Stortinget - Møte torsdag den 10. desember 2020

Dato: 10.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 144 S (2020–2021), jf. Dokument 8:144 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:42:02]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tellef Inge Mørland, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tore Hagebakken om å styrke norsk intensivkapasitet (Innst. 144 S (2020–2021), jf. Dokument 8:144 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Covid-19-pandemien har aktualisert behovet for tilstrekkeleg intensivkapasitet. Noreg har omtrent det same talet på intensivplassar som for ti år sidan. Regional intensivutredning seier bl.a. at behovet for intensivsenger vil auka med 25–30 pst. fram mot 2040, men at det er fleire usikkerheitsfaktorar i denne berekninga. Utgreiinga viser at Noreg i dag har lågare tal for intensivsenger enn land som det er naturleg å samanlikna seg med.

I representantforslaget vert det fremja fleire forslag om å auka intensivkapasiteten i Noreg for å vareta beredskapen både i ein normal situasjon og ved framtidige pandemiar og andre helsekriser. Forslaga omhandlar både utdanning og rekruttering av helsepersonell til intensivmedisin, ein nasjonal oversikt og ein forpliktande opptrappingsplan, og ein gjennomgang av finansordning for sjukehus for å sikra intensivkapasitet og sikra at nye sjukehus vert bygde store nok, med areal til å auka intensivkapasiteten, tilgjengeleg informasjon om intensivkapasitet og beredskap, og sikra ei heilskapleg organisering av intensivmedisin i norske sjukehus.

Personellmangel vert i dag sett på som ein større mangel enn mangel på utstyr når det gjeld intensivberedskap. I dag vert 40 pst. av ferdige spesialistar i anestesi importert frå utlandet, og det er òg stort behov for vidareutdanning innan intensivsjukepleie.

Regjeringspartia og Framstegspartiet står bak fleirtalsforslag om å be regjeringa gjennomgå alle forhold rundt intensivkapasiteten til sjukehusa i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også dei private, slik at helsetenesta er forberedt på krisesituasjonar som inneber auka pasienttilstrøyming.

For Senterpartiet sin del synest vi at dette er eit veldig defensivt forslag. At regjeringspartia og Framstegspartiet enno ikkje klarar å formulera eit mål om å byggja ut intensivkapasiteten i landet, men berre vil ha ein gjennomgang, er for svakt. Representantforslaget og forslaga der vil få Senterpartiet sin solide støtte.

Ingen fagmiljø er i tvil: Intensivkapasitet og beredskap må styrkast. Fagmiljøa er fortvilte over at nye sjukehus vert bygde med for knapt areal, slik at smittevernarbeidet vert vanskeleg. Ein er bekymra for mangel på norsk utdanning av spesialistar. Ein er bekymra for struktur og organisering, manglande statistikk og oversikt over talet på plassar som ein faktisk har. Som kjent måtte jo helseministeren i mai koma tilbake til Stortinget etter å ha feilinformert om kor mange intensivplassar som er tilgjengelege.

Senterpartiet støttar altså alle dei framlagte forslaga, og med det tar eg opp dei forslaga som Senterpartiet er ein del av.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ingvild Kjerkol (A) []: Norsk intensivkapasitet har stått på stedet hvil i mange år. Vi har altså det samme tallet på intensivplasser som for ti år siden, til tross for at etterspørselen etter helsetjenester og intensivtjenester har økt. Som også saksordføreren påpekte, er behovet for intensivsenger økende. Det er beregnet til å være en økning på mellom 25 og 30 pst. fram mot 2040. Vi har, som det også ble påpekt, et lavere tall på intensivsenger per 100 000 innbyggere enn land det er naturlig å sammenligne seg med.

Man skulle tro at en pandemi som utfordrer intensivkapasiteten vår, var nok til å få regjeringen til å våkne, men selv ikke en pandemi har en sånn effekt, siden de nå avviser disse forslagene om å øke intensivkapasiteten i vår felles offentlige helsetjeneste. Regjeringen og Fremskrittspartiet vil ikke ta inn over seg at flere spesialister må utdannes, og at flere senger må være tilgjengelige, for krisetid så vel som for normaltid.

I dag ligger det omtrent 240 pasienter på norske intensivavdelinger. 40 av disse har fått påvist covid-19. Å øke kapasiteten i intensivbehandlingen handler ikke bare om beredskap, det handler om trygghet for vanlige folk og deres pårørende også når vi ikke driver med akutt pandemiberedskap.

Man skulle ikke tro det var nødvendig å understreke det, men intensivbehandling kan verken utføres av hvem som helst eller hvor som helst. Selv Fremskrittspartiets ideologiske utgangspunkt kan ikke gjøre noe med det.

Forslaget til Fremskrittspartiet er direkte uforsvarlig. Intensivkapasitet krever et helt sykehus med spesialsykepleiere, anestesileger, indremedisinere og helsefagarbeidere. De private leverandørene av helsetjenester er ikke rigget for å hjelpe til med å øke norsk intensivkapasitet. Intensivbehandling er dyrt, det krever tilstedeværelse av spesialisert intensivpersonell døgnet rundt, tung infrastruktur og spesialisert utstyr. Å overføre ansvaret til en privat aktør gir ikke en eneste ny intensivsykepleier, for utdanning av disse er det det offentlige som tar seg av, så det kommer ikke til å bidra til å løse utfordringene for framtiden.

Det er nå på tide å lytte til fagfolkene som har ropt varsko lenge. Det haster med å iverksette tiltak for å øke intensivkapasiteten. Siden saksordføreren fremmet forslagene i innstillingen, fremmet hun også Arbeiderpartiets forslag.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Selvfølgelig må Norge utdanne flere sykepleiere. Det har Fremskrittspartiet påpekt i årevis. Norske universiteter og høyskoler svikter fullstendig samfunnsoppdraget sitt når de ikke er i stand til å prioritere nok studieplasser innen de studiene arbeidslivet og næringslivet har behov for.

I stedet står vi i den situasjonen vi gjør i dag, med stor sykepleiermangel over hele landet. Selve grunnmuren i norsk helsevesen er basert på import av helsepersonell – med de utfordringene det medfører. Fremskrittspartiet er ikke uenig i at antall studieplasser innen sykepleie og spesialsykepleie må øke, men det er nesten 300 000 studenter ved norske universiteter og høyskoler i dag. Disse studieplassene må prioriteres bedre. Framfor bare å øke og øke studietilbudene mener vi i Fremskrittspartiet at norske universiteter og høyskoler må prioritere studietilbud som svarer til arbeidslivets behov. Det øret har verken Høyre eller Arbeiderpartiet lyttet på. Gjør vi ikke noe med dette, vil vi fortsatt være fullstendig avhengig av import i framtiden. Det er meningsløst, ettersom tusenvis av norsk ungdom søker seg til disse utdanningene, men blir i dag avvist på grunn av manglende studieplasser.

Fremskrittspartiet mener regjeringen må gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap og sørge for at den er god nok. Men her må også de private vurderes. Dersom det er behov for å utbedre intensivkapasiteten, må det vurderes om det er oppgaver private sykehus kan bistå med, eller om det er for avansert per i dag eller neste år. Det registrerer jeg at det har falt Arbeiderpartiet tungt for brystet at jeg mener.

Jeg viser derfor til at LHL-sykehuset allerede 7. februar i år informerte Folkehelseinstituttet om at de var klare for å tømme sykehuset og gjøre det om til et koronasykehus dersom det var behov for det. Sykehuset hadde 13 intensivplasser og kunne bygge om til flere for å frigjøre kapasitet til koronapasienter. I mars bygde LHL-sykehuset på Gardermoen opp et koronasykehus på grunn av stor pågang av reisende på Oslo lufthavn. I løpet av ni timer klarte det private sykehuset å etablere en fullverdig smittesikker avdeling med 68 rom for isolat av reisende med influensasymptomer ved Oslo lufthavn. Det er imponerende.

LHL-sykehuset sa selv at de var klare til å bistå også hvis helsevesenet hadde behov for intensiv behandling, og bli med i koronadugnaden. Jeg synes ikke man skal være så redd for private aktører og alt det de kan bidra med. Man kan rett og slett ikke ha så ideologiske skylapper at man nekter for at private kan bidra med mer i framtiden.

Med det vil jeg anbefale tilrådingen fra komiteens flertall. Vi er enig i mange av målene i representantforslaget, men ikke nødvendigvis veien dit.

Presidenten: Da har representanten Åshild Bruun-Gundersen tydeliggjort Fremskrittspartiets posisjoner.

Stortinget tar da en pause i debatten for å votere.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til behandlingen av dagens kart og debatten i sak nr. 9. Neste taler er Nicholas Wilkinson.

Nicholas Wilkinson (SV) []: De tre rød-grønne partiene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, fremmer sju forslag sammen. Vi foreslår

  • tilbud om fulle utdanningsløp for spesialsykepleiere

  • en opptrappingsplan for utdanning for spesialsykepleiere og andre

  • bedre beredskap for framtidige pandemier

  • å gjennomgå finansieringsordningen for ikke å redusere intensivkapasiteten

  • å øke intensivkapasiteten ved nye sykehusbygg

  • å få en nasjonal oversikt for intensivkapasitet og beredskap

  • å utrede en enhetlig organisering av intensivmedisin i norske sykehus

Høyrepartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet har sagt at de vil stemme imot alle forslagene. Det er en viktig beskjed til velgerne til neste år. For å få større intensivkapasitet må vi ha flere folk i helsevesenet. Vi har en bemanningskrise etter nesten åtte år med borgerlig regjering. Vi trenger flere sykepleiere, leger og helsefagarbeidere med hele, faste stillinger.

Fremskrittspartiet vil også at de private skal løse krisen for å få intensivplasser. Det er ønsketenkning. Jeg skulle også ønske at vi kunne sende en regning som på magisk vis kunne trylle fram intensivplasser. Så enkelt er det ikke. Intensivplasser er dyre, og det er vanskelig.

De private kommersielle aktørene utdanner ikke intensivsykepleiere. De har ikke leger i spesialisering og bidrar ikke til forskning på intensivmedisin og -sykepleie. Å overføre ansvar til en privat aktør gir ikke en eneste ny intensivsykepleier og kommer ikke til å bidra til å løse utfordringene for framtiden.

SV vil bygge opp vår offentlige helsetjeneste. Pengene skal gå til behandling av de syke, ikke til profitt.

Statsråd Bent Høie []: Intensivbehandling handler om å behandle og overvåke kritisk syke pasienter. Dette innebærer bruk av avansert medisinsk-teknisk utstyr, men den viktigste ressursen er leger og sykepleiere med spesialkompetanse. Koronapandemien har vist at ingen land har en intensivkapasitet som er stor nok til å møte et høyt volum av alvorlig syke covid-19-pasienter, hvis ikke smitten holdes under kontroll. Det gjelder også Norge.

Helseregionene kartla intensivkapasiteten allerede i mars. Kartleggingen viste at vi har 289 etablerte intensivplasser for å møte behovet i en normalsituasjon. For å møte et potensielt behov som følge av pandemien har vi kjøpt inn flere respiratorer og annet viktig utstyr, og over 3 000 ansatte har gjennomført opplæring i intensivbehandling ved covid-19-sykdom. Helseregionene har videre utarbeidet konkrete planer for å kunne møte en situasjon med behov for opptil 1 200 intensivpasienter.

Norge har en intensivkapasitet som er på nivå med de andre nordiske landene. Intensivsenger er svært ressurskrevende. Vi kan derfor ikke ha mange tomme intensivsenger og ansatte uten arbeidsoppgaver som tilpasses deres kompetanse i en normalsituasjon. Men vi må ha gode planer som gjør at vi kan mobilisere raskt hvis vi får behov for økt intensivkapasitet.

Koronapandemien har understreket at det haster med å bygge opp god tilgang til sykepleiere med intensivkompetanse. For å styrke kompetanse og kapasitet på lengre sikt skal helseregionene i 2021 få tre nye oppdrag:

  • Det skal utdannes flere intensivsykepleiere, og det skal opprettes 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie i tillegg til dem som allerede eksisterer.

  • Det stilles krav om å styrke arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene på kort, mellomlang og lang sikt.

  • De regionale helseforetakene skal utrede det framtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet i sykehusene

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 bevilget regjeringen midler til om lag 1 100 nye studieplasser i helse- og sosialfagutdanningene. Det ble bevilget 250 nye studieplasser til bachelorutdanning av sykepleiere og 200 nye studieplasser til videreutdanning av sykepleiere. Vi har også opprettet 100 nye LIS1-stillinger, slik at enda flere ferdig utdannede leger kan starte spesialiseringsløpet.

Vi er midt i en pandemi som har utfordret samfunnet vårt på mange måter, også med hensyn til intensivkapasitet. Det framtidige behovet for intensivkapasitet skal som nevnt utredes. Med tiltakene som iverksettes nå, vil vi på sikt få høyere intensivkapasitet også i en normalsituasjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Under første bølge av covid-19-pandemien ble det klart at intensivkapasiteten i norske sykehus lett kunne bli sprengt. Allerede den 2. april skrev magasinet Sykepleien at det på Ahus var omtrent helt fullt. De regionale helseforetakenes kartlegging og opptelling viste at det var 289 etablerte intensivplasser til sammen i helseforetakene, som helseministeren også var inne på i sitt innlegg.

Rolf-André Oxholm, intensivsykepleier og medlem i forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund, skrev et innlegg i Dagbladet denne uken der han sier:

«I dag ligger omtrent 240 pasienter på norske intensivavdelinger, hvorav rett under 40 har påvist covid-19.»

Mener statsråden at 289 plasser er en god nok kapasitet til vanlig, når vi har så lite til overs? Hvordan kan man si at dette er en god nok beredskap i møte med en pandemi?

Statsråd Bent Høie []: Nei, jeg er veldig usikker på om det er en god nok beredskap. Det sa jeg også ganske tidlig under pandemien. Noe av det jeg er sikker på at evalueringen kommer til å vise, er at vi sannsynligvis har behov for en større intensivkapasitet også i normale tider og som en del av beredskapen. Men det kommer nok ikke til å være den eneste løsningen for å ha tilstrekkelig intensivkapasitet også i en helt unormal situasjon. Det er også bakgrunnen for det oppdraget som nå blir gitt til helseregionene. Det oppdraget gjøres nå. Selv om dette sikkert også kommer til å bli et tema i Kvinnsland-utvalget, har vi likevel tenkt at det er naturlig at dette oppdraget gis allerede fra januar.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det har vore litt usikkerheit om kor mange intensivplassar vi har i Noreg i ein krisesituasjon. Den 20. mars i år opplyste statsråden at norske sjukehus har 1 200–1 400 intensivplassar i ein krisesituasjon. Så vart det justert ned til 950 etter at fagmiljøa stilte spørsmål ved det reknestykket. I haust uttalte statsministeren den 5. november:

«Når det gjelder intensivkapasitet, er det slik at som ekstraordinære tiltak planlegger man for 1 200 intensivplasser (…)»

Å planleggja for noko er ikkje det same som at ein faktisk kan ha det. Eg vil spørja statsråden, sidan det har vore så mange tal her og usikkerheit om kva ein faktisk meiner, om kor mange intensivplassar det faktisk er i Noreg i dag. Og no er vi i ei krise.

Statsråd Bent Høie []: Det er de tallene som jeg refererte i innlegget mitt, som er normalkapasiteten. Så er det en skalering av dette opp mot 1 200 intensivpasienter som en kan håndtere. Men som jeg for så vidt har gjentatt i replikkvekslinger med representanten om dette samme temaet, er de 1 200 plassene ikke plasser som har det samme innholdet som de ordinære plassene. Dette vil være i en ekstremsituasjon, der dette vil oppleves som veldig krevende for de ansatte, der det er en lavere bemanningsfaktor per pasient enn det en har i en normalsituasjon. De planene er etablert og kan skaleres. Dette er plasser som kan skaleres opp, men de må ikke forveksles med intensivplasser med den normale kvalitet og bemanning som vi har i en normalsituasjon.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg kunne tenkt meg å ha sett den oversikta over kva slags plassar vi da snakkar om, for eg har høyrt gjentatte gonger at statsråden har sagt at dette ikkje er ordinære intensivplassar. Det kan eg òg forstå, men det går jo ei grense for når ein i det heile kan snakka om at det er ein intensivplass, eller ei vanleg, forsterka sjukehusseng. Eg ville ha sett desse planane. Kva slags bemanning er det ein snakkar om, kor dårlege pasientar kan liggja der, og er fagmiljøet med på at dette kan kallast intensivplassar, med den lågare bemanninga som statsråden skisserer? Eg synest likevel at dette er uklart. Vi har spurt om det mange gonger.

Kva slags bemanning skal det vera på plassane, kor sjuke pasientar kan liggja der, og kor fort kan dagens helseteneste skalera opp til dei 1 200 plassane som kan planleggjast?

Statsråd Bent Høie []: Dette har jeg også svart på, hvis jeg ikke husker feil, i en rekke skriftlige spørsmål fra representanten. De spørsmålene representanten her tar opp, er svart ut, bl.a. det som gjelder bemanningsfaktor og den typen spørsmål. Dette er planer som er ute i de enkelte helseregioner og helseforetak – konkrete planer, sykehus for sykehus, helseregion for helseregion, som oppsummerer seg til dette. Det kan skaleres relativt raskt hvis utviklingen skjer i den retningen, men heldigvis har vi i Norge en beredskap for smitteverntiltak som gjør at hvis vi ser at normalsituasjonen knyttet til intensivkapasitet er i ferd med å bli sprengt, sånn som den var i april, vil vi sette inn strenge tiltak for å unngå å måtte utløse denne kapasiteten. Jeg håper virkelig ikke at vi får behov for å mobilisere denne kapasiteten.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Nye sykehus blir bygd for små, f.eks. Kalnes eller Hammerfest, som blir planlagt nå. Jeg håper at statsråden er enig i at f.eks. Kalnes har blitt bygd for lite. SV er imot å rive Ullevål sykehus, men hvis regjeringen skal bygge Gaustad sykehus, som vi kaller «smittetårnet», vil jeg gjerne spørre: Vil regjeringen sikre at det nye sykehuset skal ha flere intensivrom, hvis de skal bygge Gaustad?

Statsråd Bent Høie []: Vi skal jo ikke bare bygge Gaustad. Vi skal også bygge Aker sykehus, og det er den samlede kapasiteten i Oslo som blir bedre med den nye utbyggingen. De erfaringene som en har fra Kalnes når det gjelder kapasitet, er nå brukt av Helse Sør-Øst for å legge andre beregninger til grunn. Det gjør at en nå bygger sykehusene i Helse Sør-Øst større, bl.a. basert på de erfaringene som en har fra Kalnes, der alle er enige om at det spesielt på noen områder ble bygd for lite areal.

Presidenten: Presidenten beklager at jeg på grunn av en misforståelse avviste en replikk fra representanten Tuva Moflag. Hun kan få en sjanse til å ta den nå hvis hun vil.

Det ønsker ikke representanten, og replikkordskiftet er med det omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tuva Moflag (A) []: Jeg holdt på å si at nå kan det være det samme, president, men jeg går til innlegget – det var jo min tur likevel.

I går skrev intensivsykepleier Rolf-André Oxholm i Dagbladet. Han brukte så kloke ord at jeg låner dem her i dag:

«Norske intensivavdelinger var godt besøkt allerede før coronapandemien. En av årsakene til at vi ikke har en rekke ledige plasser på intensiv er at Norge mangler sykepleiere både med og uten spesialisering i intensivsykepleie. Mangelen kommer til å øke, corona eller ikke. Derfor blir vi intensivsykepleiere svært glade for at mangel på kompetent personell adresseres. Vi har varslet lenge.»

Det er ikke bare intensivsykepleierne som har varslet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har påpekt at en pandemi er det mest sannsynlige beredskapsscenarioet som vil treffe Norge, og mangelen på intensivplasser, utstyr og kompetanse til å håndtere en pandemi har vært påpekt i flere rapporter. Likevel har antall intensivplasser ligget omtrent på samme nivå de siste ti årene. Vi har færre intensivsenger per 100 000 innbyggere enn land det er naturlig å sammenligne seg med.

Den regionale intensivutredningen som ble ferdigstilt i desember 2019, anslår at behovet for intensivplasser vil øke med 25–30 pst. fram mot 2040. Og siden desember i fjor vet vi jo alle hva som har skjedd. Vi har blitt truffet av det mest sannsynlige beredskapsscenarioet, og behovet for å styrke norsk intensivkapasitet er blitt høyaktualisert.

Intensivkapasiteten er spydspissen i vår offentlige helsetjeneste. Her behandles de aller sykeste pasientene av høykompetent personell med høyteknologisk utstyr. Da passer det fint å sitere Oxholm igjen:

«De private, kommersielle aktørene utdanner ikke intensivsykepleiere, har ikke leger i spesialisering, og bidrar ikke til forskning på intensivmedisin og -sykepleie. Å overføre ansvar til en privat aktør gir ikke en eneste ny intensivsykepleier, og kommer ikke til å bidra til å løse utfordringene for framtida.»

Med dette bakteppet er det skuffende at regjeringspartiene stemmer ned forslagene som er fremmet. Det holder ikke med en ny gjennomgang nå. Nå trengs det handling for å sørge for at Norge er bedre rustet neste gang vi blir truffet av det mest sannsynlige beredskapsscenarioet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Bruun-Gundersen snakket om flere plasser på høyere utdanning. Det er fint å si det, men det er veldig feil medisin. Mange sykepleierstudenter får ikke praksisplass, og utdanningsløpet stopper dermed opp. Hvis vi får flere plasser på høyskolene uten at studentene får flere praksisplasser, får vi ingen nye sykepleiere på plass, det fører bare til enda større kø. Det første steget for å få flere sykepleiere er å få gode, kvalitetssikrede praksisplasser. Det foreslår SV i helsebudsjettet. Det Fremskrittspartiet ikke har forstått, er at det er praksisplasser som er problemet. Hvis vi får flere praksisplasser, kan vi utdanne flere. Da kan vi få større intensivkapasitet.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg kan betrygge representanten Wilkinson fra SV med at Fremskrittspartiet i høyeste grad anerkjenner behovet for praksisplasser. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslått å inngå en forpliktende samarbeidsavtale mellom universiteter og høyskoler og kommunene om å sikre nok praksisplasser. Det er faktisk veldig viktig å få det på plass. Men det løser i seg selv ikke utfordringen vi har med at det ikke utdannes nok sykepleiere. Vi er nødt til å tenke begge løp parallelt. Norske universiteter og høyskoler er nødt til å prioritere de helseutdanningene som vårt arbeidsliv og helsevesen er helt avhengige av.

I dag er grunnmuren i norsk helsevesen basert på import av helsepersonell fra andre land eller import av studieplasser fra andre land. 40 pst. av fastlegene i Norge har nå sin utdannelse fra et annet land. Det er hyggelig at norske studenter ønsker å reise ut for å ta seg utdannelse, det håper jeg de fortsetter med, men vi kan ikke som et selvstendig land basere grunnmuren i helsevesenet vårt på en import. Derfor har Fremskrittspartiet også i sitt alternative budsjett foreslått at det skal utdannes flere i Norge.

Den problemstillingen SV aldri tar inn over seg, er at løsningen hele tiden skal være å utvide offentlig sektor, utvide studietilbudet på universiteter og høyskoler. Det er altså 300 000 studenter på norske universiteter og høyskoler i dag. Hvor langt mener SV at den kapasiteten skal økes?

Fremskrittspartiet har en klar prioritering og en klar forventning om at norske universiteter og høyskoler må ta sitt samfunnsoppdrag og utdanne det helsepersonellet Norge selv har behov for. I tillegg skal vi selvsagt følge opp dette med praksisplasser, som blir et viktig element i det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se fredag 11. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel