Stortinget - Møte torsdag den 10. desember 2020

Dato: 10.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 123 L (2020–2021), jf. Prop. 28 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 7 [12:23:29]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19 (Innst. 123 L (2020–2021), jf. Prop. 28 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først en takk til komiteen for godt arbeid på relativt kort tid. Jeg er glad for at det er enighet om muligheten for unntak, men at vi også står sammen om presiseringene rundt at det bør begrenses dersom det ikke er behov.

Norge står fortsatt midt i en pandemi som preger hverdagen for alle. Dette er den alvorligste krisen for Norge siden andre verdenskrig, og vi har fortsatt de strenge tiltakene som ble innført tidlig i november. Det finnes ingen garanti for at det ikke vil være behov for lignende tiltak også gjennom den vinteren og våren som ligger foran oss. Det er dette bakteppet som gjør at forslaget om forlengelse av unntaksbestemmelsene i helseberedskapsloven videreføres til 1. juni 2021.

Det er viktig at det legges til rette for å sikre tilgangen på medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. For å sikre dem som trenger det mest ved behandling for covid-19, vil det, dersom smitten blusser veldig opp og situasjonen blir alvorlig, være behov for at helsetjenesten gjør sine prioriteringer på en best mulig måte. For at det skal være mulig, kan det være behov for tilpasninger eller unntak fra noen av bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven.

Jeg vil understreke at selv om vi nå viderefører disse unntakene, er det viktig, så langt det lar seg gjøre, at det er den normale lovgivningen som følges. Jeg er glad for at en enstemmig komité forutsetter at det holdes oversikt over pasienter med utsatt behandling som fortsatt venter, og at disse kan prioriteres ut fra alvorlighetsgrad så fort kapasiteten er tilbake på normalt nivå.

Vi går snart inn i en annerledes jul med smitteverntiltak og begrensinger på selskaper og slike ting, men heldigvis er vaksinelyset i enden av tunnelen stadig lysere. Med det i sikte håper jeg – og sikkert alle – at 2021 blir et år da vi vender tilbake til normalsituasjonen, og at dette også gjelder pasientrettigheter og situasjonen i helsevesenet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Regjeringen foreslår – og har Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet på lag – å fjerne retten til brukerstyrt personlig assistanse, BPA, midlertidig til 1. juni 2021.

SV er imot å fjerne denne viktige rettigheten. Jeg fremmer derfor forslag nr. 2, som sier at regjeringen umiddelbart må komme tilbake til Stortinget for å sikre retten til BPA og verne paragrafen om særlig tyngende omsorgsarbeid.

Økt smittetrykk kan medføre overbelastning av helsetjenesten, spesielt ved sykehusene. Mer smitte og flere alvorlig syke kan kreve endringer av prioriteringene i helsetjenesten, både andre plikter og færre rettigheter for oss. SV er enig i at vi må ha denne loven for å trygge landet vårt, men er uenig i at retten til BPA skal fjernes.

BPA er en likestillingsordning for dem som trenger hjelp for å leve et godt og aktivt liv. Mange av brukerne trenger hjelp til å spise, hjelp til å kle på seg og hjelp til å kunne møte venner ute. Min venn Siri trenger BPA hele tiden. Hvis staten bestemmer at Siri ikke kan ha sine BPA-folk på grunn av mer smitte, kan ikke Siri leve hjemme. Da må hun sendes til sykehjem, og sykepleiere og helsefagarbeidere vil måtte bruke mer tid på Siri enn på dem som trenger helsehjelp på grunn av korona.

BPA er viktig for dem som trenger det, men også viktig for helsevesenet, siden BPA avlaster helsesektoren. Helseansatte bør kjempe imot pandemien, ikke ta over BPA-ordningen.

SV stemmer for å begrense rettigheter under pandemien, men stemmer imot å fjerne retten til BPA og foreslår å verne paragrafen om særlig tyngende omsorgsarbeid.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har teke opp det forslaget han viste til.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Fremskrittspartiet har forståelse for at regjeringen trenger mandat til å kunne gjøre ulike tilpasninger i pasientrettighetene under koronapandemien, som vi fortsatt står i. Dette skal altså kun brukes ved unntak, og vi kjenner alle til at smittesituasjonen kan endre seg raskt.

Men Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringens ønske om å få mandat til å avvikle fritt behandlingsvalg. Forrige gang regjeringen avviklet fritt behandlingsvalg, førte det til unødvendig lange ventetider og utsatte operasjoner. Det var frustrerende å se hvordan regjeringen nektet å ta imot en hjelpende hånd fra private aktører som ønsket å avhjelpe det offentlige helsevesenet, og pasienter som opplevde at sine konsultasjoner og operasjoner ble utsatt. LHL-sykehuset måtte f.eks. nedskalere sin drift fordi de ikke fikk pasienter. Fremskrittspartiet satte store spørsmålstegn ved dette da, og vi gjør det fortsatt. De private sykehusene er en del av løsningen også under koronapandemien.

Fremskrittspartiet mener fritt behandlingsvalg er avgjørende for å kunne ta unna de helsekøene som har bygd seg opp under denne pandemien, og vi har fått gjennomslag i statsbudsjettet for 2021 for å kjøpe enda mer kapasitet fra private aktører. Den linjen ønsker vi å stå fast ved. Det er viktig for pasientene for å sørge for at de får den behandlingen de har behov for, og som de fortjener. Det er viktig å sørge for at helsekøene går ned. Derfor fremmer vi forslag om at regjeringen ikke skal få lov til å avvikle fritt behandlingsvalg etter sin egen innfallsmetode. Den dagen det eventuelt blir tvingende nødvendig, får regjeringen heller komme tilbake til Stortinget med det.

Jeg vil med det ta opp det forslaget Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Då har representanten Åshild Bruun-Gundersen teke opp det forslaget Framstegspartiet har fremja.

Statsråd Bent Høie []: Vi er nå inne i den andre bølgen av pandemien. Selv om vi nå så vidt kan ane lys i tunnelen, er jeg redd for at vi også det neste halvåret må leve med smitte i samfunnet og dermed også med risikoen for en oppblomstring av smitten. Derfor mener jeg det er behov for å forlenge de midlertidige hjemlene i helseberedskapsloven fram til 1. juni 2021, og jeg vil begrunne hvorfor.

En viktig grunn er behovet for å ivareta tilgangen til medisinsk utstyr, personlig verneutstyr og medisinske næringsmidler. Norge er avhengig av import for å dekke behovet for slike produkter. Tilgangen til medisinsk utstyr og personlig verneutstyr har vist seg å være svært krevende som følge av covid-19. En rekke land har nå svært høye smittetall, og vi har erfart uforutsigbarhet i smittetallene også i Norge. Vi går inn i en periode med økt mobilitet og mer sosial kontakt. Dermed øker faren for smitteoppblomstring over hele verden. Økt smitte og usikkerhet påvirker etterspørselen etter medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. Det er en fare for begrenset tilgang til slike produkter, og det kan bli nødvendig med restriksjoner knyttet til rasjonering og eksport. Det vil også være behov for å unnta slikt utstyr fra gjeldende krav til markedsføring og bruk.

Videre er det behov for å forlenge hjemmelen til å kunne fravike pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 og tilhørende pliktbestemmelser. Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere en rekke rettigheter. Det er bra, men i en krisesituasjon begrenses helsetjenestens muligheter til å gjøre hensiktsmessige prioriteringer. Jeg vil presisere at det er et vilkår at unntakene er nødvendige for å bidra til likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester og til forsvarlig og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Dette betyr at det må foretas en vurdering av om unntakene er nødvendige, og videre om de er forholdsmessige ut fra en situasjon i helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke adgang til å gjøre unntak fra den grunnleggende retten til nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid.

Vi er i en situasjon der det er høy smitte, og det er fare for oppblomstring av smitten også i tiden framover. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall har sluttet seg til lovforslaget som regjeringen har fremmet.

Så vil jeg avslutningsvis bare understreke at det er ingen planer om å fjerne retten til brukerstyrt personlig assistanse. Tvert imot – det er en ordning som fungerer veldig godt, spesielt under en pandemi, der det er et begrenset antall mennesker en får assistanse fra. Jeg vil på det sterkeste understreke at ingen som lytter til denne debatten, etter SVs innlegg nå må bli bekymret for at dette er en rettighet som forsvinner som følge at det Stortinget vedtar i dag. Jeg tror kanskje en bør tenke at en i denne debatten ikke bidrar til å skape unødvendig frykt i en krevende situasjon for mange mennesker.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg har fått mange meldinger og e-poster fra dem som bruker BPA. Statsråden sa veldig tydelig at de ikke ville fjerne bruken av BPA. Hvis det er helt riktig, hvorfor ville regjeringen fjerne paragrafen om BPA midlertidig?

Statsråd Bent Høie []: Det vil vi ikke. Det denne loven gir, er en mulighet til å ta vekk noen pasientrettigheter i en veldig krevende situasjon. Men vi har ikke gått igjennom hver enkelt av de rettighetene, rett og slett fordi det ville kreve en forholdsmessighetsvurdering i den situasjonen vi er i nå. Men jeg har behov for å si at hvis noen er bekymret for at vi skal ta fra folk retten til brukerstyrt personlig assistanse generelt, er det ikke noe jeg ser for meg vil være et veldig egnet tiltak under en pandemi, der nettopp det å begrense antallet en får assistanse fra, vil være det motsatte, nemlig et godt egnet tiltak for å redusere risikoen for smitte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Så bra. Nå er jeg litt mer glad, etter at statsråden sa det. Men da er det veldig rart at regjeringen ikke har foreslått å verne denne paragrafen, for nesten alle som jobber med BPA, er ikke helsepersonell.

Hvorfor trenger vi å fjerne denne rettigheten? Det bør ikke gå ut over å bruke disse personene, for de bør ikke jobbe på sykehjem eller sykehus og hjelpe folk som er smittet av korona. De bør være sammen med de personene som trenger hjelp. Da kan de også avlaste helsevesenet.

Så hvorfor har regjeringen ikke vernet denne paragrafen?

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke noe forslag om å fjerne denne paragrafen. Det som denne saken handler om, er å gi regjeringen mulighet til å ta vekk noen pasientrettigheter i en konkret situasjon, f.eks. hvis det er en kraftig smitteoppblomstring, og der helsetjenesten vil ha kapasitetsproblemer med å håndtere enten en vurdering av rettigheter eller en gjennomføring av rettigheter. Vi har som sagt ikke gått igjennom hver enkelt paragraf og gjort den vurderingen nå. Da ville vi ha måttet ta utgangspunkt i hva som er situasjonen, og det har vi ikke gjort. Men det betyr ikke at mennesker som har BPA, etter SVs innlegg skal være bekymret for å miste denne rettigheten. Det mener jeg det er veldig viktig å gi uttrykk for hvis det er noen som er bekymret for dette, og hvis noen er blitt enda mer bekymret etter SVs innlegg.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det var fint at statsråden snakket om hele loven, men jeg vil ha svar på spørsmålet om denne paragrafen. Jeg husker ikke riktig ordet statsråden brukte, men jeg håper de har lest hele paragrafen. Statsråden skal følge paragrafen. Når Helse- og omsorgsdepartementet og regjeringen foreslår å fjerne noen rettigheter, håper jeg at de har lest den nøye.

Jeg vil ha et konkret svar på hvorfor denne paragrafen skal bli midlertidig fjernet.

Statsråd Bent Høie []: Den skal ikke bli midlertidig fjernet. Denne saken handler om å gi regjeringen hjemmel til å kunne fravike pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2. Den paragrafen som representanten er opptatt av, er under det kapittelet, men det betyr ikke at alle paragrafene under det kapittelet vil bli suspendert under en pandemi. Det vil da bli gjort en konkret vurdering av hver enkelt rettighet, og hver enkelt rettighet som eventuelt skal settes på vent, må ha en helt konkret begrunnelse. Personlig brukerstyrt assistanse er, som jeg sier, nettopp en ordning som sannsynligvis bidrar til å redusere risikoen for smittespredning, så det er veldig lite sannsynlig at det vil være forholdsmessig å fjerne den rettigheten, og da vil den heller ikke bli fjernet.

Presidenten: Presidenten vurderer det slik at spørsmålet då er tilstrekkeleg opplyst, så me avsluttar replikkordskiftet.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel