ikkje av at statssekretæren i Samferdselsdepartementet på eit seminar i Etne sa at det ikkje var noko problem at ein brukte nokre titals millionar på å oppgradera tunnelane. Men det var berre det at det var ikkje nokre titals millionar, det var ein halv milliard det var snakk om.

Så håpar eg at ein greier å skapa ei begeistring for denne viktige vegen. Eg trur at representanten Langholm Hansen kunne teke hardare i då han beskreiv konsekvensane det har for både trafikk og miljø å få på plass ein så god og effektiv aust–vest-forbindelse. Eg deler òg undringa over at ikkje SV er med på denne, for det er ein veg som i alle planar er vald på ein relativt moderat vegstandard, men det er ein veg som går mellom to endepunkt som har veldig tungt med befolkning, og det er ein viktig veg for dei som ferdast og bur langs vegen.

Så trass i alt, sjølv om ein kan gjera litt meir av KVU-begeistringa, er dette ein stor og viktig dag for alle som er opptekne av E134.

Ruth Grung (A) []: Jeg skal fortsette innleggene fra Vestlandet. Det er ingen tvil om at E134 med en arm som forbinder den også til Bergen, vil bli den raskeste og mest miljøvennlige fordi det blir den korteste, og også den med minst stigninger. Og det vil bli den mest vintersikre forbindelsen mellom de verdiskapingsregionene som Bergen- og Stavanger-regionen representerer, og over fjellet til Skien- og Porsgrunn-området. Å få den industriaksen over der er utrolig viktig. Derfor er det så avgjørende at vi får utredet armen til Bergen, for da får man et mye bedre grunnlag med tanke på trafikken og også større effekt av investeringene.

Men Vestlandet er et stort fylke, og Bergen har iallfall sett at vi har hatt samferdselsministre fra gamle Sogn og Fjordane som har laget lange veier via Sogn og Fjordane, og vi har hatt samferdselsministre fra Rogaland som har prioritert det området, og så har vi vært midt i. Men nå vet vi at vi har en samferdselsminister fra gamle Hordaland, og vi er veldig glade for at han responderer så aktivt som han gjør. For det er viktig at vi klarer å lage den forbindelsen som er, som jeg nettopp har beskrevet, den mest effektive, men også at resten av Vestlandet blir sett. Vi har E16, som er den mest rasfarlige veien, og den må ikke komme i spill i forhold til E134, for vi trenger også en forbindelse som tar gamle Sogn og Fjordane over, og E134 i sør.

Så som talsperson for Bergen og Vestlandet, som jeg føler meg som nå, ser jeg fram til at vi får nettopp det kunnskapsgrunnlaget og kanskje kan tenke litt nytt, for det er utrolig dyrt å investere på Vestlandet. Men det er helt avgjørende at vi har gode kommunikasjonsformer som gjør at vi klarer å dra nytte av den fantastiske verdiskapingen som vi representerer, og at vi får det konkurransefortrinnet som god kommunikasjon vil innebære. Så vi ser virkelig fram til KVU-arbeidet. Det blir en annen type debatt når neste NTP kommer, når vi i hvert fall får noe kunnskapsgrunnlag.

Sverre Myrli (A) []: Jeg hadde i sin tid gleden av å jobbe en god del med Folgefonntunnelen, for å knytte Odda og Hardanger nærmere mot Kvinnherad og Sunnhordland, og jeg må si at ettertida har vist at den tunnelen var enda viktigere enn det vi trodde da vi jobbet med den. Den har vært en stor suksess, og kombinert med Jondalstunnelen, som kom etterpå, har dette vist hvilke muligheter som finnes i regionen, og hvor viktig det er med gode forbindelser.

Jeg hadde gleden av å være i Odda i høst og fikk se hvor viktig Folgefonntunnelen har vært for vekst og utvikling i området, men vi må videre. Det er bl.a. fra Odda-området og fra E134 for dårlig forbindelse inn mot Bergen. Derfor foreslo altså, som flere har sagt i debatten, Statens vegvesen i 2015 at en skulle utrede det videre, slik det er gjort for de andre øst–vest-forbindelsene. Det bør også gjøres for arm til Bergen fra E134. Alle de gode argumentene trenger jeg ikke å gjenta.

Så vil jeg si: Dette er en god dag. Vi skulle selvsagt ha fattet denne beslutningen enda tidligere, men hvem teller vel de tapte slag på seierens dag? For det er seierens dag i dag. Jeg har lyst til å rose regjeringspartiene, som også blir med på vedtaket som nå fattes, og jeg setter pris på klar tale fra statsråden. Jeg tolker ham ikke på noen som helst annen måte enn at det han har sagt, innebærer at han nå setter i gang arbeidet med konseptvalgutredningen umiddelbart.

E134 som øst–vest-forbindelse er viktig for Hardanger, for Sunnhordland, for bergensområdet, for Haugalandet, og den er viktig for store deler av Østlandet, for industrien i Grenland, for Kongsberg- og Notodden-regionen, for drammensområdet, og også for områdene øst for Oslofjorden, ettersom E134 nå også går over – eller rettere sagt under – Oslofjorden med tilknytning til E6.

Så vil jeg bruke den siste delen av taletida til å prate om at vi må videre, og der er jeg enig med Pollestad; det holder ikke bare med planer. Og jeg vil inn på prosjektet E134 Vågsli–Seljestad, hvor viktig det er at vi nå kommer videre, og at vi i hvert fall kommer i gang så raskt som mulig med en ny Røldalstunnel. Jeg minner om det Stortinget sa ved behandlingen av Nasjonal transportplan i 2017, nemlig at en kunne starte utbyggingen i første periode for midler stilt til rådighet av bompengeselskapet.

Så jeg håper nå virkelig at statsråden også bidrar til at vi kommer i gang med utbyggingen over Haukeli.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Jeg hadde en kanskje litt urealistisk forventning om at dette ikke ble en lang debatt, ut fra det at vi har et såpass bredt flertall bak det vedtaket som skal gjøres. Men så feil kan man ta.

Når det er sagt, vil jeg si at for vår del er det viktig å utvikle E134 og de andre veiene over fjellet. Uansett hvilke av disse veistrekningene vi snakker om, er det viktige veistrekninger både for lokal- og regionaltrafikken, og ikke minst for en effektiv transport øst–vest. Derfor vil jeg bare understreke at det fremdeles er mange flaskehalser på de forskjellige øst–vest-forbindelsene som er viktig å få gjort noe med, som det prosjektet som representanten Myrli nå senest tok fram. Det er en type prosjekt som er utrolig viktig bl.a. for både å ta ut høydeforskjell og gjøre E134 vintersikker.

Så her er det allerede nå veldig mange prosjekter som er på trappene, og som det er viktig å få gjennomført så raskt som mulig. Derfor, når det blir etterlyst hvorfor vi ikke har startet opp dette før, kan jeg iallfall bare vise til at vi har prøvd å skrive en liten merknad som knytter noen kommentarer til nettopp det. For sist gang vi hadde dette til behandling, så vi at vi hadde veldig mange uløste flaskehalser rundt omkring på de forskjellige eksisterende stamveiene våre. Det mener vi i hvert fall fra vår side, og vi mente det den gangen, at det var viktig å få gjort noe med før vi satte i gang et stort arbeid med en KVU.

Jeg tenker at det ville være naturlig, som også statsråden var inne på, at vi kunne ta denne diskusjonen i tilknytning til NTP. Når vi nå likevel får den i forbindelse med et representantforslag, er det helt fint for oss at vi kan gå inn for den KVU-en med armen til Bergen, og at vi får et oppdatert kunnskapsgrunnlag på det. Så det ser jeg egentlig bare positivt på, og jeg ser fram til at vi skal få det, slik at vi kan diskutere også dette store prosjektet i forbindelse med en NTP – ikke den førstkommende, men kanskje den etterpå – for det tror jeg nok er den mest realistiske framdriften, gitt hvor vi står i dag. Noe annet tror jeg bare skaper et urealistisk bilde av at vi kan gjøre de store prioriteringene knyttet til armen til Bergen i førstkommende NTP, tatt i betraktning alle de flaskehalsene vi også må få utbedret, og det at en sånn KVU-prosess vil ta noe tid.

Men statsråden gir klare signaler om at han vil følge opp vedtaket, naturlig nok – det skulle bare mangle – og at vi får en rask oppstart, at vi får et kunnskapsgrunnlag på bordet så raskt det lar seg gjøre, men også innenfor forsvarlige prosesser, slik en KVU skal være. Jeg tenker at vi må ta den KVU-en når den kommer, og så må vi gjøre vurderinger opp mot de prioriteringene som vi må gjøre i et arbeid med Nasjonal transportplan. Men når man gir et inntrykk av at dette kan være klart til kommende NTP-prosess: Det synes jeg er helt urealistisk. Vi må få gjort ferdig KVU-en på en forsvarlig måte før vi kan ta den diskusjonen.

Eigil Knutsen (A) []: For en som har vokst opp på Haugalandet i Rogaland, og som nå bor i Bergen, er dette virkelig en gledens dag. Det er sju år siden Arbeiderpartiet lanserte forslaget om en KVU om veiarm mellom E134 og Bergen, og endelig i dag, sju og et halvt år etterpå, er det flertall for saken.

E134s tilhengere sier at veien er best for flest. Det blir den definitivt hvis vi får på plass en arm til Bergen, men det er også viktig å påpeke at Vestlandet er så langstrakt at vi trenger flere fjelloverganger, og E16 til Voss i nord og E134 i sør er åpenbare valg for de stamveiene.

Så må en undre seg litt over Høyre i denne saken. Så sent som 31. oktober skrev Høyre-representanter, inkludert stortingsrepresentanter, i Hallingdølen:

«Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker til å utrede veiarm fra Odda til Bergen på E134, det kan virke tilforlatelig, men nei.»

Men nå, i transportkomiteen og i denne salen, går de inn for en sånn KVU. Det setter jeg pris på. De skulle ønske at dette primært ble tatt i forbindelse med NTP, og at vi skulle starte på dette på et senere tidspunkt – det har jo bare blitt skjøvet på og skjøvet på. I 2013, da Arbeiderpartiet foreslo denne KVU-en om veiarmen, ble det nei. I 2015, da KVU-en om øst–vest kom, var det nei fra Høyre. I 2017, da NTP-en kom, var det nei – selv om Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Bergen næringsråd, NHO og LO spilte inn at denne armen måtte utredes.

Men nå er stortingsflertallet på plass, og det er en gledens dag. Både vestlendinger, østlendinger og alle andre kan se fram til oppdatert kunnskapsgrunnlag for en viktig transportåre i landet vårt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, det er kjempebra å høre engasjementet, og det er, som noen sa, sånn at når det er en gledens dag, skal man være glad.

Jeg tror allikevel det er på tide med litt historieoppfriskning, for foregående taler sa at for syv år siden fremmet Arbeiderpartiet forslag om KVU, men for åtte år siden stemte Arbeiderpartiet i denne salen imot at den viktigste øst–vest-forbindelsen skulle være E134, da Fremskrittspartiet fremmet det. Så det har i hvert fall ikke vært sånn at ønskene for denne veien har vært like gode. Det denne veien ofte har opplevd, er at den har vært vei nummer to, den som alltid har blitt nummer to, og alltid har kommet litt etter de andre. Derfor er jeg i hvert fall veldig glad for at man nå ikke er der.

Jeg har lyst til å gi litt ros til fylkeskollegaen min Solveig Sundbø Abrahamsen, for jeg tror at både hun og jeg var ganske frustrert da den forrige NTP-en kom og E134 ikke var løftet mer opp.

Jeg har tidligere både vært transportkomitémedlem og sittet som statssekretær, og vi kjørte alle veiene mellom øst og vest for å se hvilke veier man skulle prioritere. Men det er klart, når det ene partiet, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har tenkt å samarbeide med, for åtte år siden ikke var så opptatt av E134 som den viktigste øst–vest-forbindelsen, og ikke engang er til stede i salen, kan man jo tenke seg hvor forhandlingene og diskusjonene om hvilke veier man skal prioritere, skal komme.

Så har jeg lyst til å gi honnør til statsråden, for jeg synes det er bra, det statsråden sier. Han tar veldig til seg de signalene Stortinget gir, og han har satt i gang arbeidet.

Det er, som noen sa, sånn at man har endret på forslag til vedtak. Ja, det er faktisk sånn at man lytter til de tilbakemeldingene som kommer. Selv om jeg er utålmodig og ikke liker at man skal bruke et helt år på å lage en sånn utredning, har jeg respekt for at det er sånn at en del ting tar litt tid. Det må man gjøre, selv om jeg gjerne skulle sett at man hadde hatt det til NTP-diskusjonen som vi skal ha på nyåret, i forbindelse med NTP-behandlingen. Jeg synes det hadde vært bra om man hadde hatt med KVU-en, fått KVU-en ferdig utredet, for da kunne vi hatt en diskusjon enda mer rundt hvor raskt man skulle klare å få på plass armen til Bergen, for den betyr utrolig mye. Den er viktig for næringslivet på Vestlandet, men ikke minst på Østlandet. Ikke minst hjemme hos meg, i Telemark, og ned til Grenlandsindustrien, betyr det utrolig mye.

Som sagt: Det er mange som har vært oppe på talerstolen og pratet om historien. Da var det greit å få fram i hvert fall litt, men på tre minutter er det ikke så mye man kan si. Jeg skulle gjerne fortalt mer om historien med enkelte partier og de debattene og diskusjonene vi har hatt om E134.

Men jeg er glad. Vi kjørte der igjen i august måned, og det er definitivt et stort behov for å gjøre noe med den, tunneler osv. må vi få på plass. Jeg håper at der kommer det til å være fullt trøkk i NTP-saken som kommer til Stortinget neste år.

Jon Gunnes (V) []: Jeg er glad for at vi skal få en KVU, når Bård Hoksrud kjører rundt på kryss og tvers for å se hvordan veivalgene skal være og traseene skal velges. Da stoler jeg kanskje mer på en KVU når den kommer en dag, også for denne strekningen. Venstre er entusiastisk når det gjelder denne KVU-en.

Vi hører at man nesten har trukket vinnerloddet når man har fått et vedtak om KVU. Vi er enda mer spente på resultatene. Hvilken veitrasé og hva som bør være standarden, og hvilken trafikkmengde og trafikkform skal traseen legge opp til? Venstre er svært opptatt av at den særlig skal betjene næringstrafikken. Det er det vi har forventning om når det gjelder resultatet av en KVU: Hva kan den bety for godstrafikken på vest–øst-aksen? Dette tror jeg vi får, og det er spennende, selvfølgelig også for bo- og arbeidsregionen, men der skal vi også være klar over at det finnes andre transportformer enn bare personbil. Jeg hørte at noen hadde store forventninger til at man skulle få en bedre øst–vest-forbindelse for personbil. Det er kanskje ikke Venstres største anliggende.

Representanten Pollestad var litt inne på – det var nesten så man kunne forstå ham slik – at man ikke skulle oppruste tunnelene, altså etter disse tunneldirektivene. Det vil jeg advare sterkt mot. Det er en god grunn til at man driver og oppruster tunnelene, og det er at vi ikke tåler noen ulykker – ingen ulykker som tar liv. Det har vært tunnelulykker for mange steder rundt omkring i Europa og i verden som helhet, som har medført at man har mistet liv. Heldigvis har det ikke gått så langt i Norge, men det har vært nære på, og vi har ingen å miste til en tunnelulykke.

Jeg håper virkelig resultatet av denne KVU-en viser hva som er behovet på denne strekningen, og da vil jeg særlig peke på det jeg sa om næringstrafikken. Det er, særlig på Vestlandet, mange riksveier som faktisk fortsatt ikke har gulstripe, er brede nok til å betjene trafikkmengden eller har kvaliteten for godstrafikk. Da må vi utbedre den aller først.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg var litt undrende til hvor dypt begeistringen satt i kroppen til representanten Orten da han var oppe under innlegget sitt. Ja, Høyre er veldig tydelig på at E134 er en viktig trasé, men tilføyer at den er det sammen med «de andre».

Jeg har lyst til å spørre Orten om bakgrunnen for at vi laget en øst–vest-utredning. Hvorfor ble det gjort? Hvordan har vi bygd veier i Norge de siste ti årene? Klattvis og delt. Nå skulle vi få en utredning som skulle vise om det gikk an å prioritere én strekning framfor andre. Tidligere har en aldri klart det grepet å prioritere én trasé, som tar trafikk fra de andre alternative traseene. Med øst–vest-utredningen lykkes en med det. En så plutselig at en kunne velge en trasé som tok trafikken vekk fra de andre traseene og flyttet den til E134. En flyttet trafikk, kuttet reisetid og fikk en enorm samfunnsøkonomisk gevinst.

Mitt kjennskap til Høyre er veldig basert på en kalkulator. Samfunnsøkonomi betyr alltid mye for Høyre, men med unntak av E134, for der er samfunnsøkonomien helt fraværende. Jeg håper at jeg tar feil.

I forrige NTP vedtok vi i siste periode at vi skulle bygge tunnel ved Seljestad. Der åpnet Stortinget for at den kunne startes i første periode. Det jeg ønsker å stille statsråden spørsmål om, er om han kan gi oss en status for det arbeidet, og hvordan den videre framdriften vil være for å få realisert og få oppstart på det arbeidet før vi går inn i andre periode.

Helge Orten (H) []: Det er hyggelig at representanten Halleland vil bruke så mye tid på Høyre.

Ja, det var gjort en øst–vest-utredning, og jeg syntes det var en veldig spennende utredning – en spennende utredning fordi det ga oss mer informasjon, og en spennende utredning også fordi vi kunne trekke en konklusjon. Konklusjonen etter den utredningen, som er sluttført og behandlet i denne salen og lagt fram av en statsråd fra Fremskrittspartiet, endte ikke opp med en prioritering av én strekning. Den endte opp med at det var behov for flere av disse veiene over fjellet øst–vest. E16 begynner å bli bortimot ferdigbygd. Det er en vintersikker og god forbindelse øst–vest.

Vi skulle fortsette å bygge ut E134, ja, men vi skulle også prioritere rv. 7 til reiselivsformål, og vi skulle prioritere rv. 52. Det er jo ikke slik at det er valgt kun én strekning. Hvis representanten Halleland tror det, tror jeg han må lese seg opp på dokumentene en gang til.

Poenget vårt er at disse veiene tjener forskjellige formål. Vi skal være med og prioritere E134. Det ligger viktige prosjekter på E134 inne i dagens NTP. Vi skal være med på å få gjennomført denne KVU-en, men samtidig må vi ta oss av de andre veiene som går øst–vest i dette landet, og sørge for at vi har en fornuftig utbygging både for den lokale og regionale trafikken og for øst–vest-forbindelsen over fjellet. Jeg synes det er en villfarelse hvis vi nå er der at vi tror at vi skal ha kun én øst–vest-forbindelse. Det er ikke riktig.

Samtidig vil jeg bare understreke at E134 er en viktig vei. Vi skal være med og få gjort den KVU-en. Så får vi ta prioriteringene når den tid kommer, og da tror jeg faktisk også kalkulatoren kan bli ganske nyttig.

Sverre Myrli (A) []: Bare nok en gang i samferdselsdebatter i Stortinget: Fremskrittspartiet og Bård Hoksrud eier rett og slett ikke skam når vi hører hvordan de argumenterer i saken. Det er en fornøyelig debatt nå mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Sannheten er jo, som representanten Helge Orten sier, at resultatet av Solvik-Olsens arbeid med øst–vest-utredningen var at regjeringen konkluderte med at det skulle være fire øst–vest-forbindelser, fire stamveiforbindelser, som vi kalte det tidligere. Det er jo det som er sannheten.

Fremskrittspartiet fikk ikke gjort noen ting med dette da de bestyrte Samferdselsdepartementet. Jeg skjønner at Fremskrittspartiet er glade for å komme ut av regjeringen, «ut av fengselet», som de kalte det, men at de skulle bli så glade for at vi nå får gjennomført de sakene som de ikke klarte å få gjennomført i regjering, visste jeg rett og slett ikke.

Representanten Hoksrud lager det til et poeng at SV ikke vil stemme for forslaget. Nei, men hva gjør vel det? Det er et stort flertall for å få gjennomført den konseptvalgutredningen nå, så har det noe å si? Jeg synes også det er synd at SV kommer til å stemme imot, men har det noe å si for arbeidet med konseptvalgutredningen, så lenge alle andre partier som er til stede her nå, kommer til å stemme for? Venstre sier jo til og med at de er entusiastiske for forslaget om konseptvalgutredning. Det er jo ikke måte på – alle er for nå!

Hvorfor er det da ikke gjort noe med dette før Fremskrittspartiet kom ut av fengselet og flertallet i Stortinget presser det igjennom i Stortinget? Det er jo det store spørsmålet, men jeg skjønner at vi ikke får svar på det.

Så må jeg også si at det ikke blir noen vei av å vedta å lage en konseptvalgutredning. Det må bygges vei samtidig som en utreder forbindelsen fra E134 til Bergen. Dagens E134 må bygges ut. Det kan vi ikke vente med. Derfor er det så viktig at en kommer i gang med prosjektet E134 Vågsli–Seljestad, altså fra Vågsli i Vinje til Seljestad i nå Ullensvang kommune, og som første skritt – jeg gjentar det fra mitt forrige innlegg – kommer i gang med å få bygd ny Røldalstunnel og så ta de andre parsellene, slik at en får ny vei på hele strekningen over fjellet og ned mot Odda.

Det er riktig som jeg sa i mitt innlegg, og som representanten Halleland sa i sitt innlegg: Stortinget var under behandlingen av Nasjonal transportplan i 2017 veldig klare på at det lå penger i andre periode i Nasjonal transportplan, men Stortinget var klar på at en kunne starte i første periode med penger som bompengeselskapet stiller til disposisjon, slik at en kom raskt i gang med utbyggingen. Jeg skulle gjerne høre at samferdselsministeren, som nå står på talerlista, følger opp det.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg vil svare kort på den utfordringa som representanten Helleland kom med, og for så vidt også Myrli. Det er ikkje tvil om at det me snakkar om i dag, og ein arm til Bergen, vil få størst betydning dersom me får til ei reell utbygging av E134. Det seier òg Statens vegvesen – at f.eks. utbygging på Rauland er ein føresetnad for å få til ei samfunnsøkonomisk lønsam utbygging òg for armen til Bergen.

Eg har bedt om ei ny utgreiing frå Statens vegvesen. Ho kom i haust. Der ligg det fleire prosjekt inne nettopp på E134. Og det prosjektet som Helleland viste til, Seljestad, ligg inne som prioritet frå Statens vegvesen. Me veit om utfordringane. No er ein del av vegen til Kongsberg og Notodden tatt, men det er eit område som er særskilt krevjande på denne vegen. Svaret på det Helleland spør om, vil kome i NTP, men det er eit godt teikn at nettopp Statens vegvesen har peikt på at det her er fleire gode prosjekt som dei har prioritert innanfor dei rammene me har gitt for NTP.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Eg tek ordet for å takke for debatten og for mange gode og engasjerte innlegg. Komitéleiar Helge Orten sa at han trudde dette skulle bli ein kort debatt, men erfaringa mi når det gjeld transportkomiteen, er at det aldri er korte debattar – så i dag òg.

Eg har lyst til å seie at det er viktig at ein no jobbar for å utbetre flaskehalsar og vinterstengd veg over Haukeli, som eg òg sa i innlegget mitt. Det er òg viktig å ha det same engasjementet for arbeidet med Nasjonal transportplan, som eg høyrer fleire er opptekne av.

No ser me fram til at arbeidet med konseptvalutgreiinga kjem i gang, og er glade for at statsråden er så tydeleg på at det arbeidet no blir prioritert. Takk for debatten.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg kan ikke dy meg etter å ha hørt på representanten Sverre Myrli. Hvis man skal fortelle hva andre ikke får til, bør man i hvert ha ren sti selv. Og det har definitivt ikke Arbeiderpartiet når det gjelder E134. Det er ikke tvil om at der skjedde det svært lite de åtte årene den rød-grønne regjeringen styrte, det var ikke noen stor vilje. Senterpartiet satt med statsråden, og det var andre veier som var prioritert framfor E134.

Representanten Myrli lurte på hva Fremskrittspartiet mener – jeg tror ikke det er noen tvil om at Fremskrittspartiet har vært veldig tydelig på at E134 er en viktig vei for oss, og den har vi ønsket å løfte. Men det ble jobbet ganske hardt fra enkelte miljøer i Bergen, og hvis man ser på innstillingen her, opplever jeg vel at det er noen partier som ikke er like entusiastiske, selv om man nå er med og vil ha denne KVU-en fordi man på mange måter opplever at det er et stort flertall som vil ha det. Representanten Sverre Myrli mener tydeligvis at det er ikke noe problem med SV, men vi vet at når man skal ha budsjetter og finne penger, må man finne pengene, og da må det være vilje til å gjøre det. Fremskrittspartiet er veldig tydelig på at vei er prioritert – E134 er noe vi ønsker å prioritere, og det kommer vi til å jobbe beinhardt for når NTP kommer. Derfor mener jeg at det hadde vært bra å ha hatt KVU-en ferdig til NTP-arbeidet, sånn at vi var med og sørget for at denne rapporten om KVU-en kom og viste samfunnsøkonomien. Kalkulatoren er veldig tydelig her – her er det mye penger å spare, og det er utrolig viktig for næringsliv og folk på både Østlandet og Vestlandet.

Presidenten: Representanten Sverre Myrli har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sverre Myrli (A) []: Hoksrud snakker om hva partier har foreslått og ikke foreslått. Da vil jeg bare si at de faktiske forhold er som følger: Statens vegvesen foreslo i 2015 at det skulle gjennomføres en konseptvalgutredning av arm til Bergen fra E134. Det foreslo Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Stortinget at vi skulle gjøre. Det fikk vi nei til fra stortingsflertallet, og samferdselsministeren, som da var fra Fremskrittspartiet, argumenterte imot. Det er de faktiske forhold. Jeg er glad for at det nå er flertall for det, men hadde det vært en annen regjering, hadde det vært samferdselsministre som fikk gjennomslag internt i regjeringen, hadde vi altså kunnet fatte det vedtaket vi gjør nå, for fem år siden. Det er de faktiske forhold.

Presidenten: Representanten Terje Halleland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg vil også komme litt inn på det som egentlig er problemet, og som jeg synes begynner å bli veldig tydelig. Det som Helge Orten tar til orde for, at en altså velger fire traseer, er jo regjeringens politikk. Statens vegvesen valgte en, og så føyde de til to for å få rv. 52 inn. Men E134 har tre ganger så mye trafikk i forhold til hva rv. 52 har. Så det er ingen tvil om at Statens vegvesen valgte en hovedtrasé. Men når da Høyre velger å prioritere fire strekninger, er det akkurat det som er problemet i saken, og egentlig det som Høyre står for.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Når representanten Myrli var opptatt hva Arbeiderpartiet ville, så er det jo morsomt å ha med seg at for kort tid siden da statsråden var ute og dro ned ambisjonsnivået på den nye NTP-en, så sa representanten Sverre Myrli at Fremskrittspartiet hadde levert fra seg et konkursbo, mens Arbeiderpartiet hadde vel omtrent 60 mrd. kr i ekstra prosjekter som de ikke hadde penger til. Men det er klart det er lett å sitte i opposisjon og ikke ha penger. Fremskrittspartiet er klare og tydelige – vi har sørget for at vi har en ambisiøs NTP med mer penger, og på grunn av organisatoriske endringer får man til mer vei og mer bane for pengene, og det skal vi fortsette med. Vi er framtidsrettet og vi er opptatt av å være optimister. Derfor jobber vi for å få på plass denne KVU-en, og vi jobber for at vi skal bygge ut flere av prosjektene på E134, også arm til Bergen.

Presidenten: Representanten Helge Orten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Helge Orten (H) []: Den skal være kort. Jeg har bare lyst til å presisere følgende: Det er riktig at utredningen la til grunn at det skulle være en hovedtrasé øst–vest, men det var fordi det var bestillingen som de hadde fått på å utrede. Så må jeg bare minne om en ting: Det er jo ikke sånn at det var Høyre som la fram dette, det var det en regjering som gjorde den gangen da Fremskrittspartiet hadde statsråden, samferdselsministeren, som la fram forslaget om fire traseer øst–vest. Det er det som er grunnlaget for det vi diskuterer her nå, og jeg mener at vi skal følge opp det på en god måte. Jeg synes det var en god beslutning som ble tatt da, men det betyr ikke at vi ikke skal satse på E134, det skal vi gjøre. Nå skal vi få utredet denne armen til Bergen, og så får vi ta diskusjonen videre fra det når vi skal prioritere i framtidige NTP-er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se fredag 11. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel