Per Vidar Kjølmoen (A) [10:03:46] (ordfører for saken): Landbruket er en av Norges aller viktigste næringer. Ikke bare er det Norges mest desentraliserte – landbruket produserer det som, når det kommer til stykket, er det aller viktigste for en nasjon. Landbruket stiller opp for oss, med sunn, trygg og god mat og drikke på bordet i alle norske hjem. Nå må vi stille opp for dem.

Høye strømpriser krever raske og kontante politiske svar. Derfor har Støre-regjeringen i løpet av et par måneder bevilget 14 mrd. norske kroner for å redusere strømregningene i Norge. Om lag en halv milliard av dem vil vi i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV bruke på å redusere strømutgiftene for landbruket. Selvsagt haster det med å få pengene utbetalt raskt. Derfor har regjeringen lagt fram denne proposisjonen på kort tid, og det er på sin plass å takke en samlet komité for en meget rask behandling i saken. Det har vært viktig for å sikre rask utbetaling før strømregningene forfaller til betaling for gårdsbruk rundt om i hele Norge.

500 mill. kr vil forhåpentligvis redde like mange tomater, agurker, salater, krydderplanter og blomster – vekster som dyrkes fram av det aller mest kraftkrevende landbruket nå om vinteren. Arbeiderpartiet er også svært tilfreds med at vi finner en ordning for 29 000 husstander som sto i fare for å falle mellom alle kompensasjonsordninger for økte strømpriser. Det er politikk for vanlige folk.

La oss heve blikket. Ettersom Kristelig Folkeparti ikke har plass i næringskomiteen, faller det på oss andre å krydre debatten med et bibelsitat eller to. I Egypt forutså Josef sju magre år etter sju fete. I 2013 fikk vi i Norge i stedet Høyre og Fremskrittspartiet. Mens Herren mente at sju magre år fikk holde i Egypt, plusset regjeringen Solberg på med enda et magert jordbruksoppgjør her i Norge. Resultatet vises godt både i offisielle statistikker og i bygder rundt om i hele Norge. I fjor ble det lagt ned tolv gårdsbruk hver eneste uke. Det utgjør nesten 2/1/2 hver bidige dag hele året igjennom.

Om Herren fikk nok etter åtte års blå-blå landbrukspolitikk, vites ikke, men sikkert er det i hvert fall at velgerne i Norge sa tydelig fra i stortingsvalget. Da ble Høyre og Fremskrittspartiet valgets store tapere, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fikk flertall på Stortinget. Det flertallet forplikter.

Samfunnsendring skjer ikke over natten. Samfunnsendring skjer ved å legge stein på stein. I desember i fjor la Arbeiderpartiet og Senterpartiet en viktig stein for landbruket i tilleggsoppgjøret på 754 mill. kr. I dag legger vi, sammen med SV, en ny, viktig stein, og til sommeren skal vi legge enda en viktig stein for norsk landbruk. Vårt mål er å legge ned så mange steiner at vi i løpet av stortingsperioden har bygd et sterkt fundament for vekst og optimisme i norsk landbruk. Vårt mål er et fundament som er så sterkt at det til og med tåler Herrens vrede, eller kanskje til og med et nytt blå-blått flertall. Det trenger norsk landbruk, og det trenger alle vi andre som vil ha levende bygder og trygg og sunn norsk mat på bordet. Nå er det vanlige folk sin tur rundt om i hele landet som vi er så glad i.

Jenny Klinge (Sp) [10:08:21]: Nasjonal matproduksjon er viktig for god matberedskap, og matproduksjonen som landbruket står for, er grunnleggjande viktig for oss. Dette seier seg sjølv, men ein kan godt seie det lell.

Når straumprisane blir ekstraordinært høge, går det ut over moglegheita til å tene på og drive med matproduksjon. Både landbruket og grøntnæringa er derfor avhengige av at staten trør til viss det skjer noko spesielt. Og det har skjedd noko spesielt i vinter, med straumprisar i somme delar av landet som vi alle blir forskrekka over. Derfor har regjeringa tidlegare kome med ei ordning for hushalda. No har regjeringa trødd til med eit forslag til endring i statsbudsjettet, som inneber ei midlertidig stønadsordning til jordbruks- og vekstnæringa som følgje av ekstraordinært høge straumutgifter. Vi i Senterpartiet og Arbeidarpartiet har ikkje fleirtal aleine på Stortinget. Derfor er vi glade for å ha sikra fleirtal for ordninga saman med SV. Vi set også pris på at alle dei andre partia i næringskomiteen har slutta seg til forslaget frå regjeringa til denne straumstøtteordninga.

Ordninga skal omfatte aktive føretak innanfor jordbruks- og vekstnæringa, og innretninga vil vere lik ordninga for hushalda. Det vil i praksis seie at staten dekkjer 55 pst. av straumutgiftene over 70 øre per kWh for desember i fjor. Frå januar til mars i år skal ein dekkje 80 pst. Dette gjeld eit tak opp til 20 000 kWh per månad for landbruket, og for veksthusføretak vil det ikkje vere noko tak. Eg veit at mange i veksthusnæringa pusta letta ut då denne ordninga vart varsla.

Ei sak som ikkje høyrer direkte inn under desse, men som likevel er relevant, er at det er 29 000 husstandar som fell mellom to stolar når det blir oppretta ulike ordningar for husstandar og for landbrukseigedomar. Dei som er registrerte som å ha landbrukseigedomar, men ikkje er aktive brukarar, fell utanfor begge ordningane fordi det er eit aktivitetskrav knytt til å få straumstøtte som landbruksføretak. Derfor har det vore viktig for oss i Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV å slå fast at desse 29 000 husstandane skal kunne kome inn under den ordinære ordninga for husstandar, der dei i praksis høyrer heime, sjølv om dei har vore registrerte annleis.

Denne saka har handla om straumstøtte, men vi som har forhandla i dei tre nemnte partia, har også funne saman om klare lovnadar om ei positiv retning for landbruket etter at vi har hatt åtte år med Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti som førande for landbrukspolitikken. Det handlar om sjølvforsyningsgraden for oss som no utgjer fleirtalet på Stortinget, om å tette inntektsgapet og om å leggje til rette for ei satsing også på små og mellomstore bruk. Dette er vesentleg viss ein skal kunne bruke naturressursane våre på best mogleg måte for å sikre nordmenn mat i framtida.

Akkurat no kan kvar og ein i landbruksnæringa bli fortvilt over aukande prisar på innsatsvarer som bøndene treng. Derfor er det eit viktig signal regjeringa har kome med, om at kostnadsveksten på gjødsel, bygningsmaterialar og straum skal vurderast skikkeleg, og at dette skal bli handtert som ein del av heilskapen i samband med jordbruksoppgjeret i vår.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:11:44]: Det spørsmålet som bekymrer flest nordmenn for tiden, og som har gjort det i mange måneder nå, er den økte strømprisen. Det er en kostnad som har gjort livet vanskelig for mange enkeltpersoner, familier og bedrifter, og det kommer på toppen av økte renter, økte skatter, økte drivstoffavgifter, økte matpriser, økte egenandeler på sykdom og økte bokostnader. Folk flest har rett og slett fått litt dårligere råd. Ikke alt kan tilskrives dagens regjering, men en god del.

Selv om det vi debatterer her i dag er strømstøtte for jordbruket og veksthusnæringen, er det verdt å se denne problematikken i et litt bredere perspektiv. Selv om mange peker på enkeltfaktorer, er det sannsynligvis et komplekst bakteppe som har skapt dagens situasjon. Det er ingen som påstår at det er dagens regjerings skyld at strømprisene er høye. Det er i det hele tatt lite formålstjenlig å fordele skyld her, men det er regjeringens ansvar at strømprisene rammer bedrifter og folk flest så hardt som de gjør. Det hadde vært fullt mulig å få på plass rause ordninger tidligere, noe som virkelig kunne ha avlastet situasjonen mange står i, men den muligheten valgte regjeringen å ikke ta. Man kunne ha fjernet momsen på strøm, man kunne ha fjernet elavgiften, man kunne ha gitt ut en kontantstøtte til husholdninger og bedrifter, og man kunne ha satt en makspris på strøm. I stedet har staten valgt å være raus mot seg selv. De titalls milliardene i ekstrainntekter som staten får med de økte prisene, smører de tynt utover på alle mer eller mindre gode politiske markeringssaker. Senest i budsjettforhandlingene mellom SV og regjeringen tidlig i desember ble økt utbytte fra Statkraft brukt på alt mulig annet enn strømstøtte. Man forsto rett og slett ikke alvoret og bekymringen mange følte på.

Det samme kan man dessverre si om situasjonen nå også. Det er bra at det kommer en kompensasjonsordning for jordbruket og veksthusnæringen. Det støtter en samlet komité, men det er store mangler. Derfor fremmer vi i dag flere kraftfulle forslag som vil gjøre hverdagen enklere og rimeligere for det brede næringslivet i Norge. Vi foreslår at regjeringen må utarbeide en strømstøtte for bedrifter etter samme modell som for husholdningene. Det er fint at primærprodusentene i jordbruket skal kompenseres, men flere har behov også innenfor matproduksjon, f.eks. i næringsmiddelindustrien. Vi har sett oppslag i media landet rundt om bedrifter som får både dobbel og trippel strømregning sammenlignet med årene før. Et eksempel er Stangeland mølle i Rogaland. Der kommer de økte strømkostnadene på toppen av råvaremangel og skyhøye priser på transport og logistikk. Nå må de gjøre drastiske grep for i det hele tatt å overleve, og en av mulighetene er å gå over til nattproduksjon for å utnytte strømpriser som er lavere enn de er på dagtid. For en regjering som hevder å være opptatt av arbeidsfolks rettigheter og ve og vel, må det være krevende å sitte og se på at dette er konsekvensen av regjeringens politikk – eller mangel på sådan.

Veksthusnæringen er en del av jordbruket som i all hovedsak klarer seg ganske godt og i stor grad uten tunge subsidier. De har hatt en jevn og god vekst over flere år og forsyner norske forbrukere med grønt året rundt. Men en forutsetning for at de kan produsere det de gjør, er oppvarming, og fortsatt vil en del aktører bli stående uten støtteordninger. Det gjelder de mange veksthusene som i dag benytter gass til oppvarming. De havner utenfor alle ordninger. Gassprisene har skutt i været det siste året, på samme måte som strømprisen. Det paradoksale er at en del av disse ønsker å koble seg på strømnettet, men får ikke mulighet til det på grunn av for dårlig kapasitet på nettet. De blir altså uforskyldt låst inne i en ordning, og de blir sittende med svært høye kostnader. På toppen av det hele valgte finansministeren og landbruksministeren å påføre denne næringen en ekstra belastning fra 1. januar i år. Tidligere har veksthusnæringen vært unntatt CO₂-avgift, men det syntes tydeligvis statsråd Borch og hennes kollegaer i regjeringen var for raust. Derfor begynte de med innføring av en helt ny avgift for denne næringen ved årsskiftet, på verst tenkelig tidspunkt.

Derfor foreslår vi at man i forbindelse med revidert utsetter innføringen av denne avgiften, og at man innfører en søknadsbasert strømstøtteordning for dem som benytter gass.

Jeg tar opp våre forslag i saken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:17:02]: Den situasjonen norsk jordbruk står i no, er kritisk. I fjor blei tolv bruk lagde ned kvar veke – meir enn eitt kvar dag. Viss ein ser tilbake til år 2000, er 40 pst. av det jordbruket vi hadde da, borte. 40 pst. er borte på 22 år.

I mitt fylke, Troms – der det blir drive ekstensivt, der ein har ein topografi med fjell og svært produktive areal med fantastisk beite, men der det er meir spreidd, der det er beite- og mjølkeproduksjon – har nedgangen vore enda større. Ein driv no og byggjer ned jordbruk i Noreg, og det har akselerert under åtte år med blått styre. Det har akselerert. Vi blir meir avhengige av import, og det blir mindre matproduksjon med utgangspunkt i norske arealressursar. Det er ei farleg utvikling, både på mellomlang sikt og ikkje minst på lang sikt, i ei verd der matproduksjonen blir svekt og svekt.

Talet på fattige globalt aukar no. Matprisane globalt har ikkje vore så høge sidan 2011, og vi hugsar kva som skjedde da, med den arabiske våren, som var eit direkte barn av den utviklinga.

SVs linje i denne saka er å støtte bøndene, som no er i ein veldig vanskeleg likviditetssituasjon med auka prisar på straum, men som vi også heldt fram i samtalane med regjeringspartia, ser vi breiare på dette. Det har vore galopperande prisar på absolutt alle viktige, avgjerande innsatsfaktorar i jordbruket: gjødsel, fôr, drivstoff, bygg, materialar. Det som er avgjerande for at vi har eit jordbruk i dag, har auka i pris. Over ein tredjedel av inntektene til bøndene er no slukt bort på grunn av pris. Når dei no går inn i vekstsesongen, like før våronna, er det mange som slit med rekningar som allereie er for høge, og dei vurderer om dei skal trappe ned, handle inn mindre gjødsel, ta ned produksjonen og ha færre dyr, noko som til sjuande og sist vil gjere at vi blir enda mindre sjølvforsynte i dette landet – stikk i strid med det som er og bør vere målet for norsk jordbruk.

SV ønskjer å løfte bonden. Vi ønsker å ha fleire bønder. Vi ønskjer å ta jorda tilbake i bruk. Vi meiner det er klokt å ha vesentleg større produksjon av mat i Noreg med utgangspunkt i ressursane våre, at vi tar tilbake i bruk jorda som har gått ut av bruk, i f.eks. Troms. Det er utgangspunktet vårt.

Det er det ein no ser for seg i innstillinga frå komiteen, der vi har funne einigheit med regjeringspartia om å tenkje enda breiare. Straum er viktig. Det andre viktige er: Dersom det er nødvendig – dersom dette kan føre til at bønder går ut av yrket heilt unødvendig, og dersom dette vil ta ned matproduksjonen – må regjeringa kome tilbake med nødvendige tiltak for å forhindre det. Oppdraget no er at vi ikkje har nokon bønder å miste, ingen matproduksjon å tape i vår.

Så kjem det neste store prosjektet som utspelar seg med nytt fleirtal på Stortinget i jordbruksforhandlingane. Da skal opptrappinga starte. Da skal vi ta igjen det inntektsgapet som har vore mellom bønder og andre grupper i samfunnet, som i seg sjølv er ein maskin for nedbygging av jordbruket i heile landet, og spesielt det spreidde, ekstensive jordbruket. Det skal vi snu. Dei førande prinsippa for jordbruksforhandlingane og jordbrukspolitikken skal vere at inntektsgapet skal tettast, og at vi skal bli meir sjølvforsynte, ikkje mindre. Dette står i grell kontrast til den politikken som har vore ført i åtte år, der ein verkar å tru at framtida til norsk jordbruk er nedgang, meir import og meir avhengigheit av innsatsfaktorar frå utlandet.

Det som er spesielt med jordbruk, er at det er ei politisk næring der prisar blir sette gjennom avtalar med staten. Så når det reknestykket ein la til grunn i avtalen, plutseleg endrar seg vesentleg, som det har gjort – prisane har gått i taket – blir heile kostnaden velta over på bonden aleine. Bønder som i utgangspunktet slit økonomisk, og som ligg langt etter andre grupper i samfunnet, har fått den rekninga.

Difor er det eit politisk ansvar å kome tilbake til desse utgiftene og sørgje for at reknestykket på straum, gjødsel osv. blir kompensert. Det vil også vere utgangspunktet for SV. Vi ønskjer at det skal kompenserast fullt ut når reknestykket skal gjerast opp. Dette vil skje i forbindelse med jordbruksoppgjeret.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:22:20]: Representanter, dere som følger debatten, og ikke minst alle som lever av å spise mat: Strømkrisen har rammet bønder veldig hardt. Når vi ser at gårdsbruk sliter med likviditeten, er det alvorlig, og det er hjerteskjærende å se folk som har lagt ned hele sitt yrkesliv for å produsere mat til oss andre, si at det ikke er sikkert de klarer å holde ut lenger.

Høye strømpriser truer norsk selvforsyning. Jeg håper regjeringen ser at energipolitikken ikke bare gir vanskelige tider for husholdningene, men faktisk også er i veien for at vi får produsert den maten vi trenger her i landet. Norge trenger bonden, og vi har ikke et eneste gårdsbruk å miste. Denne krisen viser oss at dagens energimarked ikke fungerer. Rødts primærstandpunkt er at vi skal ta politisk styring over energimarkedet og innføre en makspris på strøm. Vi har foreslått 35 øre per kWh. Hvis regjeringen hadde turt å ta politisk kontroll over energien, slik vi gjorde da vi bygde opp norsk fastlandsindustri, kunne vi sikret at både husholdningene, gårdsbrukene, næringslivet og drivhusnæringen hadde fått ren energi til en fornuftig pris. Men når regjeringen ikke er villig til å ta politisk ansvar og innføre makspris, er støtteordninger det nest beste.

Vi er likevel bekymret for at terskelen for at gårdsbruk skal få støtte, er for høy. Rødt foreslår derfor at støtteordningen slår inn ved en strømpris på over 35 øre per kWh, og ikke 70 øre, slik regjeringspartiene og SV foreslår. Så kan man spørre seg: Blir ikke det veldig dyrt? Jo, det er dyrt når staten må rydde opp for svakhetene i markedet, men nedlagte bruk og svekket norsk selvforsyning og matvareberedskap er veldig mye dyrere. Vi mener også at det er rettferdig at staten bruker av sine inntekter fra den veldig høye strømprisen til å beskytte jordbruket, som nå blir kastet under bussen med dagens energipolitikk.

Strømpriskrisen kommer på toppen av andre problemer i landbruket. I tillegg til rekordstore strømregninger, som for mange er kanskje 30 000–40 000 kr mer enn man er vant til, har bl.a. prisen på gjødsel og byggematerialer steget enormt. Vi må avverge likviditetskrise i landbruket, og da trenger vi at også disse utgiftene kompenseres.

Jeg registrerer at ministeren viser til at disse utgiftene skal behandles i forbindelse med jordbruksforhandlingene til våren, men jeg er kjempebekymret for at det kan være for sent for mange. Når jordbruksforhandlingene er konkludert en eller annen gang ut i juni, kan allerede mange gårdsbruk ha gått konkurs. Derfor har også Bonde- og Småbrukarlaget tatt initiativ til å sette i gang tilleggsforhandlinger nå. Vi i Rødt er enig med Småbrukarlaget og med bondeopprøret og med bønder som sliter over hele landet, om at dette er den mest vettige måten å kompensere utgiftene på.

Det virker som at ministeren legger opp til en løsning hvor regjeringspartiene og SV skal forhandle seg imellom om kompensasjon for hver enkelt innsatsfaktor – tre ukers forhandling om strøm, to uker om gjødsel, tre uker om byggematerialer, og så kanskje om plass til rundballer – mens bøndene ser at lommeboka blir tynnere og tynnere. Vi mener at det er bøndene som skal sitte ved forhandlingsbordet, og ikke mine kollegaer her på Stortinget. Derfor har vi også foreslått at regjeringen bruker den muligheten man har til å igangsette tilleggsforhandlinger med jordbruket umiddelbart, slik at både Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget kan komme til forhandlingsbordet og få på plass den kompensasjonen som landbruket trenger nå.

For å oppsummere: Vi trenger en makspris på strøm. Om regjeringspartiene ikke vil være med på det, trenger vi en rausere støtteordning, og uansett trenger vi å åpne opp jordbruksforhandlingene, slik at bøndene kan få kompensert for priskrisen. Da kan de bruke de ordinære forhandlingene til våren til det vi desperat trenger, nemlig å styrke bøndenes inntekter.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [10:26:51]: Vinterens strømkrise har rammet mange hardt. Kristelig Folkepartis utgangspunkt er at strøm er et fellesgode. At vi har billig strøm i Norge, er noe vi ønsker skal fortsette. Vinterens høye strømpriser har vært krevende for mange – både familier, enkeltpersoner, frivilligheten og næringslivet. Det ble fort klart at landbruksnæringen ikke fikk særlig mye hjelp fra ordningen som kom fra regjeringen. Dette har satt mange bønder i en krevende situasjon, og det på toppen av en allerede vanskelig økonomisk situasjon med høye gjødselpriser og andre økte utgifter. Landbruket er avhengig av strøm for å holde driften sin i gang, og mange bønder melder nå om skyhøye strømregninger som kan få store konsekvenser for driften og for norsk matproduksjon.

Veksthusnæringen, som i disse dager planter, er avhengig av strøm for kunne produsere. Flere frykter nå at de må legge ned driften fordi strømprisene gjør det ulønnsomt. En støtteordning er nødvendig for å sikre at vi opprettholder norsk matproduksjon. Derfor har det lenge hastet med å få på plass en ordning som fungerer, og som treffer rett.

Regjeringens håndtering av strømkrisen har vært preget av stadig flikking på ordningene – litt økning her, litt justering der. Denne ordningen er en del av dette. Istedenfor å lage en ordning hvor bøndene var inkludert fra starten av, har man tvunget bøndene til å måtte bruke krefter på å få fram forslaget sitt for å hastebehandle det i Stortinget nå.

Derfor har Kristelig Folkeparti fremmet et forslag om en makspris som sørger for at vi kompenserer for alt over 50 øre for alle strømkunder. Dette gjør vi etter å ha sett dette lappeteppet av ordninger fra regjeringen og sett at en ikke klarer å treffe slik man ønsker. Kristelig Folkeparti mener det er mye bedre å lande på en ordning som gir det samme til alle strømkunder, som er enkel å forstå, og som er midlertidig for den mest kritiske fasen som vi er midt i nå. Derfor foreslår vi en makspris eller en kompensasjon for alt som er over 50 øre, fra desember 2021 til februar 2022. Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Statsråd Sandra Borch [10:29:34]: Våren 2021 ble det brudd i jordbruksforhandlingene fordi jordbruket mente den forrige regjeringen la fram et tilbud som ikke engang var godt nok til å starte forhandlinger på. Etter vanlig prosedyre ble da statens tilbud lagt fram og vedtatt av Stortinget.

Etter dette har det internasjonale markedet utviklet seg på en helt annen måte enn det som ble lagt til grunn av Stortinget den gangen. I oktober i fjor var det registrert en så stor kostnadsvekst på kunstgjødsel og bygningsmateriale at selv den forrige regjeringen aksepterte at det var grunnlag for å starte ekstraordinære jordbruksforhandlinger. De måtte imidlertid fullføres av denne regjeringen, som ga jordbruket en økt budsjettramme på 754 mill. kr. I tillegg bevilget denne regjeringen også 200 mill. kr til investeringer i fjøs for å sikre dyrevelferd.

Også andre kostnader hadde høsten 2021 steget mer enn forutsatt. Siden jordbruksavtalen dreier seg om inntektsmulighetene for næringsdrivende, der både inntektssiden og kostnadssiden kan variere, var partene likevel enige om å skyve de resterende spørsmålene til de ordinære jordbruksforhandlingene våren 2022. Da ville man ha et nytt grunnlagsmateriale fra budsjettnemnda og kunne se alle poster i sammenheng.

Etter dette fortsatte imidlertid strømprisen å stige til et nivå som ikke var mulig å forutse. Dette ga mange husholdninger økonomiske problemer, og vi registrerte at produsenter i jordbruket med stor andel kostnader til elektrisk kraft enten trappet ned sin produksjon eller vurderte å avvikle den.

Dette er bakteppet for at regjeringen først fremmet en proposisjon med forslag om strømstøtte til husholdninger, og nå – i denne proposisjonen – også foreslår en ekstra strømstøtte til jordbruksproduksjon og gartnerinæringen. Vi har på usikkert grunnlag beregnet at denne strømstøtteordningen krever en bevilgning på 500 mill. kr. Samlet har denne regjeringen da bevilget 1,5 mrd. kr ekstra til jordbruket mellom to jordbruksoppgjør.

Strømstøtten til jordbruk og gartneri er ingen enkel ordning å innføre. Det var viktig for regjeringen å få utbetalt denne støtten raskt. Landbruksdirektoratet jobber derfor nå på spreng for å kunne gjøre de første utbetalingene allerede i slutten av februar. Ordningen er innrettet etter samme modell som strømstønadsordningen for husholdningene, og stønaden gjelder for perioden desember 2021 til og med mars 2022. Stønadsgraden settes til 55 pst. for desember og 80 pst. for januar, februar og mars, altså tilsvarende som for husholdningene.

For primærprodusenter i jordbruket er det satt et tak på 20 000 kWt per måned per foretak. Taket er anslått å dekke strømforbruket hos de aller fleste jordbruksvirksomhetene. I veksthusnæringen er dette produsenter med stort strømforbruk, og det er derfor ikke foreslått noe tak for denne næringen.

Vi har valgt å avgrense denne strømstøtten til jordbruks- og veksthusprodusenter. Det innebærer at vi kan hjemle støtten i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, altså strømstønadsloven. Jeg understreker at ordningen gjelder virksomheter innenfor landbruket og derfor ikke omfattes av reglene til statsstøtteregelverket til EØS.

Det vil alltid være sånn at når man setter en grense et sted, vil noen falle utenfor. Jeg har ingen problemer med å se at det kan være andre næringsdrivende som også har store utfordringer knyttet til de strømprisene vi har nå. Dette er imidlertid et spørsmål regjeringen og Stortinget eventuelt må komme tilbake til. Nå ber jeg om støtte til å gjennomføre dette tiltaket, som er av stor betydning for mange produsenter i jordbruket og i veksthusnæringen.

Jeg vil understreke at i morgen vil pengene fra tilleggsforhandlingene som regjeringen inngikk med jordbruket, bli utbetalt. I morgen vil det bli utbetalt 11,5 mrd. kr til norsk landbruk. Jeg håper det kan være med på å avbøte situasjonen, selv om jeg er fullt klar over at det ikke er nok, og at det også kommer til å bli et tema i årets jordbruksforhandlinger.

Per Olav Tyldum (Sp) [10:45:17]: Det er en ekstraordinær situasjon i landbruket, med en svært krevende kostnadsvekst. En samlet komité slår fast at formålet med strømstøtteordningen er å bidra til at norsk matproduksjon og norsk produksjon i veksthus opprettholdes på tross av de ekstraordinære utgiftene til strøm. Den store kostnadsveksten var også bakgrunnen for tilleggsforhandlingene mellom partene høsten 2021, som resulterte i en midlertidig kostnadskompensasjon på 754 mill. kr. Denne kompensasjonen utbetales i morgen, som statsråden fortalte.

Det er kjent at økte strømpriser også var et tema som jordbruket tok opp i tilleggsforhandlingene, men det ble en enighet om å vurdere hvor stor kostnadsveksten ble for øvrige innsatsfaktorer, for best å håndtere det som en helhet i forbindelse med jordbruksoppgjøret til våren. Jeg er glad for at regjeringen har tatt den akutte situasjonen på strøm på alvor, og at vi i dag kan behandle en midlertidig støtteordning til næringen, med mål om utbetaling i slutten av inneværende måned. Ordningen er basert på prinsippene i strømstøtteordningen for husholdningene, men med et vesentlig høyere tak for jordbruket og uten øvre begrensninger for veksthus. Totalt innebærer ekstraordinære tiltak etter regjeringsskiftet en økt bevilgning til jordbruket på om lag 1,5 mrd. kr. Det er inkludert ekstra bevilgninger til investeringsstøtte på 200 mill. kr.

Den økonomiske situasjonen for mange utøvere er alvorlig. Derfor er det viktig med sånne ekstraordinære tiltak. Det er avgjørende for Norges matsikkerhet, beredskap og utvikling i distriktene. Sånne grep skal bidra til å sikre matproduksjon på kort og lang sikt. Utfordringene knyttet til ekstraordinære kostnader blir ganske sikkert viet stor oppmerksomhet i det kommende jordbruksoppgjøret. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil spille en avgjørende rolle i arbeidet med å utforme landbrukspolitikk som balanserer både inntekt og selvforsyning, og at det er en samling om forhandlingsinstituttet.

Jeg er glad for at flertallet støtter regjeringens mål om å tette inntektsgapet, og at økt selvforsyningsgrad skal være førende prinsipp i jordbrukspolitikken og i utforming av statens forhandlingsgrunnlag til jordbruksoppgjørene i årene framover.

Karianne B. Bråthen (A) [10:48:21]: Strømkrisen berører mange og er til stor bekymring. Det har vi hørt fra mange talere allerede. Drømmescenarioet er jo at vi kan gi til alle som trenger det, men verden er ikke slik.

Hvorfor bør vi da støtte opp om jordbruket og bøndene spesielt? Da må vi se litt på historien. I etterkrigstiden var det stor fattigdom og nød i Norge, og det var mangel på mat. Det var da vi begynte å begrense hva bøndene kunne ta for sine produkter, for det de solgte, fordi vi ikke ville at bøndene skulle tjene penger på fattigdommen som var, og på at folk trengte mat. Da skulle det bare mangle at vi i dag ikke tar hensyn til bønder når de står i en ekstraordinær krise.

Jeg er glad for at den nye regjeringen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og med støtte av SV, kan støtte landbruket i den strømkrisen de er i nå, og at vi senere får gjort mye, mye mer for landbruket. Det er klart at når vi regulerer hva de kan tjene – og vi har hørt om kjedemakten, som er en utfordring, det er noen andre som tjener penger, og ikke bønder – så er det på tide at vi tar tak i det.

Det er interessant å høre innlegg fra dem som tidligere satt i regjering som står her og snakker om landbruket og hvor viktig landbruket er, når man hadde åtte år på seg til å gjøre noe, men lot være å løfte denne næringen til det nivået som trengs. Kristelig Folkeparti brukte uttrykket «lappeteppe» om strømpakkene og krisepakkene. Da vil jo jeg si at landbruket er nesten blitt et lappeteppe, som vi sliter med å få til å henge i hop slik som situasjonen er i dag, så jeg er veldig glad for det som vedtas i dag.

Carl I. Hagen (FrP) [10:50:44]: Det var fint at regjeringen omsider kom med forslag om en slik midlertidig støtteordning, men det er trist at den ikke på langt nær er god nok. Jeg viser til forslaget fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 1:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med et forslag om strømstøtte for bedrifter etter samme modell som for husholdningene.»

Som kjent er Fremskrittspartiets modell for husholdningene at vi dekker 80 pst. av det som er over 50 øre per kWh, istedenfor at det er 70 øre. Det er en betydelig forskjell, og vår ordning ville vært langt, langt bedre også for landbruksnæringen.

I tillegg til de økte strømutgifter rammes også denne næringen av økte transportkostnader og driftskostnader når de bruker bensin og diesel til å drive maskiner. Og da vil jeg minne om at Fremskrittspartiet under budsjettbehandlingen foreslo å redusere både bensin- og dieselavgiften med 3 kr per liter. Det ville altså medført 3 kr og 75 øre lavere pris, både på diesel og bensin, når vi tar med merverdiavgiften som kommer i tillegg også for avgiftene.

Det heter at det er en midlertidig ordning. Jeg tror det er mye som tyder på at de priser vi har på strøm, ikke kommer til å endre seg så veldig mye, kanskje noe midt på sommeren når det er varmere og vi ikke trenger å fyre, men det er det europeiske strømmarkedet som nå i realiteten styrer, dessverre, etter at vi har fått for mange kabler og blitt en del av det europeiske marked. Det betyr at tilbudssiden fremdeles blir redusert etter hvert som Tyskland stenger flere kjernekraftverk, og det kommer ikke noe særlig nye tilbud av strøm i de nærmeste årene, for det tar lang, lang tid.

Jeg er også glad for vårt forslag om å utsette innføringen av CO₂-avgift for veksthusnæringen til tidligst i 2023. Det vil også hjelpe noe for dem som bruker gass som energi, som slipper ut CO₂. Når det gjelder dem som benytter gass til oppvarming, og som hittil ikke har vært omfattet, er jeg glad for at Fremskrittspartiet fremmer forslag om at også de som benytter gass til oppvarming, skal komme inn under de ordningene som nå kommer. Men det aller beste hadde vært om Stortingets øvrige partier hadde sluttet seg til vårt forslag om en makspris på strøm på 50 øre per kWh. Da hadde vi sluppet mange av disse spesialordningene, fordi 50 øre per kWh vil de aller fleste kunne makte å overleve med.

Maren Grøthe (Sp) [10:54:10]: For Senterpartiet er det, og har alltid vært, kjempeviktig at vi skal sikre trygg norsk mat basert på norske naturressurser. Det er et samfunnsansvar å sikre at vi produserer så mye mat vi har mulighet til, til vår egen befolkning. Skal vi greie å gjøre det, krever det at vi må vi sikre at bøndene faktisk får det til å gå rundt og har en inntekt å leve av. I en situasjon hvor strømutgiftene er ekstraordinære, er jeg veldig glad for at vi nå er blitt enige om en strømstøtteordning for jordbruks- og veksthusnæringen. Vårt mål er at denne skal utbetales allerede nå, i andre halvdel av februar. Forslaget til bevilgning ligger på 500 mill. kr, noe som vil være kjempeviktig for raskt å bedre likviditeten i næringen. Totalt innebærer alle disse ekstraordinære tiltakene vi har gjort nå, etter regjeringsskiftet, økte bevilgninger til jordbruket på omtrent 1,5 mrd. kr – det er inkludert en ekstra investeringsstøtte til små og mellomstore bruk. Det er viktig for å sikre inntektsdannelsen i en ekstraordinær kostnadssituasjon.

Vi må også erkjenne at det å styre i krisetid medfører at vi må prøve oss litt fram. Noen ordninger viser seg å fungere, noen må endres og skaleres opp. Derfor vil det være kjempeviktig at vi følger situasjonen tett nå i tiden framover. Samtidig vil jeg understreke at det er kjempeviktig at vi fortsatt verner om forhandlingsinstituttet og den viktige rollen Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i arbeidet med å utforme en treffsikker landbrukspolitikk.

Den økonomiske situasjonen for mange i landbruket er alvorlig. Det er avgjørende for Norges matsikkerhet, for beredskap og ikke minst for arbeidsplasser og utvikling i distriktene at vi sikrer inntektsvekst, sånn at vi også nå legger til rette for matproduksjonen på kort og lang sikt. Denne ordningen er en viktig start på det, og det er et godt signal for framtidens landbruk, for etter åtte år hvor landbruket har stått nederst på prioriteringslisten for Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har de nå endelig en regjering som har lyst til å spille på lag, som ser verdien av arbeidet som legges ned, og som tar dem på alvor. Det vil merkes i årene framover.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:57:15]: Venstre er glad for at vi no har fått fram ei sak, og at det er ein samla komité som stiller seg bak at vi no får på plass ei straumstøttepakke til landbruket og veksthusnæringa. Det er bra, det er viktig, og det er heilt nødvendig for norsk landbruk.

Det er blitt kommentert av fleire frå regjeringspartia kvifor i all verda vi i Venstre og andre frå opposisjonen si side snakkar om anna enn det denne saka handlar om – at vi etterlyser at det kjem på plass tilsvarande ordningar også for små og mellomstore bedrifter som er ramma av høge straumprisar i andre næringar. Vel, det er to årsaker til det.

For det første er det veldig vanskeleg å sjå logikken i at ein her kjem på plass med ekstraordinære tiltak til landbruket ut frå ein god argumentasjon, men ein argumentasjon som også gjeld små næringsdrivande i mange andre bransjar. Vi har snakka med ein fortvila sagbrukseigar i Sogn som fortel at først får han beskjed om at den nye regjeringa skrudde opp formuesskatten, slik at han må ta ut pengar frå bedrifta for å betale den. Deretter får han ein smell på straumrekninga, som han ikkje har nokon plass å ta ut til. Skrur han opp prisane på sine produkt, blir han utkonkurrert av sine konkurrentar frå utlandet og lavkostland i Aust-Europa.

Slike døme finst det mange av. Når vi no faktisk har fått avklart undervegs i prosessen at det er ingen formelle hindringar for å få på plass straumstøtte også til små og mellomstore bedrifter i andre næringar, meiner vi frå Venstre si side at det burde vore på plass. Og eg må innrømme at eg hadde store forhåpningar, eg blei faktisk litt glad, då eg fekk vite at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV trengte meir tid på å forhandle om denne straumpakka, at fristane blei utsette. Då blei eg ganske glad, for eg rekna med at noko av det ein då jobba med, var å få på plass ei utviding av ordninga. Slik var det ikkje, og det er frå Venstre si side uforståeleg og skuffande.

Den andre grunnen til at vi er nøydde til å ta opp desse spørsmåla no, i ei sak som isolert sett gjeld berre landbruket, er at på generell basis har vi frå opposisjonen si side store problem med å få regjeringa til å ta ei heilskapleg drøfting av korleis vi nærmar oss denne straumkrisa heilskapleg og rett for alle delar av samfunnet. Vi blei nedstemde då vi før jul kom med framlegget om å kome tilbake og sjå kva som kan gjerast for næringslivet. Vi blei nedstemde før jul då vi ville sjå på kva som kunne gjerast for frivillige lag og organisasjonar. Vi har ei regjering som er på etterskot og kjem halsande etter med bit for bit i desse sakene i staden for å ha det heilskaplege perspektivet som ikkje minst små og mellomstore bedrifter i mange bransjar rundt om i heile landet no treng.

Difor er det vi gjer dette, og difor vil eg no frå Venstre si side ta opp formelt forslag nr. 5, der vi ber regjeringa om å kome tilbake til Stortinget med forslag til søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning på minimum éin milliard kroner.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:00:31]: Eg tenkte eg skulle ta opp tre ting som er komne opp i debatten. Eg trur innlegget til Carl I. Hagen er eit greitt utgangspunkt. Framstegspartiet tar til orde for at ein skal ha den same modellen for straumstøtte for ulike delar av samfunnet. Da vil eg berre oppklare ein veldig viktig forskjell når det gjeld jordbruket. Inntekta til bonden blir avtalt gjennom jordbruksavtalen, mens inntekta til lønsmottakarar blir avtalt gjennom lønsforhandlingar – da famnar ein prisaukar i samfunnet, sånn at ein får ei lønsutvikling som er høgare enn prisutviklinga.

For jordbruket er situasjonen ein annan. Der blir inntekta fastsett i avtalen, og når grunnlaget for inntekta blir endra, kan ein ikkje operere med den same modellen som for andre delar av samfunnet. Da må ein gå tilbake til avtalen og sjå kva straumutgangspunktet var der, kva som var den tekniske straumprisen i avtalen, og det som låg til grunn for avtalen. Det er det ein skal kompensere da. Ein kan ikkje seie at det skal vere akkurat same modell uansett samfunnssektor. Da har ein misforstått den avtalen som jordbruket tar utgangspunkt i for inntekt.

Det er det som gjer denne saka komplisert. Det vi snakkar om her, er straumstøtte for desember, januar, februar og mars. SV meiner at når ein skal gjere opp totalkalkylen for differansen mellom avtalen og dei auka utgiftene som bøndene no har fått, må ein sjå på heile perioden som avtalen inngår i, dei forpliktingane som staten har gått inn i, ikkje berre på eit utval av nokre månader. For jordbruket har ei fastsetjing av inntekt som er heilt annleis enn andre delar av samfunnet, med nokre unntak.

Til dei som tar til orde for ei lågare grense: Det tok vi også til orde for, men vi meiner at ein kjem tilbake til det når ein skal gjere opp for differansen mellom inntekt og faktisk pris.

Når det gjeld sjølvforsyning, meiner vi i SV at vi har forhandla godt med regjeringa, og at vi også må snakke om ei regional sjølvforsyning, altså at lønsveksten og tettinga av lønsforskjellen, inntektsforskjellen mellom bønder og andre grupper i samfunnet, skal vere uavhengig av bruksstørrelse, landsdel og type produksjon, nettopp for å sikre at det ikkje berre er nasjonal sjølvforsyning, men også regional sjølvforsyning. I Nord-Noreg blir matproduksjonen svekt samtidig som aktiviteten på militær side aukar. Det svekkjer sikkerheita generelt.

Så vil eg berre seie at dei som i denne saka tar til orde for andre saker og omtrent ikkje nemner jordbruket med eitt ord, enda ikkje har innsett alvoret i situasjonen.

Nils T. Bjørke (Sp) [11:03:46]: Det er ei viktig sak som ein no har fått på plass, og eg er glad for at me endeleg har fått det til. Det viser litt – dei som er med på diskusjonen, og ikkje minst dei som ikkje er med på diskusjonen.

Når Venstre tek ordet her i dag, er det mest fordi dei er opptekne av andre bedrifter. Det er veldig bra at Venstre er opptekne av småbedriftene rundt i landet. Kvifor tenkte dei ikkje på det, kvifor tenkte dei ikkje litt fram då stortingsfleirtalet i førre periode bad om å få sjå på ei ordning som skulle utfordra høgare straumprisar? Kvifor tenkte dei ikkje på det då dei diskuterte straumutveksling og ACER, som legg grunnlaget for at me får høgare straumprisar her i Noreg? Det vert litt holt når ein tek den utfordringa no og ikkje har vore i forkant, som ein kunne ha vore, og i tillegg utfordrar ein denne regjeringa på at ein ikkje har levert. Denne regjeringa har faktisk arbeidd fort og klart å gjera mykje for nokon av dei viktigaste næringane, og dei næringane som er avhengig av ein jordbruksavtale der prisane er fastsette. Det skulle berre mangla om ikkje staten stiller opp når det vert så uventa.

Og det viktigaste: Det er faktisk eit vilja løp med meir utveksling og meir internasjonale prisar på straum, og då får ein desse utfordringane. Det burde òg den førre regjeringa ha sett.

Carl I. Hagen (FrP) [11:05:33]: Ja, regjeringen har gjort noe – veldig sent. Men det regjeringen kunne ha gjort da de høye prisene kom, var å innføre makspris på strøm for alle norske kunder. Etter lov om pristiltak kan man gjøre det når det er samfunnsmessig forsvarlig og nødvendig, og det er det i aller høyeste grad nå, også når priser settes urimelig. Å forlange en pris for strøm per kWh på la oss si 2,50 kr og 2 kr, når produksjonskostnadene er fra 10 øre opp til kanskje 20–25 øre for de dyreste produsentene, er helt urimelig. Så makspris kunne regjeringen ha innført, og det har Fremskrittspartiet foreslått – en makspris på 50 øre per kWh.

Knag Fylkesnes snakker om jordbruksoppgjøret. Det er helt klart at det blir spennende i år. Situasjonen begynner å minne meg litt om jordbruksoppgjøret i 1987, som det i hvert fall er én person til stede som kan huske, og de som ikke husker det, kan lese seg opp. Det var relativt dramatisk. Det ble nesten regjeringsskifte, men det hindret vi. Så jordbruksoppgjøret blir spennende. Men Knag Fylkesnes snakker også om modell, og vår modell for støtte til husholdningene er at staten betaler en viss prosent av det som er over 50 øre, mens regjeringens modell gjelder over 70 øre. De 20 ørene i forskjell er ganske betydelige for dem som betaler regninger.

Og ja, det er innført støtteordning, men jeg så en regning forleden dag for en husholdning i en bolig i Oslo. De betalte for desember over 13 000 kr for strøm – i januar ble det 10 000 kr, for da var støtten noe bedre, men det er fremdeles enorme beløp i forhold til det som er normalt. Derfor hadde det mest fornuftige vært å innføre en makspris på strøm til norske kunder på 50 øre per kWh. Da hadde mange av de andre ordningene blitt overflødige, og det hadde også vært en enkel administrasjon, i motsetning til alle de søknadsbaserte ordningene.

Per Vidar Kjølmoen (A) [11:08:29]: Debatten begynner å gå inn for landing. Det er kanskje to ting jeg kommer til å huske best. Det første er den manglende rollen Høyre har tatt i en så viktig sak for landbruket. De har ikke tegnet seg i debatten, og de er ikke engang til stede i salen når vi diskuterer en så viktig sak. Det andre er at mange representanter, når de tar ordet i debatten, snakker om helt andre ting enn landbrukets behov. Både Høyre og Fremskrittspartiet har kanskje som et litt underliggende premiss at det er en slags særordning som nå vedtas for landbruket. Det premisset er helt riktig. Det er en særfordel landbruket nå får, og det er ikke tilfeldig. Det er også helt nødvendig.

For å vise til det representanten Knag Fylkesnes har sagt tidligere i debatten: Landbruket skiller seg ut fra alt annet næringsliv ved at det er en svært regulert næring, der den enkelte bonde i svært liten grad har mulighet til å kompensere for økte priser på innsatsfaktorer med prisøkning på egne produkter. Det andre poenget er at marginene for landbruket generelt i Norge er svært presset etter åtte år med Høyre og Fremskrittspartiet. Det har vært avgjørende for at regjeringen Støre nå har fått vedtatt en egen strømpakke for landbruket. Det mener vi er et nødvendig håndslag til gårdbrukere rundt om i landet.

For å avslutte med selvforsyning: Vi er nå på vinteren, og den delen av landbruket som produserer veksthusprodukter, har nå svært høye priser. Hvis vi ikke skulle ha kommet dem i møte, hadde vi helt sikkert fått ganske kontante konsekvenser med tanke på selvforsyning av viktige produkter for Norge nå på vinteren. Derfor er jeg svært fornøyd og tilfreds med at regjeringen på kort tid har klart å komme med en god ordning der det ikke er noe makstak for frukt og grønt. Det er bra politikk, det er helt riktig, og jeg er glad for at det blir vedtatt i salen i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:11:17]: Når ein høyrer på representantar frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet, skulle ein jo tru at det er ei djup ueinigheit i Stortinget og i komiteen knytt til det framlegget som ligg på bordet her i dag, om å kome landbruket i møte med ei ekstraordinær straumstøttepakke – til ei næring som har behov for det, i den situasjonen som er no. Det er det faktisk ikkje ueinigheit om, det er noko Venstre og, så vidt eg kan registrere, alle andre parti i denne salen stiller seg bak. Det vi slit med å forstå, er kvifor posisjonen, Arbeidarpartiet og Senterpartiet særskilt, er så avvisande til også å sjå at dei same resonnementa som gjeld for landbruk, også gjeld for andre næringar.

Representanten Kjølmoen var inne på dette at landbruket er i ein spesiell situasjon fordi ein ikkje kan ta ut meirkostnader gjennom prisauke på eigne produkt. Det er heilt korrekt, men då trur eg representanten frå Arbeidarpartiet må reise litt meir rundt til andre små og mellomstore bedrifter i distrikta, som f.eks. jobbar i eksportretta bransjar, der ein konkurrerer med bedrifter frå heile verda, som er i nøyaktig same situasjon. Dei får no svære ekstrasmellar på grunn av straumrekninga og kan i praksis ikkje ta ut dette gjennom prisauke på eigne produkt. Då vil ein bli utkonkurrert.

Eg må òg kome så vidt inn på det representanten Bjørke var innom, som no gjentok ei av favorittøvingane til Senterpartiet, nemleg: Kvar var Venstre og andre parti då Stortinget vedtok tilslutning til ACER? – underforstått at det er ACER som er medverkande årsak til den situasjonen vi har no. Den diskusjonen trudde eg ærleg talt vi var ferdige med. Dette har bl.a. finansministeren sagt tidlegare, og det er gjort tydeleg greie for frå regjeringa at det ikkje er vedtak i ACER som er årsaka til dei høge straumprisane vi ser no. Eg skulle ønskje at Senterpartiet no gjer éin av to ting: Anten at ein sluttar å skulde på ACER i innlegg i Stortinget, slik representanten Bjørke gjer. Eventuelt: Viss ein meiner at ACER er problemet, kan eg opplyse om at Senterpartiet faktisk sit i regjering. Då er det mogleg å kome med eit politisk initiativ der om å gå ut av ACER. Det er sjølvsagt Senterpartiet hjarteleg velkomne til å gjere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:14:08]: Eg ville forvente at det var mykje meir trykk på landbruksdelen frå opposisjonen, at dei no såg sitt snitt til å vaske av seg åtte år og kome skikkelig på hogget igjen ved å ta på alvor den situasjonen jordbruket er i, men dei har heller nytta anledninga til å snakke om heilt andre ting, som eg gjerne vil diskutere, men då i forbindelse med ei sak som omhandlar det. Det er ei form for «whataboutism»: Men kva med det, då? Kva med den næringa? Kom med forslaga, seier eg. Dette skal vi i SV glatt diskutere. Det viser vel eigentleg at høgresida ikkje er i kontakt med det omlandet som jordbruket utgjer, og det skuffar meg at ein ikkje tar på alvor den situasjonen ein står i.

Når det gjeld straum generelt, bad Stortinget i fjor den førre regjeringa om å kome med forslag som skulle møte den krisa vi stod i. Ingenting skjedde. Det er status, og vi balar med det no og prøver å gjere det beste ut av det.

Jenny Klinge (Sp) [11:15:27]: Det var eigentleg forventa at denne debatten kom til å skli litt ut, og at det ikkje kom til å handle berre om det saka eigentleg gjeld. Det er ikkje rart heller – vi er i ei tid der straumprisane er ekstreme, og folk er sjølvsagt òg opptekne av næringslivet elles, ikkje berre av landbruket og av veksthusnæringa, som denne saka faktisk gjeld.

Men eg har lyst til å pense litt inn på dette med kva slags forståing vi har av matproduksjon i dette landet, og på kor ulik forståinga er i forskjellige parti, og kor stor betydning det vil ha for korleis det går med landbruket framover. Her står det representantar for parti som elles ikkje bekymrar seg så mykje for norsk landbruk, men er frykteleg bekymra her i salen i dag. Det er fint, men det er jo ikkje innretninga på støtteordningar som skal gå mot ekstraordinære utgifter i enkelte år, som vil vere avgjerande for korleis det går med landbruksnæringa over tid: Det er den faste landbrukspolitikken til eit parti og til stortingsfleirtalet. Der har det vore grunn til bekymring i åtte år før oss.

Vi har tenkt å ha ei anna vending på det, og då kjem dette med å gje ei straumstøtteordning til landbruket og veksthusnæringa som òg blir forstått av hushald – av folk, rett og slett – rundt om i landet. Det er sjølvsagt ein viktig del av å lage ei straumstøtteordning som landbruket òg er fornøgd med. Det er viktig at det er gode tak, f.eks. at taket for landbruket er løfta i forhold til hushalda. Men at ordninga elles er forståeleg og til å kjenne att for folk flest, trur eg berre er positivt, òg for landbruket. Det har vi vore opptekne av.

Representanten Bjørlo er inne på at det er rart at ikkje vi i regjeringspartia og SV forstår at det er dei same resonnementa som gjeld for andre næringar som for landbruket, når det gjeld straumstøtte. Då er det viktig å minne om at landbruket er den einaste delen av næringslivet der ein i stor grad er omfatta av statleg prisregulering, med stortingsbehandling i tillegg, og som står utanfor EØS. Eg er heilt sikker på at regjeringa gjer vurderingar av andre næringar opp mot internasjonale avtalar og kva som er mogleg der, og at ein kjem tilbake til det i andre samanhengar.

Men denne saka gjeld trass alt straumstøtte for landbruket og veksthusnæringa. Eg er særs glad for at Stortinget no stemmer for dei ordningane som er føreslåtte, slik at regjeringa kan gjere det dei lova, nemleg å gjere så godt dei kan for å få ut utbetalingar allereie i løpet av denne månaden. Det er bra for desse næringane.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:18:15]: Jeg vet ikke om det er riktig som Jenny Klinge sa, at debatten har sklidd litt ut, men det har i alle fall blitt en litt rar debatt, fordi representant etter representant fra regjeringspartiene har brukt sine siste innlegg til å fortelle at vi fra opposisjonen ikke har snakket om landbruket i denne debatten, at vi ikke fremmer forslag som omhandler landbruket. Da lurer jeg på om en har lest innstillingen vi i dag behandler.

Fremskrittspartiet fremmer tre forslag. Det ene er et forslag om at bedrifter skal kompenseres på lik linje med husholdninger. Så peker vi spesielt på næringsmiddelindustrien, som er en næring som sliter tungt med økte strømkostnader, i tillegg til en rekke andre økte kostnader, at de skal få en strømstøtteordning på lik linje med husholdningene. Så har vi foreslått at den CO₂-avgiften som Arbeiderpartiet og Senterpartiet innførte fra 1. januar for veksthusnæringen, i det minste må utsettes. Det finnes ikke et dårligere tidspunkt å innføre en CO₂-avgift på enn fra og med årsskiftet i år – med de høye gassprisene som denne næringen lever med.

Det tredje er at man også skal få på plass en kompensasjonsordning for dem som benytter gass. Og husk da på at en del av de veksthusene som i dag benytter gass, ønsker å gå over til strømnettet, men får ikke lov til det fordi strømnettet allerede er for tungt belastet. Staten sier nei takk, dere får ikke gå over til strømnettet, dere må være igjen på gass – og likevel får man ikke kompensert de økningene i gassprisen som har vært de siste årene. Det har skjedd en enorm økning i prisen på gass. Og så sier man at disse forslagene ikke handler om landbruket! Hvor er man i debatten da?

De forslagene som Knag Fylkesnes etterlyste, det er disse tre forslagene, men sjelden har uttrykket «opp som en bjørn ned som en skinnfell» vært mer passende. Man har utsatt fristen i komiteen flere ganger for at SV skulle få tid til å forhandle med regjeringen, og hva er utfallet? Det er akkurat det samme som regjeringen foreslo i sin proposisjon, nøyaktig det samme. Ikke en eneste substansiell endring fikk SV til i forhandling med regjeringspartiene. Så kan man jo lure på om det er landbruksministeren eller finansministeren som er proppen i systemet for at SV ikke fikk det til. Noen har iallfall stoppet det. Men da å komme og etterlyse forslag som allerede er fremmet i innstillingen, det blir for hult.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:21:28]: Nedskriving av strømprisene for jordbruket og veksthus er et nødvendig krisetiltak. Jeg vil stoppe opp ved ordet krise. Import av strøm til skyhøye priser vil bli nærmest varige framover med dagens avtalepraktisering for bruk av våre likestrømskabler til utlandet. Det er mange grunner til det, og Parisavtalen, det grønne skiftet, er en av de viktige. Det som da er sentralt, er at Stortinget må ta tilbake makta over strømpolitikken. Det er det vi har gått til valg på, at vi skal skape trygghet for folk, vi skal skape forutsigbarhet. Vi vil derfor få nye debatter om vedtak når det gjelder ulike tiltak. Vi skal alle være klar over at slik som EØS-avtalen er, er det ingenting i veien for at det norske storting kan skrive ned prisen på strøm til alle sluttbrukere i Norge til et gitt nivå. Det er ikke det som hindrer oss.

Når det gjelder jordbrukets situasjon, var representanten Hagen opptatt av hva som skjedde i 1987, og jeg kjenner det meget godt. Jeg har også en viss oversikt over hva som skjedde i 1975, med det legendariske opptrappingsvedtaket, og jeg har en viss oversikt over hva som nå er lønnsomheten i næringen. Driftsgranskingene i jordbruket for 2020 har kommet med sin rapport. Det er statens egne tall. Vederlag til familiens arbeid er på ca. 250 000 kr per årsverk ved 3 pst. dekning av egenkapitalen – 250 000 kr per årsverk ved 3 pst. dekning av egenkapitalen, altså om lag halvparten av det som er gjennomsnittet i Norge. Vi står altså overfor en enorm oppgave for at jordbruket i den tida vi nå er inne i, skal dekke sitt samfunnsoppdrag, nemlig å bedre matvaresikkerheten.

Energiprisen har ført til at kunstgjødselprisen nå er nærmere 8 kr per kg. Det betyr at den gjødselen en bruker for å overgjødsle mathvete, koster ca. 32 kr per kg nitrogen. Folk er usikre på om det lønner seg å så mathvete og gjødsle mathvete, som er en nødvendighet for å styrke matvareforsyningen.

Vi står overfor gigantiske oppgaver. Disse faktaene må vi ta inn over oss. Jeg er glad for det som nå blir gjort, men dette er bare ett trekk i mange trekk som er nødvendig nå for å sikre beredskap på alle områder og trygghet og forutsigbarhet.